gjève
1. gjeve
NB:Konjunktiv: gjǿve
2. fore husdyr med høy
Sjå også gjève seg og gjèv
1. Gud gjǿve eg ha' tvei maga! Gud gjǿve det vǿre så væl! Dèr maten vare gjèven, vi' 'an vère. Gjǿve da fatikke våre líke útyste!
2. Mi gåve kjý grjón å høy.
- Infinitiv
- gjève
- Presens eintal
-
gjèv'e
- Presens fleirtal
-
gjève
- Preteritum eintal
-
gav
- Preteritum fleirtal
-
gåve
- Perfektum eintal
-
gjève
- Imperativ eintal
-
gjèv!
- Imperativ fleirtal
-
gjèvi!
- Registreringsgrunn
- Spesiell bøying
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Sterkt verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2008)
w_footnote_wordVerb_
3
Registrert: 12.03.2005
Oppdatert: 30.11.2015
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(12.03.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(12.03.2008)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(30.11.2015)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (07.12.2022)
- Id fra gammalt system:
- 4843
- Intern kommentar:
- O.O. Holen: gjǿve da fatikke våre líke útyste .Gjev dei fattige var like utyrste. "Gjøve" er konjunktiv.