Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på M: 614 | Totalt: 14977 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
close madrasse

madrass

check magekríkje

difteri

I fangeleiró va' der mange som dǿe av magekríkje.

close magemunn'e

mellomgolv

close magemål

kjenne når ein ikkje har godt av å ete meir; bruka berre i eintal
Sjå også magji.

close mageriv

mageknip

close mageskjèru

mageknip ( berre bruka i fleirtal)

check magetægd'e

elipseforma; bruka om laftestokk
Sjå også magji og tægje.

Det va' a tíd då da inkji leng'e vill' have dei góslège magetægde stokkan inni, så da øksa da flate.

check magge

bruka i uttrykket magge í seg
Sjå også maggelèg'e.

'An æ fæl'e ti' magge í seg fysst 'an sjalar si.

check magge í seg

stappe i seg mykje mat
Sjå også magge og maggelèg'e.

'An æ fæl'e ti' magge í seg fysst 'an sjalar si.

close maggelèg'e (V)

fornøgd, tilfreds; bruka om tykke personar
Sjå også magge og magge í seg.

close magji

mage
Sjå også magemål og magetægd'e.

check mak

mas

D'æ a mak mæ dei reklamunn på TV2.

close make
image

reiskap til å møykje skinnfeller
Somme seier "skjinnmake".

check make

1. mase
2. gjere mjuk
Sjå også make seg og nike.

1. Nò må du 'kji make sossa fælt, Titta.
2. Sill' an make skjinn ti' a heil fydde, va' det kalleg mykji arbeid.

close make ihóp

høve godt saman (om to personar; i ekteskap, kameratskap, i arbeid osv)

check make opp a låm

"friske opp att" skispor (til td snarefangst)

Eg varte sendt'e ti' å make opp snòrelínâ då det ha' kåme så mykji snjór'e om nóttí.

check make seg

1. få gnagsår
2. mase fælt
3. opphalde seg ein plass der ein burde vite at ein ikkje er velkomen av dei fleste (vert rekna som upassande)
Sjå også make.

1. D'æ létt å make seg mæ nýe stivla.
2. Lýt du nå make deg att'e om detta dèra!
3. Lýt så han make seg dèr!

check make seg opp

hisse seg opp, irritere seg

Haddvår maka seg så opp ive fræsingjí mæ mopéda i hægó.

check makeflus

innpåsliten, påtrengjande og / eller masete
Sjå også nikaflus.

Knút va' a fælt makeflus.

check makegogn

bøygd stor metallklave fest til veggen til å møykje skinn til skinnfellar

An laut gange mæ makegogninn mange gongu ti' dagjæ i fleire dage.

close makestokk'e

"stokken" i skjinnmakâ

check makji

make, liknande

Ha' du visst makji? Hèv' du kjent makji?

check makkehús

puppe

Trú detti makkehúsi vare ti' a fívrell?

check makkeklýsse

fiskeagn av fleire meitemarkar

Detta va' a góslèg makkeklýsse for fiskjen!

check makkesmòg

gang eller kanal etter makk i td eple og rotfrukt

Der va' mykji makkesmòg i sǿtepló.

close makkesmògjen

makketen (td eple)

close makrél'e (H)

makrell

close makril'e (V)

makrell

close makthækjen

ynskje om makt

close makthækn

ynskje om makt

close mal

halvkuleforma sylvstas (filigran, med lauv i toppen; bruka td i blåkuptunn i staden for knappar)

close male

1. male korn, kjøt, kaffi o.l.
2. katten mel
3. bruka i uttrykket male n'í

close male n'í / male 'pí

ha passeleg med kaffi (male kaffi) opp i kaffikjelen når ein kokar kaffi
Sjå også male.

check malehekti

plate med tre maler i rekkje (trígjårt; bruka i stakkslínunn)

Malehekti i stakkslínunn æ drusteleg å vént.

close maljéra

emaljert

close maltre

klemme sund, knuse (bruka om kropp og ting)
Sjå også miltre.

close malts mæli

ca 50 l øl av ei halv tønne korn

check maltskarm'e

karm (ramme) til å lage malt i

An lýt leggje konni jamnt i maltskarmæ.

check maltstump'e

brød laga med malt
Sjå også stump'e.

Maltstumpen va' sǿt'e å gó'e.

close malttøyr'e

tøyver (slik at ein fekk grøype malt)

check Mamme

Mamma
Sjå også Papa.

Mamme fydder níttí år nò i agust.

check manabakkji

marbakke (der skråninga mot vatnet stupar bratt nedover)

Passi dikkå for manabakkâ, bonn, dèr æ spélegt!

check mane av

verte brattare (under vassflata)

Hèr vi' mi setje nèt, for hèra manar det av. Det æ 'kji adde som vi' setje nèt dèr det manar âv.

close mang an / enn

mang ein / ei / eit

check mangbǿlt

stad med fleire huslydar eller hus

Der æ mangbǿlt på dei garæ.

check mangetí'

ofte

Eg hèv' mangetí' helst'e vóndt i hovdæ.

check manggjýve

bygning med fleire rom

Ko æ detti for slags manggjýve du hèv' sett opp?

check mangslungjen

1. "ubereikneleg" og lunefull
2. allsidig

1. Pål æ så mangslungjen, an veit alli kòr an hèv' 'an.
2. Sigúrd va' mangslungjen, 'an tumla mæ det meste.

check mannast

verte vaksen

Gúten fèr'e ti' mannast.

check mann'e

mann

Ingjen av monnó kóme ti' rétt tíd.

close mannelórt'e

menneskeavføring

check mannemat'e

menneskemat

Fysst an barre grøyper konni vare det inkji mannemat'e.

check mannemòn'e

skilnad på folk (ein vert sedd på betre enn ein annan eller " folk flest")

"Mannemònen æ så líten hèra i bygdinn", sa sòme gamle.

close mannetykkji

likande framferd (verte tykt godt om)

check mannevèg'e

livsvegen (få eit normalt og akseptabelt liv)

Mannevègjen kan vèr' krevjandi å fýe.

check mannlòge

lokal skjønsnemnd (for å avgjere ein tvist)

A mannlòge kunna avgjère nær an sille reise ti' heis mæ búskapæ.

close mannskai

manndrap

check mannslík

utskore eller støypt bilete av eit menneske

'Er finst an bistemt'e halsring'e som vare kadda "mannslík".

check mannslík'e

liknar på eit menneske

Der stó an stúvi som va' så mannslík'e at eg plent stokk!

close mannslíksýe

Bunadsylje med boler. På kvar bole var eit andlet prega inn. Kunne òg vere på ein halsring (hornring)

close mannslypt

tyngd som ein vaksen mann greier å lyfte

close Mannspann

gard på Kyrvestad (Vaddebø)

close mannsverk

gamalt mål på ei viss jordvidd

check mannti'

greie, ha krefter til; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Eg æ så tròta nò, at eg æ 'kji mannti' gange lenge'. "Nò æ eg 'kji mannti' mei'", sa Gònil, "eg lýt setje meg néd a bil å kvíle!"

check manntrjúg'e

snøtrug for folk
Sjå også trjúg'e og hestetrjúg'e.

Det kan stundom vère så laus'e snjór'e at an lýt brúke manntrjúga for å kåme fram på heiinn.

check manntykt

tett med hus og gardar

Der æ så manntykt i Vaddebǿ. "Der va' manntykt i Finndalæ fyre svårtedauæ", sa Ånund.

check mannvand'e

1. person som ikkje er så lett å verte kjend med, fordi han gjev inntrykk av fråstand.
2. person som er nøyen på kven han likar og ikkje likar

1. Eg tikje 'an æ mannvand'e, men eg kjenner 'an inkji så godt.
2. Bå' kara å kvendi kunne vèr' mannvand'e, å nøyne mæ kvæ da kunn' vèr' i hóp mæ.

check mannyl'e

tung luft i ei forsamling; bruka berre i eintal

Eg fekk vóndt i hovdæ av dei fæle mannylæ.

check mante

greie, orke

Ha' eg manta mei', så ha' eg gjinni villt.

close marablóm'e

flekkmarihand

check mare

1. frustrasjon
2. mareritt
bruka berre i eintal

1. D'æ a mare at alli snikkaran kunn' kåme som avtala!
2. Sigúrd ha' så vónd a mare i nótt.

check marefót'e

gammal type høyskogsslede

"Slé'an kadda da helst'e marefǿta", sa Taddeiv.

check Margjitt

Margit / Margitt

Margjitt saumar så véne nåkå rósu på finglingevetti.

close mariablóm'e

marihand

check maríblóm'e

flekkmarihand

Maríblómen æ an úalmindeleg vén'e orkidé'e.

check marjastakk'e

marikåpe

Blómenamni marjastakk'e var' alli brúka lenge'.

close marjemess

marimesse (25. mars)

check mark

Gammal norsk mynteining. I gammalnorsk tid lik 8 øre (24 ertogar, 240 penningar), på 1800-talet lik 1/5 spesidalar el. 24 skilling.

Mark æ a gåmó mynteining.

check mark

merke, teikn

D'æ a filli mark for veiræ at katten èt'e gras. Sauin mí have mork i båe øyró.

check markeból

gammalt mål på ei viss jordvidd (vart betalt i mark i landsskyld)

Mi trú inkji at ordi "markeból" hèv' vòr' nåkå ví'are brúka i talemålæ åkkå.

check marót

tverr, sta, vrang

An fær alli rukk' 'ó, 'an æ plent som a marót.

check martéle

1. fare hardt med ein annan person
2. arbeide svært hardt

1. Åni martéla 'an Auver så 'an laut ti' doktaræ.
2. Ånund martéla seg ti' i skógjæ, så 'an varte plent gorrtròta kverrt kveld.

check maserall'e

spøkefull nemning på ei musikkframføring

"Å, det va' an vén'e maserall'e!", sa Aslag.

close masére

marsjere

close masjón'e

konfirmasjon
Sjå også masjonsbonn.

check masjónsbonn

born som får konfirmantførebuing; bruka berre i fleirtal
Sjå også masjón'e, gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, teikne seg og vare framtèkjen.

Æ det mange masjónsbonn i år?

close maske mæ

1. noko som er slite (helst om klede)
2. slåss for moro (noko hard leik; kan verte i hardaste laget for eit lite barn)

check maske seg ti'

slite seg ut (vere svært trøytt pga hardt arbeid)

Gjermund maska seg ti' så at det va' såvídt 'an vann gange heim'tt'e om kveldi.

close maskjín

maskin (kjønn ulikt nynorsk)

check masslaus'e

matlaus

Æ an masslaus'e, lýt an líte.

close masslèg'e

person som et og nyt maten
Sjå også massleg.

check masslegt

bruka om person som ser ut som han likar maten
Sjå også masslèg'e.

Den lisli gúten åt så masslegt.

check masslysst'e

ha lyst på mat, vere svolten

Æ du 'kji masslyst'e, Bóa, eg hèv' så góe nåkå kaku!

check mastig'e

person / dyr som er stridig, overlag sterk, overmodig

Det æ an mastige kar'e, den Gunsteinen!

close mata

bruka om korn som er fullt utvakse (med tunge og faste kornaks)

check mata

verte fyllt med "mat" (om korn som mognar)

Konni hève mata.

check matauver

matmons (vaksen mann som er svært glad i mat)

Ånund va' an matauver, men så varte 'an bulig'e au!

close matbórde

bere fram mat på bordet

check mat'e

1. bygg
2. innhaldet i eit korn
3. mat

1. Bygg va' maten, mjø̀lmaten.
2. "Det fèr'e ti' vare mat'e", sa Sigúrd, då 'an vill' prǿve om konni ha' mata.
3. "Det vi' alt ette matæ", sa Lív, antel det æ fókk ell' dýr.

check mate seg

uttrykk bruka om korn som veks og dermed vert fylt med "mat" (innhald)

Konni hèv'e mata seg.

close matepli

matpotet

check matfǿre

ete

Det varte hågt nón førr'ell mi finge matfǿre åkkå. Eg hèv' vorte så tannlaus'e at eg hèv' vóndt for å matfǿre meg.

close mathús

mørkt og kaldt rom til mat

close matlage

lage til eit måltid (td middag)

check matlei'e

når ein er svolten, men ikkje har lyst på mat fordi ein har hatt eit lite variert kosthald

Eg æ så matlei'e at eg veit inkji ko eg ska' finne mi ti' å ète.

check matpaggji

person som er svært matglad

Den lisli gúten æ an matpaggji, så 'an æ helst'e bulig'e.

check matreie

1. lage seg enkel mat som ein tek med seg ut på arbeid 
2. lage matforråd til vinteren (td bake, male, slakte)

1. Eg hèv' matreidt meg, så nò vi' eg at skógjæ å leggje ihóp vé'e ti' vetræ.
2. Mi hav' matreidt ti' vetræ.

close matskjøyti

innkjøpt mat i tillegg til eigen matavl

check matsút

næringssut, redsle for å verte matlaus

Unde kríæ va' det mange som ha' matsút.

check matsvín
image

renna som fører kornet ned i kvernauga når det skal malast

Skakvonden rister matsvíni så at konni renn'e néd i auga.

check matså

små mengder mat, berre "spor" av mat

Mi ha' 'kji matsåí i húsæ. Mi ha' snautt matsåí etti.

close mattròt

verte tom for mat; bruka berre i ubunden form eintal
Sjå også kosstròt og trjóte.

check mattròten

matlaus

Mi vorte mattrotne ette a vike 'å heiinn.

check matvand'e

person som er kresen på kva han vil ete og ikkje, eller person som treng lite mat og vert oppfatta som kresen
Dei fleste uttalar ordet "mattvand'e".

Torgrím æ så matvand'e at det æ a plage.

close matvatn

vatn som var godt å drikke og lage mat med

check matvæte

drikke som ein brukar attåt maten (bruka berre i eintal)

'Er æ mangeslags matvæte: Vatn, saft, mjåkk, syr, kaffé, té, kakao, brús, å kansi anna au vare brúka.

check matǿl

heimelaga øl som inneheld lite alkohol

Matǿli varte au brúka som tostedrykk'e, å inkji barre attat matæ.

check matǿr'e

1. bruka om person (helst born) som ikkje kan vente med å ete til all mat er sett fram
2. bruka om person som er ute etter eit gratis måltid

1. Du tar 'kji vèr' så matǿr'e, barr'e vent ti' adde hav' sett sikkå!
2. Såvi va' matǿr'e, å va' mest'e på adde ti'stelninga dèr der va' gó'e mat'e å få.

close maule

ete utan å drikke til
Sjå også tjurrmaule.

close maur'e

kribling pga. dårleg blodsirkulasjon (spenne foten over kneet); bruka berre i bunden form eintal

check mauremig

maurepiss

Mauremig på línklút'e brúka da på útslett.

check mauresand'e

sand som pissemauren har laga tue av i graset

Der æ sò skjemmi slå 'å dei åkfaddæ, avdí der æ sò mykji mauresand'e.

check mauretassi

bjørn som ikkje bryr seg om folk eller fe

Denna bjynnen som gjekk på Midtfjøddó va' barre an mauretassi.

close mause

ete / tyggje godslegt, like maten godt
Sjå også pauke.

close mauskr'e

mann som stappar fort i seg maten

close mauskre

kvinne som stappar fort i seg maten

close mauskre

ete kraftig, ete grådig

close mauskreleg (H)

rask eting (stappe i seg maten)

check

meg

Trykksterk:
Hæge va' sjå ´ i heile kveld.

Trykklett:
Eg tikje gama å have fókk sjå mi.
close méaldra

middelaldra

check médel

pengar, eigedom, formue; bruka berre i eintal
Sjå også sigre médelen.

Hèv' an nóg av médel kan an kaupe si ko an vi'.

check mé'e

medejarn, klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman

Sjå også mé'ejinn.

Det æ Knút som hèv' smía mé'en min.

close mée

måte saman; rite øvre kvarvet i ein bygning etter det som ligg under slik at ein kan felle dei greitt i hop

check mé'ejinn

klauvliknande spiss til å merkje av på over- og understokk når ein laftar, så dei skal passe saman
Sjå også mé'e.

Fysst an timrar, lýt an hav' a mé'ejinn.

close méerit

strek etter mé'en så ein ser kor mykje ein skal ta av (økse, høvle)

check mèg

meg

Trykksterk:
Då hèv' 'an tala dèg i dag, å mèg i gjår.

Trykklett:
Gýró hèv' tala meg om detta.
close megge

ufordrageleg kvinne

close meggeleg (H)

stor og kraftig kvinne

check megne

auke

"Hèr hèv' stae kjempetré, skógjen bóndehegna; spinka spart i mange lé', pæningpungjen megna" (stev etter Tarjei Bjørgulvson Rysstad, 1890-1977)

check mei' den mei' orka

overgå kvarandre i tevling

Mi sprunge mei' den mei' orka, for å kåme heim'tt'e som mi ha' avtala.

check mei' fyri

"vansklegare enn som så"

Det æ 'kji mei' fyri 'ell at eg kan gjère detta i dag.

check mei'bræ

augnehår som irriterer og meider augo

An kan 'kji gange mæ mei'bræ.

check mei'bræklýpe

klype til å dra ut augnehår
Sjå også bræ.

Hèv' du sétt mei'bræklýpâ 'enni Anne?

check meie

1. skadeskjote eit dyr
2. misse ein fisk av kroken

1. Eg skaut, å eg æ rædd'e eg meidde elgjen.
2. Det va' så lausbeitt at eg meidde i ei brennòte.

check meie opp'tt'e

1. rive opp att eit sår, slå opp att ein gammal skade
2. vekkje opp att vonde minne

1. 'An meidde opp'tt'e ska'en på fysste træningsøyktinn ette dei lange opphaldæ.
2. Det meidde opp'tt'e då 'u høyre om den fæle bílúlykkâ.

check meie seg

rive opp eit gammalt sår

Fæslar an seg godt, så slepp'e an å meie seg.

check meierske

kvinne som arbeidde med heimekinna smør; uttrykk frå tida då bøndene kinna smør heime og leverte dette til "smørlagjæ", som "meierskâ" var ansvarleg for.

Ungan vorte jamt sende ti meierskunn mæ smø̀ræ.

close meikkast

1. få varig skade
2. slå opp gammal skade
3. skadast (overførd tyding)

1.

check meikke

hindre einkvan /eitkvart i noko
Sjå også inkji meikke seg.

'An meikka mi å fiske i dei vatnæ. Fysst kjýrí løyp'e, å an inkji æ ti' stútæ mæ 'enni, då meikkar an 'enni. Bonní ville út, men mi tótte det va' host'e seint, så mi meikka da.

close meikking

nekting, forbod

check mei'laus'e

varsam, aldri gjere noko til skade for andre (bruka om personar som "alltid er snille")

Gró hèv' allstǿtt vòre så mei'laus å snill, å gjère sitt beste allstǿtt.

check meimingji

1. spor etter sledemeiar i snø
2. skóningji under slede- eller kjelkemei

1. Det vare hålt å kjøyre itt det æ ís'e i meimingó.
2. Mi løypte 'å kjåkkji om kveldi så det neista unde meimingó.

close meine

meine, tru

check meine for væl

meine godt (kjem frå hjarta)
Sjå også meine.

'An meinte for væl at reisâ måtte gange godt.

check meine ti' dí

"greitt nok" (sjølv om mange andre meiner at det ikkje er greitt)

"Da meine ti' dí", sa Gunnår om ungdómen, som Ånund inkji meinte at stelte seg greitt.

check mé'ing

strek med mé'ejinn i tømmerstokk når ein tømrar

Mé'ingjí sýner ko mykji an lýt take av an stokk'e for at stokkan passe greitt ihóp.

check meinís'e

veik og farleg is

På vårpartæ va' der jamt meinís'e på votnó.

close meink'e

trekjegle til leik eller spel (til leikar som "talpinn" og "talmunk")

close meinsam'e

(å vere) til skade, ville nokon mein

check meis'e
image

1. spesiell ryggmeis av tre
2. ramma til ryggsekken

1. Tjógjei batt hókkjen på meisen å reiste 'å støyli.
2. Meisen maka meg 'å ryggjæ.

check mei'spòsi

person som er til bry eller plage eller er i vegen

'An hèv' allstǿtt vòre an mei'spòsi.

close meistari

meister (td verdsmeister, vaktmeister)

check meit

rand eller spor i tre eller ski (td hoppski)
Sjå også meite.

Der æ trjå meita unde skjí mí.

check meite

1. lage spor i tre
2. greie, klare
3. styre, klemme saman dei to skjere-eggene
4. klyppe man på hest
Sjå også meit.

1. Dei som gjåre sikkå skjí, meitte jamt skjíne.
2. 'An meitte det ti'.
3. An skjæri lýt an meite for at 'an ska' skjère godt. 
4. "Hèv' du meitt måninn, Tóróv, eg såg 'u ha' lagt seg".

check meite mæ munnæ

gjere grimasar med munnen under sterk konsentrasjon i arbeidet

Pål meiter mæ munnæ itt 'an sit'e å gjère sylv.

check meite mæ tungunn

ha tungespissen ute når ein konsentrerer seg sterkt om ei krevjande praktisk oppgåve

Pål meitte mæ tungunn fysst 'an sat å tægdi.

check meite si

gjere seg til, ville vere svær (sjølvskryt)

'U gjeng'e meiter si ette vègjæ, for å sýne ko vé' å stautt 'u æ'.

check meite skjí

styre skia

Dèt va' gút'e som kunna meite skjí!

close meitehǿvili

høvel til å t.d. lage spor i tre

close mekkje

form for trolldomskunst eller kjerringråd

check mell'e

1. møll (makk); kan gjere skade på klede
2. korn som skal malast på kverna, korn som er male
3. frø av då (ugras)

1. D'æ leitt itt mellen hèv kåm' inn i klæeskåpi. Da la tyreflísa i klæó mót mellæ.
2. Taddeiv kjøyre a lass mæ mell'e at kvinn'úsæ.
3. Frætti, ell' mellen, va' fælt ti' spreie seg i konnåkræ.

check mellefívrell

møll

Eg såg a mellefívrell som fauk inni loptæ, då æ eg allstǿtt så ræd for uddeklæó.

close mellèten

øydelagt av møll (td klede)

check méls / médels

middelmådig, mellomste, i midten

Åni va' reikna som méls gó'e ti' arbeie.

close mélsfókk

gjennomsnittsfolk

check melten

blotna (når td kaker, brød og annan mjølmat blotnar under steiking eller koking pga mindre stivelse i mjølet)

Byggji vare melti fysst det æ forstai ell' hèv' fròsi.

close mélungji

den mellonste av tre sysken

check mélungs

midt i, midt utpå

'An kåm mélungs út'å vatni då 'an fór i ísi.

check menna

voldgiftsmenn (3 personar: 1 frå kvar av partane og 1 som lensmannen utnemner)

Denne sakjí om vègerétten ljóte mi leggje fram for menna.

check menneskjinn

menneske

Detta menneskjinni vi' eg inkji hav' mei' mæ å gjère!

check mente

få til eit arbeid på ein noko strevsam måte (sjølv om personen ikkje er spesielt flink)

Sigríd ha' vóndt for å få det ti', men 'u menta det ti'.

close merga

velfødd, kraftig (helst bruka om folk og hestar)

close mergefeiti

beinmerg

check mergsprengje
image

sage ein skurd i ein tømmerstokk mot mergen for å hindre at han sprekk

An ska' helst'e mergsprengje åsan fysst an timrar.

close mérkan'e

amerikaner

check merkjari

tømmermålar

Merkjaren mælte timri å merkte det mæ merkjeøks førr'ell mi støytte det på åne.

check merkjeblakk'e

blakk hest med svart stålmån og kvit fèt'e

An merkjeblakk'e hest'e va' det mange som tótte va' vén'e.

close merkjebrýnt'e

ha mørke og markerte augnebryn

check merkjejinn
image

reiskap til å merke tømmer med

Merkjejinni laut vèr' kvosst fysst an sill' merkje lastí.

close merkjelepp'e

merkelapp

check merkjen

1. flink til å leggje merke til ting
2. erfaren

1. Bjúg va' allstǿtt så merkjen på veiri. Torbjør 'ass Gunnår æ så merkjí, an kan barre spørje hæ'.
2. Den eini Òlâven va' merknare 'ell den hin.

close merkjesètili

tømmeroppgjer (oppgjer for levert tømmer)

check merkjisdag'e

merkedag

Aire fibruar, kjynnemess, æ an gåmål'e merkjisdag'e.

close merkt'e

1. å vere dødsmerkt
2. merkt

check merr

merr, hoppe. Sjå også grahest'e, annæringji, jalk'e, fyl og fòli.

Merrí 'ass Tór tók út heim'tte o' skógjæ.

close merretøyg'e

1. person som har vanskeleg for å bestemme seg
2. hest som går eit stykke etter at hestekaren har "prutta" (sagt proo!)

close messemål

tida som høgmessa varer

"de samer si inkje å muse i messemålæ"

check messeng'e / massang'e

messing

Knút Bergvâ gjåre av å ti' munnhorpu av messeng'e.

close messesundag'e

sundag med messe

check mest'e

mest, omtrent, bortimot

'An æ mest'e femtí år.

check mest'e du vi'

la det vere slik dei vil ha det

Lat nå have da det, mest'e da vi'!

check mestom

nærast, nesten

Eg æ mestom færig'e. Det æ 'kji mestom sò leitt.

check mésål

såld til å sæle mjøl gjennom (som ein stakk små hol i)

Mésåli varte gjårt av júv'skjinn. 

check metti

godt måltid

Sossivóri æ 'kji kå a munnsmòk, der æ ingjen metti í det. Ti' mettis vi' eg have graut'e å mjåkk.

check mi

me

Trykksterk: Mi sjóe allstǿtt kaffé om mǿnó. Trykklett: Sku mi 'kji ti' nò, førr'ell det vare mørkt?

check mí sann

"mi sanning"; uttrykk bruka når ein er sikker på noko

Jó, mí sann æ det kaldt i dag.

check mí sann, dúe

"mi sanning"; uttrykk bruka når ein er sikker på noko

Ja, mí sann, dúe, det æ så satt som det æ sagt.

check middigji

midt på dagen (i samband med gjæting)

Nò æ det slutt på middigjæ, så nò ljóte di út å gjæte kjýne att'e.

close midisín

medisin; bruka berre i eintal

check midjom

mellom

Mi såge tvei elgji midjom Ljóm å Fitinn. Det va' alli kå snillt midjom dei tvau syskjinnó.

close midjomverk

del som er felt inn i td pute til pynt ("midjomverkji" kunne vere hekla eller brodert)

check midtlíis

midt oppe i lia

Mi gjinge midtlíis å glódde ette gaupefòr.

close midtpaggji

sekk med innhald (gjerne flatbraud) som ein legg 'pi midjomtrýgjen midt på hesteryggen
Somme seier "midjompaggji".

check mig

piss, urin
Sjå også mige, migji, migmaur'e, migtung'e og migask'e.

Mig varte brúka ti' lite gån mæ. Der va' mykji mig i rennunn.

close migask'e

"pissepotte" av tre
Sjå også mig.

check migblære

urinblære

Migblærâ, ihóp mæ anna úèteleg, gróve da néd itt da ha' slakta.

close migblåse

urinblære (på dyr)

check míge

pisse
Sjå også mig.

Merrí meig på same staæ allstǿtt.

check mighús

vev som omsluttar urinrøyret (på hanndyr)

Mighúsi varte som règel gjèvi ti' 'ó pusi fysst mi ha slakta.

check migji

urinrøyret på eit slakta dyr
Sjå også mig.

Migjen varte kasta ihóp mæ alt di hitt úreine på a slakt.

check migmaur'e

eitermaur
Sjå også pissemaur'e og mig.

Èg kaddar dei gúle mauran for migmaura. Det æ vóndt å få migmauran 'nunde klæí.

check migrenne seg

støyte og dermed skade migjen (kjønnsorganet) slik at han ikkje kan dragast innatt i mighuset; om verar og bukkar

Bukkjen va' så gra'e at 'an migrende seg då 'an støytte migjen mót a kvistutte råte.

check migtrengd'e

bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet

Æ an migtrengd'e så lýt an nøyte seg ti' an plass'e ingjen sér 'an.

check migtung'e

pissetrengd
Sjå også mig, mige og pissetrengd'e.

'U varte så migtung på busstúræ at 'u fekk sjaufǿren ti' stanse.

close Mikkjål

Mikkel
(Uttalen i Valle er oftast Mikkjål. I Hylestad helst Mikkjel. Uttalen i Bykle, helst i nyare tid er Mikkel)

check mikkjålsbèr

skinntryte, blokkebær, mikkelsbær

Mikkjålsbèrí æ stǿri 'ell blåbèr, men inkji sò sǿte.

check mikkjålskót
image

vanskapt fisk der overkjeven er unormalt kort
Sjå også fisklingji, kót, kjývi, kjývingji og skark'e.

Èg hèv' alli fengje mikkjålskót på slúk'e, barre i nèt.

check miltra

knust (om kroppsdel)

Tæne mí vorte plent miltra av dei tunge steinæ eg fǿre n'ive meg.

check miltre

klemme sund

Fóten varte plent miltra då 'u fekk steinen ive seg.

check min

min / mi / mitt / mine

Bróe min æ på heiinn å fiskar.
Eg veit alli kòr húvâ mí hèv' kåme av.
Nò ska' du høyre ko godt dèt nýe radiói mitt æ.
Sokkan mí æ hòl 'å 'å hælæ.
check mindri

færre

Fókk sende mindri brev nò 'ell da gjår' førr'e.

close Mindri

den yngste av to brør med same førenamn

check míne
image

skyte stein med dynamitt
Sjå også skjóte.

An lýt húve "varskóhèr!" fysst an ska' ti' míne.

close míneflingre

minestein; liten, tunn og skarp

check mínesadd'e

steinmjøl (ved boring)
Somme seier "bòresadd'e".

Mæ moderne bòremaskjín vare mínesadden blåsen út'ó hòlæ.

close minnast

minnast, hugse

close minne attå

minnast episodar frå yngre og "villare" dagar

check minne 'å

minne om

Fysst eg høyrer sòvórne sògu, minner det meg 'å då Papa drukna.

check minneleg

verte minnt på, verdt å minnast

Det va' så minneleg å kåme der att'e. Det va' så minneleg å sjå deg att'e.

close minnest 'kji attom fuí

gløymer fort

close minnug'e

person som er god til å minnast / hugse

check minsére

bruke mindre, minke på forbruket (slik at det skal strekkje til)

Eg minsérer mæ høyttæ, det sér út som at våri kjæm'e seint i år.

check minsérlèg'e (V)

forsiktig med maten (et lite)

"Du æ allstǿtt så minsérlèg'e mæ matæ", sa Góme, fysst 'u tótte eg åt líti.

check mínús

minus
Dei fleste i Valle sokn seier "minús" / "ménús".

Fem mínús tvó æ trí.

check mirakkelsi

oppsiktsvekkjande ugreitt

Det mirakkelsi av a úthús kan inkji stande oppi lengji!

check misfadde

variere i nedbørsmengd (nedbørsmengda er ulik frå stad til stad); bruka berre i eintal

Det ringde i nǿri Homm i gjår, men hèr i syndri Homm kåm det alli an dròpi, sò kan det misfadde. Det kan misfadde fælt regnæ i éleveir.

close miskunnsmaur'e

liten og veik stakkar

check mismælt'e

verte misoppfatta, uttrykkje seg uklårt

Eg varte mismælt'e, eg meinte 'kji sossa.

check mismæte

vanvyrde, vrake

Det æ mange som mismæte byggrauten i dag.

check misse

misse
Sjå også fǿre bort

Eg miste hesten, 'an gjekk gjennom ísen.

check misse stigji

ha vanskar med å gå (same tyding som stíge om tå)

'An hèv' plent misst stigji.

check missøyme
image

smal kanting av tøy (td øvst i stakkslínó)

Denne lisle remsâ kan brúkast ti' a missøyme.

check mitting

haug med husdyrgjødsel lagra utandørs
Sjå også myk og tó'e.

Det varte jamt mykji flugu i mittingjinn.

check mjarr

1. lang samanhengande lyd frå kattane, særleg i laupetida
2. "fælt mas"; bruka berre i eintal
Sjå også mjarre og mjarren.

1. Eg æ gorrleid'e detti mjarri 'ass pusi!
2. Bigjynder 'u dei mjarræ atte, så reiser eg heim'tt'e!

check mjarre

når kattane, særleg i laupetida, lagar lange, samanhengande lydar
Sjå også mjarr, mjarren og mjaukte.

Det va' fælt som kattan mjarra i nótt!

check mjarren

1. kattar som lagar lange samanhengande lydar, særleg i laupetida
2. uttrykk bruka om personar som masar fælt
Sjå også mjarre og mjarr.

1. Katten åkkå æ så mjarren itt 'an flýg'e at eg kan 'kji hav' 'an inni.
2. æ allstǿtt mjarrí å úhǿg!

close mjaukte

mjaue, katten mjauar
Sjå også <#5619#mjarre.

check mjelte

1. kvile midt på dagen (om buskap)
2. jage kyrne ut på beite før dei vart mjølka om morgonen eller etter at dei vart mjølka om kvelden
Sjå også mjelt.

1. I Mjeltekvævæ æ godt å mjelte.
Eg æ úti å mjeltar kjý kverr morgón'e.

check mjór

botnfall (i td saft, øl og myse)

Nest'å saftbuttilæ va' mykji mjór.

check mjóre

søkkje ned (om grums og botnfall)
Sjå også mjór.

Fysst mysâ skjírnar å mjórar, så søkk'e mjóri né'å botnen.

close mjúklèg'e (H)

mjuk i kroppen

close mjún

mølle

check mjúne

kvern (gammal nemning)

Mjúnøyan fortèl'e at der hèv' vòre kvinn, ell' kvinna, hèra førr' i tí'inn.

check mjynn / mjø̀n

hofte

'An sa at 'an verkte så i mjynnó. Eg fekk så vóndt i mjynní ette at eg datt ísæ.

check mjǿ'

mjød

Mi drikke bå' mjǿ' å vín. Der æ mjǿ' i desse drykkjeblondunn.

check mjødd

1. snø (laus og fin)
Somme seier "snjómjødd".
2. noko som er lett og fint

1. D'æ létt å løype i dei lause mjøddinn om det æ alli så bratt.
2. "Pollen" kan an kadde mjødd.

close mjødden

laus og lett nysnø som ein lett trør igjennom når ein går

close mjø̀laukji

mjølauke (soppsjukdom: svarte korn i eit kornaks)

check mjø̀lbake

bruke for mykje mjøl når ein kjevlar ut flatbraudleiven

Låg det att'e tjurrt mjø̀l på brausleivæ, va' det mjø̀lbaka, å dèt varte inkji tótt gó'slegt.

close mjø̀lbèr

mjølber

check mjø̀lbingji
image

kiste, ofte med to rom og skrålokk; bruka til å lagre mjøl i Sjå også braubingji og eplebingji.

Det æ góslegt mæ an fudd'e mjø̀lbingji.

close mjø̀lbýre

stor trekiste med flatt lok, musetett, bruka til å lagre mjøl i Sjå også býre.

check mjø̀le

strø mjøl på

An lýt mjø̀le forsiktigt itt an reier graut'e. An lýt mjø̀le jamt på, å unde brausleivæ itt an bakar.

check mjø̀lhít

mjølsekk laga av skinn

D'æ lengji si fókk brúka mjø̀lhíta.

check mjø̀lhókk'e

lagga og ovalt stavkjerald

Den gamli mjø̀lhókkjen min lýt stellast, for 'an varte nòkå loggslègjen.

close mjø̀lkjiste

kiste av tre der mjølet dett ned i (i ei kvern)

check mjø̀lkopp'e
image

mjølkjerald

Mjø̀lkoppen mæ grautemjø̀l hékk på veggjæ innmæ åren.

check mjø̀lskrydd'e

liten sekk med mjøl i

Bé'esi-kjèringan kóme mæ sí mjø̀lskryddi, å båe sikkå mjø̀l.

check mjø̀lså

mjøl i svært små mengder

Støylsferrâ ha' alli a mjø̀lså etti.

close mjø̀lvèg'e

spill av mjøl etter lass eller byrd

check mjørk'e (H)

mørk
Dei fleste seier nok "mørk" og somme seier "myrk".

Den mjørkari gråfargjen tótte èg va' den vénasti.

check mjøyr'e

humlehonning (vart bruka til å lage mjød)

Detti kafféi æ sǿtt som mjøyr'e.

close mjøyrgras

mjødurt

check mjå

saume saman remser av hud til eit reip (skjere endane opp i reimar, leggje dei om einannan, dra desse gjennom fleire hol og banke det flatt)

Detti býretògji æ mjådt ihóp.

close mjåbelti

belte rundt "mjå"-ryggen

check mjå'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjåg'e.

Eg hèv' gjengje heile dagjen å æ mjå'e i fótó.

check mjåg'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjå'e.

Eg varte så mjåg'e ette middagjen, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.

check mjåkk

mjølk (bruka berre i eintal)
Sjå også mókke, rennemjåkk og syr.

An fær inkji kaupe mjåkk i mjåkkflasku lenge. Mi ha' mæ åkkå mjåkk i mjåkkeflasku mæ mi våre i skúli.

check mjåkkbartu

"mjølk-bart" på overleppa

Ungan bægja å drukke feskjí mjåkk så da finge mjåkkbartu.

check mjåkkdrikke

mjølk

Kom å få mjåkkdrikke fysst du æ tysst'e!

check mjåkkeisli

mjølkekjertel, jur

Stǿrelsen på mjåkkeisló kunna vèr' úlík'e.

check mjåkkflaum'e

"mjølkeflaum" (når fleire kyr har kalva og mjølkar mykje)

Nò turge mi inkji vèr' ræde for mjåkkjinn, for nò æ det mjåkkflaum'e.

check mjåkkhókk'e

holk til å lagre mjølk i
Sjå også hókk'e.

Førr'ell da reiste på heií mæ búskapæ laut da samle mjåkk i mjåkkhókka for dei som vurte etti heimi i slåttæ.

close mjåkkhús

rom til "mjølkestell" (tilbygg til støylsbua, saman med forstoga)

check mjåkkhǿne

reiskap til å ause opp mjølk med (Ser ut som ei ølhøne, men ikkje så forseggjord. Det var samla mjølk til sommarbruk for slåttefolket og då nytta ein "mjåkkhǿnâ" til å ause opp av denne mjølka).

Mjåkkhǿnâ æ a ause av tré.

check mjåkkji

mjølke (sperma hjå fisk)

Der æ líti mjåkkji i fiskó om sommåri.

check mjåkkjýr

mjølkeku

Taddeiv ha' góe mjåkkjý. Den beste mjåkkjýrí åkkå fekk an vónd'e úmei'e, så mi laut slakt' 'æ.

check mjåkkodde

mjølkekolle

Der va' mjåkk bå' i mjåkkoddu å hókka i mjåkkhúsæ.

close mjåkkryngje

lagga mjølkebøtte av tre; til å mjølke i, ikkje til å lagre mjølka

check mjåkksíl'e
image

mjølkesil

Den varme, nýmókka mjåkkjí varte síla gjænom an mjåkksíl'e mæ sirål.

check mjåkkskòt

rask auke i mjølkemengda etter å ha fått betre fór; berre bruka i eintal

Nò hèv' Dagrós fengje sòdan mjåkkskòt, si' 'u
fekk grjón.

check mjåkksòpi

mjølkeskvett

Katten sat tídt på fjóstilæ å venta på mjåkksòpen sin.

check mjåkksprengd'e

mjølkesprengd

Det hender at kjýne æ så mjåkksprengde fysst det lí'e ti' kvelds at mjåkkjí renn'e ó' spænó.

close mjåkktonn

mjølketann

close mjåkktròg

mjølketrog (uthola trefat)

check mjåkkvarmt

lunka (nymjølka mjølk med kroppsvarme; dette ordet, som er eit generelt temperaturmål, kan òg brukast om td vatn)

Fysst småungan ha' slutta å súge, sille da have mat'e å drikke mjåkkvarmt.

close mjårygg'e

smalryggen

check mjåtrelèg'e (V)

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

Tór va' líten å mjåtrelèg'e, men godt hòvúd ha' 'an.

check mjåtren

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

An kunna 'kji vèr mjåtren sill' an slå mæ stuttorv i dagevís.

check (H)

1. mo
2. bruka i uttrykket på Mónæ

1. Móne æ long.
2. Mi våre på Mónæ i 1969.

check

skum i munnvikane

"Dei dǿdssjúke tyggje mó", sa Svein.

check modde

dumt eller morosamt påfunn
Sjå også moddesekk'e, moddutt'e, tollmǿse og grille.

Dèt va a fæl modde du kåm mæ nò! Det va' jamt nåkå moddu mæ 'ó Haddvår. Han tumlar mæ så mangeslags moddu. Det æ helst'e ungan som finne på addeslags moddu.

check modde det ti'

lage ei provisorisk løysing som er brukande for ei tid

Mi ha' 'kji antel spíker 'ell skrúva, men mi finge modde det ti' líkevæl.

check modde mæ

finne knep for å overtale ein til å vere med på noko (om born)

Da modda mæ 'ó ti' da seist'e fing' 'an ti' vèr' mæ på fótballagjæ.

check moddesekk'e

person som finn på mykje dumt og rart
Sjå også modde og moddutt'e.

No hèv' du fengje det som du villi, din moddesekk'e!

close moddutt'e

Sjå også moddesekk'e og modde.

check módig eisemadde

heilt åleine
Sjå også módig'e og sitje módig'e.

Såvi hèv' tèkje út, så nò æ eg módig eisemó.

close módig'e (H)

vere åleine, vert ikkje gradbøygt
Sjå også módig eisemadd'e og sitje módig'e.

check móe
image

1. dis (helst om våren og sommaren); bruka berre i eintal
Sjå også hími.
2. steinstøv frå kvernstein
3. den grå og blautare delen av overflata på ein kvernstein

1. I varmt å godt veir om sommåri, ligg'e móâ jamt n'i dalæ bå' morgón'e å kveld.
2. Móâ blanda seg mæ mjø̀li å sleit út tennan på sòme.
3. Móâ slítst fórtare 'ell dei harde konní i steinæ.

check mó'e (V)

1. mo
2. bruka i uttrykket på Móæ

1. Det veks'e helst'e furu på móó.
2. Mi våre på Móæ i 1959.

check mòge

1. få lov til
2. måtte; bruka berre i konjunktiv
3. verte nøydd til
4. måtte, trenge

1. Eg måtte alli út å ríe i kveld, for eg æ så krímsjúk. Ha' eg mått sète på mæ di? Trú mi ha' mått lånt búí 'enni a hæg?
2. Måtte det gange dikkå godt på túræ!
3. Eg hèv' mått prǿva mange sjúka seiste årí.
4. Må eg út, Knut (altså på do i skuletimane)?

check mòge i ísi / fare i ísi

gå gjennom isen (uttrykket er ubunden dativ)

Åni måtte i ísi 'å fjóræ, å hesten drukna. Tvei gúta egna sikkå for langt út, å fóre i ísi.

check mògjen

mogen

Detti sǿtepli æ mògji.

check mói
image

blådis, uklår sikt i eit stort område

Det va' så mói at mi såge alli ive åne.

check moi dí

mor di

Æ moi dí heimi?

check moibróer

Morbror, onkel.
Somme seier "moibróæ" i dativ eintal.
NB: I ordet "moibróer" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet)
Sjå også faibróer og brói.

Moibrói hèv' allstǿtt havt véne bíla. Bjørgúv arbeidde sjå moibróe sí. Moibróer 'enni Lív heite Haddvår.

check Moibrói

morbror

Kjæm'e Moibrói att'e i morgóhindagjen?

check moir

1. mor
2. liti jente
Sjå også fair'e.
NB, forklåring 1: I ordet "moir" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (døme1, setning nr 2)

1. Moir 'enni góme va' gardsgjente. Mamme å moi dí æ systa. Moirin åkkå sjale sikkå jamt sjå kvorairne.
2. Koss æ det mæ di, lisle moir? Sæ mí moir, frýs'e du sossa!

close moirsmjåkk

morsmjølk

check moisyster

morsyster, tante
NB: I ordet "moisyster" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet)
Sjå også faisyster og systi.

Båe moisystan 'ass våre møykjeddinga. Moisyste dí sjala si sjå åkkå om sundagjen. Moisyster 'ass Jón æ sjúk.

check Moisysti

morsyster, tante

Eg fekk an blóm'e av 'enni Moisysti.

check mòke

1. ta vekk møkka frå husdyr som står på bås
Sjå også rennâ og mokstreglugg.
2. bruka i uttrykket mòke seg ti'

Vi' dú mòke, så ska' èg gjève.
check mòke seg ti'

1. setje i gong med noko som ein har mindre lyst til
2. mørkne mot regn
Sjå også mòke.

1. Nò lýt du mòke deg ti' å vare færig'e mæ dessa arbeiæ dí!
2. Det mòkar seg ti' mót kveldæ, så det vare nóg regn ti' nóttinn.

check mókjen

1. mørkt og tungt i veret
2. trøytt og tung i kroppen

1. Det æ så mókji i dag at eg vare plent tung'e í mi. An vare så mókjen fysst det æ mókji i veiræ.
2. Eg æ så mókjen, eg trúr eg fær krím.

check mókkandi

mjølkande (bruka om ku som mjølkar for tida)

Hav' di mange mókkandi i fjósæ?

check mókke

mjølke
Sjå også mjåkk, nèvemókke og strípemókke.

Gònil lære å mókke då 'u va' sjau år.

close mókke i ljósi

mjølke kyrne medan det er ljost ute (td når det lid på våren)

check mókke å' kåvi

når kua mjølkar mindre fordi ho skal ha kalv (uttrykket er ubunden dativ)
Sjå også mókke, kåv'e og låte av.

Dei mætaste kjýne mókke å' kåvi, så da have líti opphald førr'ell da kåme ti'.

check mókketí'

tid for å mjølke kyrne; bruka berre i eintal

Nò æ det snart mókketí', så nò lýt eg stelle meg ti' at fjósæ.

close mokslé'i

slede til å køyre husdyrgjødsel

close mokslé'mei'e

meier i ein møkslede (mokslé'i)

close mokstreglugg

holet i / ved golvet der ein skuvar ut husdyrgjødselen
Sjå også mòke, rennâ og glugg.
Glugget kunne og vere noko oppe på veggen ein måtte då kaste ut lorten

close mokstrerèke

gjødselspade; bruka til å mòke i fjøset med
Somme seier "mokksrèke".

check mokstrerús

øl for ubeden gjest som hadde mòka i fjoset

Stéfansdagjen, 2. jóledagjen, rie da om hús å finge ǿl ette mòkingjinn, å kadda detti for mokstrerús.

close moldròten

1. heilt roten, pillroten (td tre)
2. fysisk svært svak; bruka om personar

check mòli

lite stykke av t.d. flatbraud
Sjå også braumòli og mul.

Enn brausleiv'e kan an brjóte i mange mòla.
check molle

1. kaste mold utover torvtaket etter å ha lagt torv på
2. få mold på

1. Mikkjel molla ette at torví på tòkunn va' lagd. Itt an mollar a nýlagd torvtòke bind'e det ihóp torvun så det grassèt'e seg godt.
2. Yngjebjør molla út stakkjen då 'u tók opp eplí.

check mollegråen

Uttrykk bruka om når eldre folk et og et og aldri tykkjest verte mette, og at dei døyr straks etterpå. Bruka berre i bunden form eintal.
Somme seier "mollgråen".

Kåna tenkte om det va' mollegråen 'an ha' fengji, si 'an åt så úmåteleg.
check mollgòv

moldstøv

Mollgòvi stó' hågt ti' veirs då det blés så fælt fyrri dagjen.

check mollpad'e

veggfast sitjebenk, laga som ein kasse og fylt med mold, for å tette nede ved golvet for trekk og myser
Sjå også pad'e, kvílepad'e, anveggspad'e og lislepad.

Inni stògunn æ mollpada kring adde ytriveggjin.

close mollsvårt'e

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

close molltekkje

bruka om når ein har spreidd så mykje naturgjødsel at ein ikkje ser molda på åkeren

check mollten

mett (om barn som har soge seg mett)

Nò æ Bóa mollten, så eg fær leggj' 'an.

close molltræl'e

bruka om personar som arbeider mest heile tida (helst med fysisk gardsarbeid)

check mollvèg'e

1. veg der det har gått så mange at det mest berre er mold att i vegen
2. spill av mold etter lass eller byrd

1. Dèr hav' kjýne gjengje så mykji at d'æ mollvèg'e ette da.
2. Der va' mollvèg'e ett'ó, dèr 'an ha' kjøyrt.

check mollvunnen

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

Sauin hav' lègje så lengji oppå reininn at der æ plent mollvunni.

check molteblóm'e
image

blom på molteplante

'Er æ mykji molteblóm'e å sjå i år.

close moltekass'e

Ryggbør med molter. Bruka i samband med å bere molter heim frå heia.
Sjå også kass'e.

close moltekjarr

område med mykje molter

close molterjó

moltemyr

check mòn'e

auke
bruka i uttrykket mòní; bruka berre i eintal

Det æ mòní kverr skalkjen itt an æ masslaus'e. 'An tikje mòní kvert ǿri.

check mòne

1. auke / minke, gå framover
2. bruka i uttrykka vère mòní og mòne si ti'
Sjå også mòn'e.

1. Nò mònar det, tankjen æ snart fudd'e. Nò mònar det det. (Det æ snart færigt/tómt.) Nò mònar det, nò æ mi straks frammi. Nò hav' mi mòna desse steinæ, å fengje 'an mest'e út ó' åkræ.

check mòne frametti

vekse til

Gúten mònar frametti, å æ snart an framslengjingji.

check mòne si /sikkå ti'

kome i gong så smått, byrje smått og auke på etter kvart
Sjå også mòne.

Ljóte mi 'kji mòne åkkå ti' nò, så turge mi 'kji gange så fórt? Nò have mi kvílt så lengji, at nò kunne mi vel mòne åkkå ti' atte. Da mòna sikkå ti' fælare å fælare fart'e i hoppbakkâ. Mi ljóte mòne åkkå ti' så mi røkkje heim'tt'e i tí'i.

check mòne ti'

1. vekse til, verte større
2. byrje smått og auke på

1. Da mòne ti', desse ungan.
2. Vinden mònar ti' ette kvert.

check mòneslí'e

person som tykkjer mon i småting som ein får (negativt uttrykk)
Sjå også slíe.

Sòme æ så mòneslí'e at da vare ti' skamdan.

check mòni

1. noko som syner att (ein kan truleg ikkje bruke dativforma i denne tydinga) 2. rikdom (pengar, gods, innbu, klede) 3. rester etter

1. Åne hèv' auka an mòni. 2. Ånund hève så mykji mòni, 'an æ godt av manni. 3. Der va' 'kji kå an mòni etti i mjø̀lkjèræ.

close mór (H)

mord
Sjå også mórari.

check mórari

mordar
Sjå også mór.

Móraren út'å Sòredal hét Sigúrd Eivindsson.

close morgó

dagen i morgon

check morgóljóskji

morgongry

Det æ vént fysst morgóljóskjen kjæm'e.

check morgóró'

raude skyer om morgonen

I slåttæ va' morgóró' a veirmerkji da inkji líka, for då kunna det vère útsett for regn.

close mork

mark; vekteining (1 mark = 250 gram)

close mòsegròp

holkil i undersida av ein laftestokk til plass for mose (tettingsmiddel)

check mòselita

ulltråd som er farga med steinmose/lav (fargen vert brun eller brungul)

Detti gåni æ mòselita.

check mósen

avslappa og godmodig

Taddeiv va' allstǿtt så mósen å blí'e fysst 'an kósa si mæ pípunn.

check mòsi
image

mose

Der æ stórt forsil på dei tvei mòsó.

close moskji

1. garnmaske
2. ein fis

check mósótt

kronisk sjukdom (ofte etterverknad etter gulsott)

Anlaug fekk mósóttí, å talmast âv.

check móstr

indre livskraft, makt, energi

Der æ móstr i dei kvendæ.

check móstr å makt

kraft

Eg hèv' plent mist bå' móstr å makt.

check mót kveldi

mot kvelden (uttrykket er ubunden dativ)

Mót kveldi samlast kjýne på støylæ.

close móta

ville, ha lyst til, vert ikkje gradbøygt
Sjå også daudmóta.

check mótbakk

motbakke

D'æ tungt mótbakk mæ tung'e kass'e.

close mótbusse

motgang

close mótbyrr'e

motbør

close móte

kneik, motbakke
Sjå også móttak.

check mótfadden

motlaus

'An varte så mótfadden då húsí brunne.

close mótgjèv

gåve (oftast klede) som brura gav til foreldra til brudgomen

check mótkjøyrsle

motbakke på køyrevegen, motbakke i lassretninga

Det æ tungt mæ mótkjøyrslu i høyskógsvègjæ.

close mótró

ro mot vinden

check móttak

kneik, motbakke
Sjå også móte

Hèr æ så tungt a móttak, mi ljóte setj' åkkå å kvíle a bil nò.

check mudre

tale svært lågt og utydeleg (meir i "bassområdet" enn å muse)

Turí mudra ti' 'ó Svein om eit ell' anna. Haddvår gjekk der å mudra mæ sjave seg, eg skjø̀na inkji plent ko 'an sa. Kåna mudra ti' mannæ at nò måtte 'an inkji drikke mei' i kveld.

close mudring

utydeleg og låg tale (om person som ikkje talar tydeleg)

close mufletísi

pulsvarmar
Sjå også mufla.

check mufli

halvvott, vott utan fingrar
Sjå også mufletísi, lóvevott'e, finglingevott'e og vott'e.

Breislejentâ brúka trått mufla fysst 'u breiddi, så 'u inkji sille vare sår i hondó.

check múge

1. noko stor mengd eller masse; td kumøkk
2. noko stor mengd; td ein haug med eplekaker

1. Kjýrí dreit a stór múge.
2. 'U baka a múge mæ eplekaku.

close múge í seg

stappe mykje mat i munnen

check mugge ihóp

fylle inn i løa høy som er for rått

Mi måge 'kji mugge ihóp så mykji at det tèk'e hiti.

check mugge seg inn

"pakke seg inn" (vere tjukt kledd)

Taddâk mugga seg inn så an såg mest'e barre nòsí 'ass, an kald'e vetredag'e.

check mukke

1. lorteklatt
2. sur, furten

1. Det æ inkji greitt å trǿ 'pi a lórtemukke, å så gange beint inn i búí.
2. Tarjei sat som a mukke å alli sa nåkå.

check mul

mole, lite stykke (td kakestykke)
Sjå også mòli, substantivet muldre og verbet muldre.

Kan eg få a mul av dei góe kakunn?

close muldrast

smuldre sund

check muldre

1. matsmule
Sjå også mul, verbet muldre og stumpemuldre.
2. ung jente (H)

1. Der låg nåkå muldru på kjykkenbordæ.
2. Sjå dei tvæ muldrun!

check muldre

smule (bruka td om matsmular på kjøkkenbenk eller golv)
Sjå også mul og substantivet muldre.

'An ha' muldra så n'i tili at eg laut vaske ett' 'ó.

check múli

1. mulen til eit dyr
2. strott på sekk

1. Hestemúlen æ mjúk'e å gó'e.
2. Nýt att'e múlen!

close mulle

matbit

close mult

mulkt, bot

close muml'e

1. person som har vanskar med å tale reint
2. person som et seint

close mumleleg (H)

1. vanskeleg for å tale reint
2. sein når ein et

close mundering

klededrakt, uniform, bunad

check munkast

leike med runde steinar (med bestemte reglar)

Bonní sitje å munkast på a rugge úti túnæ.

close munk'e

terning i terningspel

check munke

1. arbeide seint og forsiktig
2. bruka i uttrykket munke mylse 

1. 'An munka å arbeidde nåkå líti, om 'an va' gåmål'e.

close munke av

runde av (td bruka om haug som er avrunda på toppen)

check munke mylse

barneleik med mange små runde steinar
Sjå også munke.

Mi munka mylse heile fyrenóni.

close munkestein'e

stein til å "munkast mæ"; barneleik

check munne

kan

Detta munne du gjère! "Fýg du meg 'pi løyndelopti som ingjen munne meg sjå" (visestrofe)

check munngodt

1. heimebryggja øl
2. snop, sukkertøy

1. Munngodt varte førr'e brúka fysst an tala om godt å sterkt ǿl.
2. Ungan finge sikkå nåkå munngodt, laudagskveldi.

check munngó'e

velsmakande

Dèt va' a munngó' saft. 

check munngårskål

velkomstskål (velkomstdrikk med øl i td bryllaup)
Somme seier "munngodskål".

"Da tappa âv úti munngårskål, da ha' rèkjest på heió for lengji" (gamlestev-line).

check munnhorpe
image

munnharpe

Mi vite inkji ko lengji 'er hèv' vòr' smía munnhorpu i Sætisdal.

check munnlaug

håndvaskefat av messing eller kopar

Munnlaugji 'ass Andrés stó' på lislepad.

check munnlært

lært frå munn til munn (ikkje gjennom å lese seg til det; td stev, soger)

Detti eg fortèl'e hèra æ munnlært.

close munnsk'e

gode talegåver

check munnsmòk

smakebit

Kan eg få a munnsmòk av suppunn dí, Gýró?

check munntòl

"masekopp"

Signe æ a fælt munntòl.

check munntǿle

"snakketøy", talegåve
Sjå også tǿle og talegåvu.

Taddak ha' munntǿlun i orden.

check munnvalen

dårleg til å ordleggje seg; vert mest berre bruka som negasjon

Signe va' 'kji nåkå munnvali kvendi. Hú æ inkji munnvalí.

check munse

1. drikke eller ete smått og lite, nippe til (ofte bruka i samband med å drikke alkohol)
2. tyggje maten for småborna (hakke maten sund med framtennene)

1. Eg sat å munsa på nåkå kaffé då bóa kåm inn'tt'e.
2. Moirí munsa for det minste båni.

close múrari

murar

close muras

rusk og rask

check mure

jord, grunn

Haglflóne sló åkren plent néd i murâ, så 'an alli vann reise seg att'e.

check mure

1. småverkje i kroppen
2. ulme

1. Eg hèv' tanneverk'e, det murar heile tí'í.
2. Ette' an skógbrann'e kan det mure i jórdinn i fleire dage.

check murefót'e

1. stydje, ofte tvigreina, til å stø opp stakksneisa med, det var vanleg med tre stk i kvar høystakk.
2. slede eller dragkjåkkji 
Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, stydje (V), krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.

1. An lýt have minst trí murefǿta i enn høystakk'e.
2. Det va' léttare drage høytti heim'tt'e på an murefót'e 'ell på an dragkjåkkji.

close murelle

roten og myskra ved som har blitt blågrøn

check mureverk'e

veik vedvarande verk i kroppen

Eg kjenner an mureverk'e i mjynnó mest'e allstǿtt, men itt an æ gåmål'e, lýt an barre líe å tòle.

check mureverkje

småverkje (over tid)

Eg mureverkjer i tonninn!

check murge í seg

ete meir enn ein har godt av (bruka om person som et seg ti' skamdan)

'An murga í seg nåkå kalleg, om 'an va' alli så feit'e.

check murke

lite sår (merke i skinnet; lite og uvesentleg)
Sjå også verbet murke.

Æ denna lisle murkâ nåkå å brý seg om?

check murke

1. arbeide smått og jamt
2. furte, protestere
Sjå også substantivet murke.

1. 'An murka nòkå allstǿtt.
2. Da' murka i mót, å vill' inkji vèr' mæ.

check múrt'e
image

1. morter, m.a. til å knuse kaffibønner i
Sjå også kaffémúrt'e.
2. person som arbeider godt og jamt
Sjå også múrte.

1. Gýró sleppte múrten né'å den eini fóten.
2. Ånund æ an múrt'e ti' arbeie. 'U sat som enn murt'e heile kveldi å sauma på dalebuksun.

close múrte

arbeide "allstøtt"/ heile dagen til seine kvelden
Sjå også múrt'e og gny.

close múrteleg (H)

1. jamn arbeidsaktivitet
2. om kaffi som vert male

close murvl'e

lite flink til å tale for seg og / eller til å arbeide

close murvle

mone lite, fare smått

close murvlen

seinfør, sein i arbeid

close mús

mus

check muse

kviskre (meir i diskantområdet enn å mudre)
Sjå også tuse og kjuse.

Ungan tikje gama å muse kvorairne. 'An musa nòkå ti' 'enni. "Den som musar, den lýg'e!" "Sku mi muse gama?"

close músebǿli

musebol
Sjå også bǿli.

check músefeddi

musefelle

"Dei nýaste músefeddan æ for nǿve!", sa Svein.

close múseskjeltil

romet over loftet, romet under takkonstruksjonen, her kan ikkje bu nokon
Sjå også skjeltil.

check múseskúr'e

skal og rester av korn eller andre smårester som er att etter ein museinvasjon; berre bruka i eintal

Der æ slig múseskúr'e i konnstaâ i år.

check músesvidd (H)
image

nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal
Sjå også músesydd (V) og svidd (H).

Denne músesviddí æ mest'e ròtí.

check músesydd (V)
image

nedste stokken i lafta bygning, som er brei og flat under for å hindre myser i å klive opp, underliggjande stolpar må vere smalare; mest bruka i stolpehus her i Setesdal
Sjå også músesvidd (H) og sydd(V).

Timrâ ligg'e på músesyddinn.

check múseøyru

1. ørlita vierart (salix herbacea)
2. saumemønster på setesdalsbunad

1. Múseøyró æ visst minste tréslagjen i verdinn.
2. Førr' i tí'inn då da pynta skjortun mæ saum'e, så sauma da a mynstr som da kadda "múseøyru".

close musk

smått rusk, bos, makkemjøl
Sjå også muske.

close muskast

rotne, morkne, verte laus ved

close muskast av

tærast (td om utskorne bokstavar som med tida vert uleselege)

close muske

grave laust td mose i husvegger (borna kunne av og til finne på å "røykje" mosen som tobakk)
Sjå også musk.

check muskjen

smale augo, skrukkete kring augo

Bjørgúv va' så muskjen i augó.

check muskrí

"høyrusk"", "høybys" (vart av og til bruka som såfrø)

Gývi fann nåkå muskrí i lǿunn som 'u kasta útivi, så den lisli mollsvårti flekkjen kunna grassetje seg.

check muslandi

kome stilt og sakte

Sjå, dèr kjæm'e Gunnår muslandi.

check musl'e

mann som seier lite og talar lågt (ofte seinfør og får gjort lite)
Sjå også muslen, verbetmusle og substantivet musle.

Taddâk æ an musl'e som gjère líti av si i verdinn.

close musle

kvinneleg person som er seinfør / får gjort lite
Sjå også muslen, musle og musl'e.

close musle

arbeide seint og få gjort lite
Sjå også muslen, substantivet musle og musl'e.

check musle

krok eller hekte i sprettí som jenter i setesdalsbunad brukar til sokkane (kroken som er under sylvspennet held sprettereiman rundt leggen)

Muslun ha' rakna, så eg laut bøygje da ti' nòkå.

close muslen

person som er seinfør / får gjort lite
Sjå også substantivet musle, verbet musle og musl'e.

close must

sagflis eller anna smått

check músutt'e

1. gråflekkut farge på hest; vert ikkje gradbøygt
2. mykje myser
Sjå også blakk'e, blår'e og borkutt'e.

1. Músutte hesta sér an sjella nò.
2. No æ der så músutt'e hít i búræ at eg lýt setje opp fedda.

check mutten

tagal, talar lite

Svein æ så mutten, de æ 'kji tídt 'an seie nåkå.

close muvre

gripe eller handsame eit eller anna på ein keiveleg og sein måte

check

samlenamn på knott (viglemý) og mygg (mýhanka)
Sjå også spjankji.

'Er æ så mykji mý i kveld, at eg vi' barre vère inni.

close mygl

mugg; bruka berre i eintal

close mygla

1. utskjemt p.g.a muggsopp på t.d. matvarer
2. sur, i dårleg humør; om personar
3. veik, har lite krefter; om personar

check mýhankedans'e

myggsverm

Av å ti' æ mýhankedansen plagsam'e rundt hòvúdi.

check mýhankji / mýhank'e

1. mygg Sjå også , viglemý og spjankji.
2. stankelbein

1. Mýhankan have an úlílèg'e surr'e itt da kåme inn i sòverómi å an inkji fær sòve.
2. Mýhankan hav' kalleg lange fǿta.

close myk

husdyrgjødsel / avføring frå husdyr; bruka berre i eintal
Sjå også mitting, lort'e, mykkjerre og myktròm.

close myk å verk

våronn
Sjå også myk og verk.

close mykdyngje

haug av gjødsel (vart oftast køyrd ut før snøen var borte om våren)

close mykgreip'e

gaffelliknande handreiskap med skaft og tindar (bruka til møkk)

close mykhaug'e

liten gjødselhaug som ligg på åkeren

check mykjesting'e

møkgreip av tre
Sjå også mykstyng'e

Eg hève enn gåmål'e mykjesting'e mæ trjå tinda.

check mykji

mykje

Mi have mei' snjór'e 'pi Garó 'ell der æ på Rysstad.

check mykji

ofte

Sigmund kjæme nå mykji å galne léne fysst an æ úti å kjøyrer.

check mykji / líti i vavi

tek mykje / lite plass; stort eller lite i omfang

Detti æ så mykji i vavi at eg kan alli have det inni. Det kan 'kji snér vare mindri i vavi.

check mykji fyre seg

gjere seg sterkt gjeldande, "ta mykje plass"

D'æ sòme som æ så mykji fyre seg at d'æ alli plent greitt.

check mykji mæ

sjarmerande, interessant, ha "utstråling"; gjeld personar
Sjå også líti mæ.

Der æ mykji mæ 'enni, 'u æ flinkare 'ell dei fléste. Der va' mykji mæ 'enni Gunne, 'u va' som salta for gútan.

check mýkkje

dra i spenane for å få mjølka til å kome ned i spenane, før ein mjølkar
Sjå også det andre verbet mýkkje og gjève útí.

An lýt mýkkje godt førr'ell an mókkar.

close mykkjerre

hestereiskap med to hjul son vart nytta til å køyre ut husdyrgjødselen
Sjå også myk og myktròm.

check mykslé'i

slede til å køyre naturgjødsel med om vinteren

Mykslé'an da brúka førr' i tí'inn våre sterkare ell' høyslé'an. Oppå myksléâ låg a tròm som da kasta lórten oppí.

check mykstyng'e

1. handsmidd greip med grove og beine tindar
2. tregreip med 2-3 tindar (reinsdyrhorn vart også nytta)

1. Kvæ kan stelle att'e mykstyngjen min?
2. Sòme mykstynga våre av honngreini.

check mýkte

raute lågt og roleg 

Kjýrí mýkte å rauta ette kåvæ sí!

close myktròm

rektangulær "kasse" som ein køyrde ut møkk med
Sjå også myk, tròm og mykkjerre.

close mýle

bruka om andletsuttrykk i samband med å ikkje ville vise at ein er "på låtten"

check myljast

vere smuldra sund
Sjå også mylje og flottmylje.

Høytti hèv' turka så fælt i dag at det hèv' múlst.

check mylje

uryddig haug
Sjå også flottmylje og myljast.

Steinan låge i ei mylje.

check mylje

male eller knuse i småbitar

Gófa múlde oksí i hondó å smaka på konni.

check mylle

1. rive sund og knuse torv og jordklumpar
2. ha mold på torvtòka etter at torva er lagd

1. An lýt mylle kjykkenhagjen godt førr'ell an sår. Det myller godt ette plógjen i an tjurr'e åkr'e.
2. An lýt mylle tòkâ for at 'u ska' grassetje seg jamnt.

check mylse

1. haug med fine og runde steinar til å munke mylse med
2. "haug med menneske i ei røre" (td born som dett i ei klynge under leik)

1. Sku mi munke mylse? Mylsâ æ stór, av små, runde steina.
2. Ungan snåva i kvorairne å dutte i ei mylse mæ da stròka.

close mylselèg'e (V)

ser slapp og doven ut

close mylsen

person som er doven, seinfør

close mynd

mynde

check mynde

ro bakover

An lýt mynde itt an ska' feste fiskenètí på land. Det æ viktigt å vère gó'e ti' å mynde itt an sèt'e út nèt i vind'e.

check myndug'e

myndig i alder (no 18 år)

Fysst an æ myndug'e, må an reikne mæ å mǿte på sesjón'e.

check mynnt

likskap i andletet (særskilt munnen)

Da have same mynntí, så an tar inkji vèr' i tvil om syllskâ.

check mynstr

1. føredøme
2. mønster
Sjå også mynstr (hokjønn).

1. Hú æ plent a mynstr for ungdómen.
2. Det va' a vént mynstr eg såg idag.

check mynstr

mønster eller mal (under arbeid)
Sjå også mynstr (inkjekjønn).

Sill' an saume greie klæi, laut an au have grei mynstr.

close mynstrutt'e

mønstrete

check mýrbèr

tranebær

Mýrbèrí æ gó'e å ète om våri; da hav' lègje heile vetren unde' snjóræ.

check myre

1. gjørme, søyle; bruka berre i eintal
2. bruka i uttrykket kåme néd i myrâ.

1. Det va' a einaste myre rundt búí.

check mýre seg

slite "seg mest i hel" med arbeid, jamfør myrde
Sjå også kabbe seg.

Nò må du 'kji halde på ti' du mýrer deg!

close myrebotn'e

gjørme i botnen av ei tjørn

check myrekót

fisk som lever i små tjørnar eller pyttar med gjørmebotn (er mørkare i fargen enn vanleg, kvite i kjøtet og veks seg aldri store)
Sjå også myre og kót.

Eg líkar alli antel å fiske ell' å ète myrekót.

close myrepytt'e

gjørmepytt

close myretjynn

gjørmetjørn

check myri

ordet vert bruka om underlag som sklir unna når ein går (td kornete snø, laus eller turr sand)

D'æ tungt å gange itt d'æ myri unde fótó.

check myrje

stor haug, stor hop, rot

Dýrí som gjinge i rås, låge i a myrje.

close myrje kar'e

stor og svær kar

close myrje néd

trykkje (under seg)

check mýrjinn

myrmalm

Mýrjinni varte mykji brúka fram ti' reformasjónæ.

close myrk'e

mørk

close myrkje si

når noko kjem i vegen for ljoset når ein arbeider eller les

close mýse

jakte på mus (katten gjer dette)

check mysegraut'e

graut laga med myse i staden for vatn eller mjølk

Mysegrauten var' sǿtare, men det drýgjer 'kji maten.

close mysemakk'e

1. mark i eldgammal myse som står utett
2. veik, kraftlaus person

check mysesmø̀r

pålegg av innkokt myse eller mjølk og litt mjøl

Mysesmø̀r varte brúka ti' pålegg på sive ell' lefsebiti.

check mysje

leggje mose mellom laftestokkar

An lýt leggje jamt å inkji for líti fysst an mys'e.

close myskjen

halvroten (om ved)

close myskren

så rote at det er laust (om tre)

check mýstre

lage suge- eller smattelyd med munnen for å få hesten til å gå
Sjå også prutte.

Èg tar alli mýstre, hesten min glór etti, å sér nær 'an ska' ti'.

check mýte si

gøyme seg
Sjå også mýten.

Da mýtte sikkå, å vill' alli ève a órd.

check mýten

bruka om eigenrådige dyr som reiser ifrå dei andre i flokken for å få tak i det beste graset
Sjå også mýte si.

Denna kjýrí æ så mýtí, 'u æ allstǿtt så sei' inn 'å støylæ om kveldó. Nò ljóte mi fagne búskapen væl, 'ellis kan 'an vare mýten.

check

med
Sjå også preposisjonen .

Eg hèv' slóen ti' å stýre mæ.

check mæ'

medan

Tårål kåm mæ' mi såte å åte.

check

1. ved
2. med
3. av, for
4. til
5. nok av
Sjå også adverbet .

1. Mi treftest mæ kjørkjâ om sundagjen.
2. Da ha'sikkå vé'e på heií.
3. 'Er æ tómt mæ papír i dispenseró!
4. 'An sa det mæ da at da laut sitje róleg.
5. Koss hèv' du mæ undetrøyu?

close mæ bit å slit

med mykje strev (så vidt det går)

check mæ ein vilji

sameinte om

Da våre mæ ein vilji om denna avgjèrslâ.

check mæ fysste

fyrste veka etter at ein flutte på støylen

Mæ fysste våre adde som kunna, på støylæ. Det va' jamt godt å fiske, mæ fysste.

check mæ gó'om

med det gode
Sjå også mæ har'om.

Eg fekk det ti' mæ gó'om, eg turte alli brúke makt.

check mæ har'om

"med det harde" 
Sjå også mæ gó'om.

Må eg ti' mæ har'om ell' vi' du lýe å gjèr' som eg sei'?

check mæ lòn

med ro, med varsemd

Mi ljóte take det mæ lòn, så mi inkji øyeleggje desse glòsí.

close mæ måti

passeleg mykje
Sjå også 'kji mæ måti.

check mæ nauinn

såvidt klare eit eller anna

Det va' mæ nauinn eg kåm mi heim'tt'e i dag, sò tròta å solten va' eg.

close mæ same

med ein gong, straks

check mæ same tak

med ein gong, "på ståande fot"

No ljóte mi reise mæ same tak, hellis røkkje mi 'kji fram i ljósi.

close mæ sjau naui

uttrykk bruka når ein såvidt greier eitt eller anna

check mæ ungdómæ

slå lag med ungdomen ("ut på livet", feste, røykje, drikke)

Førre va' det sò, at va' an konforméra, så kunna an vère mæ ungdómæ. Endå 'an snart æ femtí, så æ 'an mæ ungdómæ ennå.

close mæ véldu

med lempe

close mæbyrr'e

1. medgong
2. medhald (td i ei sak)

check mæden

1. knapt, såvidt
2. av all makt

1. Steinen va' så tung'e, det va' mæden mi velt' 'ó. Eg va' så tròta, det va' mæden eg stinta.
2. 'An sprang mæden 'an vann.

check mæ'dí

med di, fordi, sidan

'An kjøyre fórt mæ'dí 'an laut røkkje mǿti.

check mæfaren

sliten, dårleg behandla (ting og menneske)

Búí va' så mæfarí at 'u kunna alli stellast. Skóne mí æ så mæfarne at da æ 'kji kå ti' kaste. Gunnår datt néd i a úr, å varte så mæfaren at 'an laut hjelpast heim'tt'e.

close mægjèten

vidgjeten
Vert ikkje gradbøygt.

close mækr

Sjå også mækre.

check mækre

1. gje frå seg lyd (om geit)
2. bruka om særmerkt menneskerøyst (ljos og skarp røyst)
Sjå også mækr og bækte.

1. Gjeití stód å mækra oppi fjøddetóne.
2. ko æ det du mækrar etti?

check mækregauk'e

enkeltbekkasin

Eg høyre mækregaukjen i gjår.

close mæle

1. måle lengde m.m.
2. seie
Sjå også mål.

check mæleklavi

målereiskap av tre forma som ein "T" med to pinnar til måling av toppmålet i 6 alners høgde på ståande skog

Itt tréí héle "seks alni sjau", sjau tomma på mæleklavâ, vurte da blekkte.

close mælemakk'e

lauvmark

check mælestong

stong til å ta mål med (4,428 m lang)

'An hoppa mælestongjí, å dèt varte reikna for å vère a langt hopp. Eg hèv 'kji mælt det mæ mælestong, men eg hèv' stiga det opp, så eg gjèt'e på a fjórongsmål.

check mærakkji / mærakk'e

melrakke, fjellrev
Sjå også rakkji.

Mærakkan gróve sikkå hòlu i Mærakkehaugó.

check mær'e
image

fiskemerd, netsekk fest til eit bygji av tre
Sjå også mærlag.

Mæren æ heimegjår'e av a bygji å an nètpòsi av hòvollegån.

check mærlag
image

ein stem som er laga med opning der ein set merden for å fange gytefisk
Sjå også mær'e.
Somme seier "mærelag".

Mærlògjí æ múra opp av stein'e så an kan jage gåttefiskjen beint inn i mæren. Mærelògjí låge líkeis i bekkjæ frå år ti' år.

check mæte

verdsetje, setje pris på

Det æ 'kji kå húsens fókk som mæte æ Tóre.

close mæt'e

gjæv, verdifull, dugande; bruka både om folk og om ting, og dyr
Sjå også tikje mætt.

check mǿe

vanske, problem, bry, plage, strev

Det æ ei mǿe dei tåtelombó.

check mǿekrók'e

mager stakkar (gjeld underernært dyr eller menneske)

Dei stakkars mǿekrókan måge hav' vòr' møylause.

check mǿelèg'e (V)

veikleg og sjukleg utsjånad

Di lisle båni va' mǿelegt å líti, men tòlig kvikt. A trillingelamb som æ mǿelegt kjæm'e ti' líe úlut'e.

close mǿisfèt

mødesamt steg

check mǿkdag'e

onsdag
Mange seier "mǿkedag'e".

Mǿkdagan have mi samling i Talemålsgruppunn.

check mø̀lne epli / mjø̀lne epli

bruka om kokte poteter som har "mjølaktig" konsistens (også bruka om sǿtepli)

Kerrs Pink æ mjø̀lne epli.

check mǿne seg

ete frukost og roe seg noko før ein byrjar med arbeid eller anna
Sjå også mǿni.

Eg lýt fysst'e mǿne meg førr'ell eg kjæm'e. An lýt have tíd ti' mǿne seg. Eg fekk alli mǿne meg i dag. Gunnår laut allstǿtt have an kaffékopp'e for å mǿne seg.

check mǿni

1. møne på eit hus
2. morgon
3. bruka i uttrykket frå mǿnæ

1. 'U balanséra oppå mǿnæ.
2. Òlâv æ fillen om mǿnó. Eg kjæm'e frå mǿnæ.

check mǿnsås'e

den øvste åsen i ein lafta bygning

Det kan vèr' tungt å leggje mǿnsåsen på plass.

close mørkeblind'e

nattblind (ser dårleg i mørkret)

check mørkhærd'e

mørkhåra; vert ikkje gradbøygt

Turíd æ så mørkhærd å vé'.

check mørkr

Mørke; bruka berre i eintal.
Somme seier "mjørkr".

I mørkræ æ det svint å snåve å dette.

check mørks i midjom / mørks midjom

tida det er ljost frå morgon til kveld
Sjå også midjom.

Mi arbeidde mørks i midjom heile tí'í, så nò æ mi færige mæ búinn. An kan 'kji halde út å arbeie mørks midjom allstǿtt. Det va' 'kji kå såvídt eg rokk det, mørks i midjom.

check mǿte

møte

Eg mǿtt' 'ó mæ dei nýe Volvóæ sí.

close mǿti

møte

check møykje

gjere mjukt
Sjå også møykje og møykje seg ti'.

Da møykje sikkå i Møykjerómæ i Kultúrsenteræ nò.
close møykje seg

bruke kroppen kraftig
Sjå også møykje og møykje seg ti'.

close møykje seg ti'

arbeide / streve for mykje, verte overarbeidd
Sjå også møykje seg og ti'.

check møykjèring

eldre ugift kvinne
Eldre form: Møykjedding.
Sjå også attegløyme og sveikadd'e.

Båe systan våre møykjèringa.

check møykjèringsskrukke

skrukkete flatbrødleiv (vart bruka om leivane til ein urøynd bakar)

Titta va' 'kji så gó' ti' bake, så det varte mange møykjèringsskrukku.

close møykne

mjukne

check møyre

maure (plante)

Det æ møyre an brúkar ti' lite raudt.

check møyskre

1. spade av tre til å røre i maltet / ølkjeret med
2. reiskap til å make skinn med
Somme seier "møyskr" (hokjønn)

1. Eg hèv' a gåmó møyskre som Gófa hèv' gjårt.
2. Gófa gjekk nòkå mæ møyskrunn kverr dag'e.

check

kjenne (bruka om kjenslelause kroppsdelar)

Eg mår 'kji lèmin mí i dag. Papa mår 'kji av hondó sí i dag, da verkje så fælt.

check måast bort

skrumpe inn, opptærast, tvislast bort (bruka om folk og dyr)

Gunvor tóttest plent måast bort då 'u miste mannen sin.

close måfar

romet mellom to stokkar i ein tømmerbygning der ein legg mosen

close måg'e

svigerson

close måge í / mòge í / ljóte í

dette gjennom isen, dette i vatnet

check måge ti'

døy

'An måtte ti' i dei úlykkunn.

check måge ti' bǿns

måtte be for seg (td i samband med slagsmål)

'An måtte ti' bǿns då 'an slóst mæ 'an Bjørgúv.

check mål

1. lengdemål m.m.
Sjå også mæle og målband.
2. stemme, røyst
3. mengdemåleeining for ved
4. måltid mat
5. måling
6. kvar mjølking (morgon eller kveld)
7. språk

1. Denna tommestokkjen sýner inkji plent rétt mål, 'an æ avbròten!
2. 'An æ kvedd'e i målæ, Tjógjei.
3. Vi' du kaupe a mål av mi?
4. Nær sku' mi have mål att'e?
5. Di va' an ljót'e lit'e på dei målæ!
6. Vénerós mókka a fudd bytte ti' kverrt mål.
7. Dessa turistan tala a mål eg alli ha' høyrt førr'e.

check målari

målar

Harald Lund va' an kjend'e målari frå Valle.

close målband

stemmeband
Sjå også mål og band.

close målebosti

målarkost

check målemidjom

mellom måltida 

Itt an èt'e målemidjom, ska' an helst'e inkji ète så mykji, kvære måli. Mi hav' a lítí kvíld målemidjom.

check målespann

spann med måling (meir enn 3 liter)

Eg kaupte tvau målesponn, men eg ha' havt nóg mæ di eine.

check målig'e

høgmælt

'An va' så målig'e at du høyr' 'an lang'e vèg'e.

check målm'e

støypegods

Grýtâ æ gjår' av målm'e.

check mån

man på hest; bruka berre i eintal
Sjå også stålmån og skormeitt.

Sòme klyppte måní vént, å aire úvýri.

close måni

1. måne (i himmelromet)
2. månad (kalendermånad)
3. misse hår midt på hovudet
4. bruka i uttrykket ný'e måni

check måte

kaffimål

Tvæ måtu n'i an kaffékasli æ plent passelegt. Ei jamtramma måte mæ kaffé ti' tvei koppa vatn, vare kji dèt passeleg sterkt?

close måte

1. tilpasse
2. bruka i uttrykket måte at si og måte ti' m.m.

check måte ât si

ete eller drikke mindre enn ein har hug på
Sjå også måte.

Fysst an æ kalleg solten, lýt an helst'e måte ât si.

close måte ti'

tilpasse
Sjå også måte.

close måteleg

passeleg, vert ikkje gradbøygt

check måten

"Det har du godt av", passande straff (hemntanke)

Dèt va' måten di! Dèt va måten 'ass, som han hèv' stelt seg. 

check mått

tunnslite, veikt (om klede)

Verkji æ så mått å sliti at eg kan 'kji fate det ihóp. Detti tøyi æ så ti'mått å ti'tjått.

check måtte væl

vere noko frekk eller frampå

'An kåm som 'an måtte væl, å tóttest alli skjemmast.