bygji

1.den bøyelege delen av ein boge, som ein strammar snora med
Sjå også bògji.
2. kvistfri ung trestamme som ein kan bøygje og bruke til ulike føremål.
3. forma til å halde på plass noko som er bøygt (td holk, ambar, smørkopp)

1. Góe einérimni æ godt brúkelège ti' bygji.
2. Eg lýt finne mi bygji ti' å stelle mi nýe klyvmeisa.
3. Bei'vaksne å kvistlause imni av raun'e våre góe ti' gjère bygji av.

Ubunden form eintal
bygji
Bunden form eintal
bygji
Dativ eintal
bygjæ
Ubunden form fleirtal
bygji
Bunden form fleirtal
bygjí
Dativ fleirtal
bygjó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Inkjekjønn
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (18.02.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (04.04.2007)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (27.09.2017)
Id fra gammalt system:
4631
Intern kommentar:
3. BKR.
Dialekt døme (for lydfil)
Vallemål