murke
1. arbeide smått og jamt
2. furte, protestere
Sjå også substantivet murke.
1. 'An murka mæ nòkå allstǿtt.
2. Da' murka i mót, å vill' inkji vèr' mæ.
- Infinitiv
- murke
- Presens eintal
-
murkar
- Presens fleirtal
-
murke
- Preteritum eintal
-
murka
- Preteritum fleirtal
-
murka
- Perfektum eintal
-
murka
- Imperativ eintal
-
murk!
- Imperativ fleirtal
-
murkji!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2008)
Registrert: 21.10.2004
Oppdatert: 29.03.2017
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(21.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(20.12.2007)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(29.03.2017)