heiebiti

1. rest av niste som ein har att når ein kjem frå heia (ofte flatbraud med smør og ost, som var bløytt og rulla saman)
2. niste (biti") som ein tok med seg når ein skulle arbeide i utmarka (V)

1. Ungan tótte det va' godt mæ heiebiti, fysst høysskógsmennan kóme heim'tt'e av heiinn.
2. Mi vi' hav' mæ åkkå heiebiti út'å teigjen, så mi inkji turge gange at búinn å ète.

Ubunden form eintal
heiebiti
Bunden form eintal
heiebiten
Dativ eintal
heiebitâ
Ubunden form fleirtal
heiebita
Bunden form fleirtal
heiebitan
Dativ fleirtal
heiebitó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Mat og drikke
Innlese av
Ingebjørg Vegestog Homme (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Olav J. Rysstad
Registrert av:
Sigurd Brokke (24.09.2009)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (29.01.2014)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (29.01.2014)
Id fra gammalt system:
8771
Intern kommentar:
Tyding 2: Jon Kjelleberg, KKH.