syv'e

Forklåring

1. udrygt, vert fort tomt / oppbruka
Sjå også drjúg'e.
2. person som er veik / kraftlaus

Døme

1. Gó'e mat'e æ syv'e. Maten æ syv'e itt an hève líti av 'ó. Det æ syvt, hèv' an líti. Ti' mindri, ti' syvare.
2. 'An hève vorte syv'e, Gunnår, på sí' gamle dage.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: syv'e
Hokjønn: syv
Inkjekjønn: syvt
Fleirtal: syve
Komparativ: syvare
Superlativ: syvaste
Bunden
Hankjønn: syvi
Ho/inkjekjønn / feirtal: syve
Komparativ hankjønn: syvari
Superlativ hankjønn: syvasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna
Innlese av: Gunhild Espetveit (2016)

Registrert: 12.10.2004 Oppdatert: 01.05.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (12.10.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (06.04.2016)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (01.05.2018)
Intern kommentar:: SB: kan og brukast om personar KKH: Sòme kunne vère svirpe om da æ trèkvaksne. SB etter KJH, substantiv nr 27, Hybygg-soga: A kåne som æ trekvaksi antel u æ liti ell stor. SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 145. Hokjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søv 4. drjug. Hankjønn: 1. trekvaksen 2. rundvaksen 3. søvæ 4. drjugæ. Inkjekjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søvt 4. drjugt. Substantiv, hokjønn: 1. stabbæ 2. fløkjæ (som a grån) 3. tomheit 4. drygelse (hankjønn).