syv'e

1. udrygt, vert fort tomt / oppbruka
Sjå også drjúg'e.
2. person som er veik / kraftlaus

1. Gó'e mat'e æ syv'e. Maten æ syv'e itt an hève líti av 'ó. Det æ syvt, hèv' an líti. Ti' mindri, ti' syvare.
2. 'An hève vorte syv'e, Gunnår, på sí' gamle dage.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
syv'e
Hokjønn
syv
Inkjekjønn
syvt
Fleirtal
syve
Komparativ
syvare
Superlativ
syvaste
Bunden
 
Hankjønn
syvi
Ho/inkjekjønn / feirtal
syve
Komparativ hankjønn
syvari
Superlativ hankjønn
syvasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 12.10.2004 Oppdatert: 01.05.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (12.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.04.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (01.05.2018)
Id fra gammalt system:
2460
Intern kommentar:
SB: kan og brukast om personar KKH: Sòme kunne vère svirpe om da æ trèkvaksne. SB etter KJH, substantiv nr 27, Hybygg-soga: A kåne som æ trekvaksi antel u æ liti ell stor. SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 145. Hokjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søv 4. drjug. Hankjønn: 1. trekvaksen 2. rundvaksen 3. søvæ 4. drjugæ. Inkjekjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søvt 4. drjugt. Substantiv, hokjønn: 1. stabbæ 2. fløkjæ (som a grån) 3. tomheit 4. drygelse (hankjønn).