mækre
1. gje frå seg lyd (om geit)
2. bruka om særmerkt menneskerøyst (ljos og skarp røyst)
Sjå også mækr og bækte.
1. Gjeití stód å mækra oppi fjøddetóne.
2. ko æ det du mækrar etti?
- Infinitiv
- mækre
- Presens eintal
-
mækrar
- Presens fleirtal
-
mækre
- Preteritum eintal
-
mækra
- Preteritum fleirtal
-
mækra
- Perfektum eintal
-
mækra
- Imperativ eintal
-
mækr!
- Imperativ fleirtal
-
mækri!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Dyr
, Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Liv Helga Brokke (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 07.11.2004
Oppdatert: 28.10.2009
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(07.11.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(28.10.2009)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(28.10.2009)
- Id fra gammalt system:
- 3342