meis'e

1. spesiell ryggmeis av tre
2. ramma til ryggsekken

1. Tjógjei batt hókkjen på meisen å reiste 'å støyli.
2. Meisen maka meg 'å ryggjæ.

Ubunden form eintal
meis'e
Bunden form eintal
meisen
Dativ eintal
meisæ
Ubunden form fleirtal
meisa
Bunden form fleirtal
meisan
Dativ fleirtal
meisó
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Arbeid
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Svein Jore
Registrert av:
Bjørgulv Holen (19.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (24.04.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (08.10.2014)
Id fra gammalt system:
1609
Meisa
Meisa På desse meisó félar det fasla. photo_camera Sigurd Brokke (06.09.2014)
Intern kommentar: Fotografert på Rygnestad hjå Olav H. Rygnestad.