hepte
1. stoppe, hindre
2. greie lett
Sjå også hepti.
1. Eg hepte sauó då da vill' springe néd i åkren.
2. Det hepter 'kji mé å lypte dessa steinæ!
- Infinitiv
- hepte
- Presens eintal
-
hepter
- Presens fleirtal
-
hepte
- Preteritum eintal
-
hepte
- Preteritum fleirtal
-
hepte
- Perfektum eintal
-
hept
- Imperativ eintal
-
hept!
- Imperativ fleirtal
-
hepti!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Styrer dativ
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2010)
Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk
Registrert: 18.09.2005
Oppdatert: 05.03.2014
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(18.09.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(14.10.2009)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(05.03.2014)
- Intern kommentar:
- KKH: NY tyding: Det hepter kji mé å lypte dessa steinæ.
"Det er ikkje vanskeleg for meg å ....." "Eg greier det godt, lett".