fair'e

Forklåring

1. far
2. liten gut
Sjå også moir.
NB: Siste dømet under forklåring 1 er dativ, sidan "fýe" styrer dativ.
NB: I ordet "fair'e" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå døme 1, setning nr 2)

Døme

1. Der va' fleire fairi på forellemǿtæ mǿkedagskveldi. Fai' din sa du laut kåme heim'tt'e å hjelp' 'ó. Fair 'enni Gunne æ stǿri 'ell fair 'ass Bjúg. Fýg 'ó fai' dí! 'An jaktar på fai sís. Fairin dikkå æ brǿa å di æ syskjinnbonn.
2. Nò va' du stautt'e, fairen min!, sa Gamlegóme. Sæ min fair'e, vi' du flí mi staven! Æ det den lisli fairen min! Stakkars lisle fairen min, hève du vóndt i magâ?

Spel av Har du kommentar til ordet?

Ubunden form eintal: fair'e
Bunden form eintal: fairen
Dativ eintal: fairæ
Ubunden form fleirtal: fairi
Bunden form fleirtal: fairin
Dativ fleirtal: fairó

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Substantiv
Kjønn: Hankjønn
Emne: Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2006)

Registrert: 08.01.2005 Oppdatert: 31.05.2017 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Olav T. Åkre
Registrert av:: Svein Jore (08.01.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (22.03.2006)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (31.05.2017)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (22.01.2025)
Id fra gammalt system:: 4311
Intern kommentar:: SB: Notat: Enn fairi(H). Store fairi, lisle fairi (Begge H)? SB: Bøying (fairi) er stadfest av BKR. BKR: Fai din, fai sin, fai sís, fai mís. fai sikkå, fai sikkås, fai dikkå, fai dikkås, av fairæ åkkå, av fairæ åkkås.