forsjå seg

verte narra, la seg forføre
Sjå også forsée seg.

Ett'å hestehandelen fann 'an út at 'an ha' forsétt seg.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
forsjå seg
Presens eintal
forsér seg
Presens fleirtal
forsjå sikkå
Preteritum eintal
forsåg seg
Preteritum fleirtal
forsåge sikkå
Perfektum eintal
forsétt seg
Perfektum fleirtal
forsétt sikkå
Imperativ eintal
forsjå deg!
Imperativ fleirtal
forsjå dikkå!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Sterkt verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 17.03.2005 Oppdatert: 15.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (17.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (24.02.2010)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (15.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (07.12.2022)
Id fra gammalt system:
4899
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 214, forsjå (seg): Det æ take feil av a ting. Misstak (foseelse). Han gådde kji at, 'an tenkte 'kji det ville gange so, han kan kome uti det med uvilje (skrøbelighed). Det va mæ uvilji gjårt, men dersom an forseer seg i kvendevegjen, æ det for stor skomm, å kaddast då å skjemme seg ut. Han fær enn flekke på seg. 'An gjåre gali- Ti'gjevandi feil.