tøygje

1. tøye, strekkje, gjere lengre, gjere vidare, gjere større, hoppe lengre enn sist
2. vekse
3. strekkje seg
Sjå også togne.

1. Mi ljóte tøygje dagjen leng'e sku' mi røkkje alt mi hav' tenkt åkkå. Eg vinn'e 'kji tøygje meg leng'e. "Nò tøygde eg, det varte nýe rikord'e", sa Ånund då 'an ha' hoppa så langt. Håvår tøygde seg så langt at 'an skrei' útive ufsí.
2. Nò hèv' Òlâv tøygt seg mykji si' i fjår!
3. Arbeisgjèvaren tøygde seg inkji langt nòg denne vendâ, tótte arbeiaran.

Infinitiv
tøygje
Presens eintal
tøygjer
Presens fleirtal
tøygje
Preteritum eintal
tøygde
Preteritum fleirtal
tøygde
Perfektum eintal
tøygt
Imperativ eintal
tøyg!
Imperativ fleirtal
tøygji!
Registrerings­grunn
Annan skrivemåte / uttale
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Olav T. Åkre (2012)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa w_footnote_wordVerb_ 2

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (21.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (21.12.2011)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (11.05.2016)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (16.11.2022)
Id fra gammalt system:
2917