møykje seg

bruke kroppen kraftig
Sjå også møykje og møykje seg ti'.

Infinitiv
møykje seg
Presens eintal
møykjer seg
Presens fleirtal
møykje sikkå
Preteritum eintal
møykte seg
Preteritum fleirtal
møykte sikkå
Perfektum eintal
møykt seg
Perfektum fleirtal
møykt sikkå
Imperativ eintal
møyk deg!
Imperativ fleirtal
møykji dikkå!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
close Uttrykket er ikkje ferdig utfylt eller korrekturlese, og eventuell forklåring og døme er ikkje endeleg godkjende av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (11.12.2005)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (25.11.2013)
Id fra gammalt system:
5900