bikåri

Forklåring

1. ver
2. person med mange rare påfunn
3. gammaldags lang omn (omnsponnâ var så vid at dei elde på henne og koka kaffi i ei skòre)
Sjå også veir'e og høyveirsbikåri.

Døme

1. "Kví laut den bikåren stange meg", sa Salmund, då 'an fekk a puff i fuí.
2. "Den bikåren finn'e på så mangt rart!", sa Rannei om 'an Nils.
3. "Kan eg få kaupe bikåren din, 'an æ vel 'kji så fælt rusta?", spúre Torgrím 'an Nikelos.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Ubunden form eintal: bikåri
Bunden form eintal: bikåren
Dativ eintal: bikåræ
Ubunden form fleirtal: bikåra
Bunden form fleirtal: bikåran
Dativ fleirtal: bikåró

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Substantiv
Kjønn: Hankjønn
Emne: Dyr
Innlese av: Knut K. Homme (2022)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 29.08.2005 Oppdatert: 14.01.2015 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde (fritekst):: Knut Arne Rysstad
Registrert av:: Sigurd Brokke (29.08.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (14.01.2015)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (14.01.2015)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (25.06.2022)
Id fra gammalt system:: 5201
Intern kommentar:: SJ: bikåræ / bikårâ? Bergit Rike: Bekåre er også bruka som skjellsord.