muml'e
1. mann som har vanskar med å tale reint
2. mann som et seint
1. Gunnår æ enn muml'e som æ vónd'e skjø̀ne.
2. Tòróv æ enn muml'e som mest'e alli var' færig'e mæ å tyggje.
- Ubunden form eintal
- muml'e
- Bunden form eintal
-
mumlen
- Dativ eintal
-
mumlæ
- Ubunden form fleirtal
-
mumla
- Bunden form fleirtal
-
mumlan
- Dativ fleirtal
-
mumló
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hankjønn
- Emne
-
Mat og drikke
, Personlege eigenskapar
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 01.04.2018
Oppdatert: 10.05.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut Jonson Heddi
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(01.04.2018)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(10.05.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (28.02.2024)
- Id fra gammalt system:
- 15202
- Ukjent ord, sikker kjelde
- Intern kommentar:
- SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 73, mumlæ / mumleleg: Ein som heve vondt for å tale reint, ell ein et'e seint.