tusl

noko som raslar; bruka berre i eintal

Mæ eg sat innmæ åren, høyr' eg a tusl i kvílebòsæ, så det va' vel mýsa.

Ubunden form eintal
tusl
Bunden form eintal
tusli
Dativ eintal
tuslæ
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Inkjekjønn
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (03.02.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (21.03.2016)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (12.07.2016)
Id fra gammalt system:
4497
Intern kommentar:
tussl?? an / enn tusl'e? å tusle?? KKH: GOS:eit tysl = noko som raslar(av tysje - verb) Mæ eg sat innmæ åren, høyr' eg a tusl i kvílebòsæ, så det va' vel mýsa.