check
|
ha' kunna
|
|
|
kunne ha
|
Eg ha' kunna kaupt mi enn anné bíl'e no.
|
check
|
ha' mått
|
|
|
hadde måtta
|
Eg ha' mått athuga bèt'e.
|
check
|
ha sillt
|
|
|
skulle ha
|
Eg ha' sillt slègje plænen no. Du ha' 'kji sillt tèkje di så mykji fyrom.
|
check
|
ha' villt
|
|
|
hadde vilja
|
Ha' du villt havt inn hesten?
|
check
|
hadd
|
|
|
1. hall, liedrag 2. skråning i terrenget Sjå også hadde og hallskakkt.
|
1. I desse haddæ veks'e 'er jarbèr. 2. Haddi æ ti'gródt mæ rynninga.
|
check
|
hadde
|
|
|
halle, stå skeivt, liggje på skrå Sjå også hadd og hallskakkt.
|
Húsi va' faddefærigt å veggjin hadda útetti.
|
check
|
hadde attât si
|
|
|
drikke
|
Òlâv hadda bodden attât si å drakk seg útysst'e.
|
check
|
hadde att'å
|
|
|
seie noko indirekte som er leitt for andre
|
Danil laut allstǿtt seie nòkå som hadda att'å 'an Gjermund.
|
check
|
hadde si né'å
|
|
|
leggje seg på sofa eller i seng i halvt sitjande stilling (for ikkje å sovne så tungt)
|
Det hjelper å hadde si né'å a líti bil fysst an hèv' arbeidt hardt å æ tròta.
|
check
|
hadde undâ
|
|
|
halle nedforbakke
|
Det hadda greitt undâ i dei veitunn.
|
check
|
Haddvår
|
|
|
Hallvard
|
Haddvår sat innmæ sivâ då Tjógjei kaga i dynnegruttunn.
|
check
|
hage
|
|
|
setje opp gjerde
|
Svein vi' ti' hage i Ungårsmýrinn laudagsmorgónen.
|
check
|
hag'e
|
|
|
godt handlag, nevenyttig Sjå også konstig'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V).
|
I dei ættinn va' der nåkå hage kara' å kvendi.
|
check
|
hagelykkje
|
|
|
gjerdelykkje, gjerdekrampe
|
Eg brúkar hagelykkju ti' å feste piggtråen mæ.
|
check
|
hagji
|
|
image
|
1. gjerde 2. hage Sjå også verbet hage.
|
1. Mi hoppa ive hagjen. 2. Eg hèv' an vén'e hagji, mæ mange apla.
|
close
|
hagl
|
|
|
ladning i ein haglepatron
|
|
check
|
haglette
|
|
|
matrett laga av mjølk (sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag) Sjå også hagletteskjý.
|
Haglette åte da jamt om kveldi.
|
check
|
hagletteskjý
|
|
|
skyer som er lette og samanhengande Sjå også haglette.
|
Fysst det æ langstóda å godt veir, kjæm'e det av å ti' nåkå hagletteskjý.
|
check
|
hagnýte
|
|
|
utnytte på beste måte Sjå også hagnýten.
|
Eg veit alli makjen enni Anlaug, som hú kan hagnýte alt 'u steller mæ.
|
check
|
hagnýten
|
|
|
nytte ut vel Sjå også hagnýte.
|
Bjynn va' gó'e ti' å hagnýte alt på beste måti.
|
check
|
hakebròt
(H)
|
|
image
|
handreiskap med hake i, bruka til å flytje tømmer med Sjå også hakji og bròt.
|
Eg lýt have mæ mi hakebròti fysst eg ska' rinde.
|
check
|
hakelekkji
|
|
image
|
jernlekkje med hakar fest i eit drætti (til å dra ihop tømmerstokkar med)
|
Hakelekkjí laut vère sterke, for det va' jamt tunge stokka hesten laut drage.
|
check
|
hakji
|
|
image
|
hake Sjå også hakebròt, flòtehakji, hallhakji og vendehakji.
|
Det æ greitt mæ mange haka på sloddunn.
|
check
|
Hakji
|
|
|
Hake (eldre mannsnamn i Valle)
|
Hakji æ a eldri karenamn som inkji var' brúka leng'e.
|
check
|
hakkrí
|
|
|
munnhoggeri
|
"Eg kjæm'e barre i hakkrí mæ presten", sa tussen. Det varte alli kå hakkrí fysst Úv'e å Orm'e mǿttest.
|
check
|
haldast
|
|
|
ta ryggtak
|
Svein å Tårål héldest så det va' 'kji mæ måti, men da våre líke góe. Mi héldest jamt i fríminuttó i skúlâ.
|
check
|
halde
|
|
image
|
1. greie påkjenninga 2. halde 3. verdsetje, vurdere, rekne 4. bruka i uttrykka halde eit blad / avis, halde ti' og halde attí.
|
1. Detta taugji held'e di 'kji itt du ska' hange í det. 2. Eg held'e bókjinn i hondinn. 3. Eg held'e min hest'e líkså gó'e som din!
|
check
|
halde a bla' / avíse
|
|
|
abonnere på eit blad / ei avis
|
Eg hèv' allstǿtt halde Dag og Tíd.
|
close
|
halde attât
|
|
|
1. hjelpe eller gje noko til ein person som treng det (pengar eller mat) Somme seier "stǿ attât". 2. gje tilleggsmjølk til lam som får for lite av mora (med tåte)
|
|
check
|
halde attí
|
|
|
1. greie å halde fylgje med 2. halde med like Sjå også halde.
|
1. Eg greier alli halde attí deg, du æ så spræk'e! 2. I dag æ det så kaldt at mi ljóte halde attí med vé'e.
|
check
|
halde bórdskjikkjen
|
|
|
oppføre seg danna ved matbordet
|
Det æ inkji adde unga som kunne halde bórdskjikkjen.
|
check
|
halde det mæ
|
|
|
1. drive på, ha for vane 2. prøve å overtale, mase
|
1. 'An held'e det mæ dessa kjøyringjinn forotta eksóspotte heile néttan! 'An held'e det mæ dei vasingjinn sí plent allstǿtt! 2. Gunnúv héldt det mæ 'ó at 'an sille skjóte steinan.
|
check
|
halde det same
|
|
|
ikkje bry seg, vere likesæl med
|
Bjúg tóttest halde det same om 'an vart'e lædd'e at.
|
check
|
halde heilagt
|
|
|
1. ikkje arbeide (bruka i samband med sundagar og andre heilagdagar) 2. "ikkje ha overdreven respekt"
|
1. Dei gamle vår' nøyne mæ å halde sundagjen heilag'e, det vi' seie å høyre elle lèse gussórd, å inkji gjère únǿdvendig arbei'. 2. Den mannen hell'e eg 'kji mei heilagt 'ell at eg seie det mæ 'an.
|
check
|
halde i hævi
|
|
|
i hevd, verte akta på (uttrykket er ubunden dativ)
|
Mi halde tradisjónen i hævi.
|
check
|
halde i spríkjen
|
|
|
bruka om born som heldt i dei to rundingane bak på stakkane i setesdalsbunaden (for små born var det trygt å halde der)
|
"Eg mist'æ Mamme då èg va' líten, eg ha' 'kji nòken ti' hall' i spríkjen" (stevline).
|
check
|
halde innât
|
|
|
syte for å ha noko i bakhand; td mat, pengar
|
Mi ljót' prǿve å halde innât 'enni, no mæ same 'u hèv flutt.
|
check
|
halde inni grautæ
|
|
|
ikkje buse ut med ting ein bør halde for seg sjølv
|
'U greidde sjella halde inni grautæ, 'u skjemde si út gong på gong.
|
close
|
halde kjýrinn
|
|
|
halde ei ku roleg når ein skal pare med stuten
|
|
check
|
halde kust
|
|
|
ha respekt
|
Læraren héldt slig kust ive ungó.
|
check
|
halde kvíla
|
|
|
vere sjuk, liggje til sengs
|
Eg ha' nòkå féber så eg héldt kvílâ a par dage.
|
check
|
halde oppi
|
|
|
halde med like, vidareføre
|
D'æ viktigt å halde oppi talemåli åkkå.
|
close
|
halde seg sjav'e
|
|
|
ta med seg eigen mat ved arbeid for andre
|
|
check
|
halde si
|
|
|
greie å la vere å gjere noko ein har lyst eller trong til
|
Det va' såvídt 'u greidde å halde si. 'An va' fælt pissetrengd'e, men greidde å halde si.
|
check
|
halde sitt jamne
|
|
|
halde jamn fart
|
'An va' 'kji skjót'e, men 'an héldt sitt jamne.
|
close
|
halde sitt same
|
|
|
stå fast på noko
|
|
check
|
halde skúli
|
|
image
|
vere lærar, undervise
|
Haddvår héldt skúli ti' 'an va' rundt åttí år.
|
check
|
halde strottæ
|
|
|
halde munn Sjå også gjève strott'e og strott'e.
|
"Vi' du halde strottæ!
|
check
|
halde ti'
|
|
|
1. vere på ein viss eller fast stad medan ein gjer ein ting Sjå også halde. 2. halde til, bu Sjå også ti'helli.
|
1. 'An héldt ti' i skjólæ mæ 'an tinda rívun. 2. Gamle-Pål héldt ti' i a stòge 'pi voddæ, nórenat Bòneifurunn.
|
check
|
halde ti' lått'e
|
|
|
halde til narr
|
Dei som knóta vorte haldne ti' lått'e førr' i tíínn.
|
check
|
halde ti' spitakkel
|
|
|
halde til ap
|
'An varte halden ti' spitakkel si' 'an inkji visste kòr 'an sill' fydde olji på motóren.
|
check
|
halde tòtæ
|
|
|
halde munn Sjå også tòt.
|
No lýt du plent halde tòtæ!
|
check
|
halesótt
|
|
|
dyresjukdom helst på ku
|
I halesóttinn losne tennan så kjýrí fær 'kji tyggje. I halesóttinn vare róvetarten mjúk'e, så an lýt skjère ti' det blǿr.
|
check
|
halestak
|
|
|
halestokk (del av bakselen; reim under halen på arbeidshest)
|
Halestakji brúkar an bå' i hestesilâ å itt an klyvjar. Fysst an sila hesten, måtte an passe på at hestetogl inkji kåm midjom halestakjæ å skjinnæ.
|
check
|
hall
|
|
|
hald i sida, vondt i magen (milten) når ein spring; bruka berre i eintal Sjå også livrehogg.
|
Eg sprang ti' eg fekk halli.
|
close
|
hallast
|
|
|
prøve krefter; helst i ryggtak
|
|
check
|
hallast mæ
|
|
|
halde fram, vedvare, fylgje med (td i generasjonar)
|
Det héldst mæ mæ nerveproblém i dei ættinn. Gamle trúi tikjest hallast mæ lengji.
|
check
|
hallhakji
|
|
|
reiskap bruka til å halde stokken på plass under lafting Sjå også hakji.
|
Denné hallhakjen héldt godt i vé'æ.
|
close
|
hallrasa
|
|
|
kryssingsrase av sau, ofte dala + spæl, vert ikkje gradbøygt Sjå også hallrasi, stuttróva og langróva.
|
|
close
|
hallrasi
|
|
|
kryssingsrase av sau, ofte dala + spæl Sjå også hallrasa, stuttróva og langróva.
|
|
check
|
hallskakt
|
|
|
skråning sidelengs som krev aktsemd Sjå også hadde og hadd.
|
Di ljóte passe dikkå mæ skóteró dèra, der æ så hallskakt!
|
check
|
hallstivili
|
|
image
|
høg sko med vanleg snøring (for menn og kvinner)
|
Asbjynn va' den seisti skómakaren som sauma hallstivla i Sætisdal.
|
check
|
halltossi
|
|
|
intellektuelt underutvikla, evneveik
|
Der va' enn halltossi som fortåldi: "Gasten gasta seg opp og så fløytt' eg 'an av". Haddvår va' an halltossi som alli kunna lære nåkå.
|
check
|
halslykkje
|
|
|
halsstykket av slakta dyr
|
Det vare mange stóre koteletta av dei halslykkjunn.
|
close
|
halsnappa
|
|
|
to sylvknappar som er bundne saman med ein ring (til bruk i bunadsskjorta; for mann og kvinne)
|
|
check
|
halstròti
|
|
|
opphovning i halsen
|
Fysst an hèv' kusma fær an som jamnast'e halstròti.
|
check
|
halt'e
|
|
|
D-strengen på ei fele
|
Kvinten, kvarten, halten å basen, æ nomní på félestrengjó.
|
check
|
halt'e
|
|
|
halt; vert ikkje gradbøygt
|
Jórånd æ holt å gåmó nò.
|
check
|
hame
|
|
|
pusse, fjelge
|
Eg ska' seie di ha' hama vént i búinn førr'ell di flutte heim'tt' av støylæ.
|
check
|
hamelèg'e
|
|
|
vakker
|
'An ha' nåkå hamelège dǿtta, som eg va' helst'e ǿr'e etti.
|
check
|
hamle seg
|
|
|
kome til krefter etter ein sjukdom
|
Eg hèv' havt an har'e oprasjón'e, men eg hèv' hamla meg nò.
|
check
|
hammel
|
|
|
halvsjuk, slapp, uopplagd, ikkje i form, mest bruka av eldre folk, om seg sjølv; vert ikkje gradbøygt
|
Mamme sei' 'u æ så hammel i dag. Eg æ så hammel at eg lýt få an kaffésòpi.
|
check
|
hamram'e
|
|
|
"falsk", utspekulert
|
Bé'ehúsfókkjí æ hamrame, inni bé'ehúsæ hav' da ein ham'e, ottafyri an anné.
|
check
|
hamri
|
|
|
knaus i terrenget
|
Eg stód på hamrâ å glåpte ette harkjæ.
|
check
|
hamske seg
(V)
|
|
|
rette på kleda slik at dei sit som dei skal
|
Brúrin våre allstǿtt inni Sagneska' å hamska sikkå førr'ell da gjinge sǿ at kjørkjunn dèr da mǿtte brúrefýæ.
|
close
|
hamske seg ti'
|
|
|
gjere seg klar til å reise
|
|
check
|
hamskelèg'e
|
|
|
greitt kledd og velstelt hår
|
Såvi æ allstǿtt så hamskelèg'e, mæ stríputte dressi å brýl i håræ.
|
check
|
han
|
|
|
han
|
Trykksterk: Han va' godt fornǿgd'e, men hú va' inkji.
Trykklett: 'An ville så gjinni, men 'an greidde det inkji.
|
check
|
han
|
|
|
han
|
Trykksterk: Eg kjende inkji atte han, men systerí kjende eg atte.
Trykklett: Det va' ingjen som såg 'an.
|
close
|
handebakji
|
|
|
handrygg
|
|
check
|
handfangji
|
|
|
handtak (t.d. på sykkel, stuttorv eller tròg)
|
Den eini handfangen på sparkjæ hèv' gjengje av. Den fremri å attari luten av a orv vorte kadda handfanga.
|
check
|
handfare
|
|
|
kjenne nøye etter (trivle)
|
Politíi handfóre tjóven då da tók' 'an. Eg handfèr'e meg ette det fæle faddi, men eg kjenner inkji broti bein.
|
close
|
handfyddingji
|
|
|
stein som er så stor at han fyller handa når ein kastar
|
|
close
|
handklæ
|
|
|
handkle
|
|
check
|
handlíne
|
|
|
mansjetten i skjorta til setesdalsbunaden (både den kvinnelege og den mannlege)
|
Handlínâ va' så stíva at eg varte rålíka av 'enni.
|
check
|
handsnúdt bil
|
|
|
handevending, augneblink
|
Det æ 'kji kå a handsnúdt bil mæ mi gjère detta!
|
check
|
handvòl'e
|
|
|
den delen av flygjilen som ein held i når ein treskjer
|
Handvòlen va' så glatt'e å sliten si' 'an va' helst'e gåmål'e.
|
check
|
handyvli
|
|
|
noko hardt / tungt som ein har i hendene når ein slår, slik at det vert større verknad av slaget enn å slå med berre nevane
|
Då mi slógest, brúka Tór handyvli, men dèt gjår' inkji èg.
|
check
|
hanekamb'e
|
|
|
knuten i det indre plagget i det gamle kyrkjeskautet (det ytre plagget vart bruka til niveplagg)
|
Hanekamben va' kansi an móti førr' i tíinn?
|
check
|
hange
|
|
|
henge
|
Der hékk nåkå klæi på klæsvondæ.
|
check
|
hange på
|
|
|
mobbe
|
Nikelos hékk på meg kverr dag'e. Gjåre gútan kvendearbei', vorte da hangne på førr' i tí'inn.
|
check
|
hanglen ti' ète
|
|
|
dårleg mathug
|
Tóne æ hanglí ti' ète, 'u vi' 'kji hav' kjøtkaku agong!
|
check
|
hangse
|
|
|
1. ete noko her og der medan ein går (om dyr) 2. "småete" (noko då og noko då; om folk)
|
1. Hesten æ så úlíleg ti' å hangse mæ mi høye. 2. Hèv' an hangsa, æ det 'kji vente at an kan ète ti' líks mæ aire ti' måls.
|
check
|
hanke seg opp
|
|
|
løfte seg opp etter armane
|
'An greip i kvistan å hanka seg opp i tréí.
|
check
|
hankjen
|
|
|
sjukleg, uopplagd, i dårleg form, ofte sjuk
|
Tóne hèv' vòre hankjí lengji nò. Da æ så hankne å fillne ti' å ète, desse tvènilan.
|
check
|
hanni
|
|
|
hann
|
Da skute skrubben, det va' an stór'e hanni.
|
check
|
happe
|
|
|
bruka i uttrykket happe på.
|
Ungan livdest så fælt at eg laut happe på da.
|
check
|
happe på
|
|
|
stagge, roe ned Sjå også happe.
|
Ungan livdest så fælt at eg laut happe på da.
|
check
|
harangebrau
|
|
|
hardangerlefse; bruka berre i eintal Sjå også harangeféle og brau.
|
D'æ godt mæ klínt harangebrau mæ sukker å kânél'e på.
|
check
|
harangeféle
|
|
image
|
hardingfele Sjå også harangebrau.
|
'U læt'e så godt den nýe harangefélâ mí.
|
check
|
hardbeitt'e
|
|
|
bruka om fisk som bit hardt i egnâ (motsett tyding av lausbeitt'e)
|
D'æ gama å fiske fysst d'æ hardbeitt.
|
check
|
hardgreip'e
|
|
|
skruvetvinge av tre (snikkarverktøy)
|
Dei hardgreipan èg hèvi, hèv' eg gjårt sjav'e.
|
check
|
hardmjåkka
|
|
|
hardmjølka (bruka om mjølkefe som er tung å mjølke)
|
Gullrós va' så hardmjåkka at Svålaug sleit seg mest'e út.
|
check
|
hardnýven
|
|
|
hardhendt
|
Jón va' så hardnýven mæ dei små.
|
check
|
hardrøygd'e
|
|
|
drage hardt om det ikkje trengst; helst bruka om hestar
|
Hardrøygde hesta kunna stundum rykkje ti' for tídleg om lassi va' létt.
|
close
|
hardsinna
|
|
|
sterk harme eller sinne (hjå ein person)
|
|
close
|
hardslòta
|
|
|
"tung i avtrekket"
|
|
check
|
hardsvævd'e
|
|
|
vanskeleg å vekkje (søv tungt)
|
'U va' så hardsvævd at 'u vakna alli kòs tórâ sló.
|
check
|
hardtǿkjen
|
|
|
hardhendt
|
Du må 'kji vère så hardtǿkjen mæ dei lisle.
|
check
|
harél
|
|
|
i godt ver, ei regnbye som kjem brått og sluttar brått
|
Det kåm barre a harél, som inkji skjemde høyttæ stórt.
|
check
|
hark
|
|
|
uttrykk bruka om td lam eller kje som mora ikkje vil kanne (og som av den grunn er små og svake; bruka berre i eintal)
|
Detti harkji æ så líti å tuskeleg.
|
check
|
hark'e
|
|
|
hop med lam og kje som vart tekne vekk frå mødrene (som skulle mjølkast; og lamma vart difor små og veiklege)
|
Harkjen kjæm'e seist' i hópæ, for da greie alli å hange attí.
|
check
|
harkjen
|
|
|
småsjuk (i ferd med å verte sjuk)
|
Eg kjenner meg så harkjen, eg trúr eg fær krím.
|
check
|
harkle
|
|
|
1. gå dårleg / ujamt 2. harkle og hoste 3. bruka i uttrykket harkle på
|
1. 'U harkla å gjekk mæ tvæ krykkju. 2. Eg hèv' havt krím, å harkla å hósta lengji.
|
check
|
harkle på
|
|
|
verte tunt islag oppå issørpe
|
Det hèv' harkla på i nótt. Sjå også harkle.
|
close
|
harklen
|
|
|
litt sjuk
|
|
check
|
harleg
(V)
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk (noko sterkare enn kalleg)
|
Det va' harleg dèt heitt 'er va' i gjår!
|
check
|
harlèg'e
(H)
|
|
|
fæl, frykteleg
|
Eg veit 'kji kvæ av dei tvei brǿó som va' den harlegasti.
|
check
|
harlegt
(H)
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
Dæ va' harlegt dèt det dreiv i gjår!
|
check
|
harme seg
|
|
|
kvede mollstemte stev gjerne når ein er full og i ei tungsindig stemning
|
Gunnår harma seg heile kveldi då 'an ha' steihoggji.
|
check
|
harmynnt'e
|
|
|
person med hareskår / open gane Somme seier "haremynnt'e". Sjå også dýrehogg.
|
Gunnúv va' harmynnt'e, men 'an varte opréra.
|
check
|
harpe
|
|
|
rive laust (td når vinden er sterk og riv laust kornaks på åkeren)
|
Åkren æ harpa.
|
check
|
harpeis'e
|
|
|
harpiks
|
Itt an høgg'e timr å sevlar, fær an jamt harpeis'e på klæin. Ska' félâ låte godt lýt an late ti' mykji harpeis'e på bògjen.
|
close
|
harpeissmørje
|
|
|
harpiks; tilsett smelta talg slik at det vart ein mjuk salve (bruka til betente sår for å "trekkje ut verkjen")
|
|
check
|
harsk'e
|
|
|
sterk harme eller sinne (hjå person som har dette som fast eigenskap)
|
'An va' så harsk'e å vónd'e, Gamle-Kjètil.
|
check
|
harvle
|
|
|
fare halvt i svime, halde på å falle, men greie såvidt å halde seg på føtene Sjå også harvlen og harvli
|
'An harvla å gjekk som 'an ha sillt vòre fudd'e.
|
check
|
harvle mæ
|
|
|
såvidt greie å få noko gjort
|
'An harvla mæ snikkéringjinn heile hausti.
|
check
|
harvlen
|
|
|
1. ustø til å gå 2. ikkje så nøyen Sjå også havle. harvli og skjåmren.
|
1. Òlâv æ så harvlen at an kunna trú at 'an va' drukkjen. 2. Gunnår æ harvlen mæ det 'an gjèri.
|
check
|
harvli
|
|
|
"røre", "uryddig haug" (pga panikkreaksjon ved dramatisk hending) bruka i uttrykket fare i harvli. Sjå også harvle og harvlen.
|
Sauehópen hoppa néd ufsí i an harvli.
|
close
|
hase seg opp
|
|
|
reise seg opp frå stol / seng
|
|
check
|
hasi
|
|
|
midtste leden på bakføtene til eit dyr
|
Sauedómaran sjå etti om lombí have gó'e hasa.
|
close
|
hasl'e
|
|
|
hassel
|
|
close
|
haslenèt
|
|
|
hasselnøtt
|
|
check
|
hass / hassis
|
|
|
hans
|
Trykksterk: Det æ hass pæninge, så 'an lýt sjave avgjère ko 'an vi' gjère mæ da. Mi jakte på hassis.
Trykklett: Bílen 'ass va' útsliten, så 'an laut kaupe si ný'e.
|
check
|
hass!
|
|
|
ordet vart bruka i samband med å jage geiter
|
"Hass, hass!" sa da fysst da ville jage gjeitan.
|
close
|
hasse gjeitó
|
|
|
klappe for å jage geitene
|
|
close
|
hassi
|
|
|
tyrann, hard husherre
|
|
check
|
Hâstad
|
|
|
Harstad i Valle
|
'Å Hâstad æ der fíre gara.
|
check
|
hastig'e
|
|
|
1. oppfarande 2. utolmodig, ha dårleg tid
|
1. Ånund kunna vère så hastig'e av si at det va' úhǿgt. 2. Lýt du vèr' så hastig'e, kan du 'kji steivne a bil?
|
check
|
hate
|
|
|
fjerne, tyne bort, øydeleggje
|
Lyng å vé'e hata mi ó' slåttun førr'e. Vé'en hata mi âv i slåttunn.
|
check
|
hate undâ
|
|
|
forsvinne "noko då og noko då"
|
Det varte hata undâ, så det varte líti etti.
|
check
|
hatteband
|
|
|
øvste bandet på ein kornstaur
|
Hattebandi lýt bindast så hågt at der æ róm innundi ti' a skjér.
|
check
|
hattebóre
|
|
|
langt sauma band kring hatten med ei lita sylje til å halde det i hop
|
Hattebórâ va' vént sauma.
|
check
|
hattebròt
|
|
|
hattebrem
|
Kjètil brette allstǿtt hattebròti så hågt opp atti.
|
check
|
hatteleist'e
|
|
|
leist til å få form på hatten (av tova ull)
|
Hatteleisten va' nóg gjår'e av tré.
|
check
|
hattelekkji
|
|
|
lekkje av sylv til hatten
|
Hattelekkji sille gange fleire vendu rundt hatten.
|
check
|
hatteplagg
|
|
|
hovudplagg, hatt
|
Det æ så mange slags hatteplogg mæ ungó nò.
|
check
|
hattestabbi
|
|
|
leist til å få form på hatten (av tova ull)
|
Hattestabben va' nóg gjår'e av tré.
|
close
|
Haugan
|
|
|
Haugo, gardsnamn både i Valle og i Hylestad.
|
På Haugo æ det sjåleg.
|
check
|
hauge
|
|
|
hyppe; gjeld helst poteter
|
Nò ljóte mi hauge eplí førr'ell vísen vare for stóre.
|
close
|
hauge
|
|
|
1. leggje / grave i haug 2. bruka i uttrykket hauge opp
|
|
check
|
hauge eplí
|
|
|
grave jord opp mot potetplantene med handreiskap (dette vert gjort med det same potetplantene har kome opp) Sjå også hauge, eplí og hyppe eplí.
|
Mi gjinge ette fòrinn å hauga eplí.
|
close
|
Haugjen
|
|
|
Haugen, gardsnamn både i Valle og i Hylestad.
|
På Haugjæ vår' da mange i stògunn.
|
check
|
haugstadd'e
|
|
|
enkjemann, "konelaus" for tida (kona er bortreist) Sjå også ekkje og ekkjemann'e.
|
D'æ kan vèr' vóndt å vère haugstadd'e å så då eisemadd'e.
|
check
|
haugstaddsút
|
|
|
enkjemannssorg
|
"Haugstaddsút" æ namni på eitt av diktó 'ass Tarjei Bjørgulvson Rysstad.
|
close
|
haukjen
|
|
|
1. nøyen med kva slags mat ein vil ha 2. noko sjuk
|
|
close
|
hause
|
|
|
modig kvinne / jente Sjå også hausi.
|
|
check
|
haus'e
|
|
|
1. øvre del av hovudskallen på ein slakta sau 2. hovud 3. hjulnav
|
1. Eg hèv' sóe hausa ti' nóssmat'e i dag. 2. 'An ha' så stóre haus'e at 'an fekk alli stór'e nóg hatt'e. 3. An lýt smørje hausan mæ feitt.
|
check
|
hause kar'e
|
|
|
mann som er sterk og modig (og noko uvøren)
|
Òlâv va' an hause kar'e, 'an bar den eini stokkjen tyngri 'ell den hin.
|
check
|
hausen
|
|
|
modig, tøff, uforferda
|
Bjúg va' hausen alt som líten. Uppistogsgútan merkje sikkå út ti' vère hausne.
|
check
|
hauseskål
|
|
|
hovudskål
|
Det æ lívhætt fysst an fær bròt på hauseskålí.
|
check
|
hausi
|
|
|
modig og tøff mann eller gut Sjå også hause.
|
Dei tvei Håptuan æ nåkå fæle hausa.
|
check
|
hausklegt / haustleg
|
|
image
|
liknar på haust (kjøleg ver)
|
Rundt skúlestarten, midt i august, fèr'e det av å ti' ti' var' hausklegt.
|
check
|
haust
|
|
|
haust
|
Om hausti æ 'er mange véne liti.
|
check
|
haustauga
|
|
|
bruka i samband med å overvurdere si eiga avling og det ein kan fø om vinteren (stórt haustauga)
|
Det kan straffe seg å have a stórt haustauga.
|
check
|
haustbère
|
|
|
ku som skal kalve om hausten Sjå også vårbère og bère (3).
|
Da vill' helst'e inkji hav' så mange haustbèru fyrr'e.
|
check
|
hauste
|
|
|
verte haust
|
Lauvi gúlnar, så no haustar det.
|
close
|
hausteska'i
|
|
|
bruka om når husdyr bryt ein fot om hausten, så er ikkje dette så farleg, sidan ein kan avlive dyret og bruke kjøtet
|
|
check
|
haustslǿgji
|
|
|
ord bruka om slåtten på heia seint på hausten
|
Denné teigjen varte haustslǿgji i fjår sommår.
|
check
|
hausttídd'e
|
|
|
bruka om ku som får kalv tidleg om hausten
|
I seinare tí'i ville bǿndan hav' kjýne hausttídde.
|
check
|
haustudd
|
|
|
saueull klyppt seinhaustes Sjå også: rú og vårflóka
|
Haustuddí æ long å varte førr'e brúka ti' godt spitegån, å ti' varp i vèvæ.
|
check
|
haustuddfydde
|
|
|
skinnfell laga av saueskinn med haustull
|
Eg veit alli nòkå som æ så godt å liggje í som a nýtvègjí haustuddfydde.
|
check
|
hav
|
|
|
1. bøygjen fremst i sledemeien 2. overgangen ved skitupp mellom "flat og bøyg" (eldre ski) Sjå også krani (V).
|
1. Havi lýt vère sjavvaksi og passeleg bøygt. 2. Attenat kranâ æ havi.
|
check
|
hav' av si
|
|
|
kle av seg
|
Vi' du 'kji hav' av di, 'er æ heitt inni!
|
close
|
hav' bergstíre
|
|
|
ha auga for metal (gruve)
|
|
check
|
hav' gama
|
|
|
leike
|
Sku mi út å hav' gama?
|
check
|
hav' tént út
|
|
|
vere utsliten (bruka om ein ting som er utsliten etter lang tids bruk)
|
Nò hèv CD-spilaren min tént út.
|
check
|
hava tar'
|
|
|
(ikkje meir eller betre) enn det må
|
Eg æ 'kji bèt'e mæ helse 'ell hava tar'.
|
check
|
havast
|
|
|
få kvarandre
|
Da finge alli havast, Nikelos å Signe.
|
check
|
have
(V)
|
|
|
1. ha 2. ha på besøk 3. bruke, ha i arbeid Sjå også have (H).
|
1. Havi nå på'tt'e dikkå vettin så di inkji frjóse! 2. Mi ha' 'an Tarjei i gjår. 3. Eg kan alli have denna røyrleggjaren mei', 'an gjåre filli arbei'. Eg kan alli have skjíne mei, da æ for slitne i kantó.
|
check
|
have
(H)
|
|
|
1. ha 2. ha på besøk 3. bruke, ha i arbeid Sjå også have (V).
|
1. Eg hève tvei bíla. 2. Mi ha' 'an Tarjei i gjår. 3. Eg kan alli have denna røyrleggjaren mei', 'an gjåre filli arbei'. Eg kan alli have skjíne mei, da æ for slitne i kantó.
|
close
|
have det
|
|
|
Uttrykk bruka i barneleik. Ein person er for seg sjølv medan dei andre borna er i ei "gruppe".
|
|
check
|
have det gama
|
|
|
1. leike 2. ha det moro
|
1. Mi reiste né'at åne for å have det gama. 2. Mi ha' det gama på fest'e i gjerkveld.
|
check
|
have det hǿgt
|
|
|
ha det roleg, greitt, lite å gjere Sjå også hǿgt.
|
Eg hèv' havt det så hǿgt ette' jól.
|
check
|
have det í si
|
|
|
kjenne på seg; t.d. at noko kan hende
|
'An ha' det í si at det va' nòkå 'an ha' gløymt.
|
check
|
have det mæ...
|
|
|
ofte gjere eit eller anna
|
'Tårål ha' det mæ å spóle fysst 'an kjøyre ti'.
|
close
|
have det rétt fyre si
|
|
|
"ha den rette kristentrua"
|
|
close
|
have det smått
|
|
|
ha lite av det meste
|
|
check
|
have det ti'
|
|
|
"tolke det slik", meine, vurdere
|
Eg vi' nå have det ti' at Gunnår va' bèt'e 'ell Eivind.
|
check
|
have dragji
|
|
|
1. vere noko høgare eller større enn tingen eller personen ein samanliknar med 2. vere tiltrekkande for "det andre kjønn"
|
1. Gunne å Turí mælte sikkå, å Turí ha' dragji. 2. Såvi ha' inkji dragji, kvendí vill' inkji hav' 'an.
|
check
|
have ell' i fuinn
|
|
|
person som ikkje kan vere i ro Sjå også elle og fu.
|
Òlâv va' allstǿtt så úrólèg'e, 'an ha' ell' i fuinn.
|
check
|
have fókk
|
|
|
ha folk på vitjing hjå seg, ha besøk Sjå også have og fókk.
|
Du kan inkji kåme i kveld, mi have fókk.
|
check
|
have fram'å vègó
|
|
|
ha mange ting framme på same tid / same stad Sjå også vèg'e.
|
Eg hèv' så mykji fram'å vègó at det vare helst'e róti.
|
check
|
have fýi mæ
|
|
|
vere kjærast med
|
Turíd å Lars have havt fýi i mange år.
|
check
|
have fyri
|
|
|
ha sak til handsaming
|
Da ha' fyri a sak om frådéling av a túpt.
|
check
|
have i hovdæ
|
|
|
noko påverka av alkohol
|
'An hèv' i hovdæ, 'an kan inkji kjøyre i dag.
|
check
|
have kjý på bygg
|
|
|
leige bort kyrne om sommaren Sjå også kjýr.
|
Mi have 'kji støyl'e sjave, så mi ljóte hav' kjýne på bygg.
|
check
|
have kóvi
|
|
|
ikkje få puste
|
Gamle-Targjær ha' kóvi det seiste 'u livdi.
|
check
|
have lange lommu mæ líti í
|
|
|
ein som vil vere større og rikare enn han er (skrytepave).
|
"Du veit du kan alli sei' di frí i frå lange lommu mæ líti í". (frå slengjestev)
|
close
|
have límeviti
|
|
|
ha "vett" til å flytje seg når golvet vert sopa eller vaska
|
|
check
|
have mæ
|
|
|
1. ete saman med 2. ha ansvar for, bry seg med
|
1. Vi du have mæ, så slepp'e du å ète itt du kjæm'e heim'tte. 2. Hèv' dú havt nåkå mæ detta? Eg hèv' havt mykji mæ fótballbanen å gjère.
|
check
|
have nóg mæ seg
|
|
|
"ha nok med seg sjølv" (vere sjuk og difor ute av stand til å gjere andre oppgåver enn å sjå etter seg sjølv)
|
Torbjørg ha' nóg mæ seg då 'u fýgde mannæ at jórdinn.
|
close
|
have nòkå i smugg
|
|
|
ha noko for seg sjølv (i smug)
|
|
close
|
have òni for
|
|
|
ha tid til
|
|
check
|
have òni fyri
|
|
|
ha ro for, vere trygg på
|
Eg hèv' òni fyri at Tóne greier seg godt på skúlâ.
|
check
|
have onn 'å
|
|
|
syte for at noko vert gjort (ha ansvar for)
|
Detta lýt dú have onn 'å!
|
close
|
have rådag'e med
|
|
|
ha styring mæ Sjå også rådag'e.
|
|
check
|
have sjau sorgji
|
|
|
sjå svært sorgtung ut
|
'An såg út som 'an bar på sjau sorgji, mest'e allstǿtt.
|
check
|
have steiauga
(H)
|
|
|
lett for å sjå stein som passar til kvarandre i ein natursteinmur
|
Det æ godt fysst enn múrari hèv' steiauga.
|
check
|
have ti'
|
|
|
få nokon til å gjere eit eller anna
|
Ko kunn mi hav' 'an ti', denné drengjen? Eg ska have gúten ti' fýe di mæ sekkjæ.
|
check
|
have tǿkji ti'
|
|
|
ha tiltak til, når det passar
|
Eg spitar fysst eg hèv' tǿkji ti'. Detta æ 'kji nåkå som hastar; eg gjère det itt eg hèv'e tǿkji ti'. "Ko mykji vi' du gjève?" - "Eg gjèv'e som eg hèv'e tǿkji ti".
|
check
|
have visse í
|
|
|
ha pant i, ha sikring i
|
Bankjen vi' have nòkå i visse fysst da sku låne út pæninge.
|
check
|
havgalen
|
|
|
havesjuke (glad i "det jordiske")
|
Rannei æ så havgalí, 'u vare alli fudd.
|
check
|
havsynt
|
|
|
høgt fjell der ein trudde ein kunne sjå havet i klårt ver Sjå også sýnt.
|
"Der ska' vèr' havsynt på Havsås", sa Òlâv.
|
check
|
havǿr'e
|
|
|
person som vil ha så mykje som råd av alt
|
Ein som æ havǿr'e vare filli líka.
|
check
|
hedde
|
|
image
|
1. utvendig trapp av stein Sjå også stètt og tropp. 2. flat stein 3. "døra" i ein revebås 4. mindre opphovna område på kroppen
|
1. Nò må du passe deg, for der æ så glatt út'å heddunn. 2. Eg hèv' a hedde ti' omnsponne unde eisunn. 3. Eg sér at heddâ æ oppi, å då æ der inkji rèv'e. 4. Eg hèv' fengje fullt av heddu ette mýhankebit.
|
check
|
heddéri
|
|
|
heller (rom under berg / fjell / stor stein) Sjå også heddi.
|
Danil búdde unde an heddéri unde Steisås.
|
check
|
heddeskúr'e
|
|
|
sår på eit dyr som har skore seg på ein stein
|
Hestan ha' filli holl, så da tólde mindri 'ell aire dýr om da finge an heddeskúr'e.
|
close
|
Heddi
|
|
|
Helle, gardsnamn i Hylestad.
|
På Heddi varte Håvår fǿdde.
|
close
|
heddi
|
|
|
heller, rom under berg / fjell / stor stein Sjå også heddéri.
|
|
close
|
heddisnepp'e
|
|
|
same tyding som tréungsbrett'e
|
|
check
|
heddissi
|
|
|
mann frå Heddi (Helle)
|
Heddissan ljóte ti' Rysstad for å handle.
|
check
|
hegd
|
|
image
|
1. reiskap bøygt til av bjørk eller raun og festa til eine enden av eit taug, til å stramme og feste tauget Sjå også hekt. 2. stor kunst, dugleik
|
1. A hegd æ rund í si å bøygd i kross, så der vare a klukt ell' tvau "honn" ti' å læse taugenden mæ. Det æ létt å stramme å feste godt itt an hève hegd. 2. "Å seie a meining mæ få órd, dèt æ hegdí" (ordtak).
|
check
|
hegden
|
|
|
hag, hendig
|
'U va' så hegdí mæ alt 'u gjåri.
|
close
|
heggebernúten
|
|
|
når ein et heggeber legg det seg eit belegg på slimhinnene, og ein vert tett i halsen; bruka berre i bunden form eintal
|
|
check
|
heggelilje
|
|
|
blom på heggebærtre
|
Om våri æ der så gó'e an angji frå heggeliljó.
|
check
|
heglegríne
|
|
|
strigråte
|
Båni heglegrein så tårin runne.
|
check
|
heglerenne
|
|
|
strirenne, strøyme, hagle ned
|
Det heglerann inni stògunn si tòkâ va' útétt.
|
check
|
heglerigne
|
|
|
striregne
|
Det hegleringdi, regni kåm i stóre, stríe dròpa.
|
check
|
hegne rundt
|
|
|
vere til stades og stelle godt med ein person som treng hjelp
|
Asgjær hegna rundt 'an Taddeiv, mannen sin, det beste 'u kunna då 'an varte fillen.
|
check
|
hegre
|
|
|
gapskratte
|
Jón hegra å ló då Tóne 'ass Dreng fortålde om den vóndi hanen.
|
check
|
hegrelæ
|
|
|
gapskratte
|
'U va' så lǿglèg at mi hegrelóge.
|
check
|
hei
|
|
|
1. fjellområde 2. høgdedrag 3. bruka i uttrykket på heií 4. bruka i uttrykket nórd i heií
|
1. Èg tikje at heian æ véne i Sætisdal. 2. Sér du dei reissdýri som gange dèr oppi heiinn?
|
check
|
heiebit
|
|
|
låm på heia som vert hard og fast p.g.a frost eller trakking (når ein kjem att neste dag er der "heiebiti")
|
Det va' jamt tungt fǿri i høyskógsvègjæ, men va' der godt heiebit varte vègjen fast'e å gó'e ette a par dage.
|
check
|
heiebiti
|
|
|
1. rest av niste som ein har att når ein kjem frå heia (ofte flatbraud med smør og ost, som var bløytt og rulla saman) 2. niste (biti") som ein tok med seg når ein skulle arbeide i utmarka (V)
|
1. Ungan tótte det va' godt mæ heiebiti, fysst høysskógsmennan kóme heim'tt'e av heiinn. 2. Mi vi' hav' mæ åkkå heiebiti út'å teigjen, så mi inkji turge gange at búinn å ète.
|
check
|
heiebíti
|
|
|
uttrykk bruka om ei låm på heia som vert hard og fast p.g.a frost eller trakking (når ein kjem att neste dag er der "heiebíti")
|
Fysst ståli klabbar fast, då æ det heiebíti.
|
check
|
heiebjørk
|
|
|
fjellbjørk
|
Heiebjørkjí æ kvistutt'e å krumlí å vónd å kløyve.
|
check
|
heieblóm'e
|
|
|
jonsokblom
|
Itt heieblómen blǿmdi, kunna an bigjynde å slå heimi.
|
check
|
heieféber
|
|
|
når ein person får ein sterk indre trong til å reise på heia ein tur; bruka berre i eintal
|
Hæge kjende væl heieféberen nòkå fyre jónsok.
|
close
|
heiefisk'e
|
|
|
fisk som er fanga i fjellvatn
|
|
check
|
heiekrúsk'e
|
|
|
person som trivst uvanleg godt på heia
|
Gunnår va' an heiekrúske, 'an treivst så nauendi godt 'å heiinn.
|
check
|
heiemark
|
|
|
jordeigedom på heia
|
Mykji heiemark gjåre at sòme gara ha' håg'e syll'e om da inkji ha' så mykji jórd heimi.
|
check
|
heiemenneskjin
|
|
|
person som trivst godt på heia (og held seg ofte der)
|
'An va' a heiemenneskjin, sette rjúpesnòru kverr vetr'e.
|
check
|
heiemòn'e
|
|
|
skilnad i snødjupne mellom nedi bygda og på heiane
|
Det æ mykji heiemòn'e i år. An legg'e godt merkji ti' heiemònæ i år.
|
check
|
heieskóg'e
|
|
|
skog på fjellet
|
Heieskógjen æ jamt nòkå stutt'e, å heiefurun æ kvistutte å teppe mei' 'ell n'i líó.
|
check
|
heieslåtte
|
|
|
slåtteteig på heia
|
Denne heieslåttâ æ a passa stakkslåtte.
|
check
|
heieslått'e
|
|
|
slåtten på heia (som kunne vare fram til seint på hausten)
|
Heieslåtten kunna halde på alt ti' Mikkjålsmess, som æ 29. september. I heieslåttæ va' det vanleg at an va' tvei slåttekara å ei breislejente.
|
check
|
heiesús'e
|
|
|
sus eller lyd som ein bind saman med å vere på heia
|
An fær fré'e i sjælinn fysst an høyrer heiesúsen.
|
check
|
heietøyr'e
|
|
|
mildver på heia
|
Det sér út ti' at det æ heietøyr'e, bjørkan æ snjófríe på Stavdalsheiinn.
|
check
|
heievèg'e
|
|
|
stølsveg
|
Heievègjen i Nórdibǿ gjekk oppigjænom Prestevodden.
|
check
|
heigjeitili
|
|
|
harde striper (annan bergart) i stein; i td kvernstein eller bryne
|
Heigjeitilan kunna vèr' úlíke frå stein'e ti' stein'e.
|
check
|
heiiskleg
|
|
|
landskap som minner om heia
|
Der æ så heiiskleg 'pi Fjellgaró.
|
check
|
heil holl
|
|
|
frisk kropp (bruka i samband med å få skade på kroppen utan å sjå ytre teikn til skaden)
|
Eg fekk an kaun'e på heil holl.
|
close
|
heilagdag'e
|
|
|
1. umåla flekk eller område (når ein har slurva med måle- eller lakkarbeidet og ikkje fått dekka heile flata) 2. heilagdag
|
|
close
|
heil'e bròti
|
|
|
stor mengd (td spiker, folkemengd, dyr)
|
|
check
|
heile langjen
|
|
|
langs ei line (naturleg skilje)
|
Mi gjinge heile langjen 'å austare lénæ 'å åne, men der va' alli a smòlogg å sjå ell' høyre.
|
check
|
heile smeltâ
|
|
|
alt, alle saman
|
Eg kauper alt samen, heile smeltâ!
|
close
|
heilhúdgar'e
|
|
|
gard som var verd ei "hud" (eldre verdsetjing av gardseigedom)
|
|
check
|
heili
|
|
|
hjerne
|
D'æ godt mæ heili i kurvæ.
|
check
|
heilrend'e
|
|
|
heilstøypt (om sylv)
|
Stútesylv va' heilrendt å sterkt.
|
check
|
heilsklèg'e
(H)
|
|
|
etter måten i god stand (td bil)
|
Denné gamli traktóren æ inkji plent vén'e, men 'an æ heilsklèg'e å gó'e.
|
check
|
heilskorne skó
|
|
|
lersko som er laga av eitt leremne
|
Heilskorne skó våre låge å våre inkji góe i våte mýra.
|
check
|
heim
|
|
|
lenger heim i dalen, nærare heimen (mest bruka når ein er på heia) Sjå også av og av å heim.
|
Av å heim va' a dagsreise. Fiskjen gåttar heim i voilæ.
|
check
|
heimafókk
|
|
|
folk som kjem heimanfrå når ein er på støylen
|
Mi som æ på støylæ tikje det æ gama fysst det kjæm'e heimafókk.
|
check
|
heimafor
|
|
|
heimanfor
|
Heimafor búí åkkå æ tykk'e skóg'e.
|
check
|
heimafýi
|
|
|
alt som brura fekk med seg heimanfrå til den nye heimen (ting og dyr)
|
Gunvor ha' a drusteleg heimafýi.
|
check
|
heimafyri
|
|
|
heimanfor
|
Mi funne mykji moltu heimafyri.
|
close
|
heimareil'e
|
|
|
bruka om buskap som skundar seg heim búfardagjen
|
|
check
|
heimareisle
|
|
|
måltid før vigsla (i heimen til brura)
|
Det ha' 'kji turt vorte sossi den heimareisle, mi ha' kunna gjårt det aila.
|
check
|
heimâti
|
|
|
heimanfrå
|
Eg kåm heimâti i gjår.
|
check
|
heimefronta - nasista
|
|
|
utandørs barneleik (Vart bruka i Nordibø i Valle frå 1945 og fram mot slutten av 50-talet. Dette var om lag same leiken som "politi og tjuv" eller "indianer og kvit")
|
Sku' mi heimefronta - nasista?
|
check
|
heimefǿingji
|
|
|
person som trivst best heime, person som er ukjend med skikk og tilhøve utanfor heimstaden
|
Ånund va' verkeleg an heimefǿingji, 'an ha' alli vòr' ti' Býn på tjúge år.
|
check
|
heimegjår'e
|
|
|
heimelaga
|
Fjósrèkâ va' heimegjård, men 'u gjåre nyttâ sí.
|
check
|
heimehadd
|
|
|
hadd, heling som vender heim mot dalen Sjå også hadd.
|
Om hausti halde sauin åkkå sikkå helst'e i heimehoddó.
|
check
|
heimehøy
|
|
|
vollhøy, høy frå heimejorde
|
Heimehøytti æ grǿvri 'ell heiehøy.
|
check
|
heimejóri
|
|
|
dyrka heimemark
|
An sér mangt a heimejóri som æ fullt av lǿvetonn.
|
check
|
heimeleg
|
|
|
heime
|
Svålaug æ 'kji heimeleg i dag.
|
check
|
heimelèg'e
(V)
|
|
|
heime (vert ikkje gradbøygt)
|
Æ du heimelég'e i dag, så vi' eg kåme innom deg.
|
check
|
heimeløyse
|
|
|
tøv, vill påstand, vill gjerning
|
'An sat né'å bensínstasjónæ å fortålde nåkå heimeløysu.
|
check
|
heimemenniskjinn
|
|
|
person som likar seg best heime og i heimbygda
|
Vilborg líkar seg inkji úti midjom fókk, 'u kósar si heimi, å æ a heimemenniskjinn.
|
check
|
heimenat
|
|
|
heimanfor Sjå også heimom.
|
Heimenat åne eig'e Lidvår.
|
check
|
heimeslått'e
|
|
|
slåttonna på heimejordet
|
I heimeslåttæ varte det mykji hesjing.
|
check
|
heimesmía
|
|
image
|
heimelaga smedarbeid; td munnharper
|
Denné hakjen æ heimesmía.
|
check
|
heimespunnen
|
|
|
heimelaga garn (oftast spunne av ull frå eigne sauer)
|
Heimespunni gån æ gróvt å sterkt.
|
check
|
heimestump'e
|
|
|
heimebaka brød Sjå også stump'e.
|
Heimestumpen æ bèt'e 'ell kaupestumpen.
|
close
|
heimetjell
|
|
|
Sjå også kjørkjetjell, kvíletjell, býtjell, tevlingetjell og tjell.
|
|
check
|
heimetjø̀re
|
|
|
heimebrend tjøre (tykkare enn vanleg "kjøpetjøre", og må difor varmast opp før påføring)
|
Heimetjø̀râ æ stinn.
|
check
|
heimette
|
|
|
heimetter
|
Heimette rindó æ det snauhei.
|
check
|
heimetti
|
|
|
heimetter
|
Då eg kåm heimetti, såg eg at eg ha' gløymt pípunn.
|
close
|
heimevedden
|
|
|
heimkjær (held seg for det meste heime)
|
|
close
|
heimevòven
|
|
|
heimelaga vevarbeid
|
|
check
|
heimfús'e
|
|
|
ivrig etter å kome heim
|
Kjýrí va' så heimfús, ville allstǿtt tí'leg heim'tt'e.
|
check
|
heimi
|
|
|
heime
|
Æ du heimi i kveld?
|
check
|
heimigare
|
|
|
kvinne frå Heimigard (Røysland, Bø, Rysstad osb.)
|
Mi gåve dei tvæ små heimigaró a vé' skjeldríbók.
|
check
|
heimigari
|
|
|
mann frå Heimigard (Røysland, Bø, Rysstad osb.)
|
Da mǿtte heimigarâ så kufst at da stukke.
|
check
|
heimigjænom
|
|
|
heimover
|
Heimigjænom Stavedalen varte eg gjænomvåt av an fæl'e élgar'e.
|
check
|
heimmæ
|
|
|
heim ved (i retning heimen eller dalen); uttrykket vert oftast bruka på heia
|
Mi såte heimmæ Varen.
|
check
|
heimolle
|
|
|
høymole, høymolsyre
|
Heimolle æ av da fælaste úgras an kan få.
|
check
|
heimom
|
|
|
heimom Sjå også heimenat.
|
Eg kåm heimom Stýkkjemýrbròti førr'ell eg gådde at eg ha' gløymt pípunn mí.
|
check
|
heimri
|
|
|
noko som er lengre heim mot bygda eller dalen
|
Da såte på dei heimri støylæ anna åri.
|
check
|
heimsklegt
|
|
|
noko som minner om heimstad og heimtrakter
|
Det va' så heimsklegt å sjå dei bilætí.
|
check
|
heimskóg'e
|
|
|
skogen eller skogsbeitet der buskapen beitte før dei flutte på stølen
|
Det va' fellis beiti i heimskógjæ; adde manns kjý gjinge ihóp.
|
check
|
heimskrí
|
|
|
verdskrig
|
Tårål va' gjevåri i fleire år i fysste heimskríæ.
|
check
|
heimsòge
|
|
|
verdssoge (lærebok i verdshistorie)
|
Mi tótte så gama lèse i heimsògunn då mi våre i skúlâ.
|
close
|
heimstøyl'e
|
|
|
støylen nærast garden
|
|
check
|
heim'tt'e
|
|
|
heim att
|
Sku mi heim'tt'e i dag?
|
check
|
heim'tt'emæ
|
|
|
heim langs med
|
Eg gjeng'e heim'tt'emæ strondinn å fiskar.
|
close
|
heim'ttigjænom
|
|
|
heimover att
|
|
close
|
heim'ttom
|
|
|
heimom att
|
|
check
|
hein'e
|
|
|
hardt bryne
|
'An vill' ti' grave, men auren va' hard'e som hein'e.
|
close
|
heine
|
|
|
bryne
|
|
close
|
heinestein'e
|
|
|
hardt bryne
|
|
close
|
heiningehúve
|
|
|
"hinne" på hovudet til nyfødde born som kom bort etter ei tid (før dåpen)
|
|
close
|
heiningehår
|
|
|
håret som eit barn er født med (fram til barnet vert døypt)
|
|
check
|
heiningji
|
|
|
1. "villmann" 2. heidning
|
1. "For an heiningji, kjøyre mæ skóter på dei tunne ísæ!" 2. Misjonæran prǿva å frelse heiningan.
|
check
|
heire
|
|
|
skjemme, skjenne, vere stygg med
|
'U heira meg ti'.
|
close
|
heiri
(H)
|
|
|
hegre
|
|
check
|
heiskleg
|
|
|
heieliknande
|
Der æ nòkå heiskleg i Fjellgaró.
|
check
|
heitbrend'e
|
|
|
stor brennverdi (gjeld helst småved av kvist)
|
Bjørk æ heitbrend'e vé'e.
|
check
|
heite
|
|
|
1. heite 2. meintest
|
1.Førr'ell 'an flutte ti' Homm hét 'an nåkå heilt anna. 2. Førr'e hét det at an måtte inkji sitje né'å jórdinn om våri.
|
check
|
heite etti
|
|
|
vere oppattkalla etter Sjå også reise opp'tte og opp'ttereist'e.
|
Èg heite ette 'ó Gófa.
|
check
|
heite på
|
|
|
arbeide eller anstrenge seg så mykje at ein vert varm i kroppen
|
Det heitar på å slå mæ ljår'e.
|
check
|
hèke
|
|
|
1. "hakke" når ein talar 2. stamme
|
1. 'An fekk mest' alli seie det 'an villi, 'an barre stó' å hèka. 2. Fókk som hèke gjère det inkji fysst da syngje.
|
check
|
hèkji
|
|
|
liten utkant av teig eller åker
|
Den som vi' have mykji høy, lýt slå út i hèkó au. I slåtteteigó på heiinn æ der allstǿtt mange hèka; an kan au kadde det útskjekla.
|
check
|
hekke
|
|
|
karm eller grind kring eit sledelass
|
An lýt leggje hekkun néd fysst an kjøyrer tóm'e.
|
close
|
hekkearm'e
|
|
|
øvste delen av ei hekke på høyskógsslé'i
|
|
close
|
hekkeband
|
|
|
band (eller reim eller vidje) til å halde hekkun i hop oppe på høyskógsslé'i
|
|
check
|
hekkefyddi
|
|
|
høylass fyllt opp til toppen av hekkó eller mindre (eit lite lass)
|
Detti lassi varte 'kji mei' 'ell a hekkefyddi.
|
close
|
hekkespildre
|
|
|
loddrette spiler i hekkó på høyskógsslé'i
|
|
close
|
hekse
|
|
|
kvinne som høgg hardt og kvasst til med ord
|
|
close
|
hekse í seg
|
|
|
ete fort og mykje
|
|
check
|
hekse ti'
|
|
|
fare fort opp og skjenne kraftig (oftast bruka om kvinner)
|
Birgjitt va' sò oppfarandi å lei ti' hekse ti'.
|
close
|
hekseleg
(H)
|
|
|
kvass og hard ordbruk
|
|
check
|
hekselås'e
|
|
|
pentagram (til vern mot vonde makter; skore med kniv inn i tre)
|
Det va' skòri inn an hekselås'e i kjèræ.
|
check
|
heksesting
|
|
image
|
del av broderiet på setesdalsbunaden (både for menn og kvinner; brodert med kvitt tunnt garn) Somme kallar dette for kråkefǿta eller "fiskebein".
|
An kan godt seie at heksestingjí líkne på kråkefǿta.
|
check
|
heksestyng'e
|
|
|
hekseskot
|
Det æ såvídt eg kan gange, eg hèv' fengje heksestyng'e.
|
check
|
hekt
(V)
|
|
image
|
reiskap bøygt til av bjørk eller raun og festa til eine enden av eit taug til å stramme og feste tauget Sjå også hegd.
|
A hekt æ rund í si å bøygd i kross, så der vare a klukt ell' tvau "honn" ti' å feste taugenden mæ. Det æ létt å stramme å feste godt itt an hève hekt.
|
check
|
hektehonn
|
|
|
dei utståande endane på ei hekt
|
Fysst an gjúrer a lass, slengjer an reipi rundt hektehonní.
|
check
|
hekti
|
|
|
1. krok og malje til å halde saman kledeplagg 2. spenne 3. bruka i uttrykket på hekti; bruka berre i bunden form eintal
|
1. Hektí i brjósdúkjæ sku' inkji hange ihóp. 2. Det va' a greitt spretti på dei trjúgreiminn.
|
check
|
héla
|
|
|
rima på marka Sjå også héle.
|
Det va' héla då eg vakna i dag tí'leg.
|
check
|
hélake
|
|
|
1. lure seg unna, ikkje ville vere med på noko som ein skal vere med på (t.d. dugnad) 2. halde att, drive mindre på, stríke
|
1. Da æ leie ti' hélake, desse tvei svaddan. 2. Det kan ingjen hélake ska' an røkkje mykji.
|
check
|
héle
|
|
image
|
1. rim på marka 2. tunt snølag Sjå også héla.
|
1. Det va' slutten av august, men ein morgón'e va' det héle. 2. Eg tar nóg alli brøyte, d'æ barre a lítí héle.
|
check
|
helgómis
|
|
|
forsterkande utttykk, "liksom-banning"
|
Der va' enn helgómis vind'e i gjerkveld.
|
close
|
helgómisbil
|
|
|
tida kring helgemesse (1. november)
|
|
close
|
Helgómisflaum'e
|
|
|
flaum kring 1. november
|
|
check
|
heljeleg
|
|
|
veldig, kolossalt; forsterkande uttrykk
|
Det va' an heljeleg stór'e sekk'e 'an kåm drassandi mæ.
|
check
|
hella
|
|
|
handlingslamma, bunden
|
Kjýrí kan kåme ti' nær som helst, så eg æ plent hella.
|
check
|
hellast
|
|
|
når etterburda kjem ut og losnar etter fødselen (om td ku, sau og geit) Sjå også helli.
|
Eg trúr eg lýt hente dýrelækjen, kjýrí hèv' 'kji helst.
|
check
|
helle
|
|
image
|
Reiskap til å feste på framføtene på hesten slik at han berre får take svært stutte steg. Hesten vert dermed sterkt hemma i å take seg fram. Dette vart mykje bruka på støylen, slik at hesten kunne gå laus og beite, men var ikkje i stand til å take ut, t.d. reise heim. I eldre tid vart hella laga av tre, men i seinare tid vart ho laga av jern. Somme seier "hestehelle". Sjå også hellestokk'e.
|
Hellu av jinn vår' nòkå tunge å kunna make hesten oppå hóvó.
|
check
|
helle
|
|
|
setje helle på hesten (reiskap til å feste på framføtene slik at hesten ikkje kom for langt avgarde)
|
Fysst an va' på heiinn laut an allstǿtt helle hesten.
|
check
|
hell'e
|
|
|
heller
|
Eg vi' hell'e hav' kaffé 'ell té.
|
check
|
hell'e bèt'e
|
|
|
endå betre, noko sterkare
|
Tór va' sterk'e å seig'e, men Sigúrd å Taddeiv våre hell'e bèt'e.
|
check
|
hellestokk'e
|
|
image
|
trestykket mellom vidjespenló i ei hestehelle laga av tre
|
Hellestokkjen må vère sterk'e, hels'te gjår'e av bjørk.
|
check
|
helli
|
|
|
etterbyrd; bruka berre om dyr; bruka berre i fleirtal Sjå også hellast.
|
Nò hèv' eg tèkji hellí ti' sauæ som lembde i dag tídleg.
|
close
|
helsetjóv'e
|
|
|
ugrei arbeidsgjevar (som td driv arbeidsfolket så hardt at det går ut over helsa)
|
|
check
|
helsig'e
|
|
|
sunn (om mat, drikke og levemåte)
|
Det ska' vèr' helsigt å drikke tran. Sòme ète brjósk, det ska' vèr' helsigt.
|
check
|
hèlsótt
|
|
|
dødeleg sjukdom
|
'An ha' fengje hèlsóttí sí, å kåm inkji ti' greie seg.
|
check
|
helti
|
|
|
halting; bruka om personar som haltar
|
Góme hèv' a helti ette at 'u braut av si fóten.
|
check
|
hèlúvi
|
|
image
|
dumdristig person, "villmann", narraktig person med upassande framferd, "tosk" Sjå også hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
Det æ 'kji kå hèlúva som gjère sossa nòkå.
|
close
|
hèlúvs kar'e
|
|
|
dumdristig "villmann"
|
|
check
|
hèlúvskleg
(V)
|
|
|
dumt, tåpeleg Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H) og hèlúvskleg (H).
|
'U svòra så hèlúvskleg at det va' syndlegt.
|
check
|
hèlúvskleg
(H)
|
|
|
dumt, tåpeleg Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H) og hèlúvskleg (V).
|
Eg tikje det æ så hèlúvskleg å banne i tí'i å útí'i.
|
check
|
hèlúvsklèg'e
(V)
|
|
|
dum (og ser "dum" ut), dumdristig, brautande Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (H), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.
|
check
|
hèlúvsklèg'e
(H)
|
|
|
dum, dumdristig, brautande Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.
|
close
|
hèlúvstal
|
|
|
dum og lite gjennomtenkt tale
|
|
close
|
hèlúvsverk
|
|
|
noko som er dumt og meiningslaust gjort
|
|
check
|
Helviti
|
|
|
helvete; bruka berre i eintal
|
Tiológan tale 'kji så mykji om Helviti leng'e.
|
close
|
helvning
|
|
|
halvdelen
|
|
close
|
helvnungs verre
|
|
|
fælt, det verste av alt
|
|
close
|
héme
|
|
|
stong, plogstong
|
|
check
|
hemle seg
|
|
|
kome seg opp att (etter td økonomiske vanskar eller sjukdom)
|
Bjynn va' så skullig'e at 'an va' fjúkefærig'e, men 'an hemla seg ette nåkå år.
|
close
|
hemlèg'e
(H)
|
|
|
betre helse, betre økonomi osv
|
|
close
|
hemske seg
(H)
|
|
|
rette på kleda, slik at dei sit som dei skal
|
|
check
|
hendelsi!
|
|
|
uttrykk for overrasking
|
"Å hendelsi!", sa Gýró då 'u såg at katten lepja i rjómâ.
|
check
|
hendi
|
|
|
spesiell hending
|
Det va' a hendi så mykji snjór'e det hèv' kåmi.
|
check
|
hendig'e
|
|
|
1. flink til å lage ting med hendene 2. greitt / lett å bruke Sjå også greilèg'e (V), greileg (H), hǿg'e, tægeleg (H) og tægelèg'e (V).
|
1. Gjermund va' så hendig'e. 2. Dèt va' a hendig gogn.
|
check
|
hendt'e
|
|
|
nevenyttig
|
Òlâv æ så hendt'e, 'an steller alt som æ.
|
check
|
hengje 'pivi
|
|
|
henge opp grautegryta i skjerdingen (grytekroken) Sjå også 'pivi og setje 'pivi.
|
Nò hengjer eg 'pivi kaslen så mi få åkkå nåkå kaffé.
|
check
|
hengjehæra
|
|
|
bruka om person med skuldrar som skrånar nedover
|
Å vèr' hengjehæra var' inkji reikna for å vèr' vént.
|
check
|
hengjelèg'e
|
|
|
sjukleg
|
Blómerós stend'e så hengjelèg, å alli bít'e néd'í.
|
check
|
hengjeskavl'e
|
|
|
snøskavl som heng utover ei fjellside Sjå også snjóskavl'e, skavl'e og snjófonn.
|
Pass deg for hengjeskavlæ, Bóa!
|
close
|
hengslelèg'e
(V)
|
|
|
hengslete (bruka om lang og tunn person)
|
|
check
|
hengsli
|
|
|
1. ringen som bind ihop ermeknappane eller halsknappane (i bunadsskjorta til kvinne og mann) 2. senelykkja i ein avkappa bog eller lår (ved slakting)
|
1. Hengsli i halsnappó æ an rund'e sylvring'e. 2. Fysst an ska' turke slaktelèmin, så hengjer an da opp ette hengsló.
|
check
|
henni
|
|
|
henne
|
Trykksterk: Eg ville inkji hjelpe henni, men ha det vòre syster 'enni, så ha' eg gjårt det.
Trykklett: Eg fýgde 'enni heim'tte.
|
check
|
hennis
|
|
|
hennar
|
Trykksterk: Det æ hennis veske.
Trykklett: Hèv' dú sétt veska 'enni Signe? Detti trur eg æ veska 'enn Signe.
|
close
|
henrykt'e
|
|
|
sinnsforvirra
|
|
check
|
hente unde seg
|
|
|
når ei ku som skal kalve byrjar å få mjølk i juret
|
Eg sér at Brondrós bigjynder å hente unde seg.
|
check
|
hepte
|
|
|
1. stoppe, hindre 2. greie lett Sjå også hepti.
|
1. Eg hepte sauó då da vill' springe néd i åkren. 2. Det hepter 'kji mé å lypte dessa steinæ!
|
check
|
hepti
|
|
|
stengsel (for buskapen) Sjå også hepte.
|
Eg tók att'e kjýne né'i heptæ.
|
check
|
hèr / 'er
|
|
|
her
|
Hèr æ godt å vère. 'Er æ godt å vère, men eg reiser nå líkevæl.
|
check
|
hèr / hèra
|
|
|
her / her på staden Sjå også dèra.
|
Hèr vi' eg bú. Hèra vi' eg alli bú!
|
check
|
hèrati'
|
|
|
hit (til denne staden)
|
Vègjen gjenge barre hèrati'.
|
check
|
herde seg opp
|
|
|
verte sint, øse seg opp, take att'e
|
'An herda seg opp førr'ell 'an sill' lypte steinæ.
|
check
|
herkelen / hervelen
|
|
|
"småbanning" (uttrykk for forundring)
|
Herkelen, æ det dú?
|
check
|
herkle
|
|
|
klake noko, stivne til i kaldt ver
|
Det hèv' herkla nòkå i nótt.
|
check
|
hesjeterr'e
|
|
image
|
god tørke for hesjing
|
Vind'e å sól gjèv'e gó'e hesjeterr'e.
|
close
|
hesjeveir
|
|
|
vått ver i slåttonna
|
|
check
|
hespili / hespli
|
|
|
garnhespe
|
Eg hève an hespili av kvære litæ.
|
close
|
hesplelèg'e
(V)
|
|
|
1. fer fort (og noko vilt) 2. tunn, mager
|
2. Dótterí va' så hesplelèg, berrlegga å mæ an tunn'e kjól'e flagrandi kring seg.
|
close
|
hespletré
|
|
|
hespetre (garnvinde)
|
|
check
|
hesskór'e
|
|
image
|
hestesko Sjå også grevskór'e, klampeskór'e og hesskosaum'e.
|
Mikkjål va' gó'e ti' smíe hesskó.
|
close
|
hesskosaum'e
|
|
|
hesteskosaum, spesialspiker til å feste hesteskoen med Sjå også hesskór'e.
|
|
close
|
hessríse
|
|
|
å reise seg slik som hesten; med å reise seg på framføtene fyrst
|
|
check
|
hest'e
|
|
|
1. del av ein vevstol (det som trøene er festa oppi) 2. hest
|
1. Hestan æ gjåre av tré. 2. Hestan våre hella itt da gjinge i hóp, hellis kunna da take út.
|
check
|
hesteflans'e
|
|
|
kjønnsorganet til ein hest
|
Fysst hesteflansen hékk út om sommåri, kunna flygji vère leitt.
|
check
|
hestehakke
|
|
|
hyppeplog
|
Hestehakkâ velter laus jórd ti' båe síu i fòrinn.
|
check
|
hestehåreik'e
|
|
|
kar som er svært interessert i hestar
|
Tór va' an hestehåreik'e, 'an tótte så gama i hesta, å kjýtte fælt av hestó sí.
|
close
|
hesterei
|
|
|
hesten når han er sprette fyri.
|
|
check
|
hestetrjúg'e
|
|
image
|
hestetrug Sjå også trjúg'e og manntrjúg'e.
|
Den eini hestetrjúgjen datt av, men mi finge binde 'an på'tte. Tor N. Brokke (f 1924) seie at ska' an brúke trjúga på hestæ på tånunn, så æ det 'kji anna 'ell jinntrjúga som halde. Han hèv' kjøyrt heim mang enn elg'e mæ hest'e å slédi.
|
check
|
hestevègjen
|
|
image
|
midten av vegen, der hestane gjekk; bruka berre i bunden form / dativ eintal
|
Eg sykla inni hestevègjen, å så va' der så laust at eg datt.
|
close
|
hest'galen
|
|
|
når hesten / merra er i brunst (vert berre bruka om merr) Sjå også bíe.
|
|
check
|
hevd
|
|
|
gjødsel (både kunst- og naturgjødsel) bruka berre i eintal Sjå også hevde og konsthevd.
|
Ska' grasi gró godt lýt det mykji hevd ti'.
|
check
|
hevde
|
|
|
gjødsle (både kunst- og naturgjødsel) Sjå også hevd og konsthevd.
|
Det æ godt å få nåkå væte fysst an hèv' hevda.
|
close
|
hevdelèg'e
(V)
|
|
|
frisk og kvik (td etter sjukdom)
|
|
check
|
hèvili
|
|
image
|
hank på kopp Somme seier "hevli". Sjå også hevlekopp'e og hevlelaus'e.
|
Inkji adde hevla æ líke lagelège å halde í.
|
check
|
hevje
|
|
|
lyfte seg (overførd tyding)
|
"'An lýt sjå ko hevjar, ell' drèg'e néd" (stevline).
|
check
|
hevjeleg
(H)
|
|
|
kytande
|
'An stó så hevjeleg å kjýtte ko sterk'e 'an va'.
|
check
|
hevle
|
|
|
1. vere usikker, nøle 2. bruka i uttrykket hevle mæ
|
1. Ko æ det du hevlar etti?
|
check
|
hevle mæ
|
|
|
1. gå på "med krum hals" 2. vere uredd 3. ikkje bry seg om Sjå også hevle.
|
1. 'U hevla 'kji mæ å take på seg dei vanskelegaste oppgåvun. 2. 'An hevla alli mæ å gange ive den filne brúne. 3. 'An hevla alli mæ å ljúge.
|
check
|
hevle seg
|
|
|
kome til krefter att
|
'An hevla seg fórt då 'an fekk mat'e.
|
check
|
hevlekopp'e
|
|
|
kopp med handtak Sjå også hèvili og hevlelaus'e.
|
Denné hevlekoppen hèv' eg drukkje kaffé av i minst femtí år.
|
check
|
hevlelaus'e
|
|
image
|
utan handtak; mest bruka om kaffikoppar Sjå også hèvili og hevlekopp'e.
|
"Barre hív dessa hevlelause koppan!", sa Margjit.
|
check
|
híe
|
|
|
vente, drygje, utsetje Også bruka i uttrykket híe út.
|
Da hía så lengji førr'ell da reisti. "No mòge di 'kji híe leng'e!"
|
check
|
híe út
|
|
|
dra ut tida Sjå også híe.
|
'An va' fæl'e ti' híe út tí'í fysst nòkå sill' gjèrast.
|
close
|
higle
|
|
|
smeikje, gjøle
|
|
close
|
híi
|
|
|
hi
|
|
close
|
híing
|
|
|
sløsing med tida
|
|
close
|
híme
|
|
|
dis, moe, sky
|
|
close
|
híme
|
|
|
verte uklårt, verte disig
|
|
check
|
hími
|
|
|
blådis, uklår sikt, vert ikkje gradbøygt Sjå også móe.
|
Det kan vèr' hími i godt veir.
|
check
|
himlandi
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
Dèt va' himlandi góe lefsu!
|
check
|
himle
|
|
|
gå eller vere i himmelsyna
|
Enn gó'e reissjæger himlar alli.
|
check
|
himlesýn
|
|
|
horisont, himmelsyn
|
Eg sér nåkå reissdýr oppi himlesýninn.
|
check
|
himmel
|
|
|
gane
|
Det æ helst'e ulkeleg fysst kurvefeitti klabbar seg oppunde himmelen.
|
check
|
himmels
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
'Er æ himmels heitt i dag! 'An sprang himmels fórt då 'an såg ulven.
|
close
|
himne
|
|
|
hemne
|
|
close
|
himnfús'e
|
|
|
hemngjerug
|
|
check
|
himnungs verre
|
|
|
mykje verre
|
Det gjekk himnungs verre då lagji býtte trænari.
|
close
|
himpelen!
|
|
|
"kraftuttrykk"; småbanning
|
|
check
|
hims
|
|
|
uhøvisk og uvøren tale- og veremåte; berre bruka i eintal Sjå også himselèg'e (V), himsen, hims'e, himse (substantiv), himse (verb), himsetal og himselag.
|
Det va' allstǿtt nåkå hims mæ 'ó Jø̀rund.
|
check
|
hims'e
|
|
|
mann som er ustadig / uberekneleg / lite mogen Sjå også hims, himselèg'e (V), himsen og himse.
|
Då Asbjynn tǿlte ti' vère vaksen, va' 'an an hims'e mæ líti tak í.
|
check
|
himse
|
|
|
kvinne som er ustadig / uberekneleg / lite mogen Sjå også hims, himselèg'e (V), himsen og hims'e.
|
Vilborr va' a himse heile lívi.
|
close
|
himse
|
|
|
fare tankelaust åt
|
|
check
|
himselag
|
|
|
ikkje så nøyen med kva ein seier og gjer, kan vere uberekneleg og uhøvisk; bruka berre i eintal Sjå også hims og gamselag.
|
'An ha' slig a himselag.
|
check
|
himselèg'e
(V)
|
|
|
person som er uhøvisk og ikkje er nøyen på korleis han fer fram eller talar Sjå også hims, himsen, hims'e og himse.
|
'An va' så himselèg'e at adde la merkji ti' 'ó.
|
check
|
himsen
|
|
|
person som er uhøvisk / ikkje så nøyen på korleis ein fer fram eller talar Sjå også hims, himselèg'e (V), hims'e og himse.
|
Dei himsne vekse vel âv sikkå nòkå av himselagjæ itt da vare vaksne, i allfall sòme.
|
check
|
himsetal
|
|
|
uvøren talemåte; bruka berre i eintal Sjå også hims.
|
D'æ inkji så mykji å høyre ette himsetal, for d'æ 'kji så mykji gjænomtenkt.
|
close
|
himtis
|
|
|
"kraftuttrykk"
|
|
check
|
hin
|
|
|
andre ("bunden form", i samanlikning med aire)
|
Nò hèv' eg fengje vóndt i den hin fóten au. Det va' dei hí som gjåre detta. Reis nå hít ti' dei hí ungó, å inkji sit barre dèra for sjave deg! Den hí hondí mí æ gó'. Det eine lambi va' tyngri 'ell det hitt.
|
check
|
híre
|
|
|
ikkje trivast, sture
|
Lambi hèv' vel vóndt i magâ, d'æ vel dífyri det stend'e å hírer. Åkren hírer dèt bil 'an fèr'e ti' take næring frå jórdinn.
|
close
|
híren
|
|
|
vantriven, utriven (td bruka om dyr og kornåker)
|
|
close
|
híset
|
|
|
hinsides
|
|
check
|
híske
|
|
|
1. hive høgt opp i lufta; td eit barn eller høy 2. huske seg, skvette opp; td i dans 3. lyfte på herdane
|
1. "Inkji hískji sossa mæ 'enni Lisletitta, 'u kan vare ræd". Hèv' an høya for rått, lýt an híske mæ det på trandó. 2. Taddeiv híska seg ti' då 'an dansa på kappleikjæ. 3. Gunnår híska på hæran, 'an va' nòkå på letten.
|
check
|
híssig'e
|
|
|
ivrig til å arbeide
|
Jón æ så híssig'e, 'an fær allstǿtt unda arbeii.
|
check
|
hístorg
|
|
|
historiebok (noregssoge eller verdssoge)
|
I skúlâ tótte mi så gama lèse i hístorgjinn.
|
close
|
hít
|
|
|
skinnsekk til å ha mjøl i; i eldre tid
|
|
check
|
hít
|
|
|
bort til
|
Gakk hít ti' 'ó Knút! Kåm hít ti' mé! Eg sat hít'å bergjæ å kjíka ette sauó.
|
close
|
hítafor
|
|
|
hitanfor
|
|
close
|
hítafyri
|
|
|
bortanfor
|
|
close
|
hítâti
|
|
|
derifrå
|
|
check
|
hite
|
|
|
ei oppvarming av smijern
|
Fysst an slær saum'e æ det gjævt å få mange sauma i kvære hitunn.
|
check
|
hite
|
|
image
|
varme Sjå også hiti og hite seg.
|
Ska' eg hite nåkå lapskaus fyr' deg?
|
check
|
hite seg
|
|
|
verte varm i kroppen pga fysisk aktivitet, verte sveitt Somme seier "hite seg opp". Sjå også hite og hiti.
|
'An ha' inkji tenkt ti' hite seg, men varte sílesveitt'e líkevæl.
|
check
|
hitebýe
|
|
|
regnbyge under torever i trykkjande varme (helst bruka i fleirtal)
|
Æ der hitebýu æ det fælt tungt å arbeie.
|
close
|
hítenat
|
|
|
bortafor, på bortsida av
|
|
close
|
hítette
|
|
|
bortetter
|
|
close
|
hítetti
|
|
|
bortetter
|
|
check
|
hiti
|
|
|
varme; bruka berre i eintal Sjå også hite og hite seg.
|
Der va' an fryktelèg'e hiti i gjår.
|
check
|
híti
|
|
|
1. borte 2. hjå oss
|
1. Kossi æ der, dèra híti? 2. Hèra híti have mi det greitt.
|
close
|
hítigjænom
|
|
|
bortover
|
|
check
|
hítmæ
|
|
|
bort ved
|
Stólen stend'e hítmæ bókhyllâ.
|
check
|
hitne
|
|
|
1. verte heit 2. verte oppøst og sinna
|
1. Nò hitnar vatni i grýtunn. 2. 'U hitna fórt fysst mi diskutéra politikk'e.
|
close
|
hítom
|
|
|
bortom
|
|
check
|
hitte
|
|
|
greie å finne vegen dit ein skal
|
'An va' så sjella på heiinn at det va' såvídt 'an hitta vègjen. An må 'kji reise så langt at an inkji hittar heim'tt'e.
|
close
|
híttemæ
|
|
|
hit langs med
|
|
close
|
hít'tigjænom
|
|
|
bortetter att
|
|
close
|
hít'tom
|
|
|
bortom att
|
|
close
|
hít'tte
|
|
|
hit att / bort att
|
|
close
|
hít't'å
|
|
|
bort på att
|
|
close
|
hít'å
|
|
|
bort på
|
|
check
|
híven
|
|
|
bruka i uttrykket det æ híven; bruka berre i bundi form eintal
|
Å brúke spíkerpistól'e fysst an ska' spíkre mykji, dèt æ híven.
|
check
|
hjale
|
|
|
syngje på ein spesiell måte
|
Hjúringjen hjalar å syng'e.
|
check
|
hjalt'e
|
|
|
1. halte, verkje, ha vondt for å gå 2. ufruktbar kvinne Somme seier "hjolt'e"
|
1. 'U va' så hjolt. 'An hèv' vorte så hjalt'e i det seiste. 2. Det varte sagt at 'u va' hjolt.
|
check
|
hjarta
|
|
|
hjarta
|
Slaktaren spúre om mi vill' have hjartun som låge i byttun.
|
close
|
hjarte
|
|
|
hjarta; bruka om t.d. vaffelhjarta, bunadsaum og i stadnamnet "Hjarte". Stadnamnet er ein sandøyr i Rauvatn i Finndalen. Ordet vert ikkje bruka om "levande hjarta".
|
|
check
|
hjarte det
|
|
|
vere samd (på ein høgtidsam måte)
|
Svålaug sa 'u alli ha' hjarta det, at dótterí tók 'an Håvård.
|
check
|
hjarte vént / hjarte godt
|
|
|
veldig fint / veldig godt; forsterkande uttrykk
|
'U song så hjarte vént. 'U ló si så hjarte godt.
|
close
|
hjarteglad'e
|
|
|
svært glad, fylt av glede
|
|
check
|
hjartesnill'e
|
|
|
hjarteleg snill og god
|
Taddeiv va' så hjartesnilt a menneskjin!
|
check
|
hjartesýe
|
|
|
sølje som er forma som eit hjarta (Laga av berre ein tråd og med doblar i filigran. Botnen er saga ut av ei sylvplate og er gravert. Sølja kan anten vere med eller utan store lauv. Ein variant av "hjartesýe" er "hjartespretti")
|
Eg hèv' a gåmó hjartesýe heimi, mæ stóre lauv.
|
close
|
hjelpandi
|
|
|
hjelpsam
|
|
check
|
hjelpe
|
|
|
hjelpe
|
Eg hjelpte 'enni mæ leksó. Hjelpi nå ti'!
|
check
|
hjelpisfókk
|
|
|
personar som hjelper med eit eller anna på dugnad
|
Hèv' du sétt nåkå ti' hjelpisfókkjæ?
|
close
|
hjúl
|
|
image
|
hjul
|
|
close
|
hjúlbòre
|
|
|
trillebår
|
|
check
|
hjúlstokk'e
|
|
|
stokk som er fest til vasshjulet i ein kledestamp (denne har "lòkendar", altså taggar, som lyfter "lòkun" opp, dei dett ned og stampar vadmålet i troene)
|
Va' det lítí vassfǿring, så sveiv hjúlstokkjen seinare, å då tók det leng'e tíd å stampe vallmåli.
|
close
|
hjúringhókk'e
|
|
|
liten holk som hjuringen kunne bere i meis på ryggen (td til nistemat)
|
|
check
|
hjúringji
|
|
|
gjætar
|
Hèv du sétt nåkå ti' hjúringjæ?
|
check
|
hjåm
|
|
|
tunt lag eller hinne som mest ikkje er mogeleg å sjå; t.d. på vatn, mjølk eller matvarer
|
Du tar 'kji leive detta, det æ barre nåkå hjåm. Det låg nåkå hjåm på vatnæ, det va' vel blómemjø̀l.
|
check
|
hó
|
|
|
han (hó er stytting av dativforma honom)
|
Trykksterk: Kofyri gav du hó beste sèti, og inkji henni?
Trykklett: Da mǿtt' 'ó i enn sving'e.
|
check
|
hodd
|
|
|
hall, helling
|
Der æ a gód stakkslåtte i dei hoddinn. Det ræser tídt i dei hoddinn.
|
check
|
hodde
|
|
|
hank, t.d. på ei bytte, gryte o.l.
|
Hoddâ gjekk av då 'an sill' lypte byttunn.
|
check
|
hóe
(H)
|
|
|
dyr som er hokjønn I Valle seier ein "hoe" (same o/u-lyd som i "turke" eller "lupte".
|
Hóâ æ helst'e allstǿtt mindri 'ell hannen.
|
check
|
hogge
|
|
|
1. drive skogsdrift 2. hogge
|
1. No hogge da út heile skógjen, sa Gunnår, då 'an såg dei stóre hogstmaskjíní oppi líinn. 2. Tårål hoggje seg i leggjen.
|
check
|
hogge bjalka
|
|
|
hogge tømmer Sjå også hogge.
|
Tårål hèv' hoggje bjalka i heile vèt'e.
|
close
|
hogge for langt
|
|
|
hogge tømmer over bytelina
|
|
close
|
hogge inn'å annas
|
|
|
hogge tømmer over bytelina
|
|
close
|
hogge 'nundi
|
|
|
hogge kvister og ris til å leggje på stakkstaden
|
|
check
|
hogge seg í
|
|
|
begynne med eit arbeid Sjå også hogge.
|
I morgó tídleg vi' mi hogg' åkkå í mæ slåttæ. Nò have mi èti å kvílt lengji nóg, så mi ljóte hogg' åkkå í att'e.
|
check
|
hogge ti'
|
|
|
svare med ord på ein "skarp" og kraftig måte
|
Jón hoggje ti' då Såvi kjýtte ko mykji 'an ha gjårt.
|
check
|
hogglykkju
|
|
|
1. angrepsstilling; helst bruka om ormen 2. uryddig, ustø gange (full person), ikkje herre over situasjonen
|
1. Ormen låg i hogglykkju, å då sprang eg. 2. 'An sjangla å gjekk i hogglykkju.
|
close
|
hoggsterk'e
|
|
|
sterk person som toler harde slag mot kroppen
|
|
check
|
hoggstǿ'e
|
|
|
bruka om personar som toler mykje slag mot kroppen
|
'An va' så hoggstǿ'e fysst 'an slóst, tóttest tòle ko det va'.
|
check
|
hogle
|
|
|
haglegevær
|
'An ervde a rasandi gód hogle ette faibróe sí.
|
check
|
hòke
|
|
|
1. hake 2. krok under sleiv (del av skaftet)
|
1. 'An fekk a slag unde hòkâ så 'an úvita. 2. Kabrettesleiví ha' a hòke ti' å hengj' æ opp etti.
|
check
|
hòkesili
|
|
|
dobbelthake Sjå også hòke.
|
'An hèv' vorte helste feit'e, å mange hòkesila hèv' 'an au!
|
check
|
hókk'e
|
|
image
|
1. lagga trekjerald til å lagre mjølk o.l. i 2. jernring rundt skaft på diverse reiskap
|
1. Papa batt hókkjen godt fast på meisen. 2. Der va' så véne hókka av sylv på nívæ 'ass Taddak.
|
check
|
hokke
|
|
image
|
jern- eller trereiskap til å slå saman trådane i ein bandvev Sjå også skjilblad.
|
Eg vi' høyre mæ 'an Òlav Jónson om 'an vi' smíe mi a hokke.
|
check
|
hókke si
|
|
|
ordne seg
|
Kossi vi detti hókke si, i desse úveiræ?
|
close
|
hókkelèg'e
(V)
|
|
|
"heng ned som ein holk" (negativt ord om stakk)
|
|
check
|
hókkespòni
|
|
|
spunne ullgarn som er ujamt og klumpete (veikt og ubrukeleg til varp) Sjå også smøygjespòni og spòni.
|
D'æ lyksi ti' var' hókkespòni fysst jentun lære sikkå ti' spinne. Mamme la opp mæ meg at det måtte 'kji vare hókkespòni, det eg spann.
|
check
|
hòl
|
|
image
|
1. sauemark som syner kven som er eigaren; klyppt td med holtong (helst bruka i eintal) 2. hol
|
1. Merkji hòl kunna vèr' vóndt å sjå om hausti, fysst det ha' vakse ti' udd. 2. Mi funne a daudt lamb som låg n'i dei djúpe hòlæ i bekkjæ.
|
check
|
hòl 'å
|
|
|
hol på
|
Nò lýt du sipte sokka, der æ hòl 'å båe hæló! Stivlan mí æ hòl 'å.
|
check
|
holdtré
|
|
|
rekkverk
|
Eg gjekk néd troppí å héldt meg godt i holdtrétti, si' det va' så hålt.
|
check
|
hól'e
|
|
|
1. "vill" etter noko 2. ting som er uthola 3. utsvelt
|
1. Sòme kara æ hóle ette kvendi. 2. Kubbestǿlin æ som règel hóle unde sætæ. 3. Då 'an kåm inn'tt'e, va' 'an plent hól'e.
|
close
|
hóle moddu
|
|
|
påfunn og småfanteri som folk flest oppfattar som tull og nautskap
|
|
check
|
hòlekrakk'e
|
|
|
spesiell barnestol med eit hol i setet slik at eit barn ikkje skal skade seg eller vere i vegen
|
Hòlekrakkjen varte au kadda straffekrakk'e ell' bånepíne.
|
check
|
hòlekrók'e
|
|
image
|
1. midt bak på sokkar og i setesdalsgenser (strikkemønster) 2. mønster i løyesaum
|
1. Det vare vént mynstr mæ hòlekróka på lúsetrøyó. 2. Det var' brúka mange slags hòlekróka i løyesaumæ.
|
check
|
hòlemót
|
|
|
halsgrop
|
Bukselòkji ska' røkkje 'punde hòlemóti.
|
close
|
hólglíp'e
|
|
|
ordet vert bruka om personar som et fort og "kastar i seg maten"
|
|
check
|
hólke
|
|
|
uthola tre eller stein (naturleg eller laga av menneske) Sjå også hólkejinn og verbet hólke.
|
Der va' a hólke i bergjæ dèr det samla seg vatn.
|
check
|
hólke
|
|
|
hòle ut Bruka i uttrykket hólke út. Sjå også hólkejinn og substantivet hólke.
|
D'æ mykji arbeid å hólke út a stórt tròg.
|
check
|
hólke út
|
|
|
hole ut (i tre; td olle, trog) Sjå også hólke.
|
Æ det dú som hèv hólka út denné bodden?
|
check
|
hólkejinn
|
|
image
|
holjern eller stemjern; reiskap til å hole ut i tre Sjå også verbet hólke og substantivet hólke.
|
Eg brúkar hólkejinn itt eg ska' gjère a tròg ell' a sleiv.
|
check
|
hólkjaka
|
|
|
holkinna
|
Itt an æ tannlaus'e, var' an hólkjaka å innmynnt'e.
|
check
|
holl
|
|
|
1. skinn 2. kropp
|
1. 'An va' så mørk'e i hollinn. 2. Hestan have a holl som æ sò at an skâ'i kan létt setje seg vóndt í.
|
check
|
hollåri
|
|
|
mothake, t.d. på ein fiskekrok eller lystrejarn Somme seier "hallåri".
|
På ongló æ an hollåri; 'an æ vónd'e å få út'tte itt an krǿkjer 'an unde skjinni. Hollåran feste seg i klæí så eg mest'e reiv da sund'e då eg løyste krókjen.
|
check
|
holse
|
|
|
ta i, bruke styrken, dra, flytje noko tungt
|
'An holsa å dróg på den tungji sekkjen. 'U holsa ti' mæ 'ó.
|
check
|
hólseglíp'e
|
|
|
svelget
|
Det gjekk néd hólseglípen som det va' smúrt.
|
close
|
hólsglíp'e
|
|
|
øvste slòkji som tek vatnet frå stemmen til rindeslòkji
|
|
check
|
hólske
|
|
|
glefse i seg mat eller drikke, vere grådig
|
'U hólska í seg, så det va' nóg lengji si 'u ha' sétt mat'e. Det va' kalleg som 'an hólska ti' si.
|
check
|
hólskrýti
|
|
|
ein som ikkje kan få nok av eit eller anna
|
Eg varte så vidd'e dei hólskrýtó som alli tóttest få nóg ǿl.
|
check
|
hólsolten
|
|
|
skrubbsvolten
|
Æ an hólsolten, så vinn'e an inkji gange så langt.
|
check
|
holve verre
|
|
|
mykje verre, endå verre
|
Då Svein bigjynte å fortelje skrø̀nu, varte det holve verre.
|
check
|
hóløygd'e
|
|
|
augo sit langt inne (vert rekna for fint, om det ikkje er for mykje) Sjå også kúløygd'e som er det motsette.
|
Jenta va' så hóløygd.
|
check
|
hombót
|
|
|
knehase
|
'U fekk a hardt spann i eine hombótí så 'u seig i hóp.
|
check
|
hòmel
|
|
|
tverrtre i enden av skjækene, "hòmelen" fester ein med lekkje til reiskapen ein skal dra (hestereiskap)
|
Eg laut stelle an ný'e hòmel ti' drættæ.
|
check
|
hómi
|
|
|
holme
|
Mi ródde út ti' an hómi å ha' kafférús.
|
check
|
Homm
|
|
|
Homme (gardsnamn i Valle)
|
Våri kjæm'e tí'leg i Homm.
|
close
|
hommbyggji
|
|
|
mann frå Homme
|
|
check
|
hòmúli
|
|
|
tverrtreet / tverrbjelken i skokla og drætti.
|
Eg lýt feste lekkji i hòmúlen.
|
check
|
hond
|
|
|
hand
|
Eg frýs'e så 'å hondó, eg æ vassvalen.
|
check
|
hondfyddi
|
|
|
"lóven full" (det som får plass i ei krum hand)
|
Mi brúke a hondfyddi mæ kaffé oppi kaslen.
|
check
|
hondtak
|
|
|
handtak
|
Hondtòkjí på båe taskó mí hav' fare sund'e.
|
check
|
hondtlangari
|
|
|
handlangar, hjelpesmann
|
D'æ greitt for fagfókk å have an gó'e hondtlangari.
|
check
|
honett'e
|
|
|
nett i framferd, god til å kle seg fint (om kvinner)
|
Jórånd va' a honett jente.
|
check
|
honk
|
|
|
1. ring av tre eller tråd til å feste ei grind med 2. hank på bytte
|
1. Kòr hèv' du gjårt av adde honkó? 2. Eg lýt få mi nýe plastbyttu, henkan hav' bruste av
|
check
|
honke
|
|
|
feste honkjí i ei grind
|
Eg rópa ti' 'enni Titta at 'u måtte inkji gløyme å honke ette seg.
|
check
|
honn
|
|
|
horn
|
Tripp trapp tréskó, fideliddelérskó, femkommavallabokk, ko mange honn sèt' eg opp? (gammal regle)
|
check
|
honn rugge (meg)!
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
Honn rugge, no lute mi kåm' åkkå heim'tt'e!
|
check
|
honn å bein!
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
Honn å bein, det va' leitt, no varte eg for sein'e ti' bussæ!
|
check
|
honnimeg
|
|
|
forsterkande ord
|
No lýt du honnimeg slutte mæ dessa masæ dí!
|
close
|
honnjåg'e
|
|
|
hjørneskeiv, t.d. ein bygning eller ein hesteslede der alle fire hjørna skal ha rett vinkel, og diagonalane ikkje er like lange Somme seier: "hynnejåg'e".
|
|
check
|
honnklaka
|
|
|
frose tvers igjennom; vert ikkje gradbøygt Sjå også klaka.
|
Vatni i byttun va' honnklaka då det ha' stae úti om nóttí.
|
check
|
honnring'e
|
|
|
forgylt sylvsmykke for karar som vert fest like under halsknappane på bunadsskjorta
|
Honnringjen kan for sòme vèr' vanskeleg å få på seg.
|
close
|
honnspite
|
|
|
spite laga av horn
|
|
check
|
honnstein'e
|
|
image
|
hjørnestein under ein bygning (ikkje mur)
|
Der æ så håge honnsteina unde Hoptulǿunn.
|
check
|
honnveir'e
|
|
|
ver med horn
|
Honnveirin æ fæle ti' stangast, men koltreveirin kunn' stange, dei au!
|
check
|
honnåri
|
|
|
ver med horn Sjå også rísbíti, veir'e og slagveir'e.
|
Svein hèv' enn honnåri som æ lei'e ti' stange dei hí veirin.
|
check
|
honten
|
|
|
jammen
|
Eg veit honten inkji om eg vi' detta!
|
check
|
hòpe
|
|
|
1. rygge, gå eller køyre bakover 2. ikkje gje seg td i diskusjon (overførd tyding av forklåring nr 1) Sjå også òpe (V) og bakke.
|
1. 'An hòpa si útive lǿetroppí. Hop! hop! ell' hòp di! sa da mæ hesten. 2. Bjørgúv hòpa alli for nòken, 'an stó' allstǿtt på sitt.
|
check
|
hópe
|
|
|
samle i flokk (td sauer)
|
Hunden va' makelaus'e ti' hópe fænåren.
|
close
|
hoppe i eitt
(V)
|
|
|
lengdesprang med tilløp
|
|
close
|
hoppe i trjú
|
|
|
hoppe tresteg
|
|
close
|
hoppe maksís
|
|
|
få katt eller hund til å hoppe over ei hindring (td armane til eigaren)
|
|
close
|
hoppe stilt
|
|
|
lengdesprang utan tilløp
|
|
check
|
hopt
|
|
|
hindring
|
Det ha' kunna vòre nåkå hopt, så at sauin inkji kåme né'at garæ.
|
check
|
horg
|
|
|
|
|
close
|
horpe
|
|
|
harpe (også bruka om munnharpa)
|
|
check
|
horpetunge
|
|
|
fjøra i munnharpa
|
Horpetungun vare tídt gjåre av sageblad.
|
check
|
hórt'e
|
|
|
rund bergknaus (eller stor haug)
|
Aurahórten æ an hórt'e i Bykle.
|
check
|
hórungji
|
|
|
barn der eitt av foreldra var gift med ein annan (i eldre tid)
|
Mi tale inkji om hórunga lenge'.
|
check
|
horve
|
|
|
1. liggje, vende mot, halle 2. ikkje greie noko (om arbeid) 3. bruka i samband med å tale usamanhengande (utan fornuft og meining)
|
1. Denna støylen du lýt gló etti, horver at sǿri. 2. Eg ha' så mykji å gjère i gjår at eg visste alli kòr eg horvdi. 3. 'An tala så det alli horvdi.
|
check
|
horve ti'
|
|
|
slumpe til, høve til
|
Det horva sò ti' at da treftest i bryddaupæ.
|
close
|
horvedrag
|
|
|
stripe etter horv i åkeren
|
|
close
|
horvekross'e
|
|
|
kross i molda (laga med horveríva når horvinga var ferdig)
|
|
close
|
horveleg
|
|
|
passeleg, brukbart, tolleg godt
|
|
close
|
horveríve
|
|
|
særleg kraftig rive (bruka til å "slette åkeren"; slå sund klumpar og jamne ut etter arden, og vidare til å plukke gras)
|
|
check
|
hosl
|
|
|
hassel
|
Hoslí veks'e godt dèr der æ sólríkt å gód jórd.
|
check
|
hoslerunni
|
|
|
hasselkratt
|
Hoslerunnan vakse helst'e dèr det æ sǿlt.
|
close
|
hoss
|
|
|
1. merr 2. beist, kvikt krøter 3. ugrei kvinne Ordet vert oftast ikkje bøygt.
|
|
check
|
host'e
|
|
|
helst, temmeleg
|
Eg æ host'e sein'e, men eg kunna alli kåme førr'e. "'Er æ host'e kaldt i dag", sa Tarjei. Eg tótte denna prísen va' hoste mykji.
|
check
|
hóstekjǿre
|
|
|
hosteri
|
'An fekk slig a hóstekjǿre at 'an héldt på å kóvne.
|
check
|
hóstelúne
|
|
|
hosteri
|
Eg fekk slig a hóstelúne at eg laut prǿve å drikke vatn for å sleppe hóstâ.
|
check
|
hósteskjǿre
|
|
|
slim som kjem opp når ein hostar
|
Eg fekk opp slig a hóstekjǿre.
|
close
|
hotte
|
|
|
lugge, rive i håret
|
|
check
|
hott'e
|
|
|
1. hårlugg 2. grastust, treklyngje
|
1. Gútan våre jamt i hottó 'å kvorairne. 2. Der va' fullt av hotta út'å voddæ.
|
check
|
hotte tòk
|
|
|
jamn og uavgjord kamp
|
Det va' hotte tòk midjom 'ó Bjørgúv å Gjermund.
|
close
|
hottefòk
|
|
|
uttrykk bruka om når menn kasta av seg hatten når dei slost
|
|
close
|
hottemýr
|
|
|
myr med mykje hottar (tustar, små tuver)
|
|
close
|
hottutt'e
|
|
|
torvete (uslått beitemark der sauene ikkje et)
|
|
close
|
hovdebròt
|
|
|
vanskeleg oppgåve eller problem
|
|
check
|
hovdeflått'e
|
|
|
skinnet av eit flådd sauehovud
|
Itt mi slakte saui ell' lomb så grave mi néd eisteballan, vemban å hovdeflåttan.
|
check
|
hovdegjår
|
|
|
1. hovudpute (Hylestadmål) 2. hovudgjerd, altså hovudenden på eldre senger (Vallemål) Sjå også hovdekoddi.
|
1. 'An banka hovdegjårí så 'u fekk rétte formí. 2 Èg líkar best'e at hovdegjårí æ mót veggjæ.
|
check
|
hovdekoddi
(V)
|
|
|
hovudpute Sjå også hovdegjår.
|
Pål fekk 'kji sòve si' hovdekodden va' for stór'e.
|
close
|
hovdekolls
|
|
|
plutseleg, med det same
|
|
check
|
hovdelaug
|
|
|
vatnet ein vaska hovudet i (td til jol)
|
Hovdelaugji måtte inkji skvettast útom.
|
check
|
Hovden
|
|
image
|
Hovden (øvst i Bykle kommune)
|
I Hovdâ hèv' der vòr' mang a útbyggjing i seinare tí'.
|
close
|
hovdepeil'e
|
|
|
kronisk hovudverk
|
|
check
|
hovdeplagg
|
|
|
alle slags hovudplagg (td luer og hattar, for kvinner og menn)
|
Du må 'kji gange forotta hovdeplagg i desse kjylæ!
|
check
|
hovdeskultr'e
|
|
|
hovudskalle
|
Der ligg'e tvei hovdeskultra oppi skógjæ, det må vèr' rèven som hèv' drègje ti' mæ da.
|
check
|
hovdeskål
|
|
|
hovudskål
|
Det æ lívhætt fysst an fær bròt på hovdeskålí.
|
close
|
hovdi
|
|
|
bergknaus
|
|
check
|
hóv'e
|
|
|
hov (på hest)
|
Nò hèv' eg skódt adde fíre hǿvan.
|
close
|
hòvegalen
|
|
|
1. forstyrra i hovudet av t.d. støy 2. sinnsforvirra
|
|
check
|
Hòvi
|
|
|
Hovet (gardsnamn i Hylestad)
|
Hòvi ligg'e å austelénæ av Otre.
|
check
|
hòvoll
|
|
|
vevskei som har små spiler
|
Anne trædde hòvollegåni gjænom hòvolli.
|
check
|
hòvolle
|
|
|
kvinne som talar mykje og overdriv ofte Sjå også hòvollegån.
|
Lisle-Torbjør va' a hòvolle, som an inkji visste om an sill' trú på.
|
close
|
hòvolle
|
|
|
1. "vase og røe", tull og tøys 2. træ renninga inn "hòvollaugo" i vevreien 3. binde "hòvolle" i bandvevrei
|
1. Anne hòvolla å rǿa.
|
check
|
hòvollegån
|
|
|
garn bruka som vevrenning til golvteppe o.l. Sjå også hòvolle.
|
Ska' an vève lýt an stelle seg ti' mæ hòvollegån.
|
check
|
hòvúd
|
|
|
hovud
|
Eg hèv' havt nòkå vóndt i hovdæ i det seiste.
|
check
|
hòvúdsaum'e
|
|
|
sparespiker under hælen på sko
|
Hòvúdsaum'e brúka da ti' å spare leiri på hæló.
|
check
|
hú
|
|
|
ho
|
Trykksterk: Hú æ i allfall greilèg.
Trykklett: Èg tikje at 'u æ greilègast'e, Èlí.
|
close
|
húd
|
|
|
hud
|
|
close
|
húdegar'e
|
|
|
gard som var verd ei "hud" (eldre verdsetjing av gardseigedom)
|
|
close
|
húdehest'e
|
|
|
underjordisk hest ("tussehest")
|
|
close
|
húdhyl'e
|
|
|
Høl i bekk der dei før i tida la skinn i bløyt for å løyse av håra. Skinnet kunne liggje i vatn i opptil to månadar.
|
|
check
|
húdi
|
|
|
"villmann"
|
Adde tótte at Ånund å Dreng våre nåkå húda.
|
close
|
húdrúse
|
|
|
skrape av huda
|
|
check
|
húdskór'e
|
|
|
sko laga av hud av kalve- eller reinsskinnsfitjar (dvs. huda på leggbeinet til dyret)
|
Húdskóne vorte brúka i høyskóg i hóp mæ lodda å snjósokka.
|
close
|
hugge
|
|
|
vere til hugnad eller glede
|
|
check
|
hugging
|
|
|
trøyst, trøysteord
|
Det hjelpte ingjó hugging, 'an våla heile kveldi.
|
check
|
hugham'e
|
|
|
vardøger, "åndebod"
|
Det va' hughamen 'ass Tårål møyrí ha' høyrt.
|
close
|
huglegt
|
|
|
trygt, godt, sikkert
|
An kan alli gange huglegt itt d'æ svikhålt.
|
check
|
hugmykjen
|
|
|
tankefull, tungsindig
|
'U sat så hugmykjí innmæ sivâ, å studde andliti mót hondó.
|
close
|
hugsprengd'e
|
|
|
sorgtyngd; gjeld helst ved kjærleikssorg
|
|
check
|
hugålskleg
(V)
|
|
|
1. brått, skarpt 2. fort, glupande
|
1. Karen kåm så hugålskleg at eg stokk mest'e. 2. 'An åt så hugålskleg, 'an måtte vère solten.
|
close
|
hugålt
|
|
|
hugheilt, trygt, utan tvil
|
|
close
|
hui!
|
|
|
Utropsord, bruka berre i Valle
|
|
check
|
huivel!
(V)
|
|
|
Utropsord (bruka når ein vert fortald noko fælt; bruka mest berre i Valle)
|
Å huivel, detta kan inkji vèr' satt!
|
check
|
húke
|
|
|
1. hole, gøymestad, tilhaldsstad 2. bruka i uttrykket kåme ó' húkunn.
|
1. Jasan have jamt a húke, dèr da løyne sikkå, så da æ trygge. 'Tårål kjæm'e alli ó' húkunn, 'an æ mest'e alli út lenge'.
|
check
|
húk'e
|
|
|
"vinkelrett" kroppsstilling (på huk)
|
Da sette sikkå 'å húkjen. Da såte 'å húkjæ mæ da plukka bèr.
|
check
|
húkegjǿdd'e
|
|
|
Feit. Gjeld grisar som ikkje greier å stå på alle fire, men berre sit på baken (på huk)
|
Húkegjǿdde grísi æ inkji mykji være som slakt.
|
check
|
húksokk'e
|
|
|
snøsokk (open heilt opp, med krokar og snor)
|
På an kvít'e húksokk'e æ det svårt'e kvåri fram'tt'emæ plǿsunn å oppette leggjæ.
|
check
|
hulse
|
|
|
springe ujamt
|
Bjynnen hulsa fyri, å rèven dilta etti.
|
check
|
hultre
|
|
|
småspringe, såvidt ein spring (som om det ikkje hastar)
|
Bjynn hultra å sprang nær mi såg' 'an. Eg va' så mætèkjen at eg greidde 'kji kå hultre.
|
check
|
humlebrend'e
|
|
|
stukken av humle
|
D'æ 'kji jamt an vare humlebrend'e.
|
check
|
humlebǿli
|
|
|
humlebol Sjå også bǿli.
|
Humlebǿli finn'e an jamt n'i jórdinn.
|
close
|
humlemjøyr'e
|
|
|
humlehonning
|
|
close
|
humlerøys
|
|
|
steinrøys på dyrka jord (før dyrka dei humle i røysar, så ho ikkje skulle spreie seg, avdi ho hadde så lange og rasktveksande røter)
|
|
check
|
humlesíl'e
|
|
|
sil til å sile humle (ved ølbryggjing)
|
Botnen i humlesílæ æ flétta av tæga.
|
check
|
humli
|
|
|
humleplante
|
Dei gamle dyrka humli i stei'røysó så 'an inkji sill' spreie seg.
|
close
|
humre
|
|
|
låg lyd som er ei "helsing" frå hesten når han ventar på fór
|
|
check
|
hundrâ'
|
|
|
mellom to hundretal
|
Eg bitala på fjóri hundrâ'i for klokkâ.
|
close
|
hundsk'e
|
|
|
hard, streng, hundsande
|
|
check
|
hundungji
|
|
|
hundekvelp
|
Bikkjâ åkkå fekk fem hundunga.
|
check
|
húnebère
|
|
|
hobjørn (bjørnemor) Sjå også bjynn'e og vetlé'e.
|
Mi såge a húnebère mæ tvei unga.
|
close
|
hunn'e
|
|
|
nedste "laget" i høystakken Sjå også kjemberó.
|
|
close
|
hunten hell'e!
|
|
|
kraftuttrykk ("småbanning")
|
|
check
|
huntre
|
|
|
1. drygje, stanse, kvile, vere ei stund på ein stad ("huntre" er noko kortare tid enn å tǿvre) 2. forseinke, verte oppteken av noko anna enn det ein har planlagt 3. lure seg unna noko 4. småspringe, dulte
|
1. Eg huntra nòkå mæ Valle handel. Mi huntra der a bil. 2. Det huntra åkkå nòkå, så mi vorte seinare 'ell mi tenkti. 3. Du må 'kji huntre undâ, no som mi hav' så mykji som ska' vèr' færigt ti' kvelds. 4. 'U huntra å sprang.
|
check
|
húr
|
|
|
dørblad Sjå også dynn.
|
Lat atte húrí, Bóa!
|
close
|
húrejinn
|
|
|
den delen av dørhengslet som er fesst på dørbladet Sjå også krampe.
|
|
close
|
húrering'e
|
|
|
smidd jernring til å opne og dra att døra i eit stabbur
|
|
check
|
húr'òke
|
|
|
fordjupning i ei svill som døra skal svive i
|
Det va' kalleg det det kvein i húròkunn.
|
close
|
hurrandi
|
|
|
fort
|
|
close
|
hurre
|
|
|
fare fort
|
|
check
|
hú'rusa
|
|
|
avskrapa hud; vert ikkje gradbøygt Sjå også flette og rålíka.
|
Eg saga timr for 'an Gjermund i dag, å då kåm leiesvein i klem, å varte hú'rusa.
|
close
|
hurv'e
|
|
|
flokk, hop; bruka berre i eintal
|
|
close
|
hurvl'e
|
|
|
uvyrden, ser sg ikkje føre Sjå også hurvle og hurvlutt'e.
|
|
check
|
hurvle
|
|
|
1. gjere dårleg og slurvete arbeid Sjå også hurvl'e og hurvlutt'e. 2. fare fort og uvarleg
|
1. 'An hurvla det ti', så det varte inkji støygt ell' sterkt. 2. 'U hurvla avgari i úkviddæ.
|
close
|
hurvlutt'e
|
|
|
ru overflate Sjå også hurvl'e og hurvle.
|
|
check
|
hús
|
|
image
|
1. hus, bygning (Mest bruka om bustadhus. Fram til no har ein helst bruka fleirtalsformene til dette ordet om eitt hus; td "eg búr i húsó 'ass Gófa"). 2. øskje Sjå også stògehús.
|
1. Det æ kostbart å måle itt an hèv' sò stóre hús. Eg búr i húsó mí. Kvæ æ herri i húsæ? 2. Hèr æ a greitt hús ti' dei nýe munnhorpunn dí!
|
check
|
húse
|
|
|
byggje hus
|
Ivår húsar i Nórdstog.
|
check
|
húse ivi
|
|
|
når isen byggjer seg opp så vatnet renn under, t.d. i eit kvernslok
|
Fysst det húsar ivi, kan an male.
|
check
|
húsefré'e
|
|
|
fred i huset
|
Da finge endeleg húsefré'e då sòn deiris flutte út mæ dei fæle stérióanleggjæ sí.
|
check
|
húsegríni
|
|
|
mann som er lei og vrang heime
|
Mannen va' enn húsegríni, men úti i bygdinn varte 'an reikna for grei'e å omgjengelèg'e.
|
check
|
húseklokke
(H)
|
|
image
|
veggklokke Sjå også husklokke (V).
|
Der hékk så vé' a húseklokke i stògunn.
|
check
|
húsemidjom
|
|
|
mellom hus (gå frå hus til hus)
|
D'æ langt húsemidjom sòme stad.
|
check
|
húsens fókk
|
|
|
einkvan som høyrer til huset
|
"Kåmi nå inn, d'æ barre húsens fókk", sa Góme mæ dei som stóge úti 'å heddunn.
|
close
|
huseskrøyvi
|
|
|
eit eller anna som tek mykje plass, og er for stort for rommet det er i Sjå også skrøyvi, skrovlen og angrǿmen / andrǿmen.
|
|
close
|
húseteige
|
|
|
jordteigen der våningshus og løe står på eit gardsbruk
|
|
check
|
húsfókk
|
|
|
folk som mot noko arbeid fekk husvere (dei høyrer ikkje til huslyden)
|
Kan du skjø̀ne at dei som æ så mange húsens fókk hav' plass'e ti' húsfókk au?
|
check
|
húsjævel
|
|
image
|
skiftelykel, gamal type
|
Húsjævel æ a fælt namn, men 'an æ hǿg'e å have i húsó.
|
close
|
húskaldt
|
|
|
ordet vert bruka når det vert mildare i veret og kulden trekkjer inn i hus
|
|
check
|
huske
|
|
|
køyeseng
|
Det va' jamt at ungan vorte lagde oppi huskâ.
|
check
|
husk'e
|
|
|
øvre luten på ein skoleist (laust vriststykke)
|
Skómakaran ljóte hav' mange skóleista, å huskan ljót' passe.
|
check
|
huske
|
|
|
1. "kaste" opp og ned 2. kaste terning Sjå også huske si.
|
1. 'An huska 'an lisle-Pål opp i luftí. 2. No æ det din túr'e ti' å huske.
|
check
|
huske si
|
|
|
hoppe og kaste seg Sjå også huske.
|
'An huska si fælt i gangarringjæ.
|
check
|
húsklokke
(V)
|
|
image
|
veggklokke Sjå også húseklokke (H).
|
Der hékk så vé' a húsklokke i stògunn.
|
close
|
húsleik'e
|
|
|
barneleikar innandørs
|
|
check
|
húsnåvåri
|
|
|
etter måten stor navar (jamtjukk, til å bore hol for dublunga ved tømring) Sjå også nåvåri.
|
An húsnåvåri brúkar an ti' å bòre hòl i stokkan for dublunga itt an timrar. Húsnåvåren varte kadda frèt'e, si' 'an va' så tung'e å bòre mæ.
|
check
|
húspostili
|
|
|
gamal andaktsbok
|
Dei gamle våre så virkne ti' å lèse i húspostilæ om sundagan.
|
close
|
hústimr
|
|
|
tømmer som vert rekna for å vere bra til lafting av hus
|
|
close
|
hustre
|
|
|
småfryse Sjå også hustren.
|
|
close
|
húsvidd'e
|
|
|
vere utan husrom for natta
|
|
close
|
hutte
|
|
|
handsame ein person på ein noko hard måte
|
|
check
|
hutte på
|
|
|
lære, sede, irettesetje varsamt
|
Moirí hutta på 'an, at 'an sille 'kji vère så ústýren itt da ha sjalefókk.
|
check
|
huttetak
|
|
|
jamn kamp (mellom karar)
|
Det varte huttetòk mæ dei tvei karó.
|
check
|
húve
|
|
|
1. lue 2. Nettmagen, ser ut som eit net innvendig. Huva og vomma lyt skåldast, då losnar eit tunt lag. Bruka til kurvepylser. Sjå også pikkhúve og sjaufǿrhúve.
|
1. Eg hève åttebladrósu på húvunn mí. 2. Itt eg hèv fóga húva mæ kurv'e, snyrper eg æ att'e mæ a kurvesneis.
|
check
|
húve
|
|
|
rope høgt, gjeve ljod for å få kontakt med andre Sjå også nauhúve og illhúve.
|
Då da sågest, húva da ti' kvorairne.
|
close
|
húve ende 'pive si
|
|
|
Huve (skrike, rope) når noko fælt hev hendt, t.d. ei ulukke eller noko uvanleg. (Ikkje for å tilkalle hjelp.)
|
|
close
|
húve si ivi
|
|
|
uttrykk bruka om når ein i eldre tid måtte rope for å få nokon på den andre sida av elva, til å ro seg over med båt Sjå også húve si og ivi.
|
|
check
|
húveló
|
|
|
reiskap til å smi ut hovud på spikrar og naglar
|
Húvelóí hengjer smé'en på veggjen fysst 'an inkji brúkar æ.
|
check
|
hý
|
|
|
1. byrjande skjeggvekst (stutt, mjukt hår i andletet på ein ung gut; bruka berre i eintal 2. stutt ettervekst på sau som har misst ulla om våren
|
1. Såvi hèv' barre nåkå hý, men 'an hèv' bigjynt å rake seg nò. 2. Dei stuttróva sauin finge att'e nåkå hý fysst den gamle uddí losna om våri.
|
close
|
hýast
|
|
|
vekse ut att (om hår eller ull på dyr)
|
|
close
|
hýbyggje
|
|
|
jente eller kvinne frå Hylestad
|
|
check
|
hýbyggji
|
|
|
person som er frå Hylestad Sjå også hylstringji
|
Hýbyggjan hav' a stórt industríområdi út'å Rysstadmóæ.
|
close
|
hýdd'e å hengd'e
|
|
|
utsett for hard handsaming, ha ein vond kvardag (fysisk plaga eller trakassert)
|
|
check
|
hýe
|
|
|
1. tukte, handsame hardt kroppsleg 2. verte utsett for vond tale
|
1. I dag æ det alli lòv å hýe antel unga ell' arbei'sfókk. 2. Ungan frå húsmannsplossó vurte jamt hýdde disom da skjúlde sikkå út mæ fillne klæ'i ell' på aire vís.
|
check
|
hýe
|
|
|
bruka om dyr som kastar og røyter med horna
|
Kjýrí hýar å røyter kring seg.
|
check
|
hyflèg'e
(V)
|
|
|
høfleg
|
Gònil tikje at fókk hèr i dalæ æ 'kji så hyflège som dei som bú né'mæ kjysten.
|
check
|
hyfs
|
|
|
risting, vippande rørsler, rørsle opp og ned (helst bruka om kvinner)
|
'U gjåre nåkå hyfs, men 'u svòra alli.
|
check
|
hyfse
|
|
|
lyfte
|
Eg hyfste 'ó Bóa ive bríkjí. Sòme hav' som vani å hyfse på hæran.
|
close
|
hýkje
|
|
|
person som set seg unødvendig ofte på huk for å kvile
|
|
close
|
hýkje
|
|
|
ta tak i Sjå også hýkje si.
|
|
check
|
hýkje si
|
|
|
1. setje seg på huk 2. setje seg 3. vere på do (ute i naturen) Sjå også hýkje.
|
1. An lýt hýkje si av å ti' fysst an plukkar moltu. 2. Vi' du 'kji hýkje di å steivne a bil sjå mi? 3. Taddeiv laut hýkje si attom den steinen.
|
close
|
hýkjeleg
(H)
|
|
|
om person som unødvendig tidt set seg på huk for å kvile
|
|
check
|
hykjili
(H)
|
|
|
haseleden på eit dyr
|
Snjóren gjekk i hykjilen.
|
check
|
hýkkji
|
|
|
lagga trekjerald til å bere korn og mjøl til og frå kvernhuset Somme seier "konnhýkkji".
|
'An fylte hýkkji mæ mjø̀l.
|
check
|
hyl'e
|
|
|
høl
|
Der æ mange hylja i Faråne
|
close
|
hylje néd
|
|
|
styrtregne
|
|
close
|
hyljeregn
|
|
|
styrtregn
|
|
close
|
hyljutt'e
|
|
|
mange hyljar i ei elv
|
|
check
|
hylk'e
|
|
|
barnelue for svært små born
|
Båni æ så líti at det hève på si hylk'e.
|
close
|
hylstringe
|
|
|
jente eller kvinne frå Hylestad
|
|
check
|
hylstringji
|
|
|
mann frå Hylestad Sjå også hýbyggji
|
Mange av hylstringó våre góe ljåsmé'i.
|
check
|
hýne
|
|
|
flathogge tømmerstokkar til bygningstømmer
|
Øksan ti å hýne mæ våre breie.
|
check
|
hynne
|
|
|
1. "bruke horna" på andre kyr eller folk (om kyr) Sjå også hynnen og hývónd'e. 2. slå lykkjer med tauget rundt hektehonní (halvstikk)
|
1. Sòme kjý æ fæle ti' å hynne å stangast. Brondrós hynnte ti' dei lisle vetrongjæ. 2. Ånund hynnte reipi då 'an júra høyslassi.
|
close
|
hynnen
|
|
|
Sjå også hynne.
|
|
check
|
hynni
|
|
|
hyrne
|
Eg sópa busi hít' i a hynni, eg meint' eg ha' gjårt mitt.
|
check
|
hynsk'e
|
|
|
1. person som er ilter, kvass, tverr, svarar vrangt Sjå også hyrren. 2. dyr som er fæle til å bruke horna
|
1. Birgjit æ så hynsk at det æ a skomm. 2. Blómerós æ au hynsk.
|
check
|
hypje
|
|
|
1. vere ujamn, ujamn kant; bruka berre om klede 2. huske, hoppe Sjå også hypjelèg'e (V) eller hypjeleg (H)
|
1. Stakkjen hypjar opp frammi. 2. Det hypja fælt då mi kjøyre mæ bíl'e på dei hòlutte vègjæ.
|
check
|
hypjeleg
(H)
|
|
|
ugreitt kledd, filleleg kledd, stakkane sit ikkje greitt Sjå også hypje og hypjelèg'e.
|
Du kan 'kji gange sossa hypjeleg at kjørkjunn, eg lýt rétte på stakkan dí.
|
check
|
hypjelèg'e
(V)
|
|
|
ugreitt kledd, filleleg kledd, stakkane sit ikkje greitt Sjå også hypje og hypjeleg.
|
Du kan 'kji gange sossa hypjelèg at kjørkjunn, eg lýt rétte på stakkan dí.
|
close
|
hypjen
|
|
|
(gamse si), ikkje klare å styre seg Sjå også hypje, gamse og gamse si.
|
|
close
|
hyppe eplí
|
|
|
Velte jord opp mot potetplantene med hyppeplog. Dette vert gjort når potetplanta såvidt har kome opp. Sjå også epli og hauge eplí (H).
|
|
close
|
hyppeplóg'e
|
|
|
hestereiskap, spesiell plog til å lage drillar og hyppe med Sjå også hyppe eplí.
|
|
check
|
hýr å heim
|
|
|
ut på vidotta, ute av styring
|
"Du veit det gjenge i heim å hýr - itt at gamle branda, da take fýr" (frå eit slengjestev)
|
close
|
hyrkje
|
|
|
kvinne med ugreie fakter
|
|
check
|
hyrpelèg'e
(V)
|
|
|
vrongt eller surt andletsuttrykk
|
Lavrans va' så hyrpelèg'e då eg mǿtt' 'ó.
|
check
|
hyrpen
|
|
|
sur og gretten når ein svarar eller seier noko
|
Yngjebjør tóttest vère så hyrpí, men det va' kansi måten 'ennis å vère på.
|
check
|
hyrren
|
|
|
gretten, sinna, sur Sjå også hynsk'e og hyrri.
|
Åslaug va' så hyrrí at eg reiste barre.
|
close
|
hyrri
|
|
|
ein som kranglar, er amper Sjå også hyrren.
|
|
check
|
hyrrisklèg'e
(V)
|
|
|
vondsleg
|
"Kví æ du så hyrrisklèg'e mæ sjúksònæ dí?", sa Svålaug.
|
close
|
hyrtig'e
|
|
|
tiltaksam, flink Somme seier "hǿrtig'e"
|
|
close
|
hyrveleg
(H)
|
|
|
omsynslaus
|
|
close
|
hyrvili
|
|
|
omsynslaus person
|
|
close
|
hýse
|
|
|
gjeve husrom
|
|
check
|
hýsi
|
|
|
1. ein ting som tek stor pass Sjå også høysi. 2. penissokk; "sokk" til å ha over penis når ein var ute i sterk kulde Sjå også pillhýsi.
|
1. An vevrei'e æ a hýsi å have inni a stòge. 2. Papa fortålde at 'an ha' brúka hýsi bådi mæ 'an va' i høyskóg, å mæ 'an sette snòru.
|
check
|
hysje
|
|
|
1. stor og klossete kvinne; ofte med dårlege klede 2. kvinne med upassande framferd
|
1. I fantefýæ kunna der vère nåkå fæle hysju. 2. Eg kjenner meg útrygg'e på den hysjâ.
|
close
|
hysje
|
|
|
fare uvisleg åt
|
|
check
|
hysjelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om kvinne som held det same korleis ho steller seg (i klede og framferd)
|
Hysjelège kvendi æ úvýrne mæ sjave si.
|
close
|
hyskeleg
(H)
|
|
|
uanstendig (om kroppsføring hjå kvinne)
|
|
check
|
hytte
|
|
|
provisorisk verestad for folk eller dyr (bygd av noko av kvart; td stein, torv og greiner)
|
På støylæ ha' mi a kåvehytte dèr kåvan kunna liggje om nóttí fysst det va' úveir. Hyttun våre nóg helst'e 'å heiinn.
|
check
|
hytte seg
|
|
|
greie seg i fare og uver
|
Det va' så kaldt i dei búinn, det va' mæ nauinn mi hytta åkkå dèr om nóttí.
|
check
|
hývónd'e
|
|
|
dyr som brukar horna til å stange folk og andre dyr (mest bruka om kyr) Sjå også hynne.
|
Kjýrí va' så hývónd, 'u jaga aire kjý ifrå si.
|
check
|
hyvri
|
|
|
høvre (del av hestesele); bøyle med puter som ligg over hestemanken og held drætti oppe
|
Førr' i tí'inn vorte hyvrí gjåre av tré, men nò vare da gjåre av jinn.
|
check
|
hæ
|
|
|
henne
|
Trykksterk: Eg vi' alli tale mæ hæ mei'. Hæ líkar eg godt.
Trykklett: Eg ville alli tale mei' mæ 'æ Anlaug.
|
close
|
hæ'binde
|
|
|
binde lodda/leista (ei slags hekling)
|
|
check
|
hæ'bǿte
|
|
|
bøte hælen
|
Hèv' du hæ'bǿtt laddan mí, Mamme?
|
check
|
hædd'e
|
|
|
mobba, spotta
|
Såvi varte hædd'e fordè 'an va' for tjurr'e.
|
check
|
hæ'e
|
|
|
hæde (gjere narr av, vere stygg med)
|
D'æ stygt å hæ'e fókk.
|
check
|
hæg
|
|
|
helg
|
Ti' hægjinn vi' eg ti' Býn å handle.
|
check
|
hægarefré'e
|
|
|
helgefred
|
Hægarefréen lýt an halde.
|
check
|
hægareklæi
|
|
|
helgedagsklede (ikkje kyrkjeklede)
|
Hægareklæí 'ass Augund hange i loptæ.
|
check
|
hægareplagg
|
|
|
sundagsklede (for kvinner og menn)
|
Ti' hægareplagg høyrer brúsdúkjen mæ ti' kareklæó.
|
check
|
hægarevé'e
|
|
|
ved til helga
|
Papa hèv' bòre inn hægarevé'en nò.
|
check
|
hægd
|
|
|
1. høgd (berre bruka i eintal) 2. etasje
|
1. 'An reiste opp i hægdí for å få bèt'e ivesýn. 2. Detti húsi æ bygt i ei hægd.
|
close
|
hægdag'e
|
|
|
helgedag Sjå også virkedag'e, kvenndag'e, hægdagsklædd'e og hægdagsklæi.
|
|
close
|
hægdagsklædd'e
|
|
|
helgedagskledd, i fine klede Sjå også hægdag'e og hægdagsklæi.
|
|
check
|
hægdagsklæi
|
|
|
sundagsklede, kyrkjeklede (i eldre tid) Sjå også hægdag'e og hægdagsklædd'e.
|
Hægdagsklæí hinge på vondæ i loptæ.
|
check
|
hægde
|
|
|
1. høgde 2. høgdehopp
|
1. Det va' a kalleg hægde på dei tréó! 2. Ko hågt hèv' du hoppa i hægde?
|
check
|
hæge seg
|
|
|
bade og kle seg i finare klede til helga
|
Nò ljóte mi hæge åkkå, for i morgó sku mi på sjal.
|
check
|
hægetóssdag'e
|
|
|
Kristi himmelfartsdag (helgetorsdag)
|
I morgó æ det hægetóssdagjen.
|
check
|
hægje
|
|
|
gjere høgare
|
Svein hægde búí sí mæ a kvorv si' 'u va' så låg 'punde tòkunn.
|
check
|
hægn
|
|
|
1. høgdedrag 2. "oppøsing" av eiga framføring eller deltaking, ekstase
|
1. Jón sit'e på hægninn å skóar rundt seg. 2. 'Eivind lypter si mót hægninn å síg'e så ti' ró att'e.
|
check
|
hægne
|
|
|
verte høgare
|
Hèra i Sætisdal hægne fjøddí lenge' nórd.
|
close
|
hækappe
|
|
|
hælkappe (bakdelen av ein sko, som sveiper seg kring hælen)
|
|
check
|
hækjen
|
|
|
lysten på
|
Gunnår va' hækjen ette pæninge.
|
check
|
hælt
|
|
|
halvpart
|
Eg æ 'kji hæltí så spræk'e nò som då eg va' ung'e. Mi eige kverrsí hælt av garæ.
|
check
|
hælte
|
|
|
kome til halvvegs (td arbeid, reise, lese)
|
Eg hæltar bókjí i dag.
|
check
|
hær
|
|
|
herd, skulder
|
Eg hèv' a gong havt sènebitendelsi i dei vístri hærinn.
|
close
|
hærast
|
|
|
1. verte gråhåra 2. bruka om når håret veks ut att etter at ein har skadd seg i hovudet
|
|
check
|
hærd'e
|
|
|
tykkhåra
|
'An æ så vént hærd'e, Taddeiv.
|
check
|
hære
|
|
|
få vekk hår frå t.d. nykinna smør
|
Det kunna hende det kåm hår inni smø̀ri mæ an kjinna, å då laut an hære det mæ enn skjemd'e nív'e.
|
check
|
hær'e
|
|
|
grei, hjelpsam
|
'U æ hær, Turí, 'u æ allstǿtt så hjelpandi.
|
check
|
hære
|
|
|
1. tole, halde ut 2. slå slik at det det står att gras mellom kvart hogg (med kruppen ljå)
|
1. Eg trúr 'kji eg hærer det forotta vetti. 'An hèv' vurte sjúk'e, å det æ spíkji 'an hærer det. 2. An hèv' létt for å hære itt an hèv' an skjemd'e ljår'e, ell' at 'an æ for kruppen.
|
check
|
hærebla'
|
|
|
skulderblad Somme seier "hǿrebla'".
|
Såvi va' så tjurr'e at hærebló'í 'ass naga hòl i skjortâ.
|
check
|
hærebóre
|
|
|
berestykke på skjorte (td bruka på bunadskjorte for menn)
|
Hærebórâ på skjortunn æ kansi om lag 20 cm brei.
|
check
|
hæremidjom
|
|
|
mellom skuldrane (herdane)
|
Eg hèv' fengje så vóndt hæremidjom si' eg sleit så fælt.
|
check
|
hærutt'e
|
|
|
gråhåra, vert ikkje gradbøygt Sjå også gråhærd'e
|
'An fèr'e ti' vare hærutt'e, men mykji hår hèv' 'an.
|
check
|
hæse
|
|
|
1. puste kraftig, andpusten 2. vinden blæs og turkar eit eller anna
|
1. Gunvor hæsa fælt då 'u sprang Brokkedilten. 2. Vinden hæsar opp dei gjænomvåte hesjun.
|
check
|
hætt
|
|
|
mykje om å gjere, viktig
|
"Det æ hætt om eitt auga" (ordtak). D'æ 'kji så hætt mæ det.
|
close
|
hæv'e
|
|
|
god, dyktig, flink
|
|
check
|
hǿg'e
|
|
|
grei, greitt, lageleg, noko ein treng Sjå også greilèg'e (V), greilèg'e (H), hendig'e, tægelèg'e (V), tægeleg (H), hǿgt, úhǿg'e og úhǿgt.
|
Det æ hǿgt mæ vé'emaskjín, itt an steller si vé'en sjave.
|
check
|
hǿgleg
(V)
|
|
|
seint, forsiktig Sume seier hǿglegt. Sjå også hǿgleg (H)
|
Géorg kjøyrer så hǿgleg, eg trúr 'nautt 'an æ ive femtí. Dei tvæ kånun gjinge så hǿgleg å héle kvorairne i armekrikkjæ.
|
check
|
hǿgleg
(H)
|
|
|
Seint, forsiktig. Sume seier hǿglegt. Sjå også hǿgleg (V)
|
Da gjinge så hǿgleg å hélest i armekrikkjæ.
|
check
|
hǿgsæti
|
|
|
i eldre tid; stolen i enden av langbordet i stoga, nærast vindaugo på langveggen
|
Húsbónden sat i hǿgsætæ.
|
check
|
hǿgt
|
|
|
1. lageleg, greitt, lettvint, noko ein treng 2. ha lite å gjere Sjå også úhǿgt, hǿg'e og uhǿg'e.
|
1. Det æ hǿgt mæ vé'emaskjín, itt an steller si vé'en sjav'e. Det æ hǿgt å hav' mykji gogni. 2. Det æ godt å have det hǿgt stundom.
|
check
|
hǿgt å sǿtt
|
|
|
"roleg og godt"
|
Mange trú at pensjonistan have det hǿgt å sǿtt, men mange hav' det sandeleg travelt!
|
check
|
hǿkje
|
|
image
|
1. trestolpe med ei kraftig grein oppe, slått ned i jorda, til å binde kyr i 2. endefeste i ei hesje Sjå også snag.
|
1. Fysst da inkji ha' fjós på støylæ, bunde da kjýne i hǿkju mæ' da mókka. 2. Det æ 'kji adde som brúke hǿkju i endâ av hesjó, men då hesje da tunnt.
|
close
|
hǿkje
|
|
|
binde kyrne til hǿkju
|
|
check
|
hǿkji
|
|
|
trestolpe til å binde kyr i (med ei kraftig grein oppe, slått ned i jorda)
|
Grinda å hǿkji laut gjøymast âv fysst an reiste av støyli.
|
check
|
hǿkjili
(V)
|
|
|
haseleden på eit dyr
|
Skjinni på hǿkló brúka da ti' hú'skó førr'e. Róvâ røkk'e né'å hǿkjilen.
|
close
|
hǿklen
|
|
|
1. person som ikkje får til skikkeleg det han vil 2. person som ikkje kan gå normalt Sjå også kaklen.
|
|
check
|
hǿnesleiv
|
|
|
ølhøne (sleiv utan handtak)
|
Hǿnesleiví flaut oppi ǿlboddâ.
|
check
|
hǿre
|
|
|
1. herde, varme opp og avkjøle metal ved smiing, slik at det vert passeleg hardt 2. skilje halmstubb or kornet med eit såld
|
1. D'æ a konst å vèr' gó'e ti' hǿre, så an fær godt bit i gognin.
|
check
|
hǿr'e
|
|
|
herda (oftast bruka om jern)
|
Dei ljæne som æ for mykji hǿre æ alli góe.
|
check
|
hǿre
|
|
|
la det gå utover andre; t.d. sinne
|
Fysst Ånund va' tròta, itt det lei ti' kvelds, så hǿre 'an det tidt útive hesten. Du må 'kji hǿre sinni ditt út på aire.
|
check
|
hǿre det út på
|
|
|
la sinnet gå utover menneske eller dyr
|
'An hǿrer det barre út på aire. Det æ stygt å hǿre vondskâ sí út på aire.
|
check
|
hǿrelút'e
|
|
|
lut over herdane (same tyding som grúv'e)
|
Dei som våre hǿrelúte vurte jamt reikna for å vère sterke.
|
check
|
hǿrestamp'e
|
|
|
trebalje til å herde jern i (når ein smir)
|
Smé'en hèv' hǿrevatni i an hǿrestamp'e innmæ smidjestabben.
|
check
|
hǿresåld
|
|
|
såld som vart bruka til å skilje halmstubb frå kornet
|
An brúkar hǿresåld for å få konni reint førr'ell an vi' male det på kvinninn.
|
check
|
hǿretopp'e
|
|
|
1. høgste partiet attanfor halsen (over bogen) på eit dyr 2. bakare enden av hestemana (som ein sparer og ikkje klypper)
|
1. Sauin kleie på hǿretoppæ. An mæler ko stóre hestan æ mæ å stramme a mæleband kring bulen, på hǿretoppæ. 2. Da spare hǿretoppen så da ha' nòkå å halde sikkå í fysst da rie.
|
check
|
hǿrevatn
|
|
|
vatn til avkjøling ved smiing
|
An kan blande forsiligt opp i hǿrevatni for å få bèt'e bitjinn.
|
check
|
hǿrtig'e
|
|
|
kvik til å springe ærend, flink til å få arbeidet fort og lett unna
|
Svein æ 'kji lengji mæ det; han æ så hǿrtig'e.
|
close
|
hǿss
|
|
|
høns; berre bruka i fleirtal utan bøying
|
|
close
|
hǿt'e
|
|
|
mann som står og peikar og planlegg (men ikkje kjem skikkeleg i gong med det han skal gjere)
|
|
close
|
hǿte
|
|
|
kvinne som står og peikar og planlegg (men ikkje kjem skikkeleg i gong med det ho skal gjere)
|
|
close
|
hǿteleg
(H)
|
|
|
om person som står og peikar og planlegg (men ikkje kjem skikkeleg i gong med det vedkomande skal gjere)
|
|
check
|
hǿve
|
|
image
|
treffe
|
'An va' så fillen ti' skjóte at 'an hǿvde 'kji blinkjen a gong.
|
check
|
hǿvili
|
|
image
|
høvel
|
Eg hèv skjerpt denné hǿvilen, så nò brúkar du 'an 'kji ti' anna 'ell å hǿvle mæ!
|
check
|
hǿvlespæk'e
|
|
|
høvelspon; vert helst bruka i fleirtal
|
Eg vassar i hǿvlespækji å finn'e alli att'e blýanten min.
|
check
|
høy
|
|
|
høy; berre bruka i eintal
|
Det æ an sjau'e mæ dei høyttæ i éleveir. Det va' gama hoppe i høyttæ mæ mi vår' små.
|
close
|
høy' 'an Jèrull!
|
|
|
uttrykk bruka i samband med lyd ved vedfyring (når elden akkurat har fata og ein stengjer trekkjen noko; "skummel" lyd)
|
|
check
|
høybú
|
|
image
|
Høybu. Frittståande bygning i utmarka, bruka til mellomlagring av høy, både i utmarka heime og på heia. Sjå også ramlé.
|
Mang a høybú hèv' rotna dei seiste tíårí.
|
check
|
høye ette seg
|
|
|
få inn alt høyet som ligg ute og er turrt
|
D'æ góslegt å hav' høya ette seg fysst regni kjæm'e.
|
close
|
høygjèv
|
|
|
fang med høy somme seier "høyssgjèv"
|
|
close
|
høygóv
|
|
|
høyløe
|
|
close
|
høykrók'e
|
|
|
krok til å rive laust høy med (i ein hard stâi)
|
|
check
|
høylaus'e
|
|
|
vere tom for høy i løa
|
Det va' helst'e a stór skomm å vare høylaus'e om våri.
|
check
|
høylǿe
|
|
|
rommet i løa der høyet vart lagra Sjå også lauvlǿe og lǿe.
|
Høylǿâ mí stend'e ti' né'falls.
|
check
|
høyne
|
|
|
ung geit som enno ikkje har hatt kje
|
Der æ nåkå véne høynu i gjeitehópæ.
|
close
|
høynekjé
|
|
|
hokje
|
|
check
|
høyrd'e mann'e
|
|
|
godt likt talar (bruka om mann som folk lika å høyre på, td i likferder og religiøse møte)
|
Ånund va' an høyrd'e mann'e, 'an va' trått å høyre på mǿti.
|
check
|
høyre
|
|
|
høyre (I Hylestad seier ein "høyre" i presens eintal) Sjå også høyre gjèti.
|
Høy, gaukjen gjèl'e!
|
check
|
høyre gjèti
|
|
|
høyre tale eller rykte om, få opplysningar om Sjå også høyre.
|
Eg hèv' alli høyrt gjèti detta du talar om.
|
check
|
høyre út om
|
|
|
forhøyre seg, spørje om
|
Mi vi' høyre út om detta i kveld!
|
check
|
høysbýr
|
|
|
Bør. Bruka om den mengda tørrhøy som ein person greier å bere på ryggen når høyet er kjembt, lagt saman og bunde med býretòg. Somme seier "høybýr". Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, kjembe og høyskóg.
|
Der æ 4-5 kjembu i a høysbýr.
|
check
|
høysdott'e
|
|
|
høydott Somme seier "høydott'e".
|
Det låg fullt av høysdetti út'å voddæ.
|
close
|
høysi
|
|
|
stor ting Sjå også hýsi.
|
|
close
|
høyskógsbiti
|
|
|
matpakke for høyskógsmannen
|
|
close
|
høyskógskjól'e
|
|
|
tjukk ullfrakk til å bruke i høyskog om vinteren
|
|
check
|
høyskógsmann'e
|
|
|
mann som køyrde høy heim frå heia
|
An høyskógsmann'e måtte kjøyre mange høysloss heim'tt'e av heiinn om vetren.
|
close
|
høyskógssjynne
|
|
|
ei morgonstjerne som høyskógsmennan såg (varsla om ver og føre)
|
|
close
|
høyskógsslé'i
|
|
|
vinterslede (med høygrindar)
|
|
close
|
høyskógsvèg'e
|
|
|
veg som vart bruka til å køyre heimhøy på vinterføre; kunne vere ein annan veg enn støylsvegen (sommarvegen)
|
|
check
|
høyskógsvott'e
|
|
|
vottar som ein bruka når ein køyrde høy heim frå heia.
|
Høyskógsvettin ljóte vère lóne å tykke å nòkå stóre, så an hell'e vermdâ om det æ nari, ell' det gnarrar å blæs'e.
|
check
|
høyskåli
|
|
|
tilbygg til løa; bruka til å lagre høy i Sjå også skåli og fjósskåli.
|
Da ha' jamt hestehøytti i høyskålâ.
|
check
|
høyslass
|
|
|
høylass Sjå også lass.
|
Det va' 'kji få høysloss da henta i heiinn førr'e.
|
check
|
høystâi
|
|
|
samling av samanpressa høy i løa Sjå også konnstai og lauvstai.
|
Útette vetræ kunna det vèr' tungt å rysje høy i høystââ.
|
check
|
høystakk'e
|
|
image
|
Høystakk. I eldre tid når bøndene slo høy på heia om sommaren for å frakte det heim med hest og slede på vinterføre, var det to måtar å lagre det på. Anten i bu / løe, eller i høystakk. Høystakken måtte lagast slik at regnvatnet rann av, og ikkje trekte inn i høyet. Høyet måtte leggjast på ein spesiell måte (i kjembu) Storleiken på høystakken laut tilpassast slik at det vart eit sledelass. Det var vanleg med 8 - 9 býra i ein stakk,og 4-5 kjembu i ei býr. Det vart det slutt med å slå på heia i 1950 åra. Sjå også stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.
|
Det æ viktigt å trǿ godt innmæ stakksneisí itt an sèt'e opp høystakkjen.
|
check
|
høyste
|
|
|
stutt rop for å få merksemd
|
Du lýt høyste så eg høyrer kòr du æ!
|
check
|
høyveir
|
|
|
godt ver i samband med høyberging Sjå også bergingsveir og høyveirsbikåri.
|
D'æ allstǿtt travelt i høyveiræ.
|
check
|
høyveirsbikåri
|
|
|
augnestikkar Sjå også augnestyng'e, høyveir og bikåri.
|
Høyveirsbikåran sjå kallègare út 'ell da æ.
|
check
|
hå'
|
|
|
gras som veks opp att etter den fyrste slåtten
|
Førr'e varte hå'ne barre brúka ti' beiti.
|
check
|
hå seg
|
|
|
uttrykk bruka når graset har vorte slege og det nye graset har alt vorte grønt att
|
Det hèv hått seg fórt si' det kåm så mykji regn. Vodden hår seg fórt fysst an slær tí'leg. Det hådde seg best'e i Dǿlinn.
|
check
|
håbball'e
|
|
|
tid mellom våronn og slåttonn
|
I håbballæ va' det 'kji så mykji arbeid an laut gjère, då kunna an tinde rívu å finne nýe imni ti' stuttorv.
|
check
|
håbballsvidje
|
|
|
vidje som vart vridd i håbballen
|
håbballsvidjun æ góe vidju.
|
check
|
hågbýrd'e
|
|
|
høg kant på båt eller slede
|
Fysst an rór i håge bylgju kjenner an seg tryggare fysst båten æ hågbýrd'e.
|
check
|
håg'e
|
|
|
høg Sjå også hågt.
|
Úrdalsnúten æ den hægsti núten i Sætisdalsheió.
|
close
|
håg'e bas'e
|
|
|
høg bas (felestille ADAE)
|
|
close
|
håg'e mann'e
|
|
|
mann i høg stilling
|
|
close
|
hågfløygd'e
|
|
|
flyge høgt (om fuglar)
|
|
close
|
håghalsa
|
|
|
høghalsa
|
|
close
|
håghæla
|
|
|
høghæla
|
|
check
|
hågjungji
|
|
|
diagonalen på honnsteinane i ein lafta bygning
|
Hågjungjen lýt vèr' rétt'e i a timre.
|
check
|
hågmælt'e
|
|
|
høgmælt
|
Espetveitan våre så hågmælte, å da lute vel tale sò hågt si' da búdde innmæ a å?
|
check
|
hågrausta
|
|
|
høg røyst
|
An lýt vèr' hågrausta itt an ska høyrast av lengdom, å i mótvind'e.
|
check
|
hågt
|
|
|
høgt Sjå også håg'e.
|
Inkji spil sossa hågt, eg var' dauv!
|
check
|
hågt nón
|
|
|
noko seinare enn vanleg nón (som er kl 14.00)
|
Det lei' útiv' hågt nón førr'ell mi finge matfǿre åkkå.
|
check
|
hågt nóri / hågt av nóri / håge nóri
|
|
|
veret kjem frå nord eller nordvest
|
Det gjekk av hågt nóri, så då kunna mi vèr' trygge på godt veir.
|
check
|
hågtalari
|
|