|
check
|
Taddâk / Taddâkji
|
|
|
Tallak
|
Det æ filli mæ Taddâkó nò, da hav' døydt út.
|
|
check
|
tadde ti'
|
|
|
trakke til (om tiltrakka og hardtrakka jord)
|
I gamle búi mæ jórdtili, va' der tídt så tadda ti', at an kunna sópe å halde det reint som a anna tili.
|
|
check
|
taddeflingre
|
|
|
hardtrakka sauetalle
|
Nò hav' mi smildra taddeflingrun.
|
|
check
|
Taddeiv / Taddeivi
|
|
|
Torleiv
|
Taddeiv reiste ti' Ísland å fann si a kåne.
|
|
check
|
taddemell'e
|
|
|
sauetalle (underlaget som sauene går på, ikkje bruka om talle som gjødsel)
|
I kalde vetrenétte héle ungdóman sikkå på taddemellæ, førr' i tí'inn.
|
|
close
|
taddetrèv
|
|
|
trev over tadden
|
|
|
check
|
taddi
|
|
|
1. romet i lǿâ der sauene er (tadden kunne også vere eit eige tilbygg til lǿâ i eldre tid)
2. blanding av lort og boss; berre bruka i eintal
|
1. Der va' mest'e allstǿtt godt å varmt i dei gamle taddó.
2. Det æ tungt å kaste út taddi.
|
|
check
|
tafs'e
|
|
|
liten og helst udugeleg mann
|
'U gjipte seg mæ an líten tafs'e.
|
|
check
|
tafselèg'e
|
|
|
liten og veik person med lite kraft og makt
|
Åni va' barre an líten tafs'e, 'an va' så tafselèg'e.
|
|
check
|
tafsen
|
|
|
bruka om person som har dårleg helse
|
Jø̀rund å Borgjill hav' vorte tafsne i det seiste, da hav bå' smogna å vorte stiklne.
|
|
check
|
tak
|
|
|
1. taknever; bruka berre i eintal
2. stykke arbeid
3. innsatsvilje og evne
4. tak
Sjå også take.
|
1. An lýt hav' mykji tak ti' a heilt hús.
2. Det va' a godt tak mi gjåre i gjår, då mi beisa húsí.
3. Der va' slig tòk i dei Oppigas-jentó.
4. Fær du tak unde skåpæ?
|
|
check
|
takast fram
|
|
|
verte konfirmert
|
Det va' det åri eg sille takast fram, eg hoppa på skjí å datt å braut av mi fóten.
|
|
close
|
takbýr
|
|
|
bør med tak
|
|
|
check
|
takdròpi
(H)
|
|
|
takdrypp
Sjå også yfsedryp, yfsingestein'e, yfse, yfsingji og yfsingenævr.
|
An kan inkji sitje unde takdròpâ.
|
|
check
|
take
|
|
|
ta
Sjå også tak.
|
Dèt æ lísså úmògeleg som å take néd månen (ordtak). Du stǿgje deg, fyngje du 'an, å fyngje du 'an, tǿkje du 'an (gammal regle med konjunktiv-former av stande seg (stǿgje seg), få (fyngje) og take (tǿkje))
|
|
check
|
take att'e
|
|
|
1. hemne seg, gjere motstand
2. ta att, innhente
|
1. Det æ spélegt å take att'e itt an hèv'e mæ stygge fókk å gjère.
An må alli sei' 'ó i mót, då kan 'an take att'e.
2. 'U tók 'an att'e om 'u ha' reist a kórtér ett' 'ó.
|
|
close
|
take aust'e
|
|
|
reise austover (mot Telemark)
|
|
|
check
|
take âv
|
|
|
ta av ein del av produktet til spesiell bruk
|
Eg lýt take åkkå âv nåkå feskjí mjåkk så mi få sydde åkkå nåkå góe sodda.
|
|
check
|
take av jóri
|
|
|
ta inn buskapen
|
Fysst konni bigjynte ti' spíre på åkró, tóke da búskapen av jóri.
|
|
check
|
take av si
|
|
|
1. slanke seg
2. verte tunnare pga sjukdom eller alderdom
|
1. Da hav' tèkje av sikkå, bògó. Fókk æ jamt så feite nò for tí'inn at da ha' godt kunna tèkje av sikkå nokå kjilo.
2. 'An va' så godt i stand, men no hèv' 'an tèkje av si så 'an æ 'kji att'ekjennandi.
|
|
close
|
take âv slògjí / take âv for slògó
|
|
|
verje seg for slag (td i slagsmål)
|
|
|
check
|
take ell'e
|
|
|
ta fyr (også bruka i overførd tyding)
|
Mannen varte så vónd'e at 'an mest'e tók ell'e.
|
|
check
|
take epli
|
|
|
ta opp poteter
|
Mi vi' take epli i morgó disom det æ godt veir.
|
|
check
|
take fat í
|
|
|
ta tak i
|
Da tóke fat i mobbesakjí mæ ei gong.
|
|
close
|
take fossgong
|
|
|
bruse; når ølet gjærar kraftig
|
|
|
check
|
take fyri
|
|
|
ta i skrevet på ei påkledd kvinne (om mann)
|
'An tók fyr' 'enni.
|
|
check
|
take hiti
|
|
|
Når halvturt høy vert pressa i hop, kan det verte varmt ("take hiti"), og seinare mygle og dermed verte ubrukeleg.
|
Høytti ha' lègje så lengji i såtu at det ha' tèkje hiti då mi rive det út.
|
|
check
|
take hågt mæ
|
|
|
1. motseie, protestere,
2. svare avvisande (Gamalt or Sætisdal)
|
1. 'U tók så hågt mæ, då eg ville betale for greia 'u ha' gjårt mi.
|
|
check
|
take í
|
|
|
1. bruke krefter
2. fate (byrje å brenne)
3. bite på kroken
4. byrje
Sjå også take.
|
1. Eg tók í så buksun rivna. Mi tóke í alt di mi vunne, men mi knita kji steinæ.
2. Det vi' 'kji take í fyrr'ell du hève nåkå sivra.
3. Eg kjende det tók í, men det va' så lausbeitt i kveld.
4. Det tèk'e í plent som fjår, snjóren kåm kufst å mæ fæle kjyngji. Kòss tók det í? Jåó, det tók godt í, ungan våre så ívrige å tróttuge, at.
|
|
check
|
take i hepti
|
|
|
stogge dyr som kjem i sprang (uttrykket er ubunden dativ)
|
Ånund tók sauehópen i hepti førr'ell da sprunge inn i åkren.
|
|
check
|
take imót
|
|
|
byrje i militæret
|
Bróe min sille take imót på Gjimlemóæ.
|
|
check
|
take imót garæ
|
|
|
få skjøte på garden
|
Tjógjei tók imót garæ då 'an va' barre atten år, for fair 'ass dǿe då.
|
|
close
|
take jórten
|
|
|
gripe oppgulpa mat i munnen på eit dyr og leggje maten inn i munnen på eit sjukt dyr (oftast sau)
|
|
|
check
|
take ó'
|
|
|
take ut innvolane på eit dyr når ein slaktar
Sjå også take.
|
An lýt vère forsiktig'e fysst an tèk'e ó'.
|
|
check
|
take ó' imnó
|
|
|
lage noko ut frå eit stort grovt emne
|
D'æ mykji arbeid fysst an ska' take det ó' imnó.
|
|
check
|
take opp
|
|
|
1. dyrke ny jord
2. ta opp (på td lydband eller harddisc)
Sjå også take og opptak.
|
1. Da våre trí mann mæ da tóke opp.
2. Gunnår tók opp adde slåttan på ljódband.
|
|
check
|
take 'punde seg
|
|
|
ta til seg eit framandt lam (og kanne det)
|
Sòme saui take 'punde seg annas lomb helst'e létt; aire kunne vère plent úmògelège.
|
|
check
|
take på seg
|
|
|
gjere eit arbeid for nokon
Sjå også take og byggje seg.
|
'An tók på seg altfor mykji, så 'an varte alli kå i baktropp.
|
|
close
|
take ròkjí
|
|
|
samle restane etter ei høybør
|
|
|
check
|
take ròsí
|
|
|
flekkje av ei hinne på nytt skinn som skal garvast (nyslakta dyr)
|
An lýt take ròsí av skjinnó førr'ell an kan garve da.
|
|
check
|
take seg
|
|
|
1. uttrykk bruka om ku som vert med kalv når ho er para
Sjå også tíd'e
2. verte i betre hold, frisk
|
1. Heimrei må hav' tèkje seg, hellis ha' 'u havt laup' opp'tt'e nò.
2. 'An hèv'e tèkje seg nò, ette det 'an va' sjúk'e.
|
|
check
|
take seg av
|
|
|
1. fotografere seg
Sjå også take og kåme på plate.
2. hjelpe, ta omsorg for
|
1. Da våre ti' an fótograf''e å tóke sikkå av då da våre ti' bý'n.
2. Då da reiste på færitúr'e, finge da aire ti' å take sikkå av kattó.
|
|
close
|
take seg gali opp
|
|
|
bruka om sår som utviklar seg negativt og det vert td betennelse og verk
|
|
|
check
|
take seg opp
|
|
|
1. verte meir velståande
2. Friskne til, støygne
3. lære å oppføre seg greitt
|
1. 'An tók seg opp å varte helst'e rík'e.
2. Gònil hèv' tèkje seg opp nò.
3. 'U tók seg så greitt opp.
|
|
check
|
take sess'e
|
|
|
ta plass, finne plass
|
Du lýt take sess'e nårmæ bórdi.
|
|
check
|
take si fyri
|
|
|
gjere, arbeide med
|
Ko sku' mi tak' åkkå fyri i dag?
|
|
check
|
take si fyrom
|
|
|
ta til med (arbeid ein skal byrje på)
|
Eg hèv' 'kji så mykji å take mi fyrom nò om vetren. Ko trú eg ska' nò take mi fyrom. Mi tóke åkkå fyrom for mykji, så mi rukke det alli.
|
|
check
|
take si renni
|
|
|
ta tilsprang
|
'An tók si renni å hoppa ive bekkjen.
|
|
check
|
take si tanka / gjère si tanka
|
|
|
1. gjere seg opp tankar om at ein kan få ei viss jente eller gut til kjærast
2. førestille seg
|
1. Anne tók si tanka om 'an Såvi. 'An ha' tèkje si tanka for æ Gýró.
2. An kan gjère si tanka om mykji gama.
|
|
check
|
take sprangji
|
|
|
leggje til sprangs
|
Tjóvan tóke sprangji då politíi kåm.
|
|
check
|
take støkkjen
|
|
|
få nok av noko (gjer difor ikkje dette meir)
|
'An tók støkkjen å tóre alli hoppe mei' då 'an datt å braut av si fóten.
|
|
check
|
take tankji om
|
|
|
få tankar om
|
'An tók tankji om at fanten ville lúr' 'an.
|
|
check
|
take ti'
|
|
|
"gripe til" (arbeid ein kan gjere i ledige stunder; td handarbeid, vedhogst, ordinnsamling)
|
Det kan vèr' greitt å hav' a spit å take ti'.
|
|
check
|
take ti' flogs
|
|
|
ta til sprangs
|
'An tók ti' flogs då 'an såg bjynnen.
|
|
check
|
take ti' si
|
|
|
1. adoptere
2. forsyne seg med mat / drikke
Sjå også take.
|
1. Da tóke ti' sikkå enn fremminde ungji.
2. Nò lýt du take ti' di av alt dèt der æ på bordæ!
|
|
check
|
take ti' vitæ
|
|
|
sanse seg
|
'An sa 'an vill' selje garen, men 'an tók ti' vitæ.
|
|
check
|
take út
|
|
|
reise brått, forsvinne, røme
Sjå også take.
|
'An tók út i fullt sinni. Hesten tók út fyre mi. Di mòge 'kji take út førr'ell di hav' èti. Det æ vågeleg å take út på heií for filli klædd'e.
|
|
check
|
take út an dròpi
(V)
|
|
|
leggje ny never og vøle eit torvtak der det lek
|
An lýt vère nøyen itt an ska' take út an dròpi.
|
|
check
|
take 'å
|
|
|
1. verte rusa av alkohol
2. angripe
3. ta fyr
Sjå også take.
|
1. "Hui, nò tèk'e det 'å",sa Gunvor, då 'u ha' smaka på heimeǿli.
2. 'An ville take 'å meg, så eg varte nøydd'e ti' rýme.
3. Det tók så fælt 'å at eg fekk alli sløkkje.
|
|
check
|
take 'å kvílunn
|
|
|
kome før folk har stått opp
|
Mi kóme så tí'leg at mi tóke da 'å kvílunn.
|
|
check
|
takflettari
|
|
|
person som fletter never til taktekking
|
Takflettaren lýt passe tí'í nøyi fysst tréne svåe.
|
|
close
|
takji gjeng'e godt
|
|
|
om never som slepper godt taket (sevja er på det beste)
|
|
|
check
|
takk
|
|
|
takk
|
Dèt va' takkji eg fekk for det eg hjelpt' 'ó. Eg hève 'kji sétt nåkå ti' dei takkjæ.
|
|
check
|
Takk for seinaste!
|
|
|
Takk for sist!
|
Takk for seinaste! Det va' gama å treffe deg att'e.
|
|
check
|
takk 'ni hondí
|
|
|
takk med handa; take ein annan i handa for ei gåve eller greie
|
Eg fekk takk 'ni hondí å helsing heim'tte.
|
|
check
|
takkast for jamt
|
|
|
gjere att det ein annan har gjort mot deg, halde kvarandre for jamngode
|
Mi kunne vel takkast for jamt kvæ som æ fælast'e ti' drikke kaffé.
|
|
check
|
takke
|
|
|
bakstrehelle; rund, støypt jernplate til å steike flatbraud, lefse m.m. på
|
'An la takkâ oppå eisâ. An lýt have småre bakstrevé'e itt an vi' bake mæ gamledags takke.
|
|
check
|
takke
|
|
|
takke
|
Eg takka 'ó for bryddaupsgåvâ.
|
|
check
|
takkekake
|
|
|
lappar, pannekake
|
Takkekakun vare steikte på a takke, å æ rovne å mjúke.
|
|
check
|
takkekongji
|
|
|
siste flatbraudleiven ein baka ein dag (han laut vere stor, då vart flatbraudet drygare, altså at ein har mat i lengre tid)
|
Det passa godt út mæ nåunn i dag, nò vare det an stór'e takkekongji.
|
|
check
|
takkelut'e
|
|
|
del av ei bakstrehelle (klovna bakstrehelle, bruka td på støylen; lagd på fire steinar ute til å steikje på)
|
Takkeluten æ stór'e nóg ti' steikje kaku på.
|
|
close
|
takklyv
|
|
|
klyv med tak
|
|
|
check
|
takkost'e
|
|
image
|
stabel med never til å tekkje med
Sjå også tak og kost'e.
|
Nýflette nævra lýt an leggje i takkost'e så fórt an kan, hellis krulle da sikkå.
|
|
close
|
taklass
|
|
|
lass med tak
|
|
|
check
|
takle
|
|
|
skjenne, skjenne hardt
|
'U takla 'ó ti', rektigt så fælt.
|
|
close
|
taksende
|
|
|
sende med tak
|
|
|
check
|
takskjarr'e
|
|
|
bruka om husdyr som er vanskelege å få tak i og som vik undan når ein vil gripe det
Sjå også skjarr'e.
|
Jymrí æ takskjorr, men saltslí.
|
|
close
|
takskóg'e
|
|
|
skog der det er godt å flette never ("take tak")
|
|
|
check
|
taktòke
|
|
|
tak som er tekt med taknever
|
An lýt sjå godt ette taktòkó så da inkji lèke.
|
|
check
|
tal
|
|
|
1. prat, snakk; bruka berre i eintal
2. tal
|
1. Det va' a tal mæ 'ó som alli gjegndi.
2. Ko æ det mæ dei taló som æ skríva mæ raudt?
|
|
check
|
talast mæ
|
|
|
avgjere på eit seinare tidspunkt (td neste dag)
|
Mi ljót' talast mæ att'e seinare.
|
|
check
|
tale av si hòvúdi
|
|
|
tale slik at ein dummar seg ut
|
Sòme tale av si hòvúdi å skjø̀ne det 'kji sjavi.
|
|
check
|
tale fókk ette munnæ
|
|
|
alltid vere samd med siste talar, "snu kappa etter vinden"
Sjå også gýelèg'e.
|
Targjær talar fókk ette munnæ, så an veit alli ko 'u meini.
|
|
check
|
tale fyri
|
|
|
overtale, få på andre tankar
Sjå også avstivle.
|
Mi ljóte tale fyr' 'enni, detta må 'u alli. Det nyttar alli å tale fyr' 'ó.
|
|
check
|
tale fǿrt
|
|
|
seie at ting er lett å gjere og prøve å overtale
|
'U tala så fǿrt si' 'u inkji sill gjèr' det sjóv.
|
|
check
|
tale gali
|
|
|
stokke om på bokstavar i ord, stokke om på ord i setning
|
Adde kunn' tale gali av å ti'. Eg tala gali, eg kåm meg 'kji i hug.
|
|
check
|
tale skamlegt
|
|
|
tale om kjønnslege ting (bruke "tabuord")
|
"Du må alli tale skamlegt, Titta, det må du vite!"
|
|
check
|
tale ti'
|
|
|
irettesetje (be nokon om å dempe seg eller slutte med noko; td born i leik)
|
Ungan våre så ústýrne, så eg tala ti' da, men da héle barre på.
|
|
check
|
tale úfǿrt
|
|
|
avtelje (framstille slik at det ikkje er fornuftig, lurt eller tilrådeleg å gjennomføre planen)
|
Bjørgúv tala úfǿrt, så mi bigåve åkkå mæ heietúræ.
|
|
check
|
tale úti tungunn
|
|
|
lespe
|
Sòme tale úti tungunn, da kunne 'kji seie "s".
|
|
check
|
talegåvu
|
|
|
vere flink til å ordleggje seg
Sjå også talig'e og munntǿle.
|
Dreng æ ein som hèv' talegåvun i orden.
|
|
check
|
talerk'e
|
|
|
tallerken
|
Vi' du kåme mæ talerkó, så sèt' eg da inn i maskjíni.
|
|
check
|
talgandi
|
|
|
hardt, fort
Sjå også talge.
|
Da gjinge talgandi ette postvègjæ.
|
|
check
|
talge
|
|
|
slite, streve, drage
Sjå også talgandi.
|
'An talga å sleit alt det 'an vann. Da talga å gjinge opp líí så det va' alli mæ måti.
|
|
check
|
talig'e
|
|
|
pratsam
Sjå også talegåvu.
|
'U æ talig itt mi æ eisemadde, men 'u sei' líti itt der æ mange ihóp.
|
|
check
|
taling om / tal om
|
|
|
1. det som meinest, det ein talar om
2. ikkje aktuelt
|
1. Det æ denné veggjen d'æ taling om å ríve.
2. Det æ alli taling om at eg tòr' hoppe i fallskjerm'e. Det æ alli tal om at eg kan fýe dikkå.
|
|
check
|
talmast bort
|
|
|
veikne bort, verte tunnare og veikare etter kvart, skrante
|
Du såg koss 'an talmast bort då 'an varte sjúk'e. Gamle fókk talmast bort.
|
|
check
|
talsive
|
|
|
1. fleipenamn på andlet
2. talskive på klokka
Somme seier "tallsive".
|
1. Den talsivâ 'ass æ helst'e rar.
2. Talsivâ æ heimegjår'.
|
|
check
|
tambakkji
|
|
|
Skjellsord på person som ein ikkje likar.
Ordet kjem frå portugisisk tambaca, ei billig legering.
|
Eg vi' inkji vèr' i hóp mæ dessa tambakkan!
|
|
check
|
tami
|
|
|
tame, dugleik, evne, handlag til å greie
|
Der æ an stór'e tami mæ å brúke níven godt. Der æ tami mæ alt.
|
|
check
|
tamm'e
|
|
|
tam
Sjå også temje.
|
Eg hèv' a tomm dúve i túnæ. Den tammi elgjen kan fórt vare skòten.
|
|
check
|
tamp'e
|
|
|
1. rå og grov kar
2. stutt taugende
|
1. Pass deg for dei tampæ, Bóa!
2. Hèr æ an líten tamp'e ti' å binde hesten mæ.
|
|
check
|
tamsi
|
|
|
ende på taug eller fiskesnøre
|
Der æ etti barre an tamsi av desse snórinn. Eg hèv' an tamsi mæ sèn yst' i taumæ.
|
|
check
|
tandrandi
|
|
|
1. store, klåre (bruka om augo)
2. skarp (td sinne)
|
1. 'U ha' så tandrandi nåkå augo.
2. Gunnúv varte så tandrandi vónd'e at det va' ingjen som tór' sei' 'ó imót.
|
|
check
|
tandrelèg'e
(V)
|
|
|
store og klåre (og livlege) augo
|
Signe æ så tandrelèg å sjå ti'.
|
|
check
|
tanesprang
|
|
|
vilt sprang
|
'U la' avgari i tanesprang.
|
|
check
|
tangape
|
|
|
gape vedvarande og sterkt
|
'U fekk slig tanneverk'e at 'u tangapti.
|
|
check
|
tangji
|
|
|
1. tange (smal odde som stikk ut i eit vatn)
2. tange (spissen som går inn i skaftet på ein kniv, greip og mange andre reiskapar)
|
1. Yst' i tangâ æ der greitt å leggje fiskenèt.
2. Tangjen 'å desse nívæ gjeng'e gjænom heile skapti å æ klinka i endâ.
|
|
check
|
tangló
|
|
|
nistire
|
Det samer si inkji å tangló på fókk.
|
|
close
|
tankebýti
|
|
|
dele tankar, få nye tankar
|
|
|
check
|
tankemykjen
|
|
|
tankefull, gå i eigne tankar, noko som plagar ein, tungsindig
|
Bjúg va' så tankemykjen i kveld.
|
|
check
|
tankesjúkji
|
|
|
hypokondri
|
Kansi féla 'an nòkå, ell' va' det barre tankesjúkji?
|
|
check
|
tannari
|
|
|
strå, stilk (snaubeitt eng)
Sjå også aurnaga.
|
Der finst 'kji etti tannari på voddæ dèr sauin hav' gjengje å beitt i vår.
|
|
check
|
tanne
|
|
|
smatte på spenar utan å suge
|
Lambi tanna barre på spenen, men saug inkji.
|
|
check
|
tannfang
|
|
|
få tenner ("tannfåing")
|
Bóa æ i tannfangjæ nò.
|
|
check
|
tannle
|
|
|
1. tyggje på noko som er vanskeleg å få sund
2. bite; t.d. lage mønster ved å bite i samanbretta ospeblad
|
1. No hèv' eg tannla så lengji på detti seige elgekjø̀ti!
2. Mi tannla ospelauv ti mi vorte plent stíve i kjakó.
|
|
check
|
tannlækji
|
|
|
tannlækjar
|
Tannlækjen dróg út vísdómstennan mí.
|
|
check
|
tanspringe
|
|
|
springe så fort ein greier
|
Mi tansprunge, men mi kóme for seint ti bussæ líkevæl.
|
|
check
|
tanstíre
|
|
|
nistire, stire stivt
|
Det æ úsamelegt å tanstíre på fókk.
|
|
check
|
tapari
|
|
|
tapar
|
Òlâv va' an fillen tapari, antel det va' i sjakk ell' i langrenn.
|
|
check
|
tape seg
|
|
|
misse td venleik eller vyrnad; gjeld personar
|
'U hèv' tapa seg nò, hú som va' så vé'. An tapar seg mæ alderæ.
|
|
check
|
tappari
|
|
|
kjøkemeister (i bryllaup)
|
I a bryddaup va' der helst'e tvei tappara.
|
|
check
|
Targjær
|
|
|
Targjerd / Targerd
|
Targjær reiste ti' Amérika då 'u va' ung.
|
|
check
|
Tarjei / Tarjeii
|
|
|
Torgeir / Tarjei
|
Tarjei Bjørgúvson Rysstad va' gó'e ti' dikte. Kvær av dei tvei Tarjeió i Níga' minnest du?
|
|
check
|
tarkji
|
|
|
luftrøyr (på dyr)
|
Tarkji æ a anna órd for barkjen på a dýr.
|
|
check
|
tarmsig
|
|
|
brokk; bruka berre om folk
|
'An kjøyre seg fast å sleit så på skóteren sin at 'an fekk tarmsig.
|
|
check
|
tarvendi
|
|
|
noko som ein treng for å utføre eit eller anna
|
Hèv' an 'kji tarvendi så fær an 'kji gjårt stórt.
|
|
check
|
tasen
|
|
|
stakkarsleg; bruka om personar
|
An varte reikna som tasen disom an inkji tóre hoppe ifrå bergó úti Hallandshylen.
|
|
check
|
tasi
|
|
|
1. liten gut
2. ein stakkar (som lite maktar)
|
1. 'An va' knerren ti' å arbei'e, den lisli tasen. Eg va' barre an líten tasi då eg fekk den fyssti sykkelen min.
2. Den tasen kunn' mi inkji hav' på tòkunn fysst mi sku ti' tekkje!
|
|
check
|
tasmast
|
|
|
helst bruka om eldre / sjuke folk som vert veikare og dårlegare etter kvart
Sjå også tasmen.
|
An tasmast mei' ti' gamlare an vari.
|
|
check
|
tasmen
|
|
|
slapp / veik i kroppen, helst bruka om eldre / sjuke folk som vert veikare og dårlegare etterkvart
Sjå også tasmast.
|
"Eg æ så tasmí i dag, eg lýt sjóe mi kaffé å sjå om dèt kan hjelpe," sa Hæge. Olav åkkå æ på gamleheimæ å vare tasmnare for kverr dag'e.
|
|
close
|
tasse
|
|
|
liten og veik jente
|
|
|
close
|
tasseleg
(H)
|
|
|
liten og veik person
|
|
|
close
|
tasselèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande)
Sjå også laddelèg'e.
|
|
|
close
|
tassi
|
|
|
liten og veik gut
|
|
|
check
|
tatte
|
|
|
drype
|
Det tatta å draup av tòkunn.
|
|
check
|
taug / tòg
|
|
|
tau
|
Vi' du kåme mæ tògó, Bóa, da hange i fjósskålâ.
|
|
check
|
taugjen
|
|
|
tungt, seint
|
Sýstògan vår' så taugne itt det sille gjèrast nåkå 'å garæ. Det gjeng'e så taugji mæ 'ó.
|
|
check
|
taugtamp'e
|
|
|
stutt tau
|
Eg hève barre an taugtamp'e, så eg trúr 'kji eg fær drage i gong bílen din.
|
|
check
|
taukji
|
|
|
går tregt (eller seint, tungt og seigt; om noko som er i rørsle og skal flytjast)
|
Det gjekk så taukji, fǿri va' filli å lassi va' tungt.
|
|
check
|
taum'e
|
|
|
1. fiskesnøre
Sjå også fisketaum'e.
2. snor til å styre hesten eller anna trekkdyr med; bruka berre i fleirtal
Sj å også tøyme.
|
1. Taumen æ mest'e så lang'e som skjérøyrsstongjí.
2. Tauman æ gjåre av leir å smúre mæ smolt så da vare mjúke.
|
|
check
|
taus
|
|
|
ugift jente som har fått barn
Sjå også tausemann'e.
|
Tausin ha' det inkji létt førr'e.
|
|
check
|
tause
|
|
|
gjere ei jente gravid
|
Úv varte ti' skamdan då 'an tausa a jente.
|
|
check
|
tausebót
|
|
|
"barnebidrag" pålagt å betale av barnefaren til barnemora for barn født utanfor ekteskap
|
Tausebótí va' inkji gód å hav' råd ti' for húsmannen.
|
|
check
|
tausemann'e
|
|
|
faren til eit barn født utanfor ekteskap
Sjå også taus.
|
Tausemennan vorte au ti' skamdan, men inkji så mykji som tausin.
|
|
check
|
tausestól'e
|
|
|
eigen benk lengst bak i kyrkja for ugifte kvinner som hadde fått barn
|
Dei som ha' fengje bonn ottafor ekteskapi, laut sitje på an tausestól'e attenat troppinn, attast'e i kyrkjunn.
|
|
check
|
té
|
|
|
te; bruka berre i eintal
|
Fysst téi æ godt sukra, smakar det godt.
|
|
check
|
tegle
|
|
|
køyre avgarde i stor fart
|
Da tegla avgari.
|
|
check
|
tei kjeptæ dí! / tei kjepten din! / kjepten din!
|
|
|
hald kjeft!
|
Nò lýt du teie kjeptæ dí, hellis reiser eg heim'tt'e! Kjepten din!; pakk deg útt'e!
|
|
check
|
teie
|
|
image
|
veske av tykt, vove tøy
|
Handtakji i a teie æ av tré.
|
|
check
|
teie
|
|
|
teie, ikkje seie noko
Sjå også teie si og teiål'e.
|
Tigg di, Bjørgúv, så dei vaksne få tale!
|
|
check
|
teie si
|
|
|
teie seg, ikkje seie noko (seiemåten "tigg di!" er strengare enn "tei di!")
Sjå også teie og teiål'e.
|
Tiggji dikkå, bonn, så dei vaksne få tale! Ha' du vilt tagt di, så ha' eg fengje sòvi. Det æ 'kji létt å teie si itt an sér úrett'e.
|
|
check
|
teie tòtæ
|
|
|
halde kjeft
|
Nò lýt du teie tòtæ dí!
|
|
check
|
teig'e
|
|
|
teig
|
Teigjin æ drjúge itt an lýt gjère alt mæ hondemakt.
Det va' jamt mi nysta åkkå út'å teigjæ. Itt an hèv' stræva å sveitta lengji út'å teigjæ, æ det godt å kåme inn ti' måls.
|
|
check
|
teige avgari
|
|
|
greie mykje arbeid (td når ein arbeider fleire i lag)
|
Nò teigar det avgari, itt mange skjóte leite si.
|
|
check
|
teiknari
|
|
|
teiknar (bilete, skisser, kunst)
|
Òlâv æ enn sérs gó'e teiknari.
|
|
check
|
teikne seg
|
|
|
melde seg opp til konfirmasjon (i eldre tid)
Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, masjónsbonn og vare framtèkjen.
|
Bonní lute teikne sikkå, å gange lèse frå haustæ.
|
|
check
|
teikni ti'
|
|
|
ser ut til, syner, høve til
|
Eg sér alli teikni ti' at du æ sjúk. "Å ja, 'er æ teikni ti' det", sa Tårål då Anne sa 'an laut ète.
|
|
check
|
tein'e
|
|
|
1. stong, trerenning
2. "stonga" på herresykkel
3. farga striper på sidene mellom kross å kringle og mønsteret i belte og i typleband
4. td ca 35 cm lang "ståltein'e" (diameter td 1.5 mm; til å rulle sylvtråd på; bruka til å lage krusar til filigransarbeid)
Sjå også sitje på teinæ.
|
1. Teinan av selje æ jamnaste lange å mjúke.
2. Det æ nòkå farlegt å sykle mæ unga på teinæ.
|
|
check
|
teirend'e
|
|
|
renningsmønster i ein vev; mest bruka i typleband og lindar (annekvar svart og kvitt med ruter)
|
Typlebond ti' kvendags kunna godt vère teirende, da hinge så godt i håræ.
|
|
check
|
teisteleg
(H)
|
|
|
oppvakt, friskleg, livleg
|
Ånund æ den teistelegari av dei tvei brǿó.
|
|
check
|
teisten
|
|
|
oppvakt, gladværug, godt i lag, friskleg, livleg (bruka om born)
|
Det va' enn teisten gút'e.
|
|
check
|
teiål'e
|
|
|
tagal, seie lite
Sjå også teie og teie si.
|
Birgjitt æ helst'e teiål av si. Dei sakte å teiåle kunne vère vónde å vare kjende mæ.
|
|
check
|
tekkje
|
|
|
leggje tak på eit bygg
|
Nò våre mi heldige som ha' tekkt ti' regni kåm.
|
|
check
|
teksle
|
|
image
|
krum tverrøks til å hole ut store ting med
Sjå også verbet teksle.
|
An kan brúke a teksle ti' å hólke út a olle mæ.
|
|
check
|
teksle
|
|
|
bruka i uttrykket teksle ti'.
|
'U teksla ti' gúten, så eg tótte det va' vóndt å høyre på. 'An teksla 'æ ti' så det va' plent kallegt.
|
|
check
|
teksle ti'
|
|
|
skjemme kraftig, kritisere
Sjå også verbet teksla.
|
'U teksla ti' gúten, så eg tótte det va' vóndt å høyre på. 'An teksla 'æ ti' så det va' plent kallegt.
|
|
check
|
telje
|
|
|
1. telje
2. bruka i uttrykket telje ti' / frå
|
1. Eg ha' sillt tålt ko mange fókk der va' på mǿtæ, nò lýt eg barre gjète.
|
|
check
|
telje etti
|
|
|
ikkje unne, kontrollere, "passe på" ("tykkje at andre et for mykje")
|
Det æ fælt å vare tåld'e etti maten. Da telje ett' 'ó alt 'an fær.
"Du tar alli telje ette mi maten!" "Det va' vóndt å sjå, 'an tóttest plent telje ett' 'enni maten."
|
|
check
|
telje frå
|
|
|
1. rå frå
2. telje flatbraudleivar og lefser og leggje dei bort når ein bakar
Sjå også telje.
|
1. Eg tålde da frå å reise si' det varte slig úveir.
2. Gònil tålde frå leivan, å la da i rúvu, tjúge i kvær'e.
|
|
check
|
telje fyri
|
|
|
formane
|
Anne tålde så fyr 'ó at detta måtte 'an alli gjère.
|
|
check
|
telje ti'
|
|
|
rå til, oppmode, oppmuntre
|
'U tålde da ti' å kaupe det mindri húsi.
|
|
check
|
tembe
|
|
|
ete mykje
|
Lidvår tember å èt'e, for da sku snart heim'tt'e av heiinn.
|
|
check
|
temje
|
|
|
temje; td ein unghest
Sjå også tamm'e.
|
An lýt vèr' ǿvd'e ska' an temje hesta.
|
|
check
|
tempe
|
|
|
negativ tendens eller påfunn; bruka om både folk og dyr
|
Der va' nåkå leie tempu mæ dei hestæ. 'U ha' nåkå tempu som eg inkji líka.
|
|
check
|
tèn
|
|
|
tinn
|
Nappan i trøyunn mí æ av tèn.
|
|
check
|
tène
|
|
|
1. såvidt greie å lyfte noko som er tungt,
2. springe så fort ein klarer
|
1. Kassen va' så tung'e at det va' såvídt eg tèna 'ó.
2. 'An sprang det 'an tèna.
|
|
check
|
téne åri
|
|
|
svive rundt på hælen (360 grader; kunne ein dette, i eldre tid, var ein vaksen nok til å ta på seg teneste)
|
Såvi æ 'kji gamle karen, men 'an æ gó'e for å téne åri.
|
|
check
|
tengje
|
|
|
arbeide på ein uvyrden måte slik at det kan vere farleg for andre
|
Tór tengde så úvýri at mi vår' rædde å vèr' innmæ 'an.
|
|
check
|
tèni
|
|
|
lite grann (td smerte, kaffe)
|
Eg kjend' enn líten tèni av det. Barre enn líten tèni mæ kaffé vi' eg have.
|
|
check
|
tenkjandi
|
|
|
ettertenksam
|
Borgjill æ så tenkjandi å gó' ti' stelle seg.
|
|
check
|
tennari
|
|
|
fyrtøy (lighter)
|
Kòri hèv' eg nå gjårt av tennaræ mí?
|
|
check
|
tenne
|
|
|
bruka berre i uttrykket å tenne a veite.
|
Det æ 'kji létt å tenne a steiveite mæ úgrei'e stein'e.
|
|
check
|
tenne a veite
|
|
|
lage ei lukka grøft ved hjelp av stein
Sjå også tenne og veite.
|
An lýt have mange slags stein'e, å nóg av da, fysst an ska' tenne a veite.
|
|
check
|
teppe
|
|
|
smalne av, eit tre "tepper" mykje eller lite frå rota mot toppen
Sjå også kóvòkjen og rótspríkjen.
|
På heiinn teppe furun mei' 'ell heimi.
|
|
check
|
teppe
|
|
|
såvidt trø nedpå golvet eller underlaget
|
Det va' såvídt 'an tepte né'å mæ dei vónde fótæ.
|
|
check
|
teppe att'e
|
|
|
stengje vasskran
|
Springevatni fossa útivi førr'ell 'u fekk teppe att'e.
|
|
check
|
tér
|
|
|
grann, del, mole
|
Alli a tér stó' etti. Kverrt téri varte tèkji.
|
|
close
|
tèr
|
|
|
lite grann
|
|
|
check
|
téreleg
(H)
|
|
|
klar til innsats og trur seg godt
Sjå også térelèg'e (V).
|
A A-menneskji æ téreleg om mǿnó.
|
|
check
|
térelèg'e
(V)
|
|
|
klar til innsats og trur seg godt
Sjå også téreleg (H).
|
Den lisli gúten såg så térelèg'e út då eg mǿtt' 'ó.
|
|
check
|
téri
|
|
|
tiur
|
Néri skjýt' ingjen téri, sa ungan.
|
|
check
|
ters'e
|
|
|
1. splint som går gjennom veiendet (bolten) på ein slede
2. ein av strengane på fela
|
1. Eg smía mi tvei nýe tersa, for dei gamle ha' gjengje sund'e.
2. Tersen æ inkji rein'e, sa spilemannen.
|
|
close
|
tersi
|
|
|
unormalt liten og "labbelèg'e" person
|
|
|
check
|
tést'e
|
|
|
1. til dess, til den tid
2. nær, ikkje langt ifrå
|
1. Påskâ kjæm'e seint i år, men nò æ det 'kji lengji tést'e. Tést'e èg hèv' rise opp, hèv' dú arbeidt i fleire tíma.
2. 'An va' tést'e mi.
|
|
check
|
tétt som nubb'e
|
|
|
"tett i tett"
|
Mýhankan stóge tétt som nubb'e på handebakjæ mí mæ eg fiska.
|
|
check
|
téungji
|
|
|
stut på tredje leveåret
Sjå også teungskvíge.
|
Tjóren æ téungji i år.
|
|
check
|
téungskvíge
|
|
|
2 år gamal ku som ikkje hadde kalv fyrste året
Sjå også téungji.
|
Eg selde téungskvígâ i haust.
|
|
check
|
tèv'e
|
|
|
pust
Sjå også tève.
|
'U sló seg så 'u misste tèven. Eg kåm så i tèven på fótballbanâ.
|
|
check
|
tève
|
|
|
puste
Sjå også tèv'e og blodtèven
|
Eg datt å sló meg så hardt at eg fekk 'kji snér tève.
'An æ så ǿr'e at 'an fær alli tève!
|
|
check
|
tevle
|
|
|
streve
|
'An tevla å gjekk det 'an kunna.
|
|
close
|
tevlingejúre
|
|
|
vove belte med rutemønster (bruka til understakk)
|
|
|
check
|
tevlingetjell
|
|
|
heimevove ullteppe med ruter (mætare enn vanlege tjell)
Sjå også heimetjell, kjørkjetjell, kvíletjell, býtjell og tjell.
|
Detti tevlingetjelli æ det Mamme som hèv' vòvi.
|
|
check
|
tí'
|
|
|
tid
|
An lýt fýe mæ tí'inn om an æ gåmål'e. Tí'í æ mæt å syv.
|
|
check
|
ti'
|
|
|
di, dess
|
Ti' mei' eg høyre 'an tala, ti' sikrare varte eg på at 'an va' sætisdǿl'e.
|
|
check
|
ti'
|
|
|
1. til
2. til å
3. inntil
Denne preposisjonen styrer også genitiv.
|
1. Eg skríva a brev ti' ó.
2. 'An æ gó'e ti' skríve.
3. Det æ 'kji lengji ti' mi sku reise.
Genitivdøme: Eg vi' ti' heis i morgó. Eg ska' ti' bryddaups laudagjen.
|
|
check
|
ti'
|
|
|
bryte opp, reise, starte med å reise frå ein stad til ein annan, må alltid ha med eit hjelpeverb
|
Ko tí' sku mi ti'? 'An sat plent heile kveldi å tóttest alli vi' ti'. Eg veit alli nær mi sku ti'. Mi vi' 'kji ti' ennå. Eg kjøyre ti' å vill' alli hav 'an mæ.
|
|
check
|
ti' andgjils
|
|
|
i vegen for, til skade eller ulempe
|
Dèt trétti stód så ti' andgjils, så eg saga det néd.
|
|
check
|
ti' augnan
|
|
|
"i augo" (å sjå til)
|
Haddvår va' så vóndsklèg'e ti' augnan.
|
|
close
|
ti' avbregd
|
|
|
til skilnad (liten skilnad)
|
|
|
check
|
ti' beste
|
|
|
til overs, att
|
Ko mykji pæninge have mi ti' beste?
|
|
check
|
ti' bítås
|
|
|
til frukost
|
Mi åte brau ti' bítås.
|
|
check
|
ti' bó'is
|
|
|
tilbod om
|
'U ha' ti' bó'is a håg stilling, men 'u tótte inkji 'u kunna reise frå bonnó. Eg hèv' an hest'e ti' bóis, men eg veit 'kji plent om eg vi' kaup' 'an.
|
|
check
|
ti' botna
|
|
|
til botnen
|
Lastí sokk ti' botna.
|
|
check
|
ti' bóts
|
|
|
gjere bot
|
'An måtte ti' bóts å ti'stande det 'an ha' gjårt.
|
|
check
|
ti' bryddaups
|
|
|
til bryllaupet (genitiv-uttrykk)
|
Ti' bryddaups laut an bryggje ǿl.
|
|
check
|
ti' desse
|
|
|
til no
|
Det hèv' gjengje godt ti' desse, så eg trúr mi sku slutte nò.
|
|
check
|
ti' dí då
|
|
|
etter måten
|
"Det æ 'kji så lengji ti' píns, ti' dí då".
|
|
check
|
ti' dògúrs
|
|
|
1. bruka om eit eller anna ein skulle ha gjort ferdig fram til dugurden
2. til dugurdsmat
|
1. Mi ljóte prǿve om mi røkkje akkórten åkkå ti' dògúrs.
2. Mi ha' graut'e ti' dògúrs.
|
|
check
|
ti' endis
|
|
|
til slutt
|
Da såte kveldi ti' endis. Da kóme 'kji ti' endis mæ høyingjinn førr'ell éli va' der.
|
|
check
|
ti' fóte
|
|
|
fotenden av senga
|
Æ an trjú i a smòl kvíle, lýt den eini liggje ti' fóte.
|
|
check
|
ti' friss
|
|
|
1. lei av, vil sleppe
2. freista til
3. forarga
|
1. Eg æ ti' friss mæ heile greiunn!
2. Eg æ ti' friss eg tèke av 'ó bíllyklan!
3. Eg æ ti' friss mæ 'ó Haddvår, 'an hèv' ussa allfor lengji!
|
|
check
|
ti' gjèvandi
|
|
|
gratis
|
Eg bitala barre tí krónu for veskâ, det va' mest'e ti' gjèvandi.
|
|
check
|
ti' glepps
|
|
|
Ikkje råke eller nå målet, slå feil, trø feil, gjere misstak
Sjå også glepp'e.
|
Det gjekk ti' glepps mæ dei bílhandelæ.
|
|
check
|
ti' gó'is
|
|
|
til gode
|
Da finge alli att'e dei pæningan da ha' ti' gó'is.
|
|
check
|
ti' gongs
|
|
|
i gjenge, i gong
|
Nò hève slåtten kåme godt ti' gongs!
|
|
check
|
ti' heilagt
|
|
|
til helgedagsbruk (sundagar og heilagdagar)
|
Desse nýe buksun lýt du barre brúke ti' heilagt.
|
|
check
|
ti' heis
|
|
|
til fjells
|
Vi' du ti' heis i morgó?
|
|
check
|
ti' hendis
|
|
|
til hende, til hjelp, til disposisjon
|
Eg va' ti' hendis fysst det trongst.
|
|
check
|
ti' hest
|
|
|
tilgjengeleg for vidaretransport med hest
|
Nò hav' mi rindt timræ så det æ ti' hest.
|
|
check
|
ti' hòvú's
|
|
|
om hovudet (genitiv)
|
Kjýrí æ så vé' ti' hòvú's.
|
|
check
|
ti' hægdags
|
|
|
til helgedagsbruk
|
Dessa buksun må du barre brúke ti' hægdags.
|
|
check
|
ti' hæltis
|
|
|
halvvegs
|
'An ha' 'kji kåme ti' hæltis av vègjæ, så tròta 'an. Høybúí stend'e ti' hæltis på åkkås grunn'e.
|
|
check
|
ti' håmårs
|
|
|
kome i gong og få gjort ting raskt
|
Haddvår æ 'kji lengji ti' håmårs, han tar inkji tenkje seg lengji om.
|
|
check
|
ti' inkjis
|
|
|
til inga nytte
|
No varte detti arbei'i åkkå ti' inkjis.
|
|
check
|
ti' jólæ
|
|
|
til jol
|
I dag æ det fjórta dage ti' jólæ.
|
|
check
|
ti' kristnan
|
|
|
til dåpen
|
Aslak va' fem viku då mi våre ti' kristnan mæ 'ó.
|
|
check
|
ti' kvenndags
|
|
|
til kvardags
|
Mi gange 'kji hægdagsklædde ti' kvenndags. Ti' kvenndags ète mi kvenndagsmat'e.
|
|
check
|
ti' lé's
|
|
|
til sides (til leds)
Sjå også lé.
|
An lýt gló ti' lé's au itt an kjøyrer bíl'e.
|
|
check
|
ti' líkfærds
|
|
|
til likferda (genitiv-uttrykk)
|
Adde 'å garæ vorte bé'ne ti' líkfær's.
|
|
check
|
ti' líks
|
|
|
1. på same tid
2. like mykje
|
1. La'kkå lypte ti' líks, så få mi det ti'.
2. Da finge bitaling, adde ti' líks.
|
|
check
|
ti' minnis
|
|
|
hugse
|
Det drèg'e ti' minnis at det va' sossa som du sei'.
|
|
check
|
ti' mókkings
|
|
|
"til mjølking"
|
Kjýne laut kåme heim'tt'e ti' mókkings.
|
|
check
|
ti' mótis / ti' móts mæ
|
|
|
til møtes med
|
Eg kåm ti' móts mæ an stór'e bíl'e, så eg laut kjøyre ti' lé's å stanse.
|
|
check
|
ti' måls
|
|
|
heim til eit måltid
|
Nò ljóte mi heim'tt'e ti måls, klokkâ æ toll! Ko lengji æ det ti' måls? Mi vorte rópa inn ti' måls.
|
|
check
|
ti' nòkås
|
|
|
1. "litt likevel"
2. til nytte
|
1. Eg kjøyrer sò ti' nòkås, så eg kan líssågodt kjøyre deg heim'tt'e. Eg gjeng'e sò ti' nòkås, så eg kan líssågodt gange denna stubben au.
2.'An va' alli ti' nòkås i slåttæ.
|
|
check
|
ti' nóss
|
|
|
til middags (om lag kl 14.00)
|
I slåttæ åte da jamt graut'e ti' nóss.
|
|
check
|
ti' nåkå
|
|
|
1. verdt noko, brukande
2. bruka om ufruktbart dyr
|
1. Denné gamli kasettspilaren æ alli ti' nåkå.
2. Denné stúten æ 'kji ti' nåkå
|
|
check
|
ti' pass
|
|
|
"Det hadde du godt av!" (når ein har gjort noko gale eller ugreitt og ein får ein slags "straff" attende, då er det til pass for den personen, altså ein slags rettferdig straff. Same som måten)
|
Det va' ti' pass di at du øyelâ bílen din!
|
|
check
|
ti' píns
|
|
|
til pinse
|
D'æ góslegt fysst det líe ti' píns, for då æ det våri. Som veiri æ sommårmål, ska' det vère ti' píns.
|
|
check
|
ti' rektig vént
|
|
|
til høgtideleg bruk
|
Ti' rektig vént brúkar an det vénaste an hèvi.
|
|
check
|
ti' réttis
|
|
|
(kome) til rette
|
Turistan kóme ti' réttis, men da ha' vadra fælt.
|
|
check
|
ti' ræmæls
|
|
|
til helvete
|
Det gjeng'e ti' ræmæls mæ ´ó nò, sò som 'an stellar seg. Ti' ræmæls mæ di!
|
|
check
|
ti' skamdan
|
|
|
til skam (dumme seg ut)
Sjå også vare og ti'.
|
An må 'kji vère så gjèrug'e at an vare ti' skamdan. 'An stó' ti' skamdan då 'an ha' dumma seg út.
|
|
check
|
ti' skjygnis
|
|
|
i løynd
|
'An låg ti' skjygnis å venta på reissdýrhópen.
|
|
check
|
ti' skots
|
|
|
springe fort avgarde
|
Tjóven tók ti' skots då 'an såg meg. Sauin vår' så skjarre at da sette ti' skots mæ same da såg' åkkå.
|
|
check
|
ti' skrivs
|
|
|
til skrevs
|
Eg sit'e ti' skrivs itt eg rí'e på hestæ.
|
|
check
|
ti' slengs
|
|
|
midt i mellom arbeidsklede og finklede
|
Dei som ha' gó råd, ha dalebuksu bå' ti' arbeis, ti' slengs, å ti' fínt.
|
|
check
|
ti' sprangs
|
|
|
springe av garde
|
Skottaran tóke ti' sprangs då eg lét opp húrí.
|
|
check
|
ti' taks
|
|
|
ha i reserve, ha å ta til
|
D'æ så greitt å have nòkå liggjandi, ti' taks. Desse stóppan hèv' eg ti' taks fysst eg lýt gjare.
|
|
check
|
ti' trútnings
|
|
|
leggje td holkar og og kodder i bekken slik at dei trutna og vart tette
|
Det fysste du laut gjère fysst du kåm på støylen va' å leggje koddun ti' trútnings.
|
|
check
|
ti' tǿlings
|
|
|
nærpå, bortimot
Sjå også tǿle.
|
An æ ti' tǿlings vaksen itt an kan take fǿrarkórti. Høytti æ ti' tǿlings tjurrt.
|
|
check
|
ti' vént
|
|
|
til pynt (helst bruka om klede)
|
Karan brúka barre silkjeplagg å hattebóre ti' vént.
|
|
check
|
ti' års
|
|
|
til neste år
|
Ti' års vi' eg have trjå vikus færi'.
|
|
check
|
tí'ast'e
|
|
|
oftast
|
Som tí'ast'e våre mi ti' kjørkjunn om sundagjen.
|
|
check
|
ti'bakers
|
|
|
tilbake
|
Mi ljóte ti'bakers, for mi kåme alli ive denne úrí. 'U kåm ti'bakers mæ a fudd bytte mæ moltu.
|
|
check
|
ti'branka
|
|
|
vridd, brote, skadd
Sjå også branke.
|
Den gamli stólen æ så ti'branka av vagling, at 'an æ plent øy'lagd'e.
|
|
check
|
tibúr'e
|
|
|
tilburd (framgongsmåte, hending, underleg hending)
|
Det va' an fæl'e tibúr'e då skóteren gjekk gjænom ísen, mæ tvau bonn att'å slé'â.
|
|
check
|
tídd'e
|
|
|
vere med kalv; bruka berre om ku; vert ikkje gradbøygt
Sjå også take seg.
|
Kvígâ æ tídd å ska' kåme ti' Helgómess bil.
|
|
check
|
tídke
|
|
|
gjere ei ku drektig ved paring
|
Stúten må have tídka kvígâ mæ' da gjinge úti i haust.
|
|
check
|
tidrandi
|
|
|
livfull
|
'U ha' så tidrandi augo.
|
|
check
|
tídt
|
|
|
ofte
|
Mi ha' lòt' mǿtst tídare, mi som tikje så gama å vère i hóp. Tídast'e æ 'an godt i lag. Knút rór så tídt, men Òlâv rór tídtare.
|
|
check
|
tíe
|
|
|
ti
|
Det æ tíe viku midjom sommårmål å jónsok. I dei tíendi månâ varte Gjermund åkkå fǿdd'e.
|
|
check
|
tíedíkji
(V)
|
|
|
dike med oppkomevatn (som ikkje frys til om vinteren); bruka til å setje revesaks i
Sjå også díkji, rèvedíkji (V) og soksedíkji (H).
|
Oppkómu i skogjæ vare tíedíkji ette' kvert, fysst d'æ flatt.
|
|
check
|
tíehaust
|
|
|
haust med mykje mildver
|
Varte det a tíehaust, kunna an røkkje mykji útiarbei'.
|
|
check
|
tíen
|
|
|
smelta, frosten / isen er borte
Sjå også tine.
|
Fysst jórdí æ tíí om våri, æ det inkji så lengji fyrr'ell an kan arbeie mæ 'enni.
|
|
check
|
tíepytt'e
|
|
|
pytt eller oppkome som ikkje vert islagd om vinteren
|
Gýrí sokk né' i snjóren å av n'i an tíepytt'e.
|
|
check
|
tíevind'e
|
|
|
mild vind som gjer at snø og is brånar
|
Tíevind'e kan gjère at fǿri vare filli.
|
|
check
|
ti'fangji
|
|
|
tilfang; bruka helst om trematerialar; bruka berre i eintal
|
I vår saga mi ti'fangji ti' a ný bú.
|
|
check
|
ti'feddi
|
|
|
1. tilfelle
2. sant
3. tilfeldig, overraskande møte
|
1. I dei ti'feddæ ha' 'an rétt.
2. Æ det ti'feddi at Tarjei hèv kjøyrt útivi å drasa bílen?
3. Det va' a ti'feddi at mi mǿttest hèra!
|
|
check
|
ti'feia
|
|
|
1. slite sund
2. tilreidd
|
1. Bílen va' så ti'feia at 'an varte avskjelta.
2. 'An varte fælt ti'feia då 'an fór i rås.
|
|
check
|
tí'gjengd'e
|
|
|
1. ofte på vitjing
2. ha naudsynt ærend
|
1. Taddeiv æ tí'gjengd'e sjå åkkå.
"Pass du æ 'kji for tí'gjengd'e!" (mæ å springe i stògó.)
2. Dei som æ arbeislause kunne vare tí'gjengde på NAV-kontóræ.
|
|
check
|
tigle
|
|
|
spare, ikkje bruke for mykje
|
An lýt tigle frå lòkjæ å inkji frå botnæ. Det æ vóndt kvæ som lýt tigle maten.
|
|
check
|
ti'helli
|
|
|
tilhaldsstad
Sjå også vèrestad'e og halde ti'.
|
A óví høybú æ a filli ti'helli for fókk, men an heddéri æ endå filnare.
|
|
close
|
ti'kjafsa
|
|
|
utslite, sundrive, tilfiltra
|
|
|
check
|
tikjast
|
|
|
tykkjast
Sjå også tikje og tikji.
|
Eg tikjest alli få det ti' i kveld. Det hèv' alli tósst staest nåkå i dei húsæ.
|
|
check
|
tikje
|
|
|
tykkje Sjå også tikji, tikjest, tikje dauvlegt, tikje gama, tikje gama í, tikje vandt og tikje værdt.
|
Bonní tótte så leitt då da inkji finge lauge sikkå. Eg hèv' alli tótt gama å kjøyre for fórt mæ bíl'e. Eg ha' tótt eg ha' lòt' vòr' mæ di å fengje opp eplí. Ha' du tótt det ha' vòr' rart om eg ha' gjève bort klokkâ mí? Trú da ha' tótt gamare å reise mæ tókjæ? Ha' du tótt eg ha' silt klypt meg?
|
|
check
|
tikje dauvlegt
|
|
|
sakne, lengte
Sjå også tikje.
|
Eg tikje dauvlegt ett' 'ó Svein. Eg tikje det æ dauvlegt itt eg hèv' vòre lengji på heiinn eisemadd'e. 'U tótte det va' dauvlegt å bú på hýbel.
|
|
check
|
tikje gama
|
|
|
like, synast det er moro
Sjå også tikje, gama og tikje gama í.
|
Gútungjen tótte så gama å løype i slalåmbakkâ, at 'an ville 'kji slutte førr'ell skjítrekkji stengdi. Eg tikje det æ gama å vère ihóp mæ góe vèni.
|
|
check
|
tikje gama í
|
|
|
like å vere i lag med
Sjå også tikje, gama og tikje gama.
|
Eg tikje så gama i unga! 'U tótte så gama í 'ó, at 'u ville vèr' i hóp mæ 'an kverr dag'e.
|
|
check
|
tikje gjètí
|
|
|
sjå verdien i, sjå poenget med, bryet verdt
|
Då forellí våre borti tóttest 'an alli tikje gjètí å kåme heim'tt'e. Det va' kji gjètí å leite leng'e, lambi måtte hav' daua.
|
|
check
|
tikje leitt
|
|
|
tykkje at noko er sårande, tykkje at noko er flaut
|
Eg tikje leitt fysst an bé'e fókk, å da inkji kåme.
|
|
check
|
tikje lǿglegt
|
|
|
ha moro av
|
Mi tótte så lǿglegt fysst Góme fortålde frå gamle dage.
|
|
check
|
tikje meint í
|
|
|
vere misunneleg
|
Svålaug tótte så meint í at inkji Gófa kåm ti' henni, líkeis som ti' 'enni Birgjitt å Tóne.
|
|
check
|
tikje mòní
|
|
|
tykkje mon i
|
'An va' gjèrug'e å tótte mòní kverr krónâ 'an fekk. 'An tikje mòní kverrt ǿri.
|
|
check
|
tikje mætt
|
|
|
tykkje noko er gjævt
Sjå også mæt'e.
|
Eg tikje det æ mætt å have varme å góe hús. Det æ mætt mæ snille bonn.
|
|
check
|
tikje måten
|
|
|
tykkje at dette var "til pass" for vedkomande
|
Angjær tótte det va' måten at tjóvan finge straff.
|
|
check
|
tikje om
|
|
|
tykkje vel om, like godt
|
'An tótte så om jentâ.
|
|
check
|
tikje syndleg
|
|
|
tykkje synd om
Mange seier "tikje syndlegt".
|
Mi tótte syndleg om 'an Sigúrd då 'an varte gåmål'e å fillen.
|
|
check
|
tikje úvandt
|
|
|
kjenne seg på like fot med nokon (motsett av tikje vandt)
|
Turíd tótte så úvandt i prestæ, for 'an va' plent som vanlège fókk.
|
|
check
|
tikje vandt
|
|
|
vere blyg
Sjå også tikje.
|
Den lisle jentâ tótte så vandt itt det kåm fræminde.
|
|
check
|
tikje vént
|
|
|
tykkje at noko er vent
|
Dei nýe húsí vorte tótte véne av fókk.
|
|
check
|
tikje verdt
|
|
|
tru seg til å greie; ofte bruka i nektande form
Sjå også tikje.
|
'An tótte alli verdt mæ 'ó Bjørgúv. Eg tikje alli verdt å prǿve meg som tindeklívari. Tikje du verdt å prǿve deg?
|
|
check
|
tikje vóndt
|
|
|
1. tykkje leitt,
2. tykkje synd om
|
1. Eg tikje så vóndt fysst eg inkji hève det rektig godt (herme).
2. 'An tótte så vóndt om den lisli gúten.
|
|
check
|
tikji
|
|
|
tenkjemåte, synspunkt
Sjå også tikje og tikjest.
|
Der æ mange slags tikja úti blant fókk. Mi have 'kji same tikjen.
|
|
check
|
tikkast
|
|
|
leike tikken
|
Ungan kóme å spúre om mi sille tikkast.
|
|
check
|
tilefille
|
|
|
golvklut
Sjå også tili.
|
Tilefillâ låg oppi byttunn.
|
|
check
|
tilekald'e
|
|
|
kaldt golv
|
Æ det óvi midjom bórdó i tilæ, vare det tilekaldt.
|
|
check
|
tilemål
|
|
|
golvmåling
|
Tilemåli va' jamt brúnt, men mæ same ette kríi, måla sòme det grått.
|
|
check
|
tiletvått'e
|
|
|
golvvask
|
D'æ så ímíse mæ dei tiletvåttæ mí itt eg hève det sjaui.
|
|
check
|
tiletæpi
|
|
|
golvteppe
Sjå også tili.
|
Anne ha' vòve så véne tiletæpi.
|
|
check
|
tili
|
|
|
golv
Sjå også tilefille og tiletæpi.
|
Det va' 'kji så jamt da tvóg'e tilí førr' i tí'inn.
|
|
check
|
tilje
|
|
|
golvplanke, golvbord
Sjå også kåmårstilje.
|
Den eine tiljâ va' så veik at 'u bogna itt 'an gjekk ette tilæ.
|
|
close
|
tilòge
|
|
|
tillegg
|
|
|
close
|
tilsýnd
|
|
|
tilsyn
|
|
|
check
|
tímast
|
|
|
1. bry seg, gidde
2. ikkje like, ha motvilje
|
1. 'An tímdest 'kji ti' å svòre mi agong.
2. Eg tímest 'kji å vente leng'e nò. 'An tímdest 'kji ti' vère dèr.
|
|
close
|
tíme
|
|
|
kime (slå på kyrkjeklokka med kolven)
|
|
|
check
|
tímelèg'e
(V)
|
|
|
opplagd, oppkvikka; td av kaffe
|
Ånund æ så tímelèg'e, det æ gama fysst 'an kjæm'e.
|
|
check
|
Timgòtâ
|
|
|
stadnamn på støylsvegen ovanfor Fisstøyl i Finndalen; "tim" kjem truleg av å "timje"
|
Da tóke sikkå a kvíld då da ha' kåme oppat Timgòtunn.
|
|
check
|
timmslé'i
|
|
|
stutt og liten slede som vert dregen av "annæringsfole" eller person
|
Æ det bratt å úkviddi, kan an ljóte brúke enn timmslé'i.
|
|
check
|
timmslodde
|
|
|
stutt og lita slodde til bruk i skogen (dregen av ein annæringsfole eller ein person)
|
Timmsloddâ æ inkji i brúk leng'e.
|
|
check
|
timr
|
|
|
tømmer, tømmerstokkar; bruka berre i eintal
Sjå også stògetimr.
|
Timri rók langt inn'å veddin unde flaumæ i vår.
|
|
check
|
timrari
|
|
|
tømrar
|
Torgrím tótte så gama å vère mæ timraró mæ da lodde opp'tt'e den gamle búí som da ha' stelt.
|
|
check
|
timre
|
|
|
lafta bygning
Sjå også verbet timre.
|
Timrâ æ vénare i gamlestog 'ell i nýestog.
|
|
check
|
timre
|
|
image
|
lafte (byggje lafta bygning)
Sjå også substantivet timre.
|
'An timra búí sí sjav'e.
|
|
check
|
timremann'e
|
|
|
insekt som liknar på ei timremannskåne (men er utan lange følehorn)
|
Timremennan líke sikkå på nýsaga timr.
|
|
close
|
timremannskåne
|
|
|
trebukk med lange veidehorn (Acanthocinus aedilis)
|
|
|
close
|
timreskòt
|
|
|
bratt bakke der ein slepper tømmer (same som lasteskòt)
|
|
|
check
|
tinde
|
|
|
setje nye tindar i ei rive
|
Fysst an sill' tinde rívu, laut an i gód tíd fyri at skógjæ å finne tindetré av einér'e.
|
|
close
|
tindekrakji
|
|
|
skrinn og mager person
|
|
|
check
|
tindesýe
|
|
|
sølje med tindar og taggar
|
Ordi "tindesýe" var' brúka bå' i Sætisdal å Tilemark.
|
|
check
|
tindetré
|
|
|
emne til rivetindar; laga av høvelege kvistfrie greiner av einer
|
I håbballæ lýt eg at skógjæ å finne tindetré.
|
|
check
|
tíne
|
|
image
|
oval øskje av tre eller metall
|
Førr'e brúka da tínu ti' take mæ si maten í.
|
|
check
|
tíne
|
|
|
1. smelte; gjeld berre vatn
2. Bruka i uttrykket "tíne konn"
Sjå også tíen og bråne
|
1. Ísen i røyræ hèv' tína, så nò renn'e det i springjæ.
|
|
check
|
tíne konn
|
|
|
skilje attverande snerper frå treskt korn, t.d. etter at ein er ferdig med "bergja", eller "skjote konni" med kvass spade i eit hylkje
|
An laut tíne konni, for det laut vèr' reint for snerpu førr'ell an mól det på kvinninn. Konni varte filli tína, for det va' nòkå seigt då mi treksti.
|
|
check
|
tíne undâti
|
|
|
bruka om snø som vert blaut og laus mot marka (ved steinar og liknande, i tida etter "Per Varmestein", 21. februar)
|
Itt det fèr'e ti' tíne undâti', vårar det snart.
|
|
check
|
ting
|
|
|
ting
|
Eg lýt have mæ mi tingjí mí. Det lisle tingji va' veikt å filleleg.
|
|
check
|
tinnér'e
|
|
|
nypebusk
Sjå også njúperunni og njúpetré
|
Tinnér'e æ ein av dei tréslagó som hav' kvosse tagga på greinó.
|
|
check
|
tinte
|
|
|
springe lett
|
Titta tinta å sprang, 'u va' så létt på tæsan, mæ dei nýe skó sí.
|
|
close
|
tinten
|
|
|
lett og sprek
|
|
|
check
|
tinten å skjerpandi
|
|
|
lett og energisk
|
Sigríd va' tintí å skjerpandi ti' fótan.
|
|
check
|
tiple
|
|
|
drype smått (om vatn)
|
Det tiplar av tòkunn fysst snjóren brånar.
|
|
check
|
tirlitunge
|
|
|
tiriltunge
|
Eg plukka a kremme mæ tirlitungu, ein av dei vénaste vårblómó.
|
|
check
|
tirrandi
|
|
|
raske, energiske rørsler
|
'An sprang tirrandi, men så kåm 'an i mål fysst'e au.
|
|
close
|
tirre
|
|
|
vere i lett og kjapp rørsle
|
|
|
check
|
tirren
|
|
|
raske rørsler, forte stutte steg
|
Hæge va' tirrí ti' gange, det va' få som fýgd' 'enni.
|
|
check
|
tiræi
|
|
|
1. ha tiltak og evne til å våge seg til med eitkvart
2. lett oppgåve, lite arbeid
|
1. Augund ha' slig a tiræi, 'an íva seg alli í.
2. Detta æ 'kji kå a tiræi; gjèr det nå, så æ du færig'e mæ det.
|
|
check
|
tí'råig'e
|
|
|
seinfør, person som har vondt for å bestemme seg (vert ikkje gradbøygt)
|
An kan jamt vère tí'råig'e, itt det æ vandt å vite ko som æ rétt.
|
|
check
|
ti'sagd'e
|
|
|
"vere gjeven melding om" (med forventning om frammøte)
|
'An varte ti'sagd'e, men mǿtte alli.
|
|
check
|
ti'semska
|
|
|
slite (td om klede)
|
Desse klæí æ så ti'semska at der æ snart hòl.
|
|
check
|
ti'slæma
|
|
|
1. tilskitna og mest utslite
2. nedsetjande ord om kvinne som "ligg med kven som helst"
|
1. Desse buksun æ så ti'slæma å dritne at eg veit inkji om eg fær da reine om eg tvær da!
2. 'U va' så ti'slæma å úvýrí mæ sjave si.
|
|
check
|
ti'sýnd'e
|
|
|
bruka om stad som det er utsyn til (motsett av sjåleg)
|
Kjæm'e an åttati å sér opp i Garan, så liggje húsí ti'sýnde oppi líinn.
|
|
check
|
Titta
|
|
|
kjælenamn på ei småjente
Sjå også Bóa og bóari (H).
|
Titta vi' inkji vère mæ néd'å búí.
|
|
check
|
ti'tǿkjen
|
|
|
tiltakssam
|
An lýt vère ti'tǿkjen ska' an bigjynde mæ nåkå plent nýtt.
|
|
check
|
tíug'e
|
|
|
ha god mathug
|
'U æ 'kji tíug, 'u pirklar barre i matæ.
|
|
check
|
ti'vånd'e
|
|
|
1. avhengig av noko, treng noko
2 erfaren, rutinert
|
1. Eg varte ti'vånd'e på tóbakk då eg va seksten år gåmål'e.
2. Haddvår va' ti'vånd'e mæ å leggje borgji.
|
|
check
|
tjasse
|
|
|
gå eller arbeide på ein tungsam og ugrei måte
Sjå også tjassen.
|
Jón tjassa opp mót húsó sí i Grindeskar.
|
|
check
|
tjasseleg
|
|
|
dårleg stell
|
Mannen stella det så tjasseleg i húsæ.
|
|
check
|
tjasselèg'e
(V)
|
|
|
1. dårleg stell
2. ustelt (person)
3. seinfør
|
1. Det varte så tjasselegt i húsæ itt mannen sill' stelle.
2. 'An gjekk der tjasselèg'e å lupta våkt.
3. Rannei hèv' vorte så gåmó å tjasselèg å stiklí ti' gange.
|
|
check
|
tjassen
|
|
|
1. sliten, trøytt
2. ustelt, urein
Sjå også tjasse.
|
1. Våt'e, fròsen å tjassen kåm 'an heim'tt'e om kveldi.
2. Sòme tikjest allstǿtt vère så tjassne å kunn' alli stelle sikkå.
|
|
check
|
tjassi
|
|
|
dårleg stell
|
Da stelte sikkå så tjassi, båi dei tvei brǿan.
|
|
check
|
tjell
|
|
|
ullteppe
Sjå også býtjell, heimetjell, kjørkjetjell, tevlingetjell og kvíletjell.
|
Der æ góe vermdi i a tykt tjell.
|
|
check
|
tjód
|
|
|
folk, folkemengd
|
Heile tjódí va' samla ottafor kjyrkjâ den syttendi mai nittenhundre å femåfyr.
|
|
check
|
Tjógjei
|
|
|
Tjodgeir
|
Tjógjei æ a sjella karenamn no for tí'inn; mi have barre ein i Valle.
|
|
check
|
tjór'e
|
|
|
avlsstut til felles bruk for fleire bønder
Sjå også amtsstút'e.
|
Du lýt passe deg for tjóræ, 'an kan vère hynsk'e.
|
|
check
|
tjóre
|
|
|
ha husdyr på beite i lekkje
Sjå også tjórenål.
|
Kjètil tjóra hesten så 'an inkji trodde néd så mykji gras.
|
|
check
|
tjórenål
|
|
|
jernplugg til å feste eit tjor i
Sjå også tjóre.
Somme seier "tjórnål".
|
Tjórenålí må trǿast ell' slåast i i kav, ska' 'u halde.
|
|
close
|
tjórgjill'e
|
|
|
avlsdyktig stut
|
|
|
check
|
Tjóstóv
|
|
|
Tjostolv
|
'Er æ 'kji Tjóstóva etti nò, men førr'e varte detti namni brúka i Valle sókn.
|
|
check
|
tjóv'e
|
|
|
tjuv
|
Tjóvan æ snake, da brý sikkå 'kji om det æ annas.
|
|
check
|
tjóvebǿli
|
|
|
gruppe eller flokk med tjuvar
|
I Tjóvheddéræ sa da at a tjóvebǿli héldt seg.
|
|
check
|
tjó'vèg'e
|
|
|
ålmannveg
|
Detti va' tjó'vègjen i gåmó tí', men nò æ 'an mest'e attegródd'e.
|
|
check
|
tjóvekjakji
|
|
|
tjuv (skjellsord)
|
Din tjóvekjakji, pakke deg heim'tt'e!
|
|
check
|
tjóvkjenne
|
|
|
skulde nokon for å stele
|
Svein varte tjóvkjend'e då 'an va' inni forretningjinn, men 'an reiste heim'tt'e å fann adde kvittéringan sí.
|
|
check
|
tjóvskjen
|
|
|
tjuvaktig
|
Eg trúr fókk æ tjóvsknare nò 'ell førr'e.
|
|
check
|
tjóvøygd'e
(H)
|
|
|
utspekulert
|
'An æ så tjóvøygd'e, an veit alli ko denna kan finne på.
|
|
check
|
tjug
|
|
|
20 stk (bruka helst om lefser og flatbraudleivar)
Sjå også tjúgji.
|
Sigúrd henta si a tjug mæ brausleiva sjå 'enni Jórånd. Jón va' på tréi tjugji, altså midjom fyr å sekstí år.
|
|
check
|
tjúge
|
|
|
tjue
|
Hèv' an tjúge brausleiva, så hèv' an tjugji.
|
|
check
|
tjugfari
(H)
|
|
|
berebjelke i golv i eit bygg (bjelkelag)
Sjå også tvifari (V).
|
Hèr æ så langt spenn, at mi vi' have 8 tomms tjugfara.
|
|
check
|
tjúgji
|
|
|
tjue; gammal form
Sjå også tjug.
|
No félar Targjær tjúgji på hundre.
|
|
check
|
tjúne
|
|
|
badstoge
|
Det gåmålnorske órdi for basstòge va' tjúne.
|
|
check
|
tjurr'e
|
|
|
1. tunn, mager
2. turr
|
1. Margjitt hèv' allstǿtt vòr' tjurr.
2. Brunnen va' tjurr'e i sommår. Hèv' kjýrí tjurrt strå i múlâ, kjæm'e det godt veir.
|
|
close
|
tjurrlèg'e
(H)
|
|
|
tynn utsjånad
|
|
|
check
|
tjurrmaule
|
|
|
ete utan matvæte attåt
Sjå også maule.
|
Det gjeng'e seint å ète itt an lýt tjurrmaule tjurr'e mat'e.
|
|
check
|
tjurrpíne
|
|
|
tunn lang gran som har stått "underkua" i skogen
|
Tjurrpínun kunne vère góe ti' gjærestaura.
|
|
check
|
tjurrsam'e
|
|
|
turr eller klein mat; td brødskive utan pålegg
|
Brau å stump'e æ tjurrsam'e mat'e.
|
|
close
|
tjurrskati
|
|
|
gammal og mest kvistlaus turrfure
|
|
|
check
|
tjurrskódd'e
|
|
|
tørrskodd
|
Eg kåm tjurrskódd'e ive åne for eg sprang på steinó i vaæ.
|
|
check
|
tjurrspræk'e
|
|
|
tunn og rask
|
Rannei æ tjurrspræk å arta.
|
|
check
|
tjurrsterk'e
|
|
|
tunn og sterk
|
Den som æ tjurrsterk'e æ fudd'e av muskela å hèv' líti feitt.
|
|
check
|
tjurrt
|
|
|
turt
|
Eg åt det tjurrt forotta suvl.
|
|
check
|
tjurrvé'e
|
|
|
tørr ved
|
Det æ gósleg mæ a vé'eskjól fullt mæ tjurrvé'e fysst hausti kjæm'e.
|
|
check
|
tjuse
|
|
|
tale utydeleg
Sjå også muse og tuse.
|
'U tjusa å tala, men det va' 'kji alt eg forstód.
|
|
check
|
tjynn
|
|
|
tjørn
|
A tjynn æ mindri 'ell a vatn.
|
|
check
|
tjynnedypli
|
|
|
stor dypili (mellomting mellom stor "dypili" og lita tjørn)
|
I Finndalæ æ der mange mýra å små tjynnedypla.
|
|
check
|
tjø̀rebræ
|
|
|
smørje oppvarma tjøre på treverk slik at tjøra trekkjer inn i veden Sjå også bræ.
|
Då eg ha' tréskjí, tjø̀rebrædde eg da, å då turte eg mest'e inkji vokse.
|
|
check
|
tjø̀rehókk'e
|
|
|
holk til å ha tjøre i; lagga eller uthola Sjå også hókk'e.
|
An tjø̀rehókk'e va' der nóg i kverr manns hús førr'e.
|
|
check
|
tjø̀rekross'e
|
|
|
nemning for krossmerke på på td stabbursdør (som skulle gje signing til mat og folk)
|
Da ha' jamt mange tjø̀rekrossa på búrsdynnó.
|
|
check
|
tjørrlòg'e
|
|
|
væska som flyt opp på tjøre; bruka berre i eintal
Sjå også lòg'e.
|
Tjørrlòg'e varte førr'e brúka som midisín.
|
|
check
|
tjå
|
|
|
1. slite ut eit velbruka tøy- eller kledeplagg til det er heilt utslite
2. tyne ut siste rest av noko
3. bleikje, misse farge (om høy)
|
1. Telti mitt æ helst'e tjått av sól å vind'e.
2. Nò hav' mi sói så lengji på sami grúten at nò hav' mi tjått 'an út.
3. Høytti æ tjått.
|
|
check
|
tó
|
|
|
fjellhylle
|
Sauin vorte skorfaste oppi nåkå tǿ.
|
|
check
|
tóbakk
|
|
|
tobakk; bruka berre i eintal
|
D'æ kalleg mæ dei tóbakkjæ, koss an var' ti'vånd'e.
|
|
check
|
tóbakksblóm'e
|
|
|
solblom
|
Tóbakksblómen veks'e helst'e 'å heiinn.
|
|
check
|
tóbakksgalen
|
|
|
sterk trong etter tobakk
|
Unde kríæ våre fókk jamt bå' kaffégalne å tóbakksgalne.
|
|
check
|
tóbakksrudd'e
|
|
|
1. tobakksrull (skråtobakk)
2. jonsokkoll (mørk lilla kongleliknande blom som veks på marka)
|
1. Det va' mange som karva si oppi pípâ av an tóbakksrudd'e.
2. Tóbakksrudden líknar helst'e på "Svitsrudden", ell' an stór'e grånekokli.
|
|
check
|
todd
|
|
image
|
furu
|
Elgjen æ fæl'e ti' å øyeleggje teddan om vetren.
|
|
check
|
todd'e
|
|
|
toll; bruka berre i eintal
|
Eg kåm forbí todden endå eg ha' mæ mi mykji for mykji.
|
|
check
|
todde på seg
|
|
|
auke prisane, leggje stadig meir på pris
|
Det toddar på seg ti' fleire som sku téne på det.
|
|
check
|
toddebar
|
|
|
furebar
|
Av toddebaræ varte det góe brusu ti' gjèr' 'å mæ.
|
|
check
|
todden
|
|
|
dum, lite dugande til eit gjeremål
Sjå også toddi.
|
Eg kan inkji hav' mæ mi 'an Tårål, 'an æ for todden.
|
|
check
|
toddepinni
|
|
|
tollepinne
|
Toddepinnan gjèr' eg mi helst'e av einér'e.
|
|
check
|
toddi
|
|
|
lite dugande person
Sjå også todden.
|
Den todden vi' eg inkji arbeie i hóp mæ!
|
|
check
|
tóe
|
|
|
1. avrenning frå ein utandørs gjødselhaug (mitting)
2. vætetrekk på jorda
Bruka berre i eintal.
Sjå også tóevoddhøytt og tóevodd'e.
|
1. Tóâ sýnte nédette' bakkó, dèr voks grasi hægri å grǿnare.
2. Der æ' a tóe dèr snjòren brånar tí'lègare om våri.
|
|
check
|
tóeteig'e
|
|
|
dyrka jordteig med friskt drag av væte eller gjødsel
|
Grasi vóks godt i tóeteigó dèr det hadda nòkå.
|
|
check
|
tóevodd'e
|
|
|
dyrka jord som har tilsig frå gjødsel som ligg lagra ute
|
Det vóks mykji å godt gras dèr det va' tóevodd'e.
|
|
check
|
tóevoddhøy
|
|
|
gras som har hatt god vokster på grunn av vætetrekk frå gjødselvatn eller reint vatn
Sjå også tóe og tóevodd'e.
|
Tóevoddhøytti varte haldi for godt høy for búskapen.
|
|
check
|
tofli
|
|
|
tøffel
|
Kòri hèv' eg gjårt av tofló mí?
|
|
check
|
togl
|
|
|
hestetagl Somme seier "hestetogl". Sjå også toglesnòre.
|
Rjúpesnòrun gjèr' eg av togl. Det seige på bjørkeknuppó, blanda mæ oske, brúka da fysst da tvinna snòru av hestetogl.
|
|
check
|
toglesnòre
|
|
|
rypesnare laga av hestetagl
Sjå også togl og snòre.
|
Toglesnòrun æ best'e.
|
|
check
|
togletaum'e
|
|
|
fisketaum fletta av hestetagl
|
Va' det på ísæ da fiska mæ togletaum'e?
|
|
check
|
togne
|
|
|
verte lenger, verte strekt
Sjå også tøygje.
|
Gúten hèv' togna mykji si' eg såg 'an seist'e. Ti' mei' det tognar, ti' smalare vare det.
|
|
check
|
tók
|
|
|
tog
|
Da reiste mæ tókjæ frå býn ti' Bǿ.
|
|
check
|
tòke
|
|
|
tak på bygning
Sjå også torvtòke.
|
Der voks bjørkerynninga på tòkunn.
|
|
check
|
tòkedugna'e
|
|
|
dugnad for å leggje nytt torvtak
|
Adde grannan laut mǿte fysst det va' tòkedugna'e på an gar'e.
|
|
check
|
tòl
|
|
|
tolmod
|
Nò lýt du take det mæ tòl, mi hav' gód tíd!
|
|
check
|
tòle
|
|
|
tole
|
Eg tòler 'kji den fæli hiten om sommåri.
Lidvår tólde 'kji å vare mótsagd'e.
|
|
check
|
tólefaddblóm'e
|
|
|
storklokke, kvitklokke (same blom som gopli)
|
Tólefaddblómen æ sjella, men 'an veks'e vilt i a lí i Hoptufinndalæ, som heite Tólefadd.
|
|
check
|
tòlig'e
|
|
|
1. brukbart, i rimeleg god stand
2. person som toler mykje
3. barn som er roleg og græt lite
Sjå også tòlig.
|
1. Det va' tóligt veir i gjår.
2. Margjitt æ verkeleg a tòligt menneskjinn.
3. Signe æ det tòligaste bån mi hav' havt.
|
|
check
|
tòligt / tòlig
|
|
|
nokonlunde, brukbart
Sjå også tòlig'e.
|
Kòss æ det mæ di? Jó, det æ så tòligt. Anlaug æ tòlig frísk nò. Mi have tòligt gó' tí' i dag.
|
|
check
|
tollmǿse / torrmǿse
(V)
|
|
|
tull og tøys, meiningsløyse, påfunn
Sjå også modde.
|
Gònil finn'e på adde slags tollmǿsu, an veit alli ko an ska' trú på.
Det va' a fæl tollmǿse du kjæm'e på!.
|
|
check
|
tomate
|
|
|
tomat
|
Denne tomatâ æ så úmògjí at eg lýt spar' æ nåkå dage.
|
|
check
|
tómhendis
|
|
|
tomhendt
|
Ingjen gjeng'e tómhendis heim'tt'e frå 'enni Vilborg.
|
|
check
|
tòmi
|
|
|
1. tomme (finger)
2. tomme (lengdemål)
3. taum
|
1. Eg hèv' vóndt i tòmâ.
2. Denne lektâ ska' vèr' enn tòmi leng'e.
3. Tòmen feste seg i bjørkjí då eg sill' slengje ette a vak.
|
|
close
|
tomlungji
|
|
|
vottar med tomme og peikefinger kvar for seg (bruka til å setje snarer)
|
|
|
check
|
tommelǿvd
|
|
|
lengdemål for handflatebreidda, medrekna tommen
|
Den eini rapten æ a tommelǿvd for håg'e.
|
|
check
|
Tommås
|
|
|
Tomas
|
Tommås-namni kåm frå Åseral i sí tíd. Tommås varte reikna for å vèr' sterk'e å seig'e i arbeid.
|
|
check
|
tómreipis
|
|
|
ikkje ha noko på ryggen (gå utan ryggsekk / meis m.m), utan lass (med tom kjerre / slede); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også berrlesst'e.
|
Da kóme tómreipis heim'tt' av heiinn.
|
|
check
|
tóne
|
|
|
tone
|
Det va' a vé tóne ti' dei tekstinn.
|
|
check
|
tong
|
|
|
tong
|
'An héldt tongjinn i hondinn då 'an stúpa. Kòri hèv' du gjårt av tengó?
|
|
check
|
tonn
|
|
|
tann, høveltann
|
Sætisdǿlan vår' kjende for å hav' gó'e tenna førr' i tí'inn. Eg eig'e húsí som tonní i hausæ.
|
|
close
|
toppe
|
|
|
kran i rostekjeret
|
|
|
check
|
topp'e
|
|
|
hårlugg på hest
|
Hesten min æ så rólèg'e at eg kan lei' 'an ette toppæ.
|
|
check
|
toppepli
|
|
|
fruktknute i toppen av potetriset
|
Det fysste eplí kóme, åte fókk toppeplí au, å då vorte da 'kje mykji gó'e i magâ.
|
|
check
|
Torbjør
|
|
|
Torbjørg
|
Tårbjør kåm si alli ette sengjefærinn. Torbjør tók út ti' heis tíleg om morgónen.
|
|
check
|
tórdivili
|
|
|
tordivel
|
Tórdivilan líke best'e å grave i jór'inn.
|
|
check
|
tóre
|
|
|
torever; bruka berre i eintal
Sjå også grudde.
|
Då tórâ sló, vart' eg ræd'e, for der trilla a kúlelýn i glaskarmæ. Førr'e va' eg alli ræd'e tórâ.
|
|
check
|
tòre
|
|
|
våge
|
Tòre dú, så fýer èg au.
|
|
check
|
tórebankji
|
|
|
svært mørk sky
|
Blåsvårte tórebanka løynte sólinn.
|
|
check
|
tórebræe
|
|
|
varm solsteik (like før, eller som eit varsel om torever)
Sjå også bræe.
|
Det kåm a tórebræe så heit at mi kasta åkkå inn i skuggjen.
|
|
check
|
tórebýe
|
|
|
torebøye
|
I sommår hèv' 'er kåmi den eine tórebýâ ette den hí.
|
|
check
|
tórefló
|
|
|
kraftig regnbye etter lyn og toreslag
|
Den tóreflóne va' long.
|
|
check
|
tóreslag
|
|
|
skrall under torever (når tórâ slår)
|
Brjåí å tóreslògjí kóme så nérenanné at mi vorte ræde.
|
|
check
|
Tòróv
|
|
|
Torulv
|
Tòróv tók út ti' Amérika då 'an va' ung'e.
|
|
check
|
torpast
|
|
|
samle seg i flokk
|
Ålmúgjen torpast i prestetúnæ, som vani, fyre messâ.
|
|
close
|
torp'e
|
|
|
hop, klyngje (om td folk, dyr og hus som står tett)
|
|
|
check
|
torpe sikkå
|
|
|
flokke seg
|
Fókk torpa sikkå ihóp ottafor kjyrkjâ.
|
|
check
|
torrepòsi
|
|
|
dyr eller menneske som er fødd i januar (skarpe tí'i midt på vinteren gav ein dårleg start på eit nytt liv)
|
Den armi torrepòsen æ så fillen ti' nære seg.
|
|
close
|
Torrgrím / Torrgrími
|
|
|
Torgrim
|
Det æ 'kji mange Torrgríma etti nò, namni vare líti brúka.
|
|
check
|
torri
|
|
|
tidsrommet frå midt i januar til midt i februar (gammal tidsrekning)
|
Torri æ haraste vetretí'i.
|
|
check
|
torve
|
|
|
torve
Sjå også stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, býr, kjembe og høyskóg.
|
Torvâ ligg'e på toppæ av høystakkjæ.
|
|
check
|
torvolli
|
|
image
|
torvhaldstokk, stokken som ligg fremst på taket for å halde på torvet
Sjå også króknèv.
|
Torvellin halde lenge førr'ell da rotne, fysst an brúkar gåmó fure mæ mykji al'e.
|
|
check
|
torvròt
|
|
|
grassvorden i pløgd jord (jordskorpe med gras og grasrøter)
|
Det bèr'e godt så lengji torvròti æ í, men sía lýt an hevde.
|
|
check
|
torvtòke
|
|
|
torvtak
Sjå også tòke.
|
Torvtòkun, lagde på gamlemåten, mæ bjørkenævra på heile tòkunn, kunna halde i minst trædev år.
|
|
check
|
tòs
|
|
|
1. utsorterte småpoteter
2. "dårlege folk" (uærlege, fattige, alkoholiserte)
|
1. Búskapen fær tòsi.
2. Gònil såg nåkå fókk i Ånedal'e som såge út ti' vèr' tòs.
|
|
check
|
tòse
|
|
|
plukke ut småpoteter
|
'Er æ så filli a epleår i år, så mi ljóte tòse smått.
|
|
close
|
tòsebingji
|
|
|
binge der ein hadde lagra "dårleg" mat for dyra
|
|
|
close
|
tòsebytte
|
|
|
bøtte som ein bruka til småpoteter og anna dyrefor
|
|
|
close
|
toskeleg
(H)
|
|
|
toskete
|
|
|
check
|
toskeleist'e
|
|
|
tosk, dumming
|
Toskeleista vi' mi inkji have i kommúnestýræ.
|
|
check
|
tóssdag'e
|
|
|
torsdag
Somme seier "tóssdan".
|
Tóssdagjen hav' da spådt úveir.
|
|
check
|
tossi
|
|
|
tosk (ofte seinfør person)
|
Dei tvei tossan drukna då da vår' úti i eikjunn a kveld.
|
|
check
|
tostedrykk'e
|
|
|
tørstedrikk
|
Den besti tostedrykkjen æ kaldt å godt vatn.
|
|
check
|
tosti
|
|
|
torste; bruka berre i eintal
Sjå også tysst'e.
|
Eg hèv' slig tosti fysst eg æ sjúk'e.
|
|
check
|
tostål'e
|
|
|
tyrst
|
I heitaste slåttæ æ an jamt tostål'e.
|
|
check
|
tòt
|
|
|
munn, kjeft
|
Hald tòtæ dí! Åslaug ha' ète så mykji blåbèr at 'u va' plent raud kring tòti, då ha' 'u blåbèrtòt.
|
|
close
|
tòtari
|
|
|
høgrøysta person (talar med høgare volum enn det som trengst)
|
|
|
check
|
tóte
|
|
|
tyte, piple
Sjå også syte.
|
Blódi taut ó' fæslæ.
|
|
check
|
tóv
|
|
|
tolv; gammal form
|
Tóvtirúsi va' tolltidag jól.
|
|
close
|
tóvehòvúd
|
|
|
uklårt hovud (dårleg til å tenkje)
|
|
|
check
|
tóven
|
|
|
sein til å oppfatte
|
Æ du sossa tóví at du inkji skjø̀nar detta!
|
|
check
|
tóvsle
|
|
|
seinfør kvinne
|
'U fèr'e hǿglegt, men a tóvsle æ 'u alli.
|
|
close
|
tóvslefjø̀l
|
|
|
vaskebrett til å tove tøy på Somme seier "tóslefjø̀l" eller "tóvefjø̀l)
|
|
|
check
|
tóvtirús
|
|
|
stor fest tolvte dag jol (5. januar)
|
Tóvtirúsi i Víkjinn i 1816 va' det seiste, å då varte der drèpen an mann'e.
|
|
check
|
tra
|
|
|
inngjerda jordteig
|
Fyre útsiptningjinn va' der an líten jórdteig'e som varte kadda Trâi.
|
|
check
|
tradd'e
|
|
|
veldig sinne, sterk oppøsing
|
Gunnúv kåm i tradd'e då 'an varte så hardt mótsagd'e.
|
|
check
|
tradde
|
|
|
"trippe" (ivrig, utolmodig, kan ikkje vere i ro)
Sjå også illtradde og spradde.
|
"Mi lute ti' ", sa eg, det va' plent så eg tradda, men han tóttest alli haste.
|
|
check
|
trafseleg
(H)
|
|
|
veikleg, sjukleg
|
Jón hèv' vòr' trafseleg i dèt seiste.
|
|
check
|
trafsen
|
|
|
1. sjukleg, dårleg i helsa
2. fillete kledd
|
1. Pål hèv' vòr' trafsen i det seiste.
2. 'An va' trafsen då 'an kåm inn ti' åkkå, 'an må hav' farta i heió lengji.
|
|
check
|
trakst
|
|
|
1. frå morgonen av
2. straks, så fort ein kan
3. noko ifrå, straks her borte
|
1. Eg kjæm'e trakst i morgó.
2. Mi ljóte ti' trakst, sku mi kåm' fram i ljósi.
3. Eg mǿtt' 'enni Jórånd trakst hèr híti.
|
|
close
|
traktéle
|
|
|
1. servere rikeleg med mat
2. behandle stygt, øydeleggje (td i slagsmål)
|
|
|
close
|
trampesoks
(H)
|
|
|
fotsaks til å fange rev, mår og røysekatt i
|
|
|
check
|
tranda
(V)
|
|
|
romet / øvste etasje i løa (der køyretrappa fører inn til); bruka berre i fleirtal
Sjå også trandla (H).
|
Da lesste av høyslassi på trandó.
|
|
check
|
trandedynn
(V)
|
|
|
dør eller døropning til låven
Sjå også trandehúr.
|
Gamle trandedynna svíve tidt i jarra.
|
|
check
|
trandehúr
|
|
|
låvedør
Sjå også trandedynn.
|
Der æ jamnast'e tvæ trandehúri på trandó.
|
|
close
|
Trand'eimssylv
|
|
|
gammalt sylv som skulle vere innkjøpt i Trondheim ved pilgrimsreiser
|
|
|
check
|
trandetili
|
|
|
låvegolv
Sjå også trandletili (H), tranda og tili.
|
Trandetili va' jamstóre stokka tétt i tétt, å da våre jamt håvkløyvde.
|
|
close
|
trandetilje
(V)
|
|
|
golvbord i ein låve
|
|
|
check
|
trandla
(H)
|
|
|
romet / øvste etasje i løa (der kjøyretrappa førde inn til); bruka berre i fleirtal
Sjå også tranda (V) og trandle.
|
Mæ stokka trandla tétt i tétt varte det helste humputte å kjøyre mæ kjerre inn'å trandlan.
|
|
check
|
trandle
|
|
|
1. leggje golv på låven
2. leggje ut stokkar / planker tett i tett for å få betre bereevne td over ei myr
Sjå også trandla (H)
|
1. I morgó ljót' mi trandle i lǿunn, for tili æ så filli.
2. I vègjæ i Trandarléæ hèv' der vurte trandla førr' i tí'inn.
|
|
close
|
trandletili
(H)
|
|
|
låvegolv
Sjå også trandetili (V) og trandla(H) og tili.
|
|
|
check
|
trant'e
|
|
|
grisetryne
|
Fysst du sér grísetranten beint frammati, så æ 'an som an rundingjí mæ tvau prikk í.
|
|
check
|
tranteband
|
|
|
band kring trynet på ein gris (når ein skulle ta ut grisen til slakt)
|
Grísen skjø̀na visst ko mi villi, for mi vorte mest'e faste mæ å få på 'an trantebandi.
|
|
check
|
tras
|
|
|
noko som er til nedfalls (trevyrke)
|
Detti gjæri æ barre tras.
|
|
check
|
trasehagji
|
|
|
gjerde av buskar og greiner for å stengje búskapen ute (same som trasnegjæri)
|
An trasehagji kan skjemme búskapæ út, så da inkji brý sikkå om gjæri.
|
|
check
|
trasement
|
|
|
så dårleg at det mest ikkje heng i hop (bruka mest om reisverk-bygningar)
|
Detti trasementi kunne mi 'kji have, mi ljóte stelle nýtt.
|
|
check
|
trasen
|
|
|
mødd, medteken
|
Gunnår var' trasnare for kverrt år.
|
|
check
|
trask
|
|
|
far etter dyr eller menneske; bruka berre i eintal
|
Der va' mykji trask ette elgji i skógjæ.
|
|
close
|
trask'e
|
|
|
gut eller mann som er liten og noko stakkarsleg
|
|
|
check
|
trasnegjæri
|
|
|
gjerde av buskar og greiner for å stengje búskapen ute
|
A trasnegjæri kan stundom vère nóg ti' å hepte búskapæ.
|
|
close
|
trasseleg
(H)
|
|
|
vrang hensikt
|
|
|
check
|
trast'e
|
|
|
trost
|
Trastan æ fæle ette bèr om hausti.
|
|
check
|
traubéen
|
|
|
bruka om person som er vanskeleg å få til å gjere noko
|
Gúten va' så traubéen ti' hjelpe moi sí.
|
|
check
|
trau'e
|
|
|
motviljug, lite lysten til
Sjå også fetrau'e.
|
'U va' trau, men 'u svòra ja. Di mòge 'kji vère traue ti' hjelpe aire.
|
|
check
|
traugjengd'e
|
|
|
motviljug til å gå
|
Ungan våre traugjengde itt da fóre ti' var' tròta.
|
|
check
|
trauske
|
|
|
krypsoleie
Sjå også skåleblóm'e.
|
Trauskâ veks'e godt no.
|
|
check
|
traut'e
|
|
|
veg, lang veg
|
An traut'e kan kjennast så lang'e at an trøytnar.
|
|
close
|
traveleg
(H)
|
|
|
mann som ikkje ser ut som om han kan gjere fullt arbeid (fysisk arbeid)
|
|
|
check
|
travi
|
|
|
1. gutunge
2. person som ikkje ser ut til å vere fullt arbeidsfør (til fysisk arbeid)
|
1. Mi våre barre nåkå små trava då mi bigjynte å hoppe på skjí.
2. Den traven vi' eg inkji have som dreng'e!
|
|
close
|
travle
|
|
|
streve,ha det travelt, gå
|
|
|
check
|
travse
|
|
|
lita jente
|
Da rópa ti' travsunn at 'u laut nøyte seg.
|
|
check
|
tré
|
|
image
|
tre
|
Mi ljóte stýve dei tréne som stande néraste slæpunn.
|
|
check
|
tréaksl
|
|
|
treak, lakris (hard og sterk smak som skulle vere godt for halsen)
|
Eg ska' vite om det æ heldigt å tyggje på tréaksl; der æ så sterk a smòk í det.
|
|
check
|
trébjynn'e
|
|
|
ekorn
Sjå også íkonn.
|
Trébjynnen sat i gråninn å åt koklefræ.
|
|
check
|
trébotna
|
|
image
|
trebotnsko ("trebotna" har overler, gammaldags tresko er derimot laga av heilt tre)
Sjå også trébunnskó og trébunta.
|
Då det va' krí', gjinge mange mæ trébotna.
|
|
close
|
trébunnskó
|
|
|
trebotnsko
Sjå også trébotna og trébunta.
|
|
|
close
|
trébunta
|
|
|
trebotnsko
Sjå også trébotna og trébunnskó.
|
|
|
check
|
treffe
|
|
|
1. hende; bruka berre i eintal
2. møte
3. passe
|
1. Det trefte at mi fóre gali.
2. Mi trefte 'an Sigúrd i Býn i gjår.
3. Det tikjest treffe at sòme allstǿtt ljóte kåme i útíó.
|
|
check
|
treffen
|
|
|
ordviss
|
'An va' allstǿtt så treffen mæ det 'an sa.
|
|
check
|
treffi
|
|
|
tilfeldigvis
|
Det va' treffi at eg va' der plent då.
|
|
check
|
trefs
|
|
|
lause trådar i td vev eller klede
|
Detti trefsi lýt eg klyppe av å spite nýe bròt.
|
|
check
|
trefsa
|
|
|
slite (med lause trådar)
|
Buksun mí æ trefsa nédati; eg hèv' hoggje bjalka og vassa mykji i snjóræ.
|
|
check
|
trefsutt'e
|
|
|
så utslite at trådane heng lause
|
Sekkjen æ så trefsutt'e at 'an æ útsliten.
|
|
check
|
tréfǿr'e
|
|
|
i stand til å hogge og køyre tømmer åleine (også bruka om å tømre)
|
Det va' så stór'e skóg'e at eg va' 'kji tréfǿr'e.
|
|
check
|
tréfǿri
|
|
|
hol til skaft i øks eller hamar o.l.
|
Der æ så líti tréfǿri i desse øksenakkâ at skapti vare veikt.
|
|
check
|
trège
|
|
|
angre
Sjå også trègelegt.
|
Eg trègar at eg inkji tók mæ mi vetti.
|
|
check
|
trège seg livandi opp
|
|
|
ha sterk og varande trege
|
Eg trègar meg livandi opp at eg va' så úvýren mæ órdó.
|
|
check
|
trègeleg
(V)
|
|
|
bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Sjå også adverbet trègeleg (H) og trège.
|
Eg tikje det æ trègeleg at eg sa nei då Håvår fría.
|
|
check
|
trègeleg
(H)
|
|
|
bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Sjå også adverbet trègeleg (V) og trège.
|
Det va' trègeleg at eg inkji fýgde ti' Amerika.
|
|
check
|
trègji
|
|
|
anger
|
Det æ godt å inkji vare for dei trègâ.
|
|
check
|
trégjår
|
|
|
gjord (laga av tre til å stramme kring eit lagga kjerald)
|
Det va' allstǿtt trégjåri rundt stavkoppan førr'e.
|
|
check
|
tréidag
|
|
|
tredjedag (3. joledagen, 3. påskedagen, 3. pinsedagen)
|
Tréidag æ inkji heilag'e ti' nòken av hågtídó, men ordi vare líkevæl brúka i dag.
|
|
check
|
treie
|
|
|
kufte laga av svart vadmål (med sylvborder utan løyesaum'e; "løyesaum'e" berre på handlínó; bruka av brur og brurkoner i staden for blåkupte)
|
Treiâ va' ladd mæ gullvéra sylvstas'e.
|
|
check
|
treisk'e
|
|
|
1. sunn, frisk
2. klok
3. ærleg, påliteleg
|
1. Det sér út ti' vère an treisk'e ungji.
2. Æ du 'kji plent treisk'e!
3. Haddvår hèv' allstǿtt vòr' så treisk'e.
|
|
close
|
treisklèg'e
(V)
|
|
|
sunn og frisk utsjånad
|
|
|
check
|
trèk'e
|
|
|
1. gravid
2. tjukk
3. truten
Sjå også dige og ruse.
|
1. Da seie at Gýró æ trèk att'e.
2. Eg tikje detti ríveskapti æ for trèkt. Eg gjère tindan trèkare å leng'e i karerívu 'ell i kvenderívu.
3. Fingjen min æ trèk'e.
|
|
check
|
trekkjast
|
|
|
krangle, vere usamde
Sjå også trekkjast opp.
|
Da trekkjast så jamt i politikkjæ.
|
|
check
|
trekkjast opp
|
|
|
1. øse opp kvarandre
2. diskutere veldig intenst og verte småirriterte på kvarandre
Sjå også trekkjast.
|
1. Ungan trektest opp, å våre så ívrige at an høyre alli mannemål.
2. Svein å Åni våre fæle ti' trekkjast opp fysst da treftest.
|
|
check
|
trekkje lodd
|
|
|
møte til sesjonen (i eldre tid)
|
Mi våre trí kara som våre på Otrøynæ (Odderøya) å trekte lodd.
|
|
check
|
trekkjeló
|
|
|
trekkjebenk for sylvarbeid
|
An drèg'e sylvtrå'en gjænom trekkjelóí for å få 'an tunnare.
|
|
check
|
trèkne
|
|
|
1. trutne, utvide seg
2. leggje på seg; helst bruka om graviditet
Sjå også fitne.
|
1. Tappen hèv' vorte våt'e å trèkna, så 'an passar 'kji ti' hòlæ.
2. Gýrí fèr'e ti' trèkne.
|
|
check
|
trèkvaksen
|
|
|
1. tjukkfallen, feit
2. storvaksen, sterkleg
|
1. Sòme kunne vèr' svirpe om da æ trèkvaksne.
2. Svein va' trèkvaksen å nauendi godt ihópkåmen.
|
|
check
|
trénèva
|
|
|
person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid
Sjå også trénèvi.
|
'An va' så trénèva at det varte alli nòkå slags rétting mæ det 'an gjåri.
|
|
check
|
trénèvi
|
|
|
person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid
Sjå også trénèva.
|
Eg hèv' alli sétt så den trénèvi, 'an fekk inkji ti' å kløyve vé'ebranden.
|
|
check
|
trengd'e
|
|
|
kjenne seg nøydd til å på do
|
Nò æ eg så harleg trengd at eg kan alli píne meg leng'e!
|
|
check
|
trengjast
|
|
|
verte trongare
|
Òvafor Bygland trengjest dalen av.
|
|
check
|
trengje
|
|
|
gjere trongare
|
Eg måtte trengje den skrúven for at 'an sille passe inn i hòli.
|
|
check
|
trengje seg
|
|
|
få ut avføring
|
'An ha' hardt i magâ å laut trengje seg lengji.
|
|
check
|
trenske
|
|
|
vere fysisk utmatta (slite langvarig, streve, vere utmatta etter td lang heietur)
|
Gònil trenska å bar høysbýran, dag'e ette dag'e, ti' 'u ha' alt høytti inni.
|
|
check
|
trept
|
|
|
trakt
|
Treptí æ for stór, 'u lór 'kji n'i flaskehalsen.
|
|
check
|
treskje
|
|
|
treskje
|
Da hav' trekst mæ bå' flygjili, treskjemaskjín, treskjeverk å skúrtreskjari.
|
|
check
|
treskjemaskjin
|
|
|
treskemaskin
Sjå også treskjeverk.
|
A treskjemaskjín ha' a piggmaskjín ti' slå konni av oksó, an ristari som kasta út håmen, å a kastemaskjín som blés út agnin å sæla konni.
|
|
check
|
tréskjèrari
|
|
|
treskjerar
|
For å vare an gó'e tréskjèrari, laut an have a godt lag mæ nívæ.
|
|
check
|
treskjeverk
|
|
|
stor treskemaskin
Sjå også treskjemaskjín.
|
A treskjeverk gjère konni færigt, frå konnbandæ ti' det æ reint i sekkjæ.
|
|
check
|
tréskójinn
|
|
image
|
bøygt jarn, bruka til å hole ut tresko med
|
Ti' å hólke út for tæne i enn tréskór'e lýt an have a tréskójinn.
|
|
close
|
tréskópost'e
|
|
|
sladder
|
|
|
check
|
tréskór'e
|
|
image
|
tresko
|
Det æ vóndt å springe mæ tréskó
|
|
check
|
tréskóteksle
|
|
|
tverrøks med stutt skaft til å "hole ut" med
|
Tréskótekslâ va' heimesmía hít'å Hòvæ.
|
|
check
|
tretta
|
|
|
tretten; gammal form
|
No æ det tretta dage ti' jóle.
|
|
check
|
Tréungjen
|
|
|
Samnamn på Heddi, Straumi og Besteland.
|
Tréungjen æ synst i Hylestad sókn.
|
|
close
|
tréungsbrett'e
|
|
|
3 søkk i hatten. Alle i Trèungjen hadde denne bretten i hatten.
|
|
|
check
|
tréungsraust
|
|
image
|
uttrykk bruka om takvinkelen på ein bygning, når høgda er 1/3 av breidda (33,7 grader)
Sjå også fjórongsraust og raust.
|
Èg tikje at a tréungsraust æ for brattrausta.
|
|
check
|
trèv
|
|
|
1. golv over husdyrrom
2. oppbygt golv, t.d. i uthus
3. galleri i kyrkja
|
1. Unge jentu låge stundom oppå trèvæ om sommåró.
2. Eg løynte mi oppå trèvæ, så 'u såg meg inkji.
3. Èg sit'e allstǿtt oppå trèvæ itt eg æ ti' kjørkjunn.
|
|
close
|
trèv'e
|
|
|
10 kornband (passeleg staurladning til å bere)
|
|
|
check
|
trèvili
|
|
|
1. tråd
2. filler
|
1. Du kan lòse an trèvili itt du drèg'e.
2. Der va' 'kji etti trèvilen av buksó mí.
|
|
close
|
trevle
|
|
|
kvinne som strevar fælt
|
|
|
close
|
trevle
|
|
|
streve (det går tungt)
|
|
|
close
|
trevleleg
(H)
|
|
|
streve fælt (om kvinne)
|
|
|
check
|
trí
|
|
|
tre (talordet)
|
'Er æ trí gúta, trjå jentu, å trjú bórd, i tréi klassi. Det æ tréi åri eg gjeng'e hèra på Honnès.
|
|
check
|
trifse
|
|
|
lita jente
|
Eg minnest det så væl, endå eg va' barre a lítí trifse.
|
|
check
|
trígjara
|
|
|
fingerring som går tre gonger rundt fingeren
|
Enn trígjara ring'e va' mæt'e å have.
|
|
check
|
trígjår'e
|
|
|
tre delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)
|
Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ trígjårt.
|
|
check
|
tríhåg'e
|
|
image
|
tre høgder (om stabbur)
Sjå også trihåglopt.
|
Det va' barre lopt som våre tríhåge, å dei våre útrita.
|
|
check
|
tríhåglopt
|
|
|
stabbur med tre høgder (ein veit om tre slike frå Valle)
Sjå også trihåg'e.
|
På Rygnestad stend'e det a tríhåglopt frå Vónd-Åsmunds dage.
|
|
check
|
trílagt
|
|
|
tretråds garn
|
Trílagt gån æ sterkt ti' klæi som det leitar på.
|
|
check
|
trillandi rund'e
|
|
|
rund som ein ball
|
Ballen æ trillandi runde. Jórdkúlâ æ 'kji plent trillandi rund.
|
|
check
|
trillingnèta
|
|
|
hasselnøter i ein krans på 3
|
An va' heldig'e fysst an fann trillingnèta.
|
|
check
|
trilte å gange
|
|
|
gå med stutte steg, trippe (om småborn)
|
Den lisli gúten trilta å gjekk atti moi sí, å 'an héldt lag mæ 'æ.
|
|
check
|
trímenningji
|
|
|
tremenning
|
Èg å moi dí æ trímenninga. Eg æ trímenningji mæ 'æ moi dí.
|
|
check
|
trínóttongshókk'e
|
|
|
holk som rømer 3 nottung (1 nottung er 6 liter)
|
Om sommåri ha' mi tvei trínóttongshókka mæ súr mjåkk i kjeddaræ.
|
|
check
|
tripp
|
|
|
terningspel (t.d. ludo)
Sjå også trippast.
|
Mi ha' mykji gama mæ dei trippó då mi våre små.
|
|
check
|
trippast
|
|
|
spele terningspel (t.d. ludo)
Sjå også tripp.
|
Det æ gama å trippast. Sku mi trippast?
|
|
check
|
trípælsflaske
|
|
|
flaske; 0,75 l
|
Eg kaupte mi trjå trípælsflasku mæ vín.
|
|
close
|
tríspòla
|
|
|
tre breidder (om kjørkjetæpi)
|
|
|
check
|
tríspæna
|
|
|
bruka om ku med øydelagd spene
Sjå også júvr.
|
Kjýrí varte tríspæna då 'u fekk júvrbitendelsi.
|
|
check
|
trístiga gamlestogkrakk'e
|
|
image
|
krakk utan ryggstø (med noko uthola sitjeflate)
|
An trístiga gamlestogkrakk'e stó' jamt innmæ omnen å åren.
|
|
check
|
triv
|
|
|
trivnad, god helse; bruka berre i eintal
Sjå også trívast, trívsklèg'e (V) og trivskleg (H).
|
Kjýne æ i triv å mókke mykji.
|
|
check
|
trívast
|
|
|
1. gripast
2. trivast, ha det greitt i den situasjonen ein er i
Sjå også triv, trívsklèg'e (V) og trívskleg (H).
|
1. Da ruke ihóp å trivest i kragjen.
2. Èg å Òlav trivast allstǿtt ihóp. An trívst alli itt an frýs'e.
|
|
check
|
tríve
|
|
|
gripe fort tak i
|
Mi trive i a bjørk då råsí lòsa und' åkkå. Eg treiv 'an i hondí då 'an glatt.
|
|
check
|
triven
|
|
|
frisk, i godt hald
|
Merrí æ triví å blonk i håró.
|
|
check
|
trivle
|
|
|
prøve å få tak i, undersøkje med hendene (når ein ikkje ser)
|
Det va' mørkt i rómæ, men 'an trivla seg fram ti' 'an fann dynní. Det va' kollmørkt så eg laut trivle meg fram.
|
|
check
|
trivsklèg'e
(V)
|
|
|
person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Sjå også trívskleg (H), trívast og triv.
|
Da æ trivsklège, bògó bonní.
|
|
check
|
trívsklèg'e
(H)
|
|
|
person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Sjå også trívsklèg'e (V), trívast og triv.
|
Den kissen va' trívsklèg'e.
|
|
check
|
trjóte
|
|
|
tryte, verte oppbruka
|
Fysst maten hèv' tròti, vare fókk úhǿge.
|
|
check
|
trjúg'e
|
|
|
1. trug
2. trinse på skistav
Sjå også manntrjúg'e og hestetrjúg'e.
|
1. Det ha' kåme så mykji snjór'e om nóttí at 'an laut fram mæ trjúgó.
2. Den eini trjúgjen hèv' dutte av!
|
|
check
|
trjúgreim
|
|
|
lerreim med "spretti" (spenne) til hestetrjugar
|
Trjúgreiman lute vère breie å tykke å sterke.
|
|
check
|
trjúgsneis
|
|
|
grov nål til å stikke hol i vidja på ein hestetrjug
|
Det kan vère hǿgt å have mæ si a trjúgsneis fysst an æ i høyskóg.
|
|
check
|
tró
|
|
image
|
samnamn på alle takborda på eit bygg; bruka berre i eintal
Sjå også tróe, reisingetró, nåmtró, trǿ og hokjønns<->substantivet tró.
|
Trói va' ti'sóta og plent svårt i røykstògunn.
|
|
check
|
tró
|
|
|
avlangt trekar til mat og drikke til husdyr
Sjå også inkjekjønns<->substantivet tró og tró å trille.
|
Trǿne æ hólka út av an tréstokk'e.
|
|
check
|
tró å trille
|
|
image
|
gamal reiskap til å male kaffebønner med
Sjå også kaffémúrt'e, kaffébrenne, kaffébǿn, kaffébø̀n, kaffékvinn og tró.
|
Førr' i tí'inn móle da kaffé mæ tró å trille.
|
|
check
|
trodd
|
|
|
1. bille (alle typer)
2. troll
|
1. Sjå det fille troddi oppå kjykkenbóræ!
2. "D'æ alli så langt midjom fjøddó at inkji troddi mǿtest".
|
|
close
|
troddeklýsse
|
|
|
svart og kornaktig flekk på innsida av hasane (bakføtene); helst berre bruka i fleirtal
|
|
|
close
|
trodderæe
|
|
|
"troll-redd" (redd for troll)
|
|
|
check
|
troddi
|
|
|
1. halsbetennelse
2. betennelse i brysta etter ein barnefødsel
|
1. Troddi kan gange i arv'e frå ættelé'e ti' ættelé'e, men an veks'e det av si.
2. Yngjebjør fekk troddi tvæ vendu, ett' ó Gunnår, å ett' enn' Vilborg.
|
|
check
|
tróe
|
|
|
1. takbord
2. gangveg, stig
Sjå også tró og trǿ.
|
1. Det æ skjótt å trǿ itt an hèv' sò breie tróu.
2. Gjeng'e an i same tróunn kverr dag'e, så vare det vègsýnt.
|
|
check
|
tròg
|
|
image
|
uthola og ovalt trefat med vangar (til matbruk)
Sjå også olle.
|
Gývi la nåâ oppi trògji.
|
|
check
|
trògeskavl'e
|
|
image
|
1.bøygt jarn med handtak, kan vere slipa på båe sider, til å hole ut trog o.l.
2.bøygt jarn med handtak, til å skrape oller og trog reine for deig eller andre matrestar.
Somme seier "trògskavl'e".
|
An kan stelle an trògeskavl'e av a ljåbròt.
|
|
check
|
trògestýkk'e
|
|
|
vassplante (sivplante)
|
I gåmó tí' brúka da trògestýkk'e ti' sandpapír itt da gjåre tròg å spǿni.
|
|
check
|
trollstilt'e
|
|
|
eit bestemt felestille (AEACiss)
|
"Skjoldmøyslagji" gjeng'e på trollstilt.
|
|
check
|
trolltyri
|
|
|
tyri som tek til ovantil på furu (men nedantil kan furua vere like grøn)
|
Det kan vare trolltyri i a fure dèr lýni hèv' slègje néd.
|
|
check
|
tròm
|
|
|
lastekasse (både på hestereiskap og køyretøy)
Sjå også langtròm, myktròm og lastetròm.
|
Mi sitje oppi tròmæ adde samen.
|
|
check
|
trong'e
|
|
|
trong
|
Skrúvemøyrí ha' sillt vòr' trengri, 'u æ for róm.
|
|
check
|
tronglèg'e
(V)
|
|
|
ser trong ut
|
Denna genseren sér kalleg tronglèg'e út! Gamle kvílu såge jamt stutte å tronglège út.
|
|
check
|
trongrǿm'e
|
|
|
trong (for lite rom)
|
Den båsen æ trongrǿm'e.
|
|
check
|
trongskódd'e
|
|
|
ha trange sko
|
Æ an trongskódd'e så frýs' an fórt.
|
|
check
|
trongstidd'e
|
|
|
trangt, liten plass (helst bruka innandørs)
|
Det va' trongstilt for stóre famélia i mange støylsbúi.
|
|
check
|
tropp
|
|
|
trapp (td innvendig og utvendig tre- eller betongtrapp,"kjeddartropp")
Sjå også stètt og hedde.
|
Troppí æ så brott at 'u æ mest'e spélèg. Eg gjekk néd troppí å héldt meg godt i holdtrétti, si' det va' så hålt.
|
|
check
|
tròs
|
|
|
1. småved av turre kvister som er brotne med hand; bruka berre i eintal
2. bruka i overførd tyding for at det finst dårlege menneske i alle samfunnslag
Sjå også trysje.
|
1. Eg bèr'e tròsi på ryggjæ mæ a reip.
2. Der æ tròs i adde skóga.
|
|
check
|
tròsebýr
|
|
|
ryggbør av småved (som ein kunne bryte med hand)
|
Tròsebýran æ syve itt an ska' tykke.
|
|
check
|
trosk'e
|
|
|
frosk
|
Troskan æ helste ulkelège, tikje Gònil.
|
|
check
|
troskeslý
|
|
|
seigt slim i ein dam td på heia
|
Eg vi' inkji drikke vatni dèr det æ troskeslý. Troskeslýi æ jamt fullt av troskeegg.
|
|
check
|
tròt
|
|
|
slutt, ende, skort
|
Ha' der alli vòr' tròt på nåkå, så ha' der fórt vurte fullt i verdinn! Nò æ det 'å tròtó mæ mjø̀lhítinn.
|
|
check
|
tròta
|
|
|
trøytt
sjå også kavtròta og tròte.
|
Tarjei va' så tròta at 'an vann alli gange.
|
|
check
|
tròte
|
|
|
ikkje greie å gå lenger, vere heilt utmatta
Sjå også tròta.
|
Sauin tròta, å då la da sikkå barre néd'. Itt an trotar, lýt an ète å kvíle.
|
|
check
|
tròte út
|
|
|
trøytte nokon heilt ut
|
Det varte sagt 'an va' så spræk'e at 'an kunna tròte út kvæ det va'.
|
|
close
|
tròtefærig'e
|
|
|
utmatta (i ferd med å tròte, greier mest ikkje å gå lenger)
|
|
|
check
|
tróttig
|
|
|
arbeidsam, iherdig
|
Såvi va' så tróttig'e mæ leksó.
|
|
check
|
tróttug'e
|
|
|
arbeidssam, iherdig
|
Såvi va' tróttugare mæ leksó 'ell Lív.
|
|
check
|
tróttugheit
|
|
|
arbeidvilje (jamn og god innsats)
|
Hèv' an 'kji tróttugheit, så kan det vare líti av mæ arbeiæ.
|
|
check
|
trú si
|
|
|
1. tiltru til seg sjølv (god eller dårleg)
2. som tyding 1 (men helst i samband med slagsmål)
|
1. Eg trúr mi filli ti' å få ti' detta.
2. "Trúr du di?", spúre Knút fyrr'ell han å Nikelos ruke ihóp.
|
|
check
|
trú si ti'
|
|
|
tru seg til å greie
|
Eg trúr mi 'kji ti' kåme mi heim'tt'e mæ dei vónde fótæ. 'An trúdde si 'kji ti' bitale heile skullí mæ ei gong.
|
|
check
|
trugjen
|
|
|
1. ærleg, trufast, til å stole på
2. trottug t.d. i arbeid
|
1. 'An æ trugjen i add sí fær.
2. Tóne æ så gód a arbei'shjelp, 'u æ trugjí ti' å arbei'e.
|
|
close
|
trugjen talemåti
|
|
|
avtale eller utsegn som er til å stole på
|
|
|
close
|
trúleg
(H)
|
|
|
verke truverdig (ved eit bestemt høve); bruka om personar
Sjå også trúlèg'e (V).
|
|
|
check
|
trúlèg'e
(V)
|
|
|
1. verke truverdig
2. alvorleg andletsuttrykk (men ein kan vente seg eit skjemt frå vedkomande)
Sjå også trúleg (H).
|
1. 'U va' trúlèg, så 'u fjasa nóg inkji.
2. 'An sér trúlèg'e út, Tarjei, men an kan alli vite mæ 'ó.
|
|
check
|
trump'e
|
|
|
person med grovt og ukunnig handlag
|
Den trumpen Jø̀rund kan an 'kji have ti' fínarbei'.
|
|
check
|
trumpelèg'e
(V)
|
|
|
1. ugrei framferd ("bryt seg fram"), frutten (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag
|
1. Tarjei kunna vèr' trumpelèg'e fysst 'an inkji fekk det som 'an villi.
2. Håvår æ så trumpelèg'e, an tikjest inkji kunne gjère arbei'i greitt.
|
|
check
|
trumpen
|
|
|
1. vanskeleg framferd ("bryt seg fram"), ugrei, "frutten" (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag
|
1. An trumpen ungji kan lage úgreie i bånestròkjæ.
2. Tór æ så trumpen, 'an brýt'e helst'e sund'e fyst 'an vi' stelle nåkå.
|
|
check
|
trunk'e
|
|
|
1. lita kiste (med rundt lok og faslar til å bere kista med)
2. stor reisekiste (ofte "Amerika-kiste")
|
1. An sér alli snér trunka nò leng'e.
2. Der va' róm ti' mykji klæi å anna i an trunk'e.
|
|
check
|
trúten
|
|
|
opphovna, oppsvulma
|
Den trútni fingjen min hèv' erja å verkt lengji.
|
|
check
|
trútne
|
|
|
1. hovne opp
2. utvide seg i våt tilstand
|
1. Leggjen 'ass Bjúg trútna fælt då 'an ha' bròte av si fóten.
2. Badestampen lýt stande nåkå dage mæ vatn í så 'an trútnar å var' tétt'e.
|
|
check
|
trútni
|
|
|
opphovning
|
Kjýrí ha' an trútni i dei eine spænâ.
|
|
close
|
trygje
|
|
|
leggje trjugar på hesteføtene
|
|
|
check
|
trýgji
|
|
image
|
det ein legg på søylefòtí og hengjer klyvmeisane oppi (gjeld kløvjing med hest)
|
Klyvmeisan hange i trýgjâ. Trýgjen ligg'e ive hǿretoppen 'å hestæ.
|
|
check
|
trykk'e
|
|
|
oppblåsen i magen (helst berre bruka i bunden form)
|
"Have di natron i húsæ, så lýt eg få nòkå", sa gamle Pål Haugjæ, 'an ha' forète seg å fengje trykkjen.
|
|
check
|
trykkjelèg'e
(V)
|
|
|
person som er noko tykk; bruka om ungdom og vaksne (før i tida var ikkje dette negativt, for var ein tunn, så kunne det tyde på sjukdom eller lite mat)
|
Æ an trykkjelèg'e, så gjèr' an godt av matæ.
|
|
check
|
trympi
|
|
|
vanskeleg, "trongt og tregt"
|
Det æ så trympi få på seg våte skó.
|
|
check
|
trysje
|
|
|
samle turrkvister til å fyre opp bål i skogen / utmarka
Sjå også tròs.
|
Mi hav' trust mei' 'ell mi trengje ti' desse søyningjæ.
|
|
check
|
trýte
|
|
|
når kyrne gjev frå seg ein lang, låg lyd, når dei t.d. ligg og jortar
|
Kjýne stóge ottenat búinn å trýtti.
|
|
check
|
trædev
|
|
|
tredve
|
Fysst an æ trædev år, æ an godt vaksen.
|
|
check
|
trǿ
|
|
|
1. trø, setje foten på
2. trø, bruke føtene til å drive t.d. sykkel, rokk, trøorgel
Sjå også trǿe.
3. trǿ takta (i slåttespel o.l.)
4. trø for å få det fastare / plass til meir, t.d. høy
5 .leggje taktro på eit bygg
Sjå også tróe og tró.
|
1. Hesten trodde på fóten min så 'an varte plent blåre.
2. Sykkelen min æ så tung'e å trǿ.
3. Spilemannen va' fillen ti' trǿ.
4. Det va' allstǿtt èg som laut trǿ høyslossí.
5. Det æ úlíleg itt det rigner mæ' an trǿr.
|
|
check
|
trǿ dròpa
|
|
|
gå på eit tak slik at det vert utett (tak som er tekt med never)
|
An lýt vare seg så an inkji trǿr dròpa itt an gjeng'e på a taktòke.
|
|
check
|
trǿ på annas tæ
|
|
|
"for tett mellom hus og folk"
|
An tar alli trǿ på annas tæ på heió.
|
|
check
|
trǿ skóne
|
|
|
"gå inn" nye sko (slik at dei passar på foten)
|
Trǿ skóne laut an gjère fysst da våre våte.
|
|
check
|
trǿ tilje
|
|
|
gå ("så lenge ein er i stand til å gå")
|
"Inkji så lengji eg kan trǿ tilje, vi' eg take heisen!"
|
|
close
|
trǿ vèg'e
|
|
|
trakke ned djup snø (slik at det vert lettare å gå for dei som kjem bak)
|
|
|
check
|
trǿe
|
|
|
1. pedal til td sykkel
2. trespilene ein trør på for å skilje renninga under veving
Sjå også trǿ.
|
1. Det skjekte den eine trǿâ då 'an slengde sykkelen ifrå si.
2. Trǿun i vevreiæ æ kalleg slitne ette bruk gjænom mange ginerasjóna.
|
|
check
|
trøys
|
|
|
stor treause til å ause øl med
|
Trøysí flaut i ǿlæ.
|
|
check
|
trøysle
|
|
|
trøyttleik
|
Eg hév' alli kjent sòden trøysle, eg må vèr' sjúk'e.
|
|
check
|
trøyslèg'e
(V)
|
|
|
"trøytt" (om utsjånad)
|
Då Marí kåm heim'tt' av heiinn, va' 'u så trøyslèg at 'u måtte vère plent útsvelt.
|
|
close
|
trøyte âv
|
|
|
avslutte arbeidet når ein mel korn
|
|
|
check
|
trøyte néd
|
|
|
avslutte ein vev (ferdig med ei renning)
|
Eg hèv trøytt néd vèven nò.
|
|
check
|
trøyte sí' tíd
|
|
|
leve på garden heile livet
|
Òlâv trøytte sí tíd på garæ.
|
|
check
|
trøyte tí'í
|
|
|
ha vanskeleg for å få tida til å gå
|
Eg veit alli å trøyte tí'í itt eg æ så úrólèg for 'ó Bóa.
|
|
check
|
trå
|
|
|
uroleg (bruka om husdyr som er urolege fordi dei lengtar etter å kome til ein annan stad)
|
Fysst kjýne våre på støylæ, så trådde da heim'tt'e itt det hausta.
|
|
check
|
trådló
|
|
|
reiskap som sylvsmedane bruka når dei skulle trekkje sylvtråd i ulike tjukkleikar
Sjå også ló.
|
Trådlóí ha' mange små hòl av ulíke stórleika.
|
|
check
|
trå'e
|
|
|
tråd
|
Der æ gróve træa i kraftlinjó. Ko vi' du mæ desse træó?
|
|
check
|
tråen
|
|
|
harskt (gammalt kjøt)
Sjå også úl'e.
|
Spikekjø̀ti kan vare tråi itt det hév' lègje for lengji å for varmt.
|
|
check
|
tråesýe
|
|
|
sølje utan botnplate som også vert kalla "rósesýe" (sølja er bygd opp av mange like element av tvinna tråd)
|
Tråesýâ var' au kadda rósesýe.
|
|
check
|
trågjengd'e
|
|
|
tidt på besøk (på ein bestemt plass)
Sjå også trått.
|
Bjúg va' så trågjengd'e, 'an kåm innom mest'e kverr dag'e.
|
|
check
|
tråraute
|
|
|
raute "med lengt" (lengte etter å kome ut)
|
Kjýne tråraute itt da kjenne at da snart få kåme út.
|
|
check
|
tråsse
|
|
|
kjede, drivkjede
|
Visst du smyr'e tråssâ, så vi' det vare mykji léttare å sykle.
|
|
check
|
tråsse
|
|
|
halde fram, halde på (Sjølv om ein veit det er gale for kroppen og helsa. Også bruka om å utsetje seg for påkjenning når ein er sjuk)
|
'An tråssa for lengji, så sjúkdómen varte hard'e.
|
|
check
|
tråsse seg fram
|
|
|
ikkje ta omsyn til andre (vere trassig)
|
Nò tråssa 'an seg fram ti' 'an fekk det som 'an villi.
|
|
check
|
tråsǿkjen
|
|
|
kome ofte tilbake
|
Skrubben kunna vèr' tråsǿkjen å farlèg'e for fókk.
|
|
check
|
tråsårt
|
|
|
sår lengt
|
Fossen læte så tråsårt seint om hausti.
|
|
check
|
trått
|
|
|
tidt, ofte
Sjå også jamt.
|
Det æ godt mi bú nér' ananné, det æ så trått eg lýt spørje deg. Eg spring'e trære 'ell eg ha' turt, for eg æ så gløymskjí. Ånund åmòga jamt mæ 'enni Tóre for å få æ ti' húve træri, 'an tótte for gama lýe."
|
|
check
|
tråveir
|
|
|
same ver i lang tid; bruka når veret ser ut til å endre seg, men ikkje gjer det likevel; bruka berre i eintal
Sjå også langstóda
|
Det hèv' skjýa ti' nåkå dage, men detti tråveiri sér barre út ti' å halde på.
|
|
check
|
tubbe
|
|
|
når dyr et lauv eller bar på tre eller buskar
|
Gjeitan æ fæle ti' tubbe å ète opp alt som æ grǿnt.
|
|
check
|
tugge
|
|
|
1. tyggegummi
2. matmengd i munnen
3. bruka om seinfør person som aldri vert ferdig med noko
Sjå også tyggje og kvåe.
|
1. Spýt út den tuggâ!, sa læraren.
2. 'An ha' a dúeleg tugge i munnæ, 'an togg for kattæ.
3. Sjå den tuggâ!
|
|
close
|
tugge
|
|
|
matbit som vart togge av vaksne folk for å gje til småborn for å ete
|
|
|
check
|
tuggedrjúg'e
|
|
|
ikkje lett å få ned; ofte bruka om mat ein ikkje likar
|
Våk'e mat'e æ tuggedrjúg'e. Den gamle lefsâ va' tuggedrjúg.
|
|
check
|
tuggjen
|
|
|
seinfør, treg
|
'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje.
|
|
check
|
túing
|
|
|
sløsing med arbeidstid
|
"Det må 'kji vare for mykji túing, så vare mi alli færige i dag", sa Papa.
|
|
check
|
tukk'e
|
|
|
liten skuv, lite grann
|
Nò flytje mi denné honnsteinen an líten tukk'e, så ligg'e 'an rétt.
|
|
check
|
tukke
|
|
|
flytje t.d. ein gjenstand noko
Sjå også flytje og tukke si.
|
"Tukke di tukkji, så grauten slepp' etti". (herme) Vi' du tukke di nòkå, så fær Bóa au sitje?
|
|
check
|
tukk'e
|
|
|
litt meir, noko større
|
Denné staven æ enn tukk'e leng'e 'ell den fyrri eg ha'i.
|
|
check
|
tukke ó' sta'i
|
|
|
flytje noko frå staden det stod på
|
Råsí tukka búí ó' sta'i.
|
|
check
|
tukke si
|
|
|
flytje seg
Sjå også tukke.
|
Nò lýt du tukke di o' vègjæ, for nò kjæm'e 'er an bíl'e.
|
|
check
|
tukkji
|
|
|
graut, koka av uskumma mjølk; bruka berre i eintal
Sjå også vassgraut'e.
|
Ko mykji mjåkk æ der i desse tukkâ?
|
|
check
|
tulkerí
|
|
|
baktaling
|
Detta æ barre nåkå tulkerí eg høyre på bygdinn i gjår.
|
|
close
|
tull'e
|
|
|
trall
|
|
|
check
|
tulle
(V)
|
|
|
tralle; oftast slåttar (dette var vanleg i gammal tid, før fela vart vanleg å bruke i Setesdal)
I Hylestad seier ein "tralle".
|
'U va' så gó' ti' tulle slåttan.
|
|
check
|
tullutt'e
|
|
|
1. sinnssjuk
2. tankelaus; bruka som spøk
vert ikkje gradbøygt
|
1. 'An va så tullutt'e at 'an måtte på Eik (Eg sinnssjukehus i Kristiansand).
2. Æ du plent tullutt'e, Eivind, detta meine du vel inkji?
|
|
check
|
tuls
|
|
|
noko ein pakkar saman når ein skal reise; berre bruka i eintal
|
No må du 'kji gløyme tulsæ dí!
|
|
check
|
tuml'e
|
|
|
bråk, uorden; bruka berre i eintal
Sjå også tumle.
|
Det æ leitt itt det ska' vare tuml'e i bygdinn.
|
|
check
|
tumle
|
|
|
1. streve med, sjaue med
2. drive med ting som vert oppfatta som lite seriøse og fornuftige
Sjå også tuml'e.
|
1. Da tumla mæ så mangt i gjår, men da vorte færige.
2. 'An tumlar mæ mest'e alt, men det var' håvgjårt alt ihóp.
|
|
check
|
tumlen
|
|
|
1. svimmel, uklår
2. brysamt
|
1. 'U va' jamt tumlí i hovdæ, å ha' létt for å dette.
2. Det æ så tumli å arbeie mæ detti hèra! Det æ så tumli å gjere det på denné måten.
|
|
check
|
tung'e
|
|
|
tung
|
Den tyngsti steinen ska' èg bère, men detti vare ein av dei tyngri eg kjæm'e ti' bère.
|
|
check
|
tung'e í si
|
|
|
1. slapp, ikkje i form
2. tung i kroppen
|
1. Det kan vère mangt som gjère at an æ tung'e í si, at an æ sjúk'e, at an hèv' arbeidt for hardt ell' at an æ nédfyri.
2. Den nýi snikkaren da ha' ti'sett, va' helst'e tung'e í si.
|
|
check
|
tungfǿrt
|
|
|
tungt føre, tungt å ta seg fram (mest bruka om vinterføre; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også léttfǿrt.
|
Det æ tungfǿrt å kjøyre i laus'e snjór'e.
|
|
check
|
tungji
|
|
|
tyngsle (td motgong)
|
Eg fekk an tungji då bróe min dǿi. Fysst an æ gåmål'e, kan an trått kjenne an tungji.
|
|
check
|
tunglèg'e
(V)
|
|
|
omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).
|
Tarjei æ så tunglèg'e, 'an mèl'e om det same kverr gong. D'æ an tunglèg'e vèg'e, opp Slòv.
|
|
check
|
tunglèg'e
(H)
|
|
|
omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).
|
Olav va' så tunglèg'e i dag, 'an må vèr' sjúk'e.
|
|
check
|
tunglegt
(V)
|
|
|
tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også tunglèg'e(V) og adverbet tungleg (H).
|
Det æ tunglegt å tenkje på at an vare gåmål'e.
|
|
check
|
tunglegt
(H)
|
|
|
tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også adjektivet tunglèg'e(H) og adverbet tungleg (V).
|
Det æ tunglegt å tenkje på at nò kjæm'e der enn lang'e vetr'e.
|
|
check
|
tungnæm'e
|
|
|
person som har vanskeleg for å oppfatte / lære
|
'An va' tungnæm'e då 'an sill' lære å kjøyre bíl'e.
|
|
check
|
tunn'e
|
|
|
"sylvpinnen" ein fester sylja på bunadsskjorta med
|
An sting'e barre tunnen gjænom stoffi, der æ inkji gata hòl i skjortunn.
|
|
check
|
tunne
|
|
|
1. tønne
2. måleeining
|
1. 'Å lénæ 'å vègjæ mæ Tunnâ, stód der a tunne mæ vatn som hestan kunna drikke av fysst da gjinge forbí.
2. Eplesekkjin tóke a tunne fysst an selde da.
|
|
check
|
tunn'e
|
|
|
tunn
|
Tak den tyndri sekkjen, den æ léttare!
|
|
check
|
tunnhærd'e
|
|
|
tunnhåra
|
Å vare tunnhærd'e fýer mæ alderæ for kara.
|
|
check
|
tunnleitt'e
|
|
|
tunt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og smalleitt'e.
|
Å vère tunnleitt'e kan an vère om an æ ung'e, men å vère' hólkjaka æ det helst'e gåmålt fókk som æ.
|
|
check
|
tunnslègjen
|
|
|
mager
|
Førr'e våre ungdóman så tunnslegne i framslengsalderæ, men det æ vel nòkå aila i dag.
|
|
check
|
tunnveng'e
|
|
|
tinning
|
Det æ spélegt å slå seg i tunnvengjen, for dèr æ beini så tunnt.
|
|
check
|
tunnǿl
|
|
|
heimebryggja øl som er tynt og veikt
|
Tunnǿli æ tostedrykk'e, mest'e.
|
|
close
|
túntreisk'e
|
|
|
gammalt menneske som held seg heime
|
|
|
close
|
tupl'e
|
|
|
mann eller kvinne som fer eller arbeider seint og smått
|
|
|
check
|
tuple
|
|
|
kvinne som monar lite i arbeid (røkk ikkje å få gjort mykje)
|
Den tuplâ kunn' mi inkji hav' mæ på dugnaen, 'u æ barre i vègjæ!
|
|
close
|
tuple
|
|
|
fare smått og seint med eit arbeid (mone lite)
|
|
|
close
|
tuplen
|
|
|
sein, treg, småfarande
|
|
|
check
|
túpt
|
|
image
|
1. tuft, tomt
2. restar av grunnmur
3. jordgolv i ei bu
|
1. Gunne hèv' kaupt si túpt, å nò vi' 'u byggje hús.
2. Der æ etti barre túptí av dei gamle húsó.
3. Túptí i a bú kunna vèr' líke slétt å reinsklèg som a trétili.
|
|
check
|
túr'e
|
|
|
1. stund
2. tur
|
1. Nò æ det an heil'e túr'e si' mi våre ihóp seist'e. Hève du 'kji tí' ti' sitje an túr'e? Eg undrast om eg må léne motórsagjí dí an túr'e? Eg arbeidde an túr'e i býn.
2. Marí tók si mange túra ti' sǿlondó.
|
|
close
|
túre
|
|
|
1. å vere saman (gut og jente)
2. feste og drikke
|
|
|
check
|
túre i taddi
|
|
|
vere saman to kjærastar i taddâ
|
"Å túre i taddi hèv' kåm' av móti..." (stevline)
|
|
check
|
turge
|
|
|
måtte, trenge, turve
Sjå også turve.
|
Mi turge 'kji heim'tte fyrr'ell det skómnar. "'An tar det", sa Kjètil Kjørvestad om tjóven, då 'an reiste mæ høysbýrinn. "Du tar' 'kji vère ræd'e hunden, 'an æ 'kji vónd'e."
|
|
check
|
Turí
|
|
|
Turid
|
Turí løypte i dei brattaste bakkó så det fauk etti.
|
|
check
|
turke né'å
|
|
|
bakketurke høy
|
Va' det støygt veir, turka da høytti né'å.
|
|
check
|
turkesjúkji
|
|
|
tuberkulose (tæring)
Sjå også svinnsótt.
|
Det va' mange unge som dǿe av turkesjúkâ førr' i tí'inn.
|
|
check
|
túrt
|
|
|
urt som vart bruka som mat i dårlege tider
|
Da åte stýkkjen av túrtó fysst plantâ inkji va' så gåmó.
|
|
close
|
túrtegrǿi
|
|
|
god vokster under fjell der det veks túrti
|
|
|
check
|
túrti
|
|
|
turt
|
Túrti finn'e an helst'e i grǿó på heiinn.
|
|
check
|
turve
|
|
|
turve
Sjå også turge.
|
Turve mi take ti' taks mæ sossi filli ti'helli? Eg ha' 'kji turt nøytt meg så fælt.
|
|
check
|
turvlen
|
|
|
ihopfiltra
|
Fysst an æ flókutt'e, æ an turvlen i håræ. Uddí æ så turvlí at det æ a plage å kaire.
|
|
check
|
turvtig'e
|
|
|
person eller dyr som treng mykje mat og ikkje er kresen
|
Gjeitan æ turvtige dýr.
|
|
check
|
túsan
|
|
|
tusen (eldre form)
|
Det va' 'kji få túsan Gunnår laut bǿte for det 'an kjøyre úlovlegt.
|
|
check
|
tuse
|
|
|
kviskre, tale lågt, men noko meir høyrleg enn å muse
Sjå også kjuse.
|
Da såte å tusa ihóp.
|
|
check
|
tusk'e
|
|
|
einfaldig og veik person
|
Dei tvei tuskan våre brǿa.
|
|
check
|
tuske
|
|
|
einfaldig og veik kvinne
|
Gró va' a tuske som gjåre líti av si.
|
|
check
|
tuske
|
|
|
lage svake lydar
|
Eg høyre der va' eikvort som tuska ottafyri.
|
|
check
|
tuskeleg
(V)
|
|
|
stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også tuskelèg'e (V) og adverbet tuskeleg (H).
|
Det æ tuskeleg å bú eisemadd'e.
|
|
check
|
tuskeleg
(H)
|
|
|
1. sjukeleg, veik, ser dårleg ut
2. lite
Sjå også tuskelèg'e (V), adverbet tuskeleg (H) og tuskjen.
|
1. Lambi æ så líti å tuskeleg at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòr' så tuskeleg lengji. Det æ tuskeleg å sjå fysst húsi stande tóme.
2. Det va' enn tuskeleg hund'e.
|
|
check
|
tuskeleg
(H)
|
|
|
stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også adjektivet tuskeleg (H) og adverbet tuskeleg (V).
|
Det varte tuskeleg då mannen dǿi.
|
|
check
|
tuskelèg'e
(V)
|
|
|
1. sjukeleg, veik, ser klein ut
2. lite
Sjå også adjektivet tuskeleg (H), adverbet tuskeleg (V) og tuskjen.
|
1.Lambi æ så líti å tuskelegt at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòre så tuskelèg'e lengji.
2.Dèt va' an tuskelèg'e kjeslingji.
|
|
close
|
tuskeleist'e
|
|
|
stakkar, hjelpelaus person
|
|
|
check
|
tuskjen
|
|
|
arm, sjuk, gamal og i tilbakegong
Sjå også tuskeleg (H) og tuskelèg'e (V).
|
Yngjebjør æ tuskjí nò, 'u kjæm'e alli ó' kvílunn. 'An såg tuskjen út i dag, Håvår, eg æ ræd'e 'an hèv' 'kji så lengji etti.
|
|
check
|
tusl
|
|
|
noko som raslar; bruka berre i eintal
|
Mæ eg sat innmæ åren, høyr' eg a tusl i kvílebòsæ, så det va' vel mýsa.
|
|
close
|
tuslast bort
(H)
|
|
|
visne bort
|
|
|
check
|
tusle si
|
|
|
gå skamfull eller snytt
|
'An tusla si heim'tt'e i tusmørkræ.
|
|
check
|
tussebjørk
|
|
|
stor og gammal bjørk som ofte står på gammal gravhaug på innmark
|
Tussebjørkjí sill' an helst'e late vèr' i fréd.
|
|
check
|
tussebý
|
|
|
tussebuskap
|
Góme såg a long røkkje mæ tussebý på heiinn mæ 'u va' ung.
|
|
check
|
tusseskap
|
|
|
ting eller hendingar som har med tussar eller underjordiske å gjere
|
I segnó ska' der hav' vòr' mykji tusseskap kring Stórheddér.
|
|
close
|
tussesylv
|
|
|
sylvarbeid som skulle vere gjort av tussar
|
|
|
check
|
tussetré
|
|
|
gammalt offertre, heilagt tre
Sjå også vettetré.
|
Bòneifurâ va' a tussetré som stód nórdafor prestegarden i Valle.
|
|
check
|
tuste
|
|
|
kaste bort tid, bruke tid på uturvande ting
|
'U tóttest tuste bort tí'í mæ inkji nåkå. Da tusta så lengji at da vorte for seine.
|
|
check
|
tustekopp'e
|
|
|
treg person (får lite gjort)
|
An kan 'kji have tustekoppa ti' å byggje hús.
|
|
check
|
tusten
|
|
|
noko senil (presenil)
|
'An hèv' vorte helst'e tusten i det seiste.
|
|
check
|
tútandi vónd'e
|
|
|
rasande sinna
|
'U varte tútandi vónd på meg i gjår.
|
|
check
|
tutre
|
|
|
kulse, småfryse
|
Eg tutra då eg kåm heim'tt' av heiinn, eg va' for tunnklædd'e.
|
|
check
|
tutren
|
|
|
1. bruka om person som har lett for å fryse
2. kaldt, ufyseleg (om veret)
|
1. Einår varte allstǿtt tutren itt kjylen kåm kufst om hausti.
2. 'Er va' helst'e tutri veir i disember 2010.
|
|
close
|
tutt'e
|
|
|
1. langt kvinnehår som er rulla opp i ein "ring" bak hovudet
2. hårtust
3. snipp, tapp
|
|
|
close
|
tvadle det ti'
|
|
|
greier ikkje å gjere ordentleg arbeid
Sjå også tvadlen og tvoglen.
|
|
|
close
|
tvadlen
|
|
|
greier ikkje å gjere ordentleg arbeid
Sjå også tvadle det ti' og tvoglen.
|
|
|
check
|
tvas
|
|
|
røre, samanfiltring, rot
|
Det låg i eitt tvas ette dei fæle vindæ.
|
|
close
|
tvase
(H)
|
|
|
rote, ikkje få til det ein skal gjere
Sjå også tvasen, tvòse og tvasi.
|
|
|
check
|
tvase seg
|
|
|
floke seg til
|
Fisketaumen hèv' tvasa seg fyre mi.
|
|
close
|
tvasen
(H)
|
|
|
rotekopp, person som ikkje får det til
|
|
|
close
|
tvasi
(H)
|
|
|
floke med tråd o.l.
Sjå også tvasen, tvase, tvòse og usse.
|
|
|
close
|
tvau stig å tréi hoppi
(H)
|
|
|
hoppe tresteg
|
|
|
check
|
Tveitbyggje-Finndalen
|
|
|
grendenamn på Finndalen som høyrer til Tveitebǿ i Valle
|
Tveitbyggje-Finndalen ligg'e midjom Homms-Finndalæ å Sǿbyggje-Finndalæ.
|
|
check
|
Tveitbyggje-Stavedalen
|
|
|
grendenamn på Stavedalen som høyrer til Tveitebǿ i Valle
|
Tveitbyggje-Stavedalen va' helst'e slåttemark.
|
|
check
|
tveitbyggji
|
|
|
person som bur i Tveitebø
|
Mi reiste heim'tt' av heiinn fyre tveitbyggjó.
|
|
check
|
Tveití
|
|
|
Tveiti; gardsnamn i Valle.
|
På Tveitinn búdde Eidsvollsmannen. Tveití ligg'e hågt.
|
|
check
|
tvéke
|
|
|
tvile på kva ein skal gjere
|
Bjúg tvéka så lengji at 'an varte for sein'e.
|
|
check
|
tvéle
|
|
|
uklar sak (vanskeleg å skjøne seg på)
|
Der tóttest alli vèr' tvélu om ko som va' rétt.
|
|
check
|
tveng'e
|
|
|
band til å knyte att trekket i ei dyne eller på eit forkle o.a. (kan også vere endane på eit "stakkeplagg")
|
Lisle-Jórånd ha' a húve som 'u nýtte mæ tvengji unde hòkunn.
|
|
check
|
tvènili
(V)
|
|
|
1. liten, ynkeleg, pjuskeleg
2. person med dårlege hender og handlag
|
1. Tvènilan have jamnast'e an fillen start'e i lívæ.
2. Gunnår va' enn tvènili, úkånstig'e, å tóttest alli må av hondó.
|
|
close
|
tvènilskleg
(H)
|
|
|
dårleg handlag (ser ut til å ha nedsett førleik hendene)
|
|
|
close
|
tvèrandi sprangji / rjúkandi sprangji
|
|
|
bruka om hest som spring svært fort
|
|
|
check
|
tverke seg
|
|
|
vere imot, vere usams
Sjå også 'å tverke.
|
'An tverka seg, å vill' inkji fýe.
|
|
check
|
tverrfare
|
|
|
sjå dårleg ut (om eldre og sjuke folk)
Sjå også fadde.
|
Tóne hèv' tverrfari mykji i vèt'e.
|
|
check
|
tverrkjepp'e
|
|
|
tverrbanda mellom meiane på ein slede (ligg over flaustokken)
|
'An laut stelle ný'e tverrkjepp'e på slé'â.
|
|
close
|
tverrslag
|
|
|
tverrslipt hoggjern
|
|
|
check
|
tverrsprang
|
|
|
firsprang, tvisprang, galopp
Sjå også tverrspringe.
|
Hesten tók tverrsprangji heim'tt'e.
|
|
check
|
tverrspringe
|
|
|
galoppere (gjeld hest)
Sjå også tverrsprang.
|
Hesten bigjynte å tverrspringe, å 'an tóttest plent vère skjýr'e.
|
|
check
|
tverrstól'e
|
|
|
benkerader som står på tvers av lengderetninga (i kyrkja)
|
Tverrstǿlin stande i krossæ nérast'e krosshúrí.
|
|
close
|
tverrtrau'e
(H)
|
|
|
tverr, vranten
|
|
|
check
|
tverrvende
|
|
|
tverrsnu (svinge skarpt 180 grader)
|
Rèven tverrvendti å tók ti' skots inn'tt'i skógjen.
|
|
check
|
tverrvrí'e
|
|
|
1. uttrykk bruka om å svinge skarpt td med hest eller bil
2. skade ei vidje med for skarp vrid
|
1. 'An laut tverrvrí'e for å inkji vare påkjøyr'e av an bíl'e.
2. An må 'kji tverrvrí'e vidja, då var' 'u veik.
|
|
check
|
tvíbandssokk'e
|
|
|
sokk som er strikka i to fargar og har mønster
|
Det æ mykji arbei' å spite tvíbandssokka. Tvíbandssokkan æ tykke å varme.
|
|
check
|
tvíbandsvott'e
|
|
|
vott som er strikka i to fargar og har mønster
|
Tvíbandsvettin ha' jamt åttebladrósu på handebakjæ.
|
|
check
|
tvíbrei'e
|
|
|
to ihopsydde breidder (td vadmål, tøy)
|
A tvíbreidt tjell hève tvei spèli.
|
|
check
|
tvídrætte
|
|
|
dra ein plog o.l.; bruka når to hestar drog plogen jamsis
|
Ti' å plǿgje jórd laut an tvídrætte, det va' for tungt for ein hest'e.
|
|
close
|
tvífadde
|
|
|
sjå svakare og dårlegare ut; bruka om eldre folk
|
|
|
check
|
tvífall'e
|
|