Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på T: 1145 | Totalt: 15202 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check Taddâk / Taddâkji

Tallak

Det æ filli mæ Taddâkó nò, da hav' døydt út.

check tadde ti'

trakke til (om tiltrakka og hardtrakka jord)

I gamle búi mæ jórdtili, va' der tídt så tadda ti', at an kunna sópe å halde det reint som a anna tili.

check taddedøysle

måten ein for fram på for å få nyspunne garn til å misse "spensten" (verte lettare å arbeide med)

Da gróve gåni néd i tadden å léte det liggje der nåkå dage, di da kadda fissdøye ell' taddedøysle.

check taddeflingre

hardtrakka sauetalle
Somme seier "lórteflingre".

Nò hav' mi smildra taddeflingrun.

check Taddeiv / Taddeivi

Torleiv

Taddeiv reiste ti' Ísland å fann si a kåne.

check taddemell'e

sauetalle (underlaget som sauene går på, ikkje bruka om talle som gjødsel)

I kalde vetrenétte héle ungdóman sikkå på taddemellæ, førr' i tí'inn.

check taddetrèv

trev over tadden

Anne låg på taddetrèvæ om sommåri i slåttæ.

check taddeveir'e

tosk, tullebukk

Hèv' du nå fǿrt néd målespanni mitt, din taddeveir'e du æ!

check taddi

1. romet i lǿâ der sauene er (tadden kunne også vere eit eige tilbygg til lǿâ i eldre tid)
2. blanding av lort og boss; berre bruka i eintal

1. Der va' mest'e allstǿtt godt å varmt i dei gamle taddó.
2. Det æ tungt å kaste út taddi.

check tafs'e

liten og helst udugeleg mann

'U gjipte seg mæ an líten tafs'e.

check tafselèg'e

liten og veik person med lite kraft og makt

Åni va' barre an líten tafs'e, 'an va' så tafselèg'e.

check tafsen

bruka om person som har dårleg helse

Jø̀rund å Borgjill hav' vorte tafsne i det seiste, da hav bå' smogna å vorte stiklne.

check tafsutt'e

utslite, fillete

Kvíleklæí våre tafsutte.

check tak

1. taknever; bruka berre i eintal
2. stykke arbeid
3. innsatsvilje og evne
4. tak
5. detalj i td slått
Sjå også take.

1. An lýt hav' mykji tak ti' a heilt hús.
2. Det va' a godt tak mi gjåre i gjår, då mi beisa húsí.
3. Der va' slig tòk i dei Oppigas-jentó.
4. Fær du tak unde skåpæ?
5. "Seistundâ i dessa slåttæ æ der nåkå vanskelège tòk", sa meistarspilemannen.

check takast

streve (i tankar)

Knút tókst mæ tvil å sút då 'an inkji kunna få den gar'sjentâ 'an va' gla' í.

check takast fram

verte konfirmert

Det va' det åri eg sille takast fram, eg hoppa på skjí å datt å braut av mi fóten.

check takbýr

bør med tak

Karan ha' vòr' i takskógjæ å kóme heim'tt'e mæ kversí takbýr.

check takdròpi (H)

takdrypp
Sjå også yfsedryp, yfsingestein'e, yfse, yfsingji og yfsingenævr.

An kan inkji sitje unde takdròpâ.

check take

1. ta
2. smelte (om snø)
3. gifte seg
Sjå også tak.

1. Dèt æ lísså úmògeleg som å take néd månen (ordtak). Takji nå mæ dikkå nåkå sǿtepli ti' å navle på. Du stǿgje deg, fyngje du 'an, å fyngje du 'an, tǿkje du 'an (gammal regle med konjunktiv-former av stande seg (stǿgje seg), få (fyngje) og take (tǿkje))
2. Nò hèv det tèkje fælt, 'er æ mest'e alli etti snjór'e nò.
3. Den karen tèk'e eg inkji; fyrr'e gjekk eg møykjèring adde mí dage.

check take att'e

1. hemne seg, gjere motstand
2. ta att, innhente

1. Det æ spélegt å take att'e itt an hèv'e mæ stygge fókk å gjère.
An må alli sei' 'ó i mót, då kan 'an take att'e.
2. 'U tók 'an att'e om 'u ha' reist a kórtér ett' 'ó.

check take aust'e

reise austover (mot Telemark)

Gunstein tók aust'e for å få si tæniste om sommåri.

check take âv

1. ta av ein del av produktet til spesiell bruk
2. fotografere
3. smelte (om snø)
4. endre retning (i terrenget)

1. Eg lýt take åkkå âv nåkå feskjí mjåkk så mi få sydde åkkå nåkå góe sodda.
2. Hèra æ så vént at eg vi take âv a bilete.
3. 'Er hèv' verkeleg tèkje âv i desse vermdâ!
4. Eg tók âv mæ Tangjen då eg sille ti' Kjeddingheddéræ.

check take av jóri

ta inn buskapen

Fysst konni bigjynte ti' spíre på åkró, tóke da búskapen av jóri.

check take av si

1. slanke seg
2. verte tunnare pga sjukdom eller alderdom

1. Da hav' tèkje av sikkå, bògó. Fókk æ jamt så feite nò for tí'inn at da ha' godt kunna tèkje av sikkå nokå kjilo.
2. 'An va' så godt i stand, men no hèv' 'an tèkje av si så 'an æ 'kji att'ekjennandi.

check take âv slògjí / take âv for slògó

verje seg mot slag (td i slagsmål)

Andrés va' så gó'e ti' take âv for slògó, så dífyri vann 'an tídt i slagsmål.

check take det ifrå sjave si

gje bort meir enn ein har råd til

Gýrí va' så gódgjèvandi at 'u tók det mest'e ifrå sjave si.

check take ell'e

ta fyr (også bruka i overførd tyding)

Mannen varte så vónd'e at 'an mest'e tók ell'e.

check take epli

ta opp poteter

Mi vi' take epli i morgó disom det æ godt veir.

check take fat í

ta tak i

Da tóke fat i mobbesakjí mæ ei gong.

check take fossgong

bruse (når ølet gjærar kraftig)

Ǿli tók fossgong i dunkjæ.

check take fóstri

verte drektig

Denné sauen tèk'e 'kji fóstri, så mi kunne 'kji fǿ på 'an lenge'.

check take frå endâ

ta alt og ikkje la noko vere att

Eg tók eplefòrin frå endâ då eg grasa, å lét inkji nåkå stande att'e.

check take fyri

ta i skrevet på ei påkledd kvinne (om mann)

'An tók fyr' 'enni.

check take hiti

Når halvturt høy vert pressa i hop, kan det verte varmt ("take hiti"), og seinare mygle og dermed verte ubrukeleg.

Høytti ha' lègje så lengji i såtu at det ha' tèkje hiti då mi rive det út.

check take hågt mæ

1. motseie, protestere
Somme seier "bère hågt mæ".
2. svare avvisande (Gamalt or Sætisdal)

1. 'U tók så hågt mæ då eg ville betale for greia 'u ha' gjårt mi. Gònil bar hågt mæ då eg la fram at glava va' bèt'e 'ell glasvatt.

check take í

1. bruke krefter
2. fate (byrje å brenne)
3. bite på kroken
4. byrje
Sjå også take.

1. Eg tók í så buksun rivna. Mi tóke í alt di mi vunne, men mi knita kji steinæ.
2. Det vi' 'kji take í fyrr'ell du hève nåkå sivra.
3. Eg kjende det tók í, men det va' så lausbeitt i kveld.
4. Det tèk'e í plent som fjår, snjóren kåm kufst å mæ fæle kjyngji. Kòss tók det í? Jåó, det tók godt í, ungan våre så ívrige å tróttuge, at.

check take i hepti

stogge dyr som kjem i sprang (uttrykket er ubunden dativ)

Ånund tók sauehópen i hepti førr'ell da sprunge inn i åkren.

check take imót

byrje i militæret

Bróe min sille take imót på Gjimlemóæ.

check take imót garæ

få skjøte på garden

Tjógjei tók imót garæ då 'an va' barre atten år, for fair 'ass dǿe då.

check take jórten

gripe oppgulpa mat i munnen på eit dyr og leggje maten inn i munnen på eit sjukt dyr (oftast sau)

Taddeiv tók jórten frå dei fríske sauæ å gav 'an ti' dei sjúke, som ha' mist jórten.

check take ó'

take ut innvolane på eit dyr når ein slaktar
Sjå også take.

An lýt vère forsiktig'e fysst an tèk'e ó'.

check take ó' imnó

lage noko ut frå eit stort grovt emne

D'æ mykji arbeid fysst an ska' take det ó' imnó.

check take opp

1. dyrke ny jord
2. ta opp (på td lydband eller harddisc)
Sjå også take og opptak.

1. Da våre trí mann mæ da tóke opp.
2. Gunnår tók opp adde slåttan på ljódband.

check take 'punde seg

ta til seg eit framandt lam (og kanne det)
Somme seier "take unde seg".

Sòme saui take 'punde seg annas lomb helst'e létt; aire kunne vère plent úmògelège.

check take på fókkjæ

finne slektstrekk

Det va' 'kji vanskeleg å take 'æ Tóne på fókkjæ.

check take på seg

gjere eit arbeid for nokon
Sjå også take og byggje seg.

'An tók på seg altfor mykji, så 'an varte alli kå i baktropp.

check take ròkjí

samle restane etter ei høybør

Breislejentâ tók ròkjí ette høybýrí 'ass Taddâk.

check take ròsí

flekkje av ei hinne på nytt skinn som skal garvast (nyslakta dyr)

An lýt take ròsí av skjinnó førr'ell an kan garve da.

check take seg

1. uttrykk bruka om ku som vert med kalv når ho er para
Sjå også tíd'e
2. verte i betre hold, frisk

1. Heimrei må hav' tèkje seg, hellis ha' 'u havt laup' opp'tt'e nò.
2. 'An hèv'e tèkje seg nò, ette det 'an va' sjúk'e.

check take seg att'e

1. trekkje seg frå ein lovnad
2. rette noko ein har sagt gale

1. Da ha' lòva det, men så tóke da sikkå att'e.
2. 'An tók seg att'e, då 'an skjø̀na at 'an ha sagt nåkå gali.

check take seg av

1. fotografere seg
Sjå også take og kåme på plate.
2. hjelpe, ta omsorg for

1. Da våre ti' an fótograf''e å tóke sikkå av då da våre ti' bý'n.
2. Då da reiste på færitúr'e, finge da aire ti' å take sikkå av kattó.

check take seg fyri

ta seg for

Eg snåva i an stúvi å tók meg fyri, å braut av mi tommen.

check take seg gali opp

bruka om sår som utviklar seg negativt og det vert td betennelse og verk

Åni laut på sjúkehús ette at di stóre såri 'ass 'å leggjæ ha tèkje seg gali opp.

check take seg í

korrigere seg sjølv

Eg tók meg í at eg ha' sagt gali om dèt årstali eg bigjynte på gymnasæ.

check take seg opp

1. verte meir velståande
2. Friskne til, støygne
3. lære å oppføre seg greitt

1. 'An tók seg opp å varte helst'e rík'e.
2. Gònil hèv' tèkje seg opp nò.
3. 'U tók seg så greitt opp.

check take seg ti'

kome i gong (td skoter med lass)

Hèra mi hav' lesst æ der a líti móttak, så det æ vanskeleg å take seg ti'.

check take sess'e

ta plass, finne plass

Du lýt take sess'e nårmæ bórdi.

check take si fyri

gjere, arbeide med

Ko sku' mi tak' åkkå fyri i dag?

check take si fyrom

ta til med (arbeid ein skal byrje på)

Eg hèv' 'kji så mykji å take mi fyrom nò om vetren. Ko trú eg ska' nò take mi fyrom. Mi tóke åkkå fyrom for mykji, så mi rukke det alli.

check take si renni

ta tilsprang

'An tók si renni å hoppa ive bekkjen.

check take si tanka / gjère si tanka

1. gjere seg opp tankar om at ein kan få ei viss jente eller gut til kjærast
2. førestille seg

1. Anne tók si tanka om 'an Såvi. 'An ha' tèkje si tanka for æ Gýró.
2. An kan gjère si tanka om mykji gama.

check take si ti'

kome i gong (med td eit arbeid)

sku mi take åkkå ti' i dag?

check take skommí

akseptere skulda

Same ko eg sa, så måtte eg take skommí.

check take sprangji

leggje til sprangs

Tjóvan tóke sprangji då politíi kåm.

check take støkkjen

få nok av noko (gjer difor ikkje dette meir)

'An tók støkkjen å tóre alli hoppe mei' då 'an datt å braut av si fóten.

check take tankji om

få tankar om

'An tók tankji om at fanten ville lúr' 'an.

check take ti'

"gripe til" (arbeid ein kan gjere i ledige stunder; td handarbeid, vedhogst, ordinnsamling)

Det kan vèr' greitt å hav' a spit å take ti'.

check take ti' flogs

ta til sprangs

'An tók ti' flogs då 'an såg bjynnen.

check take ti' si

1. adoptere
2. forsyne seg med mat / drikke
Sjå også take.

1. Da tóke ti' sikkå enn fremminde ungji.
2. Nò lýt du take ti' di av alt dèt der æ på bordæ!

check take ti' vitæ

sanse seg

'An sa 'an vill' selje garen, men 'an tók ti' vitæ.

check take út

1. reise brått, forsvinne, røme
2. finne vasskjelde ved hjelp av ynskjekvist
Sjå også take.

1. 'An tók út i fullt sinni. Hesten tók út fyre mi. Di mòge 'kji take út førr'ell di hav' èti. Det æ vågeleg å take út på heií for filli klædd'e. Karan tóke út ti' heis ette kvelletíd.
2. Knút Jóri va' fæl'e ti' take út vasskjellu.

check take út an dròpi (V)

leggje ny never og vøle eit torvtak der det lek

An lýt vère nøyen itt an ska' take út an dròpi.

check take 'å

1. verte rusa av alkohol
2. angripe
3. ta fyr
Sjå også take.

1. "Hui, nò tèk'e det 'å",sa Gunvor, då 'u ha' smaka på heimeǿli.
2. 'An ville take 'å meg, så eg varte nøydd'e ti' rýme. Eirik varte tèkjen 'å, å 'an greidde alli forsvòre seg.
3. Det tók så fælt 'å at eg fekk alli sløkkje.

check take 'å kvílunn

kome før folk har stått opp

Mi kóme så tí'legt at mi tóke da 'å kvílunn.

check takflettari

person som fletter never til taktekking

Takflettaren lýt passe tí'í nøyi fysst tréne svåe.

check takji gjeng'e godt

om never som slepper godt taket (sevja er på det beste)

Takji gjekk godt, så da finge flette mykji nævra førri laudagjen. Nò ljóte mi av å flette tak, takji gjeng'e godt på bjørkó nò.

check takk

takk

Dèt va' takkji eg fekk for det eg hjelpt' 'ó. Eg hève 'kji sétt nåkå ti' dei takkjæ.

check Takk for seinaste!

Takk for sist!

Takk for seinaste! Det va' gama å treffe deg att'e.

check takk 'ni hondí

takk med handa; take ein annan i handa for ei gåve eller greie

Eg fekk takk 'ni hondí å helsing heim'tte.

check takkast

takke kvarandre med handhelsing (alle som var med på måltidet)

Jólepdagskveldi å jóledagsmorgónen, å nýårsepdagskveldi å nýårsdagsmorgónen takkast mi for maten ette bórdsètâ.

check takkast for jamt

gjere att det ein annan har gjort mot deg, halde kvarandre for jamngode

Mi kunne vel takkast for jamt kvæ som æ fælast'e ti' drikke kaffé.

check takke

bakstrehelle; rund, støypt jernplate til å steike flatbraud, lefse m.m. på

'An la takkâ oppå eisâ. An lýt have småre bakstrevé'e itt an vi' bake mæ gamledags takke.

check takke

takke

Eg takka 'ó for bryddaupsgåvâ.

check takkekake

lappar, pannekake

Takkekakun vare steikte på a takke, å æ rovne å mjúke.

check takkekongji

siste flatbraudleiven ein baka ein dag (han laut vere stor, då vart flatbraudet drygare, altså at ein har mat i lengre tid)

Det passa godt út mæ nåunn i dag, nò vare det an stór'e takkekongji. Æ takkekongjen syv'e, var' braui au syvt.

check takkelut'e

del av ei bakstrehelle (klovna bakstrehelle, bruka td på støylen; lagd på fire steinar ute til å steikje på)

Takkeluten æ stór'e nóg ti' steikje kaku på.

check takkering'e

jernring til å leggje takkâ
Sjå også eisering'e

'Å støylæ brúka mi takkeringjen, å takkâ, ti' å steikje takkekakun på.

check takklyv

klyv med tak

Da finge mæ sikkå a gó' takklyv frå Finndalæ.

check takkost'e
image

stabel med never til å tekkje med
Sjå også tak og kost'e.

flette nævra lýt an leggje i takkost'e så fórt an kan, hellis krulle da sikkå.

check taklass

lass med tak

Da trunge mange takloss for å tekkje den nýe lǿâ i Sýgâ'.

check takle

skjenne, skjenne hardt

'U takla 'ó ti', rektigt så fælt.

check taksende

sende med tak

Taksendun laut vèr' greie å take imót for dei karan som våre på tòkunn å la' tak.

check takskjarr'e

bruka om husdyr som er vanskelege å få tak i og som vik undan når ein vil gripe det
Sjå også skjarr'e.

Jymrí æ takskjorr, men saltslí.
check takskóg'e

bjørkeskog der det er godt å flette never ("take tak")

Takskógjen va' mykji vær'e for fókk førr' i tí'inn, for bjørkenævra va' einaste tekkjemåten for hús.

check taktòke

tak som er tekt med taknever

An lýt sjå godt ette taktòkó så da inkji lèke.

check tal

1. prat, snakk; bruka berre i eintal
2. tal

1. Det va' a tal mæ 'ó som alli gjegndi.
2. Ko æ det mæ dei taló som æ skríva mæ raudt?

check talast mæ

avgjere på eit seinare tidspunkt (td neste dag)

Mi ljót' talast mæ att'e seinare.

check tale av si hòvúdi

tale slik at ein dummar seg ut

Sòme tale av si hòvúdi å skjø̀ne det 'kji sjavi.

check tale fókk ette munnæ

alltid vere samd med siste talar, "snu kappa etter vinden"
Sjå også gýelèg'e.

Targjær talar fókk ette munnæ, så an veit alli ko 'u meini.

check tale fyri

overtale, få på andre tankar
Sjå også avstivle.

Mi ljóte tale fyr' 'enni, detta må 'u alli. Det nyttar alli å tale fyr' 'ó.

check tale fǿrt

seie at ting er lett å gjere og prøve å overtale

'U tala så fǿrt si' 'u inkji sill gjèr' det sjóv.

check tale gali

stokke om på bokstavar i ord, stokke om på ord i setning

Adde kunn' tale gali av å ti'. Eg tala gali, eg kåm meg 'kji i hug.

check tale på

tale med

Da vill' alli tale på kvorairne.

check tale skamlegt

tale om kjønnslege ting (bruke "tabuord")

"Du må alli tale skamlegt, Titta, det må du vite!"

check tale ti'

irettesetje (be nokon om å dempe seg eller slutte med noko; td born i leik)

Ungan våre så ústýrne, så eg tala ti' da, men da héle barre på.

check tale úfǿrt avtelje (framstille slik at det ikkje er fornuftig, lurt eller tilrådeleg å gjennomføre planen)

Bjørgúv tala úfǿrt, så mi bigåve åkkå mæ heietúræ.

check tale úti tungunn

lespe

Sòme tale úti tungunn, da kunne 'kji seie "s".

check talegåvu

vere flink til å ordleggje seg
Sjå også talig'e og munntǿle.

Dreng æ ein som hèv' talegåvun i orden.

check talerk'e

tallerken

Vi' du kåme mæ talerkó, så sèt' eg da inn i maskjíni.

check talesveip'e

uttrykksmåte

"Eg hèv' stræva å innmugga meg mæ órd å talesveipi som hèv gjengji hèra førr'ell landsmåli kåm", sa Knút.

check talgandi

hardt, fort
Sjå også talge.

Da gjinge talgandi ette postvègjæ.

check talge

slite, streve, drage
Sjå også talgandi.

'An talga å sleit alt det 'an vann. Da talga å gjinge opp líí så det va' alli mæ måti.

check talig'e

pratsam
Sjå også talegåvu.

'U æ talig itt mi æ eisemadde, men 'u sei' líti itt der æ mange ihóp.

check taling om / tal om

1. det som meinest, det ein talar om
2. ikkje aktuelt

1. Det æ denné veggjen d'æ taling om å ríve.
2. Det æ alli taling om at eg tòr' hoppe i fallskjerm'e. Det æ alli tal om at eg kan fýe dikkå.

check talmast bort

veikne bort, verte tunnare og veikare etter kvart, skrante

Du såg koss 'an talmast bort då 'an varte sjúk'e. Gamle fókk talmast bort.

check talsive

1. fleipenamn på andlet
2. talskive på klokka
Somme seier "tallsive".

1. Den talsivâ 'ass æ helst'e rar.
2. Talsivâ æ heimegjår'.

check tambakkji

Skjellsord på person som ein ikkje likar.
Ordet kjem frå portugisisk tambaca, ei billig legering.

Eg vi' inkji vèr' i hóp dessa tambakkan!

check tami

tame, dugleik, evne, handlag til å greie

Der æ an stór'e tami mæ å brúke níven godt. Der æ tami mæ alt.

check tamm'e

tam
Sjå også temje.

Eg hèv' a tomm dúve i túnæ. Den tammi elgjen kan fórt vare skòten.

check tamp'e

1. rå og grov kar
2. stutt taugende

1. Pass deg for dei tampæ, Bóa!
2. Hèr æ an líten tamp'e ti' å binde hesten mæ.

check tamsi

ende på taug eller fiskesnøre

Der æ etti barre an tamsi av desse snórinn. Eg hèv' an tamsi mæ sèn yst' i taumæ.

check tandrandi

1. store, klåre (bruka om augo)
2. skarp (td sinne)

1. 'U ha' så tandrandi nåkå augo.
2. Gunnúv varte så tandrandi vónd'e at det va' ingjen som tór' sei' 'ó imót.

check tandre seg ti'

vente i stor spenning

Ungan tandra sikkå ti' då da såge dei stóre jólebassan som kóme inn i túni.

check tandrelèg'e (V)

store og klåre (og livlege) augo

Signe æ så tandrelèg å sjå ti'.

check tandren

glo spent

Da stóge der tandrne å venta på den besti skjíhopparen.

check tanesprang

vilt sprang

'U la' avgari i tanesprang.

check tangape

gape vedvarande og sterkt

'U fekk slig tanneverk'e at 'u tangapti.

check tangji

1. tange (smal odde som stikk ut i eit vatn)
2. tange (spissen som går inn i skaftet på ein kniv, greip og mange andre reiskapar)

1. Yst' i tangâ æ der greitt å leggje fiskenèt.
2. Tangjen 'å desse nívæ gjeng'e gjænom heile skapti å æ klinka i endâ.

check tangló

nistire

Det samer si inkji å tangló på fókk.

check tankebýti

dele tankar, få nye tankar

Bǿndan samlast å ha' slig tankebýti om nýe driftsformi.

check tankemykjen

tankefull, gå i eigne tankar, noko som plagar ein, tungsindig

Bjúg va' så tankemykjen i kveld.

check tankesjúkji

hypokondri

Kansi féla 'an nòkå, ell' va' det barre tankesjúkji?

check tannari

strå, stilk (snaubeitt eng)
Sjå også aurnaga.

Der finst 'kji etti tannari på voddæ dèr sauin hav' gjengje å beitt i vår.

check tanndriv

tenner av støypejern (td på undersida av ein sagbenk)

Tanndrivi æ skrúva oppunde sagebenkjen, å så sveiver an benkjen att å fram fysst an sagar.

check tanne

smatte på spenar utan å suge

Lambi tanna barre på spænen, men saug inkji.

check tannfang

få tenner ("tannfåing")

Bóa æ i tannfangjæ nò.

check tannle

1. tyggje på noko som er vanskeleg å få sund
2. bite; t.d. lage mønster ved å bite i samanbretta ospeblad

1. No hèv' eg tannla så lengji på detti seige elgekjø̀ti!
2. Mi tannla ospelauv ti mi vorte plent stíve i kjakó.

check tannlækji

tannlækjar

Tannlækjen dróg út vísdómstennan mí.

check tanspringe

springe så fort ein greier

Mi tansprunge, men mi kóme for seint ti bussæ líkevæl.

check tanstíre

nistire, stire stivt

Det æ úsamelegt å tanstíre på fókk.

check tapari

tapar

Òlâv va' an fillen tapari, antel det va' i sjakk ell' i langrenn.

check tape seg

misse td venleik eller vyrnad; gjeld personar

'U hèv' tapa seg nò, hú som va' så vé'. An tapar seg mæ alderæ.

check tappari

kjøkemeister (i bryllaup)

I a bryddaup va' der helst'e tvei tappara.

check Targjær

Targjerd / Targerd

Targjær reiste ti' Amérika då 'u va' ung.

check Tarjei / Tarjeii

Torgeir / Tarjei

Tarjei Bjørgúvson Rysstad va' gó'e ti' dikte. Kvær av dei tvei Tarjeió i Níga' minnest du?

check tarkji

luftrøyr (på dyr)

Tarkji æ a anna órd for barkjen på a dýr.

check tarmsig

brokk; bruka berre om folk

'An kjøyre seg fast å sleit så på skóteren sin at 'an fekk tarmsig.

check tarvendi

noko som ein treng for å utføre eit eller anna

Hèv' an 'kji tarvendi så fær an 'kji gjårt stórt.

check tasen

stakkarsleg; bruka om personar

An varte reikna som tasen disom an inkji tóre hoppe ifrå bergó úti Hallandshylen.

check tasi

1. liten gut
2. ein stakkar (som lite maktar)

1. 'An va' knerren ti' å arbei'e, den lisli tasen. Eg va' barre an líten tasi då eg fekk den fyssti sykkelen min.
2. Den tasen kunn' mi inkji hav' på tòkunn fysst mi sku ti' tekkje!

check tasmast

helst bruka om eldre / sjuke folk som vert veikare og dårlegare etter kvart
Sjå også tasmen.

An tasmast mei' ti' gamlare an vari.

check tasmen

slapp / veik i kroppen, helst bruka om eldre / sjuke folk som vert veikare og dårlegare etterkvart
Sjå også tasmast.

"Eg æ så tasmí i dag, eg lýt sjóe mi kaffé å sjå om det kan hjelpe," sa Hæge. Olav åkkå æ på gamleheimæ å vare tasmnare for kverr dag'e.

check tasse

lita og veik jente

Borgjill va' a lítí tasse då 'u gjekk i skúlâ.

check tasseleg (H)

liten og veik person

Lars va' så tasseleg, men 'an va' skarp'e i hòvúæ.

check tasselèg'e (V)

bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande)
Sjå også laddelèg'e.

Gunnår va' tasselèg'e å líti ti' arbeiskar'e adde sí dage.

check tassi

liten gut

Den lisli tassen kåm springandi néd reiní.

check tatte

drype

Det tatta å draup av tòkunn.

check taug / tòg

tau

Vi' du kåme mæ tògó, Bóa, da hange i fjósskålâ.

check taugjen

tungt, seint

Sýstògan vår' så taugne itt det sille gjèrast nåkå 'å garæ. Det gjeng'e så taugji mæ 'ó.

check taugtamp'e

stutt tau

Eg hève barre an taugtamp'e, så eg trúr 'kji eg fær drage i gong bílen din.

check taukjen

sein, doven, tung i seg

Gunnår va' så taukjen å få út'å slåtteteigjen.

check taukji

går tregt (eller seint, tungt og seigt; om noko som er i rørsle og skal flytjast)

Det gjekk så taukji, fǿri va' filli å lassi va' tungt.

check taum'e

1. fiskesnøre
Sjå også fisketaum'e.
2. snor til å styre hesten eller anna trekkdyr med; bruka berre i fleirtal
Sj å også tøyme.

1. Taumen æ mest'e så lang'e som skjérøyrsstongjí.
2. Tauman æ gjåre av leir å smúre mæ smolt så da vare mjúke.

check taumrak'e

lystre taumen (om hest)

Blakkjen æ taumrak'e og létt'e å kjøyre. 

check taus

ugift jente som har fått barn
Sjå også tausemann'e.

Tausin ha' det inkji létt førr'e.

check tause

gjere ei jente gravid

Úv varte ti' skamdan då 'an tausa a jente.

check tausebót

"barnebidrag" pålagt å betale av barnefaren til barnemora for barn født utanfor ekteskap

Tausebótí va' inkji gód å hav' råd ti' for húsmannen.

check tausemann'e

faren til eit barn født utanfor ekteskap
Sjå også taus.

Tausemennan vorte au ti' skamdan, men inkji så mykji som tausin.

check tausestól'e

eigen benk lengst bak i kyrkja for ugifte kvinner som hadde fått barn

Dei som ha' fengje bonn ottafor ekteskapi, laut sitje på an tausestól'e attenat troppinn, attast'e i kyrkjunn.

check

te; bruka berre i eintal

Fysst téi æ godt sukra, smakar det godt.

check tegle

køyre avgarde i stor fart

Da tegla avgari.

check tei kjeptæ dí! / tei kjepten din! / kjepten din!

hald kjeft!

Nò lýt du teie kjeptæ dí, hellis reiser eg heim'tt'e! Kjepten din!; pakk deg útt'e!

check teie
image

veske av tykt, vove tøy

Handtakji i a teie æ av tré.

check teie

teie, ikkje seie noko
Sjå også teie si og teiål'e.

Tigg di, Bjørgúv, så dei vaksne få tale!

check teie si

1. teie seg, ikkje seie noko (seiemåten "tigg di!" er strengare enn "tei di!")
2. vere atterhalden om ting ein har sett eller høyrt.
Sjå også teie og teiål'e.

1. Tiggji dikkå, bonn, så dei vaksne få tale! Ha' du vilt tagt di, så ha' eg fengje sòvi. Det æ 'kji létt å teie si itt an sér úrett'e.
2. Mi ljóte tei' åkkå mæ detta.

check teie tòtæ

halde kjeft

Nò lýt du teie tòtæ dí!

check teig'e

teig

Teigjin æ drjúge itt an lýt gjère alt mæ hondemakt.
Det va' jamt mi nysta åkkå út'å teigjæ. Itt an hèv' stræva å sveitta lengji út'å teigjæ, æ det godt å kåme inn ti' måls.

check teige avgari

greie mykje arbeid (td når ein arbeider fleire i lag)

Nò teigar det avgari, itt mange skjóte leite si.

check teiknari

teiknar (bilete, skisser, kunst)

Òlâv æ enn sérs gó'e teiknari.

check teikne seg

melde seg opp til konfirmasjon (i eldre tid)
Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, masjónsbonn og vare framtèkjen.

Bonní lute teikne sikkå, å gange lèse frå haustæ.

check teikni ti'

ser ut til, syner, høve til

Eg sér alli teikni ti' at du æ sjúk. "Å ja, 'er æ teikni ti' det", sa Tårål då Anne sa 'an laut ète.

check teimrandi

tunn, smal

Det æ barre om dei smale an kan seie at da "kåme teimrandi". Anlaug æ teimrandi smòl.

check teimren

smal, tunn, spinkel

Knút æ teimren å sjå ti', men seig'e æ 'an.

check tein'e

1. stong, trerenning
2. "stonga" på herresykkel
3. farga striper på sidene mellom kross å kringle og mønsteret i belte og i typleband
4. td ca 35 cm lang "ståltein'e" (diameter td 1.5 mm; til å rulle sylvtråd på; bruka til å lage krusar til filigransarbeid)
Sjå også sitje på teinæ.

1. Teinan av selje æ jamnaste lange å mjúke.
2. Det æ nòkå farlegt å sykle unga på teinæ.

check teirend'e

renningsmønster i ein vev; mest bruka i typleband og lindar (annekvar svart og kvitt med ruter)

Typlebond ti' kvendags kunna godt vère teirende, da hinge så godt i håræ.

check teisteleg (H)

oppvakt, friskleg, livleg

Ånund æ den teistelegari av dei tvei brǿó.

check teisten

oppvakt, gladværug, godt i lag, friskleg, livleg (bruka om born)

Det va' enn teisten gút'e. Den lisle jentâ stó' så teistí på scènâ mæ 'u kvó.

check teiål'e

tagal, seie lite
Sjå også teie og teie si.

Birgjitt æ helst'e teiål av si. Dei sakte å teiåle kunne vère vónde å vare kjende mæ.

check tekkje
image

leggje tak på eit bygg

Nò våre mi heldige som ha' tekkt ti' regni kåm.

check teksle
image

krum tverrøks til å hole ut store ting med
Sjå også verbet teksle.

An kan brúke a teksle ti' å hólke út a olle .
check teksle

1. holke ut td ein trebolle eller ei olle (med ei teksle)
2. bruka i uttrykket teksle ti'.

1. D'æ viktigt at tekslâ æ kvoss itt an ska' hólke út a tròg ell' an boddi.

check teksle ti'

skjemme kraftig, kritisere
Sjå også verbet teksle.

'U teksla ti' gúten, så eg tótte det va' vóndt å høyre på. 'An teksla 'æ ti' så det va' plent kallegt.

check télèg'e (V)

staseleg, sameleg, stolt

Gunnår æ télèg'e fysst an gjeng'e i rétte klæi.

check telje

1. telje
2. bruka i uttrykket telje ti' / frå

1. Eg ha' sillt tålt ko mange fókk der va' på mǿtæ, nò lýt eg barre gjète.

check telje etti

ikkje unne, kontrollere, "passe på" ("tykkje at andre et for mykje")

Det æ fælt å vare tåld'e etti maten. Da telje ett' 'ó alt 'an fær.
"Du tar alli telje ette mi maten!" "Det va' vóndt å sjå, 'an tóttest plent telje ett' 'enni maten."

check telje frå

1. rå frå
2. telje flatbraudleivar og lefser og leggje dei bort når ein bakar
Sjå også telje.

1. Eg tålde da frå å reise si' det varte slig úveir.
2. Gònil tålde frå leivan, å la da i rúvu, tjúge i kvær'e.

check telje fyri

formane

Anne tålde så fyr 'ó at detta måtte 'an alli gjère.

check telje ti'

rå til, oppmode, oppmuntre

'U tålde da ti' å kaupe det mindri húsi.

check tembe

ete mykje

Lidvår tember å èt'e, for da sku snart heim'tt'e av heiinn.

check temje

temje; td ein unghest
Sjå også tamm'e.

An lýt vèr' ǿvd'e ska' an temje hesta.

check tempe

negativ tendens eller påfunn; bruka om både folk og dyr

Der va' nåkå leie tempu mæ dei hestæ. 'U ha' nåkå tempu som eg inkji líka.

check tèn

tinn

Nappan i trøyunn mí æ av tèn.

check tène

1. såvidt greie å lyfte noko som er tungt,
2. springe så fort ein klarer

1. Kassen va' så tung'e at det va' såvídt eg tèna 'ó. Ånund måtte tène seg då 'an lypte dei stóre steinæ.
2. 'An sprang det 'an tèna.

check téne åri

svive rundt på hælen (360 grader; kunne ein dette, i eldre tid, var ein vaksen nok til å ta på seg teneste)

Såvi æ 'kji gamle karen, men 'an æ gó'e for å téne åri.

check tengje

arbeide på ein uvyrden måte slik at det kan vere farleg for andre

Tór tengde så úvýri at mi vår' rædde å vèr' innmæ 'an.

check tèni

lite grann (td smerte, kaffe)

Eg kjend' enn líten tèni av det. Barre enn líten tèni mæ kaffé vi' eg have.

check téni

fuglevikke

Ténen høyrer ti' erteblóm-faméliæ.

check tenkjandi

ettertenksam

Borgjill æ så tenkjandi å gó' ti' stelle seg.

check tennari

fyrtøy (lighter)

Kòri hèv' eg nå gjårt av tennaræ mí?

check tenne

bruka berre i uttrykket å tenne a veite.

Det æ 'kji létt å tenne a steiveite mæ úgrei'e stein'e.

check tenne a veite

lage ei lukka grøft ved hjelp av stein
Sjå også tenne og veite.

An lýt have mange slags stein'e, å nóg av da, fysst an ska' tenne a veite.

check teppe

smalne av, eit tre "tepper" mykje eller lite frå rota mot toppen
Sjå også kóvòkjen og rótspríkjen.

På heiinn teppe furun mei' 'ell heimi.

check teppe

såvidt trø nedpå golvet eller underlaget

Det va' såvídt 'an tepte né'å mæ dei vónde fótæ.

check teppe att'e

stengje vasskran

Springevatni fossa útivi førr'ell 'u fekk teppe att'e.

check tept'e

attplugga, korka

Fysst da stampe vallmål, have da botnhòlí tepte.

check tér

grann, del, mole

Alli a tér stó' etti. Kverrt téri varte tèkji.

check tére

vere tidleg oppe om morgonen

D'æ sòme som ljóte tére oppi så tí'leg.

check téreleg (H)

klar til innsats og trur seg godt
Sjå også térelèg'e (V).

A A-menneskji æ téreleg om mǿnó.

check térelèg'e (V)

1. klar til innsats og trur seg godt
2. smålagd, smått, detaljrik, smekker
Sjå også téreleg (H).

1. Den lisli gúten såg så térelèg'e út då eg mǿtt' 'ó.
2. Liljerós æ a térelèg kjyr, men 'u mókkar godt. "Den gamli línesaumen va' térelègari 'ell den nýi", sa Birgjitt.

check téri

tiur

Néri skjýt' ingjen téri, sa ungan.
check ters'e

1. splint som går gjennom veiendet (bolten) på ein slede
2. ein av strengane på fela

1. Eg smía mi tvei nýe tersa, for dei gamle ha' gjengje sund'e.
2. Tersen æ inkji rein'e, sa spilemannen.

check tersi

unormalt liten og "labbelèg'e" person

An tersi skjil'e seg nòkå út blant fókk.

check tést'e

1. til dess, til den tid
2. nær, ikkje langt ifrå

1. Påskâ kjæm'e seint i år, men nò æ det 'kji lengji tést'e. Tést'e èg hèv' rise opp, hèv' dú arbeidt i fleire tíma.
2. 'An va' tést'e mi.

check tétt som nubb'e

"tett i tett"

Mýhankan stóge tétt som nubb'e på handebakjæ mí mæ eg fiska.

check téungji

stut på tredje leveåret
Sjå også teungskvíge.

Tjóren æ téungji i år.
check téungskvíge

2 år gamal ku som ikkje hadde kalv fyrste året
Sjå også téungji.

Eg selde téungskvígâ i haust.

check tèvandi

pustande

Sigríd kåm tèvandi opp bakkjen, for 'u ha' gjengje så fórt.

check tèv'e

pust
Sjå også tève.

'U sló seg så 'u misste tèven. Eg kåm så i tèven på fótballbanâ.

check tève

puste
Sjå også tèv'e og blodtèven

Eg datt å sló meg så hardt at eg fekk 'kji snér tève.
'An æ så ǿr'e at 'an fær alli tève!

check tevje

lukte svært vondt

Det va' kalleg di det tevja av dei daue saueskrottæ. 

check tèvlag

tung og fort i pusten (td kols)

Båni hèv' a tèvlag så eg trúr det félar ei'kvort.

check tevle

streve

'An tevla å gjekk det 'an kunna.

check tevlingegjúre

vove belte med rutemønster (bruka til understakk)

Hèv' du sétt tevlingegjúrâ mí; eg ha' 'æ i gjår? Den tevlingegjúrâ èg hèv' sétt va' raud å kvít, å ha' kjistehekti.

check tevlingetjell

heimevove ullteppe med ruter (mætare enn vanlege tjell)
Sjå også heimetjell, kjørkjetjell, kvíletjell, býtjell og tjell.

Detti tevlingetjelli æ det Mamme som hèv' vòvi.

check tí'

tid

An lýt fýe mæ tí'inn om an æ gåmål'e. Tí'í æ mæt å syv.

check ti'

di, dess

Ti' mei' eg høyre 'an tala, ti' sikrare varte eg på at 'an va' sætisdǿl'e.

check ti'

1. til
2. til å
3. inntil
Denne preposisjonen styrer også genitiv.

1. Eg skríva a brev ti' ó.
2. 'An æ gó'e ti' skríve.
3. Det æ 'kji lengji ti' mi sku reise.
Genitivdøme: Eg vi' ti' heis i morgó. Eg ska' ti' bryddaups laudagjen.

check ti'

bryte opp, reise, starte med å reise frå ein stad til ein annan, må alltid ha med eit hjelpeverb

Ko tí' sku mi ti'? 'An sat plent heile kveldi å tóttest alli vi' ti'. Eg veit alli nær mi sku ti'. Mi vi' 'kji ti' ennå. Eg kjøyre ti' å vill' alli hav 'an mæ. Du kan 'kji ti' nò, du hèv' 'kji fengje mat'e ennå!

check ti' andgjils

i vegen for, til skade eller ulempe

Dèt trétti stód så ti' andgjils, så eg saga det néd.

check ti' augnan

"i augo" (å sjå til)

Haddvår va' så vóndsklèg'e ti' augnan.

check ti' avbregd

til skilnad (liten skilnad)

Tevlingejúrun kunne vère i nòkå úlík mynstr, ti' avbregd.

check ti' beste

til overs, att

Ko mykji pæninge have mi ti' beste?

check ti' bítås

til frukost

Mi åte brau ti' bítås.

check ti' bó'is

tilbod om

'U ha' ti' bó'is a håg stilling, men 'u tótte inkji 'u kunna reise frå bonnó. Eg hèv' an hest'e ti' bóis, men eg veit 'kji plent om eg vi' kaup' 'an.

check ti' botna

til botnen

Lastí sokk ti' botna.

check ti' bóts

gjere bot

'An måtte ti' bóts å ti'stande det 'an ha' gjårt.

check ti' bryddaups

til bryllaupet (genitiv-uttrykk)

Ti' bryddaups laut an bryggje ǿl.

check ti' býtis mæ

eigedomsgrensa

Taddeiv eig'e ti' býtis mæ Oppistog.

check ti' desse

til no

Det hèv' gjengje godt ti' desse, så eg trúr mi sku slutte nò.

check ti' dí då

etter måten

"Det æ 'kji så lengji ti' píns, ti' dí då".

check ti' dògúrs

1. bruka om eit eller anna ein skulle ha gjort ferdig fram til dugurden
2. til dugurdsmat

1. Mi ljóte prǿve om mi røkkje akkórten åkkå ti' dògúrs.
2. Mi ha' graut'e ti' dògúrs.

check ti' doktars

til doktaren

Nò lýt du kåme di ti' doktars, du hóstar så stygt!

check ti' eggja

"til kvass egg att"

Øksí mí æ plent buttfyri, så eg lýt slíp' 'æ ti' eggja. Bitgogni lýt an slípe ti' eggja å brýne mæ a fínt brýni.

check ti' endis

til slutt

Da såte kveldi ti' endis. Da kóme 'kji ti' endis mæ høyingjinn førr'ell éli va' der.

check ti' forlei'

ikkje til bry eller mein

Det æ ingjó ti' forlei å kjøyre inn konni i dag.

check ti' fóte

fotenden av senga

Æ an trjú i a smòl kvíle, lýt den eini liggje ti' fóte.

check ti' friss

1. lei av, vil sleppe
2. freista til
3. forarga

1. Eg æ ti' friss mæ heile greiunn!
2. Eg æ ti' friss eg tèke av 'ó bíllyklan!
3. Eg æ ti' friss mæ 'ó Haddvår, 'an hèv' ussa allfor lengji!

check ti' gjèvandi

gratis

Eg bitala barre tí krónu for veskâ, det va' mest'e ti' gjèvandi. "D'æ alt ti' gjèvandi godt", æ a gåmålt órdtâk om at alt an fær gratis æ godt.

check ti' glepps

Ikkje råke eller nå målet, slå feil, trø feil, gjere misstak
Sjå også glepp'e.

Det gjekk ti' glepps mæ dei bílhandelæ. Det gjekk ti' glepps mæ nívæ då eg tægde mi a ljåspite, så eg fekk mi an skúr'e i fingjæ

check ti' glæ

til uttynning 

Kabrettâ va' så tykk at da måtte hav' vatn ti' glæ.

check ti' gó'is

til gode

Da finge alli att'e dei pæningan da ha' ti' gó'is.

check ti' gongs

i gjenge, i gong

Nò hève slåtten kåme godt ti' gongs!

check ti' heilagt

til helgedagsbruk (sundagar og heilagdagar)

Desse nýe buksun lýt du barre brúke ti' heilagt.

check ti' heis

til fjells

Vi' du ti' heis i morgó?

check ti' hendis

til hende, til hjelp, til disposisjon

Eg va' ti' hendis fysst det trongst.

check ti' hest

tilgjengeleg for vidaretransport med hest

Nò hav' mi rindt timræ så det æ ti' hest.

check ti' hòvú's

om hovudet (genitiv)

Kjýrí æ så vé' ti' hòvú's.

check ti' hægdags

til helgedagsbruk

Dessa buksun må du barre brúke ti' hægdags.

check ti' hæltis

halvvegs

'An ha' 'kji kåme ti' hæltis av vègjæ, så tròta 'an. Høybúí stend'e ti' hæltis på åkkås grunn'e.

check ti' håmårs

kome i gong og få gjort ting raskt

Haddvår æ 'kji lengji ti' håmårs, han tar inkji tenkje seg lengji om.

check ti' inkjis

til inga nytte

No varte detti arbei'i åkkå ti' inkjis.

check ti' jóle

til jol (genitivsform)

"Dike di dike di Tóre, ko lengji æ det ti' jóle? (gammal regle). Kåme di heim'tt'e ti' jóle? Hav' di baka ti' jóle?

check ti' jólæ

til jol

I dag æ det fjórta dage ti' jólæ.

check ti' kristnan

til dåpen

Aslak va' fem viku då mi våre ti' kristnan mæ 'ó.

check ti' kvenndags

til kvardags

Mi gange 'kji hægdagsklædde ti' kvenndags. Ti' kvenndags ète mi kvenndagsmat'e.

check ti' lé's

til sides (til leds)
Sjå også .

An lýt gló ti' lé's au itt an kjøyrer bíl'e.

check ti' líkfærds

til likferda (genitiv-uttrykk)

Adde 'å garæ vorte bé'ne ti' líkfær's.

check ti' líks

1. på same tid
2. like mykje

1. La'kkå lypte ti' líks, så få mi det ti'.
2. Da finge bitaling, adde ti' líks.

check ti' mettis

"for å verte mett" (måltid)

Ti' mettis vi' eg helst'e have graut'e å mjåkk.

check ti' minnis

hugse

Det drèg'e ti' minnis at det va' sossa som du sei'.

check ti' mókkings

"til mjølking"

Kjýne laut kåme heim'tt'e ti' mókkings.
check ti' mótis / ti' móts mæ

til møtes med

Eg kåm ti' móts mæ an stór'e bíl'e, så eg laut kjøyre ti' lé's å stanse.

check ti' måls

heim til eit måltid

Nò ljóte mi heim'tt'e ti måls, klokkâ æ toll! Ko lengji æ det ti' måls? Mi vorte rópa inn ti' måls. Det æ etti tvei tíma ti' måls, så mi ljóte hav' a håvlé nò.

check ti' nòkås

1. "litt likevel"
2. til nytte

1. Eg kjøyrer sò ti' nòkås, så eg kan líssågodt kjøyre deg heim'tt'e. Eg gjeng'e sò ti' nòkås, så eg kan líssågodt gange denna stubben au.
2.'An va' alli ti' nòkås i slåttæ.

check ti' nóss

til middags (om lag kl 14.00)

I slåttæ åte da jamt graut'e ti' nóss.

check ti' nåkå

1. verdt noko, brukande
2. bruka om ufruktbart dyr

1. Denné gamli kasettspilaren æ alli ti' nåkå.
2. Denné stúten æ 'kji ti' nåkå

check ti' pass

"Det hadde du godt av!" (når ein har gjort noko gale eller ugreitt og ein får ein slags "straff" attende, då er det til pass for den personen, altså ein slags rettferdig straff. Same som måten)

Det va' ti' pass di at du øyelâ bílen din!

check ti' píns

til pinse

D'æ góslegt fysst det líe ti' píns, for då æ det våri. Som veiri æ sommårmål, ska' det vère ti' píns.

check ti' rektig vént

til høgtideleg bruk

Ti' rektig vént brúkar an det vénaste an hèvi.

check ti' réttis

(kome) til rette

Turistan kóme ti' réttis, men da ha' vadra fælt.

check ti' ræmæls

til helvete

Det gjeng'e ti' ræmæls mæ ´ó nò, sò som 'an stellar seg. Ti' ræmæls mæ di!

check ti' seie

så å seie, omtrent

Gangan på plaggjæ æ slitne, men botnen æ líke gó'e, ti' seie.

check ti' skamdan

til skam (dumme seg ut)
Sjå også vare og ti'.

An må 'kji vère så gjèrug'e at an vare ti' skamdan. 'An stó' ti' skamdan då 'an ha' dumma seg út.

check ti' skjygnis

i løynd

'An låg ti' skjygnis å venta på reissdýrhópen.

check ti' skots

springe fort avgarde

Tjóven tók ti' skots då 'an såg meg. Sauin vår' så skjarre at da sette ti' skots mæ same da såg' åkkå. Elgjen tók ti' skots då Jón skaut, men alli hǿvdi.

check ti' skrivs

til skrevs

Eg sit'e ti' skrivs itt eg rí'e på hestæ.

check ti' slengs

midt i mellom arbeidsklede og finklede

Dei som ha' gó råd, ha dalebuksu bå' ti' arbeis, ti' slengs, å ti' fínt.

check ti' sprangs

springe av garde

Skottaran tóke ti' sprangs då eg lét opp húrí.

check ti' taks

ha i reserve, ha å ta til

D'æ så greitt å have nòkå liggjandi, ti' taks. Desse stóppan hèv' eg ti' taks fysst eg lýt gjare.

check ti' tréungs

tredjedel

Nò hav mi gjengje ti' tréungs av vègjæ at Finndalæ.

check ti' trútnings

leggje td holkar og og kodder i bekken slik at dei trutna og vart tette

Det fysste du laut gjère fysst du kåm på støylen va' å leggje koddun ti' trútnings.

check ti' tǿlings

nærpå, bortimot
Sjå også tǿle.

An æ ti' tǿlings vaksen itt an kan take fǿrarkórti. Høytti æ ti' tǿlings tjurrt.

check ti' vént

til pynt (helst bruka om klede)

Karan brúka barre silkjeplagg å hattebóre ti' vént.

check ti' års

til neste år

Ti' års vi' eg have trjå vikus færi'.

check tí'ast'e

oftast

Som tí'ast'e våre mi ti' kjørkjunn om sundagjen.

check ti'bakers

tilbake

Mi ljóte ti'bakers, for mi kåme alli ive denne úrí. 'U kåm ti'bakers mæ a fudd bytte mæ moltu.

check tible

dille med rova

Lambi tiblar mæ róvunn itt det sýg'e.

check ti'branka

vridd, brote, skadd
Sjå også branke.

Den gamli stólen æ så ti'branka av vagling, at 'an æ plent øy'lagd'e.

check tibúr'e

tilburd (framgongsmåte, hending, underleg hending)

Det va' an fæl'e tibúr'e då skóteren gjekk gjænom ísen, mæ tvau bonn att'å slé'â.

check tídd'e

vere med kalv; bruka berre om ku; vert ikkje gradbøygt
Sjå også take seg.

Kvígâ æ tídd å ska' kåme ti' Helgómess bil.

check tídke

gjere ei ku drektig ved paring

Stúten må have tídka kvígâ mæ' da gjinge úti i haust.

check tidrandi

livfull

'U ha' så tidrandi augo.

check tídt

ofte

Mi ha' lòt' mǿtst tídare, mi som tikje så gama å vère i hóp. Tídast'e æ 'an godt i lag. Knút rór så tídt, men Òlâv rór tídtare.

check tíe

ti

Det æ tíe viku midjom sommårmål å jónsok. I dei tíendi månâ varte Gjermund åkkå fǿdd'e.

check tíe

verte fritt for klake i jorda

Det tíar fórt itt snjóren reiser.

check tíedíkji (V)

dike med oppkomevatn (som ikkje frys til om vinteren); bruka til å setje revesaks i
Sjå også díkji, rèvedíkji (V) og soksedíkji (H).

Oppkómu i skogjæ vare tíedíkji ette' kvert, fysst d'æ flatt.
check tíehaust

haust med mykje mildver

Varte det a tíehaust, kunna an røkkje mykji útiarbei'.

check tíen

smelta, frosten / isen er borte
Sjå også tine.

Fysst jórdí æ tíí om våri, æ det inkji så lengji fyrr'ell an kan arbeie mæ 'enni.

check tíepytt'e

pytt eller oppkome som ikkje vert islagd om vinteren

Gýrí sokk né' i snjóren å av n'i an tíepytt'e.

check tíevind'e

mild vind som gjer at snø og is brånar

Tíevind'e kan gjère at fǿri vare filli.

check ti'fangji

tilfang (bruka helst om trematerialar; bruka berre i eintal)

I vår saga mi ti'fangji ti' a ný bú. Mi have 'kji ti'fangji ti' å bake an heil'e dag'e.

check ti'feddi

1. tilfelle
2. sant
3. tilfeldig, overraskande møte

1. I dei ti'feddæ ha' 'an rétt.
2. Æ det ti'feddi at Tarjei hèv kjøyrt útivi å drasa bílen?
3. Det va' a ti'feddi at mi mǿttest hèra!

check ti'feia

1. slite sund
2. tilreidd

1. Bílen va' så ti'feia at 'an varte avskjelta.
2. 'An varte fælt ti'feia då 'an fór i rås.

check ti'fòk

stad der foksnø samlar seg

D'æ tunglegt kåme at búedynninn itt der æ mykji ti'fòk.

check ti'fådd'e

slite, bleika (øydelagt av ver og vind)

Stakkan æ så ti'fådde at an kan 'kji gange mæ da lenge'.

check tí'gjengd'e

1. ofte på vitjing
2. ha naudsynt ærend

1. Taddeiv æ tí'gjengd'e sjå åkkå.
"Pass du æ 'kji for tí'gjengd'e!" (mæ å springe i stògó.)
2. Dei som æ arbeislause kunne vare tí'gjengde på NAV-kontóræ.

check ti'gjård'e

tillaga, ferdig

Nò æ stólen ti'gjård'e, så nò kan du brúk' 'an.

check tigle

spare, ikkje bruke for mykje

An lýt tigle frå lòkjæ å inkji frå botnæ. Det æ vóndt kvæ som lýt tigle maten.

check tigltekkje

tak som er tekt med teglstein

Òlâv hèv' lagt tigltekkje på húsó sí.

check ti'helli

tilhaldsstad
Sjå også vèrestad'e og halde ti'.

A óví høybú æ a filli ti'helli for fókk, men an heddéri æ endå filnare.

check ti'kjafsa

utslite, sundrive, tilfiltra

Detti kvíletjelli æ så ti'kjafsa at eg lýt vève mi a nýtt.

check tikjast

tykkjast
Sjå også tikje og tikji.

Eg tikjest alli få det ti' i kveld. Det hèv' alli tósst staest nåkå i dei húsæ.

check tikje

tykkje Sjå også tikji, tikjest, tikje dauvlegt, tikje gama, tikje gama í, tikje vandt og tikje værdt.

Bonní tótte så leitt då da inkji finge lauge sikkå. Eg hèv' alli tótt gama å kjøyre for fórt mæ bíl'e. Eg ha' tótt eg ha' lòt' vòr' mæ di å fengje opp eplí. Ha' du tótt det ha' vòr' rart om eg ha' gjève bort klokkâ mí? Trú da ha' tótt gamare å reise mæ tókjæ? Ha' du tótt eg ha' silt klypt meg? Eg ha' tótt eg ha' lòt' fýgt å sýnt di vègjen.

check tikje dauvlegt

sakne, lengte
Sjå også tikje.

Eg tikje dauvlegt ett' 'ó Svein. Eg tikje det æ dauvlegt itt eg hèv' vòre lengji på heiinn eisemadd'e. 'U tótte det va' dauvlegt å bú på hýbel.

check tikje gama

like, synast det er moro
Sjå også tikje, gama og tikje gama í.

Gútungjen tótte så gama å løype i slalåmbakkâ, at 'an ville 'kji slutte førr'ell skjítrekkji stengdi. Eg tikje det æ gama å vère ihóp mæ góe vèni.

check tikje gama í

like å vere i lag med
Sjå også tikje, gama og tikje gama.

Eg tikje så gama i unga! 'U tótte så gama í 'ó, at 'u ville vèr' i hóp 'an kverr dag'e.

check tikje gjètí

sjå verdien i, sjå poenget med, bryet verdt

Då forellí våre borti, tóttest 'an alli tikje gjètí å kåme heim'tt'e. Det va' kji gjètí å leite leng'e, lambi måtte hav' daua.

check tikje leitt

tykkje at noko er sårande, tykkje at noko er flaut

Eg tikje leitt fysst an bé'e fókk, å da inkji kåme.

check tikje lǿglegt

ha moro av

Mi tótte så lǿglegt fysst Góme fortålde frå gamle dage.

check tikje meint í

vere misunneleg, tykkje leitt

Svålaug tótte så meint í at inkji Gófa kåm ti' henni, líkeis som ti' 'enni Birgjitt å Tóne.

check tikje mòní

tykkje mon i

'An va' gjèrug'e å tótte mòní kverr krónâ 'an fekk. 'An tikje mòní kverrt ǿri.

check tikje mætt

tykkje noko er gjævt
Sjå også mæt'e.

Eg tikje det æ mætt å have varme å góe hús. Det æ mætt mæ snille bonn.

check tikje måten

tykkje at dette var "til pass" for vedkomande

Angjær tótte det va' måten at tjóvan finge straff.

check tikje om

tykkje vel om, like godt

'An tótte så om jentâ.

check tikje syndleg

tykkje synd om
Mange seier "tikje syndlegt".

Mi tótte syndleg om 'an Sigúrd då 'an varte gåmål'e å fillen.

check tikje úvandt

kjenne seg på like fot med nokon (motsett av tikje vandt)

Turíd tótte så úvandt i prestæ, for 'an va' plent som vanlège fókk.

check tikje vandt

vere blyg
Sjå også tikje.

Den lisle jentâ tótte så vandt itt det kåm fræminde.

check tikje vént

tykkje at noko er vent

Dei nýe húsí vorte tótte véne av fókk.

check tikje verdt

tru seg til å greie; ofte bruka i nektande form
Sjå også tikje.

'An tótte alli verdt mæ 'ó Bjørgúv. Eg tikje alli verdt å prǿve meg som tindeklívari. Tikje du verdt å prǿve deg?

check tikje vóndt

1. ha det vondt
2. tykkje synd om

1. Eg tikje så vóndt fysst eg inkji hève det rektig godt (herme).
2. 'An tótte så vóndt om den lisli gúten. Eg tikje så vóndt om 'æ Gró, som laut misse båni sitt.

check tikji

tenkjemåte, synspunkt
Sjå også tikje og tikjest.

Der æ mange slags tikja úti blant fókk. Mi have 'kji same tikjen.

check ti'kjådd'e

slite etter lang tids bruk

Kvíletjelli æ helst'e ti'kjådt, så eg brúkar det ti' undebreisle i kvílunn.

check tikkast

leike tikken

Ungan kóme å spúre om mi sille tikkast.

check tikke (H)

søye, hosau

An måtte passe godt på tikkun i lembingjinn.

check tikke

såvidt verte rekna med (om eldre og uføre som ikkje var fullt arbeidsføre)

"Eg tikkar tali", sa a gåmó kåne, 'u ha' vòr mæ å arbeidt på slåtteteigjæ, 'u meinte ennå 'u va' å reikne mæ.

check tilefille

golvklut
Sjå også tili.

Tilefillâ låg oppi byttunn.

check tilekald'e

kaldt golv

Æ det óvi midjom bórdó i tilæ, vare det tilekaldt.

check tilemål

golvmåling

Tilemåli va' jamt brúnt, men mæ same ette kríi, måla sòme det grått.

check tiletvått'e

golvvask

D'æ så ímíse mæ dei tiletvåttæ mí itt eg hève det sjaui.

check tiletæpi

golvteppe
Sjå også tili.

Anne ha' vòve så véne tiletæpi.

check tili

golv
Sjå også tilefille og tiletæpi.

Det va' 'kji så jamt da tvóg'e tilí førr' i tí'inn. Fosstogtili va' mei' úvandt 'ell stògetili.

check tilje

golvplanke, golvbord
Sjå også kåmårstilje.

Den eine tiljâ va' så veik at 'u bogna itt 'an gjekk ette tilæ.

check ti'lòge

tillegg

Ånund fekk a lítí ti'lòge i lǿninn sí. I bókjinn æ der a lítí ti'lòge som fortèl'e om forfattaren.

check ti'maska

i dårleg stand, utslite (om td klede og reiskap)

Dessa skóne æ så ti'maska at det æ såvídt da hange 'å fótó.

check tímast

1. bry seg, gidde
2. ikkje like, ha motvilje

1. 'An tímdest 'kji ti' å svòre mi agong.
2. Eg tímest 'kji å vente leng'e nò. 'An tímdest 'kji ti' vère dèr.

check tíme

kime (slå på kyrkjeklokka med kolven)

Haddvår tíma mæ kjørkjeklokkunn fysst messâ va' slutt.

check tíme si ti'

"få seg til" (pga manglande evne, lyst eller initiativ)

Eg tíma mi 'kji ti' út å hesje i desse veiræ. Detta tímar eg mi alli ti'!

check tímelèg'e (V)

opplagd, oppkvikka; td av kaffe

Ånund æ så tímelèg'e, det æ gama fysst 'an kjæm'e.

check Timgòtâ

stadnamn på støylsvegen ovanfor Fisstøyl i Finndalen; "tim" kjem truleg av å "timje"

Da tóke sikkå a kvíld då da ha' kåme oppat Timgòtunn.

check timmslé'i

stutt og liten slede som vert dregen av "annæringsfole" eller person

Æ det bratt å úkviddi, kan an ljóte brúke enn timmslé'i.

check timmslodde

stutt og lita slodde til bruk i skogen (dregen av ein annæringsfole eller ein person)

Timmsloddâ æ inkji i brúk leng'e.

check tímótti

timotei

Det æ sjella sjå rein'e tímótti-vodd'e i dag.

check timr
image

tømmer, tømmerstokkar; bruka berre i eintal
Sjå også stògetimr.

Timri rók langt inn'å veddin unde flaumæ i vår.

check timrari

tømrar

Torgrím tóttegama å vère mæ timraró mæ da lodde opp'tt'e den gamle búí som da ha' stelt.

check timre
image

lafta bygning
Sjå også verbet timre.

Timrâ æ vénare i gamlestog 'ell i nýestog.

check timre
image

lafte (byggje lafta bygning)
Sjå også substantivet timre.

'An timra búí sí sjav'e.

check timremann'e
image

trebukk med lange veidehorn (Acanthocinus aedilis)

Timremennan líke sikkå på nýsaga timr.

check timremannskåne

insekt som liknar på ein timremann'e (men er utan lange følehorn)

Hèra æ tvæ timremannskånu i sagemustæ.

check timreskòt

bratt bakke der ein slepper tømmer (same som lasteskòt)

Timri vare rindt néd timreskòti.

check ti'måte

tilpasse

An lýt ti'måte klæí godt sku' da vare lagelège å bramelège.

check tinde

setje nye tindar i ei rive

Fysst an sill' tinde rívu, laut an i gód tíd fyri at skógjæ å finne tindetré av einér'e.

check tindekrakji

skrinn og mager person

Haddvår va' an tindekrakji, men seig'e å spræk'e i heiinn.

check tindesýe

sølje med tindar og taggar

Ordi "tindesýe" var' brúka bå' i Sætisdal å Tilemark.

check tindetré

emne til rivetindar; laga av høvelege kvistfrie greiner av einer

I håbballæ lýt eg at skógjæ å finne tindetré.

check tíne
image

oval øskje av tre eller metall

Førr'e brúka da tínu ti' take mæ si maten í.

check tíne

1. smelte; gjeld berre vatn
2. Bruka i uttrykket "tíne konn"
Sjå også tíen og bråne

1. Ísen i røyræ hèv' tína, så nò renn'e det i springjæ.

check tíne konn

skilje attverande snerper frå treskt korn, t.d. etter at ein er ferdig med "bergjâ", eller "skjote konni" med kvass spade i eit hylkje

An laut tíne konni, for det laut vèr' reint for snerpu førr'ell an mól det på kvinninn. Konni varte filli tína, for det va' nòkå seigt då mi treksti.

check tíne undâti

bruka om snø som vert blaut og laus mot marka (ved steinar og liknande, i tida etter "Per Varmestein", 21. februar)

Itt det fèr'e ti' tíne undâti', vårar det snart.
check ting

ting

Eg lýt have mæ mi tingjí mí. Det lisle tingji va' veikt å filleleg.

check tinnér'e

nypekjerr
Sjå også njúperunni og njúpetré

Tinnér'e æ ein av dei tréslagó som hav' kvosse tagga på greinó.

check tinte

springe lett

Titta tinta å sprang, 'u va' så létt på tæsan, mæ dei nýe skó sí.

check tinten

lett og sprek

Sigríd æ tintí å spræk som a hind!

check tinten å skjerpandi

lett og energisk

Sigríd va' tintí å skjerpandi ti' fótan.

check tiple

drype smått (om vatn)

Det tiplar av tòkunn fysst snjóren brånar.

check ti'plåga

plaga, mobba (noko mindre enn útplåga)

Jórånd æ så ti'plåga, men 'u tòler det nóg.

check tirlitunge

tiriltunge

Eg plukka a kremme mæ tirlitungu, ein av dei vénaste vårblómó.

check tirrandi

raske, energiske rørsler

'An sprang tirrandi, men så kåm 'an i mål fysst'e au.

check tirre

vere i lett og kjapp rørsle

Jórånd tirra å sprang, 'u va' den sprækaste av adde jentó.

check tirren

raske rørsler, forte stutte steg

Hæge va' tirrí ti' gange, det va' få som fýgd' 'enni.

check ti'ræi

1. ha tiltak og evne til å våge seg til med eitkvart
2. lett oppgåve, lite arbeid

1. Augund ha' slig a ti'ræi, 'an íva seg alli í.
2. Detta æ 'kji kå a ti'ræi; gjèr det nå, så æ du færig'e mæ det. D'æ 'kji arbei' ell' konst, d'æ barre a ti'ræi.

check tí'råig'e

seinfør, person som har vondt for å bestemme seg (vert ikkje gradbøygt)

An kan jamt vère tí'råig'e, itt det æ vandt å vite ko som æ rétt.

check ti'sagd'e

"vere gjeven melding om" (med forventning om frammøte)

'An varte ti'sagd'e, men mǿtte alli.

check ti'saksa

skore eller gnaga i småbitar

Kvíleklæí våre plent ti'saksa av músó.

check ti'semska

slite (td om klede)

Desse klæí æ så ti'semska at der æ snart hòl.

check ti'slæma

1. tilskitna og mest utslite
2. nedsetjande ord om kvinne som "ligg med kven som helst"

1. Desse buksun æ så ti'slæma å dritne at eg veit inkji om eg fær da reine om eg tvær da!
2. 'U va' så ti'slæma å úvýrí mæ sjave si.

check tiss

tess, brukande, verdt noko

Æ detta dèra tiss nåkå?

check tíss

"på ferde"

Kò æ det nò som æ tíss?

check ti'sýnd

tilsyn

Vègevaktaran ha' ti'sýnd mæ postvègjæ.

check ti'sýnd'e

bruka om stad som det er utsyn til (motsett av sjåleg)

Kjæm'e an åttati å sér opp i Garan, så liggje húsí ti'sýnde oppi líinn.

check ti'trekt'e

innsett, metta (med td tjøre)

Nò æ denné veggjen så godt ti'trekt'e mæ tjø̀re at det held'e i mange år.

check ti'trodd'e

trakka til

Detti høyslassi æ så tungt, d'æ så ti'trodt at d'æ plent kallegt!

check Titta

kjælenamn på ei småjente
Sjå også Bóa og bóari (H).

Titta vi' inkji vère mæ néd'å búí.

check ti'tvègjen

svært reinvaska hender over lang tid (ikkje "arbeidshender")

Dú kan 'kji gjère sòvóri arbei', dú mæ dei ti'tvegne hondó, sa fairen ti' student-sònæ sí.

check ti'tǿkjen

tiltakssam

An lýt vère ti'tǿkjen ska' an bigjynde mæ nåkå plent nýtt.

check tíug'e

ha god mathug

'U æ 'kji tíug, 'u pirklar barre i matæ.

check ti'vånd'e

1. avhengig av noko, treng noko
2 erfaren, rutinert

1. Eg varte ti'vånd'e på tóbakk då eg va seksten år gåmål'e.
2. Haddvår va' ti'vånd'e mæ å leggje borgji.

check tjasse

gå eller arbeide på ein tungsam og ugrei måte
Sjå også tjassen.

Jón tjassa opp mót húsó sí i Grindeskar.

check tjasseleg

dårleg stell

Mannen stella det så tjasseleg i húsæ.

check tjasselèg'e (V)

1. dårleg stell
2. ustelt (person)
3. seinfør

1. Det varte så tjasselegt i húsæ itt mannen sill' stelle.
2. 'An gjekk der tjasselèg'e å lupta våkt.
3. Rannei hèv' vorte så gåmó å tjasselèg å stiklí ti' gange.

check tjassen

1. sliten, trøytt
2. ustelt, urein
Sjå også tjasse.

1. Våt'e, fròsen å tjassen kåm 'an heim'tt'e om kveldi.
2. Sòme tikjest allstǿtt vère så tjassne å kunn' alli stelle sikkå.

check tjassi

dårleg stell

Da stelte sikkå så tjassi, båi dei tvei brǿan.

check tjell

ullteppe
Sjå også býtjell, heimetjell, kjørkjetjell, tevlingetjell og kvíletjell.

Der æ góe vermdi i a tykt tjell.

check tjód

folk, folkemengd

Heile tjódí va' samla ottafor kjyrkjâ den syttendi mai nittenhundre å femåfyr.

check Tjógjei

Tjodgeir

Tjógjei æ a sjella karenamn no for tí'inn; mi have barre ein i Valle.

check tjó'gotlé'

grind på ålmannvegjen mellom innmark og skog

Namni "tjó'gotlé'" varte brúka i ellgåmó tí' om kjøyre- å ríevègjen.

check tjór'e

avlsstut til felles bruk for fleire bønder
Sjå også amtsstút'e.

Du lýt passe deg for tjóræ, 'an kan vère hynsk'e.

check tjóre

ha husdyr på beite i lekkje
Sjå også tjórenål.

Kjètil tjóra hesten så 'an inkji trodde néd så mykji gras.

check tjórenål

jernplugg til å feste eit tjor i
Sjå også tjóre.
Somme seier "tjórnål".

Tjórenålí må trǿast ell' slåast i i kav, ska' 'u halde.

check tjórgjill'e

avlsdyktig stut

Den brondutte vetrongjen åkkå æ tjórgjill'e om 'an æ ung'e.

check tjórnål
image

jernstong som er smidd og om lag ein halv meter lang

Våre tjórnålin for tykke, så våre da vónde få n'i jórdí.

check Tjóstóv

Tjostolv

'Er æ 'kji Tjóstóva etti nò, men førr'e varte detti namni brúka i Valle sókn.

check tjóv'e

tjuv

Tjóvan æ snake, da brý sikkå 'kji om det æ annas.

check tjóvebǿli

gruppe eller flokk med tjuvar

I Tjóvheddéræ sa da at a tjóvebǿli héldt seg.

check tjó'vèg'e

ålmannveg

Detti va' tjó'vègjen i gåmó tí', men nò æ 'an mest'e attegródd'e.

check tjóvekjakji

tjuv (skjellsord)

Din tjóvekjakji, pakke deg heim'tt'e!

check tjóvkjend'e

kjend for å stele

Svein varte tjóvkjend'e då 'an va' inni kråmbúinn, men 'an reiste heim'tt'e å fann adde kvittéringan sí.

check tjóvkjenne

skulde nokon for å stele

Gunnår va' så fæl'e ti' å tjóvkjenne fókk.

check tjóvskjen

tjuvaktig

Eg trúr fókk æ tjóvsknare nò 'ell førr'e.

check tjóvøygd'e (H)

utspekulert

'An æ så tjóvøygd'e, an veit alli ko denna kan finne på.

check tjug

20 stk (bruka helst om lefser og flatbraudleivar)
Sjå også tjúgji.

Sigúrd henta si a tjug mæ brausleiva sjå 'enni Jórånd. Jón va' på tréi tjugji, altså midjom fyr å sekstí år.

check tjúge

tjue

Hèv' an tjúge brausleiva, så hèv' an tjugji.

check tjugfari (H)

berebjelke i golv i eit bygg (bjelkelag)
Sjå også tvifari (V).

Hèr æ så langt spenn, at mi vi' have 8 tomms tjugfara.

check tjúgji

tjue; gammal form
Sjå også tjug.

No félar Targjær tjúgji på hundre.

check tjurrbròt

fotsjukdom som medførde at beina vart mjuke

Tjurrbròt gjåre ti' at dýrí kunna naudt gange.

check tjurr'e

1. tunn, mager
2. turr

1. Margjitt hèv' allstǿtt vòr' tjurr.
2. Brunnen va' tjurr'e i sommår. Hèv' kjýrí tjurrt strå i múlâ, kjæm'e det godt veir.

check tjurr'e mat'e

tørrmat (flatbraud og smør)

An lýt have graut'e au, inkji barre tjurr'e mat'e.

check tjurrkjakji

1. avmagra mann
2. mann som ein ikkje har gode tankar om

1. Det kunna vère at an tjurrkjakji ha' vóndt for å greie seg mæ pæninge.
2. Æ denna tjurrkjakjen nåkå å brý seg om?

check tjurrlèg'e (H)

tynn utsjånad

Gunnår æ så tjurrlèg'e at an kunna trú 'an æ sjúk'e.

check tjurrlendt

turr og fast mark

'Er æ greitt gange hèra, som æ sò tjurrlendt.

check tjurrmaule

ete utan matvæte attåt
Sjå også maule.

Det gjeng'e seint å ète itt an lýt tjurrmaule tjurr'e mat'e.

check tjurròt

turrote (særskilt om potet)

Der æ så mykji tjurròt på epló at an vare nøydd'e ti' kaste mesteparten.

check tjurrpíne

tunn lang gran som har stått "underkua" i skogen

Tjurrpínun kunne vère góe ti' gjærestaura.

check tjurrsam'e

turr eller klein mat; td brødskive utan pålegg

Brau å stump'e æ tjurrsam'e mat'e.

check tjurrskati

1. gammal og mest kvistlaus turrfure
2. beinmager mann (nedsetjande ord)

1. Tjurrskatan æ fudde av tyri, å di beste som finst ti' gjèr' 'å mæ.
2. Torgrím æ an tjurrskati, men frísk'e ska' 'an visst vère.

check tjurrskódd'e

tørrskodd

Eg kåm tjurrskódd'e ive åne for eg sprang på steinó i vaæ.

check tjurrspræk'e

tunn og rask

Rannei æ tjurrspræk å arta.

check tjurrsterk'e

tunn og sterk

Den som æ tjurrsterk'e æ fudd'e av muskela å hèv' líti feitt.

check tjurrt

turt

Eg åt det tjurrt forotta suvl.

check tjurrvé'e

tørr ved

Det æ gósleg mæ a vé'eskjól fullt mæ tjurrvé'e fysst hausti kjæm'e.

check tjuse

tale utydeleg
Sjå også muse og tuse.

'U tjusa å tala, men det va' 'kji alt eg forstód.

check tjynn

tjørn

A tjynn æ mindri 'ell a vatn.

check tjynnedypli

stor dypili (mellomting mellom stor "dypili" og lita tjørn)

I Finndalæ æ der mange mýra å små tjynnedypla.

check tjø̀rebræ

smørje oppvarma tjøre på treverk slik at tjøra trekkjer inn i veden Sjå også bræ.

Då eg ha' tréskjí, tjø̀rebrædde eg da, å då turte eg mest'e inkji vokse.

check tjø̀rehókk'e

holk til å ha tjøre i; lagga eller uthola Sjå også hókk'e.

An tjø̀rehókk'e va' der nóg i kverr manns hús førr'e.

check tjø̀rekross'e

nemning for krossmerke på på td stabbursdør (som skulle gje signing til mat og folk)

Da ha' jamt mange tjø̀rekrossa på búrsdynnó.

check tjørrlòg'e

væska som flyt opp på tjøre; bruka berre i eintal
Sjå også lòg'e.

Tjørrlòg'e varte førr'e brúka som midisín.

check tjåkjen

ugreitt, vanskeleg, brysamt

Eg hèv' 'kji så mykji ti' mókke, men det æ så tjåkji fysst an hèv' búskap'e frå fleire eigara.

check

fjellhylle

Sauin vorte skorfaste oppi nåkå tǿ.

check tóa

to (godt tak i)

D'æ slig tóa i dei karæ, 'an fær gjårt di 'an ska'.

check tóbakk

tobakk; bruka berre i eintal

D'æ kalleg mæ dei tóbakkjæ, koss an var' ti'vånd'e.

check tóbakksblóm'e

solblom

Tóbakksblómen veks'e helst'e 'å heiinn.

check tóbakksgalen

sterk trong etter tobakk

Unde kríæ våre fókk jamt bå' kaffégalne å tóbakksgalne.

check tóbakksrudd'e

1. tobakksrull (skråtobakk)
2. jonsokkoll (mørk lilla kongleliknande blom som veks på marka)

1. Det va' mange som karva si oppi pípâ av an tóbakksrudd'e.
2. Tóbakksrudden líknar helst'e på "Svitsrudden", ell' an stór'e grånekokli.

check todd
image

furu

Elgjen æ fæl'e ti' å øyeleggje teddan om vetren.

check todd'e

toll; bruka berre i eintal

Eg kåm forbí todden endå eg ha' mæ mi mykji for mykji.

check todde på seg

auke prisane, leggje stadig meir på pris

Det toddar på seg ti' fleire som sku téne på det.

check toddebar

furebar

Av toddebaræ varte det góe brusu ti' gjèr' 'å mæ.

check todden

dum, lite dugande til eit gjeremål
Sjå også toddi.

Eg kan inkji hav' mæ mi 'an Tårål, 'an æ for todden.

check toddepinni

tollepinne

Toddepinnan gjèr' eg mi helst'e av einér'e.

check toddi

lite dugande person
Sjå også todden.

Den todden vi' eg inkji arbeie i hóp mæ!

check tóe

1. avrenning frå ein utandørs gjødselhaug (mitting
Somme seier "tóetrekk'e".
2. vætetrekk på jorda
Bruka berre i eintal.
Sjå også tóevoddhøytt og tóevodd'e.

1. Tóâ sýnte nédette' bakkó, dèr voks grasi hægri å grǿnare.
2. Der æ' a tóe dèr snjòren brånar tí'lègare om våri.

check tóe

renne av (frå td ei mitting)

Tóar det ifrå mittingjinn, vare det mykji gras.

check tóedokk

rundaktig søkk i lendet (dokk der det sivar nærinsrik væte)

I tóedokkó veks'e det fródig.

check tóegras

gras som har hatt god vokster på grunn av vætetrekk frå gjødselvatn eller reint vatn (same tyding som tóevoddhøy)

Tóegrasi fare da om, kjýne.

check tóeteig'e

dyrka jordteig med friskt drag av væte eller gjødsel

Grasi vóks godt i tóeteigó dèr det hadda nòkå.

check tóevodd'e

dyrka jord som har tilsig frå gjødsel som ligg lagra ute

Det vóks mykji å godt gras dèr det va' tóevodd'e.

check tóevoddhøy

gras som har hatt god vokster på grunn av vætetrekk frå gjødselvatn eller reint vatn
Sjå også tóe og tóevodd'e.

Tóevoddhøytti varte haldi for godt høy for búskapen.

check tofli

tøffel

Kòri hèv' eg gjårt av tofló mí?

check togl

hestetagl
Dei fleste seier "hestetogl".
Sjå også toglesnòre.

Rjúpesnòrun gjèr' eg av togl. Det seige på bjørkeknuppó, blanda mæ oske, brúka da fysst da tvinna snòru av hestetogl.

check toglesnòre

rypesnare laga av hestetagl
Sjå også togl og snòre.

Toglesnòrun æ best'e.

check togletaum'e

fisketaum fletta av hestetagl

Va' det på ísæ da fiska mæ togletaum'e?

check togne

verte lenger, verte strekt
Sjå også tøygje.

Gúten hèv' togna mykji si' eg såg 'an seist'e. Ti' mei' det tognar, ti' smalare vare det.

check tók

tog

Da reiste mæ tókjæ frå býn ti' Bǿ.

check tòke

tak på bygning
Sjå også torvtòke.

Der voks bjørkerynninga på tòkunn.

check tòkedugna'e

dugnad for å leggje nytt torvtak

Adde grannan laut mǿte fysst det va' tòkedugna'e på an gar'e.

check tòl

tolmod

Nò lýt du take det mæ tòl, mi hav' gód tíd!

check tòle

tole

Eg tòler 'kji den fæli hiten om sommåri.
Lidvår tólde 'kji å vare mótsagd'e.

check tólefaddblóm'e

storklokke, kvitklokke (same blom som gopli)

Tólefaddblómen æ sjella, men 'an veks'e vilt i a lí i Hoptufinndalæ, som heite Tólefadd.

check tòlig'e

1. brukbart, i rimeleg god stand
2. person som toler mykje
3. barn som er roleg og græt lite
Sjå også tòlig.

1. Det va' tóligt veir i gjår.
2. Margjitt æ verkeleg a tòligt menneskjinn.
3. Signe æ det tòligaste bån mi hav' havt.

check tòligt / tòlig

nokonlunde, brukbart
Sjå også tòlig'e.

Kòss æ det di? Jó, det æ så tòligt. Anlaug æ tòlig frísk nò. Mi have tòligt gó' tí' i dag.

check tollmǿse / torrmǿse (V)

tull og tøys, meiningsløyse, påfunn
Sjå også modde.

Gònil finn'e på adde slags tollmǿsu, an veit alli ko an ska' trú på.
Det va' a fæl tollmǿse du kjæm'e på!.

check tomate

tomat

Denne tomatâ æ så úmògjí at eg lýt spar' æ nåkå dage.

check tómhendis

tomhendt

Ingjen gjeng'e tómhendis heim'tt'e frå 'enni Vilborg.

check tòmi

1. tomme (finger)
2. tomme (lengdemål)
3. taum

1. Eg hèv' vóndt i tòmâ.
2. Denne lektâ ska' vèr' enn tòmi leng'e.
3. Tòmen feste seg i bjørkjí då eg sill' slengje ette a vak.

check tomlungji

vott med tommel og peikefinger kvar for seg (bruka til å setje snarer)

Fysst an sette snòru på heiinn, våre tomlungan góe å have i nari å snjóveir.

check tomme

måle tykkelsen på trematerial med sin eigen tomme

Eg tomma bórí førr'ell eg kaupte da.

check tommelǿvd

lengdemål for handflatebreidda, medrekna tommen

Den eini rapten æ a tommelǿvd for håg'e.

check tommi

1. tommelfinger
2. tomme (lengdemål)

1. Eg sló meg så vóndt på tommen då eg klædde húsveggjen.
2. Eg æ an tommi lægri nò 'ell då eg va' på sesjónæ.

check Tommås

Tomas

Tommås-namni kåm frå Åseral i sí tíd. Tommås varte reikna for å vèr' sterk'e å seig'e i arbeid.

check tómreipis

ikkje ha noko på ryggen (gå utan ryggsekk / meis m.m), utan lass (med tom kjerre / slede); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også berrlesst'e.

Da kóme tómreipis heim'tt' av heiinn.

check tóne

tone

Det va' a vé tóne ti' dei tekstinn.

check tong

tong

'An héldt tongjinn i hondinn då 'an stúpa. Kòri hèv' du gjårt av tengó?

check tonn

tann, høveltann

Sætisdǿlan vår' kjende for å hav' gó'e tenna førr' i tí'inn. Eg eig'e húsí som tonní i hausæ.

check toppe

kran i rostekjeret

Toppâ hèv' fare sund'e å lèk'e, så ei'kvæ lýt stelle a ný.

check topp'e

hårlugg på hest

Hesten min æ så rólèg'e at eg kan lei' 'an ette toppæ.

check toppepli

fruktknute i toppen av potetriset

Det fysste eplí kóme, åte fókk toppeplí au, å då vorte da 'kje mykji gó'e i magâ.

check tòr' alli seie

"det veit eg ikkje"

Eg tòr' alli seie nær da kåm' heim'tt'e av heiinn.

check Torbjør

Torbjørg

Tårbjør kåm si alli ette sengjefærinn. Torbjør tók út ti' heis tíleg om morgónen.

check tórdivili

tordivel

Tórdivilan líke best'e å grave i jór'inn.

check tóre

torever; bruka berre i eintal
Sjå også grudde.

Då tórâ sló, vart' eg ræd'e, for der trilla a kúlelýn i glaskarmæ. Førr'e va' eg alli ræd'e tórâ.

check tòre

våge

Tòre dú, så fýer èg au.

check tórebankji

svært mørk sky

Blåsvårte tórebanka løynte sólinn.

check tórebræe

varm solsteik (like før, eller som eit varsel om torever)
Sjå også bræe.

Det kåm a tórebræe så heit at mi kasta åkkå inn i skuggjen.

check tórebýe

torebøye

I sommår hèv' 'er kåmi den eine tórebýâ ette den hí.

check tórefló

kraftig regnbye etter lyn og toreslag

Den tóreflóne va' long.

check tóreslag

skrall under torever (når tórâ slår)

Brjåí å tóreslògjí kóme så nérenanné at mi vorte ræde.

check Tòróv

Torulv

Tòróv tók út ti' Amérika då 'an va' ung'e.

check torpast

samle seg i flokk

Ålmúgjen torpast i prestetúnæ, som vani, fyre messâ.

check torp'e

hop, klyngje (om td folk, dyr og hus som står tett)

Kjýne stóge i an torp'e mót úveiræ.

check torpe sikkå

flokke seg

Fókk torpa sikkå ihóp ottafor kjyrkjâ. Kjýne torpa sikkå ihóp fysst bjynnen kåm.

check torrepòsi

dyr eller menneske som er fødd i januar (skarpe tí'i midt på vinteren gav ein dårleg start på eit nytt liv)

Den armi torrepòsen æ så fillen ti' nære seg. Dei som vår' fǿdde i januar vorte kadda torrepòsa.

check Torrgrím / Torrgrími

Torgrim

Det æ 'kji mange Torrgríma etti nò, namni vare líti brúka.

check torri

tidsrommet frå midt i januar til midt i februar (gammal tidsrekning)

Torri æ haraste vetretí'í.

check torve

torve
Sjå også stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, býr, kjembe og høyskóg.

Torvâ ligg'e på toppæ av høystakkjæ.

check torve

leggje torv på nevertak

Itt mi tekkje, så torve mi ette kverrt, men mi molle ett'å.

check torvolli
image

torvhaldstokk, stokken som ligg fremst på taket for å halde på torvet
Sjå også króknèv.

Torvellin halde lenge førr'ell da rotne, fysst an brúkar gåmó fure mæ mykji al'e.

check torvròt

grassvorden i pløgd jord (jordskorpe med gras og grasrøter)

Det bèr'e godt så lengji torvròti æ í, men sía lýt an hevde.

check torvtòke
image

torvtak
Sjå også tòke.

Torvtòkun, lagde på gamlemåten, mæ bjørkenævra på heile tòkunn, kunna halde i minst trædev år.

check tòs

1. utsorterte småpoteter
2. dyr eller menneske som er små og tynne
3. "dårlege folk" (uærlege, fattige, alkoholiserte)

1. Búskapen fær tòsi.
2. Det var' 'kji kå nåkå tòs av desse tåtelombó!
3. Gònil såg nåkå fókk i Ånedal'e som såge út ti' vèr' tòs.

check tòse

plukke ut småpoteter

'Er æ så filli a epleår i år, så mi ljóte tòse smått.

check tòsebingji

binge der ein hadde lagra mat av dårleg kvalitet for dyra

Det va' sumt som varte lagt i tòsebingjen, som småepli å sòvóri.

check tòsebytte

bøtte som ein bruka til småpoteter og anna dyrefor

Tòsebyttâ mí æ gjår' av tré, å den hèv' eg havt i langsamelège tí'i.

check toskeleg (H)

toskete

Andrés æ så toskeleg, 'an sèt'e på vetredekkjí i august.

check toskeleist'e

tosk, dumming

Toskeleista vi' mi inkji have i kommúnestýræ.

check tóssdag'e

torsdag
Somme seier "tóssdan".

Tóssdagjen hav' da spådt úveir.

check tossi

tosk (ofte seinfør person)

Dei tvei tossan drukna då da vår' úti i eikjunn a kveld.

check tostedrykk'e

tørstedrikk

Den besti tostedrykkjen æ kaldt å godt vatn.

check tosti

torste; bruka berre i eintal
Sjå også tysst'e.

Eg hèv' slig tosti fysst eg æ sjúk'e.

check tostål'e

tyrst

I heitaste slåttæ æ an jamt tostål'e.

check tòt

munn, kjeft

Hald tòtæ dí! Åslaug ha' ète så mykji blåbèr at 'u va' plent raud kring tòti, då ha' 'u blåbèrtòt.

check tòtari (H)

høgrøysta person (talar med høgare volum enn det som trengst)

Tòtaran plage ivedøyve dei hí, så da alli få kåme ti' ór'i.

check tóte

1. tyte, piple
2. lage lyd (om vind)
Sjå også syte.

1. Blódi taut ó' fæslæ.
2. I nótt hèv' eg lègje å vakt, mæ vinden hèv' tòte i nòvó.

check tóv

tolv; gammal form

Tóvtirúsi va' tolltidag jól.

check tóvehòvúd

uklårt hovud (dårleg til å tenkje)

An kan inkji vèr' a tóvehòvúd ska' an sitje i kommúnestýræ.

check tóven

sein til å oppfatte

Æ du sossa tóví at du inkji skjø̀nar detta!

check tóvsle

seinfør kvinne

'U fèr'e hǿglegt, men a tóvsle æ 'u alli.

check tóvslefjø̀l

heimelaga vaskebrett til å tove vadmål på (somme seier "tóslefjø̀l" eller "tóvefjø̀l)

Heile tóvslefjø̀lí va' gjår' av tré, å fór fínt mæ vallmålæ.

check tóvtirús

stor fest tolvte dag jol (5. januar)

Tóvtirúsi i Víkjinn i 1816 va' det seiste, å då varte der drèpen an mann'e.

check tra

inngjerda jordteig

Fyre útsiptningjinn va' der an líten jórdteig'e som varte kadda Trâi.

check tradd'e

veldig sinne, sterk oppøsing

Gunnúv kåm i tradd'e då 'an varte så hardt mótsagd'e.

check tradde

"trippe" (ivrig, utolmodig, kan ikkje vere i ro)
Sjå også illtradde og spradde.

"Mi lute ti' ", sa eg, det va' plent så eg tradda, men han tóttest alli haste.

check trafse

lita jente

Da rópa ti' trafsunn at 'u laut nøyte seg.

check trafseleg (H)

veikleg, sjukleg, stygt kledd

Jón hèv' vòr' trafseleg i dèt seiste.

check trafselèg'e (V)

veikleg, sjukleg, stygt kledd

Mange vare trafselèg'e mæ åró.

check trafsen

1. sjukleg, dårleg i helsa
2. fillete kledd

1. Pål hèv' vòr' trafsen i det seiste.
2. 'An va' trafsen då 'an kåm inn ti' åkkå, 'an må hav' farta i heió lengji.

check trakst

1. frå morgonen av
2. straks, så fort ein kan
3. noko ifrå, straks her borte

1. Eg kjæm'e trakst i morgó.
2. Mi ljóte ti' trakst, sku mi kåm' fram i ljósi.
3. Eg mǿtt' 'enni Jórånd trakst hèr híti.

check traktéle

1. servere rikeleg med mat
2. behandle stygt, øydeleggje (td i slagsmål)

1. Gònil traktéla åkkå mæ kaffé å blautkake.
2. Bjørgúv varte stygt traktéla då 'an misste auga i slagsmålæ.

check trampesoks (H)

fotsaks til å fange rev eller mår og røysekatt i

D'æ slutt mæ å brúke trampesoksi nò.

check tranda (V)

romet / øvste etasje i løa (der køyretrappa fører inn til); bruka berre i fleirtal
Sjå også trandla (H).

Da lesste av høyslassi på trandó.

check trandedynn (V)

dør eller døropning til låven
Sjå også trandehúr.

Gamle trandedynna svíve tidt i jarra.

check trandehúr

låvedør
Sjå også trandedynn.

Der æ jamnast'e tvæ trandehúri på trandó.

check Trand'eimssylv

gammalt sylv som skulle vere innkjøpt i Trondheim ved pilgrimsreiser

Eg hèv' ervt nåkå trand'eimssylv ett' 'enni Gamlegóme.

check trandetili

låvegolv
Sjå også trandletili (H), tranda og tili.

Trandetili va' jamstóre stokka tétt i tétt, å da våre jamt håvkløyvde.

check trandetilje (V)

golvbord i ein eldre låve

Trandetiljun i úthúsó mí æ hýnte, så da mòge vère gamle.

check trandi

halvkløyvd stokk som vert lagt med flatsida ned

Da brúka 'kji stóre tranda ti' stelle sikkå trandetili.

check trandla (H)

romet / øvste etasje i løa (der kjøyretrappa førde inn til); bruka berre i fleirtal
Sjå også tranda (V) og trandle.

Mæ stokka trandla tétt i tétt varte det helste humputte å kjøyre mæ kjerre inn'å trandlan.

check trandle

1. leggje golv på låven
2. leggje ut stokkar / planker tett i tett for å få betre bereevne td over ei myr
Sjå også trandla (H)

1. I morgó ljót' mi trandle i lǿunn, for tili æ så filli.
2. I vègjæ i Trandarléæ hèv' der vurte trandla førr' i tí'inn.

check trandletili (H)

eldre låvegolv
Sjå også trandetili (V) og trandla(H) og tili.

Ette gåmålt va' trandletili lagt av runde stokka.

check trant'e

grisetryne

Fysst du sér grísetranten beint frammati, så æ 'an som an rundingjí tvau prikk í.
check tranteband

band kring trynet på ein gris (når ein skulle ta ut grisen til slakt)

Grísen skjø̀na visst ko mi villi, for mi vorte mest'e faste mæ å få på 'an trantebandi.

check tras

noko som er til nedfalls (trevyrke)

Detti gjæri æ barre tras.

check trasehagji

gjerde av buskar og greiner for å stengje búskapen ute (same som trasnegjæri)

An trasehagji kan skjemme búskapæ út, så da inkji brý sikkå om gjæri.

check traselèg'e (V)

1. sjukleg, stakkarsleg
2. til nedfalls

1. Såvi sér så traselèg'e út, ska' vite ko som félar 'ó?
2. Nò æ da traselège dessa húsí som det æ lengji si' der hèv' búdt fókk í.

check trasement

så dårleg at det mest ikkje heng i hop (bruka mest om reisverk-bygningar)

Detti trasementi kunne mi 'kji have, mi ljóte stelle nýtt.

check trasen

mødd, medteken

Gunnår var' trasnare for kverrt år.

check trask

far etter dyr eller menneske; bruka berre i eintal

Der va' mykji trask ette elgji i skógjæ.

check trask'e

gut eller mann som er liten og noko stakkarsleg

Torgrím va' an líten trask'e, men 'an va' 'kji så fillen ti' arbeie.

check trasnegjæri

gjerde av buskar og greiner for å stengje búskapen ute

A trasnegjæri kan stundom vère nóg ti' å hepte búskapæ.

check trasseleg (H)

negativt føremål

Inkji vèr' såssa trasseleg, du øy'legg'e barre for sjave di!

check trast'e

trost

Trastan æ fæle ette bèr om hausti.

check traubéen

bruka om person som er vanskeleg å få til å gjere noko

Gúten va' så traubéen ti' hjelpe moi sí.

check trau'e

motviljug, lite lysten til
Sjå også fetrau'e.

'U va' trau, men 'u svòra ja. Di mòge 'kji vère traue ti' hjelpe aire.

check traugjengd'e

motviljug til å gå

Ungan våre traugjengde itt da fóre ti' var' tròta.

check trauske

krypsoleie
Sjå også skåleblóm'e.

Trauskâ veks'e godt no.

check traut'e

veg, lang veg

An traut'e kan kjennast så lang'e at an trøytnar.

check traveleg (H)

mann som ikkje ser ut som om han kan gjere fullt arbeid (fysisk arbeid)

Den traveleg heddissen ha' vanskeleg for å få si arbei.

check travi

1. gutunge
2. person som ikkje ser ut til å vere fullt arbeidsfør (til fysisk arbeid)

1. Mi våre barre nåkå små trava då mi bigjynte å hoppe på skjí.
2. Den traven vi' eg inkji have som dreng'e!

check travle

streve, ha det travelt

Adde i húsæ laut travle itt det va' onni.

check tré
image

tre

Mi ljóte stýve dei tréne som stande néraste slæpunn.

check tréaksl

treak, lakris (hard og sterk smak som skulle vere godt for halsen)

Eg ska' vite om det æ heldigt å tyggje på tréaksl; der æ så sterk a smòk í det.

check trébjynn'e

ekorn
Sjå også íkonn.

Trébjynnen sat i gråninn å åt koklefræ.

check trébotna
image

trebotnsko ("trebotna" har overler, gammaldags tresko er derimot laga av heilt tre)
Sjå også trébunnskó og trébunta.

Då det va' krí', gjinge mange mæ trébotna. 'U slengde trébotnó å tók út 'å sokkeleistó.

check trébunnskó (H)

trebotnsko
Sjå også trébotna og trébunta.

Trébunnskóne mí æ plent útslitne. 

check trébunta

trebotnsko
Sjå også trébotna og trébunnskó.

Desse trébuntan hèv' visst Gófa gjårt.

check treffe

1. hende
2. møte
3. passe

1. Det trefte at mi fóre gali.
2. Mi trefte 'an Sigúrd i Býn i gjår.
3. Det tikjest treffe at sòme allstǿtt ljóte kåme i útíó.

check treffen

ordviss

'An va' allstǿtt så treffen mæ det 'an sa.

check treffi

tilfeldigvis

Det va' treffi at eg va' der plent då.

check trefs

lause trådar i td vev eller klede

Detti trefsi lýt eg klyppe av å spite nýe bròt.

check trefsa

slite (med lause trådar)

Buksun mí æ trefsa nédati; eg hèv' hoggje bjalka og vassa mykji i snjóræ.

check trefsutt'e

så utslite at trådane heng lause

Sekkjen æ så trefsutt'e at 'an æ útsliten.

check tréfǿr'e

i stand til å hogge og køyre tømmer åleine (også bruka om å tømre)

Det va' så stór'e skóg'e at eg va' 'kji tréfǿr'e.

check tréfǿri

hol til skaft i øks eller hamar o.l.

Der æ så líti tréfǿri i desse øksenakkâ at skapti vare veikt.

check trège

angre
Sjå også trègelegt.

Eg trègar at eg inkji tók mi vetti.

check trège seg livandi opp

ha sterk og varande trege

Eg trègar meg livandi opp at eg va' så úvýren mæ órdó.

check trègeleg (V)

bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Sjå også adverbet trègeleg (H) og trège.

Eg tikje det æ trègeleg at eg sa nei då Håvår fría.

check trègeleg (H)

bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Sjå også adverbet trègeleg (V) og trège.

Det va' trègeleg at eg inkji fýgde ti' Amerika.

check trègji

anger

Det æ godt å inkji vare for dei trègâ.

check trégjår

gjord (laga av tre til å stramme kring eit lagga kjerald)

Det va' allstǿtt trégjåri rundt stavkoppan førr'e.

check tréidag

tredjedag (3. joledagen, 3. påskedagen, 3. pinsedagen)

Tréidag æ inkji heilag'e ti' nòken av hågtídó, men ordi vare líkevæl brúka i dag.

check treie

kufte laga av svart vadmål (med sylvborder utan løyesaum'e; "løyesaum'e" berre på handlínó; bruka av brur og brurkoner i staden for blåkupte)

Treiâ va' laddgullvéra sylvstas'e.

check treiesylv

sylvet ein brukar på ei treie

Det va' vanelegt at da måtte låne sikkå treiesylv ti' bryddaups.

check treisk'e

1. sunn, frisk
2. klok
3. ærleg, påliteleg

1. Det sér út ti' vère an treisk'e ungji.
2. Æ du 'kji plent treisk'e!
3. Haddvår hèv' allstǿtt vòr' så treisk'e.

check treisklèg'e (V)

ser ut til å vere klok (teoretisk og praktisk)

Tóne sér så treisklèg út, men d'æ 'kji allstǿtt an fær a godt svòr av 'enni.

check trèkast

verte tjukkare

Åvoll trèkast så dei trjú seiste årí.

check trèk'e

1. gravid
2. tjukk
3. truten
Sjå også dige og ruse.

1. Da seie at Gýró æ trèk att'e.
2. Eg tikje detti ríveskapti æ for trèkt. Eg gjère tindan trèkare å leng'e i karerívu 'ell i kvenderívu.
3. Fingjen min æ trèk'e.

check trékjedding

trestong til å hengje gryta på i årâ.

Heng grýtâ 'pi trékjeddingjí, Titta!

check trekkjast

krangle, vere usamde
Sjå også trekkjast opp.

Da trekkjast så jamt i politikkjæ.

check trekkjast opp

1. øse opp kvarandre
2. diskutere veldig intenst og verte småirriterte på kvarandre
Sjå også trekkjast.

1. Ungan trektest opp, å våre så ívrige at an høyre alli mannemål.
2. Svein å Åni våre fæle ti' trekkjast opp fysst da treftest.

check trekkje lodd

møte til sesjonen (i eldre tid)

Mi våre trí kara som våre på Otrøynæ (Odderøya) å trekte lodd.

check trekkjeló

trekkjebenk for sylvarbeid

An drèg'e sylvtrå'en gjænom trekkjelóí for å få 'an tunnare.

check trèkne

1. trutne, utvide seg
2. leggje på seg; helst bruka om graviditet
Sjå også fitne.

1. Tappen hèv' vorte våt'e å trèkna, så 'an passar 'kji ti' hòlæ.
2. Gýrí fèr'e ti' trèkne.

check trékopp'e

samlenamn på koppar og kar som er laga av tre (lagga og teksla trekoppar)

Itt an kåm på støylen mæ fysste, laut an bake opp trékoppan å två da væl.

check trékóvi

trepil

Mæ mi våre små, gjåre mi åkkå trékóva som mi brúka fysst mi skute mæ píl å bògji.

check trèkvaksen

1. tjukkfallen, feit
2. storvaksen, sterkleg

1. Sòme kunne vèr' svirpe om da æ trèkvaksne.
2. Svein va' trèkvaksen å nauendi godt ihópkåmen.

check trénèva

person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid
Sjå også trénèvi.

'An va' så trénèva at det varte alli nòkå slags rétting mæ det 'an gjåri.

check trénèvi

person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid
Sjå også trénèva.

Eg hèv' alli sétt så den trénèvi, 'an fekk inkji ti' å kløyve vé'ebranden.

check trengd'e

kjenne seg nøydd til å på do

Nò æ eg så harleg trengd at eg kan alli píne meg leng'e!

check trengjast

verte trongare

Òvafor Bygland trengjest dalen av.

check trengje

gjere trongare

Eg måtte trengje den skrúven for at 'an sille passe inn i hòli.

check trengje seg

få ut avføring

'An ha' hardt i magâ å laut trengje seg lengji.

check trenske

vere fysisk utmatta (slite langvarig, streve, vere utmatta etter td lang heietur)

Gònil trenska å bar høysbýran, dag'e ette dag'e, ti' 'u ha' alt høytti inni.

check trept

trakt

Treptí æ for stór, 'u lór 'kji n'i flaskehalsen.

check treskjari

person som matar kornband i treskjeverkji

Det kunna vèr' a farlegt arbei' å vèr' treskjari itt an fekk hondí inn i treskjeverkji.

check treskje

treskje

Da hav' trekst mæ bå' flygjili, treskjemaskjín, treskjeverk å skúrtreskjari.

check treskjehjúl
image

stort trehjul med spor i (som kan overføre kraft frå vasshjul til treskeverk)

Det va' a kalleg liven itt treskjúlin svive.

check treskjehægd

så høgt at ein kan treskje med flygjil (låven der ein treskte var tilpassa dette)

I Ròte-låvâ va' der plass'e ti' tvæ treskjehægdu jamsís.

check treskjelag

samarbeid mellom fleire bønder i ei grend om å treskje korn med maskin

Dei som vår' mæ i treskjelagjæ, ha' jamt faste oppgåvu i treskjingjinn.

check treskjemaskjin

treskemaskin
Sjå også treskjeverk.

A treskjemaskjín ha' a piggmaskjín ti' slå konni av oksó, an ristari som kasta út håmen, å a kastemaskjín som blés út agnin å sæla konni.

check tréskjèrari

treskjerar

For å vare an gó'e tréskjèrari, laut an have a godt lag mæ nívæ.

check treskjeverk

stor treskemaskin
Sjå også treskjemaskjín.

A treskjeverk gjère konni færigt, frå konnbandæ ti' det æ reint i sekkjæ.

check tréskójinn
image

bøygt jarn, bruka til å hole ut tresko med

Ti' å hólke út for tæne i enn tréskór'e lýt an have a tréskójinn.

check tréskópost'e

sladder

Tréskóposten æ inkji allstǿtt sætandi.

check tréskór'e
image

tresko

Det æ vóndt å springe tréskó

check tréskóteksle

tverrøks med stutt skaft til å "hole ut" med

Tréskótekslâ va' heimesmía hít'å Hòvæ.

check tretta

tretten; gammal form

No æ det tretta dage ti' jóle.

check trettandagjen

trettende dag jol ("den gamle joledagen", tilsvarande 1. joledag, før ca år 1700)

Trettandagjen héle dei gamle sérs heilag'e.

check Tréungjen

Samnamn på Heddi, Straumi og Besteland.

Tréungjen æ synst i Hylestad sókn.

check tréungsbrett'e
image

3 søkk i hatten (mange i Trèungjen hadde denne bretten i hatten)
Sjå også heddisnepp'e.

D'æ få búnâshatta som hav' tréungsbrett'e.

check tréungsraust
image

uttrykk bruka om takvinkelen på ein bygning, når høgda er 1/3 av breidda (33,7 grader)
Sjå også fjórongsraust og raust.

Èg tikje at a tréungsraust æ for brattrausta.

check trèv

1. golv over husdyrrom
2. oppbygt golv, t.d. i uthus
3. galleri i kyrkja

1. Unge jentu låge stundom oppå trèvæ om sommåró.
2. Eg løynte mi oppå trèvæ, så 'u såg meg inkji.
3. Èg sit'e allstǿtt oppå trèvæ itt eg æ ti' kjørkjunn.

check trèv'e

10 kornband (passeleg staurladning til å bere)

Órdi "trèv'e" hèv' kåm út av brúk nò.

check trèvili

1. tråd
2. filler

1. Du kan lòse an trèvili itt du drèg'e.
2. Der va' 'kji etti trèvilen av buksó mí.

check trevle

kvinne som strevar fælt og tykkjest ha vanskar av ulike slag

Åshild va' a trevle, å varte inkji gjipt.

check trevle

streve (det går tungt)

Signe trevla allstǿtt, det va' vóndt å sjå ko tungt 'u ha' det.

check trevleleg (H)

streve fælt (om kvinne)

Signe va' så trevleleg, arbeii fadd så tungt fyr' æ, gåmó som 'u va'.

check trí

tre (talordet)

'Er æ trí gúta, trjå jentu, å trjú bórd, i tréi klassi. Det æ tréi åri eg gjeng'e hèra på Honnès.

check trífadden

tre lag

Spóntòkâ va' trífaddí, trjú lòg for at 'u sill' var' tétt.

check trígjara

fingerring som går tre gonger rundt fingeren

Enn trígjara ring'e va' mæt'e å have.

check trígjår'e

tre delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ trígjårt.

check tríhåg'e
image

tre høgder (om stabbur)
Sjå også trihåglopt.

Det va' barre lopt som våre tríhåge, å dei våre útrita.

check tríhåglopt
image

stabbur med tre høgder (ein veit om tre slike frå Valle)
Sjå også trihåg'e.

På Rygnestad stend'e det a tríhåglopt frå Vónd-Åsmunds dage.

check trílagt

tretråds garn

Trílagt gån æ sterkt ti' klæi som det leitar på.

check trillandi rund'e

rund som ein ball

Ballen æ trillandi rund'e. Jórdkúlâ æ 'kji plent trillandi rund.

check trillingnèta

hasselnøter i ein krans på 3

An va' heldig'e fysst an fann trillingnèta.

check trilte å gange

gå med stutte steg, trippe (om småborn)

Den lisli gúten trilta å gjekk atti moi sí, å 'an héldt lag mæ 'æ.

check trímenningji

tremenning

Èg å moi dí æ trímenninga. Eg æ trímenningji mæ 'æ moi dí.

check trínóttongshókk'e

holk som rømer 3 nottung (1 nottung er 6 liter)

Om sommåri ha' mi tvei trínóttongshókka mæ súr mjåkk i kjeddaræ.

check tripp

terningspel (t.d. ludo)
Sjå også trippast.

Mi ha' mykji gama mæ dei trippó då mi våre små.

check trippast

spele terningspel (t.d. ludo)
Sjå også tripp.

Det æ gama å trippast. Sku mi trippast?

check trípælsflaske

flaske; 0,75 l

Eg kaupte mi trjå trípælsflasku mæ vín.

check tríspòla

tre breidder (om kjørkjetjell)

Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.

check tríspæna

bruka om ku med øydelagd spene
Sjå også júvr.

Kjýrí varte tríspæna då 'u fekk júvrbitendelsi.

check trístiga gamlestogkrakk'e
image

krakk utan ryggstø (med noko uthola sitjeflate)

An trístiga gamlestogkrakk'e stó' jamt innmæ omnen å åren.

check trítrætt

tre trådar jamsis i ei åkjatjúgskjei (vevskei)

Vèv'e an trítrætt vare det sterkt.

check triv

trivnad, god helse; bruka berre i eintal
Sjå også trívast, trívsklèg'e (V) og trivskleg (H).

Kjýne æ i triv å mókke mykji.

check trívast

1. gripast
2. trivast, ha det greitt i den situasjonen ein er i
Sjå også triv, trívsklèg'e (V) og trívskleg (H).

1. Da ruke ihóp å trivest i kragjen.
2. Èg å Òlav trivast allstǿtt ihóp. An trívst alli itt an frýs'e.

check tríve

gripe fort tak i

Mi trive i a bjørk då råsí lòsa und' åkkå. Eg treiv 'an i hondí då 'an glatt.

check triven

frisk, i godt hald

Merrí æ triví å blonk i håró.

check trivle

prøve å få tak i, undersøkje med hendene (når ein ikkje ser)

Det va' mørkt i rómæ, men 'an trivla seg fram ti' 'an fann dynní. Det va' kollmørkt så eg laut trivle meg fram.

check trivse

lita jente
Somme seier "tryvse".

Eg minnest det så væl, endå eg va' barre a lítí trivse.

check trivsklèg'e (V)

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Somme seier "trivlèg'e".
Sjå også trívskleg (H), trívast og triv.

Da æ trivsklège, bògó bonní.

check trívsklèg'e (H)

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Somme seier "trivlèg'e".
Sjå også trívsklèg'e (V), trívast og triv.

Den kissen va' trívsklèg'e.

check trjóte

tryte, verte oppbruka

Fysst maten hèv' tròti, vare fókk úhǿge.

check trjúgbògjen

bøygt tre som eigner seg til trjugemne

Eg lýt take mæ denna trjúgbogne bjørkjí så eg hèv' trjúgimni.

check trjúg'e

1. trug
2. trinse på skistav
Sjå også manntrjúg'e og hestetrjúg'e.

1. Det ha' kåme så mykji snjór'e om nóttí at 'an laut fram mæ trjúgó.
2. Den eini trjúgjen hèv' dutte av!

check trjugmaka

gnagsår over høvene etter trjugane (om hest)

Hesten åkkå æ så trjúgmaka 'å framfótó.

check trjúgreim

lerreim med "spretti" (spenne) til hestetrjugar

Trjúgreiman lute vère breie å tykke å sterke.

check trjúgsneis

grov nål til å stikke hol i vidja på ein hestetrjug

Det kan vère hǿgt å have mæ si a trjúgsneis fysst an æ i høyskóg.

check trjúgsår'e

sår etter gnissing av hestetrjúg'e 

Hesten min, Adam Åkri, va' så lyksen ti' vare trjúgsår'e i høysskóg.

check tró
image

samnamn på alle takborda på eit bygg; bruka berre i eintal
Sjå også tróe, reisingetró, nåmtró, trǿ og hokjønns<->substantivet tró.

Trói va' ti'sóta og plent svårt i røykstògunn.

check tró

avlangt trekar til mat og drikke til husdyr
Sjå også inkjekjønns<->substantivet tró og tró å trille.

Trǿne æ hólka út av an tréstokk'e.

check tró å trille
image

gamal reiskap til å male kaffebønner med
Sjå også kaffémúrt'e, kaffébrenne, kaffébǿn, kaffébø̀n, kaffékvinn og tró.

Førr' i tí'inn móle da kaffé tró å trille.
check trodd

1. bille (alle typer)
2. troll

1. Sjå det fille troddi oppå kjykkenbóræ!
2. "D'æ alli så langt midjom fjøddó at inkji troddi mǿtest".

check troddeklýsse

svart og kornaktig flekk på innsida av hasane (bakføtene på hest); helst berre bruka i fleirtal

"Adde hesta hav' troddeklýssu", sa Såvi.

check trodderæe

kvinne som trur på troll og fortel om desse

Svålaug va' a trodderæe, 'u ræa seg for å mǿte troddó.

check troddi

1. halsbetennelse
2. betennelse i brysta etter ein barnefødsel

1. Troddi kan gange i arv'e frå ættelé'e ti' ættelé'e, men an veks'e det av si.
2. Yngjebjør fekk troddi tvæ vendu, ett' ó Gunnår, å ett' enn' Vilborg.

check tróe

1. takbord
2. gangveg, stig
Sjå også tró og trǿ.

1. Det æ skjótt å trǿ itt an hèv' sò breie tróu.
2. Gjeng'e an i same tróunn kverr dag'e, så vare det vègsýnt.

check tròg
image

uthola og ovalt trefat med vangar (til matbruk)
Sjå også olle.

Gývi la nåâ oppi trògji.

check trògeskavl'e
image

1.bøygt jarn med handtak, kan vere slipa på båe sider, til å hole ut trog o.l.
2.bøygt jarn med handtak, til å skrape oller og trog reine for deig eller andre matrestar.
Somme seier "trògskavl'e".

An kan stelle an trògeskavl'e av a ljåbròt.

check trògestýkk'e

vassplante (sivplante)

I gåmó tí' brúka da trògestýkk'e ti' "sandpapír" itt da gjåre tròg å spǿni.

check trollkånetrèv

loftet i kyrkjetårnet

Det spǿkte på trollkånetrèvæ, trúdde sòme av dei gamle.

check trollstilt'e

eit bestemt felestille (AEACiss)

"Skjoldmøyslagji" gjeng'e på trollstilt.

check trolltyri

tyri som tek til ovantil på furu (men nedantil kan furua vere like grøn)

Det kan vare trolltyri i a fure dèr lýni hèv' slègje néd.

check tròm
image

lastekasse (både på hestereiskap og køyretøy)
Sjå også langtròm, myktròm og lastetròm.

Mi sitje oppi tròmæ adde samen.

check tromm

1. kant på td koppar og kar
2. kant på ein kvelv eller åskam

1. Der æ tromm i an kopp'e å an kvæv'e 'å an dal'e.
2. Fænåren gjeng'e evst i trommó.

check tròmslé'i

hesteslede med tròm på (ofte bruka til å køyre gjødsel med om vinteren)

For å spare tíd i verkjinn, kjøyre mange út lórten i tròmslé'i om vetren.

check trong'e

trong

Skrúvemøyrí ha' sillt vòr' trengri, 'u æ for róm.

check tronglèg'e (V)

ser trong ut

Denna genseren sér kalleg tronglèg'e út! Gamle kvílu såge jamt stutte å tronglège út.

check trongrǿm'e

trong (for lite rom)

Den båsen æ trongrǿm'e.

check trongskódd'e

ha trange sko

Æ an trongskódd'e så frýs' an fórt.

check trongstidd'e

trangt, liten plass (helst bruka innandørs)

Det va' trongstilt for stóre famélia i mange støylsbúi.

check tropp

trapp (td innvendig og utvendig tre- eller betongtrapp,"kjeddartropp")
Sjå også stètt og hedde.

Troppí æ så brott at 'u æ mest'e spélèg. Eg gjekk néd troppí å héldt meg godt i holdtrétti, si' det va' så hålt.

check tròs

1. småved av turre kvister som er brotne med hand; bruka berre i eintal (somme seier "tròsvé'e)
2. bruka i overførd tyding for at det finst dårlege menneske i alle samfunnslag
Sjå også trysje.

1. Eg bèr'e tròsi på ryggjæ mæ a reip.
2. Der æ tròs i adde skóga.

check tròsebýr

ryggbør av småved (som ein kunne bryte med hand)

Tròsebýran æ syve itt an ska' tykke.

check trosk'e

frosk

Troskan æ helste ulkelège, tikje Gònil.

check troskeslý

seigt slim i ein dam td på heia

Eg vi' inkji drikke vatni dèr det æ troskeslý. Troskeslýi æ jamt fullt av troskeegg.

check tròt

slutt, ende, skort

Ha' der alli vòr' tròt på nåkå, så ha' der fórt vurte fullt i verdinn! Nò æ det 'å tròtó mæ mjø̀lhítinn. D'æ alli tròt 'å stèvó!

check tròta

trøytt
sjå også kavtròta og tròte.

Tarjei va' så tròta at 'an vann alli gange.

check tròte

ikkje greie å gå lenger, vere heilt utmatta
Sjå også tròta.

Sauin tròta, å då la da sikkå barre néd'. Itt an trotar, lýt an ète å kvíle.

check tròte út

trøytte nokon heilt ut

Det varte sagt 'an va' så spræk'e at 'an kunna tròte út kvæ det va'.

check tròtefærig'e

utmatta (i ferd med å tròte, greier mest ikkje å gå lenger)

Haddvår va' tròtefærig'e, men kåm si líkevæl heim'tt'e av heiinn.

check tróttig'e

arbeidsam, iherdig

Såvi va' så tróttig'e mæ leksó.

check tróttug'e

arbeidssam, iherdig

Såvi va' tróttugare mæ leksó 'ell Lív.

check tróttugheit

arbeidvilje (jamn og god innsats)

Hèv' an 'kji tróttugheit, så kan det vare líti av mæ arbeiæ.

check trú

tru

Det va' godt å vite at an ha' den rétte trúne itt an va' gåmål'e å laut tenkje på èvigheití.

check trú si

1. tiltru til seg sjølv (god eller dårleg)
2. som tyding 1 (men helst i samband med slagsmål)

1. Eg trúr mi filli ti' å få ti' detta.
2. "Trúr du di?", spúre Knút fyrr'ell han å Nikelos ruke ihóp.

check trú si ti'

tru seg til å greie

Eg trúr mi 'kji ti' kåme mi heim'tt'e mæ dei vónde fótæ. 'An trúdde si 'kji ti' bitale heile skullí mæ ei gong.

check trúdd'e ti'

truande til

Gjermund va' trúdd'e ti' melde om det va' nåkå som gjekk 'ó imót.

check trugjen

1. ærleg, trufast, til å stole på
2. trottug t.d. i arbeid

1. 'An æ trugjen i add sí fær.
2. Tóne æ så gód a arbei'shjelp, 'u æ trugjí ti' å arbei'e.

check trugjen talemåti

avtale eller utsegn som er til å stole på

'U ha' så trugjen talemåti at ingle våre i tvil om ko 'u meinte va' rétt.

check trúleg (H)

verke truverdig (ved eit bestemt høve); bruka om personar
Sjå også trúlèg'e (V).

Jón va' så trúleg då 'an tala om fyrebód 'an ha' sétt, at mi visste det va' ålvòra 'ass.

check trúlèg'e (V)

1. verke truverdig
2. alvorleg andletsuttrykk (men ein kan vente seg eit skjemt frå vedkomande)
Sjå også trúleg (H).

1. 'U va' trúlèg, så 'u fjasa nóg inkji.
2. 'An sér trúlèg'e út, Tarjei, men an kan alli vite mæ 'ó.

check trump'e

person med grovt og ukunnig handlag

Den trumpen Jø̀rund kan an 'kji have ti' fínarbei'.

check trumpe seg fram

"brøyte seg fram", ikkje ta omsyn til andre

Det vare sétt på som an fillen eigjenskap'e å trumpe seg fram.

check trumpelèg'e (V)

1. ugrei framferd ("bryt seg fram"), frutten (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. Tarjei kunna vèr' trumpelèg'e fysst 'an inkji fekk det som 'an villi.
2. Håvår æ så trumpelèg'e, an tikjest inkji kunne gjère arbei'i greitt.

check trumpen

1. vanskeleg framferd ("bryt seg fram"), ugrei, "frutten" (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. An trumpen ungji kan lage úgreie i bånestròkjæ.
2. Tór æ så trumpen, 'an brýt'e helst'e sund'e fyst 'an vi' stelle nåkå.

check trunk'e

1. lita kiste (med rundt lok og handtak til å bere kista med)
2. stor reisekiste (ofte "Amerika-kiste")

1. An sér alli snér trunka nò leng'e.
2. Der va' róm ti' mykji klæi å anna i an trunk'e.

check trúten

opphovna, oppsvulma

Den trútni fingjen min hèv' erja å verkt lengji.

check trúthedde

underleppe

Gýrí skaut út trútheddâ å såg út ti' vi' gríne.

check trútne

1. hovne opp
2. utvide seg i våt tilstand

1. Leggjen 'ass Bjúg trútna fælt då 'an ha' bròte av si fóten.
2. Badestampen lýt stande nåkå dage mæ vatn í så 'an trútnar å var' tétt'e.

check trútni

opphovning

Kjýrí ha' an trútni i dei eine spænâ.

check trýgje

1. leggje trugar på føtene (om hest og menneske)
2. bruke trugar (om hest)

1. Skaren æ så fillen at eg trúr mi ljóte trýgje.
2. Der ha' kåme så mykji nýsnjór'e at da måtte trýgje ette høyskógsvègjæ.

check trýgjekrupp'e

sjølvvakse kne til å lage trýgji av.

Den bjørkebøygjen ha' vòr' grei'e ti' trýgjekrupp'e!

check trýgji
image

det ein legg på søylefòtí og hengjer klyvmeisane oppi (gjeld kløvjing med hest)

Klyvmeisan hange i trýgjâ. Trýgjen ligg'e ive hǿretoppen 'å hestæ.

check trykk'e

oppblåsen i magen (helst berre bruka i bunden form)

"Have di natron i húsæ, så lýt eg få nòkå", sa gamle Pål Haugjæ, 'an ha' forète seg å fengje trykkjen.

check trykkjelèg'e (V)

person som er noko tykk; bruka om ungdom og vaksne (før i tida var ikkje dette negativt, for var ein tunn, så kunne det tyde på sjukdom eller lite mat)

Æ an trykkjelèg'e, så gjèr' an godt av matæ.

check trympi

vanskeleg, "trongt og tregt"

Det æ så trympi få på seg våte skó.

check trysje

samle turrkvister til å fyre opp bål i skogen / utmarka
Sjå også tròs.

Mi hav' trust mei' 'ell mi trengje ti' desse søyningjæ.

check trýte

når kyrne gjev frå seg ein lang, låg lyd, når dei t.d. ligg og jortar

Kjýne stóge ottenat búinn å trýtti.

check trædev

tredve

Fysst an æ trædev år, æ an godt vaksen.

check trǿ

1. trø, setje foten på
2. trø, bruke føtene til å drive t.d. sykkel, rokk, trøorgel
Sjå også trǿe.
3. trǿ takta (i slåttespel o.l.)
4. trø for å få det fastare / plass til meir, t.d. høy
5 .leggje taktro på eit bygg
Sjå også tróe og tró.

1. Hesten trodde på fóten min så 'an varte plent blåre.
2. Sykkelen min æ så tung'e å trǿ.
3. Spilemannen va' fillen ti' trǿ.
4. Det va' allstǿtt èg som laut trǿ høyslossí.
5. Det æ úlíleg itt det rigner mæ' an trǿr.

check trǿ dròpa

gå på eit tak slik at det vert utett (tak som er tekt med never)

An lýt vare seg så an inkji trǿr dròpa itt an gjeng'e på a taktòke.

check trǿ på annas tæ

"for tett mellom hus og folk"

An tar alli trǿ på annas tæ på heió.

check trǿ seg

trø sår på seg sjølv (om hest; også om ku som trør seg på spenane)

Blakkjen trodde seg i hellestâ'æ. Fjellrós hèv' trodt seg, så det æ mest'e úmògeleg å mókk' 'enni.

check trǿ skóne

"gå inn" nye sko (slik at dei passar på foten)

Trǿ skóne laut an gjère fysst da våre våte.

check trǿ tilje

gå ("så lenge ein er i stand til å gå")

"Inkji så lengji eg kan trǿ tilje, vi' eg take heisen!"

check trǿ vèg'e

trakke ned djup snø (slik at det vert lettare å gå for dei som kjem bak)

Orm trodde vèg'e for sauin som 'an fann 'å heiinn jólebil.

check trǿe

1. pedal til td sykkel
2. trespilene ein trør på for å skilje renninga under veving
Sjå også trǿ.

1. Det skjekte den eine trǿâ då 'an slengde sykkelen ifrå si.
2. Trǿun i vevreiæ æ kalleg slitne ette bruk gjænom mange ginerasjóna.

check trøys

stor treause til å ause øl med

Trøysí flaut i ǿlæ.

check trøysle

trøyttleik

Eg hév' alli kjent sòden trøysle, eg må vèr' sjúk'e.

check trøyslèg'e (V)

"trøytt" (om utsjånad)

Då Marí kåm heim'tt' av heiinn, va' 'u så trøyslèg at 'u måtte vère plent útsvelt.

check trøyte âv

avslutte (td når ein mel korn eller slår på ein slåtteteig)

Sigúrd trøytte âv kvinní då víâ va' tóm å det va' seine kveldi. Nò held'e eg på å trøyte âv denne slåttâ.

check trøyte néd

avslutte ein vev (ferdig med ei renning)

Eg hèv trøytt néd vèven nò.

check trøyte sí' tíd

leve på garden heile livet

Òlâv trøytte sí tíd på garæ.

check trøyte tí'í

ha vanskeleg for å få tida til å gå

Eg veit alli å trøyte tí'í itt eg æ så úrólèg for 'ó Bóa.

check trå

uroleg (bruka om husdyr som er urolege fordi dei lengtar etter å kome til ein annan stad)

Fysst kjýne våre på støylæ, så trådde da heim'tt'e itt det hausta.

check trådló

reiskap som sylvsmedane bruka når dei skulle trekkje sylvtråd i ulike tjukkleikar
Sjå også .

Trådlóí ha' mange små hòl av ulíke stórleika.

check trå'e

tråd

Der æ gróve træa i kraftlinjó. Ko vi' du mæ desse træó?

check tråen

harskt (gammalt kjøt)
Sjå også úl'e.

Spikekjø̀ti kan vare tråi itt det hév' lègje for lengji å for varmt.

check tråesýe

sølje utan botnplate som også vert kalla "rósesýe" (sølja er bygd opp av mange like element av tvinna tråd)

Tråesýâ var' au kadda rósesýe.

check trågjengd'e

tidt på besøk (på ein bestemt plass)
Sjå også trått.

Bjúg va' så trågjengd'e, 'an kåm innom mest'e kverr dag'e.

check tråraute

raute "med lengt" (lengte etter å kome ut)

Kjýne tråraute itt da kjenne at da snart få kåme út.

check tråse

kjede, drivkjede

Visst du smyr'e tråsâ, så vi' det vare mykji léttare å sykle.

check tråsse

halde fram, halde på (Sjølv om ein veit det er gale for kroppen og helsa. Også bruka om å utsetje seg for påkjenning når ein er sjuk)

'An tråssa for lengji, så sjúkdómen varte hard'e.

check tråsse seg fram

ikkje ta omsyn til andre (vere trassig)

Nò tråssa 'an seg fram ti' 'an fekk det som 'an villi.

check tråsǿkjen

kome ofte tilbake

Skrubben kunna vèr' tråsǿkjen å farlèg'e for fókk.

check tråsårt

sår lengt

Fossen læte så tråsårt seint om hausti.

check trått

strevsamt, tungt

Eg ha' det så trått i gjår, eg æ plent útslití.

check trått

tidt, ofte
Sjå også jamt.

Det æ godt mi bú nér' ananné, det æ så trått eg lýt spørje deg. Eg spring'e trære 'ell eg ha' turt, for eg æ så gløymskjí. Ånund åmòga jamt mæ 'enni Tóre for å få æ ti' húve træri, 'an tótte for gama lýe." "Desse fjøddí hav' farvel ljóma, så mang a gong mæ så vé' a tóna, da hav' ljóma a vént farvæl, men helst'e ti' dei som 'kji kåm 'er trær" (stev).

check tråveir

same ver i lang tid; bruka når veret ser ut til å endre seg, men ikkje gjer det likevel; bruka berre i eintal
Sjå også langstóda

Det hèv' skjýa ti' nåkå dage, men detti tråveiri sér barre út ti' å halde på.

check tubbe

når dyr et lauv eller bar på tre eller buskar

Gjeitan æ fæle ti' tubbe å ète opp alt som æ grǿnt.

check túe

vente, utsetje, usse

Mi túa så lengji at mi vorte for seine ti' skúlebussæ.

check túeleg (H)

seinfør

Andrés va' så túeleg om mǿnó.

check tugge

1. tyggegummi
2. matmengd i munnen
3. bruka om seinfør person som aldri vert ferdig med noko
Sjå også tyggje og kvåe.

1. Spýt út den tuggâ!, sa læraren.
2. 'An ha' a dúeleg tugge i munnæ, 'an togg for kattæ.
3. Sjå den tuggâ!

check tugge

matbit som vart togge av vaksne folk for å gje til småborn for å ete

Eg gjèv'e 'ó Bóa tugge så lengji 'an inkji hèv' fengje tenna sjav'e.

check tuggedrjúg'e

ikkje lett å få ned; ofte bruka om mat ein ikkje likar

Våk'e mat'e æ tuggedrjúg'e. Den gamle lefsâ va' tuggedrjúg.

check tuggjen

1. seinfør, treg
2. vanskeleg (td hengjer seg fast)

1. 'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje.
2. Det va' så tuggji få di seige kjø̀ti gjænom kvinní.

check túing

sløsing med arbeidstid

"Det må 'kji vare for mykji túing, så vare mi alli færige i dag", sa Papa.

check tukk'e

liten skuv, lite grann

Nò flytje mi denné honnsteinen an líten tukk'e, så ligg'e 'an rétt.

check tukke

flytje t.d. ein gjenstand noko
Sjå også flytje og tukke si.

"Tukke di tukkji, så grauten slepp' etti". (herme) Vi' du tukke di nòkå, så fær Bóa au sitje?

check tukk'e

litt meir, noko større

Denné staven æ enn tukk'e leng'e 'ell den fyrri eg ha'i.

check tukke ó' sta'i

flytje noko frå staden det stod på

Råsí tukka búí ó' sta'i.

check tukke si

flytje seg
Sjå også tukke.

No lýt du tukke di o' vègjæ, for no kjæm'e 'er an bíl'e. Tukkje dikkå ó' vègjæ, for nò kjæm'e der takandi an lausbeina hest'e!

check tukkji

graut, koka av uskumma mjølk; bruka berre i eintal
Sjå også vassgraut'e.

Ko mykji mjåkk æ der i desse tukkâ?
check tulk

løynleg snakk

Der va' nåkå tulk om at 'an ha' bigjynt å drikke att'e.

check tulke

sladre, spreie rykter

Det varte tulka om at denna fanten ha' vòre i fengsel i a par år.

check tulkerí

baktaling

Detta æ barre nåkå tulkerí eg høyre på bygdinn i gjår.

check tull'e

trall

Tullen 'enni Åshild varte seinare ti' enn heil'e féleslått'e.

check tulle (V)

tralle; oftast slåttar (dette var vanleg i gammal tid, før fela vart vanleg å bruke i Setesdal)
I Hylestad seier ein "tralle".

'U va' så gó' ti' tulle slåttan.

check tullutt'e

1. sinnssjuk
2. tankelaus; bruka som spøk
vert ikkje gradbøygt

1. 'An va så tullutt'e at 'an måtte på Eik (Eg sinnssjukehus i Kristiansand).
2. Æ du plent tullutt'e, Eivind, detta meine du vel inkji?

check tuls

noko ein pakkar saman når ein skal reise; berre bruka i eintal

No må du 'kji gløyme tulsæ dí!

check tuml'e

bråk, uorden; bruka berre i eintal
Sjå også tumle.

Det æ leitt itt det ska' vare tuml'e i bygdinn.

check tumle

1. streve med, sjaue med
2. drive med ting som vert oppfatta som lite seriøse og fornuftige
Sjå også tuml'e.

1. Da tumla mæ så mangt i gjår, men da vorte færige.
2. 'An tumlar mæ mest'e alt, men det var' håvgjårt alt ihóp.

check tumlen

1. svimmel, uklår
2. brysamt

1. 'U va' jamt tumlí i hovdæ, å ha' létt for å dette.
2. Det æ så tumli å arbeie mæ detti hèra! Det æ så tumli å gjere det på denné måten.

check tung'e

tung

Den tyngsti steinen ska' èg bère, men detti vare ein av dei tyngri eg kjæm'e ti' bère.

check tung'e í si

1. slapp, ikkje i form
2. tung i kroppen

1. Det kan vère mangt som gjère at an æ tung'e í si, at an æ sjúk'e, at an hèv' arbeidt for hardt ell' at an æ nédfyri.
2. Den nýi snikkaren da ha' ti'sett, va' helst'e tung'e í si.

check tungfǿrt

tungt føre, tungt å ta seg fram (mest bruka om vinterføre; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også léttfǿrt.

Det æ tungfǿrt å kjøyre i laus'e snjór'e.

check tungji

tyngsle, depresjon, manglande overskot

Eg fekk an tungji då bróe min dǿi. Fysst an æ gåmål'e, kan an trått kjenne an tungji. Eg gjekk lengji mæ an tungji, men eg kåm alli i hug at det va' an spélèg'e sjúkdóm'e eg ha'.

check tunglèg'e (V)

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Tarjei æ så tunglèg'e, 'an mèl'e om det same kverr gong. D'æ an tunglèg'e vèg'e, opp Slòv.

check tunglèg'e (H)

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Òlâv va' så tunglèg'e i dag, 'an må vèr' sjúk'e.

check tunglegt (V)

tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også tunglèg'e(V) og adverbet tungleg (H).

Det æ tunglegt å tenkje på at an vare gåmål'e.

check tunglegt (H)

tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også adjektivet tunglèg'e(H) og adverbet tungleg (V).

Det æ tunglegt å tenkje på at nò kjæm'e der enn lang'e vetr'e.

check tungnæm'e

person som har vanskeleg for å oppfatte / lære

'An va' tungnæm'e då 'an sill' lære å kjøyre bíl'e.
check tunn'e

"sylvpinnen" ein fester sylja på bunadsskjorta med

An sting'e barre tunnen gjænom stoffi, der æ inkji gata hòl i skjortunn.

check tunne

1. tønne
2. måleeining

1. 'Å lénæ 'å vègjæ mæ Tunnâ, stód der a tunne mæ vatn som hestan kunna drikke av fysst da gjinge forbí.
2. Eplesekkjin tóke a tunne fysst an selde da.

check tunn'e

tunn

Tak den tyndri sekkjen, den æ léttare!

check tunnhærd'e

tunnhåra

Å vare tunnhærd'e fýer mæ alderæ for kara.

check tunnleitt'e

tunt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og smalleitt'e.

Å vère tunnleitt'e kan an vère om an æ ung'e, men å vère' hólkjaka æ det helst'e gåmålt fókk som æ.

check tunnslègjen

mager

Førr'e våre ungdóman så tunnslegne i framslengsalderæ, men det æ vel nòkå aila i dag.

check tunnveng'e

tinning

Det æ spélegt å slå seg i tunnvengjen, for dèr æ beini så tunnt.

check tunnǿl

heimebryggja øl som er tynt og veikt

Tunnǿli æ tostedrykk'e, mest'e.

check túntreisk'e

gammalt menneske som held seg heime

Mange vare túntreiske itt da kåme opp i årí.

check túpe

tube

Vi' du flí mi denna túpâ mæ majonés?

check tupl'e

mann eller kvinne som fer eller arbeider seint og smått

Tuplan få sjella gjårt så mykji.

check tuple

kvinne som monar lite i arbeid (røkk ikkje å få gjort mykje)

Den tuplâ kunn' mi inkji hav' mæ på dugnaen, 'u æ barre i vègjæ!

check tuple

fare smått og seint med eit arbeid (mone lite)

Gýrí tupla mæ stei'plukkingjinn, men det varte líti 'u fekk gjårt.

check tuplen

sein, treg, småfarande

Einår æ så tuplen, 'an tikjest inkji vi' nøyte seg.

check túpt
image

1. tuft, tomt
2. restar av grunnmur
3. jordgolv i ei bu

1. Gunne hèv' kaupt si túpt, å nò vi' 'u byggje hús.
2. Der æ etti barre túptí av dei gamle húsó.
3. Túptí i a bú kunna vèr' líke slétt å reinsklèg som a trétili.

check túr'e

1. stund
2. tur

1. Nò æ det an heil'e túr'e si' mi våre ihóp seist'e. Hève du 'kji tí' ti' sitje an túr'e? Eg undrast om eg må léne motórsagjí dí an túr'e? Eg arbeidde an túr'e i býn.
2. Marí tók si mange túra ti' sǿlondó.

check túre

1. å vere saman (gut og jente)
2. feste og drikke

1. Jón å Yngjebjør túra ihóp, men det varte inkji nåkå mei' av det.
2. Svein å Lavrans túra heile jólí ti' endis.

check túre i taddi

vere saman to kjærastar i taddâ

"Å túre i taddi hèv' kåm' av móti..." (stevline)

check túregrei'e

grei å vere saman med

Itt an talar om å vère túregrei'e, meinest det inkji allstǿtt drikking 'ell anna úsǿmelegt.

check turge

måtte, trenge, turve
Sjå også turve.

Mi turge 'kji heim'tte fyrr'ell det skómnar. "'An tar det", sa Kjètil Kjørvestad om tjóven, då 'an reiste mæ høysbýrinn. "Du tar' 'kji vère ræd'e hunden, 'an æ 'kji vónd'e."

check Turí

Turid

Turí løypte i dei brattaste bakkó så det fauk etti.

check turke né'å

bakketurke høy

Va' det støygt veir, turka da høytti né'å.

check turkesjúkji

tuberkulose (tæring)
Sjå også svinnsótt.

Det va' mange unge som dǿe av turkesjúkâ førr' i tí'inn.

check túrt

urt som vart bruka som mat i dårlege tider

Da åte stýkkjen av túrtó fysst plantâ inkji va' så gåmó.

check túrtegrǿi

voksterleg stad for plantearten túrt (som trivst i god jord under fjell)

Túrtegrǿi kunna vère a nau'hjelp i úår.

check túrti

turt

Túrti finn'e an helst'e i grǿó på heiinn.

check turve

turve
Sjå også turge.

Turve mi take ti' taks mæ sossi filli ti'helli? Eg ha' 'kji turt nøytt meg så fælt.

check turvlelèg'e (V)

slite, velbruka (om heimelaga ullklede og sengeklede)

Detti tjelli æ gåmålt å turvlelegt, å hèv' mest'e tént út.

check turvlen

ihopfiltra

Fysst an æ flókutt'e, æ an turvlen i håræ. Uddí æ så turvlí at det æ a plage å kaire.

check turvlutt'e

ihopfiltra (om ull)

Uddí kan stundom vère så turvlutt at 'u æ vónd å kaire å gjère rulla av.

check turvtig'e

person eller dyr som treng mykje mat og ikkje er kresen

Gjeitan æ turvtige dýr.

check túsan

tusen (eldre form)

Det va' 'kji få túsan Gunnår laut bǿte for det 'an kjøyre úlovlegt.

check tuse

kviskre, tale lågt, men noko meir høyrleg enn å muse
Sjå også kjuse.

Da såte å tusa ihóp.

check tusk'e

einfaldig og veik person

Dei tvei tuskan våre brǿa.

check tuske

einfaldig og veik kvinne

Gró va' a tuske som gjåre líti av si.

check tuske

lage svake lydar

Eg høyre der va' eikvort som tuska ottafyri.

check tuske mæ

"pusle med" (arbeide seint og enkelt med ulønt arbeid; gjeld eldre folk)

Æ an gåmål'e, men frísk'e, lýt an have nòkå å tuske mæ. Gamle-Torgrím tuska mæ nåkå vé'e.

check tuske ti' si

snike til seg noko i løynd

Fanten tuska ti' si nåkå kvorjestad dèr 'an fór.

check tuskeleg (V)

stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også tuskelèg'e (V) og adverbet tuskeleg (H).

Det æ tuskeleg å bú eisemadd'e.

check tuskeleg (H)

1. sjukeleg, veik, ser dårleg ut
2. lite
Sjå også tuskelèg'e (V), adverbet tuskeleg (H) og tuskjen.

1. Lambi æ så líti å tuskeleg at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòr' så tuskeleg lengji. Det æ tuskeleg å sjå fysst húsi stande tóme.
2. Det va' enn tuskeleg hund'e.

check tuskeleg (H)

stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også adjektivet tuskeleg (H) og adverbet tuskeleg (V).

Det varte tuskeleg då mannen dǿi.

check tuskelèg'e (V)

1. sjukeleg, veik, ser klein ut
2. lite
Sjå også adjektivet tuskeleg (H), adverbet tuskeleg (V) og tuskjen.

1.Lambi æ så líti å tuskelegt at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòre så tuskelèg'e lengji.
2.Dèt va' an tuskelèg'e kjeslingji.

check tuskeleist'e

stakkar, hjelpelaus person

Den gamli tuskeleisten búdde i a lítí stòge evst i voddæ.

check tuskjen

arm, sjuk, gamal og i tilbakegong
Sjå også tuskeleg (H) og tuskelèg'e (V).

Yngjebjør æ tuskjí nò, 'u kjæm'e alli ó' kvílunn. 'An såg tuskjen út i dag, Håvår, eg æ ræd'e 'an hèv' 'kji så lengji etti.

check tusknast

verte stadig veikare (pga alder eller sjukdom)

Gófa låg i kvílunn å tusknast di seiste 'an livdi. Mamme tusknast âv nò, så 'u hève nóg 'kji så lengji etti.

check tusl

noko som raslar; bruka berre i eintal

Mæ eg sat innmæ åren, høyr' eg a tusl i kvílebòsæ, så det va' vel mýsa.

check tuslast bort (H)

visne bort

D'æ leitt å sjå fysst eit ell' anna tuslast bort.

check tusle si

gå skamfull eller snytt

'An tusla si heim'tt'e i tusmørkræ.

check tuslen

puslete, skral, vesal

'An varte tuslen, Haddvår, på sí gamle dage.

check tussebil

lita stund

Eg va' barre innom ti' 'enni a tussebil.

check tussebjørk

stor og gammal bjørk som ofte står på gammal gravhaug på innmark

Tussebjørkjí sill' an helst'e late vèr' i fréd.

check tussebý

tussebuskap

Góme såg a long røkkje mæ tussebý på heiinn mæ 'u va' ung.

check tusseri'

skog som er bøygd og nedbroten pga vind og/eller snø

Líí æ fudd av tusseri', mi vi' hente det heim'tt'e ti' vé'e.

check tussert

fuglevikke

"Tusserta" å "téni" æ tvau nomn på same plantâ.

check tusseskap

ting eller hendingar som har med tussar eller underjordiske å gjere

I segnó ska' der hav' vòr' mykji tusseskap kring Stórheddér.

check tussesylv

sylvarbeid som skulle vere gjort av tussar

D'æ sjella mi høyre tala om tussesylv i dag.

check tussetré

gammalt offertre, heilagt tre
Sjå også vettetré.

Bòneifurâ va' a tussetré som stód nórdafor prestegarden i Valle.

check tuste

kaste bort tid, bruke tid på uturvande ting

'U tóttest tuste bort tí'í mæ inkji nåkå. Da tusta så lengji at da vorte for seine.

check tustekopp'e

treg person (får lite gjort)

An kan 'kji have tustekoppa ti' å byggje hús.

check tusten

noko senil (presenil)

'An hèv' vorte helst'e tusten i det seiste.

check tútandi vónd'e

rasande sinna

'U varte tútandi vónd på meg i gjår.

check tutre

kulse, småfryse

Eg tutra då eg kåm heim'tt' av heiinn, eg va' for tunnklædd'e.

check tutren

1. bruka om person som har lett for å fryse
2. kaldt, ufyseleg (om veret)

1. Einår varte allstǿtt tutren itt kjylen kåm kufst om hausti.
2. 'Er va' helst'e tutri veir i disember 2010.

check tutt'e

1. langt kvinnehår som er rulla opp i ein "ring" bak hovudet
2. hårtust
3. snipp, tapp

1. D'æ visst inkji på móti mæ tutt'e nò ti' dags.
2. Det låg mange tutta né'å tilæ ette Hæge ha' klyppt di lange håri sitt.
3. Èg tvínepper skjerven å stappar tutten n'i vesten.

check tvadle det ti'

streve og ikkje få skikkeleg til ei praktisk arbeidsoppgåve
Sjå også tvadlen og tvoglen.

'An æ så fæl'e ti' tvadle det ti', Tårål.

check tvadlen

ueigna til å gjere skikkeleg arbeid
Sjå også tvadle det ti' og tvoglen.

Kjètil æ visst endå mei' tvadlen 'ell fai sin.

check tvas

røre, samanfiltring, rot

Det låg i eitt tvas ette dei fæle vindæ.

check tvase

rote, ikkje få til det ein skal gjere
Sjå også tvasen, tvòse og tvasi.

Nò hèv' kjeslingjen tvasa ti' detti gåni, så eg ussar meg plent út!

check tvase seg

floke seg til

Fisketaumen hèv' tvasa seg fyre mi.
check tvasen

rotete, trehendt

Ska' an halde stýr på mange leiinga kan an inkji vère tvasen.

check tvasi

floke med tråd o.l.
Sjå også tvasen, tvase, tvòse og usse.

Fiskenètí låge i ein tvasi, å våre vónde å rétte.

close tvau stig å tréi hoppi (H)

hoppe tresteg

check Tveitbyggje-Finndalen

grendenamn på Finndalen som høyrer til Tveitebǿ i Valle

Tveitbyggje-Finndalen ligg'e midjom Homms-Finndalæ å Sǿbyggje-Finndalæ.

check Tveitbyggje-Stavedalen

grendenamn på Stavedalen som høyrer til Tveitebǿ i Valle

Tveitbyggje-Stavedalen va' helst'e slåttemark.

check tveitbyggji

person som bur i Tveitebø

Mi reiste heim'tt' av heiinn fyre tveitbyggjó.

check Tveití

Tveiti; gardsnamn i Valle.

På Tveitinn búdde Eidsvollsmannen. Tveití ligg'e hågt.

check tvei-tréungsmjåkk

drikkeblanding med 2 delar mjølk og 1 del vatn

Tvei-tréungsmjåkk brúka da nóg jamt som tostedrykk'e.

check tvéke

tvile på kva ein skal gjere

Bjúg tvéka så lengji at 'an varte for sein'e.

check tvéle

uklar sak (vanskeleg å skjøne seg på)

Der tóttest alli vèr' tvélu om ko som va' rétt.

check tveng'e

band til å knyte att trekket i ei dyne eller på eit forkle o.a. (kan også vere endane på eit "stakkeplagg")

Lisle-Jórånd ha' a húve som 'u nýtte mæ tvengji unde hòkunn.

check tvènili (V)

1. liten, ynkeleg, pjuskeleg
2. person med dårlege hender og handlag

1. Tvènilan have jamnast'e an fillen start'e i lívæ.
2. Gunnår va' enn tvènili, úkånstig'e, å tóttest alli må av hondó.

check tvènilskleg (H)

dårleg handlag (ser ut til å ha nedsett førleik i hendene)

Åni æ så tvènilskleg at d'æ plent syndlegt å sjå mæ 'an arbeier.

check tvèrandi sprangji / rjúkandi sprangji

bruka om hest som spring svært fort

Blakkjen sprang tvèrandi sprangji heim'tt'e si' 'an va' så leid'e ette an tung'e dag'e i skógjæ.

check tverke seg

vere imot, vere usams
Sjå også 'å tverke.

'An tverka seg, å vill' inkji fýe.

check tverkenút'e

knute på kvinneskaut

Da brúke tverkenúta på plaggjæ, bå' brúrkånun å masjónsjentun.

check tverrfare

sjå dårleg ut (om eldre og sjuke folk)
Sjå også fadde.

Tóne hèv' tverrfari mykji i vèt'e.

check tverrgate

saume gòtesaum'e i ei knappegate (knapphol)

An lýt tverrgate så inkji gatun rakne.

check tverrkjepp'e

tverrbanda mellom meiane på ein slede (ligg over flaustokken)

'An laut stelle ný'e tverrkjepp'e på slé'â.

check tverrslag

tverrslipa hoggjern

Eg vi' brúke detti tverrslagji ti' grøype hòl for fǿtan ti' desse bóræ.

check tverrsnú

tverrvende

Danil tverrsnúdde då 'an ha' gløymt bíllykló sí.

check tverrsprang

firsprang, tvisprang, galopp
Sjå også tverrspringe.

Hesten tók tverrsprangji heim'tt'e.

check tverrspringe

galoppere (gjeld hest)
Sjå også tverrsprang.

Hesten bigjynte å tverrspringe, å 'an tóttest plent vère skjýr'e.

check tverrstól'e

benkerader som står på tvers av lengderetninga (i kyrkja)

Tverrstǿlin stande i krossæ nérast'e krosshúrinn.

check tverrtrau'e (H)

svært tverr og motviljug

"Tverrtraue fókk æ di vesste eg veit!", sa Lavrans. Eg æ 'kji tverrtrau'e, men detta kan eg alli!

check tverrvé'e

trefiber som går på tvers av lengderetninga

Disom det va' tverrvé'e i skapt va' det létt ti' at det gjekk âv. Tverrvé'e æ úbrúkelèg'e for snikkaran.

check tverrvende

tverrsnu (svinge skarpt 180 grader)

Rèven tverrvendti å tók ti' skots inn'tt'i skógjen.

check tverrvrí'e

1. uttrykk bruka om å svinge skarpt td med hest eller bil
2. skade ei vidje med for skarp vrid

1. 'An laut tverrvrí'e for å inkji vare påkjøyr'e av an bíl'e.
2. An må 'kji tverrvrí'e vidja, då var' 'u veik.

check tvíarma

toarma (td om lysestake)

Di va' an vén'e tvíarma stakji du ha!

check tvíbandssokk'e

sokk som er strikka i to fargar og har mønster

Det æ mykji arbei' å spite tvíbandssokka. Tvíbandssokkan æ tykke å varme.

check tvíbandsvott'e

vott som er strikka i to fargar og har mønster

Tvíbandsvettin ha' jamt åttebladrósu på handebakjæ.

check tvíbrei'e

to ihopsydde breidder (td vadmål, tøy)

A tvíbreidt tjell hève tvei spèli.

check tvíbyste

saume sko med to beka og busta tråd

An måtte tvíbyste bikatrå'en førr'ell an bigjynte å stike.

check tvíbýtt'e

tvilande, usikker

Eg æ nòkå tvíbýtt'e om detti æ plent rétt.

check tvídrætte

dra ein plog o.l.; bruka når to hestar drog plogen jamsis

Ti' å plǿgje jórd laut an tvídrætte, det va' for tungt for ein hest'e.

check tvífadde

sjå svakare og dårlegare ut (bruka om eldre folk)

Bjørgúv hèv' fvífadde så fælt at eg kjenner 'an naudt att'e.

check tvífall'e

dobbel (td tråd, sekk, telt)

Tvífall'e trå'e æ tvæ gongu så sterk'e som ei'fall'e trå'e.

check tvífari (V)

berebjelke i golv / himling i eit bygg (bjelkelag)
Sjå også tjugfari (H).

Hèr æ så langt spenn, at mi måge have 8 tomms tvífara.

check tvíflette

flette never andre gongen (kartenævr)

Nævran mi tvíflette våre bå' harde å stíve.

check tvífǿre

kløvje to gonger til same staden 

Då mi flutte 'å støylen, laut eg tvífǿre, for mi ha' så mykji tuls mæ åkkå.

check tvígjara

fingerring som går to gonger rundt fingeren

An tvígjara ring'e va' nóg mætt å have på fingjæ.

check tvígjipt'e

gift to gonger

Signe va' tvígjipt, den fyssti mannen dǿi så fórt.

check tvígjývd'e

bruka om samanbygde to rom i ei lafta bu (skiljeveggen treng ikkje gå heilt opp til mønet, det kan vere ope der)

Det va' sòme som ha' tvígjývde búi på heiinn.

check tvígjýve

1. lafta bu som er ihopsett av to buer med eit rom i mellom (ofte opphaldsplass for støylsfolket i den eine og mjåkkhús /ystehús i den andre)
2. to høybuer med eit rom i mellom (alt under same tak)

1. Det æ 'kji så vanelegt mæ tvígjývu på heiinn.
2. Der va' a tvígjýve unde Varâ, i Smilfitdalæ.

check tvígjår'e

to delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ tvígjårt.

check tvíheilagt

heilagdag som fell på ein sundag

Fysste jóledagjen va' an sundag'e i år, så då va' det tvíheilagt.

check tvíhendis

med båe hendene

'An héldt tvíhendis, men det varte for tungt, å 'an laut sleppe.

check tvíhendt'e

like god til å bruke båe hendene (i arbeid)

D'æ hǿgt vèr' tvíhendt'e.

check tvíhjúla

to hjul (i td hestekjerre)

Fysst an kjøyrer mæ a tvíhjúla kjøyregreie, å lassi æ for framlesst, så seie mi at det klyvjar.

check tvíhoppe

hoppe med samla føter (helst bruka om hest)

Fysst hestan gjinge mæ helle, tvíhoppa da tídt.

check tvíhúra

dobbeltdør (låvedørene var dela i to før i tida, derav namnet, men kan også brukast om td løedører med to blad som svingar til kvar si side)

Húrin i låvedynnó æ tvíhúra, da æ 'kji jamsíse, men stande 'piv' ananné.

check tvíhåg'e

hus med to høgder; vert ikkje gradbøygt

Det æ billigare å byggje tvíhåge 'ell eihåge hús, for det vare same grunnen å same tòkâ.

check tvííst

når det er to islag på eit vatn
Sjå også is.

"Eg trúdde snupt eg ha lòti i ísi, men ti' odd lykke så va' det tvííst".

check tvíkjynne

molte med berre to korn

Mi gange barre forbí moltestǿí dèr det æ mest'e barre tvikjynnu.

check tvíkjøyre tvívende med lass

Opp Fånekleiví vurte da nøydde ti' tvíkjøyre.

check tvíkløyvd'e

kløyvt eller dela i to; vert ikkje gradbøygt

Stundom førr'e timra da mæ tvíkløyvde stokka.

check tvíkløyve

dele i to på langs (om td vedkubbar)

Hèra hèv' eg nåkå tyresette furestokka som eg vi' tvíkløyve å fjórkløyve ti' gjærestóppa.

check tvíkruppen

svært krøkt i ryggjen

Mi gjinge tvíkrupne heile dagjen å plukka moltu. Det æ syndlegt å sjå ko tvíkruppen Taddak hèv' vorti.

check tvílagt

totråds garn

Eg spinn'e så laust, å eg vi' have tvílagt gån så det vare lói å varmt.

check tvílessingji

høystakk som inneheld to sledelass

Det va' nóg sjella da sette opp stakka som våre tvílessinga.

check tvílippa

form på underleppa som gjer at dei kan sjå ut som det er 2 "brettar"

Såvi va' tvílippa, men bróer 'ass va' inkji.

check tvillingnèta

hasselnøter i ein krans på to

Det va inkji så úvanleg å finne tvillingnèta i hoslerunnó.

check tvillingsprík'e

når stakkespríkjen slår seg inn så han ser ut som to "sprikar"

Nò må du 'kji sitje stakkan dí så du fær tvillingspríkji! Det va' så trongt i bílæ at eg hèv' sète stakkan mí så at eg hèv' fengje tvillingspríkji. Du lýt hengje stakkan sò at der inkji vare tvillingspríkji.

check tvílæsingji

lås med to låseboltar (heimesmía)

An tvílæsingji æ verre få opp forotta lykjili.

check tvímale

mase, seie oppatt mange gonger
Sjå også tvítake.

Eg vi' 'kji tvímale det fleire gongu. "Eg tvímèl'e 'kji for svíní", sa Knút, då 'an va' leid'e av å forklåre detta om'tt'e å om'tt'e.

check tvímaling

maling av korn to gonger

D'æ va' sjella an turte dríve mæ tvímaling.

check tvíneppe

1. brette dobbelt
2. vridd (om sykkelhjul)
Sjå også tvínept'e, neppe og fjórneppe.

1. Eg tvínepper braui. Såvi va' så mjúk'e at 'an kunna plent tvíneppe seg.
2. Itt an sat fleire på an gåmål'e sykkel, kunna hjúlin tvíneppe sikkå.

check tvínept

bretta eller falda i hop dobbelt (om td flatbraud)
Sjå også neppe og tvíneppe.

Da baka braui tvínept ti' vanleg.

check tvínept'e

1. bretta i hop dobbelt (mest bruka om flatbraud); vert ikkje gradbøygt
2. svært krokrygga
Sjå også tvíneppe, únept'e, nept'e og fjórnept'e.

1. Braui æ allstǿtt tvínept, å fjórnept ell' smånept fysst an sill' på heií mæ det.
2. Gófa va' så kruppen at 'an va' mest'e tvínept'e.

check tvinle

rulle grauttvòrâ mellom hendene når ein kokar graut

An lýt tvinle godt ska' grauten vare dottelaus'e.

check tvískjei

knivslire med to knivar i
Sjå også tvíslír.

Tvískjeiin våre nóg mest'e ti' pynt.

check tvískjept

vevemønster for vadmål

Mæ tvískjept vèving varte vallmåli tunnare.

check tvískjère

skjere td namnet sitt på ein vegg med djup skurd i midten og grunnare skurd på sidene

Åsmund Haugebirkji va' gó'e ti' tvískjère namni sitt.

check tvískjilast

sjå dobbelt, sjå uklårt

Eg dimkar nòkå, å då tvískjilast det stundom fyr' mi. Nò tvískjilast det så fyr' mi, at eg sér 'kji ti' lèse.

check tvískjorta

gå med to skjorter utanpå kvarandre

Sòme tótte da våre staseleg itt da gjinge tvískjorta.

check tvisl

rest

Eg hèv' etti barre nåkå tvisl ette ruskeverkjæ.

check tvislast bort (V)

skrumpe inn, svinne bort, forfarast
Sjå også mjåast bort.

Gamle-Angjær hèv' tvislast bort i det seiste. Grasi varte slègji så ungt, å då tikjest det plent tvislast bort fysst det turkar.

check tvislelèg'e (V)

liten og sjukleg, mistriven

Detti nýfǿdde lambi æ så tvislelegt at eg æ ræd'e det kjæm'e ti' daue. Sjå den tvislelègji runnen!

check tvislen

mager, sjukleg, ser klein ut

Kissen æ så tvislen; 'an èt'e líti å må visst vèr' sjúk'e.

check tvíslír

knivslire med to knivar i
Sjå også tvískjei.

Tvíslírin våre nóg helst'e ti' pynt.

check tvísokka

når ein har på seg to par sokkar

Æ an på heiinn om vetren i fæl'e vind'e å kjyl'e, lýt an vère bå' tvísokka å tvívetta.

check tvíspòla

to breidder (om kjørkjetjell)

Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.

check tvíspænt'e

ha ekstra spenar som det ikkje er mjølk i (Om sau, ku, geit osv. Ei ku har td normalt fire spenar, men somme kyr får to til, som det ikkje er mjølk i)
Somme seier "tvíspæna".

Blómerós æ tvíspænt, så der æ 'kji mjåkk i dei tvei attaste spænó.

check tvístâi

to isar over kvarandre; på eit vatn eller ei still elv

ísen æ jamnast'e trygg'e itt der æ tvístâi.

check tvítake

seie omatt
Sjå også tvímale.

Eg tar' 'kji tvítake det fysst du hèv' skjø̀na det.

check tvítekle

tvikjønna kar eller kvinne
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítóla, tvítutla

'Er æ inkji mange som kunn' kaddast tvíteklu.

check tvítennt'e

1. ujamne tenner; står så tett at det ikkje er plass til dei
2. dobbelt sett med tenner sidan mjølketennene ikkje dett ut til vanleg tid og normal måte

1. Det æ inkji vént å vèr' tvítennt'e, å det æ inkji visst om an fær tyggje bèt'e hell'e.
2. Sigríd va' tvítennt, mjåkktennan losna alli som da ha' sillt.

check tvítóla

tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítutla, tvítekle

'Er æ 'kji mange som æ tvítóla. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.

check tvítrǿ

uttrykk i gangardans

Torgrím fekk inkji ti' å tvítrǿ, så 'an vill' inkji vèr' mæ på fleire gangarkúrs.

check tvítutla

fysisk tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítóla, tvítekle

Mi finge enn sau'e som va' tvítutla.

check tvítære

vere gjerug, bruke lite av td mat (passar på alt)

Asbjynn øyer líti av alt, 'an tikjest plent tvítære det 'an hèvi.

check tvítǿlingji

hermafroditt (tvikjønna, "halvt mann og halvt kvinne")
Sjå også rø̀n, tvítóla, tvítutla, tvítekle

"Tvítǿlingan tikje visst inkji at da æ antel kar'e 'ell kvendi", sa Haddvår.

check tvívende

reise to gonger same vegen for å få med seg alt

Eg tenkte eg sille få mæ mi alt, men eg varte nøydd'e ti' å tvívende líkevæl.

check tvívèta

gå to år for presten (i konfirmasjonsførebuing)

Stakkars Grundi, 'an slapp 'kji fram fysste åri, så 'an varte tvívèta.

check tvívetta

gå med to vottar over kvarandre

Æ an i høyskóg, kan an mòge vère bå' tvívetta å tvísokka, å så lodda ottenat skó.

check tvívette

ta på seg eit ekstra vottepar

Fysst bǿndan våre ti' heis å sille kjøyre heim'tt'e høy, å det va' kald'e nari, så tótte da godt å tvívette seg.

check tvó

2 (talordet)

Di kunn' liggje tvei å tvei å tvæ å tvæ, men alli tvau å tvau! Du æ den airi som kjæm'e å vi' selje lodd i kveld! Det félar tvau minutt på tvó.

check tvó i tré'i

mellom to og tre år (bruka om td hestar)

Denné hesten kaupt' eg då 'an va' tvó i tré'i.

check tvòge

mjuk kråkefot; "tvògegras", samansurra til reingjering av kjerald (gamaldags "koppeklut", bruka på heia om sommaren)

Vi' du hente tvògâ, bóa, eg vi' två nåkå koddu.

check tvògegras
image

kråkefotplante; bruka til å skrubbe trekjerald eller liknande

På støylæ brúka da tvògegras som "grýteskrubb'e".

check tvogl

arbeidsoperasjon som ser tungvinn ut; bruka berre i eintal
Sjå også tvoglen.

Det va' a fælt tvogl fyrr'ell 'an fekk det ti'. Det varte barre nåkå tvogl mæ da, da finge det alli ti'.

check tvogl'e

mann med dårleg praktisk handlag

An kan 'kji vère an tvogl'e ska' an vère úremakari.

check tvogle

kvinne som ikkje er fingernæm

Targjær va' a tvogle, 'u fekk inkji ti' å gjère an vén'e løyesaum'e.

check tvogle

streve for å få noko til med hendene (ofte bruka om person med dårleg handlag)

'An fekk tvogle det ti' ettekverrt. 'An kan det inkji, men 'an tvoglar det ti'.

check tvoglelegt (V)

utført med dårleg praktisk handlag (om arbeid)

Det va' syndlegt di tvoglelegt 'an gjåre det. Arbei'i va' tvoglelegt gjårt.

check tvoglen

1. dårleg handlag, "treneve"
Sjå også tvogl.
2. når ein er valen av kulde

1. Dèt va' det tvoglnaste menneskjinn eg hèv' sétt.
2. An æ så tvoglen itt an frýs'e 'å hondó.

check tvoglenèvi

person med dårleg handlag

Tvoglenèvan trengje mykji hjelp mæ praktiske ting.

check tvogleveir'e

person med svært dårleg handlag (slang-uttrykk)

Tvogleveirin lýt an helst'e brúke ti' gróvarbei'.

check tvògó

båe to

Di ljóte kåme tvògó!

check tvong

tvang

Det æ leitt mæ dei tvongjinn, itt an inkji fær gjère som an vi'.

check tvòre

tvare; rørereiskap av tre til matlaging
Sjå også grauttvóre

Mamme brúkar tvòre itt 'u reier graut'e.

check tvortive

tvers over

Eg gjekk tvortive tili. Eg fossródde tvortive Stóretjynn førr'ell det skómna.

check tvortivi

tversover, på tvers av; vert ikkje gradbøygt

Stògetili va' nýlakka, men Tårål gjekk líkevæl tvortivi.

check tvòse

floke med tråd o.l.
Sjå også tvasen, tvase, tvasi og usse.

Då mi fiska mæ slúkboksi, kunna det vare a tvòse fysst taumen fór út for fórt.

check tvækjýrsmjåkk

mjølk etter mjølking av to kyr

Adde i bé'elagjæ gåve tvækjýrsmjåkk ti' líkfærinn 'enni Gunne.

check tvære út

1. slite ein ting til det ikkje er meir att (mest bruka om klede, stoff og sko)
2. fortelje omstendeleg og unødig mykje

1. Denne kuptâ æ så tværa út nò at der æ inkji bótevó'.
2. Åsmund tværa út sòga sí så at fókk vorte leide å høyre på 'an.

check tvætte

1. streve
2. Bruka i uttrykket tvætte seg ut.

1. 'An tvætta lengji førr'ell 'an dǿi. Mi tvætte å arbeie heile lívi.
2. Mi tvætta okkå plent út mæ dei tunge arbeiæ den dagjen.

check tvætte seg ut

slite seg ut
Sjå også tvætte.

An må 'kji tvætte seg út fyre tí'í.

check tvættesam'e

strevsam
Sjå også tvætti.

Det va' tvættesamt arbei', å spa åkran mæ rèke.

check tvætti

strevsamt
Sjå også tvættesamt.

Da visste 'kji ko tvætti det va' førr'ell da ha' prǿva det.

check två

vaske

Dei tvei gútan tvóge stògâ oppunde skjeltilæ. Have di tvègje væl? Da tvóge ett' 'æ då 'u ha' døydt.

check två koppan

vaske opp (på kjøkkenet)

Å två koppan kunne vel adde, om da æ alli så tvoglne i hondó.

check två seg i hovdæ

vaske håret

Eg tvó meg i hovdæ førr'ell eg la meg. Mæ same 'u ha' tvègje seg i hovdæ, så flétta eg håri 'enni, då fekk 'u så véne krulla fysst 'u løyste opp fléttun ett'å.

check tvått'e

vask; gjeld hus- eller kledevask

Ti' jóle få húsí an grundig'e tvått'e.

check tvåttebal

vaskebalje

På støylæ va' det vanleg å have a tvåttebal fysst da sille två klæi i bekkjæ.

check tvåttefille

vaskeklut

Nò luptar denne tvåttefillâ så fælt at eg trúr mi ljóte sjóe 'æ.

check tvåttefjø̀l

vaskebrett; heimelaga fjøl med riller

På støylæ brúka da tvåttefjø̀l så lengji da såte der.

check tvåttekopp'e

vaskefat (til handvask og oppvask)

Dei gamle tvåttekoppan våre gjåre av tré.

check tvåttekåne

1. fossekall
2. vaskekone

1. Tvåttekånâ æ den norskji nasjonalfuglen.
2. Nò æ tvåttekånun færige mæ hústvåttæ.

check tvåttenævr

never bruka til å sandskrubbe td trekjerald med

Ska' an få út súrkâ i trògó, lýt an ti' mæ tvåttenævrinn.

check tvåttesand'e

sand som vart bruka til å sandnike kjèr

Mæ tvåttesand'e kan an sandnike benkji, bórd, hókka å koddu, å aire trékoppa.

check tvåttevatn

vaskevatn

Eg reiste mæ tvåttevatnæ attom búí å skvette det ó' byttunn.

check tvåtteveir

godt ver til å vaske klede i ein bekk (opphaldsver og god temperatur til kledetørk)

Den tíd da inkji ha' turketromla va' det viktigt mæ godt tvåtteveir.

check

krøter

Týtti kåm heim'tt'e frå beitæ om kveldi mæ tunge júvr. 

check tydde

såvidt kome nedpå med foten, såvidt snerte innpå

'U ha så vóndt i fótæ, at det va' såvídt 'u tylte néd'å. Eg tylte såvídt inn'å 'æ Gònil, men 'u varte inkji vónd.

check tydde ti'

I ferd med å verte (t.d. vaksen)

Torgrím va' helst'e líten det bil 'an tylte ti' vare vaksen.

check tý'e å blí'e

godmodig og blid

'An varte så tý'e å blí'e fysst 'an fekk tóbakk å kaffé.

check týfrí

ville ha for seg sjølv, ville halde andre borte, stengje for

Kjýrí tóttest plent vi' týfrí mjø̀li fysst dei hí vill' kåme innāt. 'U tikjest plent týfrí detta moltestǿi.

check ty-frí

eit uttrykk ein seier når ein vil trekkje seg ut av leiken for ei stund

"Tý-frí! Eg lýt drikke nokå vatn", sa jenta å gjekk út ó' leikjæ.

check týfrí!

I barneleik: "Eg går ut no". "Eg er ikkje med i leiken frå no av".

"Týfrí!" sa Bjúg, 'an måtte på dó. Tý for mèg å adde hí!

check tyggje for..

tygge mat på førehand slik at han vert lettare å ete for td eit barn eller ein katt

Det va' jamt førr'e at fókk tugge for katten. Eg plag' tídt tyggje for katten.

check tygjili

1. taugstump; bruka td til å leie hesten med
2. fletta band som er fest i enden for å knyte hylkjen under haka på småborn

1. 'An leidde merrí ette' tygjilæ. Desse tyglan æ av leir.
2. 'U nýtte hylkjen unde hòkâ 'å bånæ, mæ tygló.

check tykk mjåkk

mjølk med høg feittprosent

Det varte tykk mjåkk å gúlt smø̀r 'å heiinn, for beiti va' så godt å mangeleis.

check tykke

1. gjere sløv; når ljåen er bruka lenge, og er så sløv at han må slipast
2. gjere gravid
3. koke myse for å lage brunost
4. bruka i uttrykket tykke prím

1. Det æ leitt ti' å tykke ljåren itt an slær i finn'e.
2. "'An hèv' visst tykka æ", seie da.
3. Tròsebýran æ syve itt an ska' tykke.

check tykke néd

bruka om væske som minkar i ein kjele når ein kokar lenge (td når ein lagar gomb eller brunost)

Mysâ varte tykka néd ti' kabrette å så néd ti' prím.

check tykke prím

koke prim

Det tèk'e mange tíma itt an ska' tykke prím.

check tykkeng

dyrka jorde med kulturgras

Da slóge tykkengjí fysst'e, for den ha' kåme lengst'e.

check tykkfadden

tjukkfallen

Aslag va' bå' raubråsen å tykkfadden.

check tykkhærd'e

tykkhåra

Torjús æ tykkhærd'e.

check tykkji

tjukk skog

Der va' godt beiti for búskapen oppi tykkjæ, for der va' så gó' jórd.

check tykklædd'e

godt vinterkledd

Høyskógsmennan gjinge tykklædde, mæ høyskógskjól'e, lodda å skjerv ive øyró.

check tykkǿl

maltøl

Tykkǿli va' det beste ǿli, dèr da æva út kraftí ó' maltæ trjå vendu. Ette tykkǿlæ bryggja da tunnǿl, å dèt filnaste kadda da ettelaga, som va' barre nåkå skvasl.

check tykt som an stâi (V)

svært tykt

Håri 'enni va' tykt som an stâi.

check tykt ǿl

sterkt øl

Tykt ǿl æ mætt.

check tylle mæ

minke

Det tyllte så mæ brauæ då mi våre så mange.

check tylt

tylvt (12 stk trestokkar)

Jón hoggje a tylt mæ famnstré som 'an ville have ti' stògesydda.

check tylt út'å

tett utpå (kanten)

Åse stó' tylt út'å ufsinn å húva. 

check tymte

ymte

Sòme tymta om at denna karen ha' vòr' gjipt'e førr'e. 

check týne augó

bruke augo så mykje at ein får dårlegare syn (td lese mykje)

Såmund meinte 'an ha týnt augó for fælt, så 'an slutta på gymnasæ.

check tyngde

tyngd

Ko æ tyngdâ på desse kassâ? Det æ leitt mæ dei stóre tyngdó på nýe traktóra.

check tynne

hamre på kald ljå for å få han kvass (før slipesteinen kom i bruk)

An kunna høyre hamringjí frå svòló itt da tynnte ljæne.

check tynnke

1. verte snauare
2. gjere tunnare

1. Eg hèv' tynnka 'pi krúnunn nò si' eg fèr'e ti' var' gåmål'e. 
2. Førr' i tí'inn tynnka da ljæne i sta'en for å slípe.

check tynnske

slite parti på klede eller skinn

Der æ a tynnske i skjinnæ i svongó av a slakta dýr. Lisle-Pål ha' fengje a tynnske 'å buksefuinn.

check tynnsleljår'e

ljå som vert kvesst ved å banke eggjí tunn med ein hammar på ein ambolt før slipesteinen kom i bruk
Sjå også ljår'e.

Der va' nóg blautare jinn i tynnsleljæ, 'ell der æ i dei fabrekkljæ mi have nò. Nò ljóte mi heim'tt'e å tynne tynnsleljæne åkkå.

check tynnsli

lite slitesterkt, forgjengeleg

Detti lèrepti æ så tynnsli at det æ mest'e inkji brúkandi.

check týnt'e

dårlegare, svakare

Ljåren varte så týnt'e mæ Lidvår sló at 'an varte plent úbrúkelèg'e.

check typleband

fletteband (bruka til å flette håret omkring)

Eg fekk nåkå véne typlebond ti' jóle.

check typpe

spinne på handtein

Ulltrå'en typte da førr'e.

check typpetein'e
image

trepinne som ein sveipte ull og ragg omkring og laga tråd 

Trå'en som an spann på typpeteinæ, kunna an brúke ti' å binde lodda mæ.

check týras

1. rot, skrot, dårleg utstyr (bruka om småting)
2. flokk med uskikkelege folk

1. Mi have for mykji týras i húsó.
2. Dèt týrasi tòr' eg inkji sleppe inn i húsí!

check tyreljóskji

ljos frå skunde (tyrifakkel)

Det va' 'kji så godt å barre greie seg mæ tyreljóskji itt an sill' arbeie om kveldó i gåmó tí'.

check tyresett'e

full av tyri (bruka om tre eller ved av furu)

Kan an finne an torrvolli som æ tyresett'e, held' 'an lengji.

check tyreskati

turrfuru med tyri i

Tyreskatan kunne vare ellgamle, da rotne naudt alli, for da æ tyresette. Der er mange tyreskata i Finndalæ.

check tyreskunde

tyrestikke bruka til ljos i stoga

Tyreskundun lýste opp nòkå inni dei myrke stògó.

check týrí

småting, ulike slag utstyr eller verktøy

No lýt du passe på týrítti ditt!

check tyrk'e

villstyring, uregjerleg person
Sjå også villtyrk'e.

Der tyrkan mǿtast vare det fælt.

check tyrug'e

tjørefult tremateriale av furu, tjørefull ved av furu

Vi' an brenne tjø̀re, lýt an have tyruge furestúva ell' tyreskata.

check tysk'e

noko varme i rommet; bruka berre i eintal

'Er æ an líten tysk'e si' i gjerkveld.

check Týsland

Tyskland

Eg hèv' alli vòre ti' Týsland.

check tysste

tyrste

Mi kåme ti' tysste av desse salte suppunn!

check tysst'e

tyrst
Sjå også tossti.

Den tyssti kissen fekk vorm mjåkk.

check tyste

tyrste

Katten tyst i hèl si' 'an varte stengd'e inni.

check tytari

person som tytar mykje

An tytari kan vèr' slítandi å høyre på itt an æ for langversa.

check tyte

tale i eitt (ofte til plage for andre)

1. 'An tyta så lengji at eg varte leidd'e.
2. Der va så mange som tyta, at eg fekk alli mæ mi ko talaren sai.

check tytebassi

person som skravlar mykje
Sjå også tyte.

An var' tròta av å høyre lengji på dei tytebassan, da vite 'kji å passe måten.

check týtebèr
image

tytebær

Týtebèrí æ gó'e ti' sylte.

check týtebèrkrans'e (V)
image

tytebærkrans

D'æ gama å pile stóre týtebèrkransa.

check tyvle

lita bergskorte

Sauin stóge skorfaste oppi tyvló.

check

1. løyse opp smått (td ein floke med garn)
2. leite svært nøye ("finkjemme")

1. Vi' du vère mæ å tæ út denne ussâ?
2. Nò hav' mi tædt heile Bakklían, å der kan alli vèr' an einaste sau'e etti.

check tæ út

1. greie ut til endes (td om ei ætt, eller ei reise)
2. rette opp ein garnfloke
3. utnytte godt eit eller anna

1. 'U tædde út om den reisa, å varte alli færig. No hèv' 'an tætt det út plent så mykji 'an kan.
2. Nò hèv' eg ussa út gåni så eg lýt tæ det út ti' endis.
3. Eg hèv' plent tætt út genseren min.

check tægekorg

korg som er fletta av tæger (oftast bjørkerøter)

På støylæ va' det mange unga som lære seg å flétte små tægekorgji.

check tægeleg (V)

vent gjort
Sjå også tægeleg (H).

Det va' tægeleg gjårt.

check tægeleg (H)

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægelèg'e (V), greileg (H), hendig'e og hǿg'e.

Den kjistâ va' tægeleg.

check tægeleg (H)

vent laga
Sjå også tægeleg (V).

Dèt va' tægeleg gjårt.

check tægelèg'e (V)

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægeleg (H), greilèg'e (V), hendig'e og hǿg'e.

Det va' a tægelèg kjiste du hèv' gjårt. Sveinung æ an tægelège kar'e.

check tægje

lita korg som er fletta av bjørkerøter (med og utan lokk; vart gjerne bruka til å ha strikke- og sysaker i)

Tægjâ hèv' vòr i húsó så lengji eg kan minnast.

check tægje

telgje, skjere i tre med kniv
Sjå også magetægd'e og sivre

Det æ gama å tægje enn kvoss'e nív'e. Tægji alli mót dikkå!

check tælen

utolig for td kulde, kjenslevar for ytre påverknader
Sjå også stærug'e.

'An æ så tælen, 'an lýt have vetti allstǿtt om vetren i skógjæ.
Eg æ så tælen 'å hondó.

check tæniste

1. arbeid
2. teneste, "gratishjelp"

1. Gjermund va' úti i mange tænistu førr'ell 'an kåm heim'tt'e.
2. Vi' du gjère mi a tæniste?

check tæpi

teppe

Dei véne tæpí liggje i kjistunn.

check tære

sprette (bruka om sola), brydde, kome til syne

D'æ kaldast'e det bil sólí tærer.

check tæreleg

forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)
Sjå også greie seg.

Denne blåkuptâ æ sérs tæreleg løyesauma.

check tærelèg'e (V)

forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)

Det æ gama sjå fysst løyesaumen æ tærelèg'e å greier seg.

check tæring

sjukdomen tuberkulose

Det va' så mange som dǿe av tæring i konformasjónsaldræ førr' i tí'inn.

check tærsi

person som er unormalt liten og labbelèg'e

Fókkji va' an tærsi som inkji kunna arbeie som aire.

check tæse

1. enkle innesko, tøflar (både heimesauma hudsko av dyreføter og kjøpte sko)
2. heimesauma sko av garva skinn; med tupp opp framme slik at dei hekk greitt i vidjebandet på skia
Sjå også loddi og leist'e.

1.Tæsun mí hèv' eg allstǿtt standandi frammenat kvílunn.
2. 'An ha' på seg tæsun å vill' út på skjí.

check tæve

lausaktig kvinne

"Den tæva va' inkji mykji å samle på", sa 'an.

check tǿk'e

lærenem, gløgg, tiltaksam, dugande

Det æ sjella an sér så tǿkt a kvendi som Anlaug.

check tǿkje

tykkje (gjere noko slik ein ynskjer sjølv)

An lýt kjøyre som an tǿkjer.

check tǿkji

tak, tiltak, skjøn, evne

Der æ tǿkji i dei jentun.

check tǿle

verktøy, gogner, småreiskap av ulike slag
Sjå også verbet tǿle og munntǿlu.

An må 'kji gløyme tǿló itt an ska' på arbei'.

check tǿle

såvidt nå, strekkje til, vere såvidt nok, vere nær ved
Sjå også tǿle ti' og substantivet tǿle.

'U tǿlte ti' vère vaksí.

check tǿle ti'

nærme seg vaksen alder
Sjå også tǿle.

'An reiste ti' Amèrika då 'an tǿlte ti'. Gýró tǿlte ti' vère vaksí då 'u va' mæ kjý mæ fysste på støylæ.

check tǿrninga

hard påkjenning eller oppleving (om folk og dyr)

Dei heietúran vorte harde tǿrningja, 'an ska'fraus, å varte stundom nøydd'e ti' grave seg né '.

check tǿvd'e

tova

Vé'evettin vare fórt tǿvde å slitne.

check tǿve

tove (om arbeid for å gjere td ullstrikk tjukkare og varmare, eller som konsekvens av bruk i regn og snø)

Mamme tǿvde vettin mí så da sille vare varmare.

check tǿvre

drygje, vere ei stund på ein stad
Sjå også huntre og steivne.

Ko æ det du tǿvrar etti? Eg tǿvra 'kji så lengji. Ha' di 'kji kunna tǿvra a bil?

check tøye

1. smelte i sola (bruka om snø som er blaut på overflata)
2. ikkje forsona

1. Det tøya tí'leg ifrå morgónæ i dag.
2. Gunnúv fekk inkji kåme heim'tt'e ti' líkfærinn å' moi sí, for tí'inn ha' 'kji tøya ette kríi.

check tøyg'e

lang og tung arbeidsøykt

Denné seisti tøygjen leita på meg.

check tøygje

1. tøye, strekkje, gjere lengre, gjere vidare, gjere større, hoppe lengre enn sist
2. vekse
3. strekkje seg
Sjå også togne.

1. Mi ljóte tøygje dagjen leng'e sku' mi røkkje alt mi hav' tenkt åkkå. Eg vinn'e 'kji tøygje meg leng'e. "Nò tøygde eg, det varte nýe rikord'e", sa Ånund då 'an ha' hoppa så langt. Håvår tøygde seg så langt at 'an skrei' útive ufsí.
2. Nò hèv' Òlâv tøygt seg mykji si' i fjår!
3. Arbeisgjèvaren tøygde seg inkji langt nòg denne vendâ, tótte arbeiaran.

check tøygjemókke

dra ut dei siste mjølkedropane med fingrane (når ein mjølkar)

'U tøygde út dei seiste dròpan då 'u tøygjemókka.

check tøyme

1. styre hesten med taumar
Sjå også taum'e.
2. passe på, vere varsam med
3. kjenne fisken i taumen

1. Bóa tøymdi mæ èg stýr'e plógjæ.
2. An lýt tøyme tungunn.
3. D'æ gama fysst fiskjen æ på beit, å tøymer av gari.

check tøymøykje

det kjem mildver, og snøen tek til å verte kram

I ette'nónæ varte det tøymøykje.

check tøyr'e

tøyver

Nò æ det verkeleg tøyr'e, snjóren søkk'e fælt i dag.

check tøyse

blanding av td kornavfall og mjøl i varmt vatn; gjeve som fór til mjølkekyr
Sjå også verbet tøyse.

Kjýrí ville alli have tøysâ.

check tøyse

1. blande treskjeavfall med koka vatn og noko anna "godt" og gje det til kyrne (før i tida når dei treskte kornet med treskjemaskin, bruka dei til dyrefór det treskjeavfallet som kom gjennom det grovaste såldet)
2. drikke mykje
Sjå også substantivet tøyse.

1. Da tøyste kjý agni å grjón n'i varmt vatn. Da tøyste agnin i .
2. 'An tøyste í seg brús.

check tøysegrýte

stor gryte på eldstad i fjøset (Ein koka opp vatn og slo på treskjeavfall med mjøl og gav til dyra)

Da sóe vatn i tøysegrýtunn å ha' oppí âgni å mjø̀l.

check tøysekjýr

bruka om person som drikk mykje alkohol (slangord)

Tøysekjýne greie alli å passe måten.

check tøyvind'e

svak og mild vind om vinteren

Tøyvinden kjæm'e jamt av austri ell' sǿri, å då brånar snjóren fórt.

check

Svein stó på tæ, å kaga út gjænom gluggji.

check tå om tå

uttrykk om å såvidt greie å gå (ikkje setje foten forbi den andre)

Det va' mæ nauinn Tór vann å stíge tå om tå.

check tåband (V)

skiband over skotåa

Det va' greitt å barre hoppe ó' tåbondó itt an sette snòru.

check tåeflekk'e

berr flekk i snø
sjå også tåne, tåne, tåen og skavtåen.

Tåeflekkjin vare stǿri for kverr dag'e.

check tåen

snøfri
Sjå også tåne, tåne, tåflekk'e og skavtåen.

Veddin æ tåne å vègjin tjurre.

check tåfis

vond fotlukt

Det va' kalleg di an kunna lupte tåfis itt an ha' gjengje mæ langstivla heile dagjen. 

check tåg

1. dyretalg (feitt som ligg kring innvolane på dyr, som er smelta og storkna); bruka berre i eintal
Sjå også feiti, bake seg mæ tåg og tåge seg.
2. lange og tunne bjørkerøter

1. Feití brær 'an i a grýte, så vare det tåg.
2. Tægan sku vèr' lange å jamtunne.

check tågbotn'e

storkna feittlag på td kald suppe 

Detti sói va' så feitt at då det kólna, la' det seg an tågbotn'e på.

check tåge seg

smørje seg inn med sauetalg for å få varme i kroppen
Sjå også tåg og bake seg mæ tåg.

Fysst Papa kåm ó' høyskóg om vetren å fraus 'å fótó, fann 'an fram tåg som 'an vermde opp å tåga seg unde fótó mæ.

check tågebèr

teiebær

Der er líti smòk i tågebèró.

check tåhytte

1. fremste delen av ein finsko (kvinnesko er gjerne pynta med hol)
2. spøta hette til å ha på foten når skorne er for små til å bruke leista

1. Tåhyttun 'å skó mí æ helst'e slitne.
2. Mamme spitar mi tåhyttu.

check tåmeislé'i

høyslede til sommarbruk (utan skoningar)

Ånund kjøyre konni mæ tåmeislé'i frå basstògunn ti' kvinninn.

check tåne

barmark; bruka berre i høve til snø- / isdekt mark
Somme seier "tåe".
Sjå også verbet tåne, tåflekk'e, tåen og skavtåen.

An kan 'kji kjøyre mæ slé'i 'å tånunn.

check tåne

verte snøberrt
Sjå også substantivet tåne, tåflekk'e, tåen og skavtåen.

Det æ gó'slegt fysst det tånar om våri.

check tåre

tåre

Det va' så syndleg, at tårin runne.

check tårelút

ein bestemt type lut

Itt an steller tårelút, så tǿmer an heitt vatn på oske i an kasli, å så lèt'e an det stande å trekkje.

check tårstòge

kvinne frå Tårstog (stogenamn i Valle)

Mi såge alli ti' tårstògunn i gjår.

check tårstògji

mann frå Tårstog (stogenamn i Valle)

Tårstògan våre på heiinn å slóge.

check Tårål

Tarald

Tårål æ godt av manni, for 'an æ nyttug'e.

check tåteblonde

mjølkeblanding til å ha i tåteflaska (for menneske og dyr)

I tåteblondunn va' mjåkkjí útspédd.

check tåtebån

barn som får mat av tåteflaske

Tåtebåni illvåla å vill' hav' mei' mjåkk.

check tåtelamb

tåtelam / kopplam
Sjå også lambungji og lamb.

Èg hève femten tåtelomb, å Tårål åkkå hèv' tíe.

check tått'e

1. taustump, enden på eit snøre
2. enkeltråd i eit tvinna taug eller spunnen tråd
3. hang til, tendens til
4. del av noko
5. evne til framdrift

1. Hèv' du an tått'e, så eg kan binde fast taskâ på sykkelen.
2. Taugji æ tvinna av trí tåtta.
3. Sigúrd ha' enn lei'e tått'e ti' drikke.
4. Mi hav' høyrt an tått'e om detta.
5. Der va' gó'e tått'e i dei kar'e.

check tåvidje (H)

skiband over skotåa

Tåvidjun våre gjåre av bjørk.