|
|
ha' kunna
|
|
|
kunne ha
|
Eg ha' kunna kaupt mi enn anné bíl'e no.
|
|
|
ha' mått
|
|
|
hadde måtta
|
Eg ha' mått athuga bèt'e.
|
|
|
ha' sillt
|
|
|
skulle ha
|
Eg ha' sillt slègje plænen no. Du ha' 'kji sillt tèkje di så mykji fyrom.
|
|
|
ha' villt
|
|
|
hadde vilja
|
Ha' du villt havt inn hesten?
|
|
|
hadd
|
|
|
1. hall, liedrag
2. skråning i terrenget
Sjå også hadde og hallskakkt.
|
1. I desse haddæ veks'e 'er jarbèr.
2. Haddi æ ti'gródt mæ rynninga.
|
|
|
hadde
|
|
|
halle, stå skeivt, liggje på skrå
Sjå også hadd og hallskakkt.
|
Húsi va' faddefærigt å veggjin hadda útetti.
|
|
|
hadde attât si
|
|
|
drikke
Somme seier "hadde ât si".
|
Òlâv hadda bodden attât si å drakk seg útysst'e.
|
|
|
hadde att'å
|
|
|
seie noko indirekte som er leitt for andre
|
Danil laut allstǿtt seie nåkå som hadda att'å 'an Gjermund.
|
|
|
hadde si né'å
|
|
|
leggje seg på sofa eller i seng i halvt sitjande stilling (for ikkje å sovne så tungt)
|
Det hjelper å hadde si né'å a líti bil fysst an hèv' arbeidt hardt å æ tròta.
|
|
|
hadde undâ
|
|
|
halle nedforbakke
|
Det hadda greitt undâ i dei veitunn.
|
|
|
Haddvår
|
|
|
Hallvard
|
Haddvår sat innmæ sivâ då Tjógjei kaga i dynnegruttunn.
|
|
|
hage
|
|
|
setje opp gjerde
|
Svein vi' ti' hage i Ungårsmýrinn laudagsmorgónen.
|
|
|
hag'e
|
|
|
godt handlag, nevenyttig
Sjå også konstig'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V).
|
I dei ættinn va' der nåkå hage kara' å kvendi.
|
|
|
hagelykkje
|
|
|
gjerdelykkje, gjerdekrampe
|
Eg brúkar hagelykkju ti' å feste piggtråen mæ.
|
|
|
hagji
|
|
image
|
1. gjerde
2. hage
Sjå også verbet hage.
|
1. Mi hoppa ive hagjen.
2. Eg hèv' an vén'e hagji, mæ mange apla.
|
|
|
hagl
|
|
|
ladning i ein haglepatron
|
"'Er æ patrónu mæ stóre å små hogl", seie Knút .
|
|
|
haglette
|
|
|
matrett laga av mjølk (sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag)
Sjå også hagletteskjý.
|
Haglette åte da jamt om kveldi.
|
|
|
hagletteskjý
|
|
|
skyer som er lette og samanhengande
Sjå også haglette.
|
Fysst det æ langstóda å godt veir, kjæm'e det av å ti' nåkå hagletteskjý.
|
|
|
hagnýte
|
|
|
utnytte på beste måte
Sjå også hagnýten.
|
Eg veit alli makjen enni Anlaug, som hú kan hagnýte alt 'u steller mæ. Bjynn va' gó'e ti' å hagnýte alt på beste måti.
|
|
|
hagnýten
|
|
|
flink til å nytte ut vel
Sjå også hagnýte.
|
Gýrí æ hagnýtí i alt 'u hèv' midjom hondó.
|
|
|
hake
|
|
|
halde fast med ein hake
|
Nò lýt du hake stokkjen så mi få mée greitt.
|
|
|
hakebròt
(H)
|
|
image
|
handreiskap med hake i, bruka til å flytje tømmer med
Sjå også hakji og bròt.
|
Eg lýt have mæ mi hakebròti fysst eg ska' rinde.
|
|
|
hakelekkji
|
|
image
|
jernlekkje med hakar fest i eit drætti (til å dra ihop tømmerstokkar med)
|
Hakelekkjí laut vère sterke, for det va' jamt tunge stokka hesten laut drage.
|
|
|
hakji
|
|
image
|
hake
Sjå også hakebròt, flòtehakji, hallhakji og vendehakji.
|
Det æ greitt mæ mange haka på sloddunn.
|
|
|
Hakji
|
|
|
Hake (eldre mannsnamn i Valle)
|
Hakji æ a eldri karenamn som inkji var' brúka leng'e.
|
|
|
hakkast
|
|
|
krangle
|
Mi kunn' inkji setje 'an Ånund å Tårål ti' arbeie ihóp, da kåme barre ti' hakkast.
|
|
|
hakkrí
|
|
|
munnhoggeri
|
"Eg kjæm'e barre i hakkrí mæ presten", sa tussen. Det varte alli kå hakkrí fysst Úv'e å Orm'e mǿttest.
|
|
|
haldast
|
|
|
ta ryggtak
|
Svein å Tårål héldest så det va' 'kji mæ måti, men da våre líke góe. Mi héldest jamt i fríminuttó i skúlâ.
|
|
|
halde
|
|
image
|
1. greie påkjenninga
2. halde
3. verdsetje, vurdere, rekne
4. halde seg etter, fylgje
5. bruka i uttrykka halde eit blad / avis, halde ti' og halde attí.
|
1. Detta taugji held'e di 'kji itt du ska' hange í det.
2. Eg held'e bókjinn i hondinn.
3. Eg held'e min hest'e líkså gó'e som din!
4. Gýró sviga ti' dei eine kåvæ då 'an inkji ville halde vègjæ. Eg vi' halde meg ti' bókjinn.
|
|
|
halde a bla' / avíse
|
|
|
abonnere på eit blad / ei avis
|
Eg hèv' allstǿtt halde Dag og Tíd.
|
|
|
halde attât
|
|
|
1. hjelpe eller gje noko til ein person som treng det (pengar eller mat)
Somme seier "stǿ attât".
2. gje tilleggsmjølk til lam som får for lite av mora (med tåte)
|
1. Det va' 'kji så úvanleg at an laut halde attât dei som ha' det vanskeleg, mæ mat'e ell' pæninge.
2. Itt det varte trillingelomb, varte an nøydd'e ti' halde attât dei lambæ som vóks minst'e.
|
|
|
halde attí
|
|
|
1. greie å halde fylgje med
2. halde med like
Sjå også halde.
|
1. Eg greier alli halde attí deg, du æ så spræk'e! Mi som æ nòkå frametti kunne alli halde attí desse unge, da æ så svirpe å skjóte ti' gange.
2. I dag æ det så kaldt at mi ljóte halde attí med vé'e.
|
|
|
halde bórdskjikkjen
|
|
|
oppføre seg danna ved matbordet
|
Det æ inkji adde unga som kunne halde bórdskjikkjen.
|
|
|
halde det mæ
|
|
|
1. drive på, ha for vane
2. prøve å overtale, mase
|
1. 'An held'e det mæ dessa kjøyringjinn forotta eksóspotte heile néttan! 'An held'e det mæ dei vasingjinn sí plent allstǿtt!
2. Gunnúv héldt det mæ 'ó at 'an sille skjóte steinan.
|
|
|
halde det same
|
|
|
ikkje bry seg, vere likesæl med
|
Bjúg tóttest halde det same om 'an vart'e lædd'e at.
|
|
|
halde heilagt
|
|
|
1. ikkje arbeide (bruka i samband med sundagar og andre heilagdagar)
2. "ikkje ha overdreven respekt"
|
1. Dei gamle vår' nøyne mæ å halde sundagjen heilag'e, det vi' seie å høyre elle lèse gussórd, å inkji gjère únǿdvendig arbei'.
2. Den mannen hell'e eg 'kji mei heilagt 'ell at eg seie det mæ 'an.
|
|
|
halde i hævi
|
|
|
i hevd, verte akta på (uttrykket er ubunden dativ)
|
Mi halde tradisjónen i hævi.
|
|
|
halde i spríkjen
|
|
|
bruka om born som heldt i dei to rundingane bak på stakkane i setesdalsbunaden (for små born var det trygt å halde der)
|
"Eg mist'æ Mamme då èg va' líten, eg ha' 'kji nòken ti' hall' i spríkjen" (stevline).
|
|
|
halde innât
|
|
|
syte for å ha noko i bakhand; td mat, pengar
|
Mi ljót' prǿve å halde innât 'enni, no mæ same 'u hèv flutt.
|
|
|
halde inni grautæ
|
|
|
ikkje buse ut med ting ein bør halde for seg sjølv
|
'U greidde sjella halde inni grautæ, 'u skjemde si út gong på gong.
|
|
|
halde kjýrinn
|
|
|
1. halde ei ku roleg når ho skal mjølkast (på støylen)
2. halde ei ku roleg når ho skal pare seg med stuten
|
1. Itt an inkji ha' fjós 'å støylæ, laut an have eikvæ ti' halde kjýrinn mæ an mókka.
2. Vi' dú halde kjýrinn, Nils?
|
|
|
halde kust'e
|
|
|
ha respekt
|
Læraren héldt slig kust'e ive ungó.
|
|
|
halde kvíla
|
|
|
vere sjuk, liggje til sengs
|
Eg ha' nòkå féber, så eg héldt kvílâ a par dage.
|
|
|
halde lag med
|
|
|
1. vere saman med
2. halde fylgje med
|
1. Tóne ville inkji halde lag mæ dei som våre úsætandi. Tór héldt lag mæ nåkå fillesekkji, å dèt trèga 'an på sía.
2. Eg greier inkji halde lag mæ dei sprækaste.
|
|
|
halde mæ
|
|
|
vere samd
|
Detta held'e eg mæ di í! Eg held'e mæ 'enni i detta. Detta held'e eg mæ dikkå í.
|
|
|
halde oppi
|
|
|
halde med like, vidareføre
|
D'æ viktigt å halde oppi talemåli åkkå.
|
|
|
halde seg sjav'e
|
|
|
ta med seg eigen mat ved arbeid for andre
|
Gunleik héldt seg sjav'e, 'an kunna alli ète airis mat'e.
|
|
|
halde si
|
|
|
greie å la vere å gjere noko ein har lyst eller trong til
|
Det va' såvídt 'u greidde å halde si. 'An va' fælt pissetrengd'e, men greidde å halde si.
|
|
|
halde sitt jamne
|
|
|
halde jamn fart
|
'An va' 'kji skjót'e, men 'an héldt sitt jamne.
|
|
|
halde sitt same
|
|
|
1. arbeide som vanleg (trass i alder eller helse)
2. stå fast på noko
|
1. Òlâv held'e sitt same, om 'an æ gåmål'e å inkji så spræk'e som førr'e.
2. Lidvår varte mótsagd'e, men 'an héldt sitt same.
|
|
|
halde skúli
|
|
image
|
vere lærar, undervise
|
Haddvår héldt skúli ti' 'an va' rundt åttí år.
|
|
|
halde strottæ
|
|
|
halde munn
Sjå også gjève strott'e og strott'e.
|
"Vi' du halde strottæ!
|
|
|
halde ti'
|
|
|
1. vere på ein viss eller fast stad medan ein gjer ein ting
Sjå også halde.
2. halde til, bu
Sjå også ti'helli.
|
1. 'An héldt ti' i skjólæ mæ 'an tinda rívun.
2. Gamle-Pål héldt ti' i a stòge 'pi voddæ, nórenat Bòneifurunn.
|
|
|
halde ti' lått'e
|
|
|
halde til narr
|
Dei som knóta vorte haldne ti' lått'e førr' i tí'inn.
|
|
|
halde ti' spitakkel
|
|
|
halde til ap
|
'An varte halden ti' spitakkel si' 'an inkji visste kòr 'an sill' fydde olji på motóren.
|
|
|
halde tòtæ
|
|
|
halde munn
Sjå også tòt.
|
No lýt du plent halde tòtæ!
|
|
|
halesótt
|
|
|
dyresjukdom helst på ku
|
I halesóttinn losne tennan så kjýrí fær 'kji tyggje. I halesóttinn vare róvetarten mjúk'e, så an lýt skjère ti' det blǿr.
|
|
|
halestak
|
|
|
halestokk (del av bakselen; reim under halen på arbeidshest)
|
Halestakji brúkar an bå' i hestesilâ å itt an klyvjar. Fysst an sila hesten, måtte an passe på at hestetogl inkji kåm midjom halestakjæ å skjinnæ.
|
|
|
hall
|
|
|
hald i sida, vondt i magen (milten) når ein spring; bruka berre i eintal
Sjå også livrehogg.
|
Eg sprang ti' eg fekk halli.
|
|
|
hallast mæ
|
|
|
halde fram, vedvare, fylgje med (td i generasjonar)
|
Det héldst mæ mæ nerveproblém i dei ættinn. Gamle trúi tikjest hallast mæ lengji.
|
|
|
hallfimti
(V)
|
|
|
fem og ein halv
|
Då mi våre ti' kristnan mæ 'enni Lív, va' 'u hallfimti vike gåmó.
|
|
|
hallfjóri
|
|
|
fire og ein halv
|
Eg treng'e hallfjóri alí mæ vallmål ti' desse buksó 'ass Bóa.
|
|
|
hallhakji
|
|
|
reiskap bruka til å halde stokken på plass under lafting
Sjå også hakji.
|
Denné hallhakjen héldt godt i vé'æ.
|
|
|
hallrasa
|
|
|
kryssingsrase av sau (ofte dalasau + spælsau; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også hallrasi, stuttróva og langróva.
|
Der kan vère mange fyremòna mæ hallrasa saui, da kunna vère léttare í si, å lombí vorte tyngri om hausti.
|
|
|
hallrasi
|
|
|
kryssingsrase av sau (ofte dalasau + spælsau)
Sjå også hallrasa, stuttróva og langróva.
|
Det nyttar visst inkji å kåme mæ hallrasa på sauesjå.
|
|
|
hallskakt
|
|
|
skråning sidelengs som krev aktsemd
Sjå også hadde og hadd.
|
Di ljóte passe dikkå mæ skóteró dèra, der æ så hallskakt!
|
|
|
hallsóle
|
|
|
setje ny sole på sko
|
Eg fekk skómakaren ti' å hallsóle biksauman mí. "Kví heite det å hallsóle, å inkji håvsóle", spúre Guttorm.
|
|
|
hallstivili
|
|
image
|
høg sko med vanleg snøring (for menn og kvinner)
|
Asbjynn va' den seisti skómakaren som sauma hallstivla i Sætisdal.
|
|
|
halltossi
|
|
|
intellektuelt underutvikla, evneveik
|
Der va' enn halltossi som fortåldi: "Gasten gasta seg opp og så fløytt' eg 'an av". Haddvår va' an halltossi som alli kunna lære nåkå.
|
|
|
halltréi
|
|
|
tre og ein halv
|
Lisle-Titta æ barre halltréi måni gåmó.
|
|
|
halsklút'e
|
|
|
1. silkeplagg til mannsbunad
2. skjerf
|
1. Halsklútan våre pyntelège ti' búnâ'æ.
2. Inkji gakk úti forotta halsklút'e, nò si' 'er æ slig nari.
|
|
|
halslykkje
|
|
|
halsstykket av slakta dyr
|
Det vare mange stóre koteletta av dei halslykkjunn.
|
|
|
halsnappa
|
|
|
to sylvknappar som er bundne saman med ein ring (til bruk i bunadsskjorta; for mann og kvinne)
|
Eg fǿre bort halsnappan i gjerkveld, å dei som eg ha' ervt ett' 'ó Gófa!
|
|
|
halstròti
|
|
|
opphovning i halsen
|
Fysst an hèv' kusma fær an som jamnast'e halstròti.
|
|
|
halt'e
|
|
|
D-strengen på ei fele
|
Kvinten, kvarten, halten å basen, æ nomní på félestrengjó.
|
|
|
halt'e
|
|
|
halt; vert ikkje gradbøygt
|
Jórånd æ holt å gåmó nò.
|
|
|
hame
|
|
|
pusse, fjelge
|
Eg ska' seie di ha' hama vént i búinn førr'ell di flutte heim'tt' av støylæ.
|
|
|
hamelèg'e
|
|
|
vakker
|
'An ha' nåkå hamelège dǿtta, som eg va' helst'e ǿr'e etti.
|
|
|
hamle seg
|
|
|
kome til krefter etter ein sjukdom
|
Eg hèv' havt an har'e oprasjón'e, men eg hèv' hamla meg nò.
|
|
|
hamlit'e
|
|
|
hudfarge (fargetone)
|
Knút ha' enn útblédd'e hamlit'e.
|
|
|
hammel
|
|
|
halvsjuk, slapp, uopplagd, ikkje i form, mest bruka av eldre folk, om seg sjølv; vert ikkje gradbøygt
|
Mamme sei' 'u æ så hammel i dag. Eg æ så hammel at eg lýt få an kaffésòpi.
|
|
|
hamram'e
|
|
|
"falsk", utspekulert
|
Bé'ehúsfókkjí æ hamrame, inni bé'ehúsæ hav' da ein ham'e, ottafyri an anné.
|
|
|
hamri
|
|
|
knaus i terrenget
|
Eg stód på hamrâ å glåpte ette harkjæ.
|
|
|
hamske seg
(V)
|
|
|
rette på kleda slik at dei sit som dei skal
|
Brúrin våre allstǿtt inni Sagneska' å hamska sikkå førr'ell da gjinge sǿ at kjørkjunn dèr da mǿtte brúrefýæ.
|
|
|
hamske seg ti'
|
|
|
gjere seg klar til å reise
|
Hèv' du hamska deg ti; du ska' vel vèr' helst'e lengji 'å heiinn?
|
|
|
hamskelèg'e
|
|
|
greitt kledd og velstelt hår
|
Såvi æ allstǿtt så hamskelèg'e, mæ stríputte dressi å brýl i håræ.
|
|
|
han
|
|
|
han
|
Trykksterk:
Han va' godt fornǿgd'e, men hú va' inkji.
Trykklett:
'An ville så gjinni, men 'an greidde det inkji.
|
|
|
han
|
|
|
han
|
Trykksterk:
Eg kjende inkji atte han, men systerí kjende eg atte.
Trykklett:
Det va' ingjen som såg 'an.
|
|
|
handbåre
|
|
|
berereidskap som to ber mellom seg
|
Handbårâ ha' an kassi mæ handtak i kverrt hynni.
|
|
|
handebakji
|
|
|
handrygg
|
Eg hèv' 'kji mei' pæninge 'ell eg hèv' på handebakjæ. Eg æ fatikk'e som på handebakjæ.
|
|
|
handehòv
|
|
|
måtehald, passe måten
|
Prø̀v ko båni tòler, men brúk handehòv. D'æ viktigt å have handehòv i tronge tí'i.
|
|
|
handfangji
|
|
|
handtak (t.d. på sykkel, stuttorv eller tròg)
|
Den eini handfangen på sparkjæ hèv' gjengje av. Den fremri å attari luten av a orv vorte kadda handfanga.
|
|
|
handfare
|
|
|
kjenne nøye etter (trivle)
|
Politíi handfóre tjóven då da tók' 'an. Eg handfèr'e meg ette det fæle faddi, men eg kjenner inkji bròti bein.
|
|
|
handfyddingji
|
|
|
stein som er så stor at han fyller handa når ein kastar
|
Eg vi' hente a myktròm mæ handfyddinga, for eg vi' tenne a veite.
|
|
|
handklæ
|
|
|
handkle
|
Mamme, kòri hèv' du gjårt av handklææ mí, det hékk så greitt på krókjæ i badæ?
|
|
|
handlíne
|
|
|
mansjetten i skjorta til setesdalsbunaden (både den kvinnelege og den mannlege)
|
Handlínâ va' så stíva at eg varte rålíka av 'enni.
|
|
|
handsnúdt bil
|
|
|
handevending, augneblink
|
Det æ 'kji kå a handsnúdt bil mæ mi gjère detta!
|
|
|
handvòl'e
|
|
|
den delen av flygjilen som ein held i når ein treskjer
|
Handvòlen va' så glatt'e å sliten si' 'an va' helst'e gåmål'e.
|
|
|
handyvli
|
|
|
noko hardt / tungt som ein har i hendene når ein slår, slik at det vert større verknad av slaget enn å slå med berre nevane
|
Då mi slógest, brúka Tór handyvli, men dèt gjår' inkji èg.
|
|
|
hanebjalkji
|
|
|
hanebjelke
|
Itt det va' godt høyår, kunna an vare nøydd'e ti' å kaste høytti opp å trǿ det ti', alt oppunde hanebjalkan.
|
|
|
hanekamb'e
|
|
|
knuten i det indre plagget i det gamle kyrkjeskautet (det ytre plagget vart bruka til niveplagg)
|
Hanekamben va' kansi an móti førr' i tíinn?
|
|
|
hange
|
|
|
henge
|
Der hékk nåkå klæi på klæsvondæ. Yngjegjør å Gònil hinge allstǿtt i hóp, bå' heimi å i skúlâ. Mi hinge ette hondó å klanka åkkå hítette a råte.
|
|
|
hange på
|
|
|
mobbe
|
Nikelos hékk på meg kverr dag'e. Gjåre gútan kvendearbei', vorte da hangne på førr' i tí'inn.
|
|
|
hanglen ti' ète
|
|
|
dårleg mathug
|
Tóne æ hanglí ti' ète, 'u vi' 'kji hav' kjøtkaku agong!
|
|
|
hangse
|
|
|
1. ete noko her og der medan ein går (om dyr)
2. "småete" (noko då og noko då; om folk)
|
1. Hesten æ så úlíleg ti' å hangse mæ mi høye.
2. Hèv' an hangsa, æ det 'kji vente at an kan ète ti' líks mæ aire ti' måls.
|
|
|
hanke seg opp
|
|
|
løfte seg opp etter armane
|
'An greip i kvistan å hanka seg opp i tréí.
|
|
|
hankjen
|
|
|
sjukleg, uopplagd, i dårleg form, ofte sjuk
|
Tóne hèv' vòre hankjí lengji nò. Da æ så hankne å fillne ti' å ète, desse tvènilan.
|
|
|
hanni
|
|
|
hann
|
Da skute skrubben, det va' an stór'e hanni.
|
|
|
happe
|
|
|
bruka i uttrykket happe på.
|
Ungan livdest så fælt at eg laut happe på da.
|
|
|
happe på
|
|
|
stagge, roe ned
Sjå også happe.
|
Ungan livdest så fælt at eg laut happe på da. Eg laut happe på 'an Bóa så 'an inkji sille vère så rúsen.
|
|
|
harangebrau
|
|
|
hardangerlefse; bruka berre i eintal
Sjå også harangeféle og brau.
|
D'æ godt mæ klínt harangebrau mæ sukker å kânél'e på.
|
|
|
harangeféle
|
|
image
|
hardingfele
Sjå også harangebrau.
|
'U læt'e så godt den nýe harangefélâ mí.
|
|
|
hardbeitt'e
|
|
|
bruka om fisk som bit hardt i egnâ (motsett tyding av lausbeitt'e)
|
D'æ gama å fiske fysst d'æ hardbeitt.
|
|
|
hardgreip'e
|
|
|
1. skruvetvinge av tre (snikkarverktøy)
2. stålklype til å halde fast delar av sylv som skal loddast
|
1. Dei hardgreipan èg hèvi, hèv' eg gjårt sjav'e.
2. Hardgreip'e lýt an have ska' an gjère sylv.
|
|
|
hardmerkt'e
|
|
|
hard (om jord)
|
Denné teigjen æ så hardmerkt'e at d'æ vóndt å skjóte staurehòl ti' hesjó.
|
|
|
hardmjåkka
|
|
|
hardmjølka (bruka om mjølkefe som er tung å mjølke)
|
Gullrós va' så hardmjåkka at Svålaug sleit seg mest'e út.
|
|
|
hardnýven
|
|
|
hardhendt
|
Jón va' så hardnýven mæ dei små.
|
|
|
hardrøygd'e
|
|
|
drage hardt om det ikkje trengst; helst bruka om hestar
|
Hardrøygde hesta kunna stundum rykkje ti' for tídleg om lassi va' létt.
|
|
|
hardsinna
|
|
|
sterk harme eller sinne (hjå ein person)
|
Det æ 'kji greitt vèr' ihóp mæ fókk som æ hardsinna.
|
|
|
hardsvævd'e
|
|
|
vanskeleg å vekkje (søv tungt)
|
'U va' så hardsvævd at 'u vakna alli kòs tórâ sló.
|
|
|
hardtǿkjen
|
|
|
hardhendt
|
Du må 'kji vère så hardtǿkjen mæ dei lisle.
|
|
|
harél
|
|
|
i godt ver, ei regnbye som kjem brått og sluttar brått
|
Det kåm barre a harél, som inkji skjemde høyttæ stórt.
|
|
|
hark
|
|
|
uttrykk bruka om td lam eller kje som mora ikkje vil kanne (og som av den grunn er små og svake; bruka berre i eintal)
|
Detti harkji æ så líti å tuskeleg.
|
|
|
hark'e
|
|
|
hop med kje eller lam som vart tekne vekk frå mødrene (som skulle mjølkast; og lamma vart difor små og veiklege)
|
Harkjen kjæm'e seist' i hópæ, for da greie alli å hange attí.
|
|
|
harkjen
|
|
|
småsjuk (i ferd med å verte sjuk)
|
Eg kjenner meg så harkjen, eg trúr eg fær krím.
|
|
|
harkji
|
|
|
1. dyra som ingen i gjætarlaget eig (framande dyr)
2. morlause dyr
|
1. Det hèv' sankast ihóp så mykji harkji i sommår.
2. Det va' úlagelegt få harkji inn i sauehópen.
|
|
|
harkle
|
|
|
1. gå dårleg / ujamt
2. harkle og hoste
3. bruka i uttrykket harkle på
|
1. 'U harkla å gjekk mæ tvæ krykkju.
2. Eg hèv' havt krím, å harkla å hósta lengji.
|
|
|
harkle på
|
|
|
verte tunt islag oppå issørpe
|
Det hèv' harkla på i nótt.
Sjå også harkle.
|
|
|
harklen
|
|
|
litt sjuk
|
Eg æ helst'e harklen i dag, så eg trúr 'kji eg vinn'e så mykji.
|
|
|
harleg
(V)
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk (noko sterkare enn kalleg)
|
Det va' harleg dèt heitt 'er va' i gjår!
|
|
|
harlèg'e
(H)
|
|
|
fæl, frykteleg
|
Eg veit 'kji kvæ av dei tvei brǿó som va' den harlegasti.
|
|
|
harlegt
(H)
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
Dæ va' harlegt dèt det dreiv i gjår!
|
|
|
harme seg
|
|
|
kvede mollstemte stev gjerne når ein er full og i ei tungsindig stemning
|
Gunnår harma seg heile kveldi då 'an ha' steihoggji.
|
|
|
harmesong
|
|
|
klagesong over eigen dårlege tilstand (i bakrus)
|
Gunnúv sat i vègeveitunn i óttunn å kvó harmesongji.
|
|
|
harmi
|
|
|
irritasjon som ein rettar mot seg sjølv
|
Eg kjenner an harmi í mi, si' eg va' nòkå stygg'e mæ 'an Vetli.
|
|
|
harmynnt'e
|
|
|
person med hareskår / open gane
Somme seier "haremynnt'e".
Sjå også dýrehogg.
|
Gunnúv va' harmynnt'e, men 'an varte opréra.
|
|
|
harpe
|
|
|
rive laust (td når vinden er sterk og riv laust kornaks på åkeren)
|
Åkren æ harpa i vindæ.
|
|
|
harpeis'e
|
|
|
harpiks
|
Itt an høgg'e timr å sevlar, fær an jamt harpeis'e på klæin.
Ska' félâ låte godt lýt an late ti' mykji harpeis'e på bògjen.
|
|
|
harpeissmørje
|
|
|
harpiks; tilsett smelta talg slik at det vart ein mjuk salve
|
Harpeissmørjâ varte brúka ti' bitente sår for å trekkje út verkjen.
|
|
|
harsk'e
|
|
|
sterk harme eller sinne (hjå person som har dette som fast eigenskap)
|
'An va' så harsk'e å vónd'e, Gamle-Kjètil.
|
|
|
harvl'e
|
|
|
1. mann med uvanleg ganglag
2. mann som er lite nøyen på ymse område
|
1. Sòme harvla var' nóg fillne i fótó på sí eldri dage.
2. An harvl'e fær som règel harvle det ti'.
|
|
|
harvle
|
|
|
fare halvt i svime, halde på å falle, men greie såvidt å halde seg på føtene
Sjå også harvlen og harvli
|
'An harvla å gjekk som 'an ha sillt vòre fudd'e.
|
|
|
harvle mæ
|
|
|
såvidt greie å få noko gjort
|
'An harvla mæ snikkéringjinn heile hausti.
|
|
|
harvlen
|
|
|
1. ustø til å gå
2. ikkje så nøyen
Sjå også havle. harvli og skjåmren.
|
1. Òlâv æ så harvlen at an kunna trú at 'an va' drukkjen.
2. Gunnår æ harvlen mæ det 'an gjèri.
|
|
|
harvli
|
|
|
"røre", "uryddig haug" (pga panikkreaksjon ved dramatisk hending)
bruka i uttrykket fare i harvli.
Sjå også harvle og harvlen.
|
Sauehópen hoppa néd ufsí i an harvli.
|
|
|
hase seg opp
|
|
|
reise seg opp frå stol eller seng
|
"Du lýt hase deg opp, du kan 'kji sitje dèra heile dagjen!", sa Pål mæ 'an Nikelos.
|
|
|
hasi
|
|
|
midtre leden på bakføtene til eit dyr
|
Sauedómaran sjå etti om lombí have góe hasa.
|
|
|
hasl'e
|
|
|
hassel
|
Dèr som veks'e hasl'e, dèr æ det gó' jórd.
|
|
|
haslenèt
|
|
|
hasselnøtt
|
Då mi våre små gjinge mi å plukka haslenèta å åte da mæ ei gong.
|
|
|
hass / hassis
|
|
|
hans
|
Trykksterk:
Det æ hass pæninge, så 'an lýt sjave avgjère ko 'an vi' gjère mæ da. Mi jakte på hassis.
Trykklett:
Bílen 'ass va' útsliten, så 'an laut kaupe si ný'e.
|
|
|
hass!
|
|
|
ordet vart bruka i samband med å jage geiter
|
"Hass, hass!" sa da fysst da ville jage gjeitan.
|
|
|
hasse gjeitó
|
|
|
klappe for å jage geitene
|
Mi hassa gjeitó, å da gjinge greitt heimigjænom.
|
|
|
hassen
|
|
|
vanskeleg lynne, snappsinna
|
Dei som æ hassne æ úhǿge å vèr' ihóp mæ.
|
|
|
hassi
|
|
|
1. hustyrann
2. person som er snarsint
|
1. Hassan plage húslýen fælt.
2. An hassi æ vanskelèg'e å have mæ å gjère.
|
|
|
Hâstad
|
|
|
Harstad i Valle
|
'Å Hâstad æ der fíre gara.
|
|
|
hastig'e
|
|
|
1. oppfarande
2. utolmodig, ha dårleg tid
|
1. Ånund kunna vère så hastig'e av si at det va' úhǿgt.
2. Lýt du vèr' så hastig'e, kan du 'kji steivne a bil?
|
|
|
hate
|
|
|
fjerne, tyne bort, øydeleggje
|
Lyng å vé'e hata mi ó' slåttunn førr'e. Vé'en hata mi âv i slåttunn. Bjørgúv va' så ti' friss mæ kvikunn i åkræ, at 'an hata âv nòkå alt fórt, ti' åkren va' rein'e.
|
|
|
hate undâ
|
|
|
forsvinne "noko då og noko då"
Somme seier "hate âv".
|
Det varte hata undâ, så det varte líti etti. An må 'kji hate âv for mykji av dei súre rjómâ itt an ska' kjinne ti' smø̀r.
|
|
|
hatte
|
|
|
klappe nokon på hovudet (i barneleik)
|
Nò hatta eg æ Tóne, å då måtte hú út av leikjæ.
|
|
|
hatteband
|
|
|
øvste bandet på ein kornstaur
|
Hattebandi lýt bindast så hågt at der æ róm innundi ti' a skjér.
|
|
|
hattebóre
|
|
|
langt sauma band kring hatten med ei lita sylje til å halde det i hop
|
Hattebórâ va' vént sauma.
|
|
|
hattebròt
|
|
|
hattebrem
|
Kjètil brette allstǿtt hattebròti så hågt opp atti.
|
|
|
hatteklút'e
|
|
|
tøystykke som brudgomen hadde i nakken under hatten
|
Brúdgåmen brúka hatteklút'e unde hattæ førr' i tí'inn.
|
|
|
hattekodd'e
|
|
|
hattepullen
|
Hattekoddan kunna vère bå' runde å flate.
|
|
|
hatteleist'e
|
|
|
leist til å få form på hatten (av tova ull)
|
Hatteleisten va' nóg gjår'e av tré.
|
|
|
hattelekkji
|
|
|
lekkje av sylv til hatten
|
Hattelekkji sille gange fleire vendu rundt hatten.
|
|
|
hatteplagg
|
|
|
hovudplagg, hatt
|
Det æ så mange slags hatteplogg mæ ungó nò.
|
|
|
hattestabbi
|
|
|
leist til å få form på hatten (av tova ull)
|
Hattestabben va' nóg gjår'e av tré.
|
|
|
Haugan
|
|
|
Haugo, gardsnamn både i Valle og i Hylestad.
|
På Haugo æ det sjåleg.
|
|
|
hauge
|
|
|
1. hyppe; gjeld helst poteter
2. leggje / grave i haug
|
1. Nò ljóte mi hauge eplí førr'ell vísen vare for stóre.
2. Mi hauga allstǿtt næpun út'å åkræ, mæ håm'e undi å rundt, så det inkji sille frjóse.
|
|
|
hauge eplí
|
|
|
grave jord opp mot potetplantene med handreiskap (dette vert gjort med det same potetplantene har kome opp)
Sjå også hauge, eplí og hyppe eplí.
|
Mi gjinge ette fòrinn å hauga eplí.
|
|
|
Haugjen
|
|
|
Haugen, gardsnamn både i Valle og i Hylestad.
|
På Haugjæ vår' da mange i stògunn.
|
|
|
haugstadd'e
|
|
|
enkjemann, "konelaus" for tida (kona er bortreist)
Sjå også ekkje og ekkjemann'e.
|
D'æ kan vèr' vóndt å vère haugstadd'e å så då eisemadd'e.
|
|
|
haugstaddsút
|
|
|
enkjemannssorg
|
"Haugstaddsút" æ namni på eitt av diktó 'ass Tarjei Bjørgulvson Rysstad.
|
|
|
haukeriven
|
|
|
ugreitt kledd, ustelt, bustete på håret
|
Nò æ du plent haukeriven, Åni!
|
|
|
hause
|
|
|
modig kvinne / jente
Sjå også hausi.
|
Tóre va' a hause, 'u va' vågelèg som an kar'e.
|
|
|
haus'e
|
|
|
1. øvre del av hovudskallen på ein slakta sau
2. hovud
3. hjulnav
|
1. Eg hèv' sóe hausa ti' nóssmat'e i dag.
2. 'An ha' så stóre haus'e at 'an fekk alli stór'e nóg hatt'e.
3. An lýt smørje hausan mæ feitt.
|
|
|
hause kar'e
|
|
|
mann som er sterk og modig (og noko uvøren)
|
Òlâv va' an hause kar'e, 'an bar den eini stokkjen tyngri 'ell den hin.
|
|
|
hausen
|
|
|
modig, tøff, uforferda
|
Bjúg va' hausen alt som líten. Uppistogsgútan merkje sikkå út ti' vère hausne.
|
|
|
hauseskål
|
|
|
hovudskål
|
Det æ lívhætt fysst an fær bròt på hauseskålí.
|
|
|
hausi
|
|
|
modig og tøff mann eller gut
Sjå også hause.
|
Dei tvei Håptuan æ nåkå fæle hausa.
|
|
|
hausklegt / haustleg
|
|
image
|
liknar på haust (kjøleg ver)
|
Rundt skúlestarten, midt i august, fèr'e det av å ti' ti' var' hausklegt.
|
|
|
haust
|
|
|
haust
|
Om hausti æ 'er mange véne liti.
|
|
|
haustauga
|
|
|
bruka i samband med å overvurdere si eiga avling og det ein kan fø om vinteren (stórt haustauga)
|
Det kan straffe seg å have a stórt haustauga.
|
|
|
haustbère
|
|
|
ku som skal kalve om hausten
Sjå også vårbère og bère (3).
|
Da vill' helst'e inkji hav' så mange haustbèru fyrr'e.
|
|
|
hauste
|
|
|
verte haust
|
Lauvi gúlnar, så no haustar det.
|
|
|
hausteskâ'i
|
|
|
bruka om når husdyr bryt ein fot om hausten, så er ikkje dette så farleg, sidan ein kan avlive dyret og bruke kjøtet
|
Hausteskâ'en æ barre håv'e, si' an fær brúke bå' kjø̀t å hú'.
|
|
|
haustslǿgji
|
|
|
ord bruka om slåtten på heia seint på hausten
|
Denné teigjen varte haustslǿgji i fjår sommår.
|
|
|
hausttídd'e
|
|
|
bruka om ku som får kalv tidleg om hausten
|
I seinare tí'i ville bǿndan hav' kjýne hausttídde.
|
|
|
haustudd
|
|
|
saueull klyppt seinhaustes
Sjå også: rú og vårflóka
|
Haustuddí æ long å varte førr'e brúka ti' godt spitegån, å ti' varp i vèvæ.
|
|
|
haustuddfydde
|
|
|
skinnfell laga av saueskinn med haustull
|
Eg veit alli nòkå som æ så godt å liggje í som a nýtvègjí haustuddfydde.
|
|
|
hav
|
|
|
1. bøygjen fremst i sledemeien
2. overgangen ved skitupp mellom "flat og bøyg" (eldre ski)
Sjå også krani (V).
|
1. Havi lýt vère sjavvaksi og passeleg bøygt.
2. Attenat kranâ æ havi.
|
|
|
hav' âv si
|
|
|
kle av seg
|
Vi' du 'kji hav' âv di, 'er æ heitt inni! Du lýt have âv di klæí så du fær på deg tjurrt.
|
|
|
hav' gama
|
|
|
leike
|
Sku mi út å hav' gama?
|
|
|
hav' tént út
|
|
|
vere utsliten (bruka om ein ting som er utsliten etter lang tids bruk)
|
Nò hèv CD-spilaren min tént út.
|
|
|
hava tar'
|
|
|
(ikkje meir eller betre) enn det må
|
Eg æ 'kji bèt'e mæ helse 'ell hava tar'. Høytti æ 'kji tjurrare 'ell hava tar.
|
|
|
havast
|
|
|
få kvarandre
|
Da finge alli havast, Nikelos å Signe.
|
|
|
have
(V)
|
|
|
1. ha
2. ha på besøk
3. bruke, ha i arbeid
Sjå også have (H).
|
1. Havi nå på'tt'e dikkå vettin så di inkji frjóse! Havi av dikkå langstivlan , så di få verme dikkå 'å fótó!
2. Mi ha' 'an Tarjei i gjår.
3. Eg kan alli have denna røyrleggjaren mei', 'an gjåre filli arbei'. Eg kan alli have skjíne mei, da æ for slitne i kantó.
|
|
|
have
(H)
|
|
|
1. ha
2. ha på besøk
3. bruke, ha i arbeid
Sjå også have (V).
|
1. Eg hève tvei bíla.
2. Mi ha' 'an Tarjei i gjår.
3. Eg kan alli have denna røyrleggjaren mei', 'an gjåre filli arbei'. Eg kan alli have skjíne mei, da æ for slitne i kantó.
|
|
|
have det
|
|
|
Uttrykk bruka i barneleik. Ein person er for seg sjølv medan dei andre borna er i ei "gruppe".
|
"Nò æ det dú ti' have det!", sa da mæ 'æ Sigríd.
|
|
|
have det gama
|
|
|
1. leike 2. ha det moro
|
1. Mi reiste né'at åne for å have det gama. 2. Mi ha' det gama på fest'e i gjerkveld.
|
|
|
have det hǿgt
|
|
|
ha det roleg, greitt, lite å gjere
Sjå også hǿgt.
|
Eg hèv' havt det så hǿgt ette' jól.
|
|
|
have det í si
|
|
|
kjenne på seg; t.d. at noko kan hende
|
'An ha' det í si at det va' nòkå 'an ha' gløymt.
|
|
|
have det mæ...
|
|
|
ofte gjere eit eller anna
|
'Tårål ha' det mæ å spóle fysst 'an kjøyre ti'.
|
|
|
have det rétt fyre si
|
|
|
"ha den rette kristentrua"
|
"Nò ti' dags æ 'er mange som inkji have det rétt fyre si", meine Jórånd.
|
|
|
have det smått
|
|
|
ha lite av det meste, vere fattig
|
Húsmennan ha' det jamtivi smått. Da ha' det så smått i Heimigâ, da våre fatikke.
|
|
|
have det ti'
|
|
|
"tolke det slik", meine, vurdere
|
Eg vi' nå have det ti' at Gunnår va' bèt'e 'ell Eivind ti' å spile. Da ha' det ti' at Gró ha' stòle kjø̀t.
|
|
|
have dragji
|
|
|
1. vere noko høgare eller større enn tingen eller personen ein samanliknar med
2. vere tiltrekkande for "det andre kjønn"
|
1. Gunne å Turí mælte sikkå, å Turí ha' dragji.
2. Såvi ha' inkji dragji, kvendí vill' inkji hav' 'an.
|
|
|
have ell' i fuinn
|
|
|
person som ikkje kan vere i ro
Sjå også elle og fu.
|
Òlâv va' allstǿtt så úrólèg'e, 'an ha' ell' i fuinn.
|
|
|
have fókk
|
|
|
ha folk på vitjing hjå seg, ha besøk
Sjå også have og fókk.
|
Du kan inkji kåme i kveld, mi have fókk.
|
|
|
have fram'å vègó
|
|
|
ha mange ting framme på same tid / same stad
Sjå også vèg'e.
|
Eg hèv' så mykji fram'å vègó at det vare helst'e róti.
|
|
|
have fýi mæ
|
|
|
vere kjærast med
|
Turíd å Lars have havt fýi i mange år.
|
|
|
have fyri
|
|
|
ha sak til handsaming
|
Da ha' fyri a sak om frådéling av a túpt.
|
|
|
have i hovdæ
|
|
|
noko påverka av alkohol
|
'An hèv' i hovdæ, 'an kan inkji kjøyre i dag.
|
|
|
have kjý på bygg
|
|
|
leige bort kyrne om sommaren
Sjå også kjýr.
|
Mi have 'kji støyl'e sjave, så mi ljóte hav' kjýne på bygg.
|
|
|
have kóvi
|
|
|
ikkje få puste
|
Gamle-Targjær ha' kóvi det seiste 'u livdi.
|
|
|
have lange lommu mæ líti í
|
|
|
ein som vil vere større og rikare enn han er (skrytepave).
|
"Du veit du kan alli sei' di frí i frå lange lommu mæ líti í". (frå slengjestev)
|
|
|
have límeviti
|
|
|
ha "vett" til å flytje seg når golvet vert sopa eller vaska
|
Det va' 'kji adde som ha' límeviti itt det sille gjèrast reint i húsæ.
|
|
|
have mæ
|
|
|
1. ete saman med
2. ha ansvar for, bry seg med
|
1. Vi du have mæ, så slepp'e du å ète itt du kjæm'e heim'tte.
2. Hèv' dú havt nåkå mæ detta? Eg hèv' havt mykji mæ fótballbanen å gjère.
|
|
|
have nóg mæ seg
|
|
|
"ha nok med seg sjølv" (vere sjuk og difor ute av stand til å gjere andre oppgåver enn å sjå etter seg sjølv)
|
Torbjørg ha' nóg mæ seg då 'u fýgde mannæ at jórdinn.
|
|
|
have nòkå i smugg
|
|
|
ha noko for seg sjølv (i smug)
|
Asbjynn ha' allstǿtt nåkå drykkjevòre i smugg.
|
|
|
have òni fyri
|
|
|
ha ro for, vere trygg på
|
Eg hèv' òni fyri at Tóne greier seg godt på skúlâ.
|
|
|
have òni ti'
|
|
|
ha tolmod til
|
An lýt have òni ti' bíe itt an fiskar mæ fiskeråte.
|
|
|
have onn 'å
|
|
|
syte for at noko vert gjort (ha ansvar for)
|
Detta lýt dú have onn 'å!
|
|
|
have sjau sorgji
|
|
|
sjå svært sorgtung ut
|
'An såg út som 'an bar på sjau sorgji, mest'e allstǿtt.
|
|
|
have steiauga
(H)
|
|
|
lett for å sjå stein som passar til kvarandre i ein natursteinmur
|
Det æ godt fysst enn múrari hèv' steiauga.
|
|
|
have ti'
|
|
|
få nokon til å gjere eit eller anna
|
Ko kunn' mi hav' 'an ti', denné drengjen? Eg ska' have gúten ti' fýe di mæ sekkjæ.
|
|
|
have turvtí
|
|
|
ha det ein treng
|
D'æ 'kji adde som have turvtí, å då kan an ljót' hjelpast.
|
|
|
have tǿkji ti'
|
|
|
ha tiltak til, når det passar
|
Eg spitar fysst eg hèv' tǿkji ti'.
Detta æ 'kji nåkå som hastar; eg gjère det itt eg hèv'e tǿkji ti'.
"Ko mykji vi' du gjève?" - "Eg gjèv'e som eg hèv'e tǿkji ti".
|
|
|
have visse í
|
|
|
ha pant i, ha sikring i
|
Bankjen vi' have nòkå i visse fysst da sku låne út pæninge.
|
|
|
have 'å si
|
|
|
ha med seg
|
Eg hèv' 'å mi seslebókjí barre itt eg vi' av å handle.
|
|
|
havgalen
|
|
|
havesjuke (glad i "det jordiske")
|
Rannei æ så havgalí, 'u vare alli fudd.
|
|
|
havrelilje
|
|
|
toppen på havren
|
Havreliljun hav' bigjynt å gúlne, så nò kan an snart skjère.
|
|
|
havsýnt
|
|
|
høgt fjell der ein trudde ein kunne sjå havet i klårt ver
Sjå også sýnt.
|
"Der ska' vèr' havsýnt på Havsås", sa Òlâv.
|
|
|
havǿr'e
|
|
|
person som vil ha så mykje som råd av alt
|
Ein som æ havǿr'e vare filli líka.
|
|
|
hedde
|
|
image
|
1. utvendig trapp av stein
Sjå også stètt og tropp.
2. flat stein
3. "døra" i ein revebås
4. mindre opphovna område på kroppen
|
1. Nò må du passe deg, for der æ så glatt út'å heddunn.
2. Eg hèv' a hedde ti' omnsponne unde eisunn.
3. Eg sér at heddâ æ oppi, å då æ der inkji rèv'e.
4. Eg hèv' fengje fullt av heddu ette mýhankebit.
|
|
|
heddebrú
|
|
|
bru laga av steinheller
|
Da la' heddebrúi ive bekkjin mangestad.
|
|
|
heddéri
|
|
|
heller (rom under berg / fjell / stor stein)
Sjå også heddi.
|
Danil búdde unde an heddéri unde Steisås.
|
|
|
heddeskúr'e
|
|
|
sår på eit dyr som har skore seg på ein stein
|
Hestan ha' filli holl, så da tólde mindri 'ell aire dýr om da finge an heddeskúr'e.
|
|
|
Heddi
|
|
|
Helle, gardsnamn i Hylestad.
|
På Heddi varte Håvår fǿdde.
|
|
|
heddi
|
|
|
heller, rom under berg
Sjå også heddéri.
|
Heddan æ greie å gjøyme seg innundi itt det æ regn.
|
|
|
heddisnepp'e
|
|
image
|
same tyding som tréungsbrett'e (to små innsøkk, eit på kvar side og eit stort på toppen)
|
An brúkar tommen, langstetang å pékefingjen itt an tèk'e av si enn hatt'e mæ heddisnepp'e.
|
|
|
heddissi
|
|
|
mann frå Heddi (Helle)
|
Heddissan ljóte ti' Rysstad for å handle.
|
|
|
hegd
|
|
image
|
1. reiskap bøygt til av bjørk eller raun og festa til eine enden av eit taug, til å stramme og feste tauget
Sjå også hekt.
2. stor kunst, dugleik
|
1. A hegd æ rund í si å bøygd i kross, så der vare a klukt ell' tvau "honn" ti' å læse taugenden mæ.
Det æ létt å stramme å feste godt itt an hève hegd.
2. "Å seie a meining mæ få órd, dèt æ hegdí" (ordtak).
|
|
|
hegden
|
|
|
hag, hendig
|
'U va' så hegdí mæ alt 'u gjåri.
|
|
|
heggebernúten
|
|
|
når ein et heggeber legg det seg eit belegg på slimhinnene, og ein vert tett i halsen; bruka berre i bunden form eintal
|
|
|
|
heggelilje
|
|
|
blom på heggebærtre
|
Om våri æ der så gó'e an angji frå heggeliljó.
|
|
|
hegle
|
|
|
hagle
|
Tóne grét så det heglde i gjår.
|
|
|
heglegríne
|
|
|
strigråte
|
Båni heglegrein så tårin runne.
|
|
|
heglerenne
|
|
|
strirenne, strøyme, hagle ned
|
Det heglerann inni stògunn si tòkâ va' útétt.
|
|
|
heglerigne
|
|
|
striregne
|
Det hegleringdi, regni kåm i stóre, stríe dròpa.
|
|
|
hegne rundt
|
|
|
vere til stades og stelle godt med ein person som treng hjelp
|
Asgjær hegna rundt 'an Taddeiv, mannen sin, det beste 'u kunna då 'an varte fillen.
|
|
|
hegre
|
|
|
gapskratte
|
Jón hegra å ló då Tóne 'ass Dreng fortålde om den vóndi hanen.
|
|
|
hegrelæ
|
|
|
gapskratte
|
'U va' så lǿglèg at mi hegrelóge.
|
|
|
hegrelått'e
|
|
|
gapskratt
|
Magl sette í an hegrelått'e då 'u høyre at Tommås ha' stei'hoggje så fælt i gjerkveld.
|
|
|
hei
|
|
|
1. fjellområde
2. høgdedrag
3. bruka i uttrykket på heií
4. bruka i uttrykket nórd i heií
|
1. Èg tikje at heian æ véne i Sætisdal.
2. Sér du dei reissdýrí som gange dèr oppi heiinn?
|
|
|
heiebit
|
|
|
låm på heia som vert hard og fast p.g.a frost eller trakking (når ein kjem att neste dag er der "heiebiti")
|
Det va' jamt tungt fǿri i høyskógsvègjæ, men va' der godt heiebit, varte vègjen fast'e å gó'e ette a par dage.
|
|
|
heiebiti
|
|
|
1. rest av niste som ein har att når ein kjem frå heia (ofte flatbraud med smør og ost, som var bløytt og rulla saman)
2. niste (biti") som ein tok med seg når ein skulle arbeide i utmarka (V)
|
1. Ungan tótte det va' godt mæ heiebiti, fysst høysskógsmennan kóme heim'tt'e av heiinn.
2. Mi vi' hav' mæ åkkå heiebiti út'å teigjen, så mi inkji turge gange at búinn å ète.
|
|
|
heiebíti
|
|
|
uttrykk bruka om ei låm på heia som vert hard og fast p.g.a frost eller trakking (når ein kjem att neste dag er der "heiebíti")
|
Fysst ståli klabbar fast, då æ det heiebíti.
|
|
|
heiebjørk
|
|
|
fjellbjørk
|
Heiebjørkjí æ kvistutt'e å krumlí å vónd å kløyve.
|
|
|
heieblóm'e
|
|
|
jonsokblom
|
Itt heieblómen blǿmdi, kunna an bigjynde å slå heimi.
|
|
|
heieféber
|
|
|
når ein person får ein sterk indre trong til å reise på heia ein tur; bruka berre i eintal
|
Hæge kjende væl heieféberen nòkå fyre jónsok.
|
|
|
heiefisk'e
|
|
|
fisk som er fanga i fjellvatn
|
Ti' jólefisk'e laut an helst'e have heiefisk'e.
|
|
|
heiekrúsk'e
|
|
|
person som trivst uvanleg godt på heia
|
Gunnår va' an heiekrúske, 'an treivst så nauendi godt 'å heiinn.
|
|
|
heiemark
|
|
|
jordeigedom på heia
|
Mykji heiemark gjåre at sòme gara ha' håg'e syll'e om da inkji ha' så mykji jórd heimi.
|
|
|
heiemenneskjinn
|
|
|
person som trivst godt på heia (og held seg ofte der)
|
'An va' a heiemenneskjinn, sette rjúpesnòru kverr vetr'e.
|
|
|
heiemòn'e
|
|
|
skilnad i snødjupne mellom nedi bygda og på heiane
|
Det æ mykji heiemòn'e i år. An legg'e godt merkji ti' heiemònæ i år.
|
|
|
heieskóg'e
|
|
|
skog på fjellet
|
Heieskógjen æ jamt nòkå låg'e, å heiefurun æ kvistutte å teppe mei' 'ell n'i líó.
|
|
|
heieslåtte
|
|
|
slåtteteig på heia
|
Denne heieslåttâ æ a passa stakkslåtte.
|
|
|
heieslått'e
|
|
|
slåtten på heia (som kunne vare fram til seint på hausten)
|
Heieslåtten kunna halde på alt ti' Mikkjålsmess, som æ 29. september. I heieslåttæ va' det vanleg at an va' tvei slåttekara å ei breislejente.
|
|
|
heiesúre
|
|
|
fjellsyre
|
Heiesúrâ finn'e an helst'e på heió.
|
|
|
heiesús'e
|
|
|
sus eller lyd som ein bind saman med å vere på heia
|
An fær fré'e i sjælinn fysst an høyrer heiesúsen.
|
|
|
heietøyr'e
|
|
|
mildver på heia
|
Det sér út ti' at det æ heietøyr'e, bjørkan æ snjófríe på Stavdalsheiinn.
|
|
|
heievèg'e
|
|
|
stølsveg
|
Heievègjen i Nórdibǿ gjekk oppigjænom Prestevodden.
|
|
|
heievånd'e
|
|
|
fjellvand
|
Mikkjål æ heievånd'e, 'an kjenner vègjin som sí ègjí bukselomme.
|
|
|
heigjeitili
|
|
|
1. harde striper (annan bergart) i stein; i td kvernstein eller bryne
2. hardhaus (td tole kulde)
|
1. Heigjeitilan kunna vèr' úlíke frå stein'e ti' stein'e.
2. Bjørgúv va' an heigjeitili ti' tòle slòg.
|
|
|
heiiskleg
|
|
|
landskap som minner om heia
|
Der æ så heiiskleg 'pi Fjellgaró.
|
|
|
heil holl
|
|
|
frisk kropp (bruka i samband med å få skade på kroppen utan å sjå ytre teikn til skaden)
|
Eg fekk an kaun'e på heil holl.
|
|
|
heilagdag'e
|
|
|
1. umåla flekk eller område (når ein har slurva med måle- eller lakkarbeidet og ikkje fått dekka heile flata)
2. heilagdag
|
1. Dèra hèv du slurva mæ målingjinn, eg sér fleire heilagdage.
2. Førr'e vår' fókk opptekne av at an inkji måtte gjère nåkå arbei på heilagdagó.
|
|
|
heilbrygda
|
|
|
uskadd (ikkje beinbrot)
|
Eg datt fælt i hoppbakkâ, men eg kåm heim'tt'e heilbrygda.
|
|
|
heil'e bròti
|
|
|
stor mengd (td spiker, gjå, dyr)
|
Der va' an heile bròti mæ fókk på sauesjåæ i gjår.
|
|
|
heile langjen
|
|
|
1. langs ei line (naturleg skilje)
2. lengde
|
1. Mi gjinge heile langjen 'å austare lénæ 'å åne, men der va' alli a smòlogg å sjå ell' høyre.
2. Detti bór'i røkk'e ive heile langjen.
|
|
|
heile smeltâ
|
|
|
alt, alle saman
|
Eg kauper alt samen, heile smeltâ!
|
|
|
heilhúdgar'e
|
|
|
gard som måtte skatte ei "hud" i året (eigedomsskatt i eldre tid)
Somme sa: "húdegard'e".
|
Det va' inkji mange gara i Valle som våre mei' 'ell heilhúdgara.
|
|
|
heili
|
|
|
hjerne
|
D'æ godt mæ heili i kurvæ.
|
|
|
heilrend'e
|
|
|
heilstøypt (om sylv)
|
Stútesylv va' heilrendt å sterkt.
|
|
|
heilsklèg'e
(H)
|
|
|
etter måten i god stand (td bil)
|
Denné gamli traktóren æ inkji plent vén'e, men 'an æ heilsklèg'e å gó'e.
|
|
|
heilskorne skó
|
|
|
lersko som er laga av eitt leremne
|
Heilskorne skó våre låge å våre inkji góe i våte mýra.
|
|
|
heilum aka
|
|
|
"lykke på ferda" (ynskje at det skal gå godt)
|
Dèt va' a snill lítí jente, ja nò æ det barre 'u må mæ heilum aka.
|
|
|
heim
|
|
|
lenger heim i dalen, nærare heimen (mest bruka når ein er på heia)
Sjå også av og av å heim.
|
Av å heim va' a dagsreise. Fiskjen gåttar heim i voilæ.
|
|
|
heimafókk
|
|
|
folk som kjem heimanfrå når ein er på støylen
|
Mi som æ på støylæ tikje det æ gama fysst det kjæm'e heimafókk.
|
|
|
heimafor
|
|
|
heimanfor
|
Heimafor búí åkkå æ tykk'e skóg'e.
|
|
|
heimafýi
|
|
|
alt som brura fekk med seg heimanfrå til den nye heimen (ting og dyr)
|
Gunvor ha' a drusteleg heimafýi.
|
|
|
heimafyri
|
|
|
heimanfor
|
Mi funne mykji moltu heimafyri.
|
|
|
heimareil'e
|
|
|
bruka om buskap som skundar seg heim búfardagjen
|
Fysst búfardagjen kåm, fekk búskapen an heimareil'e í seg.
|
|
|
heimareisle
|
|
|
1. tek lang tid (og er kanskje unødvendig bry)
2. måltid før vigsla (i heimen til brura)
|
1. Det ha' 'kji turt vorte sossi den "heimareisle", mi ha' kunna gjårt det aila.
2. Det va' forellí å' brúrinn som héle kosten i heimareislunn.
|
|
|
heimâti
|
|
|
heimanfrå
|
Eg kåm heimâti i gjår.
|
|
|
heimefókk
|
|
|
folk på vitjing frå bygda til støylsfolka
|
Eg såg du ha' heimefókk i gjår, va' der nåkå nýtt heimâti?
|
|
|
heimefronta - nasista
|
|
|
utandørs barneleik (Vart bruka i Nordibø i Valle frå 1945 og fram mot slutten av 50-talet. Dette var om lag same leiken som "politi og tjuv" eller "indianer og kvit")
|
Sku' mi heimefronta - nasista?
|
|
|
heimefǿingji
|
|
|
person som trivst best heime, person som er ukjend med skikk og tilhøve utanfor heimstaden
|
Ånund va' verkeleg an heimefǿingji, 'an ha' alli vòr' ti' Býn på tjúge år.
|
|
|
heimegjår'e
|
|
|
heimelaga
|
Fjósrèkâ va' heimegjård, men 'u gjåre nyttâ sí.
|
|
|
heimegjår'e lærari
|
|
|
lærar utan formell utdanning (før ca 1850)
|
Nils varte kadda "heimegjår'e lærari" si' 'an inkji ha' "seminari".
|
|
|
heimehadd
|
|
|
hadd, heling som vender heim mot dalen
Sjå også hadd.
|
Om hausti halde sauin åkkå sikkå helst'e i heimehoddó.
|
|
|
heimehøy
|
|
|
vollhøy, høy frå heimejorde
|
Heimehøytti æ grǿvri 'ell heiehøy.
|
|
|
heimejóri
|
|
|
dyrka heimemark
|
An sér mangt a heimejóri som æ fullt av lǿvetonn.
|
|
|
heimekjær'e
|
|
|
heimkjær
|
Valldǿlan æ kjende for å vère heimekjære.
|
|
|
heimeleg
|
|
|
heime
|
Svålaug æ 'kji heimeleg i dag.
|
|
|
heimelèg'e
(V)
|
|
|
heime (vert ikkje gradbøygt)
|
Æ du heimelèg'e i dag, så vi' eg kåme innom deg.
|
|
|
heimeløyse
|
|
|
tøv, vill påstand, vill gjerning
|
'An sat né'å bensínstasjónæ å fortålde nåkå heimeløysu.
|
|
|
heimemat'e
|
|
|
|
|
|
|
heimemenniskjinn
|
|
|
person som likar seg best heime og i heimbygda
|
Vilborg líkar seg inkji úti midjom fókk, 'u kósar si heimi, å æ a heimemenniskjinn.
|
|
|
heimenat
|
|
|
heimanfor
Sjå også heimom.
|
Heimenat åne eig'e Lidvår.
|
|
|
heimerend'e
|
|
|
støypt heime i sylvverkstad (td messing, tinn eller sylv)
|
Heimerende nappa vorte rende av sylvsméó.
|
|
|
heimeslått'e
|
|
|
slåttonna på heimejordet
|
I heimeslåttæ varte det mykji hesjing.
|
|
|
heimesmía
|
|
image
|
heimelaga smedarbeid; td munnharper
|
Denné hakjen æ heimesmía.
|
|
|
heimespunnen
|
|
|
heimelaga garn (oftast spunne av ull frå eigne sauer)
|
Heimespunni gån æ gróvt å sterkt.
|
|
|
heimestump'e
|
|
|
heimebaka brød
Sjå også stump'e.
|
Heimestumpen æ bèt'e 'ell kaupestumpen.
|
|
|
heimetjell
|
|
|
heimevove ullteppe
Sjå også kjørkjetjell, kvíletjell, býtjell, tevlingetjell og tjell.
|
Heimetjellí vorte som règel sauma ihóp av tvei spèli.
|
|
|
heimetjø̀re
|
|
|
heimebrend tjøre (tykkare enn vanleg "kjøpetjøre", og må difor varmast opp før påføring)
|
Heimetjø̀râ æ stinn.
|
|
|
heimette
|
|
|
heimetter
|
Heimette rindó æ det snauhei.
|
|
|
heimetti
|
|
|
heimetter
|
Då eg kåm heimetti, såg eg at eg ha' gløymt pípunn.
|
|
|
heimevedden
|
|
|
heimkjær (held seg for det meste heime i huset sitt)
|
Haddvår æ så heimevedden, 'an sér 'an 'kji kå itt 'an ska' ti' naddværds.
|
|
|
heimevòven
|
|
|
heimelaga vevarbeid
|
Æ detta tjelli heimevòvi?
|
|
|
heimfús'e
|
|
|
ivrig etter å kome heim
|
Kjýrí va' så heimfús, ville allstǿtt tí'leg heim'tt'e.
|
|
|
heimi
|
|
|
heime
|
Æ du heimi i kveld?
|
|
|
heimigare
|
|
|
kvinne frå Heimigard (Røysland, Bø, Rysstad osb.)
|
Mi gåve dei tvæ små heimigaró a vé' skjeldríbók.
|
|
|
heimigari
|
|
|
mann frå Heimigard (Røysland, Bø, Rysstad osb.)
|
Da mǿtte heimigarâ så kufst at da stukke.
|
|
|
heimigjænom
|
|
|
heimover
|
Heimigjænom Stavedalen varte eg gjænomvåt av an fæl'e élgar'e.
|
|
|
heimili
|
|
|
husbunad, innbu
|
Da tvóge heimilen i húsi, padan, krakkan å stǿlin.
|
|
|
heimmæ
|
|
|
heim ved (i retning heimen eller dalen); uttrykket vert oftast bruka på heia
|
Mi såte heimmæ Varen.
|
|
|
heimolle
|
|
|
høymole, høymolsyre
|
Heimolle æ av da fælaste úgras an kan få.
|
|
|
heimom
|
|
|
heimom
Sjå også heimenat.
|
Eg kåm heimom Stýkkjemýrbròti førr'ell eg gådde at eg ha' gløymt pípunn mí.
|
|
|
heimri
|
|
|
noko som er lengre heim mot bygda eller dalen
|
Da såte på dei heimri støylæ anna åri.
|
|
|
heimsklegt
|
|
|
noko som minner om heimstad og heimtrakter
|
Det va' så heimsklegt å sjå dei bilætí.
|
|
|
heimskóg'e
|
|
|
skogen eller skogsbeitet der buskapen beitte før dei flutte på stølen
|
Det va' fellis beiti i heimskógjæ; adde manns kjý gjinge ihóp.
|
|
|
heimskrí
|
|
|
verdskrig
|
Tårål va' gjèvåri i fleire år i fysste heimskríæ.
|
|
|
heimsòge
|
|
|
verdssoge (lærebok i verdshistorie)
|
Mi tótte så gama lèse i heimsògunn då mi våre i skúlâ.
|
|
|
heimstøyl'e
|
|
|
støylen nærast garden
|
Heimstøylan vorte brúka di fysste der ha' gródt gras om våri.
|
|
|
heim'tt'e
|
|
|
heim att
|
Sku mi heim'tt'e i dag?
|
|
|
heim'tt'emæ
|
|
|
heim langs med
|
Eg gjeng'e heim'tt'emæ strondinn å fiskar.
|
|
|
heim'tt'igjænom
|
|
|
heimover
|
Vi' du heim'tt'igjænom i ettenónæ?
|
|
|
heim'tt'om
|
|
|
heimom
|
Eg vi' heim'tt'om å hente mi nåkå mat'e.
|
|
|
hein'e
|
|
|
hardt bryne
|
'An vill' ti' grave, men auren va' hard'e som hein'e.
|
|
|
heine
|
|
|
bryne med brynestein
|
Ljåren æ så skjemd'e at eg lýt hein' 'an.
|
|
|
heinen
|
|
|
hard (om personlegdom)
|
'An va' heinen bå' mæ sèg å mæ aire.
|
|
|
heinestein'e
|
|
|
hardt bryne
|
Da héle eidsborgbrýni for å vère beste heinesteinen.
|
|
|
heiningehúve
|
|
|
"hinne" på hovudet til nyfødde born som kom bort etter ei tid (før dåpen)
|
Sòme meinte at heiningehúva varte tvègjí âv i dåpæ.
|
|
|
heiningehår
|
|
|
håret som eit barn er født med (som gjerne fell av etter ei tid)
|
Heiningehåri dett'e âv ette a tíd.
|
|
|
heiningji
|
|
|
1. "villmann"
2. heidning
|
1. "For an heiningji, kjøyre mæ skóter på dei tunne ísæ!"
2. Misjonæran prǿva å frelse heiningan.
|
|
|
heire
|
|
|
skjemme, skjenne, vere stygg med
|
'U heira meg ti'.
|
|
|
heiri
(H)
|
|
|
hegre
|
Såg du den heiren, Mikkjel?
|
|
|
heiskleg
|
|
|
heieliknande
|
Der æ nòkå heiskleg i Fjellgaró.
|
|
|
heitbrend'e
|
|
|
stor brennverdi (gjeld helst småved av kvist)
|
Bjørk æ heitbrend'e vé'e.
|
|
|
heite
|
|
|
1. heite
2. meintest
|
1.Førr'ell 'an flutte ti' Homm hét 'an nåkå heilt anna.
2. Førr'e hét det at an måtte inkji sitje né'å jórdinn om våri.
|
|
|
heite etti
|
|
|
vere oppattkalla etter
Sjå også reise opp'tte og opp'ttereist'e.
|
Èg heite ette 'ó Gófa.
|
|
|
heite på
|
|
|
arbeide eller anstrenge seg så mykje at ein vert varm i kroppen
|
Det heitar på å slå mæ ljår'e.
|
|
|
hèke
|
|
|
1. "hakke" når ein talar
2. stamme
|
1. 'An fekk mest' alli seie det 'an villi, 'an barre stó' å hèka.
2. Fókk som hèke gjère det inkji fysst da syngje.
|
|
|
hèkji
|
|
|
liten utkant av teig eller åker
|
Den som vi' have mykji høy, lýt slå út i hèkó au. I slåtteteigó på heiinn æ der allstǿtt mange hèka; an kan au kadde det útskjekla.
|
|
|
hekke
|
|
|
karm eller grind kring eit sledelass
|
An lýt leggje hekkun néd fysst an kjøyrer tóm'e.
|
|
|
hekkearm'e
|
|
|
øvste delen av ei hekke på høyskógsslé'i
|
Hekkearman gjåre da av bjørkestranga.
|
|
|
hekkeband
|
|
|
band (eller reim eller vidje) til å halde hekkun i hop oppe på høyskógsslé'â
|
Hekkebondí brúka da ti' å feste hekkun mæ.
|
|
|
hekkefyddi
|
|
|
høylass fyllt opp til toppen av hekkó eller mindre (eit lite lass)
|
Detti lassi varte 'kji mei' 'ell a hekkefyddi.
|
|
|
hekkespildre
|
|
|
loddrette spiler i hekkó på høyskógsslé'â
|
Hekkespildrun våre grøypte n'i hekkearman.
|
|
|
hekse
|
|
|
kvinne som høgg hardt og kvasst til med ord
|
Den fæle heksâ i Oppistog varte gangandi úgjipt.
|
|
|
hekse âv
|
|
|
svare kvasst
|
"Du hèv' fengje svòr!", hekste Knút âv 'an Gunnår.
|
|
|
hekse í seg
|
|
|
ete fort og mykje
|
Tòróv heksa í seg maten då 'an kåm inn'tt'e solten.
|
|
|
hekse ti'
|
|
|
fare fort opp og skjenne kraftig (oftast bruka om kvinner)
|
Birgjitt va' sò oppfarandi å lei ti' hekse ti'.
|
|
|
hekseleg
(H)
|
|
|
kvass og hard ordbruk
|
'U æ så hekseleg, Gýrí, allstǿtt så stygg i tòtæ!
|
|
|
hekselås'e
|
|
|
pentagram (til vern mot vonde makter; skore med kniv inn i tre)
|
Det va' skòri inn an hekselås'e i kjèræ.
|
|
|
heksesting
|
|
image
|
del av broderiet på setesdalsbunaden (både for menn og kvinner; brodert med kvitt tunnt garn)
Somme kallar dette for kråkefǿta eller "fiskebein".
|
An kan godt seie at heksestingjí líkne på kråkefǿta.
|
|
|
heksestyng'e
|
|
|
hekseskot
|
Det æ såvídt eg kan gange, eg hèv' fengje heksestyng'e.
|
|
|
hekt
(V)
|
|
image
|
reiskap bøygt til av bjørk eller raun og festa til eine enden av eit taug til å stramme og feste tauget
Sjå også hegd.
|
A hekt æ rund í si å bøygd i kross, så der vare a klukt ell' tvau "honn" ti' å feste taugenden mæ. Det æ létt å stramme å feste godt itt an hève hekt.
|
|
|
hekte
|
|
|
krøkje, falde
|
Da hekta hendan fysst da båe a bǿn.
|
|
|
hektehonn
|
|
|
dei utståande endane på ei hekt
|
Fysst an gjúrer a lass, slengjer an reipi rundt hektehonní.
|
|
|
hekti
|
|
|
1. krok og malje til å halde saman kledeplagg
2. spenne
3. bruka i uttrykket på hekti; bruka berre i bunden form eintal
|
1. Hektí i brjósdúkjæ sku' inkji hange ihóp.
2. Det va' a greitt spretti på dei trjúgreiminn.
|
|
|
héla
|
|
|
rima på marka
Sjå også héle.
|
Det va' héla då eg vakna i dag tí'leg.
|
|
|
hélake
|
|
|
1. lure seg unna, ikkje ville vere med på noko som ein skal vere med på (t.d. dugnad)
2. halde att, drive mindre på, stríke
Somme seier "hælake".
|
1. Da æ leie ti' hélake, desse tvei svaddan.
2. Det kan ingjen hélake ska' an røkkje mykji.
|
|
|
héle
|
|
image
|
1. rim på marka
2. tunt snølag
Sjå også héla.
|
1. Det va' slutten av august, men ein morgón'e va' det héle.
2. Eg tar nóg alli brøyte, d'æ barre a lítí héle.
|
|
|
helgómess
|
|
|
allehelgensdag (1. november)
|
Kjæm'e 'kji snjóren veddnéttæ skríandi, så kjæm'e 'an helgómess ríandi.
|
|
|
helgómis
|
|
|
forsterkande utttykk, "liksom-banning"
|
Der va' enn helgómis vind'e i gjerkveld. Ti' helgómis mæ heile dessa skrapæ!
|
|
|
helgómisbil
|
|
|
tida kring helgemesse (1. november)
|
Andrés sèt'e på piggdekkjí helgómisbil.
|
|
|
helgómisflaum'e
|
|
|
flaum kring 1. november
|
Helgómisflaumen kan vèr' fæl'e sòme år.
|
|
|
heljeleg
|
|
|
veldig, kolossalt; forsterkande uttrykk
|
Det va' an heljeleg stór'e sekk'e 'an kåm drassandi mæ.
|
|
|
hella
|
|
|
handlingslamma, bunden
|
Kjýrí kan kåme ti' nær som helst, så eg æ plent hella.
|
|
|
hellast
|
|
|
når etterburda kjem ut og losnar etter fødselen (om td ku, sau og geit)
Sjå også helli.
|
Eg trúr eg lýt hente dýrelækjen, kjýrí hèv' 'kji helst.
|
|
|
helle
|
|
image
|
Reiskap til å feste på framføtene på hesten slik at han berre får take svært stutte steg. Hesten vert dermed sterkt hemma i å take seg fram. Dette vart mykje bruka på støylen, slik at hesten kunne gå laus og beite, men var ikkje i stand til å take ut, t.d. reise heim.
I eldre tid vart hella laga av tre, men i seinare tid vart ho laga av jern.
Somme seier "hestehelle".
Sjå også hellestokk'e.
|
Hellu av jinn vår' nòkå tunge å kunna make hesten oppå hóvó.
|
|
|
helle
|
|
|
setje helle på hesten (reiskap til å feste på framføtene slik at hesten ikkje kom for langt avgarde)
|
Fysst an va' på heiinn laut an allstǿtt helle hesten.
|
|
|
hell'e
|
|
|
heller
|
Eg vi' hell'e hav' kaffé 'ell té.
|
|
|
hell'e bèt'e
|
|
|
endå betre, noko sterkare
|
Tór va' sterk'e å seig'e, men Sigúrd å Taddeiv våre hell'e bèt'e.
|
|
|
hellebròten
|
|
|
når hesten hadde varig sårskade etter hellâ
|
Hesten va' så hellebròten at eg kunna inkji hell' 'an.
|
|
|
hellelé'e
|
|
|
mellomromet mellom hovskjegget og hoven
|
Mi feste hellâ i hellelé'æ.
|
|
|
hellestâ'e
|
|
|
området mellom hoven og hovskjegget (om hest)
|
Blakkjen trodde seg i hellestâ'æ.
|
|
|
hellestokk'e
|
|
image
|
trestykket mellom vidjespenló i ei hestehelle laga av tre
|
Hellestokkjen må vère sterk'e, hels'te gjår'e av bjørk.
|
|
|
hellesår'e
|
|
|
når hesten hadde sår etter hellâ
|
Det va' verre ti' var' hellesår'e dissom hestan gjinge mæ jinnhelle, for den va' nòkå tung.
|
|
|
helli
|
|
|
etterbyrd; bruka berre om dyr; bruka berre i fleirtal
Sjå også hellast.
|
Nò hèv' eg tèkji hellí ti' sauæ som lembde i dag tídleg.
|
|
|
helsespidde
|
|
|
helsefarleg arbeid
|
Det kunna vère helsespidde å take út ti' heis i úveir, å filli klædd'e.
|
|
|
helsetjóv'e
|
|
|
ugrei arbeidsgjevar (som td driv arbeidsfolket så hardt at det går ut over helsa)
|
"Det æ plent an helsetjóv'e 'u æ, Gònil", sa Anne.
|
|
|
helsig'e
|
|
|
sunn (om mat, drikke og levemåte)
|
Det ska' vèr' helsigt å drikke tran. Sòme ète brjósk, det ska' vèr' helsigt.
|
|
|
hèlsótt
|
|
|
dødeleg sjukdom
|
'An ha' fengje hèlsóttí sí, å kåm inkji ti' greie seg.
|
|
|
heltelèg'e
|
|
|
ser sjølvgod ut
|
Bjynn va' så heltelèg'e at sòme tótte det va' stúveleg.
|
|
|
helti
|
|
|
halting; bruka om personar som haltar
|
Góme hèv' a helti ette at 'u braut av si fóten.
|
|
|
hèlúvi
|
|
image
|
dumdristig person, "villmann", narraktig person med upassande framferd, "tosk"
Sjå også hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
Det æ 'kji kå hèlúva som gjère sossa nòkå.
|
|
|
hèlúvs kar'e
|
|
|
dumdristig "villmann"
|
Tjóstóv æ an hèlúvs kar'e, 'an výrer alli nòkå ting.
|
|
|
hèlúvsdóm'e
|
|
|
dumskap, uvitug framferd
|
Å, dú hèlúvsdóm'e, koss æ det du bèr'e deg, Tarjei!
|
|
|
hèlúvskleg
(V)
|
|
|
dumt, tåpeleg
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H) og hèlúvskleg (H).
|
'U svòra så hèlúvskleg at det va' syndlegt.
|
|
|
hèlúvskleg
(H)
|
|
|
dumt, tåpeleg
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H) og hèlúvskleg (V).
|
Eg tikje det æ så hèlúvskleg å banne i tí'i å útí'i.
|
|
|
hèlúvsklèg'e
(V)
|
|
|
dum (og ser "dum" ut), dumdristig, brautande
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (H), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.
|
|
|
hèlúvsklèg'e
(H)
|
|
|
dum, dumdristig, brautande
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.
|
|
|
hèlúvstal
|
|
|
dum og lite gjennomtenkt tale
|
Detta hèlúvstali 'ass Borgår æ inkji nåkå brý seg om!
|
|
|
hèlúvsverk
|
|
|
noko som er dumt og meiningslaust gjort
|
Det va' nåkå hèlúvsverk å spóle sossa rundt i ring på skúleplassæ, Haddvår!
|
|
|
Helviti
|
|
|
helvete; bruka berre i eintal
|
Tiológan tale 'kji så mykji om Helviti leng'e.
|
|
|
helvnungs verr'e
|
|
|
fælt, det verste av alt
|
"Detti æ helvnungs verr'e!" sa Anlaug.
|
|
|
héme
|
|
|
"plogkroppen"
|
Hémâ va' gjår' av gó'e matrial'e; helst'e bjørk itt hémun vår' heimegjåre.
|
|
|
hemle seg
|
|
|
kome seg opp att (etter td økonomiske vanskar eller sjukdom)
|
Bjynn va' så skullig'e at 'an va' fjúkefærig'e, men 'an hemla seg ette nåkå år.
|
|
|
hemlèg'e
(H)
|
|
|
betre helse, betre økonomi osv
|
Mikkjel æ visst hemlèg'e no, men 'an hèv' havt enn stór'e oprasjón'e.
|
|
|
hemske seg
(H)
|
|
|
rette på kleda (slik at dei sit som dei skal)
Sjå også hamske seg (V)
|
Du lýt hemske deg, du kan inkji gange sossa, dú som ska' i bryddaup!
|
|
|
hendelsi!
|
|
|
uttrykk for overrasking
|
"Å hendelsi!", sa Gýró då 'u såg at katten lepja i rjómâ.
|
|
|
hendi
|
|
|
spesiell hending
|
Det va' a hendi så mykji snjór'e det hèv' kåmi.
|
|
|
hendig'e
|
|
|
1. flink til å lage ting med hendene
2. greitt / lett å bruke
Sjå også greilèg'e (V), greileg (H), hǿg'e, tægeleg (H) og tægelèg'e (V).
|
1. Gjermund va' så hendig'e.
2. Dèt va' a hendig gogn.
|
|
|
hendt'e
|
|
|
nevenyttig
|
Òlâv æ så hendt'e, 'an steller alt som æ.
|
|
|
hengjandi hekti
|
|
|
"på hengande håret" (bruka i samband med noko alvorleg som kan hende)
|
Det va' på hengjandi hekti eg héldt på å dette néd av stigâ mæ eg måla stògehúsí i sommår.
|
|
|
hengje 'pivi
|
|
|
henge opp grautegryta i skjerdingen (grytekroken)
Sjå også 'pivi og setje 'pivi.
|
Nò hengjer eg 'pivi kaslen så mi få åkkå nåkå kaffé.
|
|
|
hengjehæra
|
|
|
bruka om person med skuldrar som skrånar nedover
|
Å vèr' hengjehæra var' inkji reikna for å vèr' vént.
|
|
|
hengjelèg'e
|
|
|
sjukleg
|
Blómerós stend'e så hengjelèg, å alli bít'e néd'í. Denna kåven æ så hengjelèg'e at det vare nóg alli kå an tvènili.
|
|
|
hengjeskavl'e
|
|
|
snøskavl som heng utover ei fjellside
Sjå også snjóskavl'e, skavl'e og snjófonn.
|
Pass deg for hengjeskavlæ, Bóa!
|
|
|
hengslelèg'e
(V)
|
|
|
hengslete (bruka om lang og tunn person)
|
Itt an va' hengslelèg'e å oppi årí, trúdde fókk tídt at an va' sjúk'e.
|
|
|
hengsli
|
|
|
1. ringen som bind ihop ermeknappane eller halsknappane (i bunadsskjorta til kvinne og mann)
2. senelykkja i ein avkappa bog eller lår (ved slakting)
|
1. Hengsli i halsnappó æ an rund'e sylvring'e.
2. Fysst an ska' turke slaktelèmin, så hengjer an da opp ette hengsló.
|
|
|
henni
|
|
|
henne
|
Trykksterk:
Eg ville inkji hjelpe henni, men ha det vòre syster 'enni, så ha' eg gjårt det.
Trykklett:
Eg fýgde 'enni heim'tte.
|
|
|
hennis
|
|
|
hennar
|
Trykksterk:
Det æ hennis veske.
Trykklett:
Hèv' dú sétt veska 'enni Signe? Detti trur eg æ veska 'enn Signe.
|
|
|
hente unde seg
|
|
|
når ei ku som skal kalve byrjar å få mjølk i juret
|
Eg sér at Brondrós bigjynder å hente unde seg.
|
|
|
hepte
|
|
|
1. stoppe, hindre
2. greie lett
Sjå også hepti.
|
1. Eg hepte sauó då da vill' springe néd i åkren.
2. Det hepter 'kji mé å lypte dessa steinæ!
|
|
|
hepti
|
|
|
stengsel (for buskapen)
Sjå også hepte.
|
Eg tók att'e kjýne né'i heptæ.
|
|
|
hèr / 'er
|
|
|
her
|
Hèr æ godt å vère. 'Er æ godt å vère, men eg reiser nå líkevæl.
|
|
|
hèr / hèra
|
|
|
her / her på staden
Sjå også dèra.
|
Hèr vi' eg bú. Hèra vi' eg alli bú!
|
|
|
hèrati'
|
|
|
hit (til denne staden)
|
Vègjen gjenge barre hèrati'.
|
|
|
herde seg opp
|
|
|
verte sint, øse seg opp, take att'e
|
'An herda seg opp førr'ell 'an sill' lypte steinæ.
|
|
|
herkelen / hervelen
|
|
|
"småbanning" (uttrykk for forundring)
|
Herkelen, æ det dú?
|
|
|
herkle
|
|
|
klake noko, stivne til i kaldt ver
|
Det hèv' herkla nòkå i nótt.
|
|
|
hesjeterr'e
|
|
image
|
god tørke for hesjing
|
Vind'e å sól gjèv'e gó'e hesjeterr'e.
|
|
|
hesjeveir
|
|
|
usikkert eller vått ver i slåttonna
|
Itt d'æ hesjeveir kan an inkji turke né'å.
|
|
|
hespili / hespli
|
|
|
garnhespe
|
Eg hève an hespili av kvære litæ.
|
|
|
hesplelèg'e
(V)
|
|
|
1. tunn, mager
2. fer fort (og noko vilt)
|
1. Dótterí va' så hesplelèg, berrleggja å mæ an tunn'e kjól'e flagrandi kring seg.
2. Signe hèv' allstǿtt vòre så hesplelèg, 'u gjenge fórt, å arman svinge ti' adde kanta.
|
|
|
hespletré
|
|
|
1. hespetre (garnvinde)
2. tunn og lite elegant (nedsetjande ord om kvinne)
|
1. Hespletréi brúka da ti' å vinde opp gån på.
2. "Ditt hespletré!" húva Torjús ti' 'enni Jórånd.
|
|
|
hesskóflong
|
|
|
utsliten hestesko
|
Hesskóflengan kan an slå inn i veggjen å brúke ti' bandfesti.
|
|
|
hesskór'e
|
|
image
|
hestesko
Sjå også grevskór'e, klampeskór'e og hesskosaum'e.
|
Mikkjål va' gó'e ti' smíe hesskó.
|
|
|
hesskosaum'e
|
|
|
hesteskosaum (spesialspiker til å feste hesteskoen til hoven med)
Sjå også hesskór'e.
|
Hesskósaumen lýt an snú rétt, så 'an sǿkjer út.
|
|
|
hessríse
|
|
|
å reise seg på framføtene fyrst (om hest)
|
Hestan reise sikkå på framfǿtan fysst'e, å detti kadde mi å hessríse.
|
|
|
hest'e
|
|
|
1. del av ein vevstol (det som trøene er festa oppi)
2. hest
|
1. Hestan æ gjåre av tré.
2. Hestan våre hella itt da gjinge i hóp, hellis kunna da take út.
|
|
|
hesteflans'e
|
|
|
kjønnsorganet til ein hest
|
Fysst hesteflansen hékk út om sommåri, kunna flygji vère leitt.
|
|
|
hestefót'e
|
|
|
hestehov
|
Hestefóten blǿmer tí'leg om våri.
|
|
|
hestehakke
|
|
|
hyppeplog
|
Hestehakkâ velter laus jórd ti' båe síu i fòrinn.
|
|
|
hestehåreik'e
|
|
|
kar som er svært interessert i hestar
|
Tór va' an hestehåreik'e, 'an tótte så gama i hesta, å kjýtte fælt av hestó sí.
|
|
|
hestetrjúg'e
|
|
image
|
hestetrug
Sjå også trjúg'e og manntrjúg'e.
|
Den eini hestetrjúgjen datt av, men mi finge binde 'an på'tte.
Tor N. Brokke (f 1924) seie at ska' an brúke trjúga på hestæ på tånunn, så æ det 'kji anna 'ell jinntrjúga som halde. Han hèv' kjøyrt heim mang enn elg'e mæ hest'e å slédi.
|
|
|
hestevègjen
|
|
image
|
midten av vegen, der hestane gjekk; bruka berre i bunden form / dativ eintal
|
Eg sykla inni hestevègjen, å så va' der så laust at eg datt.
|
|
|
hest'galen
|
|
|
når merra er i brunst (vert berre bruka om merr)
Sjå også bíe.
|
Det va' a plage itt merran vår' hest'galne.
|
|
|
hevd
|
|
|
gjødsel (både kunst- og naturgjødsel) bruka berre i eintal
Sjå også hevde og konsthevd.
|
Ska' grasi gró godt lýt det mykji hevd ti'.
|
|
|
hevde
|
|
|
gjødsle (både kunst- og naturgjødsel)
Sjå også hevd og konsthevd.
|
Det æ godt å få nåkå væte fysst an hèv' hevda.
|
|
|
hevdelèg'e
(V)
|
|
|
frisk og kvik (td etter sjukdom)
|
Torbjørg, som ha' vòr' sjúk a vike, kåm så hevdelèg å spúre om mi sille út på skjí.
|
|
|
hèvili
|
|
image
|
1. hank på kopp
2. hank på ambarslòk
Somme seier "hevli".
Sjå også hevlekopp'e og hevlelaus'e.
|
1. Inkji adde hevla æ líke lagelège å halde í.
2. Frå hèvilæ på ambarslòkjæ gjeng'e der lòku út i øyró så an kan bère ambaren ette hèvilæ.
|
|
|
hevje
|
|
|
lyfte seg (overførd tyding)
|
"'An lýt sjå ko hevjar, ell' drèg'e néd" (stevline).
|
|
|
hevje seg
|
|
|
meine ein står over andre
|
Tarjei hève det mæ å hevje seg ive aire. An lýt hevje seg ive sladr'e å sladrerǿu.
|
|
|
hevjeleg
(H)
|
|
|
kytande
|
'An stó så hevjeleg å kjýtte ko sterk'e 'an va'.
|
|
|
hevle
|
|
|
1. vere usikker, nøle
2. bruka i uttrykket hevle mæ
|
1. Ko æ det du hevlar etti?
|
|
|
hevle mæ
|
|
|
1. gå på "med krum hals"
2. vere uredd
3. ikkje bry seg om
4. vere i tvil, halde att
Sjå også hevle.
|
1. 'U hevla 'kji mæ å take på seg dei vanskelègaste oppgåvun.
2. 'An hevla alli mæ å gange ive den filne brúne.
3. 'An hevla alli mæ å ljúge.
4. Lív hevla mæ førr'ell 'u løypte néd den hengjebratte líí.
|
|
|
hevle seg
|
|
|
kome til krefter att
|
'An hevla seg fórt då 'an fekk mat'e.
|
|
|
hevlekasli
|
|
|
kjele med handtak
|
D'æ greitt mæ hevlekasli itt an ska flytj' 'an frå omnæ.
|
|
|
hevlekopp'e
|
|
|
kopp med handtak
Sjå også hèvili og hevlelaus'e.
|
Denné hevlekoppen hèv' eg drukkje kaffé av i minst femtí år.
|
|
|
hevlelaus'e
|
|
image
|
utan handtak; mest bruka om kaffikoppar
Sjå også hèvili og hevlekopp'e.
|
"Barre hív dessa hevlelause koppan!", sa Margjit.
|
|
|
híe
|
|
|
vente, drygje, utsetje
Også bruka i uttrykket híe út.
|
Da hía så lengji førr'ell da reisti. "No mòge di 'kji híe leng'e!" An kan 'kji híe for lengji frå mǿnæ itt an hève a long dagsreise fyre si.
|
|
|
híe út
|
|
|
dra ut tida
Sjå også híe.
|
'An va' fæl'e ti' híe út tí'í fysst nòkå sill' gjèrast.
|
|
|
híi
|
|
|
hi
|
Bjynnen ligg'e i híi om vetren.
|
|
|
híing
|
|
|
sløsing med tida
|
Du lýt reikne mæ nòkå híing disom du leigjer mæ di 'an Åni ti' detta.
|
|
|
híme
|
|
|
dis, moe
|
Det æ nòkå trolskt itt hímâ legg'e seg om kveldi. A híme sér an inkji itt der æ vind'e.
|
|
|
híme
|
|
|
verte uklårt, verte disig
|
Fysst sólí glar, bigjynder det stundom å híme.
|
|
|
hími
|
|
|
blådis, uklår sikt, vert ikkje gradbøygt
Sjå også móe.
|
Det kan vèr' hími i godt veir.
|
|
|
himlandi
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
Dèt va' himlandi góe lefsu!
|
|
|
himle
|
|
|
gå eller vere i himmelsyna
|
Enn gó'e reissjæger himlar alli.
|
|
|
himlesýn
|
|
|
horisont, himmelsyn
|
Eg sér nåkå reissdýr oppi himlesýninn.
|
|
|
himmel
|
|
|
gane
|
Det æ helst'e ulkeleg fysst kurvefeitti klabbar seg oppunde himmelen.
|
|
|
himmels
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
'Er æ himmels heitt i dag! 'An sprang himmels fórt då 'an såg ulven.
|
|
|
himn'e
|
|
|
hemn
|
Himnen kan fǿre ti' mykji stygt.
|
|
|
himne
|
|
|
hemne
|
"Det kan himne si å arbeie an sundag'e", sa Jón.
|
|
|
himne seg
|
|
|
gjere ting som kan slå tilbake på ein sjølv
|
Du må 'kji drèpe skjérí i túntréæ, dèt kan himne seg. "Órí kunn' himne sikkå", sa Gamle-Góme.
|
|
|
himnfús'e
|
|
|
hemngjerrig
|
Torjús æ så himnfús'e, 'an tòler alli at det gjeng'e godt for aire.
|
|
|
himnungs verre
|
|
|
mykje verre
|
Det gjekk himnungs verre då lagji býtte trænari.
|
|
|
himpelen!
|
|
|
"himmelen" (småbanning)
|
Himpelen, sit'e du hèra ennå?
|
|
|
hims
|
|
|
uhøvisk og uvøren tale- og veremåte; berre bruka i eintal
Sjå også himselèg'e (V), himsen, hims'e, himse (substantiv), himse (verb), himsetal og himselag.
|
Det va' allstǿtt nåkå hims mæ 'ó Jø̀rund.
|
|
|
hims'e
|
|
|
mann som er ustadig / uberekneleg / lite mogen
Sjå også hims, himselèg'e (V), himsen og himse.
|
Då Asbjynn tǿlte ti' vare vaksen, va' 'an an hims'e mæ líti tak í.
|
|
|
himse
|
|
|
kvinne som er ustadig / uberekneleg / lite mogen
Sjå også hims, himselèg'e (V), himsen og hims'e.
|
Vilborr va' a himse heile lívi.
|
|
|
himse
|
|
|
fare tankelaust åt
|
An må 'kji himse mæ byrsu, då kan an skamskjóte ei'kvæ.
|
|
|
himselag
|
|
|
ikkje så nøyen med kva ein seier og gjer, kan vere uberekneleg og uhøvisk; bruka berre i eintal
Sjå også hims og gamselag.
|
'An ha' slig a himselag.
|
|
|
himselèg'e
(V)
|
|
|
person som er uhøvisk og ikkje er nøyen på korleis han fer fram eller talar
Sjå også hims, himsen, hims'e og himse.
|
'An va' så himselèg'e at adde la merkji ti' 'ó.
|
|
|
himsen
|
|
|
person som er uhøvisk / ikkje så nøyen på korleis ein fer fram eller talar
Sjå også hims, himselèg'e (V), hims'e og himse.
|
Dei himsne vekse vel âv sikkå nòkå av himselagjæ itt da vare vaksne, i allfall sòme.
|
|
|
himsetal
|
|
|
uvøren talemåte; bruka berre i eintal
Sjå også hims.
|
D'æ inkji så mykji å høyre ette himsetal, for d'æ 'kji så mykji gjænomtenkt.
|
|
|
hin
|
|
|
andre ("bunden form", i samanlikning med aire)
|
Nò hèv' eg fengje vóndt i den hin fóten au. Det va' dei hí som gjåre detta. Reis nå hít ti' dei hí ungó, å inkji sit barre dèra for sjave deg! Den hí hondí mí æ gó'. Det eine lambi va' tyngri 'ell det hitt.
|
|
|
hinde
|
|
|
hinne
|
Der æ a hinde rundt plommâ i eggjæ, å der æ au a hinde unde eggjeskâlæ. 'Er æ fleire slags hindu; snjóhinde, íshinde å rjómehinde.
|
|
|
hindeleik'e
|
|
|
Leiken er omskriva i gamalt or Setesdal bind 3 side 290/91. Leiken er ein ringleik der jentene går i ringen med ei som styrer med leiken som kallast "ollersmoiri". Inne i ringen er ein gut som skal velje seg ut ei jente og dei går unna. Så kjem ei ny gut inn, og slik held dei på til alle jentene er tekne med av ein gut. Då skal "ollersmoiri" hente inn att jentene, men dei slepp ikkje inn i ringen før dei har "løyst seg" med t.d eit stev, ein klem e.l.
|
Mi våre n'i Hagó å gjåre hindeleikjen.
|
|
|
híre
|
|
|
ikkje trivast, sture
|
Lambi hèv' vel vóndt i magâ, d'æ vel dífyri det stend'e å hírer. Åkren hírer dèt bil 'an fèr'e ti' take næring frå jórdinn.
|
|
|
hírelèg'e
(V)
|
|
|
ser ut som det ikkje trivst
|
Kjýrí stó' så hírelèg, 'u vill' inkji drikke sutri.
|
|
|
híren
|
|
|
vantriven, utriven (td bruka om dyr og kornåker)
|
Det æ så híri detti lisle lambi. Åkren vare híren itt det inkji kjæm'e regn fórt.
|
|
|
híske
|
|
|
1. hive høgt opp i lufta; td eit barn eller høy
2. huske seg, skvette opp; td i dans
3. lyfte på herdane
|
1. "Inkji hískji sossa mæ 'enni Lisletitta, 'u kan vare ræd".
Hèv' an høya for rått, lýt an híske mæ det på trandó.
2. Taddeiv híska seg ti' då 'an dansa på kappleikjæ.
3. Gunnår híska på hæran, 'an va' nòkå på letten.
|
|
|
híssig'e
|
|
|
ivrig til å arbeide
|
Jón æ så híssig'e, 'an fær allstǿtt unda arbeii.
|
|
|
hístorg
|
|
|
historiebok (noregssoge eller verdssoge)
|
I skúlâ tótte mi så gama lèse i hístorgjinn.
|
|
|
hít
|
|
|
skinnsekk til å ha mjøl i (i eldre tid)
|
Eg ha' lagt for mykji på hesten, så eg laut take hítí av'tt'e.
|
|
|
hít
|
|
|
bort til
|
Gakk hít ti' 'ó Knút! Kåm hít ti' mé! Eg sat hít'å bergjæ å kjíka ette sauó.
|
|
|
hítafor
|
|
|
hitanfor
|
Hítafor bekkjen stend'e det nåkå véne moltu.
|
|
|
hítafyri
|
|
|
hitanfor
|
Æ du hítafyri; eg sér alli kòr du æ!
|
|
|
hítât
|
|
|
bort til, hit til, bort mot
|
Eg sette sykkelen hítât veggjæ. Eg gjekk hítât hestæ å sila 'an. Kåm nå hítât mi!
|
|
|
hítâti
|
|
|
derifrå
|
Æ du hítâti frå Strondinn dú?
|
|
|
hite
|
|
|
ei oppvarming av smijern
|
Fysst an slær saum'e, æ det gjævt å få mange sauma i kvære hitunn.
|
|
|
hite
|
|
image
|
varme
Sjå også hiti og hite seg.
|
Ska' eg hite nåkå lapskaus fyr' deg?
|
|
|
hite seg
|
|
|
verte varm i kroppen pga fysisk aktivitet, verte sveitt
Somme seier "hite seg opp".
Sjå også hite og hiti.
|
'An ha' inkji tenkt ti' hite seg, men varte sílesveitt'e líkevæl.
|
|
|
hitebýe
|
|
|
regnbyge under torever i trykkjande varme (helst bruka i fleirtal)
|
Æ der hitebýu æ det fælt tungt å arbeie.
|
|
|
hiteflage
|
|
|
1. opphissing (pga sinne eller skam)
2. kjensle i kroppen på grunn av feber
|
1. "Den eine hiteflagâ ette den aire sette opp i anliti mitt", sa Danil.
2. Eg laut å' kvílâ, for eg fekk slig hiteflagu.
|
|
|
hitekorpl
|
|
|
utslett pga varme
|
Bóa hèv' fengje hitekorpl på blèsunn i desse vermdâ.
|
|
|
hitelúne
|
|
|
feber-ri
|
Eg fekk a hitelúne så eg legg'e meg líkegodt.
|
|
|
hítenat
|
|
|
bortafor, på bortsida av
|
Eg stend'e hítenat húsæ, sér du meg alli?
|
|
|
hítette
|
|
|
bortetter
|
Såg du kvæ som gjekk hítette vègjæ?
|
|
|
hítetti
|
|
|
bortetter
|
Gjekk 'an hítetti, denna fremmindi?
|
|
|
hiti
|
|
|
varme; bruka berre i eintal
Sjå også hite og hite seg.
|
Der va' an fryktelèg'e hiti i gjår.
|
|
|
híti
|
|
|
1. borte
2. hjå oss
|
1. Kossi æ der, dèra híti?
2. Hèra híti have mi det greitt.
|
|
|
hítigjænom
|
|
|
1. i retning mot meg
2. bortover
|
1. Den vóndi hunden kåm hítigjænom i fudd'e fart'e.
2. Øyúv fiska hítigjænom strondí, mót Vóndufs.
|
|
|
hítive
|
|
|
bortover
|
Hítive mýran lýste det gúlt av moltu.
|
|
|
hítmæ
|
|
|
bort ved
|
Stólen stend'e hítmæ bókhyllâ.
|
|
|
hitne
|
|
|
1. verte heit
2. verte oppøst og sinna
|
1. Nò hitnar vatni i grýtunn.
2. 'U hitna fórt fysst mi diskutéra politikk'e.
|
|
|
hítom
|
|
|
bortom
|
Kjæm'e du hítom ti' mi a bil?
|
|
|
hitte
|
|
|
greie å finne vegen dit ein skal
|
'An va' så sjella på heiinn at det va' såvídt 'an hitta vègjen. An må 'kji reise så langt at an inkji hittar heim'tt'e. An lýt have vit ti' å hitte heim'tt'e itt an hèv' vòr' lengji sjå aire.
|
|
|
híttigjænom
|
|
|
bortetter att
|
Elgjin sprunge híttigjænom mýran, så mi finge alli skòt på da.
|
|
|
híttom
|
|
|
bortom att
|
Kjæm'e du híttom meg førr'ell du reiser?
|
|
|
hít'tte
|
|
|
hit att / bort att
|
Eg vi' hít'tt'e ti' moltestǿæ i morgó.
|
|
|
hít'tt'emæ
|
|
|
hit langs med
|
'An gjekk hít'tt'emæ vatnæ å fiska.
|
|
|
hítt'å
|
|
|
bort på att
|
Mi ljóte híttå trandan å gný, sku mi vare færige ti' kvelds mæ dessa treskjingjinn!
|
|
|
hítunde
|
|
|
bortunder
|
Signe nøytte seg hítunde loptsvòlí då det kåm a strí fló.
|
|
|
hít'å
|
|
|
bort på
|
Sku mi hít'å Bǿlemýran å sjå om der æ moltu?
|
|
|
híven
|
|
|
bruka i uttrykket det æ híven; bruka berre i bundi form eintal
|
Å brúke spíkerpistól'e fysst an ska' spíkre mykji, dèt æ híven.
|
|
|
hjale
|
|
|
syngje på ein spesiell måte
|
Hjúringjen hjalar å syng'e.
|
|
|
hjarta
|
|
|
hjarta
|
Slaktaren spúre om mi vill' have hjartun som låge i byttun.
|
|
|
hjarte det
|
|
|
vere samd (på ein høgtidsam måte)
|
Svålaug sa 'u alli ha' hjarta det, at dótterí tók 'an Håvård.
|
|
|
hjarte vént / hjarte godt
|
|
|
veldig fint / veldig godt; forsterkande uttrykk
|
'U song så hjarte vént. 'U ló si så hjarte godt.
|
|
|
hjarteglad'e
|
|
|
svært glad, fylt av glede
|
Nò varte eg så hjarteglad'e; Såvi hèv' kåme ti' réttis.
|
|
|
hjarteiddi
|
|
|
psykisk vondt i hjarta
|
Det va' hjarteiddi å høyre at Ingríd ha' drukna.
|
|
|
hjartenegg'e
|
|
|
vondt i hjarta (overførd tyding)
|
Eg fekk slig hjartenegg'e då Ingjer reiste ifrå mi.
|
|
|
hjartesnill'e
|
|
|
hjarteleg snill og god
|
Taddeiv va' så hjartesnilt a menneskjin!
|
|
|
hjartesýe
|
|
|
sølje som er forma som eit hjarta (Laga av berre ein tråd og med doblar i filigran. Botnen er saga ut av ei sylvplate og er gravert. Sølja kan anten vere med eller utan store lauv. Ein variant av "hjartesýe" er "hjartespretti")
|
Eg hèv' a gåmó hjartesýe heimi, mæ stóre lauv.
|
|
|
hjelpandi
|
|
|
hjelpsam
|
Knút Hagâ va' allstǿtt så hjelpandi, å kåm jamt å hjelpte ti' i epl'onninn.
|
|
|
hjelpe
|
|
|
hjelpe
|
Eg hjelpte 'enni mæ leksó. Hjelpi nå ti'!
|
|
|
hjelpisfókk
|
|
|
personar som hjelper med eit eller anna på dugnad
|
Hèv' du sétt nåkå ti' hjelpisfókkjæ?
|
|
|
hjonskap
|
|
|
ekteskap
|
Hjónskapi midjom 'ó Òlâv å Hæge varte i fyr år.
|
|
|
hjúl
|
|
image
|
hjul
|
Der æ ei'kvort gali mæ dei eine hjúlinn!
|
|
|
hjúlbòre
|
|
|
trillebår
|
Hjúlbòrâ mí æ rusta hòl í no, eg lýt kaupe mi a ný.
|
|
|
hjúlfòr
|
|
|
hjulspor i blaut mark
|
Einår varte så grǿtelèg'e då 'an såg dei djúpe hjúlfòrin ette mýrinn.
|
|
|
hjúlstokk'e
|
|
|
stokk som er fest til vasshjulet i ein kledestamp (denne har "lòkendar", altså taggar, som lyfter "lòkun" opp, dei dett ned og stampar vadmålet i troene)
|
Va' det lítí vassfǿring, så sveiv hjúlstokkjen seinare, å då tók det leng'e tíd å stampe vallmåli.
|
|
|
hjúringehókk'e
|
|
|
liten holk som hjuringen kunne bere i meis på ryggen (td til nistemat)
|
Hjúringan ha' mæ sikkå graut'e i hjúringehókkjæ, ti' nyste.
|
|
|
hjúringji
|
|
|
gjætar
|
Hèv du sétt nåkå ti' hjúringjæ?
|
|
|
hjåm
|
|
|
tunt lag eller hinne som mest ikkje er mogeleg å sjå; t.d. på vatn, mjølk eller matvarer
|
Du tar 'kji leive detta, det æ barre nåkå hjåm. Det låg nåkå hjåm på vatnæ, det va' vel blómemjø̀l.
|
|
|
hó
|
|
|
han (hó er stytting av dativforma honom)
|
Trykksterk:
Kofyri gav du hó beste sèti, og inkji henni?
Trykklett:
Da mǿtt' 'ó i enn sving'e.
|
|
|
hodd
|
|
|
hall, helling
|
Der æ a gó' stakkslåtte i dei hoddinn. Det ræser tídt i dei hoddinn.
|
|
|
hodde
|
|
|
hank, t.d. på ei bytte, gryte, ryngje o.l.
|
Hoddâ gjekk av då 'an sill' lypte byttunn.
|
|
|
hóe
(H)
|
|
|
dyr som er hokjønn
I Valle seier ein "hoe" (same o/u-lyd som i "turke" eller "lupte".
|
Hóâ æ helst'e allstǿtt mindri 'ell hannen.
|
|
|
hogge
|
|
|
1. drive skogsdrift
2. hogge
|
1. No hogge da út heile skógjen, sa Gunnår, då 'an såg dei stóre hogstmaskjíní oppi líinn.
2. Tårål hoggje seg i leggjen.
|
|
|
hogge bjalka
|
|
|
hogge tømmer
Sjå også hogge.
|
Tårål hèv' hoggje bjalka i heile vèt'e.
|
|
|
hogge for langt
|
|
|
hogge tømmer over grensa til annan manns eigedom
|
Æ der úkviddi, kan an fórt kåme ti' hogge for langt.
|
|
|
hogge inn'å annas
|
|
|
hogge tømmer over grensa til annan manns eigedom
|
Det æ inkji greitt å hogge inn'å annas.
|
|
|
hogge 'nundi
|
|
|
hogge kvister og ris til å leggje på stakkstaden
|
Da hoggje 'nundi å la i stakkstâen godt mæ bjørkestranga, så at inkji høytti låg né'å jór'inn.
|
|
|
hogge seg í
|
|
|
begynne med eit arbeid
Sjå også hogge.
|
I morgó tídleg vi' mi hogg' åkkå í mæ slåttæ. Nò have mi èti å kvílt lengji nóg, så mi ljóte hogg' åkkå í att'e.
|
|
|
hogge ti'
|
|
|
svare med ord på ein "skarp" og kraftig måte
|
Jón hoggje ti' då Såvi kjýtte ko mykji 'an ha gjårt.
|
|
|
hogglykkju
|
|
|
1. angrepsstilling; helst bruka om ormen
2. uryddig, ustø gange (full person), ikkje herre over situasjonen
|
1. Ormen låg i hogglykkju, å då sprang eg.
2. 'An sjangla å gjekk i hogglykkju.
|
|
|
hoggsterk'e
|
|
|
sterk person som toler harde slag mot kroppen
|
Grundi va' an seig'e å hoggsterk'e kar'e.
|
|
|
hoggstǿ'e
|
|
|
bruka om personar som toler mykje slag mot kroppen
|
'An va' så hoggstǿ'e fysst 'an slóst, tóttest tòle ko det va'.
|
|
|
hogle
|
|
|
haglegevær
|
'An ervde a rasandi gód hogle ette faibróe sí.
|
|
|
hòke
|
|
|
1. hake
2. krok under sleiv (del av skaftet)
|
1. 'An fekk a slag unde hòkâ så 'an úvita.
2. Kabrettesleiví ha' a hòke ti' å hengj' æ opp etti.
|
|
|
hòkeband
|
|
|
band til å feste lua under haka med
|
'Å sòme blåhúvu va' der øyrneleppi å hòkebond.
|
|
|
hòkesili
|
|
|
dobbelthake
Sjå også hòke.
|
'An hèv' vorte helste feit'e, å mange hòkesila hèv' 'an au!
Somme seier "a hòkeskjil".
|
|
|
hókk'e
|
|
image
|
1. lagga trekjerald til å lagre mjølk o.l. i
2. jernring rundt skaft på diverse reiskap
|
1. Papa batt hókkjen godt fast på meisen.
2. Der va' så véne hókka av sylv på nívæ 'ass Taddak.
|
|
|
hokke
|
|
image
|
jern- eller trereiskap til å slå saman trådane i ein bandvev
Sjå også skjilblad.
|
Eg vi' høyre mæ 'an Òlav Jónson om 'an vi' smíe mi a hokke.
|
|
|
hókke si
|
|
|
ordne seg
|
Kossi vi' detti hókke si, i desse úveiræ?
|
|
|
hókkelèg'e
(V)
|
|
|
"heng ned som ein holk" (negativt ord om form på stakk)
|
Det æ 'kji vént itt stakkan æ hókkelège.
|
|
|
hókkelòk
|
|
|
lok på treholk
|
Hókkjen mæ kabrette laut bytnast mæ a bytneskjinn unde hókkelòkjæ, så an kunna fǿre 'an trygt på hesteryggjæ heim'tt'e av støyli.
|
|
|
hókkespòni
|
|
|
spunne ullgarn som er ujamt og klumpete (veikt og ubrukeleg til varp)
Sjå også smøygjespòni og spòni.
|
D'æ lyksi ti' var' hókkespòni fysst jentun lære sikkå ti' spinne.
Mamme la opp mæ meg at det måtte 'kji vare hókkespòni, det eg spann.
|
|
|
hoklen
|
|
|
ustø og sein (om ganglag)
|
Taddeiv hèv' vorte så hoklen på sí gamle dage.
|
|
|
hòl
|
|
image
|
1. sauemark som syner kven som er eigaren; klyppt td med holtong (helst bruka i eintal)
2. hol
|
1. Merkji hòl kunna vèr' vóndt å sjå om hausti, fysst det ha' vakse ti' udd.
2. Mi funne a daudt lamb som låg n'i dei djúpe hòlæ i bekkjæ.
|
|
|
hòl i hòvúæ
|
|
|
blødande sår i hårbotnen
|
Eg sló hòl i hòvúi då eg hoppa i høyttæ å trilla mót a jinnskódd kjerre.
|
|
|
hòl 'å
|
|
|
hol på
|
Nò lýt du sipte sokka, der æ hòl 'å båe hæló! Stivlan mí æ hòl 'å.
|
|
|
holdtré
|
|
|
rekkverk
|
Eg gjekk néd troppí å héldt meg godt i holdtrétti, si' det va' så hålt.
|
|
|
hól'e
|
|
|
1. "vill" etter noko
2. ting som er uthola
3. utsvelt
|
1. Sòme kara æ hóle ette kvendi.
2. Kubbestǿlin æ som règel hóle unde sætæ.
3. Då 'an kåm inn'tt'e, va' 'an plent hól'e.
|
|
|
hóle moddu
(H)
|
|
|
påfunn og småfanteri som folk flest oppfattar som tull og nautskap
|
D'æ nåkå hóle moddu å prǿve å få motórsagjí ti' gange på matolji i sta'en for oljeblanda bensín!
|
|
|
hòlekrakk'e
|
|
|
spesiell barnestol med eit hol i setet slik at eit barn ikkje skal skade seg eller vere i vegen
|
Hòlekrakkjen varte au kadda straffekrakk'e ell' bånepíne.
|
|
|
hòlekrók'e
|
|
image
|
1. midt bak på sokkar og i setesdalsgenser (strikkemønster)
2. mønster i løyesaum
|
1. Det vare vént mynstr mæ hòlekróka på lúsetrøyó.
2. Det var' brúka mange slags hòlekróka i løyesaumæ.
|
|
|
hòlemót
|
|
|
halsgrop
|
Bukselòkji ska' røkkje 'punde hòlemóti.
|
|
|
hólfís'e
|
|
|
innvolssjukdom som gjer at kyrne dreg luft inn i endetarmen slik at det vert lyd
|
Kjýne kunna drage hólfís'e itt da våre sjúke.
|
|
|
hólke
|
|
|
uthola tre eller stein (naturleg eller laga av menneske)
Sjå også hólkejinn og verbet hólke.
|
Der va' a hólke i bergjæ dèr det samla seg vatn.
|
|
|
hólke
|
|
|
hòle ut
Bruka i uttrykket hólke út.
Sjå også hólkejinn og substantivet hólke.
|
D'æ mykji arbeid å hólke út a stórt tròg.
|
|
|
hólke út
|
|
|
hole ut (i tre; td olle, trog)
Sjå også hólke.
|
Æ det dú som hèv hólka út denné bodden?
|
|
|
hólkejinn
|
|
image
|
holjern eller stemjern; reiskap til å hole ut i tre
Sjå også verbet hólke og substantivet hólke.
|
Eg brúkar hólkejinn itt eg ska' gjère a tròg ell' a sleiv.
|
|
|
hólkjaka
|
|
|
holkinna
|
Itt an æ tannlaus'e, var' an hólkjaka å innmynnt'e.
|
|
|
holl
|
|
|
1. skinn
2. kropp
|
1. 'An va' så mørk'e i hollinn.
2. Hestan have a holl som æ sò at an skâ'i kan létt setje seg vóndt í.
|
|
|
hollig'e
|
|
|
fyldig kropp
|
Hesten 'ass Òlâv æ hollig'e å stór'e.
|
|
|
holljúvra
|
|
|
store jur hjå kyr og sauer
|
Gamle kjý vare jamt holljúvra å få store júv'leiva.
|
|
|
hollslugge
|
|
|
1. kvinne som er stor og tykk
2. ku som er stor og tykk
|
1. Det va' a kallèg hollslugge Såvi ha' funne si!
2. Blómerós va' så turvtig å varte a hollslugge.
|
|
|
hollåri
|
|
|
mothake, t.d. på ein fiskekrok eller lystrejarn
Somme seier "hallåri".
|
På ongló æ an hollåri; 'an æ vónd'e å få út'tte itt an krǿkjer 'an unde skjinni. Hollåran feste seg i klæí så eg mest'e reiv da sund'e då eg løyste krókjen.
|
|
|
hólmeit
|
|
|
spor i kvernsteinen der kornet vert male
|
Hólmeitan unde ivesteinæ i a kvinn æ hogne i a vifteform.
|
|
|
hólne
|
|
|
verte innhol (magrast)
|
"Håri grånar å kjakan hólne, å sokkekåvan æ mest'e tóme" (stevline)
|
|
|
holsandi
|
|
|
dragande i full fart
|
Ungan kóme holsandi mæ a stórt lamb som strita imót di det vann.
|
|
|
holse
|
|
|
1. ta i, bruke styrken, dra, flytje noko tungt
2. grave til seg
|
1. 'An holsa å dróg på den tungji sekkjen. 'U holsa ti' mæ 'ó.
2. Gunnår holsa avgari mæ heile arvæ, syskjinní finge inkji nåkå.
|
|
|
hólseglíp'e
|
|
|
svelget
|
Det gjekk néd hólseglípen som det va' smúrt.
|
|
|
hólsglíp'e
|
|
|
øvste slòkji som tek vatnet frå stemmen til rindeslòkji
|
Hólsglípen samlar vatni så det var' gó'e byrr'e.
|
|
|
hólske
|
|
|
glefse i seg mat eller drikke, vere grådig
|
'U hólska í seg, så det va' nóg lengji si' 'u ha' sétt mat'e. Det va' kalleg som 'an hólska ti' si.
|
|
|
hólskrýti
|
|
|
ein som ikkje kan få nok av eit eller anna
|
Eg varte så vidd'e dei hólskrýtó som alli tóttest få nóg ǿl.
|
|
|
hólsolten
|
|
|
skrubbsvolten
|
Æ an hólsolten, så vinn'e an inkji gange så langt.
|
|
|
holve verre
|
|
|
mykje verre, endå verre
|
Då Svein bigjynte å fortelje skrø̀nu, varte det holve verre.
|
|
|
hóløygd'e
|
|
|
augo sit langt inne (vert rekna for fint, om det ikkje er for mykje)
Sjå også kúløygd'e som er det motsette.
|
Jenta va' så hóløygd.
|
|
|
hombót
|
|
|
knehase
|
'U fekk a hardt spann i eine hombótí så 'u seig i hóp.
|
|
|
hòmel
|
|
|
tverrtre i enden av skjækene, "hòmelen" fester ein med lekkje til reiskapen ein skal dra (hestereiskap)
|
Eg laut stelle an ný'e hòmel ti' drættæ.
|
|
|
hómi
|
|
|
holme
|
Mi ródde út ti' an hómi å ha' kafférús.
|
|
|
Homm
|
|
|
Homme (gardsnamn i Valle)
|
Våri kjæm'e tí'leg i Homm.
|
|
|
hommbyggji
|
|
|
mann frå Homme i Valle
|
Der va' mange hommbyggja ti' messe i dag.
|
|
|
hòmúli
|
|
|
tverrtreet / tverrbjelken i skokla og drætti.
|
Eg lýt feste lekkji i hòmúlen.
|
|
|
hond
|
|
|
hand
|
Eg frýs'e så 'å hondó, eg æ vassvalen.
|
|
|
hondfyddi
|
|
|
"lóven full" (det som får plass i ei krum hand)
|
Mi brúke a hondfyddi mæ kaffé oppi kaslen.
|
|
|
hondtak
|
|
|
handtak
|
Hondtòkjí på båe taskó mí hav' fare sund'e.
|
|
|
hondtlangari
|
|
|
handlangar, hjelpesmann
|
D'æ greitt for fagfókk å have an gó'e hondtlangari.
|
|
|
honett'e
|
|
|
nett i framferd, god til å kle seg fint (om kvinner)
|
Jórånd va' a honett jente.
|
|
|
honk
|
|
|
1. ring av tre eller tråd til å feste ei grind med
2. hank på bytte
|
1. Kòr hèv' du gjårt av adde honkó?
2. Eg lýt få mi nýe plastbyttu, henkan hav' bruste av
|
|
|
honke
|
|
|
feste honkjí i ei grind
|
Eg rópa ett' 'enni Titta at 'u måtte inkji gløyme å honke ette seg.
|
|
|
honn
|
|
|
horn
|
Tripp trapp tréskó, fideliddelérskó, femkommavallabokk, ko mange honn sèt' eg opp? (gammal regle)
|
|
|
honn rugge (meg)!
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
Honn rugge, no lute mi kåm' åkkå heim'tt'e!
|
|
|
honn å bein!
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
Honn å bein, det va' leitt, no varte eg for sein'e ti' bussæ!
|
|
|
honnimeg
|
|
|
forsterkande ord
|
No lýt du honnimeg slutte mæ dessa masæ dí!
|
|
|
honnjåg'e
|
|
|
hjørneskakk (td ein bygning eller ein hesteslede der alle fire hjørna skal ha rett vinkel, og diagonalane ikkje er like lange)
Somme seier: "hynnejåg'e".
|
Denne dynní æ så honnjåg at 'u passar mest'e inkji inn i karmen.
|
|
|
honnklaka
|
|
|
frose tvers igjennom; vert ikkje gradbøygt
Sjå også klaka.
|
Vatni i byttun va' honnklaka då det ha' stae úti om nóttí.
|
|
|
honnring'e
|
|
|
forgylt sylvsmykke for karar som vert fest like under halsknappane på bunadsskjorta
|
Honnringjen kan for sòme vèr' vanskeleg å få på seg.
|
|
|
honnspite
|
|
|
spite laga av horn
|
Honnspitun våre greie ti' feste ljåren ti' orvæ mæ.
|
|
|
honnstein'e
|
|
image
|
hjørnestein under ein bygning (ikkje mur)
|
Der æ så håge honnsteina unde Hoptulǿunn.
|
|
|
honnveir'e
|
|
|
ver med horn
|
Honnveirin æ fæle ti' stangast, men koltreveirin kunn' stange, dei au!
|
|
|
honnåri
|
|
|
ver med horn
Sjå også rísbít'e, veir'e og slagveir'e.
|
Svein hèv' enn honnåri som æ lei'e ti' stange dei hí veirin.
|
|
|
honten
|
|
|
jammen
|
Eg veit honten inkji om eg vi' detta!
|
|
|
hòpe
|
|
|
1. rygge, gå eller køyre bakover
2. ikkje gje seg td i diskusjon (overførd tyding av forklåring nr 1)
Sjå også òpe (V) og bakke.
|
1. 'An hòpa si útive lǿetroppí. Hop! hop! ell' hòp di! sa da mæ hesten.
2. Bjørgúv hòpa alli for nòken, 'an stó' allstǿtt på sitt.
|
|
|
hópe
|
|
|
samle i flokk (td sauer)
|
Hunden va' makelaus'e ti' hópe fænåren.
|
|
|
hoppe i eitt
(V)
|
|
|
lengdesprang med tilløp
|
Bjynn Sandnès va' fæl'e ti' hoppe i eitt.
|
|
|
hoppe i trjú
|
|
|
hoppe tresteg
|
Hoppe i trjú va' ein av konkurransó på 17. mai.
|
|
|
hoppe maksís
|
|
|
få katt eller hund til å hoppe over ei hindring (td armane til eigaren)
|
Det va' gjævt å have an hund'e som va' gó'e ti' hoppe maksís.
|
|
|
hoppe stilt
|
|
|
lengdehopp utan tilsprang
|
Sku' mi hoppe stilt i dei lange fríminuttæ?
|
|
|
hopt
|
|
|
hindring
|
Det ha' kunna vòre nåkå hopt, så at sauin inkji kåme né'at garæ. Eg sette opp a hopt så det varte léttare å få sauin inn i tadden.
|
|
|
horg
|
|
|
1. flokk, skokk
2. bergknaus, fjelltopp (helst med bratte sider)
|
1. Heile horgjí sat rundt bórdi.
2. Eg reiste oppå horgjí å glåpte ette sauó.
|
|
|
horpe
|
|
|
harpe (også bruka om munnharpa)
|
Gunnår i ormegaræ, i Hylestadpórtalæ, spila på horpe.
|
|
|
horpetunge
|
|
|
fjøra i munnharpa
|
Horpetungun vare tídt gjåre av sageblad.
|
|
|
hórt'e
|
|
|
rund bergknaus (eller stor haug)
|
Aurahórten æ an hórt'e i Bykle.
|
|
|
hórungji
|
|
|
barn der eitt av foreldra var gift med ein annan (i eldre tid)
|
Mi tale inkji om hórunga lenge'.
|
|
|
horve
|
|
|
1. liggje, vende mot, halle
2. ikkje greie noko (om arbeid)
3. bruka i samband med å tale usamanhengande (utan fornuft og meining)
|
1. Denna støylen du lýt gló etti, horver at sǿri.
2. Eg ha' så mykji å gjère i gjår at eg visste alli kòr eg horvdi.
3. 'An tala så det alli horvdi.
|
|
|
horve ti'
|
|
|
slumpe til, høve til
|
Det horva sò ti' at da treftest i bryddaupæ.
|
|
|
horvedrag
|
|
|
stripe etter horv i åkeren
|
Fysst da kjøyre rullestokkjen, jamna da út horvedrògjí.
|
|
|
horvehei
|
|
|
snaufjell
|
Mi funne desse sauin på horveheiinn.
|
|
|
horvekross'e
|
|
|
kross i molda (laga med horveríva når horvinga var ferdig)
|
Da laga horvekross'e mæ horveríve, mæ vón om gó' grǿe.
|
|
|
horveleg
|
|
|
passeleg, brukbart
|
Det gjekk så horveleg godt mæ arbeiæ i dag.
|
|
|
horveríve
|
|
|
særleg kraftig rive (bruka til å "slette åkeren"; slå sund klumpar og jamne ut etter arden, og vidare til å samle ugras)
|
Horverívâ va' for tung ti' rake ihóp høy mæ.
|
|
|
hosl
|
|
|
hassel
|
Hoslí veks'e godt dèr der æ sólríkt å gód jórd.
|
|
|
hoslerunni
|
|
|
hasselkratt
|
Hoslerunnan vakse helst'e dèr det æ sǿlt.
|
|
|
hoss
|
|
|
1. ungmerr
2. beist (bruka om krøter)
3. ugrei kvinne
(ordet vert oftast ikkje bøygt)
|
1. Æ det hoss, 'ell hest'e, detta fyli?
2. Denne kvígâ æ a fæl hoss!
3. Gunbjørg va' a hoss mæ 'u va' ung, men 'u fókka si ette kverrt.
|
|
|
host'e
|
|
|
helst, temmeleg, nokså
|
Eg æ host'e sein'e, men eg kunna alli kåme førr'e. "'Er æ host'e kaldt i dag", sa Tarjei. Eg tótte denna prísen va' host'e mykji.
|
|
|
hóstekjǿre
|
|
|
hosteri
|
'An fekk slig a hóstekjǿre at 'an héldt på å kóvne.
|
|
|
hóstelúne
|
|
|
hosteri
|
Eg fekk slig a hóstelúne at eg laut prǿve å drikke vatn for å sleppe hóstâ.
|
|
|
hósteskjǿre
|
|
|
lang hosteri
|
'An fekk slig a hósteskjǿre, å dèr kåm snerpâ mæ svudd'e opp.
|
|
|
hottast
|
|
|
rive kvarandre i håret (hårdragast)
|
Itt da slógest, våre da fæle ti' hottast.
|
|
|
hotte
|
|
|
lugge, rive i håret
|
Eivind va' fæl'e ti' hotte då 'an va' líten.
|
|
|
hott'e
|
|
|
1. hårlugg
2. grastust, treklyngje
|
1. Gútan våre jamt i hottó 'å kvorairne.
2. Der va' fullt av hotta út'å voddæ.
|
|
|
hotte tòk
|
|
|
jamn og uavgjord kamp
|
Det va' hotte tòk midjom 'ó Bjørgúv å Gjermund.
|
|
|
hottefòk
|
|
|
uttrykk bruka om når menn kasta av seg hatten når dei slost
|
Det vare 'kji nåkå hottefòk lenge', for fókk gange alli mæ hatt'e nò.
|
|
|
hottemýr
|
|
|
myr med mykje tustar og små tuver
|
"Det æ 'kji gama 'å heió slå, itt det æ hottemýra å líti 'å" (stevline)
|
|
|
hottutt'e
|
|
|
tusten grasmark (uslått beitemark der sauene ikkje beiter)
|
Det va' vóndt å slå i dei hottutte grasvoddæ.
|
|
|
hovdari
|
|
|
mann frå Hovden
|
Dei gamle hovdaran gjinge tídt mæ tilemarksbúnâ'e.
|
|
|
hovdebròt
|
|
|
vanskeleg oppgåve eller problem
|
"Rúbiks kúbe" æ a fælt hovdebròt.
|
|
|
hovdeflått'e
|
|
|
skinnet av eit flådd sauehovud
|
Itt mi slakte saui ell' lomb så grave mi néd eisteballan, vemban å hovdeflåttan.
|
|
|
hovdegjår
|
|
|
1. hovudpute (Hylestadmål)
2. hovudgjerd, altså hovudenden på eldre senger (Vallemål)
Sjå også hovdekoddi.
|
1. 'An banka hovdegjårí så 'u fekk rétte formí.
2 Èg líkar best'e at hovdegjårí æ mót veggjæ.
|
|
|
hovdekoddi
(V)
|
|
|
hovudpute
Sjå også hovdegjår.
|
Pål fekk 'kji sòve si' hovdekodden va' for stór'e.
|
|
|
hovdekolls
|
|
|
brått, med det same
Somme seier "hòvekolls".
|
"Detti kåm så hovdekolls på meg, at eg kan inkji vèr' mæ", sa Yngjebjør.
|
|
|
hovdelaug
|
|
|
vatnet ein vaska hovudet i (td til jol)
|
Hovdelaugji måtte inkji skvettast útom.
|
|
|
Hovden
|
|
image
|
Hovden (øvst i Bykle kommune)
|
I Hovdâ hèv' der vòr' mang a útbyggjing i seinare tí'.
|
|
|
hovdepeil'e
|
|
|
kronisk hovudverk
|
Tóre va' så plaga mæ hovdepeil'e, 'u varte mest'e únýt.
|
|
|
hovdeplagg
|
|
|
alle slags hovudplagg (td luer og hattar, for kvinner og menn)
|
Du må 'kji gange forotta hovdeplagg i desse kjylæ!
|
|
|
hovdeskultr'e
|
|
|
hovudskalle
|
Der ligg'e tvei hovdeskultra oppi skógjæ, det må vèr' rèven som hèv' drègje ti' mæ da.
|
|
|
hovdeskål
|
|
|
hovudskål
|
Det æ lívhætt fysst an fær bròt på hovdeskålí.
|
|
|
hovdesmotte
|
|
|
opninga for hovudet i ei skjorte eller genser
|
Denne hovdesmottâ æ så trong at eg fær 'æ 'kji ive hòvú'i. Der æ trjå smottu i a skjorte; hovdesmottâ å smottun fram'å hondó.
|
|
|
hovdestúps
|
|
|
1 brått
2 "stupe kråke"
|
1 Eg laut hovdestúps ti' doktaræ.
2 Eg raut hovdestúps néd reiní.
|
|
|
hovdeverk'e
|
|
|
hovudverk
|
Eg hèv' slig hovdeverk'e at eg trúr eg lýt take a tablette.
|
|
|
hovdi
|
|
|
bergknaus
|
Der æ jamt vént útsýn ifrå hovdó.
|
|
|
hóv'e
|
|
|
hov (på hest)
|
Nò hèv' eg skódt adde fíre hǿvan.
|
|
|
hòvefletti
|
|
|
skinnet på hovudet til storfe
|
Eg trúr eg vi' beite mi býretòg av desse hòveflettæ.
|
|
|
hòvegalen
|
|
|
1. forstyrra i hovudet av td støy
2. sinnsforvirra
|
1. Eg vare plent hòvegalen av desse håge spilingjinn dí!
2. Nils varte hòvegalen å måtte på Eik.
|
|
|
Hòvi
|
|
|
Hovet (gardsnamn i Hylestad)
|
Hòvi ligg'e å austelénæ av Otre.
|
|
|
hòvoll
|
|
|
vevskei som har små spiler
|
Anne trædde hòvollegåni gjænom hòvolli.
|
|
|
hòvolle
|
|
|
kvinne som talar mykje og overdriv ofte
Sjå også hòvollegån.
|
Lisle-Torbjør va' a hòvolle, som an inkji visste om an sill' trú på.
|
|
|
hòvolle
|
|
|
1. tulle og tøyse
2. træ renninga inn "hòvollaugo" i vevreien
3. binde hovold (hòvoll) i bandvevreie
|
1. Anne hòvolla å rǿa.
2. Åslaug hòvolla ti' nýe gardínu.
3. I bandvèvæ hòvolla da mæ rennegån.
|
|
|
hòvollegån
|
|
|
garn bruka som vevrenning til golvteppe o.l.
Sjå også hòvolle.
|
Ska' an vève lýt an stelle seg ti' mæ hòvollegån.
|
|
|
hòvolletal
|
|
|
ikkje truverdig talemåte
|
Anlaug kåm mæ nåkå hòvolletal som inkji va' sætandi, men barre fjas.
|
|
|
hòvolletrǿe
|
|
|
trǿe (pedal) som ein trødde på i veven
|
Hòvolletrǿun vorte brúka ti' skjilji i vèvæ.
|
|
|
hóvtrong'e
|
|
|
innovervend hovvegg (på hest)
|
Gråren va' hóvtrong'e så det va' så fórt ti' at 'an varte halt'e fysst an skódd' 'an.
|
|
|
hòvúd
|
|
|
hovud
|
Eg hèv' havt nòkå vóndt i hovdæ i det seiste.
|
|
|
hòvúdsaum'e
|
|
|
sparespiker under hælen på sko
|
Hòvúdsaum'e brúka da ti' å spare leiri på hæló.
|
|
|
hú
|
|
|
ho
|
Trykksterk:
Hú æ i allfall greilèg.
Trykklett:
Èg tikje at 'u æ greilègast'e, Èlí.
|
|
|
húd
|
|
|
hud, skinn
|
Eg æ så tídt så tjurr'e i húdinn.
|
|
|
húdehest'e
|
|
|
underjordisk hest ("tussehest")
|
Margjitt sa 'u ha sétt húdehesten a gong.
|
|
|
húdhyl'e
|
|
|
høl i bekk der dei før i tida la skinn i bløyt for å løyse av håra
|
Skjinni kunna liggje i vatn oppti' tvei måna i húdhylæ.
|
|
|
húdi
|
|
|
"villmann"
|
Adde tótte at Ånund å Dreng våre nåkå húda.
|
|
|
húdskór'e
|
|
|
sko laga av hud av kalve- eller reinsskinnsfitjar (dvs. huda på leggbeinet til dyret)
|
Húdskóne vorte brúka i høyskóg i hóp mæ lodda å snjósokka.
|
|
|
hufse det ti'
|
|
|
gjere eit arbeid uvørde og i farten
|
Mi kunne inkji hufse detti ti', mi ljóte gjèr' åkkå fyri!
|
|
|
hugge
|
|
|
vere til hugnad eller glede
|
Det huggar å vite at det vårar snart.
|
|
|
hugging
|
|
|
trøyst, trøysteord
|
Det hjelpte ingjó hugging, 'an våla heile kveldi.
|
|
|
hugham'e
|
|
|
vardøger, "åndebod"
|
Det va' hughamen 'ass Tårål møyrí ha' høyrt.
|
|
|
huglegt
|
|
|
trygt, godt, sikkert
|
An kan alli gange huglegt itt d'æ svikhålt. D'æ huglegt have mykji tjurr'e vé'e ti' vetræ.
|
|
|
hugmykjen
|
|
|
tankefull, tungsindig
|
'U sat så hugmykjí innmæ sivâ, å studde andliti mót hondó.
|
|
|
hugål'e
|
|
|
1. hugheilt, trygt, utan tvil
2. ivrig etter
|
1. Detta kan du hugålt gjère!
2. Hæge va' så hugål ette å få tale mæ 'an Torgrím.
|
|
|
hugålskleg
(V)
|
|
|
1. brått, skarpt
2. fort, glupande
3. med godt mot, ihuga
Somme seier "hugålsleg".
|
1. Karen kåm så hugålskleg at eg stokk mest'e.
2. 'An åt så hugålskleg, 'an måtte vère solten.
3. Åsmund tók ti' mæ arbeiæ så hugålsleg.
|
|
|
hui!
(V)
|
|
|
Utropsord (bruka berre i Valle)
|
Å hui, nò mòge di passe dikkå på desse filleísæ, så di inkji dette í!
|
|
|
huivel!
(V)
|
|
|
Utropsord (bruka når ein vert fortald noko fælt; bruka mest berre i Valle)
|
Å huivel, detta kan inkji vèr' satt!
|
|
|
húke
|
|
|
1. hole, gøymestad, tilhaldsstad
2. bruka i uttrykket kåme ó' húkunn.
|
1. Jasan have jamt a húke, dèr da løyne sikkå, så da æ trygge. 'Tårål kjæm'e alli ó' húkunn, 'an æ mest'e alli út lenge'.
|
|
|
húk'e
|
|
|
"vinkelrett" kroppsstilling (på huk)
|
Da sette sikkå 'å húkjen. Da såte 'å húkjæ mæ da plukka bèr.
|
|
|
húkegjǿdd'e
|
|
|
Feit. Gjeld grisar som ikkje greier å stå på alle fire, men berre sit på baken (på huk)
|
Húkegjǿdde grísi æ inkji mykji være som slakt.
|
|
|
hukk
|
|
|
1. "merke" for ei oppteljing
2. markering av utført kontroll
|
1. Eg sette a hukk på veggjen for kverrt høyslassi eg kjøyre inn'å trandan.
2. Det va' èg som stó' å sette a hukk for kverr persón'e mi ha' kontrolléra at mǿtte fram på dugnâ'en.
|
|
|
hukke âv
|
|
|
krysse av eller markere på annan måte at noko er gjort
|
Dú, Òlâv, lýt hukke âv mæ mi stande å telje bonní på desse brannǿvingjinn.
|
|
|
húksokk'e
|
|
|
snøsokk (open heilt opp, med krokar og snor)
|
På an kvít'e húksokk'e æ det svårt'e kvåri fram'tt'emæ plǿsunn å oppette leggjæ.
|
|
|
hulse
|
|
|
springe ujamt
|
Bjynnen hulsa fyri, å rèven dilta etti.
|
|
|
hultre
|
|
|
småspringe, såvidt ein spring (som om det ikkje hastar)
|
Bjynn hultra å sprang nær mi såg' 'an. Eg va' så mætèkjen at eg greidde 'kji kå hultre.
|
|
|
humlebrend'e
|
|
|
stukken av humle
|
D'æ 'kji jamt an vare humlebrend'e.
|
|
|
humlebǿli
|
|
|
humlebol
Sjå også bǿli.
|
Humlebǿli finn'e an jamt n'i jórdinn.
|
|
|
humlemjøyr'e
|
|
|
humlehonning
|
Humlemjøyren æ sǿt'e å gó'e for yngelen.
|
|
|
humlerøys
|
|
|
steinrøys på dyrka jord (før dyrka dei humle i røysar, så ho ikkje skulle spreie seg, avdi ho hadde så lange og rasktveksande røter)
|
Humlen i humlerøysinn varte brúka ti' ǿlbryggjing, for det gav a gó' smòk i ǿlæ.
|
|
|
humlesíl'e
|
|
|
sil til å sile humle (ved ølbryggjing)
|
Botnen i humlesílæ æ flétta av tæga.
|
|
|
humli
|
|
|
humleplante
|
Dei gamle dyrka humli i stei'røysó så 'an inkji sill' spreie seg.
|
|
|
hundrâ'
|
|
|
mellom to hundretal
|
Eg bitala på fjóri hundrâ'i for klokkâ.
|
|
|
hundsk'e
|
|
|
hard, streng, hundsande
|
Sòme lærara kunna vèr' hundske i gåmó tí'.
|
|
|
hundungji
|
|
|
hundekvelp
|
Bikkjâ åkkå fekk fem hundunga.
|
|
|
húnebère
|
|
|
hobjørn (bjørnemor)
Sjå også bjynn'e og vetlé'e.
|
Mi såge a húnebère mæ tvei unga.
|
|
|
hunten hell'e!
|
|
|
kraftuttrykk ("småbanning")
|
Hunten meg hell'e, hèra va' det glatt! Hunten; dèt va' leitt at eg sille gløyme lykló ti' búinn.
|
|
|
huntre
|
|
|
1. drygje, stanse, kvile, vere ei stund på ein stad ("huntre" er noko kortare tid enn å tǿvre)
2. forseinke, verte oppteken av noko anna enn det ein har planlagt
3. lure seg unna noko
4. småspringe, dulte
|
1. Eg huntra nòkå mæ Valle handel. Mi huntra der a bil.
2. Det huntra åkkå nòkå, så mi vorte seinare 'ell mi tenkti.
3. Du må 'kji huntre undâ, no som mi hav' så mykji som ska' vèr' færigt ti' kvelds.
4. 'U huntra å sprang.
|
|
|
húr
|
|
|
dørblad
Sjå også dynn.
|
Lat atte húrí, Bóa!
|
|
|
húrejinn
|
|
|
den delen av dørhengslet som er fest på dørbladet
Sjå også krampe.
|
Húrejinní våre jamt vént smía.
|
|
|
húrering'e
|
|
|
smidd jernring til å opne og dra att døra i td eit stabbur
|
Jamt våre húreringan vrine, for i búr, lopt å stópp'ús lagra da den lívsviktigji maten å dei fínaste klæí .
|
|
|
húr'òke
|
|
|
fordjupning i ei svill som døra skal svive i
|
Det va' kalleg di det kvein i húròkunn.
|
|
|
hurrandi
|
|
|
fort
|
"Opp Slòv å néd'tt'e Hurrandi" æ a herme mæ tvau stadnomn frå Homm. Det gjekk hurrandi då mi løypte néd líí.
|
|
|
hurre
|
|
|
fare fort
|
Gjermund hurra néd líí.
|
|
|
hurre ivi
|
|
|
gjere eit arbeid fort og overflatisk
|
Gýrí hurra ive tili mæ tilefillunn då 'u høyre at 'u sille få sjalefókk.
|
|
|
hú'rusa
|
|
|
avskrapa hud; vert ikkje gradbøygt
Sjå også flette og rålíka.
|
Eg saga timr for 'an Gjermund i dag, å då kåm leiesvein i klem, å varte hú'rusa.
|
|
|
hú'ruse
|
|
|
skrape av det ytre skinnet ved uhell (td på fingeren)
|
På gróvt tré, 'ell an ruflutt'e stein'e, æ det fórt ti' hú'ruse seg 'å hondó.
|
|
|
hurvl
|
|
|
klumpete, uslett
|
Det va' i eitt hurvl dèr Taddâk ha' vòre å arbeidt på åkræ, så mi laut gange etti å slétte bèt'e.
|
|
|
hurvl'e
|
|
|
uvyrden person
Sjå også hurvle og hurvlutt'e.
|
An hurvl'e æ ein som inkji æ så nøyen mæ å gjère ting greitt.
|
|
|
hurvle
|
|
|
1. gjere dårleg og slurvete arbeid
Sjå også hurvl'e og hurvlutt'e.
2. fare fort og uvarleg
|
1. 'An hurvla det ti', så det varte inkji støygt ell' sterkt.
2. 'U hurvla avgari i úkviddæ.
|
|
|
hurvle ivi
|
|
|
rake over med rive for å dekke til frø
|
Margjitt hurvla ivi mæ rívunn då 'u ha' sådt plænfræi.
|
|
|
hurvlutt'e
|
|
|
ru overflate
Sjå også hurvl'e og hurvle.
|
Di gamle bóri æ så hurvlutt'e at eg lýt pusse det mæ sandpapír. Der va' an hurvlutt'e ís'e på Øyræ i dag, så det va' vanskeleg å skjeisse.
|
|
|
hús
|
|
image
|
1. hus, bygning (Mest bruka om bustadhus. Fram til no har ein helst bruka fleirtalsformene til dette ordet om eitt hus; td "eg búr i húsó 'ass Gófa").
2. øskje
3. huslyd (berre bruka i bunden form eintal)
Sjå også stògehús.
|
1. Det æ kostbart å måle itt an hèv' sò stóre hús. Eg búr i húsó mí. Kvæ æ herri i húsæ?
2. Hèr æ a greitt hús ti' dei nýe munnhorpunn dí!
3. Da finge tæring å dǿe, heile húsi. Tæringjí rudde út húsi.
|
|
|
húsarm'e
|
|
|
dårlege bygningar på ein gard
|
Denna garen æ så húsarm'e at an kan mest'e inkji bú der.
|
|
|
húse
|
|
|
byggje hus
|
Ivår húsar i Nórdstog.
|
|
|
húse ivi
|
|
|
når isen byggjer seg opp så vatnet renn under, t.d. i eit kvernslok
|
Fysst det húsar ivi, kan an male.
|
|
|
húsefré'e
|
|
|
fred i huset
|
Da finge endeleg húsefré'e då sòn deiris flutte út mæ dei fæle stérióanleggjæ sí.
|
|
|
húsegríni
|
|
|
mann som er lei og vrang heime
|
Mannen va' enn húsegríni, men úti i bygdinn varte 'an reikna for grei'e å omgjengelèg'e.
|
|
|
húsejokli
|
|
|
istapp frå hustak
|
Det va' kalleg mæ húsejokla på húsó i dag.
|
|
|
húseklokke
(H)
|
|
image
|
veggklokke
Sjå også husklokke (V).
|
Der hékk så vé' a húseklokke i stògunn.
|
|
|
húsemidjom
|
|
|
mellom hus (gå frå hus til hus)
|
D'æ langt húsemidjom sòme stad.
|
|
|
húsens fókk
|
|
|
einkvan som høyrer til huset
|
"Kåmi nå inn, d'æ barre húsens fókk", sa Góme mæ dei som stóge úti 'å heddunn.
|
|
|
huseskrøyvi
|
|
|
eit eller anna som tek mykje plass (og er for stort for rommet det er i)
Sjå også skrøyvi, skrovlen og angrǿmen / andrǿmen.
|
Denna gamli vevreien æ slig a húseskrøyvi, mi kunn' alli hav' 'an i stògunn lenge'!
|
|
|
húseteig'e
|
|
|
jordteigen der våningshus og løe står på eit gardsbruk
|
Húseteigjen varte på jamnen slègjen fysst'e i slåttæ.
|
|
|
húsfókk
|
|
|
folk som mot noko arbeid fekk husvere (dei høyrer ikkje til huslyden)
|
Kan du skjø̀ne at dei som æ så mange húsens fókk hav' plass'e ti' húsfókk au?
|
|
|
húsjævel
|
|
image
|
skiftelykel, gamal type
|
Húsjævel æ a fælt namn, men 'an æ hǿg'e å have i húsó.
|
|
|
huske
|
|
|
køyeseng
|
Det va' jamt at ungan vorte lagde oppi huskâ.
|
|
|
husk'e
|
|
|
øvre luten på ein skoleist (laust vriststykke)
|
Skómakaran ljóte hav' mange skóleista, å huskan ljót' passe.
|
|
|
huske
|
|
|
1. "kaste" opp og ned
2. kaste terning
Sjå også huske si.
|
1. 'An huska 'an lisle-Pål opp i luftí.
2. No æ det din túr'e ti' å huske.
|
|
|
huske si
|
|
|
hoppe og kaste seg
Sjå også huske.
|
'An huska si fælt i gangarringjæ.
|
|
|
húsklèg'e
(V)
|
|
|
husleg
|
Ånund stó' der så húsklèg'e, mæ fyreklæ å reidde eplegraut'e.
|
|
|
húsklokke
(V)
|
|
image
|
veggklokke
Sjå også húseklokke (H).
|
Der hékk så vé' a húsklokke i stògunn.
|
|
|
húsleik'e
|
|
|
barneleikar innandørs
|
Det va' líti húsleik'e sjå åkkå.
|
|
|
húsmòsi
|
|
|
mose til å tette mellom stokkane i tømmervegg (gjerne torvmose)
|
Det gjeng'e mæ mykji húsmòsi ti' å mysje a húsetimre.
|
|
|
húsnåvåri
|
|
|
etter måten stor navar (jamtjukk, til å bore hol for dublunga ved tømring)
Sjå også nåvåri.
|
An húsnåvåri brúkar an ti' å bòre hòl i stokkan for dublunga itt an timrar. Húsnåvåren varte kadda frèt'e, si' 'an va' så tung'e å bòre mæ.
|
|
|
húspostili
|
|
|
gamal andaktsbok
|
Dei gamle våre så virkne ti' å lèse i húspostilæ om sundagan.
|
|
|
hústimr
|
|
|
tømmer som vert rekna for å vere bra til lafting av hus
|
Hústimri va' allstǿtt av bladde furu.
|
|
|
húsvidd'e
|
|
|
vere utan husrom for natta
|
Unde dei stóre stimnunn varte eg húsvidd'e, der va' inkji lédigt róm på turistheimæ.
|
|
|
hutren
|
|
|
frostsam
|
Eg æ helst'e hutren, eg hèv' inkji klædt meg godt nóg.
|
|
|
hutte
|
|
|
handsame ein person på ein noko hard måte
|
Det va' kallegt di Tjóstóv hutta meg i gjår.
|
|
|
hutte
|
|
|
åtvare med handa i veret
|
Jóhans hutta mæ hondinn for å hindre at ungan som våre mæ på saueleitingjinn, å våre langt ifrå, gjåre nåkå gali.
|
|
|
hutte på
|
|
|
lære, sede, irettesetje varsamt
|
Moirí hutta på 'an, at 'an sille 'kji vère så ústýren itt da ha sjalefókk.
|
|
|
huttetak
|
|
|
jamn kamp (mellom karar)
|
Det varte huttetòk mæ dei tvei karó.
|
|
|
húve
|
|
|
1. lue
2. Nettmagen, ser ut som eit net innvendig. Huva og vomma lyt skåldast, då losnar eit tunt lag. Bruka til kurvepylser.
Sjå også pikkhúve og sjaufǿrhúve.
|
1. Eg hève åttebladrósu på húvunn mí.
2. Itt eg hèv fóga húva mæ kurv'e, snyrper eg æ att'e mæ a kurvesneis.
|
|
|
húve
|
|
|
rope høgt, gjeve ljod for å få kontakt med andre
Sjå også nauhúve og illhúve.
|
Då da sågest, húva da ti' kvorairne.
|
|
|
húve ende 'pive si
|
|
|
skrike eller rope når noko fælt har hendt (td ei ulukke eller noko anna uvanleg; ikkje for å tilkalle hjelp)
|
Det va' helste kvendí som húva ende 'pive sikkå.
|
|
|
húve si ivi
|
|
|
uttrykk bruka om når ein i eldre tid måtte rope for å få nokon på den andre sida av elva, til å ro seg over med båt
Sjå også húve si og ivi.
|
Tårål húva si ivi mang a gong, førr'ell da finge brú.
|
|
|
húveló
|
|
|
reiskap til å smi ut hovud på spikrar og naglar
|
Húvelóí hengjer smé'en på veggjen fysst 'an inkji brúkar æ.
|
|
|
hý
|
|
|
1. byrjande skjeggvekst (stutt, mjukt hår i andletet på ein ung gut; bruka berre i eintal
2. stutt ettervekst på sau som har misst ulla om våren
|
1. Såvi hèv' barre nåkå hý, men 'an hèv' bigjynt å rake seg nò.
2. Dei stuttróva sauin finge att'e nåkå hý fysst den gamle uddí losna om våri.
|
|
|
hýast
|
|
|
vekse ut att (om hår eller ull på dyr)
|
An lýt klyppe sauin så tí'legt at da få hýast førr'ell det vare streng'e kjyl'e.
|
|
|
hýbyggje
|
|
|
jente eller kvinne frå Hylestad
|
Denna jentâ trúr eg alli at eg kjenner, men det kan vère a hýbyggje.
|
|
|
hýbyggji
|
|
|
person som er frå Hylestad
Sjå også hylstringji
|
Hýbyggjan hav' a stórt industríområdi út'å Rysstadmóæ.
|
|
|
hýe
|
|
|
1. tukte, handsame hardt kroppsleg
2. verte utsett for vond tale
|
1. I dag æ det alli lòv å hýe antel unga ell' arbei'sfókk.
2. Ungan frå húsmannsplossó vurte jamt hýdde disom da skjúlde sikkå út mæ fillne klæ'i ell' på aire vís.
|
|
|
hýe
|
|
|
bruka om dyr som kastar og røyter med horna
|
Kjýrí hýar å røyter kring seg.
|
|
|
hyflèg'e
(V)
|
|
|
høfleg
|
Gònil tikje at fókk hèr i dalæ æ 'kji så hyflège som dei som bú né'mæ kjysten.
|
|
|
hyfs
|
|
|
risting, vippande rørsler, rørsle opp og ned (helst bruka om kvinner)
|
'U gjåre nåkå hyfs, men 'u svòra alli.
|
|
|
hyfse
|
|
|
kvinne som er slurvete med seg sjølv og med arbeid
|
Eg kjenner a hyfse som klær seg i fudd'e fart'e, så det vare sò som sò.
|
|
|
hyfse
|
|
|
lyfte
|
Eg hyfste 'ó Bóa ive bríkjí. Sòme hav' som vani å hyfse på hæran.
|
|
|
hyfse det ti'
|
|
|
gjere noko i ein fart (men det vert slurvete)
|
Kjètil hyfsa det ti', men Gró meinte det va' 'kji godt nóg.
|
|
|
hýk'e
|
|
|
utviding av sokkane over tykkleggen
|
Da spita kvendesokkan mæ stór'e hýk'e, for det va' svært mæ kraftige kåva førr' i tí'inn.
|
|
|
hýkje si
|
|
|
1. setje seg på huk
2. setje seg
3. vere på do (ute i naturen)
|
1. An lýt hýkje si av å ti' fysst an plukkar moltu.
2. Vi' du 'kji hýkje di å steivne a bil sjå mi?
3. Taddeiv laut hýkje si attom den steinen.
|
|
|
hýkjeleg
(H)
|
|
|
om person som unødvendig tidt set seg på huk for å kvile
|
Dei som våre hýkjeleg, vorte kansi reikna for helst'e dovne?
|
|
|
hýkji
|
|
|
person som set seg unødvendig ofte på huk for å kvile
|
|
|
|
hykjili
(H)
|
|
|
haseleden på eit dyr
|
Snjóren gjekk i hykjilen.
|
|
|
hýkkjefasli
|
|
|
beresele til hýkkji
|
Raggegåni brúka da ti' å vève hýkkjefasla.
|
|
|
hýkkji
|
|
|
lagga trekjerald til å bere korn og mjøl til og frå kvernhuset
Somme seier "konnhýkkji".
|
'An fylte hýkkji mæ mjø̀l.
|
|
|
hyl'e
|
|
|
høl
|
Der æ mange hylja i Faråne
|
|
|
hylje néd
|
|
|
styrtregne
|
Det hylja néd ette tóreveiræ.
|
|
|
hyljeregn
|
|
|
styrtregn
|
Det va' a fælt hyljeregn i gjår!
|
|
|
hyljutt'e
|
|
|
mange hyljar i ei elv
|
Der æ hyljutt'e i Opte i Finndalæ.
|
|
|
hylk'e
|
|
|
barnelue for svært små born
|
Båni æ så líti at det hève på si hylk'e. An hylk'e æ a fírkanta tøystykkji mæ glugg frammi, å mæ tvengji bundne attom halsen, å òpi bak.
|
|
|
hylstringe
|
|
|
jente eller kvinne frå Hylestad
|
Eg trefte tvæ hylstringu i Bý'n
|
|
|
hylstringji
|
|
|
mann frå Hylestad
Sjå også hýbyggji
|
Mange av hylstringó våre góe ljåsmé'i.
|
|
|
hýne
|
|
|
flathogge tømmerstokkar til bygningstømmer
|
Øksan ti å hýne mæ våre breie.
|
|
|
hýni
|
|
|
1. bjørnunge
2. vanskelege og stridige ungar
|
1. Eg såg a hýni som traska ive vègjen atti moi sí.
2. Det æ nåkå fæle hýni dessa ungan 'ass Haddvår!
|
|
|
hynne
|
|
|
1. "bruke horna" på andre kyr eller folk (om kyr) Sjå også hynnen og hývónd'e.
2. slå lykkjer med tauget rundt hektehonní (halvstikk)
|
1. Sòme kjý æ fæle ti' å hynne å stangast. Brondrós hynnte ti' dei lisle vetrongjæ.
2. Ånund hynnte reipi då 'an júra høyslassi.
|
|
|
hynnen
|
|
|
1. irritert og virre med hovudet (storfe med horn)
2. snarsinna
Sjå også hynne.
|
1. Blómelí æ så hynní itt an vi' take sutrebyttâ âv 'enni.
2. Såvi va' så hynnen fysst 'an va' fudd'e.
|
|
|
hynni
|
|
|
hyrne
|
Eg sópa busi hít' i a hynni, eg meint' eg ha' gjårt mitt.
|
|
|
hynnsk'e
|
|
|
1. person som er ilter, kvass, tverr, svarar vrangt
Sjå også hyrren.
2. dyr som er fæle til å bruke horna
|
1. Birgjit æ så hynnsk at det æ a skomm.
2. Blómerós æ au hynnsk.
|
|
|
hypje
|
|
|
1. vere ujamn, ujamn kant; bruka berre om klede
2. huske, hoppe
Sjå også hypjelèg'e (V) eller hypjeleg (H)
|
1. Stakkjen hypjar opp frammi.
2. Det hypja fælt då mi kjøyre mæ bíl'e på dei hòlutte vègjæ.
|
|
|
hypjeleg
(H)
|
|
|
ugreitt kledd, filleleg kledd, stakkane sit ikkje greitt
Sjå også hypje og hypjelèg'e.
|
Du kan 'kji gange sossa hypjeleg at kjørkjunn, eg lýt rétte på stakkan dí.
|
|
|
hypjelèg'e
(V)
|
|
|
ugreitt kledd, filleleg kledd, stakkane sit ikkje greitt
Sjå også hypje og hypjeleg.
|
Du kan 'kji gange sossa hypjelèg at kjørkjunn, eg lýt rétte på stakkan dí.
|
|
|
hypjen
|
|
|
ustyrleg
Sjå også hypje, gamse og gamse si.
|
Kjètil æ hypjen å gamsar si fælt itt an æ drukkjen.
|
|
|
hyppe eplí
|
|
|
Velte jord opp mot potetplantene med hyppeplóg'e eller hestehakke. Dette vert gjort når potetplanta såvidt har kome opp.
Sjå også epli og hauge eplí.
|
Itt an hyppar eplí, velter an laus jórd mót tvæ fòri av gongjinn.
|
|
|
hyppeplóg'e
|
|
|
spesiell plog til å lage drillar og hyppe med (hestereiskap)
Sjå også hyppe eplí.
|
"Hyppeplóg'e" å "hestehakke" æ same slags plóg'e.
|
|
|
hýr å heim
|
|
|
ut på vidotta, ute av styring
|
"Du veit det gjenge i heim å hýr - itt at gamle branda, da take fýr" (frå eit slengjestev)
|
|
|
hyrkje
|
|
|
kvinne med ugreie fakter
|
Hyrkjun ha' inkji greilège fakti.
|
|
|
hyrpelèg'e
(V)
|
|
|
vrongt eller surt andletsuttrykk
|
Lavrans va' så hyrpelèg'e då eg mǿtt' 'ó.
|
|
|
hyrpen
|
|
|
sur og gretten når ein svarar eller seier noko
|
Yngjebjør tóttest vère så hyrpí, men det va' kansi måten 'ennis å vère på.
|
|
|
hyrren
|
|
|
gretten, sinna, sur
Sjå også hynsk'e og hyrri.
|
Åslaug va' så hyrrí at eg reiste barre.
|
|
|
hyrri
|
|
|
snarsint person som toler dårleg å verte motsagd
Sjå også hyrren.
|
An hyrri hève vóndt for å stýre sinnæ, å vare létt irritéra.
|
|
|
hyrrisklèg'e
(V)
|
|
|
vondsleg
|
"Kví æ du så hyrrisklèg'e mæ sjúksònæ dí?", sa Svålaug.
|
|
|
hyrtig'e
|
|
|
tiltaksam, flink
Somme seier "hǿrtig'e"
|
Signe æ hyrtig å fær gjårt mykji.
|
|
|
hyrveleg
(H)
|
|
|
omsynslaus
|
"Den som æ hyrveleg meine at aire sku tòle, men inkji an sjav'e", skrívar Knút Jónson Heddi.
|
|
|
hyrvili
|
|
|
omsynslaus person
|
"Hyrvilen meine at aire sku tòle, men inkji an sjav'e", skrívar Knút Jónson Heddi.
|
|
|
hýse
|
|
|
ustelt kvinne som oppfører seg ugreitt (i eldre tid)
|
Hæge va' a hýse, 'u klædde seg å oppfǿre seg úgreitt.
|
|
|
hýse
|
|
|
gjeve husrom
|
Eg hèv' húsi fullt, eg kan alli hýse fleire!
|
|
|
hýsi
|
|
|
1. ein ting som tek stor pass
Sjå også høysi.
2. penissokk; "sokk" til å ha over penis når ein var ute i sterk kulde
Sjå også pillhýsi.
|
1. An vevrei'e æ a hýsi å have inni a stòge.
2. Papa fortålde at 'an ha' brúka hýsi bådi mæ 'an va' i høyskóg, å mæ 'an sette snòru.
|
|
|
hysje
|
|
|
1. stor og klossete kvinne; ofte med dårlege klede
2. kvinne med upassande framferd
|
1. I fantefýæ kunna der vère nåkå fæle hysju.
2. Eg kjenner meg útrygg'e på den hysjâ.
|
|
|
hysje
|
|
|
fare uvisleg åt
|
An ska' helst'e inkji hysje.
|
|
|
hysjelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om kvinne som held det same korleis ho steller seg (i klede og framferd)
|
Hysjelège kvendi æ úvýrne mæ sjave si.
|
|
|
hyske
|
|
|
hjelpe nokon med å kome opp på td eit høylass
|
Eg kjæm'e alli opp på den høystakkjen uttast da hyske mi.
|
|
|
hyskeleg
(H)
|
|
|
uanstendig (om kroppsføring hjå kvinne)
|
Inkji gakk sossa hyskeleg, 'er æ mange som glåpe på deg!
|
|
|
hyskje
|
|
|
lyfte opp (for å lufte)
|
Av å ti' hyskte mi opp såtun itt veiri va' ústadigt.
|
|
|
hytte
|
|
|
provisorisk verestad for folk eller dyr (bygd av noko av kvart; td stein, torv og greiner)
|
På støylæ ha' mi a kåvehytte dèr kåvan kunna liggje om nóttí fysst det va' úveir. Hyttun våre nóg helst'e 'å heiinn.
|
|
|
hytte seg
|
|
|
greie seg i fare og uver
|
Det va' så kaldt i dei búinn, det va' mæ nauinn mi hytta åkkå dèr om nóttí.
|
|
|
hývónd'e
|
|
|
dyr som brukar horna til å stange folk og andre dyr (mest bruka om kyr)
Sjå også hynne.
|
Kjýrí va' så hývónd, 'u jaga aire kjý ifrå si.
|
|
|
hyvri
|
|
|
høvre (del av hestesele); bøyle med puter som ligg over hestemanken og held drætti oppe
|
Førr' i tí'inn vorte hyvrí gjåre av tré, men nò vare da gjåre av jinn.
|
|
|
hæ
|
|
|
henne
|
Trykksterk:
Eg vi' alli tale mæ hæ mei'. Hæ líkar eg godt.
Trykklett:
Eg ville alli tale mei' mæ 'æ Anlaug.
|
|
|
hæ'binde
|
|
|
binde lodda/leista (ei slags hekling)
|
Hèv' dú lært å hæ'binde?
|
|
|
hæ'bǿte
|
|
|
bøte hælen
|
Hèv' du hæ'bǿtt laddan mí, Mamme?
|
|
|
hædd'e
|
|
|
mobba, spotta
|
Såvi varte hædd'e fordè 'an va' for tjurr'e.
|
|
|
hæ'e
|
|
|
hæde (gjere narr av, vere stygg med)
|
D'æ stygt å hæ'e fókk.
|
|
|
hæg
|
|
|
helg
|
Ti' hægjinn vi' eg ti' Býn å handle.
|
|
|
hægarefré'e
|
|
|
helgefred
|
Hægarefréen lýt an halde.
|
|
|
hægareklæi
|
|
|
helgedagsklede (ikkje kyrkjeklede)
|
Hægareklæí 'ass Augund hange i loptæ.
|
|
|
hægareplagg
|
|
|
sundagsklede (for kvinner og menn)
|
Ti' hægareplagg høyrer brúsdúkjen mæ ti' kareklæó.
|
|
|
hægarevé'e
|
|
|
ved til helga
|
Papa hèv' bòre inn hægarevé'en nò.
|
|
|
hægd
|
|
|
1. høgd (berre bruka i eintal)
2. etasje
|
1. 'An reiste opp i hægdí for å få bèt'e ivesýn.
2. Detti húsi æ bygt i ei hægd.
|
|
|
hægdagsklæi
|
|
|
sundagsklede, kyrkjeklede (i eldre tid)
Sjå også hægdag'e og hægdagsklædd'e.
|
Hægdagsklæí hinge på vondæ i loptæ.
|
|
|
hægde
|
|
|
1. høgde
2. høgdehopp
|
1. Det va' a kalleg hægde på dei tréó!
2. Ko hågt hèv' du hoppa i hægde?
|
|
|
hæge seg
|
|
|
bade og kle seg i finare klede til helga
|
Nò ljóte mi hæge åkkå, for i morgó sku mi på sjal.
|
|
|
hægedag'e
|
|
|
helgedag
Sjå også virkedag'e, kvenndag'e, hægdagsklædd'e og hægdagsklæi.
|
Hægedagan låse da tekstí frå húspostilæ.
|
|
|
hægedagsklædd'e
|
|
|
helgedagskledd (i fine klede, men ikkje kyrkjekledd)
Sjå også hægdag'e og hægdagsklæi.
|
Du kan inkji gange hægedagsklædd'e i sǿkninn!
|
|
|
hægemòn'e
|
|
|
når ein sår på laurdag om våren i staden for på måndag vert kornet moge 1 veke tidlegare om hausten (dette vert kalla hægemonen)
|
Eg lýt så færigt i kveld, så eg fær mæ hægemònen.
|
|
|
hægetóssdag'e
|
|
|
Kristi himmelfartsdag (helgetorsdag)
|
I morgó æ det hægetóssdagjen.
|
|
|
hægje
|
|
|
gjere høgare
|
Svein hægde búí sí mæ a kvorv si' 'u va' så låg 'punde tòkunn.
|
|
|
hægn
|
|
|
1. høgdedrag
2. "oppøsing" av eiga framføring eller deltaking, ekstase
|
1. Jón sit'e på hægninn å skóar rundt seg.
2. 'Eivind lypter si mót hægninn å síg'e så ti' ró att'e.
|
|
|
hægne
|
|
|
verte høgare
|
Hèra i Sætisdal hægne fjøddí lenge' nórd.
|
|
|
hæ'kappe
|
|
|
hælkappe (bakdelen av ein sko, som sveiper seg kring hælen)
|
Hæ'kappâ laut vère nòkå mjúk så an inkji maka seg.
|
|
|
hækje
|
|
|
vere grådig etter
|
Lars hækja ette 'enni Torbjør i mange år. Herjús hækja ette den mæti eigedómen 'å moisí'unn.
|
|
|
hækjen
|
|
|
lysten på
|
Gunnår va' hækjen ette pæninge.
|
|
|
hællapp
|
|
|
lérlapp til å reparere nedsliten skohæl
|
Eg hèv' fengje nýe hællopp på skó, så no æ da mykji bæri å gange mæ.
|
|
|
hælt
|
|
|
halvpart
|
Eg æ 'kji hæltí så spræk'e nò som då eg va' ung'e. Mi eige kverrsí hælt av garæ.
|
|
|
hælte
|
|
|
kome til halvvegs (td arbeid, reise, lese)
|
Eg hæltar bókjí i dag.
|
|
|
hæltí mei'
|
|
|
ei halv gong til så mykje
|
Hæltí mei' gama æ a håv gong så mykji i ti'legg, itt an æ mange mæ i leikjæ.
|
|
|
hæmaur'e
|
|
|
kløe hjå eldre folk (særleg hjå dei som ligg for døden)
|
Taddeiv va' kalleg plaga av hæmaur'e då an låg på dèt seiste.
|
|
|
hær
|
|
|
herd, skulder
|
Eg hèv' a gong havt sènebitendelsi i dei vístri hærinn.
|
|
|
hærast
|
|
|
1. verte gråhåra
2. bruka om når håret veks ut att etter at ein har skadd seg i hovudet
|
1. Eg fèr'e ti' hærast nò, si' eg aldrast.
2. Eg sló hòl i hòvúi, å varte nøydd'e ti' rake âv mykji hår, men nò hèv' eg hærast.
|
|
|
hærd'e
|
|
|
tykkhåra
|
'An æ så vént hærd'e, Taddeiv.
|
|
|
hære
|
|
|
få vekk hår frå t.d. nykinna smør
|
Det kunna hende det kåm hår inni smø̀ri mæ an kjinna, å då laut an hære det mæ enn skjemd'e nív'e.
|
|
|
hær'e
|
|
|
grei, hjelpsam
|
'U æ hær, Turí, 'u æ allstǿtt så hjelpandi.
|
|
|
hære
|
|
|
1. tole, halde ut
2. slå slik at det det står att gras mellom kvart hogg (med kruppen ljå)
|
1. Eg trúr 'kji eg hærer det forotta vetti. 'An hèv' vurte sjúk'e, å det æ spíkji 'an hærer det.
2. An hèv' létt for å hære itt an hèv' an skjemd'e ljår'e, ell' at 'an æ for kruppen.
|
|
|
hærebla'
|
|
|
skulderblad
Somme seier "hǿrebla'".
|
Såvi va' så tjurr'e at hærebló'í 'ass naga hòl i skjortâ.
|
|
|
hærebóre
|
|
|
berestykke på skjorte (td bruka på bunadskjorte for menn)
|
Hærebórâ på skjortunn æ kansi om lag 20 cm brei.
|
|
|
hærelask
|
|
|
stykke som dekker skuldrene på bunadsskjorta
Somme seier "hǿrelask".
|
Hæreloskjí æ sauma oppmæ frambulen å bakbulen å kragjen å erman.
|
|
|
hæremidjom
|
|
|
mellom skuldrane (herdane)
|
Eg hèv' fengje så vóndt hæremidjom si' eg sleit så fælt.
|
|
|
hæreplagg
|
|
|
sjal
|
Det va' 'kji sjella førr' i tí'inn mæ mi våre på støylæ, å treffe austmannekvendi som ha' hæreplogg 'pive sikkå for regnæ. Tjell å spèli som mi brúke ti' rétte klæi, kadde mi alli hæreplogg.
|
|
|
hærutt'e
|
|
|
gråhåra, vert ikkje gradbøygt
Sjå også gråhærd'e
|
'An fèr'e ti' vare hærutt'e, men mykji hår hèv' 'an.
|
|
|
hæse
|
|
|
1. puste kraftig, andpusten
2. vinden blæs og turkar eit eller anna
|
1. Gunvor hæsa fælt då 'u sprang Brokkedilten.
2. Vinden hæsar opp dei gjænomvåte hesjun.
|
|
|
hæ'sèn
|
|
|
hælsene (akillessene)
|
Itt hæ'sèní æ avriví, kan an inkji stande 'å tå. Det æ vóndt å få strøkk'e i hæ'sèninn.
|
|
|
hætt
|
|
|
mykje om å gjere, viktig
|
"Det æ hætt om eitt auga" (ordtak). D'æ 'kji så hætt mæ det.
|
|
|
hæv'e
|
|
|
god, gild, dyktig, flink, populær
|
Ór'i "hæv'e" varte helst'e brúka om kara.
|
|
|
hǿg'e
|
|
|
grei, greitt, lageleg, noko ein treng Sjå også greilèg'e (V), greilèg'e (H), hendig'e, tægelèg'e (V), tægeleg (H), hǿgt, úhǿg'e og úhǿgt.
|
Det æ hǿgt mæ vé'emaskjín, itt an steller si vé'en sjave.
|
|
|
hǿgleg
(V)
|
|
|
seint, forsiktig
Somme seier "hǿglegt".
Sjå også hǿgleg (H)
|
Géorg kjøyrer så hǿgleg, eg trúr 'nautt 'an æ ive femtí. Dei tvæ kånun gjinge så hǿgleg å héle kvorairne i armekrikkjæ.
|
|
|
hǿgleg
(H)
|
|
|
Seint, forsiktig.
Somme seier "hǿglegt".
Sjå også hǿgleg (V)
|
Da gjinge så hǿgleg å hélest i armekrikkjæ.
|
|
|
hǿgsæti
|
|
|
i eldre tid; stolen i enden av langbordet i stoga, nærast vindaugo på langveggen
|
Húsbónden sat i hǿgsætæ.
|
|
|
hǿgt
|
|
|
1. lageleg, greitt, lettvint, noko ein treng
2. ha lite å gjere
Sjå også úhǿgt, hǿg'e og uhǿg'e.
|
1. Det æ hǿgt mæ vé'emaskjín, itt an steller si vé'en sjav'e. Det æ hǿgt å hav' mykji gogni.
2. Det æ godt å have det hǿgt stundom.
|
|
|
hǿgt å sǿtt
|
|
|
"roleg og godt"
|
Mange trú at pensjonistan have det hǿgt å sǿtt, men mange hav' det sandeleg travelt!
|
|
|
hǿgvint'e
|
|
|
1. lettvint
2. lettdriven (om gard)
|
1. Det va' så hǿgvint vère mæ 'ó Gunnår fysst mi våre i skógjæ.
2. Det æ 'kji stór'e gar'e, men 'an æ hǿgvint'e.
|
|
|
hǿkje
|
|
image
|
1. trestolpe med ei kraftig grein oppe, slått ned i jorda, til å binde kyr i
2. endefeste i ei hesje
Sjå også snag.
|
1. Fysst da inkji ha' fjós på støylæ, bunde da kjýne i hǿkju mæ' da mókka.
2. Det æ 'kji adde som brúke hǿkju i endâ av hesjó, men då hesje da tunnt.
|
|
|
hǿkje
|
|
|
binde kyrne til hǿkji
|
Hèv' du hǿkt kjýne?
|
|
|
hǿkji
|
|
|
taugfeste (trestolpe til å binde kyr i; med ei kraftig grein oppe, slått ned i jorda)
|
Grinda å hǿkji laut gjøymast âv fysst an reiste av støyli.
|
|
|
hǿkjili
(V)
|
|
|
haseleden på eit dyr
|
Skjinni på hǿkló brúka da ti' húdskó førr'e. Róvâ røkk'e né'å hǿkjilen.
|
|
|
hǿklen
|
|
|
1. person som ikkje får til skikkeleg det han vil
2. person som ikkje kan gå normalt
Sjå også kaklen.
|
1. D'æ leitt mæ 'ó Bóa, 'an æ tídt så hǿklen.
2. D'æ syndlegt så hǿklen Haddvår hèv' vorte mæ åró.
|
|
|
hǿnesleiv
|
|
|
ølhøne (sleiv utan handtak)
|
Hǿnesleiví flaut oppi ǿlboddâ.
|
|
|
hǿre
|
|
|
1. herde, varme opp og avkjøle metal ved smiing, slik at det vert passeleg hardt
2. skilje halmstubb or kornet med eit såld
|
1. D'æ a konst å vèr' gó'e ti' hǿre, så an fær godt bit i gognin.
|
|
|
hǿr'e
|
|
|
herda (oftast bruka om jern)
|
Dei ljæne som æ for mykji hǿre æ alli góe.
|
|
|
hǿre det út på
|
|
|
la sinnet gå utover menneske eller dyr
|
'An hǿrer det barre út på aire. Det æ stygt å hǿre vondskâ sí út på aire. Fysst Ånund va' tròta, itt det lei ti' kvelds, så hǿre 'an det tidt útive hesten. Du må 'kji hǿre sinni ditt út på aire.
|
|
|
hǿrebla'
|
|
|
skulderblad
|
Aslag braut hǿrebla'i då 'an raut 'å hovdi.
|
|
|
hǿrelút'e
|
|
|
lut over herdane (same tyding som grúv'e)
|
Dei som våre hǿrelúte vurte jamt reikna for å vère sterke.
|
|
|
hǿrestamp'e
|
|
|
trebalje til å herde jern i (når ein smir)
|
Smé'en hèv' hǿrevatni i an hǿrestamp'e innmæ smidjestabben.
|
|
|
hǿresåld
|
|
|
såld som vart bruka til å skilje halmstubb frå kornet
|
An brúkar hǿresåld for å få konni reint førr'ell an vi' male det på kvinninn.
|
|
|
hǿretopp'e
|
|
|
1. høgste partiet attanfor halsen (over bogen) på eit dyr
2. bakare enden av hestemana (som ein sparer og ikkje klypper)
|
1. Sauin kleie på hǿretoppæ. An mæler ko stóre hestan æ mæ å stramme a mæleband kring bulen, på hǿretoppæ.
2. Da spare hǿretoppen så da ha' nòkå å halde sikkå í fysst da rie.
|
|
|
hǿrevatn
|
|
|
vatn til avkjøling ved smiing
|
An kan blande forsiligt opp i hǿrevatni for å få bèt'e bitjinn.
|
|
|
hǿrtig'e
|
|
|
kvik til å springe ærend, flink til å få arbeidet fort og lett unna
|
Svein æ 'kji lengji mæ det; han æ så hǿrtig'e.
|
|
|
hǿss
|
|
|
høns
|
Nò have hǿssí grave fælt i dei nýsådde gúlrótfòrinn.
|
|
|
hǿt'e
|
|
|
mann som står og peikar og planlegg (men ikkje kjem skikkeleg i gong med det han skal gjere)
|
Enn hǿt'e stend'e helst'e å pékar, men fær inkji gjårt nåkå særleg.
|
|
|
hǿte
|
|
|
kvinne som står og peikar og planlegg (men ikkje kjem skikkeleg i gong med det ho skal gjere)
|
Hǿtun hav' vóndt for å kåme i gong mæ di da sku' gjère.
|
|
|
hǿteleg
(H)
|
|
|
om person som står og peikar og planlegg (men ikkje kjem skikkeleg i gong med det vedkomande skal gjere)
|
Den hǿteleg straumsen kåm si alli i gong mæ di 'an silli.
|
|
|
hǿve
|
|
image
|
treffe
|
'An va' så fillen ti' skjóte at 'an hǿvde 'kji blinkjen a gong.
|
|
|
hǿvili
|
|
image
|
høvel
|
Eg hèv skjerpt denné hǿvilen, så nò brúkar du 'an 'kji ti' anna 'ell å hǿvle mæ!
|
|
|
hǿvlespæk'e
|
|
|
høvelspon; vert helst bruka i fleirtal
|
Eg vassar i hǿvlespækji å finn'e alli att'e blýanten min.
|
|
|
høy
|
|
|
høy; berre bruka i eintal
|
Det æ an sjau'e mæ dei høyttæ i éleveir. Det va' gama hoppe i høyttæ mæ mi vår' små.
|
|
|
høy' 'an Jèrull!
|
|
|
uttrykk bruka i samband med lyd ved vedfyring (når elden akkurat har fata og ein stengjer trekkjen noko; "skummel" lyd)
|
"Høy' 'an Jèrull!", sa Góme då 'u ha' gjårt 'å.
|
|
|
høybú
|
|
image
|
Høybu. Frittståande bygning i utmarka, bruka til mellomlagring av høy, både i utmarka heime og på heia.
Sjå også ramlé.
|
Mang a høybú hèv' rotna dei seiste tíårí.
|
|
|
høybys
|
|
|
avfall etter turt høy (frø og korte strå)
|
Høybysi kunna an brúke itt det va' vått i båsæ, ti' å trekkje ti' si væta.
|
|
|
høye ette seg
|
|
|
få inn alt høyet som ligg ute og er turrt
|
D'æ góslegt å hav' høya ette seg fysst regni kjæm'e.
|
|
|
høyfræ
|
|
|
frø frå grasplanter
|
Fysst an hèv' sådt konni, så sår an høyfrætti å rullar det néd i mollí.
|
|
|
høygjèv
|
|
|
fang med høy
somme seier "høyssgjèv"
|
Blómelí mókkar så mykji, 'u lýt få a stór høygjèv.
|
|
|
høygóv
|
|
|
høyløe
|
Det va' inkji allstǿtt der va' trétili, men barre jórdtili, i høygóvæ.
|
|
|
høykrók'e
|
|
|
krok til å rive laust høy (i ein hard stâi)
|
Høystâan kunna vère hare, så det va' gó' hjelp å have an høykrók'e.
|
|
|
høylaus'e
|
|
|
vere tom for høy i løa
|
Det va' helst'e a stór skomm å vare høylaus'e om våri.
|
|
|
høylǿe
|
|
|
rommet i løa der høyet vart lagra
Sjå også lauvlǿe og lǿe.
|
Høylǿâ mí stend'e ti' né'falls.
|
|
|
høynau'
|
|
|
fórknipe
|
Va' våri seint, kunna det jamt vare høynau' rundt på garó.
|
|
|
høyne
|
|
|
ung geit som enno ikkje har hatt kje
|
Der æ nåkå véne høynu i gjeitehópæ.
|
|
|
høynekjé
|
|
|
kjeet til ei høyne
|
Di fysste kjéi a høyne fekk, kadda da for høynekjé.
|
|
|
høyrd'e mann'e
|
|
|
godt likt talar (bruka om mann som folk lika å høyre på, og hadde tiltru til, td i likferder og religiøse møte)
|
Ånund va' an høyrd'e mann'e, 'an va' trått å høyre på mǿti.
|
|
|
høyre
|
|
|
høyre
(I Hylestad seier ein "høyre" i presens eintal)
Sjå også høyre gjèti.
|
Høy, gaukjen gjèl'e!
|
|
|
høyre gjèti
|
|
|
høyre tale eller rykte om, få opplysningar om
Sjå også høyre.
|
Eg hèv' alli høyrt gjèti detta du talar om.
|
|
|
høyre út om
|
|
|
forhøyre seg, spørje om
|
Mi vi' høyre út om detta i kveld!
|
|
|
høysbýr
|
|
|
Bør. Bruka om den mengda tørrhøy som ein person greier å bere på ryggen når høyet er kjembt, lagt saman og bunde med býretòg.
Somme seier "høybýr".
Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, kjembe og høyskóg.
|
Der æ 4-5 kjembu i a høysbýr.
|
|
|
høysdott'e
|
|
|
høydott
Somme seier "høydott'e".
|
Det låg fullt av høysdetti út'å voddæ.
|
|
|
høysi
|
|
|
stor ting
Sjå også hýsi.
|
Treskjeverkjí æ nåkå stóre høysi!
|
|
|
høyskógsbiti
|
|
|
matpakke for høyskógsmannen
|
An bía lengji av høyskógsbitâ, for det kunna stundom vare lang'e dag'e.
|
|
|
høyskógskjól'e
|
|
|
tjukk ullfrakk til å bruke i høyskóg om vinteren
|
Mange av høyskógskjóló våre inkji heimegjåre.
|
|
|
høyskógsmann'e
|
|
|
mann som køyrde høy heim frå heia
|
An høyskógsmann'e måtte kjøyre mange høysloss heim'tt'e av heiinn om vetren.
|
|
|
høyskógssjynne
|
|
|
ei morgonstjerne som høyskógsmennan såg (varsla om ver og føre)
|
Vénús va' høyskógssjynnâ.
|
|
|
høyskógsslé'i
|
|
|
hesteslede til vinterbruk (med høygrindar)
|
Høyskógsslé'en brúka da ti' å kjøyre høy frå heiinn mæ.
|
|
|
høyskógsvèg'e
|
|
|
vegtrasé bruka til å køyre heim høy på vinterføre; kunne vere ein annan veg enn støylsvegen (sommarvegen)
|
Høyskógsvègjin prǿva da så godt da kunna å inkji få for bratte i mótkjøyrsló.
|
|
|
høyskógsvott'e
|
|
|
vottar som ein bruka når ein køyrde høy heim frå heia.
|
Høyskógsvettin ljóte vère lóne å tykke å nòkå stóre, så an hell'e vermdâ om det æ nari, ell' det gnarrar å blæs'e.
|
|
|
høyskåli
|
|
|
tilbygg til løa; bruka til å lagre høy i
Sjå også skåli og fjósskåli.
|
Da ha' jamt hestehøytti i høyskålâ.
|
|
|
høyslass
|
|
|
høylass
Sjå også lass.
|
Det va' 'kji få høysloss da henta i heiinn førr'e.
|
|
|
høystâi
|
|
|
samling av samanpressa høy i løa
Sjå også konnstai og lauvstai.
|
Útette vetræ kunna det vèr' tungt å rysje høy i høystââ.
|
|
|
høystakk'e
|
|
image
|
Høystakk. I eldre tid når bøndene slo høy på heia om sommaren for å frakte det heim med hest og slede på vinterføre, var det to måtar å lagre det på. Anten i bu / løe, eller i høystakk. Høystakken måtte lagast slik at regnvatnet rann av, og ikkje trekte inn i høyet. Høyet måtte leggjast på ein spesiell måte (i kjembu) Storleiken på høystakken laut tilpassast slik at det vart eit sledelass. Det var vanleg med 8 - 9 býra i ein stakk,og 4-5 kjembu i ei býr.
Det vart det slutt med å slå på heia i 1950 åra.
Sjå også stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.
|
Det æ viktigt å trǿ godt innmæ stakksneisí itt an sèt'e opp høystakkjen.
|
|
|
høyste
|
|
|
stutt rop for å få merksemd
|
Du lýt høyste så eg høyrer kòr du æ!
|
|
|
høyveir
|
|
|
godt ver i samband med høyberging
Sjå også bergingsveir og høyveirsbikåri.
|
D'æ allstǿtt travelt i høyveiræ.
|
|
|
høyveirsbikåri
|
|
|
augnestikkar
Sjå også augnestyng'e, høyveir og bikåri.
|
Høyveirsbikåran sjå kallègare út 'ell da æ.
|
|
|
hå'
|
|
|
gras som veks opp att etter den fyrste slåtten
|
Førr'e varte hå'ne barre brúka ti' beiti.
|
|
|
hå seg
|
|
|
uttrykk bruka når graset har vorte slege og det nye graset har alt vorte grønt att
|
Det hèv hått seg fórt si' det kåm så mykji regn. Vodden hår seg fórt fysst an slær tí'leg. Det hådde seg best'e i Dǿlinn.
|
|
|
håbball'e
|
|
|
tid mellom våronn og slåttonn
|
I håbballæ va' det 'kji så mykji arbeid an laut gjère, då kunna an tinde rívu å finne nýe imni ti' stuttorv.
|
|
|
håbballsvidje
|
|
|
vidje som vart vridd i håbballen
|
håbballsvidjun æ góe vidju.
|
|
|
hågbýrd'e
|
|
|
høg kant på båt eller slede
|
Fysst an rór i håge bylgju kjenner an seg tryggare fysst båten æ hågbýrd'e.
|
|
|
håg'e
|
|
|
høg
Sjå også hågt.
|
Úrdalsnúten æ den hægsti núten i Sætisdalsheió.
|
|
|
håg'e bas'e
|
|
|
høg bas (felestille ADAE)
|
"Sordǿlen" gjeng'e på håg'e bas'e.
|
|
|
håg'e mann'e
|
|
|
mann i høg stilling
|
Håvår va' ræd'e dei håge mennan.
|
|
|
håg'e måni
|
|
|
månen kjem opp i nordaust
|
I kveld æ det håg'e måni, for nò kåm 'an opp sunnenat Djúpeskòr.
|
|
|
håge seg opp
|
|
|
vekse i høgda
|
An la' leivan i rúve mæ a kjèrslòk oppå, så da inkji sille håge sikkå opp.
|
|
|
håg'e vesta
|
|
|
vindretning noko meir mot nord enn strak'e vesta
|
Va' det håg'e vesta nórd i heiinn i gjår?
|
|
|
hågfløygd'e
|
|
|
høgtflygande (om fuglar)
|
Itt fuglan æ hågfløygde, vare det vént veir. Fysst svòlâ va' hågfløygd, sluppe mi å hesje.
|
|
|
håghalsa
|
|
|
høghalsa
|
D'æ godt mæ håghalsa genser, no som det æ så kaldt.
|
|
|
håghæla
|
|
|
høghæla (om kvinnesko)
|
Håghæla skó æ nóg inkji godt for ryggjen. Om kareskó seie mi inkji at da æ håghæla, men at da hav' håg'e hæl'e.
|
|
|
hågjungji
|
|
|
diagonalen på honnsteinane i ein lafta bygning
|
Hågjungjen lýt vèr' rétt'e i a timre.
|
|
|
hågmjåkka
|
|
|
mjølkar mykje
|
Blómerós va' så hågmjåkka, 'u mókka a fudd bytte ti' måls.
|
|
|
hågmælt'e
|
|
|
høgmælt
|
Espetveitan våre så hågmælte, å da lute vel tale sò hågt si' da búdde innmæ a å?
|
|
|
hågrausta
|
|
|
høg røyst
|
An lýt vèr' hågrausta itt an ska høyrast av lengdom, å i mótvind'e.
|
|
|
hågt
|
|
|
høgt
Sjå også håg'e.
|
Inkji spil sossa hågt, eg var' dauv!
|
|
|
hågt nón
|
|
|
noko seinare enn vanleg nón (som er kl 14.00)
|
Det lei' útiv' hågt nón førr'ell mi finge matfǿre åkkå.
|
|
|
hågt nóri / hågt av nóri / håge nóri
|
|
|
veret kjem frå nord eller nordvest
|
Det gjekk av hågt nóri, så då kunna mi vèr' trygge på godt veir.
|
|
|
hågtalari
|
|
image
|
høgtalar
|
Svein ha tvei fælæ bassa i kvære hågtalaræ, å spila å dundra heile nótti.
|
|
|
hågvad'e
|
|
|
djupt vatn der ein vassar over ei elv
|
"Om néttan hèv' eg så vónde drauma eg tikj' eg rór i så stríe strauma. Ko trú det æ for slags fyrebód d'æ allstǿtt hågvadt dèr èg lýt ró" (stev).
|
|
|
hågvaksen
|
|
|
høg av vekst
|
Gråmannen va' inkji hågvaksen
|
|
|
hågvard'e
|
|
|
1. person som er "stor på det", sjølvbyrg
2. vanskeleg framkomeleg terreng.
|
1. Den gamli lésmannen va' hågvard'e.
2. Der æ hågvardt å úkjǿmt 'å úrelénæ.
|
|
|
hål'e
|
|
|
1. glatt, sleip
2. sterk, sprek
Sjå også svikhålt og hålkji.
|
1. Det va' hålt i túnæ i dag tí'leg. Fiskjen æ hål'e å vanskelèg'e å halde i hondó.
2. Ori "hål'e" var' helst'e brúka om kara å hesta.
|
|
|
hå'leg / hå'legt
|
|
|
svivyrdsleg
|
'An sa det så hå'legt at Svålaug fekk plent vóndt inní si.
|
|
|
hå'lèg'e
|
|
|
svivyrdsleg, uforskamma
|
Bjørgúv va' så hå'lèg'e om æ Svålaug.
|
|
|
hålkji
|
|
|
hålke (bruka berre i eintal)
Sjå også hål'e og glèrungji.
|
Eg skrei på hålkâ å sló meg fælt.
|
|
|
håm'e
|
|
|
halm
|
Håm'e kan nyttast ti' så mangt i dag.
|
|
|
håmgjèv
|
|
|
halmfang
|
Eg tók å busste mæ a håmgjèv i taddâ.
|
|
|
håmgjèven
|
|
|
buskap som berre har fått halm (dei vert då tunne og tuskelège)
|
Kjýne æ tunne, da æ så håmgjevne, at da daue vel snart.
|
|
|
håmhakk
|
|
|
halmhakk
|
Ti' a vorm tøyse kunna da hav' håmhakk oppí å nåkå gróvt mjø̀l ti' stórbúskapæ.
|
|
|
håmkvíle
|
|
|
madrass fylt med halm
|
Fjøyrkvílun ivetóke nòkå for håmkvílun.
|
|
|
håm-madrasse
|
|
|
halm-madrass
|
Førr' i tí'inn brúka mi håm-madrasse av stríe i kvíló, men av å ti' laust mæ bossbreie ivi.
|
|
|
håmstrå
|
|
|
halmstrå
|
Gunnår va' virkjen ti' plukke opp kverrt håmstråtti.
|
|
|
håmstubb'e
|
|
|
1. halmstubb som står att etter skuronna
2. halmstubb
|
1. Håmstybbin kunna vère kvosse å gange í berrfǿtt'e.
2. Plukk nå opp dessa håmstybbin ette deg!
|
|
|
håmsål
|
|
|
sål for å sæle kornet frå halmstubbane
|
Håmsåli mitt æ kalleg gróvt.
|
|
|
håmtjurr'e
|
|
|
halmen er turr men ikkje kornet (om korn på staur)
|
Konni æ livemåten, så det hjelper 'kji om konnbondí æ håmtjurre.
|
|
|
håmutt'e
|
|
|
halmete
|
Eg ha' lègje i håmstâa, så vallmålsbuksun våre håmutte då eg kåm út'tt'e.
|
|
|
håmåri
|
|
image
|
hamar
|
An snikkari vi' alli hav' an fillen håmåri.
|
|
|
håning
|
|
|
honning; berre bruka i eintal
|
Der æ mykji karbóhýdrat i håningjinn.
|
|
|
Håptu
|
|
|
Hoftuft (gardsnamn i Valle); vert ikkje bøygt
Sjå også håptui.
|
På Håptu hèv' der vòre mange Haddvåra.
|
|
|
håptui
|
|
|
mann frå Hoftuft
Sjå også Håptu.
|
Håptuan æ eisemadde om namni sikkå i heile Sætisdal.
|
|
|
hårdragast
|
|
|
rive kvarandre i håret
|
Å hårdragast høyre mæ i òtó fyrr' i tí'inn.
|
|
|
hårdrufse
|
|
|
jente / kvinne med langt og tjukt hår
|
Hårdrufsun have mykji å vént hår.
|
|
|
hårdåm'e
|
|
|
håret ligg vent og er blankt (om folk og buskap)
|
Gýró hèv' så vén'e an hårdåm'e.
|
|
|
håreim
|
|
|
hårsida på ler og skinn
|
Hèv' du snúdt håreimí ell' kjøtròsí út på desse skó?
|
|
|
hårgar'e
|
|
|
overgangen mellom hår og panne; bruka berre i eintal
|
Du æ så svårt'e oppi hårgaræ, at du lýt två deg i hòvúdæ i kveld.
|
|
|
hårkost'e
|
|
|
hovudhår; bruka om personar og dyr med tykt hår
|
Åsmund ha' så fæl'e an hårkost'e at det fylte plent hatten. Hestan have tykkare hårkost'e om vetran.
|
|
|
hårkrúsk'e
|
|
|
hårdott
|
Pål reiv av heile hårkrúska av hovdæ 'ass Haddvår då da slógest.
|
|
|
hårshúve
|
|
|
delen av hovudet som er hårsett
|
Bjynnen reiv av hårshúvâ å mykji av andlitæ 'ass Danil.
|
|
|
hårtjafs'e
|
|
|
ustelt, sprikande (om hår)
|
Det va' vóndt itt Mamme kjembde út hårtjafsan mí.
|
|
|
håsband
|
|
|
"halsband" til dyr
|
Da brúka håsband itt da ha' bjøddu på kåvó.
|
|
|
hås'e
|
|
|
hås, vanskeleg å tale klårt
|
"Tenk at èg å Åse finge muse", fortålde Håse-Knút, då han å kåna fóre ti' vare gamle å dauve.
|
|
|
håsklæi
|
|
|
plagg ein trædde over hovudet (utan ermar, dekka berre over rygg og bringe, ein sid bul)
|
Håsklæi va' godt å have itt det va' kaldt å an gjekk å skar.
|
|
|
håsklætrost'e
|
|
|
ringtrost
|
Hèv' du sétt håsklætrosta i vår?
|
|
|
håslått'e
|
|
|
andre slåtten om sommaren (når ein slår hågraset)
|
Håslåtten va' vónd'e å hesje.
|
|
|
håsplagg
|
|
|
silkeplagg rundt halsen
|
Det va' helst'e ungdómen, å dei som líka å pynte sikkå, som gjinge mæ håsplagg.
|
|
|
håvanné
|
|
|
halvannan
|
Eg hèv' etti håvanné léter mæ moltu i frjósaræ. Eg hèv' standandi håvtanna glas mæ tomtens.
|
|
|
håvbróer
|
|
|
halvbror
|
Eg hèv' tvei håvbrǿa. Håvbróe min heite Lidvår.
|
|
|
håvdau'e
|
|
|
halvdaud
|
Saui som stande skorfaste kunn' vère håvdaue av tosti.
|
|
|
håvdrègji órd
|
|
|
ymt
|
'U va' så stikkjí, 'u tólde alli a håvdrègji órd.
|
|
|
håv'e
|
|
|
halv
|
Åni laut sitje etti den seisti håvi tímen. Pælen æ 'kji kå håv'e!
Detta veit eg nå, om eg hèv' barre a håvt hòvúd!
|
|
|
håv'e kar'e
|
|
|
"halv arbeidskar"
|
'An ha' vòre sjúk'e å va' barre håv'e kar'e dèt sommåri.
|
|
|
håvfaren
|
|
|
halvvegs
|
Då mi kóme ti' Håvfarssteinæ, va' túren håvfaren.
|
|
|
håvfudd'e
|
|
|
1. halvfull
2. litt berusa
|
1. Kjørkjâ va' håvfudd ti' messe i gjår.
2. Lars va' håvfudd'e då 'an kåm på festen i gjår.
|
|
|
håvgalen
|
|
|
"halvgal"
|
Mannen bar seg som 'an va' håvgalen.
|
|
|
håvgalningji
|
|
|
halvgalning
|
Håvgalninga kan det vère spélegt å ǿrte.
|
|
|
håvgjår'e
|
|
|
halvgjort, halvferdig
|
"Detta arbei'i æ 'kji kå håvgjårt!", sa Tòróv.
|
|
|
håvheilagt
|
|
|
tredjedagane i jola, påska og pinsa
|
Itt d'æ håvheilagt vare det inkji ti' at an gjère nåkå stǿri.
|
|
|
håvhúdgar'e
|
|
|
gard som var verd ei halv "hud" (eldre verdsetjing av gardseigedom)
|
Varte 'an seld'e, denna håvhúdgaren?
|
|
|
håvklovningji
|
|
|
halvkløyvd stokk
|
Da brúka håvklovninga midjom anna ti' kvåv.
|
|
|
håvklyv
|
|
|
ein klyvmeis med innhald (halve klyví)
|
An lýt få håvklyvin ti' å vège líkt.
|
|
|
håvkløyve
|
|
|
dele på langs (om ved og stokkar)
|
Di ljóte håvkløyve dessa stokkan så mi kunne have da ti' trandetili.
|
|
|
håvkløyvingji
|
|
|
stokk som er dela i to på langs
|
Stópp'úsí timra da av å ti' av håvkløyvinga.
|
|
|
håvkrúne
|
|
image
|
del av broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)
|
I gjerkveld sauma eg færigt håvkrúnun i opplutæ.
|
|
|
håvlé
|
|
|
kvilepause i arbeidet, midt i ei øykt, i slåtten ein halv time; bruka berre i ubunden form
|
Det æ godt mæ håvlé itt an hèv' gjengje kruppen lengji å slègje mæ stuttorv.
|
|
|
håvleiis
|
|
|
halve vegen
|
Kåven va' 'kji kåmen håvleiis ti' støyls førr'ell 'an tròta.
|
|
|
håvlémòn'e
|
|
|
utført arbeid fram til håvlé
|
Håvlémònen æ di an fær gjårt i a håv øykt.
|
|
|
håvlessi
|
|
|
halvfullt lass
|
Der va' barre a håvlessi høy etti.
|
|
|
håvli'en
|
|
|
halvgått
|
Vetren æ håvli'en Kjynnemess, 2. fibruar.
|
|
|
håvmjørkt
|
|
|
halvmørkt, skumring
|
Mi kóme heim'tt'e då det va' håvmjørkt.
|
|
|
håvnaga
|
|
|
halvt oppeten, halvt avgnaga
|
Bjóren ha' inkji stývt trétti, så det stó' der håvnaga.
|
|
|
håvnage
|
|
|
gnage halvvegs opp (td om beite)
|
Mi ljóte have kjýne ti' håvnage vodden førr'ell mi flytje da ti' an anné vodd'e.
|
|
|
håvnept'e
|
|
|
bretta i to (td flatbraudleiv)
|
Brausleiva æ håvnepte.
|
|
|
håvórdig'e
|
|
|
ymte om, vil ikkje seie rett ut
|
Tjógjei va' så håvórdig'e at eg tenkte der måtte vère nåkå gali.
|
|
|
håvskjǿve
|
|
|
potet dela i to (under potetopptak)
|
Det vare kalleg mæ håvskjǿvu fysst an plǿgjer opp epli mæ plóg'e. Håvskjǿvun ljóte fýe tòsæ.
|
|
|
håvslett
|
|
|
sludd
|
Det hèv vòre håvslett i heile dag, men snjóren hèv' alli lagt.
|
|
|
håvsvidd
(H)
|
|
image
|
laftestokk som er kløyvd på midten og ligg som svill i bygninga
|
An lýt have tvæ håvsvidda fysst an sèt'e timrâ på enn støypt'e múr'e.
|
|
|
håvsyster
|
|
|
halvsyster
|
Tvæ av håvsystó mí live alli lenge'.
|
|
|
håvt heiningji
|
|
|
1. omstreifar som ikkje var konfirmert
2. person med lite bibelkunnskap
|
1. Sòme av fantó vår' håvt heininga.
2. Såvi va' håvt heiningji, 'an slapp 'kji fram.
|
|
|
håvtekkje
|
|
|
halvtak (inntil ein annan bygning; ikkje møne)
|
A håvtekkje hève trí veggji å stǿr si mót a stǿri bygg, gjinni a lǿe.
|
|
|
håvtóm'e
|
|
|
halvtom
|
Lǿun våre håvtóme kjynnemessbil.
|
|
|
håvtsom
|
|
|
halvvegs som
Somme seier "håvsom".
|
Búí mí æ håvtsom færig.
|
|
|
håvvaksen
|
|
|
halvt vaksen
|
Taddeiv va' 'kji håvvaksen førr'ell 'an laut út å téne.
|
|
|
håvvèga
|
|
|
halvvegs
|
Då mi våre håvvèga, sette mi åkkå å åte nystâ.
|
|
|
håvvidd'e
|
|
|
"halvvill" (ofte bruka om sauer som er svært skjerre)
|
Sauin kunne vèr' håvvidde om hausti.
|
|
|
håvvitug'e
|
|
|
"halvgalen"
|
Tarjei æ barre reikna for å vèr' håvvitug'e fysst 'an kjøyrer skóter på heiinn.
|
|
|
håvvóren
|
|
|
usikker
|
Torbjør va' så håvvórí, 'u visste 'kji ko 'u villi.
|
|
|
Håvår
|
|
|
Håvard
|
Håvår sèl'e å steller motórsagji.
|
|
|
håvårsveir
|
|
|
same veret i eit halvt år (gammal religiøs spådom)
|
På dei seiste dage ska' der vère håvårsveir.
|