huntre

1. drygje, stanse, kvile, vere ei stund på ein stad ("huntre" er noko kortare tid enn å tǿvre)
2. forseinke, verte oppteken av noko anna enn det ein har planlagt
3. lure seg unna noko
4. småspringe, dulte

1. Eg huntra nòkå Valle handel. Mi huntra der a bil.
2. Det huntra åkkå nòkå, så mi vorte seinare 'ell mi tenkti.
3. Du må 'kji huntre undâ, no som mi hav' så mykji som ska' vèr' færigt ti' kvelds.
4. 'U huntra å sprang.

Infinitiv
huntre
Presens eintal
huntrar
Presens fleirtal
huntre
Preteritum eintal
huntra
Preteritum fleirtal
huntra
Perfektum eintal
huntra
Imperativ eintal
huntr!
Imperativ fleirtal
huntri!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (05.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.02.2010)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (08.03.2014)
Id fra gammalt system:
4781