horve

1. liggje, vende mot, halle
2. ikkje greie noko (om arbeid)
3. bruka i samband med å tale usamanhengande (utan fornuft og meining)

1. Denna støylen du lýt gló etti, horver at sǿri.
2. Eg ha' så mykji å gjère i gjår at eg visste alli kòr eg horvdi.
3. 'An tala så det alli horvdi.

Infinitiv
horve
Presens eintal
horver
Presens fleirtal
horve
Preteritum eintal
horvde
Preteritum fleirtal
horvde
Perfektum eintal
horvt
Imperativ eintal
horv!
Imperativ fleirtal
horvi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2009)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (28.05.2008)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (28.05.2008)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (26.08.2015)
Id fra gammalt system:
7961
Intern kommentar:
Innlesing: trykk på sør. KKH:"Det horver at dei leiinn"