virkjen

1. nøyen, påpasseleg
2. flink
Sjå også virkeleg.

1. Tóne æ så virkjí ti' å setje bílen inn i bílhúsi. Dei gamle våre så virkne ti' å setje nomní sikkå på búó.
2. Gýró æ så virkjí mæ løyesaumæ, d'æ plent útifrå vént gjårt.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
virkjen
Hokjønn
virkjí
Inkjekjønn
virkji
Fleirtal
virkne
Komparativ
virknare
Superlativ
virknaste
Bunden
 
Hankjønn
virkni
Ho/inkjekjønn / feirtal
virkne
Komparativ hankjønn
virknari
Superlativ hankjønn
virknasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 01.10.2004 Oppdatert: 28.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (01.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (26.04.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (28.04.2018)
Id fra gammalt system:
2212
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 230. Hokjønn: Omgjengeleg, virki, stuvi, flosi, ulkeleg. Hankjønn: Omgjengeleg, virken, stuven, flosen, ulken. Inkjekjønn: Omgjengelegt, virke, stuvi, flosi, ulknæ. Substantiv: Omgjengelegheit, virkelegheit, stutæ (SB: stuvæ?), ulkæ, flosefantæ, smikhuse (SB:?). Hokjønn fleirtal: Ulko, hankjønn fleirtal: Ulka. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda.