tòlig'e

Forklåring

1. brukbart, i rimeleg god stand
2. person som toler mykje
3. barn som er roleg og græt lite
Sjå også tòlig.

Døme

1. Det va' tóligt veir i gjår.
2. Margjitt æ verkeleg a tòligt menneskjinn.
3. Signe æ det tòligaste bån mi hav' havt.

Hankjønn: tòlig'e
Hokjønn: tòlig
Inkjekjønn: tòligt
Fleirtal: tòlige
Komparativ: tòligare
Superlativ: tòligaste
Bunden
Hankjønn: tòligji
Ho/inkjekjønn / feirtal: tòlige
Komparativ hankjønn: tòligari
Superlativ hankjønn: tòligasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Gunhild Espetveit (2011)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 12.02.2005 Oppdatert: 28.09.2011 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Sigurd Brokke
Registrert av:: Svein Jore (12.02.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (28.09.2011)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (28.09.2011)
Id fra gammalt system:: 4572