forseie
1. love (om eit noko stort "prosjekt")
2. love noko ein ikkje kan stå inne for (greier ikkje å halde lovnaden)
1. 'U ha' forsagt at 'u ville saume stakkan ti' våræ.
2. Det æ leitt fysst an hèv' forsagt seg.
- Infinitiv
- forseie
- Presens eintal
-
forseie
- Presens fleirtal
-
forseie
- Preteritum eintal
-
forsâ
- Preteritum fleirtal
-
forsâe
- Perfektum eintal
-
forsagt
- Imperativ eintal
-
forsei!
- Imperativ fleirtal
-
forseii!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2021)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 09.04.2011
Oppdatert: 18.10.2017
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Gunhild Espetveit
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(09.04.2011)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(11.10.2017)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(18.10.2017)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (27.11.2021)
- Id fra gammalt system:
- 10021
- Intern kommentar:
-
18.10.17:
Ordet er helst ukjent og usikkert for gruppa.
IHN forkl 2. Denne er stadfest av Aasen.