bikåri

1. ver
2. person med mange rare påfunn
3. gammaldags lang omn (omnsponnâ var så vid at dei elde på henne og koka kaffi i ei skòre)
Sjå også veir'e og høyveirsbikåri.

Ubunden form eintal
bikåri
Bunden form eintal
bikåren
Dativ eintal
bikåræ
Ubunden form fleirtal
bikåri
Bunden form fleirtal
bikåri
Dativ fleirtal
bikåri
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Dyr
close Uttrykket er ikkje ferdig utfylt eller korrekturlese, og eventuell forklåring og døme er ikkje endeleg godkjende av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Knut Arne Rysstad
Registrert av:
Sigurd Brokke (29.08.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (14.01.2015)
Id fra gammalt system:
5201
Intern kommentar:
SJ: bikåræ / bikårâ? Bergit Rike: Bekåre er også bruka som skjellsord.