mell'e

1. møll (makk); kan gjere skade på klede
2. korn som skal malast på kverna, korn som er male
3. frø av då (ugras)

1. D'æ leitt itt mellen hèv kåm' inn i klæeskåpi. Da la tyreflísa i klæó mót mellæ.
2. Taddeiv kjøyre a lass mæ mell'e at kvinn'úsæ.
3. Frætti, ell' mellen, va' fælt ti' spreie seg i konnåkræ.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Ubunden form eintal
mell'e
Bunden form eintal
mellen
Dativ eintal
mellæ
Ubunden form fleirtal
melli
Bunden form fleirtal
mellin
Dativ fleirtal
melló
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Dyr
Innlese av
Knut K. Homme (2009)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 21.10.2004 Oppdatert: 26.10.2016
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (21.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (19.11.2008)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (26.10.2016)
Id fra gammalt system:
2864
Intern kommentar:
Forklåring 2: KKH. Forklåring 3: Bergit Rike. Dømet er ikkje frå henne. KKH: M. Breilid: Jon Løyland: " Dei la tyrefliser i tøyhaugen mot møll". JK 26.10.16 BKR skriver: Fræe av dee kaller me melle. Dei er svarte og runde, noko flattrykte. Noko større enn næpefræ. Mewlle= fræ av hvasdå. Ein må segja dette ordet med tostavingstonelag elles vert det mellè =n korn eon skal male. Eller melle = møll som et på kledi. So må ein kje blande det ihop med meldestokk.