mæt'e
Forklåring
gjæv, verdfull, dugande; bruka både om folk og om ting, og dyrtikje mætt .
Døme
Denne gamle klokkâ held'e eg mæt. Det va' leitt denni kåven daua, 'an va' så mæt'e. Det va' 'kji mæte vèrestâ'en da ha', húsí våre bå' kalde å útétte.
Hankjønn
mæt'e
Hokjønn
mæt
Inkjekjønn
mætt
Fleirtal
mæte
Komparativ
mætare
Superlativ
mætaste
Bunden
Hankjønn
mæti
Ho/inkjekjønn / feirtal
mæte
Komparativ hankjønn
mætari
Superlativ hankjønn
mætasti
Registreringsgrunn
Dialektord / uttrykk Ordklasse
Adjektiv Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2024)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 21.10.2004
Oppdatert: 27.04.2010
Del
Info for innlogga brukar:
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Svein Jore
(21.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke
(27.04.2010)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen
(27.04.2010)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (29.06.2024)
Id fra gammalt system:
2875
Intern kommentar:
kan både folk og ting vere mæte??