hepte

1. stoppe, hindre
2. greie lett
Sjå også hepti.

1. Eg hepte sauó då da vill' springe néd i åkren.
2. Det hepter 'kji mé å lypte dessa steinæ!

Infinitiv
hepte
Presens eintal
hepter
Presens fleirtal
hepte
Preteritum eintal
hepte
Preteritum fleirtal
hepte
Perfektum eintal
hept
Imperativ eintal
hept!
Imperativ fleirtal
hepti!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Styrer dativ
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (18.09.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (14.10.2009)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (05.03.2014)
Id fra gammalt system:
5341
Intern kommentar:
KKH: NY tyding: Det hepter kji mé å lypte dessa steinæ. "Det er ikkje vanskeleg for meg å ....." "Eg greier det godt, lett".