gnarre

1. bruka om kald vind som stryk
2. rikse (helst om ei kvern), gå smått
3. knirke

1. Det gnarra fælt i kveld, men det va' 'kji så mange kallegradi.
2. Kvinní gnarra altfor seint, men eg ville gjinni male âv fyre kveldi.
3. Det gnarrar fælt itt eg lèt'e opp húrí i búræ.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
gnarre
Presens eintal
gnarrar
Presens fleirtal
gnarre
Preteritum eintal
gnarra
Preteritum fleirtal
gnarra
Perfektum eintal
gnarra
Imperativ eintal
gnarr!
Imperativ fleirtal
gnarri!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Ver og føre , Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2023)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 25.02.2011 Oppdatert: 06.03.2017
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Tarald Nomeland
Registrert av:
Sigurd Brokke (25.02.2011)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.03.2017)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (06.03.2017)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (22.02.2023)
Id fra gammalt system:
9852
Intern kommentar:
SB: Tyding 3 Bergit Rike. JK 6.3.17. BKR skriver dette om gnarre: "gnarre" ein. På sume hurert med treoka er der mest som ein grindokje i indre kanten. den øvre enden av denne 2okjen2 sviv millom veggjen og ein oke som er fest på veggen ovanfor gåtten øvst i dynni. den nedre enden av "okjen" svivc i ei holke i duregåtten eller i ei holke i eit trestykke som er fest innåt dudestokken. Um sovorne hurer segjer me: "Den huri svive med 'n gnarre"