móe

1. dis (helst om våren og sommaren); bruka berre i eintal
Sjå også hími.
2. steinstøv frå kvernstein
3. den grå og blautare delen av overflata på ein kvernstein

1. I varmt å godt veir om sommåri ligg'e móâ jamt n'i dalæ bå' morgón'e å kveld.
2. Móâ blanda seg mæ mjø̀li å sleit út tennan på sòme.
3. Móâ slítst fórtare 'ell dei harde konní i steinæ.

Ubunden form eintal
móe
Bunden form eintal
móâ
Dativ eintal
móunn
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Anna , Ver og føre
Innlese av
Gunhild Espetveit (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Tarald Nomeland
Registrert av:
Svein Jore (21.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.11.2011)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (08.10.2014)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (10.01.2024)
Id fra gammalt system:
2866
Intern kommentar:
Møte 2/11-2005: móe er sterkare enn hími, berre om våren. Tyding 2 og 3: Tarald Nomeland.
Mói
Mói Ive Rysstad ligg'e det móe denné morgónen. photo_camera Sigurd Brokke (09.09.2014)
Intern kommentar: