|
|
madrasse
|
|
|
madrass
|
Desse nýe madrassun æ góe å liggje på.
|
|
|
magekríkje
|
|
|
difteri
|
I fangeleiró va' der mange som dǿe av magekríkje.
|
|
|
magemunn'e
|
|
|
mellomgolv
|
Det æ vóndt å få a slag i magemunnen.
|
|
|
mageriv
|
|
|
mageknip
|
Ko plag' dú gjère itt du fær mageriv?
|
|
|
mageskjèru
|
|
|
mageknip ( berre bruka i fleirtal)
|
Eg fekk slig mageskjèru at eg laut leggje meg né'å.
|
|
|
magetægd'e
|
|
|
elipseforma; bruka om laftestokk
Sjå også magji og tægje.
|
Det va' a tíd då da inkji leng'e vill' have dei góslège magetægde stokkan inni, så da øksa da flate.
|
|
|
magge
|
|
|
bruka i uttrykket magge í seg
Sjå også maggelèg'e.
|
'An æ fæl'e ti' magge í seg fysst 'an sjalar si.
|
|
|
magge í seg
|
|
|
stappe i seg mykje mat
Sjå også magge og maggelèg'e.
|
'An æ fæl'e ti' magge í seg fysst 'an sjalar si.
|
|
|
maggelèg'e
(V)
|
|
|
fornøgd, tilfreds (bruka om tykke personar)
Sjå også magge og magge í seg.
|
Gònil tikje at danskan æ så maggelège, da æ matglae å runde.
|
|
|
magji
|
|
|
mage
Sjå også magemål og magetægd'e.
|
Eg hèv' tídt så vóndt i magâ.
|
|
|
mak
|
|
|
mas
|
D'æ a mak mæ dei reklamunn på TV2.
|
|
|
make
|
|
image
|
reiskap til å møykje skinnfeller
Somme seier "skjinnmake".
|
Kan 'kji dú Bóa né'å trandan å sveive makunn i dag? Ungan kunna av å ti' vare sette ti' gange rundt mæ skjinnmakunn.
|
|
|
make
|
|
|
1. mase
2. gjere mjuk
Sjå også make seg og nike.
|
1. Nò må du 'kji make sossa fælt, Titta.
2. Sill' an make skjinn ti' a heil fydde, va' det kalleg mykji arbeid.
|
|
|
make ihóp
|
|
|
høve godt saman (om to personar; i ekteskap, kameratskap, i arbeid osv)
|
Jóhans å Marí have maka godt ihóp heile lívi.
|
|
|
make opp
|
|
|
"friske opp att" skispor (til td snarefangst)
|
Eg varte sendt'e ti' å make opp snòrelínâ då det ha' kåme så mykji snjór'e om nóttí.
|
|
|
make seg
|
|
|
1. få gnagsår
2. mase fælt
3. opphalde seg ein plass der ein burde vite at ein ikkje er velkomen av dei fleste (vert rekna som upassande)
Sjå også make.
|
1. D'æ létt å make seg mæ nýe stivla.
2. Lýt du nå make deg att'e om detta dèra!
3. Lýt så han make seg dèr!
|
|
|
make seg opp
|
|
|
hisse seg opp, irritere seg
|
Haddvår maka seg så opp ive fræsingjí mæ mopéda i hægó.
|
|
|
makebýte
|
|
|
gjere makeskifte
|
Det va' stundom det kunna vère lagelegaste for båe eigaran å makebýte tvei skógeteigji.
|
|
|
makebýti
|
|
|
makeskifte
|
Det varte makebýti midjom 'ó Haddvår å Tór om slåtteteigjin 'pi Tóne.
|
|
|
makeflus
|
|
|
innpåsliten, påtrengjande og / eller masete
Sjå også nikaflus.
|
Knút va' a fælt makeflus.
|
|
|
makegogn
|
|
|
bøygd stor metallklave fest til veggen til å møykje skinn til skinnfellar
|
An laut gange mæ makegogninn mange gongu ti' dagjæ i fleire dage.
|
|
|
makelaus'e
|
|
|
1. utan make (td sokk, sko, vott)
2. makelaus
|
1. Eg hèv' så vén'e an rósemåla tréskór'e; men 'an æ makelaus'e, eg finn'e alli att'e den hin. Da æ makelause desse nappan, da æ ein av kvære slagjæ.
2. Asbjynn va' makelaus'e ti' saume skó.
|
|
|
makestokk'e
|
|
|
"stokken" i skjinnmakâ
|
Det va' viktigt arbei mæ makestokkjæ for å få fyddun góe å varme.
|
|
|
makji
|
|
|
make, liknande
|
Ha' du visst makji? Hèv' du kjent makji?
|
|
|
makkehús
|
|
|
puppe
|
Trú detti makkehúsi vare ti' a fívrell?
|
|
|
makkeklýsse
|
|
|
fiskeagn av fleire meitemarkar
|
Detta va' a góslèg makkeklýsse for fiskjen!
|
|
|
makkemjø̀l
|
|
|
"mjøl" etter makk i tre
|
Det æ unde borkjæ makkjen èt'e gongji i vé'e så det vare makkemjø̀l.
|
|
|
makkesmòg
|
|
|
gang eller kanal etter makk i td eple og rotfrukt
|
Der va' mykji makkesmòg i sǿtepló.
|
|
|
makkesmògjen
|
|
|
makketen (td eple)
|
Inkji èt detta sǿtepli; det æ makkesmògji!
|
|
|
makkèten
|
|
|
gjennomhola av makk
|
Den gamli lænestólen som eg kaupte av "Kåsemannæ", æ makkèten å vryglen nò.
|
|
|
makrél'e
(H)
|
|
|
makrell
|
Makrélen æ gó'e å steikje, men æ 'an for feit'e kan der vère a transmòk í 'ó.
|
|
|
makril'e
(V)
|
|
|
makrell
|
Makrilen æ gó'e å steikje, men æ 'an for feit'e, kan der vère a transmòk í 'ó.
|
|
|
maksle mæ
|
|
|
arbeide med å utforme det grøvste av eit emne, tilpasse, måle
|
Bjørgúv maksla mæ å hogge út imni ti' an slé'emei'e.
|
|
|
maksle seg ti'
|
|
|
slite hardt fysisk
|
D'æ stundom an lýt maksle seg ti' mei' 'ell an hèv' godt av.
|
|
|
maksle ti'
|
|
|
arbeide lenge og ivrig med å forme ein bruksting
|
Eg fann så greitt a bjørkeimni som låg å turka lengji, å så maksla eg det ti' a soddetròg.
|
|
|
makthækjen
|
|
|
ynskje om makt
|
"D'æ jamt dei makthækne som vi' kåme sikkå inn i politikkjen", seie Asbjynn.
|
|
|
makthækn
|
|
|
sterkt ynskje om makt
|
Makthækn kan fǿre ti' mykji gali.
|
|
|
mal
|
|
|
halvkuleforma sylvstas (filigran, med lauv i toppen; bruka td i blåkuptunn i staden for knappar)
|
Eg hèv' fengje nýe mali ti' blåkuptunn mí.
|
|
|
male
|
|
|
1. male korn, kjøt, kaffi o.l.
2. katten mel
3. bruka i uttrykket male n'í
|
1. D'æ tungt å male kjø̀t mæ hondkvinn itt an stappar í for mykji.
2. Katten åkkå mèl'e hågt itt an smeikjer 'an.
|
|
|
male n'í / male 'pí
|
|
|
ha kaffi opp i kaffikjelen når ein kokar kaffi
Sjå også male.
|
Nò lýt du male mei' 'pí, detti kafféi æ 'kji kå fentepiss!
|
|
|
malehekti
|
|
|
plate med tre maler i rekkje (trígjårt; bruka i stakkslínunn)
|
Malehekti i stakkslínunn æ drusteleg å vént.
|
|
|
maljéra
|
|
|
emaljert
|
D'æ nòkå dýrare å kaupe enn maljéra omn'e, 'ell ein som inkji æ.
|
|
|
maltre
|
|
|
klemme sund, knuse (bruka om kropp og ting)
Sjå også miltre.
|
Eg maltra fóten min då eg fekk an tung'e stein'e iv' 'an.
|
|
|
malts mæli
|
|
|
ca 50 l øl av ei halv tønne korn
|
"Malts mæli" va' a måleeining for ǿl.
|
|
|
maltskarm'e
|
|
|
karm (ramme) til å lage malt i
|
An lýt leggje konni jamnt i maltskarmæ.
|
|
|
maltstump'e
|
|
|
brød laga med malt
Sjå også stump'e.
|
Maltstumpen va' sǿt'e å gó'e.
|
|
|
malttøyr'e
|
|
|
tøyver (slik at ein fekk grøype malt)
|
Helgómisflaumen seinhaustis kunna vère a tí' for malttøyren.
|
|
|
Mamme
|
|
|
Mamma
Sjå også Papa.
|
Mamme fydder níttí år nò i agust.
|
|
|
manabakkji
|
|
|
marbakke (der skråninga ute i vatnet stupar bratt nedover)
|
Passi dikkå for manabakkâ, bonn, dèr æ spélegt!
|
|
|
mane av
|
|
|
verte brattare (under vassflata)
|
Hèr vi' mi setje nèt, for hèra manar det av. Det æ 'kji adde som vi' setje nèt dèr det manar âv.
|
|
|
mang' an / mang' enn
|
|
|
mang ein / ei / eit
|
Mi have sète mang enn dag'e å venta på at veiri ska' bærast. Gjermund hèv' stývt mangt a tré. Mang a gong kan det hende at an gløymer si bort.
|
|
|
mangbǿlt
|
|
|
stad med fleire huslydar eller hus
|
Der æ mangbǿlt på dei garæ.
|
|
|
mangestad
|
|
|
mange stader
|
Jólesmeddin kunna an høyre mangestad i bygdinn.
|
|
|
mangetí'i
|
|
|
ofte
|
Eg hèv' mangetí'i helst'e vóndt i hovdæ.
|
|
|
manggjýve
|
|
|
bygning med fleire rom
|
Ko æ detti for slags manggjýve du hèv' sett opp?
|
|
|
manggóva
|
|
|
mange rom
|
Di nýe húsi Kjètil hèv' sett opp æ manggóva.
|
|
|
mangslungjen
|
|
|
1. "ubereikneleg" og lunefull
2. allsidig
|
1. Pål æ så mangslungjen, an veit alli kòr an hèv' 'an.
2. Sigúrd va' mangslungjen, 'an tumla mæ det meste.
|
|
|
mannast
|
|
|
verte vaksen
|
Gúten fèr'e ti' mannast.
|
|
|
mann'e
|
|
|
1. mann
2. ektemann
|
1. Ingjen av monnó kóme ti' rétt tíd.
2. Fysste mannen 'enni Svålaug hét Gjermund.
|
|
|
mannelórt'e
|
|
|
menneskeavføring
|
På plassa dèr det samlar seg fókk å der inkji æ kåmåri, kan det vare plagu mæ mykji mannelórt'e útivi.
|
|
|
mannemat'e
|
|
|
menneskemat
|
Fysst an barre grøyper konni vare det inkji mannemat'e.
|
|
|
mannemòn'e
|
|
|
skilnad på folk (ein vert sedd på betre enn ein annan eller " folk flest")
|
"Mannemònen æ så líten hèra i bygdinn", sa sòme gamle.
|
|
|
mannetykkji
|
|
|
likande framferd (verte tykt godt om)
|
Tór ha' slig a mannetykkji at 'an fekk allstǿtt mange mæ si itt det va' nåkå 'an villi.
|
|
|
mannevèg'e
|
|
|
livsvegen (få eit normalt og akseptabelt liv)
|
Mannevègjen kan vèr' krevjandi å fýe.
|
|
|
mannlòge
|
|
|
lokal skjønsnemnd (for å avgjere ein tvist)
|
A mannlòge kunna avgjère nær an sille reise ti' heis mæ búskapæ.
|
|
|
mannskâ'i
|
|
|
manndrap
|
Vónde-Orm Víkjinn kåm i mannskâi å rýmde at Finndalæ.
|
|
|
mannslík
|
|
|
utskore eller støypt bilete av eit menneske
|
'Er finst an bistemt'e halsring'e som vare kadda "mannslík".
|
|
|
mannslík'e
|
|
|
liknar på eit menneske
|
Der stó an stúvi som va' så mannslík'e at eg plent stokk!
|
|
|
mannslíksýe
|
|
|
Bunadsylje med boler. På kvar bole var eit andlet prega inn. Kunne òg vere på ein halsring (hornring)
|
Mannslíksýu ha' da i gamle dage, men æ vel sjella å sjå i dag.
|
|
|
mannslypt
|
|
|
tyngd som ein vaksen mann greier å lyfte
|
Itt an sille múre stei'gjæri, måtte inkji steinan vère tyngri 'ell a mannslypt.
|
|
|
Mannspann
|
|
|
gard på Kyrvestad (Vaddebø)
|
|
|
|
mannsverk
|
|
|
gamalt mål på ei viss jordvidd
|
"Ko stórt æ a mannsverk?", spúre Såvi.
|
|
|
mannti'
|
|
|
greie, ha krefter til; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Eg æ så tròta nò, at eg æ 'kji mannti' gange lenge'. "Nò æ eg 'kji mannti' mei'", sa Gònil, "eg lýt setje meg néd a bil å kvíle!"
|
|
|
manntrjúg'e
|
|
|
snøtrug for folk
Sjå også trjúg'e og hestetrjúg'e.
|
Det kan stundom vère så laus'e snjór'e at an lýt brúke manntrjúga for å kåme fram på heiinn.
|
|
|
manntykt
|
|
|
tett med hus og gardar
|
Der æ så manntykt i Vaddebǿ. "Der va' manntykt i Finndalæ fyre svårtedauæ", sa Ånund.
|
|
|
mannvand'e
|
|
|
1. person som ikkje er så lett å verte kjend med, fordi han gjev inntrykk av fråstand.
2. person som er nøyen på kven han likar og ikkje likar
|
1. Eg tikje 'an æ mannvand'e, men eg kjenner 'an inkji så godt.
2. Bå' kara å kvendi kunne vèr' mannvand'e, å nøyne mæ kvæ da kunn' vèr' i hóp mæ.
|
|
|
mannvónd'e
|
|
|
sint, bisk, olm (om dyr og menneske; på alminneleg norsk gjeld ordet berre dyr)
|
Mikkjål va' tídt mannvónd'e; fókk vill' helst'e inkji have nåkå mæ 'an å gjère.
|
|
|
mannyl'e
|
|
|
tung luft i ei forsamling; bruka berre i eintal
|
Eg fekk vóndt i hovdæ av dei fæle mannylæ.
|
|
|
mante
|
|
|
greie, orke
|
Ha' eg manta mei', så ha' eg gjinni villt.
|
|
|
mare
|
|
|
1. frustrasjon
2. mareritt
bruka berre i eintal
|
1. D'æ a mare at alli snikkaran kunn' kåme som avtala!
2. Sigúrd ha' så vónd a mare i nótt.
|
|
|
marefót'e
|
|
|
gammal type høyskogsslede
|
"Slé'an kadda da helst'e marefǿta", sa Taddeiv.
|
|
|
Margjitt
|
|
|
Margit / Margitt
|
Margjitt saumar så véne nåkå rósu på finglingevetti.
|
|
|
maríablóm'e
|
|
|
marihand
Somme seier "marablóm'e".
|
Hèv' du sétt maríablóm'e i år?
|
|
|
maríblóm'e
|
|
|
flekkmarihand
|
Maríblómen æ an úalmindeleg vén'e orkidé'e.
|
|
|
marjastakk'e
|
|
|
marikåpe
|
Blómenamni marjastakk'e var' alli brúka lenge'.
|
|
|
marjemess
|
|
|
marimesse (25. mars)
|
Marjemess æ an merkjedag'e.
|
|
|
mark
|
|
|
Gammal norsk mynteining. I gammalnorsk tid lik 8 øre (24 ertogar, 240 penningar), på 1800-talet lik 1/5 spesidalar el. 24 skilling.
|
Mark æ a gåmó mynteining.
|
|
|
mark
|
|
|
merke, teikn
|
D'æ a filli mark for veiræ at katten èt'e gras. Sauin mí have mork i båe øyró.
|
|
|
markeból
|
|
|
gammalt mål på ei viss jordvidd (vart betalt i mark i landsskyld)
|
Mi trú inkji at ordi "markeból" hèv' vòr' nåkå ví'are brúka i talemålæ åkkå.
|
|
|
marót
|
|
|
tverr, sta, vrang
|
An fær alli rukk' 'ó, 'an æ plent som a marót.
|
|
|
martéle
|
|
|
1. fare hardt med ein annan person
2. arbeide svært hardt
|
1. Åni martéla 'an Auver så 'an laut ti' doktaræ.
2. Ånund martéla seg ti' i skógjæ, så 'an varte plent gorrtròta kverrt kveld.
|
|
|
maserall'e
|
|
|
spøkefull nemning på ei musikkframføring
|
"Å, det va' an vén'e maserall'e!", sa Aslag.
|
|
|
masére
|
|
|
marsjere
|
Då Håvår å Gjermund våre på Móæ, måtte da lære sikkå å masére.
|
|
|
masjón'e
|
|
|
konfirmasjon
Sjå også masjonsbonn.
|
Masjónen va' fysste sundagjen ette påske førr' i tí'inn.
|
|
|
masjónsbonn
|
|
|
born som får konfirmantførebuing; bruka berre i fleirtal
Sjå også masjón'e, gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, teikne seg og vare framtèkjen.
|
Æ det mange masjónsbonn i år?
|
|
|
maske í seg
|
|
|
ete fort og mykje, stappe i seg
|
Itt an kjæm'e heim'tt'e ette a tung øykt, då kan an maske í seg.
|
|
|
maske seg ti'
|
|
|
slite seg ut (vere svært trøytt pga hardt arbeid)
|
Gjermund maska seg ti' så at det va' såvídt 'an vann gange heim'tt'e om kveldi.
|
|
|
maskjín
|
|
|
maskin
|
Detti maskjíni æ øy'lagt, eg lýt få mi a nýtt.
|
|
|
masslaus'e
|
|
|
matlaus
|
Æ an masslaus'e, lýt an líte.
|
|
|
masslèg'e
|
|
|
person som et og nyt maten
Sjå også massleg.
|
Targjær sat så masslèg innmæ sivâ å åt.
|
|
|
masslegt
|
|
|
bruka om person som ser ut som han likar maten
Sjå også masslèg'e.
|
Den lisli gúten åt så masslegt.
|
|
|
masslysst'e
|
|
|
ha lyst på mat, vere svolten
|
Æ du 'kji masslyst'e, Bóa, eg hèv' så góe nåkå kaku!
|
|
|
mastig'e
|
|
|
person / dyr som er stridig, overlag sterk, overmodig
|
Det æ an mastige kar'e, den Gunsteinen!
|
|
|
mata
|
|
|
bruka om korn som er fullt utvakse (med tunge og faste kornaks)
Somme seier "fullmata".
|
Konni æ mata å færigt ti' å skjèrast.
|
|
|
mata
|
|
|
verte fyllt med "mat" (om korn som mognar)
|
Konni hève mata.
|
|
|
matauver
|
|
|
matmons (vaksen mann som er svært glad i mat)
|
Ånund va' an matauver, men så varte 'an bulig'e au!
|
|
|
matbórde
|
|
|
bere fram mat på bordet
|
No ska' eg matbórde så di få ète!
|
|
|
mat'e
|
|
|
1. bygg
2. innhaldet i eit korn
3. mat
|
1. Bygg va' maten, mjø̀lmaten.
2. "Det fèr'e ti' vare mat'e", sa Sigúrd, då 'an vill' prǿve om konni ha' mata.
3. "Det vi' alt ette matæ", sa Lív, antel det æ fókk ell' dýr.
|
|
|
mate seg
|
|
|
uttrykk bruka om korn som veks og dermed vert fylt med "mat" (innhald)
|
Konni hèv'e mata seg.
|
|
|
matepli
|
|
|
matpotet
|
Det va' mateplí an fekk selje.
|
|
|
matfǿre
|
|
|
ete
|
Det varte hågt nón førr'ell mi finge matfǿre åkkå. Eg hèv' vorte så tannlaus'e at eg hèv' vóndt for å matfǿre meg.
|
|
|
mathús
|
|
|
mørkt og kaldt rom til mat
|
I mathúsæ ha' mi alt av mat'e, barre inkji eplí. Mathúsí laut vère músefríe.
|
|
|
matlage
|
|
|
lage til eit måltid (td middag)
|
No æ mi så soltne at mi ljóte matlage førr'ell mi leggj' åkkå.
|
|
|
matlei'e
|
|
|
når ein er svolten, men ikkje har lyst på mat fordi ein har hatt eit lite variert kosthald
|
Eg æ så matlei'e at eg veit inkji ko eg ska' finne mi ti' å ète.
|
|
|
matpaggji
|
|
|
person som er svært matglad
|
Den lisli gúten æ an matpaggji, så 'an æ helst'e bulig'e.
|
|
|
matreie
|
|
|
1. lage seg enkel mat som ein tek med seg ut på arbeid
2. lage matforråd til vinteren (td bake, male, slakte)
|
1. Eg hèv' matreidt meg, så nò vi' eg at skógjæ å leggje ihóp vé'e ti' vetræ.
2. Mi hav' matreidt ti' vetræ.
|
|
|
matskjøyti
|
|
|
innkjøpt mat i tillegg til eigen matavl
|
Det va' greitt have nåkå kaupepylse ti' matskjøyti.
|
|
|
matsút
|
|
|
næringssut, redsle for å verte matlaus
|
Unde kríæ va' det mange som ha' matsút.
|
|
|
matsvín
|
|
image
|
renna som fører kornet ned i kvernauga når det skal malast
|
Skakvonden rister matsvíni så at konni renn'e néd i auga.
|
|
|
matså
|
|
|
små mengder mat, berre "spor" av mat
|
Mi ha' 'kji matsåí i húsæ. Mi ha' snautt matsåí etti.
|
|
|
mattròt
|
|
|
verte tom for mat (bruka berre i ubunden form eintal)
Sjå også kosstròt og trjóte.
|
Der æ visst mattròt i Sýstog, mi ljóte skjøyte ti' mæ nòkå fyr' da.
|
|
|
mattròten
|
|
|
matlaus
|
Mi vorte mattrotne ette a vike 'å heiinn.
|
|
|
matvand'e
|
|
|
person som er kresen på kva han vil ete og ikkje, eller person som treng lite mat og vert oppfatta som kresen
Dei fleste uttalar ordet "mattvand'e".
|
Torgrím æ så matvand'e at det æ a plage.
|
|
|
matvatn
|
|
|
vatn som var godt å drikke og lage mat med
|
Det va' viktig å have godt matvatn 'å støylæ, forotta mýrsmòk å sprakka.
|
|
|
matvæte
|
|
|
drikke som ein brukar attåt maten (bruka berre i eintal)
|
'Er æ mangeslags matvæte: Vatn, saft, mjåkk, syr, kaffé, té, kakao, brús, å kansi anna au vare brúka.
|
|
|
matǿl
|
|
|
heimelaga øl som inneheld lite alkohol
|
Matǿli varte au brúka som tostedrykk'e, å inkji barre attat matæ.
|
|
|
matǿr'e
|
|
|
1. bruka om person (helst born) som ikkje kan vente med å ete til all mat er sett fram
2. bruka om person som er ute etter eit gratis måltid
|
1. Du tar 'kji vèr' så matǿr'e, barr'e vent ti' adde hav' sett sikkå!
2. Såvi va' matǿr'e, å va' mest'e på adde ti'stelninga dèr der va' gó'e mat'e å få.
|
|
|
mauremig
|
|
|
maurepiss
|
Mauremig på línklút'e brúka da på útslett.
|
|
|
mauren
|
|
|
kribling pga plutseleg dårleg blodsirkulasjon
|
Itt an lèt'e fóten liggje ive nétti, fær an jamt mauren ette a bil. Eg hèv' mauren i hondó, så eg fær mest'e inkji ti' å skríve.
|
|
|
mauresand'e
|
|
|
sand som pissemauren har laga tue av i graset
|
Der æ sò skjemmi slå 'å dei åkfaddæ, avdí der æ sò mykji mauresand'e.
|
|
|
mauretassi
|
|
|
bjørn som ikkje bryr seg om folk eller fe
|
Denna bjynnen som gjekk på Midtfjøddó va' barre an mauretassi.
|
|
|
mause
|
|
|
ete og tyggje godsleg (like maten godt)
Sjå også pauke.
|
Mi mausa å åte så mi vorte meste ti' skamdan.
|
|
|
mauskr'e
|
|
|
mann som stappar fort i seg maten
|
|
|
|
mauskre
|
|
|
kvinne som stappar fort i seg maten
|
|
|
|
mauskre
|
|
|
ete svært fort og mykje
|
Taddeiv mauskra så i bryddaupæ at eg helst'e skjemdest.
|
|
|
mauskreleg
(H)
|
|
|
rask eting
|
Den som æ mauskreleg stappar í seg maten fórt.
|
|
|
mé
|
|
|
meg
|
Trykksterk:
Hæge va' sjå ´mé i heile kveld.
Trykklett:
Eg tikje gama å have fókk sjå mi.
|
|
|
méaldra
|
|
|
middelaldra
|
"An méaldra mann'e æ 50-60 år", sa Birgjitt.
|
|
|
médel
|
|
|
pengar, eigedom, formue; bruka berre i eintal
Sjå også sigre médelen.
|
Hèv' an nóg av médel kan an kaupe si ko an vi'.
|
|
|
mé'e
|
|
|
medejarn, klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman
Sjå også mé'ejinn.
|
Det æ Knút som hèv' smía mé'en min.
|
|
|
mée
|
|
|
måte saman (rite øvre kvarvet i ein bygning etter det som ligg under slik at ein kan felle dei greitt i hop)
|
Nò lýt du hake stokkjen så mi få mée greitt.
|
|
|
mé'ejinn
|
|
|
klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman
Sjå også mé'e.
|
Fysst an timrar, lýt an hav' a mé'ejinn.
|
|
|
méerit
|
|
|
strek etter mé'en så ein ser kor mykje ein skal ta av (økse, høvle)
|
Méeriti lýt vère godt sýnlegt så an veit ko mykji an ska' take.
|
|
|
mèg
|
|
|
meg
|
Trykksterk:
Då hèv' 'an tala mæ dèg i dag, å mæ mèg i gjår.
Trykklett:
Gýró hèv' tala mæ meg om detta.
|
|
|
meggeleg
(H)
|
|
|
stor og kraftig kvinne
|
|
|
|
megne
|
|
|
auke
|
"Hèr hèv' stae kjempetré, skógjen bóndehegna; spinka spart i mange lé', pæningpungjen megna" (stev etter Tarjei Bjørgulvson Rysstad, 1890-1977)
|
|
|
mei' den mei' orka
|
|
|
overgå kvarandre i tevling
|
Mi sprunge mei' den mei' orka, for å kåme heim'tt'e som mi ha' avtala.
|
|
|
mei' fyri
|
|
|
"vansklegare enn som så"
|
Det æ 'kji mei' fyri 'ell at eg kan gjère detta i dag.
|
|
|
mei'bræ
|
|
|
augnehår som irriterer og meider augo
|
An kan 'kji gange mæ mei'bræ.
|
|
|
mei'bræklýpe
|
|
|
klype til å dra ut augnehår
Sjå også bræ.
|
Hèv' du sétt mei'bræklýpâ 'enni Anne?
|
|
|
meie
|
|
|
1. skadeskjote eit dyr
2. misse ein fisk av kroken
|
1. Eg skaut, å eg æ rædd'e eg meidde elgjen.
2. Det va' så lausbeitt at eg meidde i ei brennòte.
|
|
|
meie opp'tt'e
|
|
|
1. rive opp att eit sår, slå opp att ein gammal skade
2. vekkje opp att vonde minne
|
1. 'An meidde opp'tt'e ska'en på fysste træningsøyktinn ette dei lange opphaldæ.
2. Det meidde opp'tt'e då 'u høyre om den fæle bílúlykkâ.
|
|
|
meie seg
|
|
|
rive opp eit gammalt sår
|
Fæslar an seg godt, så slepp'e an å meie seg.
|
|
|
meierske
|
|
|
kvinne som arbeidde med heimekinna smør; uttrykk frå tida då bøndene kinna smør heime og leverte dette til "smørlagjæ", som "meierskâ" var ansvarleg for.
|
Ungan vorte jamt sende ti meierskunn mæ smø̀ræ.
|
|
|
meikkast
|
|
|
hindrast, tale ifrå
|
An må 'kji meikkast nòkå som an gjinni vi'. An må 'kji meikkast gjipti.
|
|
|
meikke
|
|
|
hindre einkvan /eitkvart i noko
Sjå også inkji meikke seg.
|
'An meikka mi å fiske i dei vatnæ. Fysst kjýrí løyp'e, å an inkji æ ti' stútæ mæ 'enni, då meikkar an 'enni. Bonní ville út, men mi tótte det va' host'e seint, så mi meikka da.
|
|
|
meikking
|
|
|
nekting, forbod
|
Dennaslags meikking líke mi inkji!
|
|
|
mei'laus'e
|
|
|
varsam, aldri gjere noko til skade for andre (bruka om personar som "alltid er snille")
|
Gró hèv' allstǿtt vòre så mei'laus å snill, å gjère sitt beste allstǿtt.
|
|
|
meimingji
|
|
|
1. spor etter sledemeiar i snø
2. skóningji under slede- eller kjelkemei
|
1. Det vare hålt å kjøyre itt det æ ís'e i meimingó.
2. Mi løypte 'å kjåkkji om kveldi så det neista unde meimingó.
|
|
|
meine
|
|
|
meine, tru
|
Mi meine úlíkt, èg å dú.
|
|
|
meine for væl
|
|
|
meine godt (kjem frå hjarta)
Sjå også meine.
|
'An meinte for væl at reisâ måtte gange godt.
|
|
|
meine ti' dí
|
|
|
"greitt nok" (sjølv om mange andre meiner at det ikkje er greitt)
|
"Da meine ti' dí", sa Gunnår om ungdómen, som Ånund inkji meinte at stelte seg greitt.
|
|
|
mé'ing
|
|
|
strek med mé'ejinn i tømmerstokk når ein tømrar
|
Mé'ingjí sýner ko mykji an lýt take av an stokk'e for at stokkan passe greitt ihóp.
|
|
|
meining'e mann'e
|
|
|
kvart menneske (alle saman)
|
Da reiste meining'e mann'e ti' líkfærdinn 'ass Auver, ifrå bé'elagjæ.
|
|
|
meinís'e
|
|
|
veik og farleg is
|
På vårpartæ va' der jamt meinís'e på votnó.
|
|
|
meink'e
|
|
|
trekjegle til leik eller spel (til leikar som "talpinn" og "talmunk")
|
Hèv' du sétt meinkjen, eg finn'e 'an alli att'e.
|
|
|
meinsam'e
|
|
|
(å vere) til skade, ville nokon mein
|
D'æ vóndt å have mæ meinsame fókk å gjère.
|
|
|
meis'e
|
|
image
|
1. spesiell ryggmeis av tre
2. ramma til ryggsekken
|
1. Tjógjei batt hókkjen på meisen å reiste 'å støyli.
2. Meisen maka meg 'å ryggjæ.
|
|
|
mei'spòsi
|
|
|
person som er til bry eller plage eller er i vegen
|
'An hèv' allstǿtt vòre an mei'spòsi.
|
|
|
meistari
|
|
|
meister (td verdsmeister, vaktmeister)
|
Tarjei æ enn meistari ti' skjère út kubbestǿli.
|
|
|
meit
|
|
|
rand eller spor i tre eller ski (td hoppski)
Sjå også meite.
|
Der æ trjå meita unde skjí mí.
|
|
|
meite
|
|
|
1. lage spor i tre
2. greie, klare
3. styre, klemme saman dei to skjere-eggene
4. klyppe man på hest
Sjå også meit.
|
1. Dei som gjåre sikkå skjí, meitte jamt skjíne.
2. 'An meitte det ti'.
3. An skjæri lýt an meite for at 'an ska' skjère godt.
4. "Hèv' du meitt måninn, Tóróv, eg såg 'u ha' lagt seg".
|
|
|
meite mæ munnæ
|
|
|
gjere grimasar med munnen under sterk konsentrasjon i arbeidet
|
Pål meiter mæ munnæ itt 'an sit'e å gjère sylv.
|
|
|
meite mæ tungunn
|
|
|
ha tungespissen ute når ein konsentrerer seg sterkt om ei krevjande praktisk oppgåve
|
Pål meitte mæ tungunn fysst 'an sat å tægdi.
|
|
|
meite si
|
|
|
gjere seg til, ville vere svær (sjølvskryt)
|
'U gjeng'e meiter si ette vègjæ, for å sýne ko vé' å stautt 'u æ'.
|
|
|
meite skjí
|
|
|
styre skia
|
Dèt va' gút'e som kunna meite skjí!
|
|
|
meitehǿvili
|
|
|
høvel til å t.d. lage spor i tre
|
Ska' an lage meita, lýt an have an meitehǿvili.
|
|
|
mekkje
|
|
|
utøve ei form for trolldomskunst eller kjerringråd
|
Gófa greidde å mekkje út snerpâ som ha' sett seg fast i halsæ.
|
|
|
mell'e
|
|
|
1. møll (makk); kan gjere skade på klede
2. korn som skal malast på kverna, korn som er male
3. frø av då (ugras)
|
1. D'æ leitt itt mellen hèv kåm' inn i klæeskåpi. Da la tyreflísa i klæó mót mellæ.
2. Taddeiv kjøyre a lass mæ mell'e at kvinn'úsæ.
3. Frætti, ell' mellen, va' fælt ti' spreie seg i konnåkræ.
|
|
|
mellefívrell
|
|
|
møll
|
Eg såg a mellefívrell som fauk inni loptæ, då æ eg allstǿtt så ræd for uddeklæó.
|
|
|
mellèten
|
|
|
øydelagt av møll (td klede)
|
Vorte kjørkjeklæí melletne, va' det an stór'e skâ'i.
|
|
|
méls / médels
|
|
|
middelmådig, mellomste, i midten
|
Åni va' reikna som méls gó'e ti' arbeie.
|
|
|
mélsfókk
|
|
|
folk flest
|
Mi æ an slags mélsfókk, mi meine å gjère som dei fléste aire.
|
|
|
melten
|
|
|
blotna (når td kaker, brød og annan mjølmat blotnar under steiking eller koking pga mindre stivelse i mjølet)
|
Byggji vare melti fysst det æ forstai ell' hèv' fròsi.
|
|
|
mélungji
|
|
|
den mellonste av tre sysken
|
Det va' èg som va' mélungjen sjå åkkå.
|
|
|
mélungs
|
|
|
midt i, midt utpå
|
'An kåm mélungs út'å vatni då 'an fór i ísi.
|
|
|
men å sann
|
|
|
sanneleg
|
Men å sann sló 'u toll, å det nappa mæ 'u ha' slègje tretta.
|
|
|
menna
|
|
|
voldgiftsmenn (3 personar: 1 frå kvar av partane og 1 som lensmannen utnemner)
|
Denne sakjí om vègerétten ljóte mi leggje fram for menna.
|
|
|
menneskjinn
|
|
|
menneske
|
Detta menneskjinni vi' eg inkji hav' mei' mæ å gjère!
|
|
|
mente
|
|
|
få til eit arbeid på ein noko strevsam måte (sjølv om personen ikkje er spesielt flink)
|
Sigríd ha' vóndt for å få det ti', men 'u menta det ti'.
|
|
|
merga
|
|
|
velfødd, kraftig (helst bruka om folk og hestar)
|
Blakkjen va' an merga hest'e.
|
|
|
mergefeiti
|
|
|
beinmerg
Mange seier "merg'e".
|
An kunna smørje på mergefeiti itt an va' sår'e 'å hondó.
|
|
|
mergsprengje
|
|
image
|
sage ein skurd i ein tømmerstokk mot mergen for å hindre at han sprekk
|
An ska' helst'e mergsprengje åsan fysst an timrar.
|
|
|
mérkan'e
|
|
|
amerikaner
|
'Er æ mange mérkana som leite ette syllfókk i Nòrik.
|
|
|
merkjari
|
|
|
tømmermålar
|
Merkjaren mælte timri å merkte det mæ merkjeøks førr'ell mi støytte det på åne.
|
|
|
merkjeblakk'e
|
|
|
blakk hest med svart stålmån og kvit fèt'e
|
An merkjeblakk'e hest'e va' det mange som tótte va' vén'e.
|
|
|
merkjebrýnt'e
|
|
|
ha mørke og markerte augnebryn
|
Ein som hèv' mykji brúni æ merkjebrýnt'e.
|
|
|
merkjejinn
|
|
image
|
reiskap til å merke tømmer med
|
Merkjejinni laut vèr' kvosst fysst an sill' merkje lastí.
|
|
|
merkjelepp'e
|
|
|
merkelapp
|
Fysst an vi' út å reise mæ flý, lýt an have merkjelepp'e på koffertæ.
|
|
|
merkjen
|
|
|
1. flink til å leggje merke til ting
2. erfaren
|
1. Bjúg va' allstǿtt så merkjen på veiri. Torbjør 'ass Gunnår æ så merkjí, an kan barre spørje hæ'.
2. Den eini Òlâven va' merknare 'ell den hin.
|
|
|
merkjesètili
|
|
|
tømmeroppgjer (oppgjer for levert tømmer)
|
Merkjesètilen fekk an ette at merkjaran ha' merkt timri om våri, ihóp mæ oppgjèri som an fekk på an sjekk'e.
|
|
|
merkjisdag'e
|
|
|
merkedag
|
Aire fibruar, kjynnemess, æ an gåmål'e merkjisdag'e.
|
|
|
merkt'e
|
|
|
1. å vere dødsmerkt
2. merkt
|
1. Eg såg at Bjynn va' merkt'e då eg va' innom 'an i gjår.
2. Sauen va' merkt'e mæ stývt âv hǿgri øyra, å kløyvt å skar attenat i vístri.
|
|
|
merr
|
|
|
merr, hoppe. Sjå også grahest'e, annæringji, jalk'e, fyl og fòli.
|
Merrí 'ass Tór tók út heim'tte o' skógjæ.
|
|
|
merretøyg'e
|
|
|
1. om hest som går eit stykke etter at hestekaren har "prutta" (sagt proo!)
2. vanske med å bestemme seg
|
1. Den músutti hesten 'ass Òlâv laut allstǿtt have an merretøyg'e førr'ell 'an stoppa.
2. Herjús kunna alli bistemme seg, 'an laut allstǿtt have an merretøyg'e.
|
|
|
messemål
|
|
|
tida som høgmessa varer
|
"Det samer si inkji å muse i messemålæ", seie Sigríd.
|
|
|
messeng'e / massang'e
|
|
|
messing
|
Knút Bergvâ gjåre av å ti' munnhorpu av messeng'e.
|
|
|
messesundag'e
|
|
|
sundag med gudsteneste
|
Eg trúr mest'e det æ messesundag'e néste hæg.
|
|
|
mest'e
|
|
|
mest, omtrent, bortimot
|
'An æ mest'e femtí år.
|
|
|
mest'e du vi'
|
|
|
la det vere slik dei vil ha det
|
Lat nå have da det, mest'e da vi'!
|
|
|
mestom
|
|
|
nærast, nesten
|
Eg æ mestom færig'e. Det æ 'kji mestom sò leitt.
|
|
|
mésål
|
|
|
såld til å sæle mjøl gjennom (som ein stakk små hol i)
|
Mésåli varte gjårt av júv'skjinn.
|
|
|
metti
|
|
|
godt måltid
|
Sossivóri æ 'kji kå a munnsmòk, der æ ingjen metti í det. Ti' mettis vi' eg have graut'e å mjåkk.
|
|
|
mi
|
|
|
me
|
Trykksterk: Mi sjóe allstǿtt kaffé om mǿnó. Trykklett: Sku mi 'kji ti' nò, førr'ell det vare mørkt?
|
|
|
mí sann
|
|
|
"mi sanning"; uttrykk bruka når ein er sikker på noko
|
Jó, mí sann æ det kaldt i dag.
|
|
|
mí sann, dúe
|
|
|
"mi sanning"; uttrykk bruka når ein er sikker på noko
|
Ja, mí sann, dúe, det æ så satt som det æ sagt.
|
|
|
middigji
|
|
|
kvild midt på dagen (frå kl 14.00 i samband med gjæting)
|
Nò æ det slutt på middigjæ, så nò ljóte di út å gjæte kjýne att'e.
|
|
|
midisín
|
|
|
medisin
|
Æ an sjúk'e, kan det hjelpe mæ midisín. Detti æ dei midisíní èg brúkar.
|
|
|
midjom
|
|
|
mellom
|
Mi såge tvei elgji midjom Ljóm å Fitinn. Det va' alli kå snillt midjom dei tvau syskjinnó.
|
|
|
midjomverk
|
|
|
del som er felt inn i td pute til pynt
|
Midjomverkji kunna vère hekla ell' sauma.
|
|
|
midtlíis
|
|
|
midt oppe i lia
|
Mi gjinge midtlíis å glódde ette gaupefòr.
|
|
|
midtpaggji
|
|
|
sekk med innhald (gjerne flatbraud) som ein legg 'pi midjom på trýgjen midt på hesteryggen
Somme seier "midjompaggji".
|
Midtpaggjen va' jamt an sekk'e av lèrept, dèr an la smånept brau oppí.
|
|
|
mig
|
|
|
piss, urin
Sjå også mige, migji, migmaur'e, migtung'e og migask'e.
|
Mig varte brúka ti' lite gån mæ. Der va' mykji mig i rennunn.
|
|
|
migask'e
|
|
|
"pissepotte" av tre
Sjå også mig.
|
Migaskjen såg nóg út som a slags tròg.
|
|
|
migblære
|
|
|
urinblære
|
Migblærâ, ihóp mæ anna úèteleg, gróve da néd itt da ha' slakta.
|
|
|
migblåse
|
|
|
urinblære (på dyr)
|
Migblåsun vorte visst brúka ti' skjåskjinn i fjóslyktó.
|
|
|
míge
|
|
|
pisse
Sjå også mig.
|
Merrí meig på same staæ allstǿtt.
|
|
|
mighús
|
|
|
vev som omsluttar urinrøyret (på hanndyr)
Somme seier "pissehús".
|
Mighúsi varte som règel gjèvi ti' 'ó pusi fysst mi ha slakta.
|
|
|
migji
|
|
|
urinrøyret på eit slakta dyr
Sjå også mig.
|
Migjen varte kasta ihóp mæ alt di hitt úreine på a slakt.
|
|
|
migmaur'e
|
|
|
eitermaur
Sjå også pissemaur'e og mig.
|
Èg kaddar dei gúle mauran for migmaura. Det æ vóndt å få migmauran 'nunde klæí.
|
|
|
migrenne seg
|
|
|
støyte og dermed skade migjen (kjønnsorganet) slik at han ikkje kan dragast innatt i mighuset; om verar og bukkar
|
Bukkjen va' så gra'e at 'an migrende seg då 'an støytte migjen mót a kvistutte råte.
|
|
|
migtrengd'e
|
|
|
bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet
|
Æ an migtrengd'e så lýt an nøyte seg ti' an plass'e ingjen sér 'an.
|
|
|
migtung'e
|
|
|
pissetrengd
Sjå også mig, mige og pissetrengd'e.
|
'U varte så migtung på busstúræ at 'u fekk sjaufǿren ti' stanse.
|
|
|
Mikkjål
|
|
|
Mikkel
(Uttalen i Valle er oftast Mikkjål. I Hylestad helst Mikkjel. Uttalen i Bykle, helst i nyare tid er Mikkel)
|
|
|
|
mikkjålsbèr
|
|
|
skinntryte, blokkebær, mikkelsbær
|
Mikkjålsbèrí æ stǿri 'ell blåbèr, men inkji sò sǿte.
|
|
|
mikkjålskót
|
|
image
|
vanskapt fisk der overkjeven er unormalt kort
Sjå også fisklingji, kót, kjývi, kjývingji og skark'e.
|
Èg hèv' alli fengje mikkjålskót på slúk'e, barre i nèt.
|
|
|
mild'e
|
|
|
roleg, spak
|
Det va' nåkå milde saui du ha'!
|
|
|
miltra
|
|
|
knust (om kroppsdel)
|
Tæne mí vorte plent miltra av dei tunge steinæ eg fǿre n'ive meg.
|
|
|
miltre
|
|
|
klemme sund
|
Fóten varte plent miltra då 'u fekk steinen ive seg.
|
|
|
min
|
|
|
min / mi / mitt / mine
|
Bróe min æ på heiinn å fiskar.
Eg veit alli kòr húvâ mí hèv' kåme av.
Nò ska' du høyre ko godt dèt nýe radiói mitt æ.
Sokkan mí æ hòl 'å 'å hælæ.
|
|
|
mindri
|
|
|
færre
|
Fókk sende mindri brev nò 'ell da gjår' førr'e.
|
|
|
Mindri
|
|
|
den yngste av to brør med same førenamn
|
Mindri va' stǿri 'ell Stǿri, men 'an va' yngri.
|
|
|
míne
|
|
image
|
skyte stein med dynamitt
Sjå også skjóte.
|
An lýt húve "varskóhèr!" fysst an ska' ti' míne.
|
|
|
míneflingre
|
|
|
minestein (liten, tunn og skarp)
|
Míneflingrun laut an plukke opp i voddæ itt da ha' mína.
|
|
|
mínesadd'e
|
|
|
steinmjøl (ved boring)
Somme seier "bòresadd'e".
|
Mæ moderne bòremaskjín vare mínesadden blåsen út'ó hòlæ.
|
|
|
minne att'å
|
|
|
minnast episodar frå yngre og "villare" dagar
|
Det mintest att'å itt da høyre félespil å tenkte på sí unge dage.
|
|
|
minne 'å
|
|
|
minne om
|
Fysst eg høyrer sòvórne sògu, minner det meg 'å då Papa drukna.
|
|
|
minneleg
|
|
|
verte minnt på, verdt å minnast
|
Det va' så minneleg å kåme der att'e. Det va' så minneleg å sjå deg att'e.
|
|
|
minnest 'kji attom fuí
|
|
|
gløymer fort
|
"Du minnest 'kji attom fuí fysst du ska' at búinn å handle fyr' meg!", sa Èlí mæ 'an Åsmund.
|
|
|
minnug'e
|
|
|
om person som hugsar godt
|
Sògemennan våre minnuge.
|
|
|
minsére
|
|
|
bruke mindre, minke på forbruket (slik at det skal strekkje til)
|
Eg minsérer mæ høyttæ, det sér út som at våri kjæm'e seint i år.
|
|
|
minsérlèg'e
(V)
|
|
|
forsiktig med maten (et lite)
|
"Du æ allstǿtt så minsérlèg'e mæ matæ", sa Góme, fysst 'u tótte eg åt líti.
|
|
|
mínús
|
|
|
minus
Dei fleste i Valle sokn seier "minús" / "ménús".
|
Fem mínús tvó æ trí.
|
|
|
mirakkelsi
|
|
|
oppsiktsvekkjande ugreitt
|
Det mirakkelsi av a úthús kan inkji stande oppi lengji!
|
|
|
misfadde
|
|
|
variere i nedbørsmengd (nedbørsmengda er ulik frå stad til stad); bruka berre i eintal
|
Det ringde i nǿri Homm i gjår, men hèr i syndri Homm kåm det alli an dròpi, sò kan det misfadde. Det kan misfadde fælt mæ regnæ i éleveir.
|
|
|
miskunnsmaur'e
|
|
|
liten og veik stakkar
|
Sjå den miskunnsmauren koss 'an strævar mei' 'ell 'an hèv' godt av!
|
|
|
mismælt'e
|
|
|
verte misoppfatta, uttrykkje seg uklårt
|
Eg varte mismælt'e, eg meinte 'kji sossa.
|
|
|
mismæte
|
|
|
vanvyrde, vrake
|
Det æ mange som mismæte byggrauten i dag. An ska' inkji mismæte nåkå an fær, om det inkji æ di beste.
|
|
|
misse
|
|
|
misse
Sjå også fǿre bort
|
Eg miste hesten, 'an gjekk gjennom ísen.
|
|
|
misse stigji
|
|
|
ha vanskar med å gå (same tyding som stíge om tå)
|
'An hèv' plent misst stigji.
|
|
|
missøyme
|
|
image
|
smal kanting av tøy (td øvst i stakkslínó)
|
Denne lisle remsâ kan brúkast ti' a missøyme.
|
|
|
mitting
|
|
|
haug med husdyrgjødsel lagra utandørs
Sjå også myk og tó'e.
|
Det varte jamt mykji flugu i mittingjinn.
|
|
|
mittingestâi
|
|
|
gjødselplass ved bygning for husdyr
|
Ifrå mittingestââ va' der jamt tóe.
|
|
|
mjarr
|
|
|
1. lang samanhengande lyd frå kattane, særleg i laupetida
2. "fælt mas"; bruka berre i eintal
Sjå også mjarre og mjarren.
|
1. Eg æ gorrleid'e detti mjarri 'ass pusi!
2. Bigjynder 'u mæ dei mjarræ sí atte, så reiser eg heim'tt'e!
|
|
|
mjarre
|
|
|
når kattane, særleg i laupetida, lagar lange, samanhengande lydar
Sjå også mjarr, mjarren og mjaukte.
|
Det va' fælt som kattan mjarra i nótt!
|
|
|
mjarren
|
|
|
1. kattar som lagar lange samanhengande lydar, særleg i laupetida
2. uttrykk bruka om personar som masar fælt
Sjå også mjarre og mjarr.
|
1. Katten åkkå æ så mjarren itt 'an flýg'e at eg kan 'kji hav' 'an inni.
2. Hú æ allstǿtt mjarrí å úhǿg!
|
|
|
mjaukte
|
|
|
mjaue (om katt)
Sjå også mjarre.
|
Kjettâ mjaukta ette kjeslingó.
|
|
|
mjelte
|
|
|
1. kvile midt på dagen (om buskap)
2. jage kyrne ut på beite før dei vart mjølka om morgonen eller etter at dei vart mjølka om kvelden
Sjå også mjelt.
|
1. I Mjeltekvævæ æ godt å mjelte.
Eg æ úti å mjeltar kjý kverr morgón'e.
|
|
|
mjór
|
|
|
botnfall (i td saft, øl og myse)
|
Nest'å saftbuttilæ va' mykji mjór.
|
|
|
mjóre
|
|
|
søkkje ned (om grums og botnfall)
Sjå også mjór.
|
Fysst mysâ skjírnar å mjórar, så søkk'e mjóri né'å botnen.
|
|
|
mjúklèg'e
(H)
|
|
|
ser mjuk ut i kroppen
|
Såvi æ så mjúklèg'e, å eg trúr 'an æ sterk'e au.
|
|
|
mjúne
|
|
|
vasskvern (gammal nemning)
|
Stadnamni Mjúnøyan fortèl'e at der må nóg hav' stae mjúnu dèr.
|
|
|
mjynn / mjø̀n
|
|
|
hofte
|
'An sa at 'an verkte så i mjynnó. Eg fekk så vóndt i mjynní ette at eg datt på ísæ.
|
|
|
mjǿ'
|
|
|
mjød
|
Mi drikke bå' mjǿ' å vín. Der æ mjǿ' i desse drykkjeblondunn.
|
|
|
mjødd
|
|
|
1. snø (laus og fin)
Somme seier "snjómjødd".
2. noko som er lett og fint
|
1. D'æ létt å løype i dei lause mjøddinn om det æ alli så bratt.
2. "Pollen" kan an kadde mjødd.
|
|
|
mjødden
|
|
|
laus og lett nysnø som ein lett trør igjennom når ein går
|
'Er æ mjøddi på heiinn i dag.
|
|
|
mjø̀laukji
|
|
|
mjølauke (soppsjukdom: svarte korn i eit kornaks)
|
Mjø̀laukji líka mi inkji å få i åkræ.
|
|
|
mjø̀lbake
|
|
|
bruke for mykje mjøl når ein kjevlar ut flatbraudleiven
|
Låg det att'e tjurrt mjø̀l på brausleivæ, va' det mjø̀lbaka, å dèt varte inkji tótt gó'slegt.
|
|
|
mjø̀lbèr
|
|
|
mjølber
|
Mjø̀lbèrí æ smaklause.
|
|
|
mjø̀lbingji
|
|
image
|
kiste, ofte med to rom og skrålokk; bruka til å lagre mjøl i Sjå også braubingji og eplebingji.
|
Det æ góslegt mæ an fudd'e mjø̀lbingji.
|
|
|
mjø̀lbýre
|
|
|
stor trekiste med flatt lok
Sjå også býre.
|
Mjø̀lbýrâ sille vère músetétt å varte brúka ti' å have mjø̀l í.
|
|
|
mjø̀le
|
|
|
strø mjøl på
|
An lýt mjø̀le forsiktigt itt an reier graut'e. An lýt mjø̀le jamt på, å unde brausleivæ itt an bakar.
|
|
|
mjø̀lhít
|
|
|
mjølsekk laga av skinn
|
D'æ lengji si fókk brúka mjø̀lhíta.
|
|
|
mjø̀lhókk'e
|
|
|
lagga og ovalt stavkjerald
|
Den gamli mjø̀lhókkjen min lýt stellast, for 'an varte nòkå loggslègjen.
|
|
|
mjø̀lkjiste
|
|
|
kiste av tre der mjølet dett ned i (i eit kvernhus)
|
Fysst konni æ mali, drèg'e steinen mjø̀li mæ si så det ræser néd i mjø̀lkjistâ.
|
|
|
mjø̀lkopp'e
|
|
image
|
mjølkjerald
|
Mjø̀lkoppen mæ grautemjø̀l hékk på veggjæ innmæ åren.
|
|
|
mjø̀lskrydd'e
|
|
|
liten sekk med mjøl i
|
Bé'esi-kjèringan kóme mæ sí mjø̀lskryddi, å båe sikkå mjø̀l.
|
|
|
mjø̀lså
|
|
|
mjøl i svært små mengder
|
Støylsferrâ ha' alli a mjø̀lså etti.
|
|
|
mjø̀lvèg'e
|
|
|
spill av mjøl etter lass eller byrd
|
Bónden såg barre mjø̀lvègjen ette tjóven.
|
|
|
mjørk'e
(H)
|
|
|
mørk
Dei fleste seier nok "mørk" og somme seier "myrk".
|
Den mjørkari gråfargjen tótte èg va' den vénasti.
|
|
|
mjøyr'e
|
|
|
humlehonning (vart bruka til å lage mjød)
|
Detti kafféi æ sǿtt som mjøyr'e.
|
|
|
mjøyrgras
|
|
|
mjødurt
|
"Mjøyrgras hèv' alli èg brúka ti' nòkåting", seie Magl.
|
|
|
mjå
|
|
|
saume saman remser av hud til eit reip (skjere endane opp i reimar, leggje dei om einannan, dra desse gjennom fleire hol og banke det flatt)
|
Detti býretògji æ mjådt ihóp.
|
|
|
mjåbelti
|
|
|
belte rundt smalryggen
|
Kjistebeltí vorte brúka ti' mjåbelti. Mjåbeltí kóme út av brúk då karan slutta å brúke knébuksu å gjinge ivi ti' dalebuksu.
|
|
|
mjå'e
|
|
|
trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjåg'e.
|
Eg hèv' gjengje heile dagjen å æ mjå'e i fótó.
|
|
|
mjåg'e
|
|
|
trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjå'e.
|
Eg varte så mjåg'e ette middagjen, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.
|
|
|
mjåkk
|
|
|
mjølk (bruka berre i eintal)
Sjå også mókke, rennemjåkk og syr.
|
An fær inkji kaupe mjåkk i mjåkkflasku lenge. Mi ha' mæ åkkå mjåkk i mjåkkeflasku mæ mi våre i skúli.
|
|
|
mjåkkbartu
|
|
|
"mjølk-bart" på overleppa
|
Ungan bægja å drukke feskjí mjåkk så da finge mjåkkbartu.
|
|
|
mjåkkdrikke
|
|
|
mjølk
|
Kom å få mjåkkdrikke fysst du æ tysst'e!
|
|
|
mjåkkeisli
|
|
|
mjølkekjertel, jur
|
Stǿrelsen på mjåkkeisló kunna vèr' úlík'e.
|
|
|
mjåkkflaum'e
|
|
|
"mjølkeflaum" (når fleire kyr har kalva og mjølkar mykje)
|
Nò turge mi inkji vèr' ræde for mjåkkjinn, for nò æ det mjåkkflaum'e.
|
|
|
mjåkkhókk'e
|
|
|
holk til å lagre mjølk i
Sjå også hókk'e.
|
Førr'ell da reiste på heií mæ búskapæ laut da samle mjåkk i mjåkkhókka for dei som vurte etti heimi i slåttæ.
|
|
|
mjåkkhús
|
|
|
rom til "mjølkestell" (tilbygg til støylsbua, saman med forstoga)
|
Sòme ha' mjåkkhús 'å lénæ 'å inngongjinn i búinn.
|
|
|
mjåkkhǿne
|
|
|
reiskap til å ause opp mjølk med (Ser ut som ei ølhøne, men ikkje så forseggjord. Det var samla mjølk til sommarbruk for slåttefolket og då nytta ein "mjåkkhǿnâ" til å ause opp av denne mjølka).
|
Mjåkkhǿnâ æ a ause av tré.
|
|
|
mjåkkji
|
|
|
mjølke (sperma hjå fisk)
|
Der æ líti mjåkkji i fiskó om sommåri.
|
|
|
mjåkkjýr
|
|
|
mjølkeku
|
Taddeiv ha' góe mjåkkjý. Den beste mjåkkjýrí åkkå fekk an vónd'e úmei'e, så mi laut slakt' 'æ.
|
|
|
mjåkkodde
|
|
|
mjølkekolle
|
Der va' mjåkk bå' i mjåkkoddu å hókka i mjåkkhúsæ.
|
|
|
mjåkkryngje
|
|
|
lagga mjølkebøtte av tre
|
Mjåkkryngjâ varte brúka ti' å mókke í, å inkji ti' å have mjåkkjí í. Dei små mjåkkryngjun vorte kadda gjeiteryngju, å dei vorte brúka ti' å mókke fænåren né'i. Gjeiteryngjun take 'kji mei' 'ell trjå-fjóra pottu.
|
|
|
mjåkksíl'e
|
|
image
|
mjølkesil
|
Den varme, nýmókka mjåkkjí varte síla gjænom an mjåkksíl'e mæ sirål.
|
|
|
mjåkkskòt
|
|
|
rask auke i mjølkemengda etter å ha fått betre fór; berre bruka i eintal
|
Nò hèv' Dagrós fengje sòdan mjåkkskòt, si' 'u
fekk grjón.
|
|
|
mjåkksòpi
|
|
|
mjølkeskvett
|
Katten sat tídt på fjóstilæ å venta på mjåkksòpen sin.
|
|
|
mjåkksprengd'e
|
|
|
mjølkesprengd
|
Det hender at kjýne æ så mjåkksprengde fysst det lí'e ti' kvelds at mjåkkjí renn'e ó' spænó.
|
|
|
mjåkktímen
|
|
|
"mjølketimen" (mellom kl 06.00-07.00 og 18.00-19.00; berre bruka i ubunden form eintal)
|
Dei gamle våre nøyne mæ å halde på mjåkktímen.
|
|
|
mjåkktonn
|
|
|
mjølketann
|
Mjåkktennan fedder an ifrå fem-seksårsaldræ.
|
|
|
mjåkktròg
|
|
|
mjølketrog (uthola trefat)
|
Den nýmókka mjåkkjí slóge da n'i a mjåkktròg, å rjómen flaut opp så da kunna fløyt' 'an âv mæ a fløytingesleiv.
|
|
|
mjåkkvarmt
|
|
|
lunka (nymjølka mjølk med kroppsvarme; dette ordet, som er eit generelt temperaturmål, kan òg brukast om td vatn)
|
Fysst småungan ha' slutta å súge, sille da have mat'e å drikke mjåkkvarmt.
|
|
|
mjårygg'e
|
|
|
smalrygg
|
Mjåryggjen æ veik'e, å d'æ fórt å få slit í 'ó.
|
|
|
mjåtrelèg'e
(V)
|
|
|
liten og veikleg person som det er "lite tak i"
|
Tór va' líten å mjåtrelèg'e, men godt hòvúd ha' 'an.
|
|
|
mjåtren
|
|
|
liten og veikleg person som det er "lite tak i"
|
An kunna 'kji vèr mjåtren sill' an slå mæ stuttorv i dagevís.
|
|
|
mó
(H)
|
|
|
1. mo
2. bruka i uttrykket på Mónæ
|
1. Móne æ long.
2. Mi våre på Mónæ i 1969.
|
|
|
mó
|
|
|
skum i munnvikane
|
"Dei dǿdssjúke tyggje mó", sa Svein. Kjýrí mí togg mó førr'ell 'u daua.
|
|
|
modde
|
|
|
dumt eller morosamt påfunn
Sjå også moddesekk'e, moddutt'e, tollmǿse og grille.
|
Dèt va a fæl modde du kåm mæ nò! Det va' jamt nåkå moddu mæ 'ó Haddvår. Han tumlar mæ så mangeslags moddu. Det æ helst'e ungan som finne på addeslags moddu.
|
|
|
modde det ti'
|
|
|
lage ei provisorisk løysing som er brukande for ei tid
|
Mi ha' 'kji antel spíker 'ell skrúva, men mi finge modde det ti' líkevæl.
|
|
|
modde mæ
|
|
|
finne knep for å overtale ein til å vere med på noko (om born)
|
Da modda mæ 'ó ti' da seist'e fing' 'an ti' vèr' mæ på fótballagjæ.
|
|
|
moddesekk'e
|
|
|
person som finn på mykje dumt og rart
Sjå også modde og moddutt'e.
|
No hèv' du fengje det som du villi, din moddesekk'e!
|
|
|
moddutt'e
|
|
|
påfunn som vert oppfatta negativt
Sjå også moddesekk'e og modde.
|
Moddutte fókk kunn' vèr' tunglège have mæ å gjère.
|
|
|
módig eisemadde
|
|
|
heilt åleine
Sjå også módig'e og sitje módig'e.
|
Såvi hèv' tèkje út, så nò æ eg módig eisemó.
|
|
|
módig'e
(H)
|
|
|
vere åleine (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også módig eisemadd'e og sitje módig'e.
|
Æ du plent módig'e i kveld?
|
|
|
móe
|
|
image
|
1. dis (helst om våren og sommaren); bruka berre i eintal
Sjå også hími.
2. steinstøv frå kvernstein
3. den grå og blautare delen av overflata på ein kvernstein
|
1. I varmt å godt veir om sommåri ligg'e móâ jamt n'i dalæ bå' morgón'e å kveld.
2. Móâ blanda seg mæ mjø̀li å sleit út tennan på sòme.
3. Móâ slítst fórtare 'ell dei harde konní i steinæ.
|
|
|
mó'e
(V)
|
|
|
1. mo
2. bruka i uttrykket på Móæ
|
1. Det veks'e helst'e furu på móó.
2. Mi våre på Móæ i 1959.
|
|
|
mòge
|
|
|
1. få lov til
2. måtte; bruka berre i konjunktiv
3. verte nøydd til
4. måtte, trenge
|
1. Eg måtte alli út å ríe i kveld, for eg æ så krímsjúk. Ha' eg mått sète på mæ di? Trú mi ha' mått lånt búí 'enni a hæg?
2. Måtte det gange dikkå godt på túræ!
3. Eg hèv' mått prǿva mange sjúka seiste årí.
4. Må eg út, Knut (altså på do i skuletimane)?
|
|
|
mòge i ísi / fare i ísi
|
|
|
gå gjennom isen (uttrykket er ubunden dativ)
|
Åni måtte i ísi 'å fjóræ, å hesten drukna. Tvei gúta egna sikkå for langt út, å fóre i ísi.
|
|
|
mògjen
|
|
|
mogen
|
Detti sǿtepli æ mògji.
|
|
|
mói
|
|
image
|
blådis, uklår sikt i eit stort område
|
Det va' så mói at mi såge alli ive åne.
|
|
|
moi dí
|
|
|
mor di
|
Æ moi dí heimi?
|
|
|
moibróer
|
|
|
Morbror, onkel.
Somme seier "moibróæ" i dativ eintal.
NB: I ordet "moibróer" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet)
Sjå også faibróer og brói.
|
Moibrói hèv' allstǿtt havt véne bíla. Bjørgúv arbeidde sjå moibróe sí. Moibróer 'enni Lív heite Haddvår.
|
|
|
Moibrói
|
|
|
morbror
|
Kjæm'e Moibrói att'e i morgóhindagjen?
|
|
|
moir
|
|
|
1. mor
2. liti jente
Sjå også fair'e.
NB, forklåring 1: I ordet "moir" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (døme1, setning nr 2)
|
1. Moir 'enni góme va' gardsgjente. Mamme å moi dí æ systa. Moirin åkkå sjale sikkå jamt sjå kvorairne.
2. Koss æ det mæ di, lisle moir? Sæ mí moir, frýs'e du sossa!
|
|
|
moirsmjåkk
|
|
|
morsmjølk
|
Moirsmjåkkjí gjèv'e gó' næring.
|
|
|
moisyster
|
|
|
morsyster, tante
NB: I ordet "moisyster" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet)
Sjå også faisyster og systi.
|
Båe moisystan 'ass våre møykjeddinga. Moisyste dí sjala si sjå åkkå om sundagjen. Moisyster 'ass Jón æ sjúk.
|
|
|
Moisysti
|
|
|
morsyster, tante
|
Eg fekk an blóm'e av 'enni Moisysti.
|
|
|
mòke
|
|
|
1. ta vekk møkka frå husdyr som står på bås
Sjå også rennâ og mokstreglugg.
2. bruka i uttrykket mòke seg ti'
|
Vi' dú mòke, så ska' èg gjève.
|
|
|
mòke seg ti'
|
|
|
setje i gong med noko som ein har mindre lyst til
Sjå også mòke.
|
Nò lýt du mòke deg ti' å vare færig'e mæ dessa arbeiæ dí!
|
|
|
móke seg ti'
|
|
|
mørkne mot regn
|
Det mókar seg ti' mót kveldæ, så det vare nóg regn ti' nóttinn.
|
|
|
mókjen
|
|
|
1. mørkt og tungt i veret
2. trøytt og tung i kroppen
|
1. Det æ så mókji i dag at eg vare plent tung'e í mi. An vare så mókjen fysst det æ mókji i veiræ.
2. Eg æ så mókjen, eg trúr eg fær krím.
|
|
|
mókkandi
|
|
|
mjølkande (bruka om ku som mjølkar for tida)
|
Hav' di mange mókkandi i fjósæ?
|
|
|
mókke
|
|
|
mjølke
Sjå også mjåkk, nèvemókke og strípemókke.
|
Gònil lære å mókke då 'u va' sjau år.
|
|
|
mókke i ljósi
|
|
|
mjølke kyrne medan det er ljost ute (td når det lid på våren)
|
D'æ greitt å mókke i ljósi så an slepp'e hav' mæ si fjóslykt.
|
|
|
mókke å' kåvi
|
|
|
når kua mjølkar mindre fordi ho skal ha kalv (uttrykket er ubunden dativ)
Sjå også mókke, kåv'e og låte av.
|
Dei mætaste kjýne mókke å' kåvi, så da have líti opphald førr'ell da kåme ti'.
|
|
|
mókketí'
|
|
|
tid for å mjølke kyrne; bruka berre i eintal
|
Nò æ det snart mókketí', så nò lýt eg stelle meg ti' at fjósæ.
|
|
|
mokslé'i
|
|
|
slede til å køyre husdyrgjødsel
|
Mokslé'en varte au brúka itt det va' tåi dèr det va' bratt.
|
|
|
mokslé'mei'e
|
|
|
meier i ein (mokslé'i)
|
Mokslé'meian våre gjinni av sjavvaksne bjørketré.
|
|
|
mokstreglugg
|
|
|
holet i / ved golvet der ein skuvar ut husdyrgjødsla (glugget kunne òg vere noko oppe på veggen; ein måtte då kaste ut lorten)
Sjå også mòke, rennâ og glugg.
|
Mi mòke lórten út mokstregluggji.
|
|
|
mokstrerèke
|
|
|
gjødselspade
Somme seier "mokksrèke".
|
Mokstrerèkâ varte brúka ti' å mòke i fjósæ mæ.
|
|
|
mokstrerús
|
|
|
øl for ubeden gjest som hadde mòka i fjoset
|
Stéfansdagjen, 2. jóledagjen, rie da om hús å finge ǿl ette mòkingjinn, å kadda detti for mokstrerús.
|
|
|
mòli
|
|
|
lite stykke av t.d. flatbraud
Sjå også braumòli og mul.
|
Enn brausleiv'e kan an brjóte i mange mòla.
|
|
|
molle
|
|
|
1. kaste mold utover torvtaket etter å ha lagt torv på
2. få mold på
|
1. Mikkjel molla ette at torví på tòkunn va' lagd. Itt an mollar a nýlagd torvtòke bind'e det ihóp torvun så det grassèt'e seg godt.
2. Yngjebjør molla út stakkjen då 'u tók opp eplí.
|
|
|
mollegråen
|
|
|
Uttrykk bruka om når eldre folk et og et og aldri tykkjest verte mette, og at dei døyr straks etterpå. Bruka berre i bunden form eintal.
Somme seier "mollgråen".
|
Kåna tenkte om det va' mollegråen 'an ha' fengji, si 'an åt så úmåteleg.
|
|
|
mollgòv
|
|
|
moldstøv
|
Mollgòvi stó' hågt ti' veirs då det blés så fælt fyrri dagjen.
|
|
|
mollpad'e
|
|
|
veggfast sitjebenk, laga som ein kasse og fylt med mold, for å tette nede ved golvet for trekk og myser
Sjå også pad'e, kvílepad'e, anveggspad'e og lislepad.
|
Inni stògunn æ mollpada kring adde ytriveggjin.
|
|
|
mollròten
|
|
|
1. heilt roten, pillroten (td tre)
2. fysisk svært svak; bruka om personar
|
1. Denne syddí æ plent mollròtí, så mi ljóte sipt' 'æ út.
2. Torjús æ mollròten, men godt hòvúd hèv' 'an.
|
|
|
mollsvårt'e
|
|
|
uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte
|
Jórdí æ plent mollsvårt dèr kvíí hèv' stâi.
|
|
|
molltekkje
|
|
|
bruka om når ein har spreidd så mykje naturgjødsel at ein ikkje ser molda på åkeren
|
Nò hèv' Tòróv hevda så det æ reine molltekkjâ!
|
|
|
mollten
|
|
|
mett (om barn som har soge seg mett)
|
Nò æ Bóa mollten, så eg fær leggj' 'an.
|
|
|
molltræl'e
|
|
|
bruka om person som arbeider mest heile tida (helst med fysisk gardsarbeid)
|
Å vère "molltræl'e" tar inkji have mæ "moll" å gjère, men det æ ein som held'e det mæ kroppsarbei' mørks i midjom.
|
|
|
mollvèg'e
|
|
|
1. veg der det har gått så mange at det mest berre er mold att i vegen
2. spill av mold etter lass eller byrd
|
1. Dèr hav' kjýne gjengje så mykji at d'æ mollvèg'e ette da.
2. Der va' mollvèg'e ett'ó, dèr 'an ha' kjøyrt.
|
|
|
mollvunnen
|
|
|
uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte
|
Sauin hav' lègje så lengji oppå reininn at der æ plent mollvunni.
|
|
|
molteblóm'e
|
|
image
|
blom på molteplante
|
'Er æ mykji molteblóm'e å sjå i år.
|
|
|
moltekass'e
|
|
|
ryggbør med molter (bruka i samband med å bere molter heim frå heia)
Sjå også kass'e.
|
Moltekassen laut vère tétt'e.
|
|
|
moltekjarr
|
|
|
område med mykje molter
|
Der kunna vère fleire moltekjorr oppette Bjynnedalæ.
|
|
|
molterjó
|
|
|
moltemyr
|
Fann du nåkå på molterjóó?
|
|
|
mòn'e
|
|
|
auke
bruka i uttrykket mòní; bruka berre i eintal
|
Det æ mòní kverr skalkjen itt an æ masslaus'e. 'An tikje mòní kvert ǿri.
|
|
|
mòne
|
|
|
1. auke / minke, gå framover
2. bruka i uttrykka vère mòní og mòne si ti'
Sjå også mòn'e.
|
1. Nò mònar det, tankjen æ snart fudd'e. Nò mònar det mæ det. (Det æ snart færigt/tómt.) Nò mònar det, nò æ mi straks frammi. Nò hav' mi mòna desse steinæ, å fengje 'an mest'e út ó' åkræ.
|
|
|
mòne frametti
|
|
|
vekse til
|
Gúten mònar frametti, å æ snart an framslengjingji.
|
|
|
mòne si /sikkå ti'
|
|
|
kome i gong så smått, byrje smått og auke på etter kvart
Sjå også mòne.
|
Ljóte mi 'kji mòne åkkå ti' nò, så turge mi 'kji gange så fórt? Nò have mi kvílt så lengji, at nò kunne mi vel mòne åkkå ti' atte. Da mòna sikkå ti' mæ fælare å fælare fart'e i hoppbakkâ. Mi ljóte mòne åkkå ti' så mi røkkje heim'tt'e i tí'i.
|
|
|
mòne ti'
|
|
|
1. vekse til, verte større
2. byrje smått og auke på
|
1. Da mòne ti', desse ungan.
2. Vinden mònar ti' ette kvert.
|
|
|
mòneslí'e
|
|
|
person som tykkjer mon i småting som ein får (negativt uttrykk)
Sjå også slíe.
|
Sòme æ så mòneslí'e at da vare ti' skamdan.
|
|
|
mòni
|
|
|
1. noko som syner att (ein kan truleg ikkje bruke dativforma i denne tydinga) 2. rikdom (pengar, gods, innbu, klede) 3. rester etter
|
1. Åne hèv' auka an mòni. 2. Ånund hève så mykji mòni, 'an æ godt av manni. 3. Der va' 'kji kå an mòni etti i mjø̀lkjèræ.
|
|
|
mór'
(H)
|
|
|
mord
Sjå også mórari.
|
Hèv' du høyrt om di fæle mór'i út'å Sòrdal, i 1798?
|
|
|
mórari
|
|
|
mordar
Sjå også mór.
|
Móraren út'å Sòredal hét Sigúrd Eivindsson.
|
|
|
morgóljóskji
|
|
|
morgongry
|
Det æ vént fysst morgóljóskjen kjæm'e.
|
|
|
morgóró'
|
|
|
raude skyer om morgonen
|
I slåttæ va' morgóró' a veirmerkji da inkji líka, for då kunna det vère útsett for regn.
|
|
|
mork
|
|
|
mark; vekteining (1 mark = 250 gram)
|
Eg vi' på búí å kaupe mi a mork mæ kaffé.
|
|
|
mòsegròp
|
|
|
holkil i undersida av ein laftestokk til plass for mose (tettingsmiddel)
|
Mòsegròpí lýt takast út så mykji at der æ plass'e ti' mòsi.
|
|
|
mòselita
|
|
|
ulltråd som er farga med steinmose/lav (fargen vert brun eller brungul)
|
Detti gåni æ mòselita.
|
|
|
mósen
|
|
|
avslappa og godmodig
|
Taddeiv va' allstǿtt så mósen å blí'e fysst 'an kósa si mæ pípunn.
|
|
|
mòsi
|
|
image
|
mose
|
Der æ stórt forsil på dei tvei mòsó.
|
|
|
moskji
|
|
|
1. maske (strikking)
2. Bruka i uttrykket sleppe av an moskji
|
1. Du må inkji sleppe âv an moskji så det var' hòl i sokkjæ!
|
|
|
mósótt
|
|
|
kronisk sjukdom (ofte etterverknad etter gulsott)
|
Anlaug fekk mósóttí, å talmast âv.
|
|
|
móstr
|
|
|
indre livskraft, makt, energi
|
Der æ móstr i dei kvendæ.
|
|
|
móstr å makt
|
|
|
kraft
|
Eg hèv' plent mist bå' móstr å makt.
|
|
|
mót kveldi
|
|
|
mot kvelden (uttrykket er ubunden dativ)
|
Mót kveldi samlast kjýne på støylæ.
|
|
|
móta
|
|
|
ville, ha lyst til (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også daudmóta.
|
Eg æ 'kji móta ti' take út på denné langji túren i desse austyrjunn!
|
|
|
mótbakk
|
|
|
motbakke
|
D'æ tungt mótbakk mæ tung'e kass'e.
|
|
|
mótbusse
|
|
|
motgang
|
Mi mǿtte mange mótbussu førr'ell húsi åkkå varte færigt.
|
|
|
mótbyrr'e
|
|
|
motgang
|
Tarjei mǿtte mykji mótbyrr'e då 'an króv útsiptning.
|
|
|
mótfadden
|
|
|
motlaus
|
'An varte så mótfadden då húsí brunne.
|
|
|
mótgjèv
|
|
|
gåve (oftast klede) som brura gav til foreldra til brudgomen
|
Forellí finge tvau pòr mæ tvíbandssokka ti' mótgjèv.
|
|
|
mótkjøyrsle
|
|
|
motbakke på køyrevegen, motbakke i lassretninga
|
Det æ tungt mæ mótkjøyrslu i høyskógsvègjæ.
|
|
|
mótró
|
|
|
motvind når ein ror
|
Det va' jamt mótró itt mi svinga rundt Odden.
|
|
|
móts å mæ
|
|
|
"mot og med"
|
Góe vèni kunne seie móts å mæ mæ kvorairne, da tòle å høyre bå' di som æ godt å vóndt.
|
|
|
móttak
|
|
|
kneik, motbakke
Sjå også móte
|
Hèr æ så tungt a móttak, mi ljóte setj' åkkå å kvíle a bil nò.
|
|
|
mudre
|
|
|
tale svært lågt og utydeleg (meir i "bassområdet" enn å muse)
|
Turí mudra ti' 'ó Svein om eit ell' anna. Haddvår gjekk der å mudra mæ sjave seg, eg skjø̀na inkji plent ko 'an sa. Kåna mudra ti' mannæ at nò måtte 'an inkji drikke mei' i kveld. Mamme mudra ti' mi at eg laut nappe att'e skrivnappan.
|
|
|
mudring
|
|
|
utydeleg og låg tale (om person som ikkje talar tydeleg)
|
Sossidan mudring kan eg inkji sitje å høyre på!
|
|
|
mufletísi
|
|
|
"pulsvarmar" (strikka band med løyesaum til å ha kring handleddet)
Sjå også mufla.
|
Æ det góme dí som hèv' spita å sauma dessa véne mufletísan?
|
|
|
mufli
|
|
|
halvvott, vott utan fingrar
Sjå også mufletísi, lóvevott'e, finglingevott'e og vott'e.
|
Breislejentâ brúka trått mufla fysst 'u breiddi, så 'u inkji sille vare sår i hondó.
|
|
|
múge
|
|
|
1. noko stor mengd eller masse; td kumøkk
2. noko stor mengd; td ein haug med eplekaker
|
1. Kjýrí dreit a stór múge.
2. 'U baka a múge mæ eplekaku.
|
|
|
múge í seg
|
|
|
stappe mykje mat i munnen
|
Lidvår múga í seg av dei góe lefsó å gumbæ.
|
|
|
mugge ihóp
|
|
|
fylle inn i løa høy som er for rått
|
Mi måge 'kji mugge ihóp så mykji at det tèk'e hiti.
|
|
|
mugge seg inn
|
|
|
"pakke seg inn" (vere tjukt kledd)
|
Taddâk mugga seg inn så an såg mest'e barre nòsí 'ass, an kald'e vetredag'e.
|
|
|
muggesmòk
|
|
|
smak av mygl
|
Der æ a muggesmòk i desse lefsó.
|
|
|
muggjen
|
|
|
muggen, gretten
|
Det va' kalleg di muggjen du va' i dag, æ du úfærug'e?
|
|
|
mukke
|
|
|
1. lorteklatt
2. sur, furten
|
1. Det æ inkji greitt å trǿ 'pi a lórtemukke, å så gange beint inn i búí.
2. Tarjei sat som a mukke å alli sa nåkå.
|
|
|
mul
|
|
|
mole, lite stykke (td kakestykke)
Sjå også mòli, substantivet muldre og verbet muldre.
|
Kan eg få a mul av dei góe kakunn? Nò have mi ète godt, 'er æ alli etti a einaste matmul.
|
|
|
muldrast
|
|
|
smuldre sund
|
Denné gamli støypen fèr'e ti' muldrast sund'e.
|
|
|
muldre
|
|
|
1. matsmule
Sjå også mul, verbet muldre og stumpemuldre.
2. ung jente (H)
|
1. Der låg nåkå muldru på kjykkenbordæ.
2. Sjå dei tvæ muldrun!
|
|
|
muldre
|
|
|
smule (bruka td om matsmular på kjøkkenbenk eller golv)
Sjå også mul og substantivet muldre.
|
'An ha' muldra så n'i tili at eg laut vaske ett' 'ó.
|
|
|
muldren
|
|
|
smuldra
|
Denné kaupestumpen æ muldren å lei'e å skjère opp.
|
|
|
múli
|
|
|
1. mulen til eit dyr
2. strott på sekk
|
1. Hestemúlen æ mjúk'e å gó'e.
2. Nýt att'e múlen!
|
|
|
mult
|
|
|
mulkt, bot
|
Fekk du stór mult då du varte tèkjen for å kjøyre for fórt?
|
|
|
muml'e
|
|
|
1. mann som har vanskar med å tale reint
2. mann som et seint
|
1. Gunnår æ enn muml'e som æ vónd'e skjø̀ne.
2. Tòróv æ enn muml'e som mest'e alli var' færig'e mæ å tyggje.
|
|
|
mumleleg
(H)
|
|
|
1. vanskeleg for å tale reint
2. sein når ein et
|
1. Haddvår va' mumleleg, å va' inkji gó'e å skjø̀ne.
2. Æ an mumleleg var' an seint færig'e mæ å ète.
|
|
|
mundering
|
|
|
uniform, klededrakt
|
Itt da våre på móæ klædde da sikkå opp i mundéringa.
|
|
|
munkast
|
|
|
leike med runde steinar (med bestemte reglar)
|
Bonní sitje å munkast på a rugge úti túnæ.
|
|
|
munk'e
|
|
|
"terning" eller liten rund stein i terningspel
|
Den vénasti munkjen kadda da Gulli.
|
|
|
munke
|
|
|
1. arbeide seint og forsiktig
2. bruka i uttrykket munke mylse
|
1. 'An munka å arbeidde nåkå líti, om 'an va' gåmål'e.
|
|
|
munke âv
|
|
|
runde av, smalne av
|
Gråní smalkar opp'tt'e, 'u munkar âv. Denné haugjen æ munka âv.
|
|
|
munke mylse
|
|
|
barneleik med mange små runde steinar
Sjå også munke.
|
Mi munka mylse heile fyrenóni.
|
|
|
munkestein'e
|
|
|
stein til å "munkast mæ"; barneleik
|
Munkesteinan våre små å runde åstein'e.
|
|
|
munne
|
|
|
kan
|
Detta munne du gjère! "Fýg du meg 'pi løyndelopti som ingjen munne meg sjå" (visestrofe)
|
|
|
munngodt
|
|
|
1. heimebryggja øl
2. snop, sukkertøy
|
1. Munngodt varte førr'e brúka fysst an tala om godt å sterkt ǿl.
2. Ungan finge sikkå nåkå munngodt, laudagskveldi.
|
|
|
munngó'e
|
|
|
velsmakande
|
Dèt va' a munngó' saft.
|
|
|
munngårskål
|
|
|
velkomstskål (velkomstdrikk med øl i td bryllaup)
Somme seier "munngodskål".
|
"Da tappa âv úti munngårskål, da ha' rèkjest på heió for lengji" (gamlestev-line).
|
|
|
munnhorpe
|
|
image
|
munnharpe
|
Mi vite inkji ko lengji 'er hèv' vòr' smía munnhorpu i Sætisdal.
|
|
|
munnlaug
|
|
|
håndvaskefat av messing eller kopar
|
Munnlaugji 'ass Andrés stó' på lislepad.
|
|
|
munnlært
|
|
|
lært frå munn til munn (ikkje gjennom å lese seg til det; td stev, soger)
|
Detti eg fortèl'e hèra æ munnlært.
|
|
|
munnske
|
|
|
ha gode talegåver
|
Åni munnska fælt å greidde å ivetelje dei fléste.
|
|
|
munnsmòk
|
|
|
smakebit
|
Kan eg få a munnsmòk av suppunn dí, Gýró?
|
|
|
munntòl
|
|
|
"masekopp"
|
Signe æ a fælt munntòl.
|
|
|
munntǿle
|
|
|
"snakketøy", talegåve
Sjå også tǿle og talegåvu.
|
Taddak ha' munntǿlun i orden. Såvi hève munntǿlu som an stórtingsmann'e!
|
|
|
munnvalen
|
|
|
dårleg til å ordleggje seg; vert mest berre bruka som negasjon
|
Signe va' 'kji nåkå munnvali kvendi. Hú æ inkji munnvalí.
|
|
|
munse
|
|
|
1. drikke eller ete smått og lite, nippe til (ofte bruka i samband med å drikke alkohol)
2. tyggje maten for småborna (hakke maten sund med framtennene)
|
1. Eg sat å munsa på nåkå kaffé då bóa kåm inn'tt'e.
2. Moirí munsa for det minste båni.
|
|
|
múrari
|
|
|
murar
|
Kjètil va' an gó'e múrari å varte mykji brúka.
|
|
|
murâs
|
|
|
rusk og rask
|
Ko sku' mi gjère mæ desse murâsæ?
|
|
|
mure
|
|
|
jord, grunn
|
Haglflóne sló åkren plent néd i murâ, så 'an alli vann reise seg att'e.
|
|
|
mure
|
|
|
1. småverkje i kroppen
2. ulme
|
1. Eg hèv' tanneverk'e, det murar heile tí'í.
2. Ette' an skógbrann'e kan det mure i jórdinn i fleire dage.
|
|
|
murefót'e
|
|
|
1. stydje, ofte tvigreina, til å stø opp stakksneisa med, det var vanleg med tre stk i kvar høystakk.
2. slede eller dragkjåkkji
Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, stydje (V), krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.
|
1. An lýt have minst trí murefǿta i enn høystakk'e.
2. Det va' léttare drage høytti heim'tt'e på an murefót'e 'ell på an dragkjåkkji.
|
|
|
murell'e
|
|
|
eld frå roten og myskra ved som har blitt blågrøn
|
Murellen gjèv'e inkji mykji vermdi.
|
|
|
mureverk'e
|
|
|
veik vedvarande verk i kroppen
|
Eg kjenner an mureverk'e i mjynnó mest'e allstǿtt, men itt an æ gåmål'e, lýt an barre líe å tòle.
|
|
|
mureverkje
|
|
|
småverkje (over tid)
|
Eg mureverkjer i tonninn!
|
|
|
murge í seg
|
|
|
ete meir enn ein har godt av (bruka om person som et seg ti' skamdan)
|
'An murga í seg nåkå kalleg, om 'an va' alli så feit'e.
|
|
|
murke
|
|
|
lite sår (merke i skinnet; lite og uvesentleg)
Sjå også verbet murke.
|
Æ denna lisle murkâ nåkå å brý seg om?
|
|
|
murke
|
|
|
1. arbeide smått og jamt
2. furte, protestere
Sjå også substantivet murke.
|
1. 'An murka mæ nòkå allstǿtt.
2. Da' murka i mót, å vill' inkji vèr' mæ.
|
|
|
múrt'e
|
|
image
|
1. morter, m.a. til å knuse kaffibønner i
Sjå også kaffémúrt'e.
2. person som arbeider godt og jamt
Sjå også múrte.
|
1. Gýró sleppte múrten né'å den eini fóten.
2. Ånund æ an múrt'e ti' arbeie. 'U sat som enn murt'e heile kveldi å sauma på dalebuksun.
|
|
|
múrte
|
|
|
arbeide "allstøtt"/ heile dagen til seine kvelden
Sjå også múrt'e og gny.
|
Lars múrtar jamt å samt.
|
|
|
múrteleg
(H)
|
|
|
1. jamn arbeidsaktivitet
2. om kaffi som vert male
|
1. Andres æ så múrteleg enn mann'e, 'an arbeier jamt å samt.
2. "Múrteleg" æ visst au a órd som hève mæ kaffémaling å gjère.
|
|
|
murvl'e
|
|
|
lite flink til å tale for seg og / eller til å arbeide
|
Det kan vèr' vóndt å skjø̀ne ko murvlan seii.
|
|
|
murvle
|
|
|
mone lite, fare smått
|
Såvi murvla å arbeiddi, men det varte 'kji så mykji âv det.
|
|
|
murvlen
|
|
|
seinfør, sein i arbeid
|
Rannei æ så murvlí, 'u greier 'kji fýe slåttekaró mæ 'u breier.
|
|
|
mús
|
|
|
mus
|
Mi ljóte tétte for músó, da tikjest kåm' inn kòr da vi'!
|
|
|
muse
|
|
|
kviskre (meir i diskantområdet enn å mudre)
Sjå også tuse og kjuse.
|
Ungan tikje gama å muse mæ kvorairne. 'An musa nòkå ti' 'enni. "Den som musar, den lýg'e!" "Sku mi muse gama?"
|
|
|
muse gama
|
|
|
kviskre noko som er morosamt og som ikkje andre skal høyre.
|
Gýró å Sigríd såte unde bóræ å musa gama.
|
|
|
músebǿli
|
|
|
musebol
Sjå også bǿli.
|
D'æ leitt få músebǿli i húsó. Músebǿlí æ góe å varme for dei små, nakne músungan.
|
|
|
músefeddi
|
|
|
musefelle
|
"Dei nýaste músefeddan æ for nǿve!", sa Svein.
|
|
|
múseskjeltil
|
|
|
lite rom over full 2. etasje i eit hus (oppe i mønet; same som evsteskjeltil)
Sjå også skjeltil.
|
An høyre jamt mýsan springe på múseskjeltilæ.
|
|
|
múseskúr'e
|
|
|
skal og rester av korn eller andre smårester som er att etter ein museinvasjon; berre bruka i eintal
|
Der æ slig múseskúr'e i konnstaâ i år.
|
|
|
músesvidd
(H)
|
|
image
|
nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal
Sjå også músesydd (V) og svidd (H).
|
Denne músesviddí æ mest'e ròtí.
|
|
|
músesydd
(V)
|
|
image
|
nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal
Sjå også músesvidd (H) og sydd(V).
|
Timrâ ligg'e på músesyddinn.
|
|
|
múseøyru
|
|
|
1. ørlita vierart (salix herbacea)
2. saumemønster på setesdalsbunad
|
1. Múseøyró æ visst minste tréslagjen i verdinn.
2. Førr' i tí'inn då da pynta skjortun mæ saum'e, så sauma da a mynstr som da kadda "múseøyru".
|
|
|
musk
|
|
|
smått rusk, bos, makkemjøl
Sjå også muske.
|
Sóp nå opp detti muskji, Titta, så mi inkji drage det mei' útivi.
|
|
|
muskast
|
|
|
rotne, morkne, verte laus ved
|
Nò muskast 'an fælt, denné gamli, stóri stúven.
|
|
|
muskast âv
|
|
|
tærast
|
Da musknast âv desse bókstavan nò, eg kan alli lèse ko 'er stend'e lenge'.
|
|
|
muske
|
|
|
grave laust t.d. mose i husvegger (borna kunne av og til finne på å "røykje" mosen som tobakk)
Sjå også musk.
|
Inkji muskji nå i súó, så at mýsan kåme inn!
|
|
|
muskjen
|
|
|
smale augo, skrukkete kring augo
|
Bjørgúv va' så muskjen i augó.
|
|
|
muskrí
|
|
|
"høyrusk"", "høybys" (vart av og til bruka som såfrø)
|
Gývi fann nåkå muskrí i lǿunn som 'u kasta útivi, så den lisli mollsvårti flekkjen kunna grassetje seg.
|
|
|
muslandi
|
|
|
kome stilt og sakte
|
Sjå, dèr kjæm'e Gunnår muslandi.
|
|
|
musl'e
|
|
|
mann som seier lite og talar lågt (ofte seinfør og får gjort lite)
Sjå også muslen, verbetmusle og substantivet musle.
|
Taddâk æ an musl'e som gjère líti av si i verdinn.
|
|
|
musle
|
|
|
kvinne som er seinfør / får gjort lite
Sjå også muslen, musle og musl'e.
|
Yngjebjør va' a musle, å gjåre líti âv si.
|
|
|
musle
|
|
|
arbeide seint og få gjort lite
Sjå også muslen, substantivet musle og musl'e.
|
Gunleik musla heile lívi.
|
|
|
musle
|
|
|
krok eller hekte i sprettí som jenter i setesdalsbunad brukar til sokkane (kroken som er under sylvspennet held sprettereiman rundt leggen)
|
Muslun ha' rakna, så eg laut bøygje da ti' nòkå.
|
|
|
muslen
|
|
|
person som er seinfør / får gjort lite
Sjå også substantivet musle, verbet musle og musl'e.
|
Dei som æ muslne få inkji gjårt mykji.
|
|
|
must
|
|
|
sagflis eller anna smått
|
Makkemjø̀l må an kunn' kadde must.
|
|
|
músutt'e
|
|
|
1. gråflekkut farge på hest; vert ikkje gradbøygt
2. mykje myser
Sjå også blakk'e, blår'e og borkutt'e.
|
1. Músutte hesta sér an sjella nò.
2. No æ der så músutt'e hít i búræ at eg lýt setje opp fedda.
|
|
|
mutten
|
|
|
tagal, talar lite
|
Svein æ så mutten, de æ 'kji tídt 'an seie nåkå.
|
|
|
muvre
|
|
|
gripe eller handsame eit eller anna på ein keiveleg og sein måte
|
An kan 'kji muvre for mykji ska' an vère snikkari.
|
|
|
mý
|
|
|
samlenamn på knott (viglemý) og mygg (mýhanka)
Sjå også spjankji.
|
'Er æ så mykji mý i kveld, at eg vi' barre vère inni.
|
|
|
mygl
|
|
|
mugg (bruka berre i eintal)
|
Der æ mygl 'å desse stump'e, eg kan alli èt' 'an.
|
|
|
mygla
|
|
|
1. sur, i dårleg humør (om personar)
2. veik, har lite krefter (om personar)
3. utskjemt p.g.a muggsopp på t.d. matvarer
|
1. Bóa kåm plent mygla heim'tt'e frå skúlâ i dag, da ha' vòr' leie mæ 'an.
2. Gjermund æ plent mygla, du må inkji spyrje han om å flytje denna steinen!
3. Desse appelsínun æ mygla, eg lýt barre kaste da.
|
|
|
mýhankedans'e
|
|
|
myggsverm
|
Av å ti' æ mýhankedansen plagsam'e rundt hòvúdi.
|
|
|
mýhankji / mýhank'e
|
|
|
1. mygg Sjå også mý, viglemý og spjankji.
2. stankelbein
|
1. Mýhankan have an úlílèg'e surr'e itt da kåme inn i sòverómi å an inkji fær sòve.
2. Mýhankan hav' kalleg lange fǿta.
|
|
|
myk
|
|
|
møk (husdyrgjødsel / avføring frå husdyr; bruka berre i eintal)
Sjå også mitting, lort'e, mykkjerre og myktròm.
|
Mykjí va' dèt einaste da ha' for å auke avlingan av mat'e for fókk, å fór ti' húsdýró.
|
|
|
myk å verk
|
|
|
våronn
Sjå også myk og verk.
|
Eg ska' vère i Nórigâ' myk å verk.
|
|
|
mykdyngje
|
|
|
haug av naturgjødsel (vart oftast køyrd ut før snøen var borte om våren)
|
Fysst an kasta út tadden, låg 'an der som a mykdyngje ottenat veggjæ.
|
|
|
mykgreip'e
|
|
|
gaffelliknande handreiskap med skaft og tindar (bruka til møk)
|
Mykgreipen varte mykji brúka ti' å røyte lórt'e mæ.
|
|
|
mykhaug'e
|
|
|
liten gjødselhaug som ligg på åkeren
|
Mi kjøyre mittingjí út'å åkren mæ mykkjerre, å la' mykjí i om lag fem mykhauga.
|
|
|
mykjesting'e
|
|
|
møkgreip av tre
Sjå også mykstyng'e
|
Eg hève enn gåmål'e mykjesting'e mæ trjå tinda.
|
|
|
mykji
|
|
|
mykje
|
Mi have mei' snjór'e 'pi Garó 'ell der æ på Rysstad.
|
|
|
mykji
|
|
|
ofte
|
Sigmund kjæme nå mykji å galne léne fysst an æ úti å kjøyrer.
|
|
|
mykji / líti i vavi
|
|
|
tek mykje / lite plass; stort eller lite i omfang
|
Detti æ så mykji i vavi at eg kan alli have det inni. Det kan 'kji snér vare mindri i vavi.
|
|
|
mykji fyre seg
|
|
|
gjere seg sterkt gjeldande, "ta mykje plass"
|
D'æ sòme som æ så mykji fyre seg at d'æ alli plent greitt.
|
|
|
mykji mæ
|
|
|
sjarmerande, interessant, ha "utstråling"; gjeld personar
Sjå også líti mæ.
|
Der æ mykji mæ 'enni, 'u æ flinkare 'ell dei fléste. Der va' mykji mæ 'enni Gunne, 'u va' som salta for gútan.
|
|
|
mýkkje
|
|
|
dra i spenane for å få mjølka til å kome ned i spenane, før ein mjølkar
Sjå også det andre verbet mýkkje og gjève útí.
|
An lýt mýkkje godt førr'ell an mókkar.
|
|
|
mykkjerre
|
|
|
hestereiskap med to hjul son vart nytta til å køyre ut husdyrgjødsla
Sjå også myk og myktròm.
|
Mykkjerrâ æ sett ihóp av myktròm, vippeskjæka å hjúli.
|
|
|
mykslé'i
|
|
|
slede til å køyre naturgjødsel med om vinteren
|
Mykslé'an da brúka førr' i tí'inn våre sterkare ell' høyslé'an. Oppå myksléâ låg a tròm som da kasta lórten oppí.
|
|
|
mykstyng'e
|
|
|
1. handsmidd greip med grove og beine tindar
2. tregreip med 2-3 tindar (reinsdyrhorn vart også nytta)
|
1. Kvæ kan stelle att'e mykstyngjen min?
2. Sòme mykstynga våre av honngreini.
|
|
|
mýkte
|
|
|
raute lågt og roleg
|
Kjýrí mýkte å rauta ette kåvæ sí!
|
|
|
myktròm
|
|
|
rektangulær "kasse" som ein køyrde ut møk med hest
Sjå også myk, tròm og mykkjerre.
|
Mykkjerra va' sett ihóp av myktròm, hjúli å skjæka.
|
|
|
mýle
|
|
|
bruka om andletsuttrykk i samband med å ikkje ville vise at ein er "på låtten"
|
Jórånd mýlte då Haddvår kåm mæ dessa fæle slòsó.
|
|
|
myljast
|
|
|
vere smuldra sund
Sjå også mylje og flottmylje.
|
Høytti hèv' turka så fælt i dag at det hèv' múlst.
|
|
|
mylje
|
|
|
uryddig haug
Sjå også flottmylje og myljast.
|
Steinan låge i ei mylje.
|
|
|
mylje
|
|
|
male eller knuse i småbitar
|
Gófa múlde oksí i hondó å smaka på konni.
|
|
|
mylle
|
|
|
1. rive sund og knuse torv og jordklumpar
2. ha mold på torvtòka etter at torva er lagd
|
1. An lýt mylle kjykkenhagjen godt førr'ell an sår. Det myller godt ette plógjen i an tjurr'e åkr'e.
2. An lýt mylle tòkâ for at 'u ska' grassetje seg jamnt.
|
|
|
myllen
|
|
|
laus åkerjord utan stein
|
Myllí jórd løyser seg létt opp itt an plǿgjer 'æ.
|
|
|
mylse
|
|
|
1. haug med fine og runde steinar til å munke mylse med
2. "haug med menneske i ei røre" (td born som dett i ei klynge under leik)
|
1. Sku mi munke mylse? Mylsâ æ stór, av små, runde steina.
2. Ungan snåva i kvorairne å dutte i ei mylse mæ da stròka.
|
|
|
mylselèg'e
(V)
|
|
|
ser slapp og doven ut
|
Andrés låg så mylselèg'e å dovna seg.
|
|
|
mylsen
|
|
|
person som er doven, seinfør
|
Juríd æ mylsí å fær gjårt líti.
|
|
|
mynd
|
|
|
mynde
|
Léssmannen hèv' mynd ti' å arrestére fókk.
|
|
|
mynde
|
|
|
ro bakover
|
An lýt mynde itt an ska' feste fiskenètí på land. Det æ viktigt å vère gó'e ti' å mynde itt an sèt'e út nèt i vind'e.
|
|
|
myndug'e
|
|
|
myndig i alder (no 18 år)
|
Fysst an æ myndug'e, må an reikne mæ å mǿte på sesjón'e.
|
|
|
mynnt
|
|
|
likskap i andletet (særskilt munnen), andletsdrag
|
Da have same mynntí, så an tar inkji vèr' i tvil om syllskâ.
|
|
|
mynnte
|
|
|
ymte
|
Nils mynnta om detta i gjår.
|
|
|
mynstr
|
|
|
1. føredøme
2. mønster
Sjå også mynstr (hokjønn).
|
1. Hú æ plent a mynstr for ungdómen.
2. Det va' a vént mynstr eg såg idag.
|
|
|
mynstr
|
|
|
mønster eller mal (under arbeid)
Sjå også mynstr (inkjekjønn).
|
Sill' an saume greie klæi, laut an au have grei mynstr.
|
|
|
mynstrutt'e
|
|
|
mønstrete
|
Eg sér du hèv' kaupt di a mynstrutte skjorte.
|
|
|
mýrbèr
|
|
|
tranebær
|
Mýrbèrí æ gó'e å ète om våri; da hav' lègje heile vetren unde' snjóræ.
|
|
|
myre
|
|
|
1. gjørme, søyle; bruka berre i eintal
2. bruka i uttrykket kåme néd i myrâ.
|
1. Det va' a einaste myre rundt búí.
|
|
|
mýre seg
|
|
|
slite "seg mest i hel" med arbeid, jamfør myrde
Sjå også kabbe seg.
|
Nò må du 'kji halde på ti' du mýrer deg!
|
|
|
myrebotn'e
|
|
|
gjørme i botnen av ei tjørn
|
Itt an laugar seg i a tjynn mæ myrebotn'e, lýt an två seg ett'å.
|
|
|
myrekót
|
|
|
fisk som lever i små tjørnar eller pyttar med gjørmebotn (er mørkare i fargen enn vanleg, kvite i kjøtet og veks seg aldri store)
Sjå også myre og kót.
|
Eg líkar alli antel å fiske ell' å ète myrekót.
|
|
|
myrepytt'e
|
|
|
gjørmepytt
|
An kunna vare hangandi disom an trodde n'i an myrepytt'e.
|
|
|
myretjynn
|
|
|
tjørn med gjørmebotn
|
Fiskjen i a myretjynn æ kvít'e, tjurr'e å smår'e.
|
|
|
myri
|
|
|
ordet vert bruka om underlag som sklir unna når ein går (td kornete snø, laus eller turr sand)
|
D'æ tungt å gange itt d'æ myri unde fótó.
|
|
|
myrje
|
|
|
stor haug, stor hop, rot
|
Dýrí som gjinge i rås, låge i a myrje.
|
|
|
myrje kar'e
|
|
|
stor og svær kar
|
Åsmund æ myrje kar'e, d'æ få som tòr' prǿvast mæ 'an.
|
|
|
myrje kvendi
|
|
|
stor og kraftig kvinne
|
Bergit Kjetilsdotter Rike skrívar at det va' mei' vaneleg å tale om "myrje kvendi" 'ell "myrje kara".
|
|
|
myrje néd
|
|
|
trykkje (under seg)
|
Snjóråsí múrde néd den gamle høybúí.
|
|
|
mýrjinn
|
|
|
myrmalm
|
Mýrjinni varte mykji brúka fram ti' reformasjónæ.
|
|
|
myrk'e
|
|
|
mørk
|
Vetrenéttan kunne vère myrke å tunglège.
|
|
|
myrkje si
|
|
|
når noko kjem i vegen for ljoset når ein arbeider eller les
|
Itt an sit'e å saumar på a kvít skjorte itt det fèr'e ti' skómne, då må an inkji myrkje si.
|
|
|
mýse
|
|
|
jakte på mus
|
Katten åkkå æ gó'e ti' mýse.
|
|
|
mysegraut'e
|
|
|
graut laga med myse i staden for vatn eller mjølk
|
Mysegrauten var' sǿtare, men det drýgjer 'kji maten.
|
|
|
mysemakk'e
|
|
|
1. makk i eldgammal myse som står utett
2. veik, kraftlaus person
|
1. An kan inkji drikke myse som der æ mysemakk'e í.
2. Fysst an var' kadda an mysemakk'e, då æ der inkji mykji krefti í 'ó.
|
|
|
mysesmø̀r
|
|
|
pålegg av innkokt myse eller mjølk og litt mjøl
|
Mysesmø̀r varte brúka ti' pålegg på sive ell' lefsebiti.
|
|
|
mysje
|
|
|
leggje mose mellom laftestokkar
|
An lýt leggje jamt å inkji for líti fysst an mys'e.
|
|
|
myskjast
|
|
|
løyse seg opp (om trekoppar som er skadde av væte og bruk)
|
Fysst koddun ha mysktst, laut an sandskúre da for å få bort myskji.
|
|
|
myskjen
|
|
|
halvroten eller laus ved
|
Myskjen vé'e gjèv'e inkji vermdi.
|
|
|
myskren
|
|
|
så rote at det er laust (om tre)
|
Denne syddí æ så myskrí at mi ljóte sipt' 'æ út.
|
|
|
mýstre
|
|
|
lage suge- eller smattelyd med munnen for å få hesten til å gå
Sjå også prutte.
|
Èg tar alli mýstre, hesten min glór etti, å sér nær 'an ska' ti'.
|
|
|
mýte si
|
|
|
gøyme seg
Sjå også mýten.
|
Da mýtte sikkå, å vill' alli ève a órd.
|
|
|
mýten
|
|
|
bruka om eigenrådige dyr som reiser ifrå dei andre i flokken for å få tak i det beste graset
Sjå også mýte si.
|
Denna kjýrí æ så mýtí, 'u æ allstǿtt så sei' inn 'å støylæ om kveldó. Nò ljóte mi fagne búskapen væl, 'ellis kan 'an vare mýten.
|
|
|
mæ
|
|
|
med
Sjå også preposisjonen mæ.
|
Eg hèv' slóen ti' å stýre mæ.
|
|
|
mæ'
|
|
|
medan
|
Tårål kåm mæ' mi såte å åte.
|
|
|
mæ
|
|
|
1. ved
2. med
3. av, for
4. til
5. nok av
Sjå også adverbet mæ.
|
1. Mi treftest mæ kjørkjâ om sundagjen.
2. Da ha' mæ sikkå vé'e på heií.
3. 'Er æ tómt mæ papír i dispenseró!
4. 'An sa det mæ da at da laut sitje róleg.
5. Koss hèv' du mæ undetrøyu?
|
|
|
mæ bit å slit
|
|
|
med mykje strev (så vidt det går)
|
Det va' mæ bit å slit at mi finge drage i land den eikjâ.
|
|
|
mæ ein vilji
|
|
|
sameinte om
|
Da våre mæ ein vilji om denna avgjèrslâ.
|
|
|
mæ fysste
|
|
|
fyrste veka etter at ein flutte på støylen
|
Mæ fysste våre adde som kunna, på støylæ. Det va' jamt godt å fiske, mæ fysste.
|
|
|
mæ gó'om
|
|
|
med det gode
Sjå også mæ har'om.
|
Eg fekk det ti' mæ gó'om, eg turte alli brúke makt.
|
|
|
mæ har'om
|
|
|
"med det harde", med makt
Sjå også mæ gó'om.
|
Må eg ti' mæ har'om ell' vi' du lýe å gjèr' som eg sei'?
|
|
|
mæ lòn
|
|
|
med ro, med varsemd
|
Mi ljóte take det mæ lòn, så mi inkji øyeleggje desse glòsí.
|
|
|
mæ måti
|
|
|
1. passeleg mykje
2. måteleg
Sjå også 'kji mæ måti.
|
1. An ska' helst'e ète å drikke mæ måti.
2. "Det æ mæ måti", sa Bjúg då Tarjei spúr' 'an om koss det stó' ti'.
|
|
|
mæ nauinn
|
|
|
såvidt klare eit eller anna
|
Det va' mæ nauinn eg kåm mi heim'tt'e i dag, sò tròta å solten va' eg.
|
|
|
mæ same
|
|
|
med ein gong, straks
|
Du lýt kåme mæ same eg rópar.
|
|
|
mæ same tak
|
|
|
med ein gong, "på ståande fot"
|
No ljóte mi reise mæ same tak, hellis røkkje mi 'kji fram i ljósi.
|
|
|
mæ sjau naui
|
|
|
uttrykk bruka når ein såvidt greier eitt eller anna
|
Det va' mæ sjau naui at eg greidde å få opp låsen i dei gamle kjistunn.
|
|
|
mæ ungdómæ
|
|
|
slå lag med ungdomen ("ut på livet", feste, røykje, drikke)
|
Førre va' det sò, at va' an konforméra, så kunna an vère mæ ungdómæ. Endå 'an snart æ femtí, så æ 'an mæ ungdómæ ennå.
|
|
|
mæ véldu
|
|
|
med lempe
|
Mi finge det ti' mæ véldu.
|
|
|
mæbyrr'e
|
|
|
1. medgong
2. medhald (td i ei sak)
|
1. Itt an hèv' mæbyrr'e æ det létt å halde móti oppi.
2. Eg fekk mæbyrr'e då eg va' ti' kommisjóns.
|
|
|
mæden
|
|
|
knapt, såvidt
|
Steinen va' så tung'e, det va' mæden mi velt' 'ó. Eg va' så tròta, det va' mæden eg stinta.
|
|
|
mæ'dí
|
|
|
med di, fordi, sidan
|
'An kjøyre fórt mæ'dí 'an laut røkkje mǿti.
|
|
|
mæfaren
|
|
|
sliten, dårleg behandla (ting og menneske)
|
Búí va' så mæfarí at 'u kunna alli stellast. Skóne mí æ så mæfarne at da æ 'kji kå ti' kaste. Gunnår datt néd i a úr, å varte så mæfaren at 'an laut hjelpast heim'tt'e.
|
|
|
mægjèten
|
|
|
vidgjeten (vert ikkje gradbøygt)
|
Pål va' mægjèten gó'e ti' præke.
|
|
|
mækr
|
|
|
1. lyd frå geit
2. bruka om særmerkt menneskerøyst (ljos og skarp røyst)
Sjå også mækre.
|
1. Høyre du di mækri, Tjógjei?
2. D'æ tungt å høyre på detti mækri 'enni Margjitt.
|
|
|
mækre
|
|
|
1. gje frå seg lyd (om geit)
2. bruka om særmerkt menneskerøyst (ljos og skarp røyst)
Sjå også mækr og bækte.
|
1. Gjeití stód å mækra oppi fjøddetóne.
2. ko æ det du mækrar etti?
|
|
|
mækregauk'e
|
|
|
enkeltbekkasin
|
Eg høyre mækregaukjen i gjår.
|
|
|
mæle
|
|
|
1. måle lengde m.m.
2. seie
Sjå også mål.
|
1. Kan du mæle ko langt detta bóri æ?
2. Vetli mælte alli a órd.
|
|
|
mæleklavi
|
|
|
målereiskap av tre forma som ein "T" med to pinnar til måling av toppmålet i 6 alners høgde på ståande skog
|
Itt tréí héle "seks alni sjau", sjau tomma på mæleklavâ, vurte da blekkte.
|
|
|
mælemakk'e
|
|
|
lauvmark
|
Nò æ det så mykji mælemakk'e i tréó at da ète opp alt lauvi.
|
|
|
mælestong
|
|
|
stong til å ta mål med (4,428 m lang)
|
'An hoppa mælestongjí, å dèt varte reikna for å vère a langt hopp. Eg hèv 'kji mælt det mæ mælestong, men eg hèv' stiga det opp, så eg gjèt'e på a fjórongsmål.
|
|
|
mærakkji / mærakk'e
|
|
|
melrakke, fjellrev
Sjå også rakkji.
|
Mærakkan gróve sikkå hòlu i Mærakkehaugó.
|
|
|
mær'e
|
|
image
|
fiskemerd, netsekk fest til eit bygji av tre
Sjå også mærlag.
|
Mæren æ heimegjår'e av a bygji å an nètpòsi av hòvollegån.
|
|
|
mærlag
|
|
image
|
ein stem som er laga med opning der ein set merden for å fange gytefisk
Sjå også mær'e.
Somme seier "mærelag".
|
Mærlògjí æ múra opp av stein'e så an kan jage gåttefiskjen beint inn i mæren. Mærelògjí låge líkeis i bekkjæ frå år ti' år.
|
|
|
mæte
|
|
|
verdsetje, setje pris på
|
Det æ 'kji kå húsens fókk som mæte æ Tóre.
|
|
|
mæt'e
|
|
|
gjæv, verdfull, dugande; bruka både om folk og om ting, og dyr
Sjå også tikje mætt.
|
Denne gamle klokkâ held'e eg mæt. Det va' leitt denni kåven daua, 'an va' så mæt'e. Det va' 'kji mæte vèrestâ'en da ha', húsí våre bå' kalde å útétte.
|
|
|
mǿe
|
|
|
vanske, problem, bry, plage, strev
|
Det æ ei mǿe mæ dei tåtelombó.
|
|
|
mǿekrók'e
|
|
|
mager stakkar (gjeld underernært dyr eller menneske)
|
Dei stakkars mǿekrókan måge hav' vòr' møylause.
|
|
|
mǿelèg'e
(V)
|
|
|
veikleg og sjukleg utsjånad
|
Di lisle båni va' mǿelegt å líti, men tòlig kvikt. A trillingelamb som æ mǿelegt kjæm'e ti' líe úlut'e.
|
|
|
mǿesklèg'e
|
|
|
liten og svakleg
|
Den kåven va' mǿesklèg'e då 'an varte fǿdd'e, men 'an greidde seg.
|
|
|
mǿisfèt
|
|
|
mødesamt steg
|
Det kan vère mǿisfèt å kåme ví'are itt an hèv' oppilivt nåkå tungt.
|
|
|
mǿkdag'e
|
|
|
onsdag
Mange seier "mǿkedag'e".
|
Mǿkdagan have mi samling i Talemålsgruppunn.
|
|
|
mø̀lne epli / mjø̀lne epli
|
|
|
bruka om kokte poteter som har "mjølaktig" konsistens (også bruka om sǿtepli)
|
Kerrs Pink æ mjø̀lne epli.
|
|
|
mǿne seg
|
|
|
ete frukost og roe seg noko før ein byrjar med arbeid eller anna
Sjå også mǿni.
|
Eg lýt fysst'e mǿne meg førr'ell eg kjæm'e. An lýt have tíd ti' mǿne seg. Eg fekk alli mǿne meg i dag. Gunnår laut allstǿtt have an kaffékopp'e for å mǿne seg.
|
|
|
mǿni
|
|
|
1. møne på eit hus
2. morgon
3. bruka i uttrykket frå mǿnæ
|
1. 'U balanséra oppå mǿnæ.
2. Òlâv æ fillen om mǿnó. Eg kjæm'e frå mǿnæ.
|
|
|
mǿnsås'e
|
|
|
den øvste åsen i ein lafta bygning
|
Det kan vèr' tungt å leggje mǿnsåsen på plass.
|
|
|
mørkeblind'e
|
|
|
nattblind (ser dårleg i mørkret)
|
Eg hèv' vorte mørkeblind'e på mí gamle dage.
|
|
|
mørkhærd'e
|
|
|
mørkhåra; vert ikkje gradbøygt
|
Turíd æ så mørkhærd å vé'.
|
|
|
mørkr
|
|
|
Mørke; bruka berre i eintal.
Somme seier "mjørkr".
|
I mørkræ æ det svint å snåve å dette.
|
|
|
mørks i midjom / mørks midjom
|
|
|
tida det er ljost frå morgon til kveld
Sjå også midjom.
|
Mi arbeidde mørks i midjom heile tí'í, så nò æ mi færige mæ búinn. An kan 'kji halde út å arbeie mørks midjom allstǿtt. Det va' 'kji kå såvídt eg rokk det, mørks i midjom.
|
|
|
mǿte
|
|
|
møte
|
Eg mǿtt' 'ó mæ dei nýe Volvóæ sí.
|
|
|
mǿti
|
|
|
1. kristeleg møte
2. møte
|
1. 'Er æ an emmisær'e i bygdinn nò, å held'e mǿti, ska' trú om 'er vare a vekkjing?
2. Æ 'er mǿti i jaktlagjæ i kveld?
|
|
|
møykje
|
|
|
gjere mjukt
Sjå også møykje og møykje seg ti'.
|
Da møykje sikkå i Møykjerómæ i Kultúrsenteræ nò.
|
|
|
møykje seg
|
|
|
bruke kroppen kraftig
Sjå også møykje og møykje seg ti'.
|
Vèr' nå mæ i trimgruppâ så du fær møykt deg nòkå!
|
|
|
møykje seg ti'
|
|
|
streve for mykje, verte overarbeidd
Sjå også møykje seg og ti'.
|
An fær møykje seg ti' itt an æ eisemadd'e om a stórt arbei'.
|
|
|
møykjèring
|
|
|
eldre ugift kvinne
Eldre form: Møykjedding.
Sjå også attegløyme og sveikadd'e.
|
Båe systan våre møykjèringa.
|
|
|
møykjèringsskrukke
|
|
|
skrukkete flatbrødleiv (vart bruka om leivane til ein urøynd bakar)
|
Titta va' 'kji så gó' ti' bake, så det varte mange møykjèringsskrukku.
|
|
|
møykne
|
|
|
mjukne
|
No hèv' eg nåa smø̀ri, så no hèv' det møykna, å no vare det létt å klíne lefsun.
|
|
|
møyre
|
|
|
maure (plante)
|
Det æ møyre an brúkar ti' lite raudt.
|
|
|
møyskre
|
|
|
1. spade av tre til å røre i maltet / ølkjeret med
2. reiskap til å make skinn med
Somme seier "møyskr" (hokjønn)
|
1. Eg hèv' a gåmó møyskre som Gófa hèv' gjårt. Møyskrâ va' omlag 1.25 m long å breiare i dei eine endâ.
2. Gófa gjekk nòkå mæ møyskrunn kverr dag'e.
|
|
|
må
|
|
|
kjenne (bruka om kjenslelause kroppsdelar)
|
Eg mår 'kji lèmin mí i dag. Papa mår 'kji av hondó sí i dag, da verkje så fælt.
|
|
|
måast bort
|
|
|
skrumpe inn, opptærast, tvislast bort (bruka om folk og dyr)
|
Gunvor tóttest plent måast bort då 'u miste mannen sin.
|
|
|
måfar
|
|
|
"mosegrop" (romet mellom to stokkar i ein tømmerbygning der ein legg mosen)
|
Ungan ruste mòsi útó' måfaræ for å røykj' 'an.
|
|
|
måg'e
|
|
|
svigerson
|
Mågjen min æ ifrå Bý'n.
|
|
|
måge í / mòge í / ljóte í
|
|
|
dette gjennom isen, dette i vatnet
|
Augund laut í, så det stó' om lívi.
|
|
|
måge ti'
|
|
|
døy
|
'An måtte ti' i dei úlykkunn.
|
|
|
måge ti' bǿns
|
|
|
måtte be for seg (td i samband med slagsmål)
|
'An måtte ti' bǿns då 'an slóst mæ 'an Bjørgúv.
|
|
|
mål
|
|
|
1. lengdemål m.m.
Sjå også mæle og målband.
2. stemme, røyst
3. mengdemåleeining for ved
4. måltid mat
5. måling
6. kvar mjølking (morgon eller kveld)
7. språk
|
1. Denna tommestokkjen sýner inkji plent rétt mål, 'an æ avbròten!
2. 'An æ kvedd'e i målæ, Tjógjei.
3. Vi' du kaupe a mål av mi?
4. Nær sku' mi have mål att'e? Mi ète trjú, å stundom fjågó mål ti' dagjæ.
5. Di va' an ljót'e lit'e på dei målæ!
6. Vénerós mókka a fudd bytte ti' kverrt mål.
7. Dessa turistan tala a mål eg alli ha' høyrt førr'e.
|
|
|
målari
|
|
|
målar
|
Harald Lund va' an kjend'e målari frå Valle.
|
|
|
målebosti
|
|
|
1. målarkost
2. kvitbladtistel
|
1. Målebosten æ plent stív'e i bustinn, kví ha' du 'an 'kji n'i vatn?
2. Målebosten líknar helst'e på an gamledags rakebosti.
|
|
|
målemidjom
|
|
|
mellom måltida
|
Itt an èt'e målemidjom, ska' an helst'e inkji ète så mykji, kvære måli. Mi hav' a lítí kvíld målemidjom.
|
|
|
målespann
|
|
|
spann med måling (meir enn 3 liter)
|
Eg kaupte tvau målesponn, men eg ha' havt nóg mæ di eine.
|
|
|
målig'e
|
|
|
høgmælt
|
'An va' så målig'e at du høyr' 'an lang'e vèg'e.
|
|
|
målm'e
|
|
|
støypegods
|
Grýtâ æ gjår' av målm'e.
|
|
|
mån
|
|
|
man på hest; bruka berre i eintal
Sjå også stålmån og skormeitt.
|
Sòme klyppte måní vént, å aire úvýri.
|
|
|
måni
|
|
|
1. måne (i himmelromet)
2. månad (kalendermånad)
3. snautt område midt på hovudet
4. bruka i uttrykket ný'e måni
|
1. Månen æ bjart'e i nótt.
2. Nò æ mi i april måni.
3. Eg hèv' visst fengje måni nò.
|
|
|
måte
|
|
|
kaffimål
|
Tvæ måtu n'i an kaffékasli æ plent passelegt. Ei jamtramma måte mæ kaffé ti' tvei koppa vatn, vare kji dèt passeleg sterkt?
|
|
|
måte ât si
|
|
|
ete eller drikke mindre enn ein har hug på
|
Fysst an æ kalleg solten, lýt an helst'e måte ât si.
|
|
|
måte ti'
|
|
|
tilpasse
|
Trú mi greie å måte ti' detti? An lýt måte allting ti' så det passar.
|
|
|
måteleg
|
|
|
passeleg, vert ikkje gradbøygt
|
Eg æ barre måteleg fornǿgd'e mæ desse bílæ.
|
|
|
måten
|
|
|
"Det har du godt av", passande straff (hemntanke)
|
Dèt va' måten di! Dèt va måten 'ass, som han hèv' stelt seg.
|
|
|
mått
|
|
|
tunnslite, veikt (om klede)
|
Verkji æ så mått å sliti at eg kan 'kji fate det ihóp. Detti tøyi æ så ti'mått å ti'tjått.
|
|
|
måtte væl
|
|
|
vere noko frekk eller frampå
|
'An kåm som 'an måtte væl, å tóttest alli skjemmast.
|