dengje

Forklåring

1. slå med stong; bruka om å dengje ungar
Sjå også få hogg og rísdengje.
2. tape i slagsmål

Døme

1. Førr'e dengde da ungan fysst da våre for ústýrne ell' ha gjårt nåkå gali. 'An gjekk som an dengd'e hund'e.
2. "Bjørgúv Uppstad va' alli dengd'e, i arbei va' 'an 'kji helle sprengd'e" (stev)

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: dengje
Presens eintal: dengjer
Presens fleirtal: dengje
Preteritum eintal: dengde
Preteritum fleirtal: dengde
Perfektum eintal: dengt
Imperativ eintal: deng!
Imperativ fleirtal: dengji!

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Transitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2006)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 17.09.2004 Oppdatert: 19.04.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Sigurd Brokke
Registrert av:: Svein Jore (17.09.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (08.02.2006)
Oppdatert av:: Jon Kjelleberg (19.04.2018)
Id fra gammalt system:: 1352
Intern kommentar:: JK 19.4.18. Fysst det kom uljoa frå omnæ fysst me ellde så sa me: "No dengjer Oskefis ungan si"