rinde

1. skli
2. få fram stokkane med handemakt når det er så bratt eller ulendt at der ikkje er køyrande med hest. Der må då vere så bratt og glatt at stokkane glid av eiga tyngde. Det er best å "rinde" på frosi / snødekt mark (lite snø), med toppenden på stokken fyrst. Har ein vore uheldig med fellinga av treet slik at rota på stokken ligg i "rinderetninga", eller når stokken ligg ugreitt og må kappast, må stokken "kollast".

1. Bílen min rindte ti', å fór beint n'i lopti.
2. An lýt helst'e vère tvei mann ti' å rinde, ein i toppæ å ein i rótinn.

Infinitiv
rinde
Presens eintal
rinder
Presens fleirtal
rinde
Preteritum eintal
rindte
Preteritum fleirtal
rindte
Perfektum eintal
rindt
Imperativ eintal
rind!
Imperativ fleirtal
rindi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Arbeid
Innlese av
Sigurd Brokke (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (17.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.02.2006)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (23.09.2006)
Id fra gammalt system:
1360