røyte

1. slengje vekk i full fart
2. spreie
3. når hår losnar på dyr; òg nytta om prosessen ved garving av skinn
4. rotne
5. bruka i uttrykket røyte opp epli
6. Bruka i uttrykket røyte pinn
7. Bruka i uttrykket å røyte ut

1. Kjýrí va' fæl ti' røyte mæ honnó. An tók an pinni å røytte ormen langt av gari.
2. I verkjinn kunna det vèr' tungt å røyte út lórt'e an heil'e dag'e.
3. Hestan røyte fælt fysst det lí'e mót våræ. An kan røyte a lói skjinn mæ å leggje det i enn rennandi bekk'e førr'ell an garvar det.
4. Det røyter undâti' i a hús fysst jórdí æ så våt.

Infinitiv
røyte
Presens eintal
røyter
Presens fleirtal
røyte
Preteritum eintal
røytte
Preteritum fleirtal
røytte
Perfektum eintal
røytt
Imperativ eintal
røyt!
Imperativ fleirtal
røyti!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Arbeid
Innlese av
Liv Helga Brokke (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (25.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (15.04.2009)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (12.09.2012)
Id fra gammalt system:
3110