hýe

1. tukte, handsame hardt kroppsleg
2. verte utsett for vond tale

1. I dag æ det alli lòv å hýe antel unga ell' arbei'sfókk.
2. Ungan frå húsmannsplossó vurte jamt hýdde disom da skjúlde sikkå út mæ fillne klæ'i ell' på aire vís.

Infinitiv
hýe
Presens eintal
hýer
Presens fleirtal
hýe
Preteritum eintal
hýdde
Preteritum fleirtal
hýdde
Perfektum eintal
hýdt
Imperativ eintal
hý!
Imperativ fleirtal
hýi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Ingebjørg Vegestog Homme (2012)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (15.01.2012)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (25.01.2012)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (26.08.2016)
Id fra gammalt system:
10531