kabbe seg
1. drepe seg (sjølvmord)
2. omkome pga overanstrengelse
Sjå også kabbe, kåle og myre seg.
1. 'An ha' det tungt dei seiste årí, å kabba seg 'å endâ.
2. Eg sprang så ette' dei skjarre sauæ at eg tenkte eg kabba meg.
- Infinitiv
- kabbe seg
- Presens eintal
-
kabbar seg
- Presens fleirtal
-
kabbe sikkå
- Preteritum eintal
-
kabba seg
- Preteritum fleirtal
-
kabba sikkå
- Perfektum eintal
-
kabba seg
- Perfektum fleirtal
-
kabba sikkå
- Imperativ eintal
-
kabb deg!
- Imperativ fleirtal
-
kabbi dikkå!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Jon Kjelleberg (2017)
Registrert: 09.11.2004
Oppdatert: 29.04.2017
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(09.11.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(01.06.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(29.04.2017)