check
|
addeleis
|
|
|
alltids
|
Eg kan addeleis brúke detti ti' eit ell' anna.
|
check
|
addestad
|
|
|
alle stader
|
Addestad hav' mi sète rǿa.
|
check
|
adre
|
|
|
1. i sin beste alder fysisk 2. den / dei beste 3. aller
|
1. Eg lypte å bar 100 kjilo då eg va' på det adraste. 2. Den adre sterkasti mannen, va' Knút. Hú æ den adraste av dei trjå systó. I ungdómshópæ va' Signe av dei adraste. 3. I da adre gamlaste bǿka å bræv mi kunn' finne, æ der ei å onnó úlíkheit i stavemåtâ.
|
check
|
ageleg
|
|
|
imponerande, frykteleg
|
'U sprang ageleg, å kåm fysst'e i mål.
|
check
|
aila / ailas
|
|
|
1. annleis 2. dersom ikkje
|
1. D'æ alli aila 'ell at pæninge lýt an have. Ha' eg sillt gjårt det ailas? 2. Aila dú hjelper mi, greier eg det alli.
|
check
|
airesinni
|
|
|
andre gonger
|
Airesinni kan det gange aila.
|
check
|
airestad
|
|
|
ikkje heime hjå seg sjølv
|
Førr'e va' det av å ti' bonn som inkji vill' antel ète ell' på dó airestad.
|
check
|
allfor
|
|
|
altfor
|
'U kjøyre allfor fórt, å miste dífyri kórti.
|
check
|
alli
|
|
|
aldri, ikkje
|
Èg hèv' alli gjårt detta førr'e.
|
check
|
allstǿtt
|
|
|
alltid
|
Det va' allstǿtt nåkå vas mæ 'ó Pål.
|
check
|
alt
|
|
|
1. heilt 2. allereie
|
1. Eg sprang alt heim'tte forotta å stanse. 2. Eg hèv' alt gjårt det.
|
check
|
amli
|
|
|
travelt
|
Det kan vèr' amli i lembingjinn.
|
check
|
ampi
|
|
|
1. travelt, brysamt, strevsamt 2. ampert (når to eller fleire diskuterer høglytt, og det vert dårleg stemning)
|
1. Det va' ampi å skjǿre den tungji snjóren. 2. Nò vare det så ampi at det æ best'e å reise.
|
check
|
andsǿls / andsǿlis
|
|
|
mot sola, mot klokka
|
Vi' di sende detti kakefati andsǿlis?
|
check
|
annvint
|
|
|
travelt
|
Det æ så annvint i slåttonninn. Du hève det visst annvint i dag. 'An ha' det allstǿtt kalleg annvint i slåttæ, for 'an va' plent eisemadd'e.
|
check
|
armódsklegt
(V)
|
|
|
fattigsleg
|
Det såg armódsklegt út, men det va' godt.
|
check
|
atsiligt
|
|
|
så som så, fælt Sjå også atsilig'e.
|
Der va' helst'e atsiligt dèr nórd, den tíd da drukke heile dagan.
|
check
|
attafyri
|
|
|
bakanfor
|
Stó' du frammafyri ell' attafyri då det smadd?
|
check
|
attat
|
|
|
attåt, i tillegg Sjå også preposisjonen attat.
|
Eg brúkar mykji syr attat eplegraut'e.
|
check
|
attâti
|
|
|
attantil, bakanfrå
|
Dalebuksun æ véne attâti, mæ dei stóre skjinnfuinn.
|
check
|
att'e
|
|
|
1. att, tilbake 2. om att Sjå også ette / etti.
|
1. Papa reiste for a bil sí'a, men eg veit 'kji nær 'an kjæm' att'e. 2. Fysst eg kairar kairefyddi, så tèk'e eg da att'e å rullar.
|
check
|
att'enappa
|
|
|
knept heilt opp (om skjorte)
|
Haddvår gjekk allstǿtt mæ skjortun att'enappa.
|
check
|
attetti
|
|
|
bakover
|
Skjíne mí æ så leie ti' skríe attetti fysst eg gjeng'e mótbakkji, da æ så bakskreidde.
|
check
|
attfyri
|
|
|
attfor
|
Drag gardínun attfyri!
|
check
|
atti
|
|
|
bak
|
Dei som ha' fengje bonn ottafor ekteskapi, laut sitje på an tausestól'e attenat troppinn, attast'e i kyrkjunn.
|
close
|
attimidjom
|
|
|
av og til
|
|
close
|
attlengjis
|
|
|
baklengs
|
|
check
|
attundi
|
|
|
under, innunder
|
Sèt a fat attundi så inkji oljen renn'e n'i asfalti.
|
check
|
au
|
|
|
òg Sjå også å.
|
Vi' dú au på fótballkampen? Èg vi' au fýe, sa gúten å sprang ette fai sí.
|
check
|
austafyri
|
|
|
austanfor
|
Tilemarkingan bú austafyri.
|
check
|
austâti
|
|
|
austanfrå
|
Der kåm mange austâti ti' spilemannsstimnunn på Rysstad.
|
close
|
austetti
|
|
|
austetter
|
|
check
|
austivi
|
|
|
austover (bruka i samband med å reise over heia til Telemark eller lengre)
|
'U reiste austivi, ti' Tilemark.
|
check
|
au'sýnt
|
|
|
lett å sjå (at noko er gale)
|
D'æ au'sýnt sjå at inkjí dú hèv' bunde a konnband førr'e!
|
check
|
âv
|
|
|
1. til (bruka om å reise heimanfrå og på heia) 2. ferdig (med td arbeid eller måltid) Sjå også preposisjonen av, heim og av å heim.
|
1. Mi kóme âv i gjår, og så vi' mi heim'tt'e i morgó. Mi vi' inkji âv å heim same dagjen, mi vi' liggje a nótt. Kòr æ det dú vi' âv? 2. No have mi slègje âv. No have mi baka âv. Då mi ha' ète âv, nøytte mi åkkå ti'. Nò hav' mi drukkje âv.
|
check
|
avbakkt
|
|
|
"kome ut av syne", "kome attom noko så ein ikkje ser det lenger " (vert ikkje gradbøygt) Sjå også avleite.
|
Det bar avbakkt, så 'an kåm út av sýni.
|
check
|
avskapeleg
(V)
|
|
|
ugreitt laga, avvik frå normal form
|
Detti skapti æ så avskapeleg, det æ alli greitt å halde í.
|
check
|
avskjekkjeleg
|
|
|
avsides
|
Da búdde så avskjekkjeleg i Øysæ.
|
check
|
avskjeldra
|
|
|
fotografert
|
Eg varte avskjeldra av 'ó Knút Jónson Heddi.
|
check
|
avstikk
|
|
|
kvitte seg med, avlive
|
Eg fekk avstikk mæ dessa filletingjí eg ha' liggjandi.
|
check
|
bakklengjis
|
|
|
baklengs
|
'An raut bakklengjis útive múren; 'an va' søkkfudd'e.
|
check
|
bangli
|
|
|
på skakke, ugreitt, vanskeleg å lage, "går opp og ned"
|
Det hèv' gjengje så bangli i dag.
|
check
|
barre
|
|
|
berre
|
Der fýgde barre mæ sommårsdekk ti' bílæ eg kaupti.
|
check
|
bauti
|
|
|
vanskeleg og tungt å ta seg fram på grunn av djupt og laust snøføre (vert ikkje gradbøygt) Sjå også bauten og baute.
|
Bjúg gjekk ette snòrelåminn, å det varte så bauti at 'an snúddi.
|
check
|
bèrandi
|
|
|
"mogeleg å bere" (over ei viss avstand; pga form og tyngd)
|
Skrýti ti' sepratóræ va' mest'e inkji bèrandi fysst an sill' flytj' 'an ti' ananné støyl'e.
|
check
|
bèrhendis
(V)
|
|
|
berrhendt Sjå også berrhendis (H)
|
Eg gróv bèrhendis néd i ískaldt vatn å fekk frost í meg. 'An kasta bort vettó sí å laut gange bèrhendis i kjylæ.
|
check
|
berrhendis
(H)
|
|
|
berrhendt Sjå også bèrhendis (V)
|
Eg skrúva på traktóren heile dagjen i kjylæ, berrhendis.
|
check
|
bert
|
|
|
einast, berre
|
"Eg kjenner bert úfré'e í mi nò", sa Såvi.
|
check
|
bigrinen
|
|
|
latterleggjord
|
Såvi varte bigrinen si' an samla på gamle tóbakksøskju.
|
check
|
blengsett
|
|
|
når kabrettâ har skilt seg (gjeld "kabrette" og surmjølk)
|
Fysst den súre mjåkkjí hèv' blengsett seg, lýt an fløyte blengjen av, så mjåkkjí vare drikkandi.
|
check
|
bråvóndt
|
|
|
brå smerte
|
Det æ bråvóndt å vare vafsestungjen.
|
check
|
buldri
|
|
|
bråkete
|
Der va' tidt så buldri, mæ mykji húving å håg'e musikk'e.
|
check
|
busmi
|
|
|
ord bruka om å ikkje få med seg alt (noko ligg att)
|
Det va' busmi gjårt, detta fjósstelli ditt!
|
check
|
býens
|
|
|
byaktig
|
Det va' býens å krulle seg førr' i tí'inn.
|
check
|
dauvlegt
(V)
|
|
|
sakneleg, einsamt, tomt, lengte etter folk / selskap Sjå også dauvlegt (H).
|
Eg tikje så dauvlegt at eg vi' reise heim'tte i morgó.
|
check
|
dauvlegt
(H)
|
|
|
sakneleg, tomt, einsamt Sjå også dauvlegt (V), adjektivet stússelèg'e (H) og adverbet stússeleg (H).
|
'U tótte så dauvlegt ette 'ó Haddvår som dǿe i vår.
|
check
|
deisi
|
|
|
koseleg, hyggjeleg Sjå også nósi.
|
No have mi det deisi!, sa gúten ti' jentunn sí.
|
check
|
dèr
|
|
|
der, på den staden
|
At dèr va' så glatt, kåm eg alli i hug.
|
check
|
dèr / dèra
|
|
|
der / der du er Sjå også hèra.
|
Dèr må du inkji gange! Dèra ha' vòr' greitt å búdt, dèra dú búr. Kòri hèv' du kaupt denna skjortâ dèra?
|
check
|
dèrattât
|
|
|
attåt, i tillegg
|
Dèrattât fekk eg mæ mi a sokkepar.
|
check
|
dési
|
|
|
uklårt, dimt
|
'Er æ dési i dag, plent som da spåddi.
|
check
|
dí
|
|
|
difor
|
Eg varte sjúk'e i gjår, det va' dí eg inkji kåm. Eg veit det 'kji, det æ dí eg spyr'e
|
check
|
di
|
|
|
1. så 2. som 3. temmeleg
|
1. D'æ fælt di svårt'e du æ i dag! 2. Det va' frykteleg di det øyela'. 3. Det va' på di jamne mæ týtebèr i år.
|
check
|
dífyri
|
|
|
difor
|
Pc'en min æ sund'e, så dífyri brúkar eg denné hèra.
|
check
|
díssel / díel
|
|
|
1. langt mindre enn 2. endåtil, heller ikkje
|
1. Eg veit snautt ko gamle ungan æ, díel a kjýr. Det æ forsil an heil'e húslý'e díssel eitt menneskjinn, sa Gunnår då da sille nyste sikkå út.
|
check
|
dòneleg
|
|
|
ståkande, brakande
|
Tórâ sló så dòneleg.
|
check
|
dragji
|
|
|
"vel så" (td flink, stor)
|
Turí æ dragji leng'e ell Gunne. Knút æ dragji bèt'e ti skjóte ell Eivind.
|
check
|
drjúgleg
|
|
|
bruka om tale: noko som kjem seint og med ettertrykk
|
Gjermund tala så drjúgleg å stempla, å visste ko 'an tala om.
|
check
|
drjúgt
|
|
|
drygt
|
Tårål sér allstǿtt så drjúgt på avlingjí. Mygla mjø̀l æ drjúgt.
|
check
|
drust
|
|
|
overflod, rikeleg
|
Alt va' så drust dèr i húsi. 'U æ så drust mæ matæ, Gývi.
|
check
|
dugeleg / dúeleg
|
|
|
veldig, mykje Sjå også dugelèg'e (V) og dugeleg (H).
|
Det va' dugeleg det 'u åt. 'U åt dúeleg.
|
check
|
dåmleg
|
|
|
likeleg, hamleg, stautt
|
Adde tala om ko dåmleg klædd'e 'an va', Stein.
|
check
|
dåvisst
|
|
|
allvisst, i alle fall, fyrst og fremst
|
På heiinn have slåtteteigjin jamt mange skjekla, dåvisst dèr der æ skóg'e.
|
check
|
eigong
|
|
|
ein gong
|
Eigong eg vill' på heií, såg eg an bjynn'e.
|
check
|
eihendis
|
|
|
gjere ein ting med ei hand
|
Detta kan eg greie eihendis. 'An bar sekkjen eihendis.
|
check
|
eikosta
|
|
|
betalt av berre ein person
|
'An bygde heile vègjen, eikosta.
|
check
|
eikvorleis / eikoleis
|
|
|
på ein eller annan måte
|
Eikvorleis sku' mi få detta ti'.
|
check
|
eikvorsinni / einkvorsinni
|
|
|
ei eller anna gong
|
Dèt stykkji lýt eg lèse eikvorsinni. Einkvorsinni få mi vel vite det.
|
check
|
eikvorstad
|
|
|
ein eller annan stad
|
Reissdýrí mòg' eikvorstad vère.
|
check
|
einaste
|
|
|
1. utan anna i tillegg, åleine for seg sjølv 2. einaste alternativ
|
1. Ystegrísen èt'e an einaste. Detti æ best'e å drikke einaste. 2. Det einaste måtte vère om du kóm innom sundagjen.
|
check
|
einstad
|
|
|
ein eller annan stad
|
Einstad lýt an gjèr' av si.
|
check
|
eislistis
|
|
|
eins ærend Sjå også adjektivet eislistis.
|
Eg lýt eislistis ti' býn for å býte denné fillni DVD-spilaren.
|
check
|
élemidjom
|
|
|
mellom regnbygene
|
Det va' 'kji samregn, men det va' 'kji lengji élemidjom.
|
check
|
ellandi
|
|
|
1. svært, veldig (om alder) 2. svært, veldig (om å vere rask, td i rørsle og arbeid)
|
1. Kristí må vel vère ellandi gåmó nò? 2. Danil va' ellandi svint'e.
|
check
|
'ellis / hellis / hellist
|
|
|
elles
|
Nò lýt du passe deg, hellist kjæm'e eg å tèk'e deg!
|
check
|
ende
|
|
|
tett ved, tett på
|
Sauin æ ende nórenat støylæ.
|
check
|
endelangs
|
|
|
langs etter
|
'U fiska vatni endelangs, men fekk inkji nåkå.
|
check
|
enkjandi
|
|
|
"forminkande" uttrykk
|
Eg kaupte nåkå enkjandi tunt tøy ti' gardínu i stògunn.
|
check
|
'er
|
|
|
her
|
'Er æ kaldt i dag. Nò æ det lengji si' du hèv' vòr' 'er!
|
check
|
ett'ennanné
|
|
|
etter kvarandre, på rekkje og rad
|
Kjýne røkkte så greitt ett'ennané.
|
check
|
ettesía
|
|
|
for seint
|
D'æ ettesía kåme fysst festen æ slutt.
|
check
|
etti
|
|
|
att, tilbake, etter Sjå også atte / 'te og ette.
|
Da vår' alli etti kå tvei av brǿó.
|
check
|
ett'å
|
|
|
etterpå
|
D'æ létt å vèr' klók'e ett'å.
|
check
|
filli
|
|
|
dårleg, dårleg tilstand
|
Det stend'e filli ti' mæ 'ó nò. Traktóren din æ filnare 'ell min!
|
check
|
fínmylt
|
|
|
finmale
|
"Det lýt malast fínmylt, så gjère det mei' av si", sa Knút om kafféi.
|
check
|
fjórfalt
|
|
|
td tøy (fire lag)
|
Fysst eg saumar kvåran på stakkó, legg'e eg tøyi minst fjórfalt for at da halde godt på formí.
|
check
|
flídeleg
(V)
|
|
|
fint / nøyaktig gjort Sjå også adverbet flídeleg (H).
|
'An va' flídeleg gjår'e, den kubbestólen.
|
check
|
flídeleg
(H)
|
|
|
fint gjort, nøyaktig Sjå også adverbet flídeleg (V).
|
'U va' flídeleg gjård, den kjista.
|
check
|
fljótt
|
|
|
glatt, god glid Sjå også fljót'e.
|
'Er va' så fljótt i dag, eg hèv' alli gjengje sò fórt rundt ljósløypâ.
|
check
|
flúsandi
|
|
|
meir enn nok, rikeleg; vert berre bruka i positiv Sjå også flús'e og flúst.
|
No hèv eg flúsandi nóg, sa 'an då 'an ha' fengje a stór kræe mæ fisk'e. 'Er æ flúsandi mæ hesta i desse bílæ!
|
check
|
flúst
|
|
|
mykje, nok av; vert berre bruka i positiv Sjå også flúsandi og flús'e.
|
'U ha' flúst mæ pæninge.
|
check
|
for
|
|
|
1. kor 2. svært, i høg grad
|
1. Góme fortålde for minnug Svålaug va'. " 'An ville sýne kongâ for rotne vakti 'an ha' ". Å nei, for vént det va' å sjå mæ da dansa! 2. 'An tótte for gama å vère mæ ungdómæ. Svålaug tikje for gama i kjeslingó. Eg veit for væl ko som æ rétt.
|
check
|
forbanka
|
|
|
forbaska, leitt
|
Det va' forbanka at eg sill' var' sjúk'e plent ti' jaktinn!
|
check
|
forhite
|
|
|
varme for mykje
|
Detti vatni hèv' du forhita, så du lýt have í an skvett'e kaldt vatn.
|
check
|
forlana / forlanna
|
|
|
forbaska, svært leitt
|
Det va' forlana at eg sill' gløyme å kaupe mjåkk!
|
check
|
forvidra
|
|
|
1. gå seg vill, forvirra 2. sinnsforvirra
|
1. Sigríd varte forvidra i dei tykke skoddinn, så 'u visste alli kòr 'u va'. 2. Tarjei æ så forvidra, 'an kan mest'e trú 'an æ i båndǿmæ nò.
|
check
|
frametti
|
|
|
frametter
|
Gjeng'e denna skóteren bå' frametti å attetti?
|
check
|
framkjǿmt
|
|
|
framkomeleg
|
Der va' inkji framkjǿmt ive Slumtjønnsmýran.
|
check
|
frammafyri
|
|
|
framanfor
|
Gunne æ frammafyri å passar på at inkji kjýne springe opp líí.
|
check
|
frammâti'
|
|
|
framanfrå
|
Denna nýi bílen din æ så vén'e frammâti, men inkji attâti'.
|
check
|
fram'ttemæ
|
|
|
langs med
|
Eg gjekk fram'ttemæ å skóa.
|
check
|
fram'tt'om
|
|
|
framom att
|
Nò kjøyrer eg i hundre, å hèv' kåm' fram'tt'om Volvóen 'ass Lars att'e!
|
check
|
freisteleg
(V)
|
|
|
freistande, lokkande
|
Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål. Sjå også freistelèg'e og adverbet freisteleg (H).
|
check
|
freisteleg
(H)
|
|
|
freistande, lokkande
|
Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål. Sjå også adjektivet freisteleg (H) og adverbet freisteleg (V).
|
check
|
fuddeleg
|
|
|
fullt ut, heilt
|
Då fysst'e varte det fuddeleg iddi, fysst dei gamle au fóre ti' danse!
|
check
|
fullt
|
|
|
helst, temmeleg
|
'An æ fullt gó'e ti' spile. 'U æ fullt vé'.
|
check
|
fyri
|
|
|
først
|
Kan 'kji dú gange fyri? "Det veit ingjen antel lykka æ fyri ell' etti", sa Haddvår.
|
check
|
fyrom
|
|
|
framom, i førevegen
|
Den som æ undesett'e treng'e 'kji kåme si fyrom.
|
check
|
fyrr'e/ førr'e
|
|
|
før Somme seier "fjyrr'e". Sjå også førr' i tí'inn.
|
Fyrr'e va' eg allstǿtt ti' Býn å handla, no plag' eg helst'e ti' Evje.
|
check
|
fysstundâ
|
|
|
i fyrste delen av (vert ikkje gradbøygt)
|
Eg ska' have færi fysstundâ i agust.
|
check
|
fælt
|
|
|
1. leitt, vondt, kraftig 2. forsterkande uttrykk
|
1. Dèt va' det fælaste eg hèv' høyrt! Det glama så fælt i smidjunn itt sméen natta på stéi. 2. Eg æ fælt úeinig'e mæ deg.
|
check
|
fǿrandi
|
|
|
grei veg til å fǿre (gå med hesteklyv)
|
Hèra æ greitt fǿrandi. Denné vègjen æ 'kji fǿrandi, 'er æ så díkjutt'e.
|
check
|
fåandi
|
|
|
å få tak i
|
Detti æ 'kji fåandi í lenge'.
|
check
|
gali
|
|
|
feil, galt Sjå også galen.
|
'An svòra gali då 'an varte spúr'e.
|
check
|
galnórskleg
(V)
|
|
image
|
dumt, tåpeleg Sjå også galnórsklèg'e (V) og adverbet galnórskleg (H).
|
'An tala så galnórskleg at eg vart'e plent forstøkt'e.
|
check
|
galnórskleg
(H)
|
|
image
|
dumt, tåpeleg Sjå også adjektivet galnórskleg (H) og adverbet galnórskleg (V).
|
Ånund steller seg jamt så galnórskleg at det æ mest'e úlíleg å vèr' syll' 'ó.
|
check
|
gama
|
|
|
moro, kjekt Sjå også adjektivet gama.
|
Nò have mi det gama, Titta.
|
check
|
gamledags
|
|
|
gammaldags
|
Âvísu æ helst'e gamledags nò, tikje sòme.
|
check
|
garemidjom
|
|
|
1. om teig eller noko som ligg mellom to gardar 2. "frå gard til gard"
|
1. Teigjen 'ass Åni ligg'e garemidjom. 2. 'U fór garemidjom mæ sladræ sí.
|
check
|
gjinni
|
|
|
gjerne, heller, helst
|
An vi' gjinni kåme ti' mæ fókk. Eg vi' helst'e vère eisemadde, sa sveikadden. Eg vi' helle' vère heimi, 'ell å fýe ti' Býn. 'U æ helst'e gåmó. 'Er æ helst'e kaldt.
|
check
|
gjótandi
|
|
|
småspringande (ofte i samband med å ville fortelje noko)
|
Salmund kåm gjótandi kverr morgón'e, 'an ha' kji nåkå anna å gjère.
|
check
|
gjúrelaust
|
|
|
grenselaust, umåteleg
|
Det va' gjúrelaust di eg stræva mæ dei sauehópæ i gjerkveld.
|
check
|
gjýseleg
(V)
|
|
|
veldig (forsterkande uttrykk)
|
'An løypte så gjýseleg fórt.
|
check
|
gladt
|
|
|
med glede
|
Eg ha' gladt sillt gjårt detta.
|
check
|
glýmeleg
|
|
|
"nifst" og trykkjande før td torever
|
Det sér glýmeleg út på himmelæ, så det vare nóg tóreveir å regn i ettenón.
|
check
|
glǿsandi
|
|
|
logande, glødande
|
Lògan kóme glǿsandi út omnsdynní, så mi vorte plent støkte.
|
check
|
gnaldri
|
|
|
1. ujamnt (td i ein bratt og glatt skogsveg eller når det har frose til is på vegen etter mildver) 2. strevsamt
|
1. Det kan tídt vère gnaldri å drage timr ette a steinutte timreslæpe. 2. D'æ gnaldri å spa i an steinutt'e åkr'e.
|
check
|
gnidri
|
|
|
smått (td skrift med så små bokstavar at det kan vere vanskeleg å lese)
|
Alt 'an skríva va' so smått å gnidri.
|
check
|
gódauvlegt
|
|
|
saknar ikkje, kjenner seg fri frå, godt å sleppe, vert ikkje gradbøygt
|
Det æ godauvlegt ette' kjý, sa 'an då 'an ha' slutta som bóndi.
|
check
|
godt
|
|
|
godt (betre-best) Sjå også adjektivet gó'e.
|
Eg tikje næpu æ bèt'e 'ell gúlrǿta attât steikt flesk å epli.
|
check
|
godt
|
|
|
drygt, noko meir, noko over
|
Det æ godt a år sía, men eg gløymer det alli.
|
check
|
gó'slegt
(V)
|
|
|
lun / koseleg/god / fin/konservativt religiøst Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).
|
'An tala så gó'slegt på mǿtæ i Bé'ehúsæ.
|
check
|
gó'slegt
(H)
|
|
|
lun / koseleg/god / fin/ konservativt religiøst Sjå også adverbet gó'slegt (V) og adjektivet gó'slèg'e (H).
|
Det va' gó'slegt å sjå deg!
|
check
|
grasigt
|
|
|
1. mykje og godt gras 2. ungt og friskt gras
|
1. I sòme lía som liggje mót sólinn kan det vèr' grasigt å létt å slå. 2. Fysst grasi æ ungt, ell' líti útgródt, æ høytti grasigt.
|
check
|
gríseleg
(V)
|
|
|
ufint Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.
|
'U kunna alli sitje innmæ bórdi mæ 'ó, 'an åt så gríselegt.
|
check
|
gríseleg
(H)
|
|
|
ufint Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H).
|
'An slafsa å åt så gríseleg.
|
check
|
grísi
|
|
|
uhygienisk, motbydeleg
|
'An åt så grísi at eg sette meg innat a anna bórd.
|
check
|
grúeleg
(V)
|
|
|
forsterkande uttrykk Sjå også grúelèg'e og adverbet grúeleg (H).
|
'An va' grúeleg fín'e, den nýi bílen 'ass Òlav. Det va' an grúeleg gama film'e.
|
check
|
grúeleg
(H)
|
|
|
forsterkande uttrykk Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).
|
'An kjøyre så grúeleg fórt.
|
check
|
gåmåldags
|
|
|
gammaldags
|
D'æ gåmåldags mæ cd-platu nò.
|
check
|
harleg
(V)
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk (noko sterkare enn kalleg)
|
Det va' harleg dèt heitt 'er va' i gjår!
|
check
|
harlegt
(H)
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
Dæ va' harlegt dèt det dreiv i gjår!
|
check
|
heiebíti
|
|
|
uttrykk bruka om ei låm på heia som vert hard og fast p.g.a frost eller trakking (når ein kjem att neste dag er der "heiebíti")
|
Fysst ståli klabbar fast, då æ det heiebíti.
|
check
|
heim
|
|
|
lenger heim i dalen, nærare heimen (mest bruka når ein er på heia) Sjå også av og av å heim.
|
Av å heim va' a dagsreise. Fiskjen gåttar heim i voilæ.
|
check
|
heimafyri
|
|
|
heimanfor
|
Mi funne mykji moltu heimafyri.
|
check
|
heimâti
|
|
|
heimanfrå
|
Eg kåm heimâti i gjår.
|
check
|
heimeleg
|
|
|
heime
|
Svålaug æ 'kji heimeleg i dag.
|
check
|
heimetti
|
|
|
heimetter
|
Då eg kåm heimetti, såg eg at eg ha' gløymt pípunn.
|
check
|
heimi
|
|
|
heime
|
Æ du heimi i kveld?
|
check
|
heimri
|
|
|
noko som er lengre heim mot bygda eller dalen
|
Da såte på dei heimri støylæ anna åri.
|
check
|
heimsklegt
|
|
|
noko som minner om heimstad og heimtrakter
|
Det va' så heimsklegt å sjå dei bilætí.
|
check
|
heim'tt'e
|
|
|
heim att
|
Sku mi heim'tt'e i dag?
|
check
|
heim'tt'om
|
|
|
heimom
|
Eg vi' heim'tt'om å hente mi nåkå mat'e.
|
check
|
hell'e
|
|
|
heller
|
Eg vi' hell'e hav' kaffé 'ell té.
|
check
|
hèlúvskleg
(V)
|
|
|
dumt, tåpeleg Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H) og hèlúvskleg (H).
|
'U svòra så hèlúvskleg at det va' syndlegt.
|
check
|
hèlúvskleg
(H)
|
|
|
dumt, tåpeleg Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H) og hèlúvskleg (V).
|
Eg tikje det æ så hèlúvskleg å banne i tí'i å útí'i.
|
check
|
hèr / 'er
|
|
|
her
|
Hèr æ godt å vère. 'Er æ godt å vère, men eg reiser nå líkevæl.
|
check
|
hèr / hèra
|
|
|
her / her på staden Sjå også dèra.
|
Hèr vi' eg bú. Hèra vi' eg alli bú!
|
check
|
himlandi
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
Dèt va' himlandi góe lefsu!
|
check
|
himmels
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
'Er æ himmels heitt i dag! 'An sprang himmels fórt då 'an såg ulven.
|
check
|
hít
|
|
|
bort til
|
Gakk hít ti' 'ó Knút! Kåm hít ti' mé! Eg sat hít'å bergjæ å kjíka ette sauó.
|
check
|
hítafyri
|
|
|
hitanfor
|
Æ du hítafyri; eg sér alli kòr du æ!
|
check
|
hítât
|
|
|
bort til, hit til, bort mot
|
Eg sette sykkelen hítât veggjæ. Eg gjekk hítât hestæ å sila 'an. Kåm nå hítât mi!
|
check
|
hítâti
|
|
|
derifrå
|
Æ du hítâti frå Strondinn dú?
|
check
|
hítetti
|
|
|
bortetter
|
Gjekk 'an hítetti, denna fremmindi?
|
check
|
híti
|
|
|
1. borte 2. hjå oss
|
1. Kossi æ der, dèra híti? 2. Hèra híti have mi det greitt.
|
check
|
híttom
|
|
|
bortom att
|
Kjæm'e du híttom meg førr'ell du reiser?
|
check
|
hít'tte
|
|
|
hit att / bort att
|
Eg vi' hít'tt'e ti' moltestǿæ i morgó.
|
check
|
honnimeg
|
|
|
forsterkande ord
|
No lýt du honnimeg slutte mæ dessa masæ dí!
|
check
|
honten
|
|
|
jammen
|
Eg veit honten inkji om eg vi' detta!
|
check
|
host'e
|
|
|
helst, temmeleg, nokså
|
Eg æ host'e sein'e, men eg kunna alli kåme førr'e. "'Er æ host'e kaldt i dag", sa Tarjei. Eg tótte denna prísen va' hoste mykji.
|
check
|
hovdekolls
|
|
|
brått, med det same Somme seier "hòvekolls".
|
"Detti kåm så hovdekolls på meg, at eg kan inkji vèr' mæ", sa Yngjebjør.
|
check
|
hovdestúps
|
|
|
1 brått 2 "stupe kråke"
|
1 Eg laut hovdestúps ti' doktaræ. 2 Eg raut hovdestúps néd reiní.
|
check
|
huglegt
|
|
|
trygt, godt, sikkert
|
An kan alli gange huglegt itt d'æ svikhålt. D'æ huglegt have mykji tjurr'e vé'e ti' vetræ.
|
check
|
hugålskleg
(V)
|
|
|
1. brått, skarpt 2. fort, glupande 3. med godt mot, ihuga Somme seier "hugålsleg".
|
1. Karen kåm så hugålskleg at eg stokk mest'e. 2. 'An åt så hugålskleg, 'an måtte vère solten. 3. Åsmund tók ti' mæ arbeiæ så hugålsleg.
|
check
|
hurrandi
|
|
|
fort
|
"Opp Slòv å néd'tt'e Hurrandi" æ a herme mæ tvau stadnomn frå Homm.
|
check
|
húsemidjom
|
|
|
mellom hus (gå frå hus til hus)
|
D'æ langt húsemidjom sòme stad.
|
check
|
hædd'e
|
|
|
mobba, spotta
|
Såvi varte hædd'e fordè 'an va' for tjurr'e.
|
check
|
hæremidjom
|
|
|
mellom skuldrane (herdane)
|
Eg hèv' fengje så vóndt hæremidjom si' eg sleit så fælt.
|
check
|
hǿgleg
(V)
|
|
|
seint, forsiktig Somme seier "hǿglegt". Sjå også hǿgleg (H)
|
Géorg kjøyrer så hǿgleg, eg trúr 'nautt 'an æ ive femtí. Dei tvæ kånun gjinge så hǿgleg å héle kvorairne i armekrikkjæ.
|
check
|
hǿgleg
(H)
|
|
|
Seint, forsiktig. Somme seier "hǿglegt". Sjå også hǿgleg (V)
|
Da gjinge så hǿgleg å hélest i armekrikkjæ.
|
check
|
hǿgt
|
|
|
1. lageleg, greitt, lettvint, noko ein treng 2. ha lite å gjere Sjå også úhǿgt, hǿg'e og uhǿg'e.
|
1. Det æ hǿgt mæ vé'emaskjín, itt an steller si vé'en sjav'e. Det æ hǿgt å hav' mykji gogni. 2. Det æ godt å have det hǿgt stundom.
|
check
|
hågt
|
|
|
høgt Sjå også håg'e.
|
Inkji spil sossa hågt, eg var' dauv!
|
check
|
hå'leg / hå'legt
|
|
|
svivyrdsleg
|
'An sa det så hå'legt at Svålaug fekk plent vóndt inní si.
|
check
|
håvleiis
|
|
|
halve vegen
|
Kåven va' 'kji kåmen håvleiis ti' støyls førr'ell 'an tròta.
|
check
|
håvtsom
|
|
|
halvvegs som Somme seier "håvsom".
|
Búí mí æ håvtsom færig.
|
check
|
håvvèga
|
|
|
halvvegs
|
Då mi våre håvvèga, sette mi åkkå å åte nystâ.
|
check
|
í
|
|
|
i Sjå også preposisjonen i.
|
'An hèv' lange lommu, men der æ líti í.
|
check
|
i fjór
(H)
|
|
|
i fjor Sjå også i fjår (V).
|
I fjór va' 'er jamt kaldt.
|
check
|
i fjår
(V)
|
|
|
i fjor Sjå også i fjór (H).
|
I fjår va' 'er an fæl'e snjóvetr'e.
|
check
|
iddi
|
|
|
ille Sjå også adjektivet iddi, vóndt, vestne og vónde.
|
Det va' så iddi fyr' da som det kunna, da svulte mest'e i hèl.
|
check
|
illsklèg'e
(V)
|
|
|
ser vondt ut (td eit betent sår)
|
Kaunen på hondinn såg illsklèg'e út, så Anne laut ti' doktaræ.
|
check
|
ímíse
|
|
|
1. skiftevis 2. varierande, "opp og ned"
|
1. Det blés frå ímíse kanta. Èg kan spíkre mæ ímíse hondó. "Èg gjeng'e mæ ímíse fótó fyri" (skjemtande tale). 2. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litar så filli.
|
check
|
ímist
|
|
|
skiftevis, ulikt
|
D'æ så ímíst mæ fókk, sòme vi' hav' det sò, å aire vi' hav' det sò.
|
check
|
ingjóleis
|
|
|
på ingen måte
|
Det æ ingjóleis dèt same ko an èt'e. Eg vi' ingjóleis klandre deg for detti.
|
check
|
inkji / 'kji
|
|
|
ikkje "Inkji" vert oftast bruka når ein vil understreke meininga si. "'Kji" er trykklett og er ei avstytting av "inkji".
|
'Er æ inkji úti vèrandi, i desse kjylæ! 'Er æ 'kji úti vèrandi, i desse kjylæ! Inkji kåm om sundagjen, for då æ eg 'kji heimi. Det som inkji kan lækjast lýt haldast út.
|
check
|
innabei's
|
|
|
på innsida av beina
|
Fysst an æ fæl'e ti' kanne njó, kan an slíte buksun innabei's.
|
check
|
innafyri
|
|
|
innanfor (td hus, grense eller gjeldande regelverk)
|
"Eg meine eg æ innafyri fysst eg legg'e fram denné tioríen", sa forskaren.
|
check
|
innahýsis
|
|
|
innomhus
|
Det æ best'e å halde seg innahýsis itt veiri æ for fælt. Mi kunne 'kji have sossavóri innahysis!
|
check
|
innat / innât
|
|
|
inntil
|
Sèt deg innat omnæ så du fær verme deg! Då mi kóme innât, såge mi at lambi låg der daudt.
|
check
|
innâtananné
|
|
|
inntil kvarandre
|
Der va' så mykji fókk i kjyrkjunn at mi såte plent innâtananné i benkjó.
|
check
|
innâti
|
|
|
innanfrå
|
'An bòra innâti då 'an sille leggje vassrøyra inn i fjósi.
|
check
|
innetti
|
|
|
innetter
|
'An ha' a rart gongelag, mæ fótó innetti.
|
check
|
inní
|
|
|
inni
|
Tréstomnen æ hól'e inní.
|
check
|
inni
|
|
|
inne
|
A innvedde sit'e mykji inni.
|
check
|
innive
|
|
|
1. innover 2. skjøne
|
1. Det va' a sýn koss 'u dreia si innive kjørkjetili. 2. Eg trúr Bóa tók det innive seg at 'an ha' gjårt nåkå gali.
|
check
|
inn'tt'e
|
|
|
inn att
|
'U reiste inn'tt'e mæ postæ å ville fysst'e lèse âvísâ. Det æ alli så vént som fysst det véne vender inn'tt'e.
|
check
|
inn'ttí
|
|
|
inn att i
|
Hèv du vòr' inn'ttí?
|
check
|
inn'ttom
|
|
|
inn att (ein kjapp tur)
|
Eg kjæm'e inn'ttom å hentar deg klokka sjau i kveld. Gyvi va' tídt inn'tom å drakk vatn i heitaste slåttæ.
|
check
|
inn'å
|
|
|
innpå Sjå også preposisjonen inn'å.
|
Eg kjøyre traktóren inn'å trandan. Det gjekk inn'å meg då eg høyre at Gófa ha' døytt.
|
check
|
ive
|
|
|
over NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.
|
Han ligg'e ive mé, i køyesengjinn. Han ligg'e i dei evri kvílunn.
|
check
|
ivegongs
|
|
|
uvanleg (positivt); vert ikkje gradbøygt Sjå også adjektivet ivegongs.
|
Yngjebjør æ ivegongs gó' ti' å saume.
|
check
|
ivelags / ivelagji
|
|
|
uvanleg bra / dårleg
|
'U va' ivelags gó ti' breie. Tvíbandsvettin våre ivelagji vént spita.
|
check
|
ivi
|
|
|
over Sjå også ive.
|
"Kjæm'e du ivi?", rópa Gunnår ive åne.
|
check
|
jamsis
|
|
|
jamsides Sjå også adjektivet jamsís.
|
Da gjinge jamsís ette vègjæ.
|
check
|
jamt
|
|
|
ofte Sjå også trått.
|
Eg æ jamt heimi om hægan.
|
check
|
jamtivi
|
|
|
som oftast
|
D'æ jamtivi kaldt i januar. Eg hèv' jamtivi godt mæ pæninge.
|
check
|
jarlói
|
|
|
bruka om når ein slår graset høgt (så det står mykje att) Sjå også lóen.
|
Åsmund slær så jarlói, å 'an fær så líti.
|
check
|
jugandi
|
|
|
i full fart
|
'An kåm jugandi heimigjænom.
|
check
|
jåsti
|
|
|
trekkfullt Sjå også jåsten.
|
Det kan vère jåsti i gamle hús. Det såg jåsti út å liggje beint innafor den óvni veggjen.
|
check
|
kaldskleg
|
|
|
ser kaldt ut
|
D'æ kaldskleg å gange forotta skjerv'e i austørje å mótvind'e.
|
check
|
kalleg
(V)
|
|
|
veldig, svært (forsterkande uttrykk) Sjå også adverbet kalleg (H) og kallèg'e (V).
|
Det va' visst kalleg som da båre sikkå i bryddaupæ i Håptu.
|
check
|
kalleg / kallegt / kallege
(H)
|
|
|
1. skummelt, stygt 2. forsterkande uttrykk (noko svakare enn harleg) Sjå også adverbet kalleg (V) og adjektivet kalleg (V).
|
1. D'æ kalleg hålt i dag. 2. D'æ kallege gama kjøyre skóter, seie Tarjei.
|
check
|
kansi
|
|
|
kanskje
|
Mi mòge kansi setje det út ti' i morgó.
|
check
|
kavendi
|
|
|
veldig (forsterkande uttrykk)
|
'U song så kavendi vént. Dèt va' a kavendi gód blautkake.
|
check
|
kjennsklegt
|
|
|
særmerkt (lett å kjenne sidan det minner om noko) Sjå også kjennsklèg'e (V) og adjektivet kjennskleg (H).
|
Det va' kjennsklegt å høyre sauebjøddu.
|
check
|
kjittandi
|
|
|
fort; bruka om personar, helst born, som er raske til beins
|
'U sprang så kjittandi at fǿtan gjinge som trommestikku.
|
check
|
kjækta
|
|
|
bortskjemd Sjå også substantivet kjæktepòsi og adverbet oppkjækta.
|
Såvi va' så kjækta av moi sí at det va' plent leitt å sjå på.
|
close
|
klǿnt
|
|
|
trongt
|
|
check
|
knagji
|
|
|
1. såvidt, tvilsamt 2. vanskeleg, smått
|
1. Det va' knagji å skaffe nóg pæninge ti' nýtt orgel. 2. Det va' mange som ha' det knagji førr' i tí'inn.
|
check
|
ko'
|
|
|
kor Sjå også det spørjande pronomenet kò.
|
Ko' langt hèv' dú kåmi?
|
check
|
ko'e
|
|
|
kva; alltid bruka fyrst i setning
|
Ko'e! Hèv' 'an mist kórti att'e?
|
check
|
kofor
|
|
|
kva for
|
Kofor enn lit'e líkar dú best'e?
|
check
|
kòfyri
|
|
|
kvifor (vert ikkje gradbøygt)
|
Kòfyri laut du stelle deg sossa, Bóa?
|
check
|
konstigt
|
|
|
kunstnarleg, netthendt Sjå også konst og konstig'e.
|
Dèt va' konstigt fengje ti'.
|
check
|
kòr' / kòri
|
|
|
kvar
|
Kòri hèv' du vòri si' du va' úti så lengji? Kòr' va' dú i gjerkveld?
|
check
|
kòs / kòsi / kossi
|
|
|
korleis
|
Kòs æ det mæ di? Detti hèra kan du gjère kòs du vi' mæ. Kòsi æ det mæ di? Kòsi æ detta du bèr'e deg; inkji drag katten ette róvunn! Koss' æ det mæ di?
|
check
|
kòsivóri
|
|
|
kva slags
|
Kòsivóri fókk æ dú av?
|
check
|
krekseleg
(V)
|
|
|
ufyseleg, motbydeleg Sjå også adverbet krekseleg (H) og krekselèg'e (V).
|
Det æ krekseleg fysst an finn'e makka i matæ. Det va' krekseleg å sjå mæ da slakta.
|
close
|
krekseleg
(H)
|
|
|
ufyseleg, motbydeleg Sjå også adverbet krekseleg (V) og adjektivet krekseleg (H).
|
|
check
|
kufst
|
|
|
brått, fort, uventa
|
Den svingjen kåm kufst på. Du kåm så kufst at eg stokk.
|
check
|
kúl
|
|
|
1. umogeleg, håplaust 2. forsterkande ord (vert ikkje gradbøygt)
|
1. 'An æ plent kúl å vèr' ihóp mæ. Detti æ plent kúl å få ti'! 2. D'æ kúl úmúleg å skjø̀ne detti reiknestykkji!
|
check
|
kulseleg
(V)
|
|
|
farlegt, nifst, skummelt Sjå også kulsen, adverbet kulseleg (H) og kulselèg'e (V).
|
Eg tikje det æ helst'e kulseleg å gange ive Hengjebrúne.
|
check
|
kulseleg
(H)
|
|
|
farlegt, nifst, skummelt Sjå også kulsen, adjektivet kulseleg (H) og adverbet kulseleg.
|
Det æ kulseleg å stande út'å kantæ på Prækestólæ å sjå beint n'i Lýsefjórden.
|
check
|
kví
|
|
|
kvifor
|
Kví gjåre du nå detta? Kví fèr'e du sossa?
|
check
|
kvorjestad
|
|
|
"her og der", fleire stader
|
'Er tikjest vère moltu nåkå kvorjestad i år. "Kòri hèv' du vòri?" "Å, eg hèv' vòre nåkå kvorjestad".
|
close
|
kvorjum stad
|
|
|
allstad, overalt
|
|
check
|
kvære
|
|
|
kvar si gong (av to)
|
Da båre a halltunne, kvære sèg. 'An bar a halltunne, kvære gongjí.
|
check
|
lafsandi
|
|
|
hengjande, lavande
|
Høytti på hesjó varte lafsandi vått då det ha ringt a bil.
|
check
|
lageleg
(V)
|
|
|
lett, greitt Sjå også lagelèg'e (V), adverbet lageleg (H), úlagelèg'e (V) og adverbet úlageleg (V).
|
Det æ lageleg å have ein i húsæ som kan stelle orv. D'æ lageleg å reise fysst an hèv' bíl'e sjav'e.
|
check
|
lageleg
(H)
|
|
|
høveleg Sjå også adjektivet lageleg (H), adverbet lageleg (V), adverbet úlageleg (H) og adjektivet úlageleg (H).
|
Det æ lageleg å setje néd bílen beint framom heddâ.
|
check
|
lagji
|
|
|
1. i stand til (vert ikkje gradbøygt) 2. lagnad
|
1. Lambi va' så filli at det va' 'kji lagji ti' live. 2. Det va' vóndt for moirí at sòn' 'enni laut vère så vóndt lagji.
|
check
|
langtifrå
|
|
|
langtfrå
|
Detta æ langtifrå godt nóg!
|
check
|
lavri
|
|
|
halde for laust i noko (td reiskap)
|
'An héldt så lavri i øksí.
|
check
|
leitevís
|
|
|
stykkevis
|
Snjóren låg barre leitevís ette vègjæ.
|
check
|
leitt
|
|
|
noko sårande
|
Eg tikje leitt fysst an bé'e fókk, å da inkji kåme.
|
check
|
lengji
|
|
|
lenge, meir Sjå også lang'e.
|
'U æ alli snart úti lenge.
|
check
|
lengji
|
|
|
lenge
|
Nò have mi venta lengji, så nò va' det godt du kåm.
|
check
|
léssklegt
(V)
|
|
|
ser lett ut Sjå også léssklegt (H) og léssklèg'e.
|
Knút gjeng'e så léssklegt.
|
check
|
léssklegt
(H)
|
|
|
ser lett ut Sjå også léssklegt (V) og léssklèg'e.
|
Det æ léssklegt fysst an æ færig'e mæ slåttæ.
|
check
|
léttfǿrt
|
|
|
lett føre, lett å ta seg fram (mest bruka om vinterføre; vert ikkje gradbøygt) Sjå også tungfǿrt.
|
Det va' léttfǿrt då karan våre i høyskóg i gjår.
|
check
|
léttvint
|
|
|
enkelt, léttvint Sjå også léttvint'e.
|
Det æ léttvint å två koppan itt an hèv' oppvaskemaskjín.
|
check
|
líkeis
|
|
|
same slag, likeins
|
Gunvor ha' plent líkeis skó som èg.
|
check
|
líkleg
|
|
|
tyder på at Somme seier "líklegt".
|
D'æ líkleg ti' at da vi' reise. Det va' så líklegt 'ó Taddeiv å seie sòvóri.
|
check
|
líkt
|
|
|
1. likeins 2. bruka i uttrykka líkt ti' og líkare / líkaste at.
|
1. Mi sjå 'kji líkt på verdí, adde.
|
close
|
líssom
|
|
|
Denne søylâ kunne mi have líssom ti' graut'e.
|
|
check
|
lísså
|
|
|
likså (vert ikkje gradbøygt)
|
Eg kan lísså godt gjère det mæ ei gong, så æ det gjårt.
|
check
|
lit'e
|
|
|
farga
|
Koss æ jasen lit'e? Koss æ fótballdraktin dikkå lite?
|
close
|
lívhætt
|
|
|
stå om livet, vert ikkje gradbøygt
|
|
check
|
longe
|
|
|
for lengst, lenge sidan; berre bruka i positiv
|
'An æ longe dǿ'e. Mi våre longe færige mæ høyttæ då regni kåm.
|
check
|
lufsandi
|
|
|
gåande med lange og tunge steg
|
Bjynnen kåm lufsandi å grýlti.
|
check
|
lukst
|
|
|
beint, direkte; vert ikkje gradbøygt Somme seier "lukt".
|
'U reiste lukst at Finndalæ. Eg fýgd' 'enni lukt at Stavedalæ.
|
check
|
lygjeleg
|
|
|
utruleg, uventa
|
"Ja, æ det 'kji lygjeleg, nò æ tímen gjengjen", sa læraren mæ skúlungan, då det va' fríminutt.
|
check
|
lætt
|
|
|
mildt
|
Fysst det æ lætt æ snjóren kramm'e.
|
check
|
lǿgjeleg
(V)
|
|
|
bruka om noko som er å le av
|
A jólebasse-maske ska' helst'e vèr' nòkå lǿgjeleg laga.
|
check
|
lǿglegt
(V)
|
|
|
morosamt, til å le av Sjå også adverbet lǿglegt (H) og lǿglèg'e (V).
|
Det va' så lǿglegt å sjå, at eg ló så tårun trilla. Det va' nóg lǿglègare det som èg såg. Det va' det lǿglègaste eg hèv' sétt.
|
check
|
lǿglegt
(H)
|
|
|
morosamt, til å le av Sjå også adjektivet lǿglèg'e (H) og adverbet lǿglegt (V)
|
Det va' så lǿglegt å sjå, at eg ló så tårun trilla. Det va' nóg lǿglegare det som èg såg. Det va' det lǿglegaste eg hèv' sétt.
|
check
|
makji
|
|
|
make, liknande
|
Ha' du visst makji? Hèv' du kjent makji?
|
check
|
mangestad
|
|
|
mange stader
|
Jólesmeddin kunna an høyre mangestad i bygdinn.
|
check
|
mangetí'
|
|
|
ofte
|
Eg hèv' mangetí' helst'e vóndt i hovdæ.
|
check
|
masslegt
|
|
|
bruka om person som ser ut som han likar maten Sjå også masslèg'e.
|
Den lisli gúten åt så masslegt.
|
check
|
mata
|
|
|
verte fyllt med "mat" (om korn som mognar)
|
Konni hève mata.
|
check
|
méls / médels
|
|
|
middelmådig, mellomste, i midten
|
Åni va' reikna som méls gó'e ti' arbeie.
|
check
|
mélungs
|
|
|
midt i, midt utpå
|
'An kåm mélungs út'å vatni då 'an fór i ísi.
|
check
|
mest'e
|
|
|
mest, omtrent, bortimot
|
'An æ mest'e femtí år.
|
check
|
mestom
|
|
|
nærast, nesten
|
Eg æ mestom færig'e. Det æ 'kji mestom sò leitt.
|
check
|
midtlíis
|
|
|
midt oppe i lia
|
Mi gjinge midtlíis å glódde ette gaupefòr.
|
check
|
minneleg
|
|
|
verte minnt på, verdt å minnast
|
Det va' så minneleg å kåme der att'e. Det va' så minneleg å sjå deg att'e.
|
check
|
mismælt'e
|
|
|
verte misoppfatta, uttrykkje seg uklårt
|
Eg varte mismælt'e, eg meinte 'kji sossa.
|
check
|
mjåkkvarmt
|
|
|
lunka (nymjølka mjølk med kroppsvarme; dette ordet, som er eit generelt temperaturmål, kan òg brukast om td vatn)
|
Fysst småungan ha' slutta å súge, sille da have mat'e å drikke mjåkkvarmt.
|
check
|
mókkandi
|
|
|
mjølkande (bruka om ku som mjølkar for tida)
|
Hav' di mange mókkandi i fjósæ?
|
check
|
mótbakk
|
|
|
motbakke
|
D'æ tungt mótbakk mæ tung'e kass'e.
|
check
|
munnlært
|
|
|
lært frå munn til munn (ikkje gjennom å lese seg til det; td stev, soger)
|
Detti eg fortèl'e hèra æ munnlært.
|
check
|
muslandi
|
|
|
kome stilt og sakte
|
Sjå, dèr kjæm'e Gunnår muslandi.
|
check
|
mykji
|
|
|
mykje
|
Mi have mei' snjór'e 'pi Garó 'ell der æ på Rysstad.
|
check
|
mykji
|
|
|
ofte
|
Sigmund kjæme nå mykji å galne léne fysst an æ úti å kjøyrer.
|
check
|
mæ
|
|
|
med Sjå også preposisjonen mæ.
|
Eg hèv' slóen ti' å stýre mæ.
|
check
|
mæden
|
|
|
1. knapt, såvidt 2. av all makt
|
1. Steinen va' så tung'e, det va' mæden mi velt' 'ó. Eg va' så tròta, det va' mæden eg stinta. 2. 'An sprang mæden 'an vann.
|
check
|
målemidjom
|
|
|
mellom måltida
|
Itt an èt'e målemidjom, ska' an helst'e inkji ète så mykji, kvære måli. Mi hav' a lítí kvíld målemidjom.
|
close
|
måteleg
|
|
|
passeleg, vert ikkje gradbøygt
|
|
check
|
namni
|
|
|
litt, lite grann
|
Eg smaka barre såvídt det va' namni. Der æ etti såvídt det æ namni.
|
check
|
naudsens
|
|
|
naudsynt
|
Det va' naudsens at mi finge heim'tt'e sauin.
|
check
|
naudt
|
|
|
tvilsamt, snautt, såvidt (vert ikkje gradbøygt)
|
Eg veit 'kji naudt ko eg gjèri. Det æ naudt om Svålaug vart'e mæ då moirí gjipte seg. Det naudt nòken kan minnast detti hendi lenge'.
|
check
|
naueleg
|
|
|
inderleg, naudsynt
|
Det kan naueleg trengjast å réssleie ungdómen i rétt målbrúk.
|
check
|
naugodt
|
|
|
svært godt
|
Det va' naugodt mæ mat'e, for eg ha' 'kji ète si' bítås.
|
check
|
nauiddi
|
|
|
svært ille
|
Då mi høyre kòs 'an ha' bòre seg, tótte mi det va' helst'e nauiddi.
|
check
|
nau'sårt
|
|
|
svært sårt Sjå også naue.
|
Eg datt å sló meg, så nétti mitt æ nau'sårt.
|
check
|
nauti
|
|
|
dumt, toskete
|
Dèt va' nauti sagt!
|
close
|
nautiskleg
(H)
|
|
|
toskete
|
|
check
|
nauvént
|
|
|
svært vakkert
|
Nikelos spila så nauvént på munnhorpe.
|
check
|
nauvóndt
|
|
|
svært vondt
|
Eg fekk nauvóndt i nétti då eg ha' dutte mæ sykkel.
|
check
|
néd
|
|
|
ned NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.
|
'An kåm néd av skjeltilæ, håvnakjen. Takji nå den neiri vègjen, den æ léttare gange 'ell den evri.
|
check
|
nédafyri
|
|
|
nedanfor, lengre ute i dalen
|
Eg trúr Haddvår æ nédafyri å arbeier denne vika.
|
check
|
nédât
|
|
|
ned til
|
Då eg kåm nédât vègjæ, kjøyre bussen forbí meg. Nédât Tórsdalsdammæ æ det glèreberg.
|
check
|
nédâti'
|
|
|
1. frå lengre ute i Setesdal 2. nedanfrå
|
1. Der kåm mange nédâti' i líkfærinn 'enni Angjærd. 2. Stokkjen rotnar nédâti'.
|
check
|
nédbakk
|
|
|
1. nedoverbakke 2. dårleg tilstand
|
1. Det kan vèr' tungt gange nédbakk mæ tung'e kass'e. 2. Nò gjeng'e det nédbakk mæ 'ó, 'an kjæm'e alli út leng'e.
|
check
|
nédetti
|
|
|
nedetter
|
'U kåm springandi nédetti, men 'u vann alli attí.
|
check
|
nédí / n'í
|
|
|
nedi Sjå også preposisjonen nédí / n'i.
|
Vatni va' så kaldt at eg kunna såvídt nédí mæ tæ.
|
check
|
nédí'tt'e / ní'tt'e
|
|
|
ned i att
|
'An hoppa nédí'tt'e. 'An kåm si mest'e oppó' ròkjinn, men 'an skrei ní'tt'e.
|
check
|
nédregt
|
|
|
nedrig, kjennest som skam
|
Der va' nédregt i å måge bée si.
|
check
|
néd'tt'e
|
|
|
1. ned att 2. ned
|
1. No må du nøyte deg néd'tt'e av skjeltilæ, mi ljóte snart ti'. 2. Grasléne vill' Tòróv allstǿtt hav' néd'tt'e.
|
check
|
néd'å / ni'å
|
|
|
nedpå Sjå også preposisjonen néd'å / ni'å.
|
Jón ha' det så sjaui at 'an ha' 'kji tíd ti' setje seg né'å.
|
check
|
nenneleg
(V)
|
|
|
syndleg, sørgjeleg, rørande Sjå også adverbet nenneleg (H), og nennelèg'e (V, og nenne.
|
Det va' så nenneleg om 'an; 'an misste moi sí då 'an va' líten.
|
check
|
nenneleg
(H)
|
|
|
syndleg, sørgjeleg, rørande Sjå også adjektivet nenneleg (H) og adverbet nenneleg (V), og nenne.
|
Det æ nenneleg fysst forellí døy mæ bonní æ små.
|
check
|
néredí
|
|
|
på langt nær
|
Èg hèv' 'kji néredí så mykji pæninge som dú!
|
check
|
néri
|
|
|
1. nært, tett attmed 2. tett på, omtrent Sjå også adjektivet néri, nåme nèri og preposisjonen nére.
|
1. Du må 'kji kåme for néri fyst eg smedder âv detti skòti. Néri skjýt' ingjen téri (herme) 2. Stokkjen va' tvæ alni néri an tommi.
|
check
|
nést'e
|
|
|
nærast kroppen
|
Du lýt have a vorm undetrøye nést'e.
|
close
|
né'ttom
|
|
|
nedom att
|
|
check
|
n'ive
|
|
|
nedover
|
Fænåren kjæm'e n'ive heií.
|
check
|
nò / no / nå
|
|
|
No. "Nò" er trykksterkform, "nå" og "no" er trykklett form
|
Nò vi' eg ti' heis! No vi' mi sjå, fysste... Eg veit nå 'kji dèt.
|
close
|
nóg
|
|
|
nok
|
|
check
|
nòkenstad
|
|
|
nokon stad
|
'U måtte alli nòkenstad for fai sí.
|
check
|
nòkå
|
|
|
litt
|
Denné nýi bílen min æ nòkå bæri å kåme fram mæ.
|
check
|
nòkåsinni
|
|
|
nokonsinne
|
Hèv' du nòkåsinni sétt kånâ 'ass?
|
check
|
nórafyri
|
|
|
nordanfor
|
'U trúdde Pål va' nórafyri.
|
close
|
nórâti
|
|
|
nordanfrå
|
|
check
|
nórd
|
|
|
retning bruka om vest
|
Skóteren min stend'e nórd i heiinn, å eg fær alli start' 'an.
|
check
|
nórdetti
(V)
|
|
|
uttrykk for det å ta ein tur til Valle sentrum (på butikken, bruka av dei som bur sør for sentrum, vert ikkje gradbøygt) Sjå også sǿetti.
|
Vi' dú nordetti i dag, så slepp'e èg?
|
close
|
nórdivi
|
|
|
bruka om retninga nord
|
|
check
|
nórd'tt'e
|
|
|
nord att
|
Vi' du nórd'tt'e i skógjen i morgó?
|
close
|
nóretti
|
|
|
nordetter
|
|
close
|
nór'ttom
|
|
|
nordom att
|
|
check
|
nósi
|
|
|
koseleg, triveleg Sjå også deisi.
|
Nò hav' mi det nósi, mæ nóg av gó'e mat'e. Dei tvau hav' det nósi nò.
|
check
|
'nunde
|
|
|
1. inn under 2. ned under
|
1. Eg la' klokkâ mí 'nunde hovdegjårí. 2. Kjerrâ stend'e 'nunde lǿetroppinn.
|
check
|
'nundi
|
|
|
inn under, ned under Somme seier "innundi".
|
Òlâv krabba 'nundi, så 'an kåm si 'kji útt'e.
|
close
|
nuvrelegt
|
|
|
dårleg utført (om arbeid som er gjort av person med lite praktisk handlag)
|
|
check
|
nær
|
|
|
1. når 2. kvar gong når; vert uttala med trykk 3. "når som helst" Sjå også ko tí'.
|
1. Nær kjæm'e du? Eg kjæm'e nær eg hèv' tí'. 2. Nær eg sér deg, vare eg gla'e. 3. Du kan kåme nær du vi'.
|
check
|
nǿrstí
|
|
|
lengst nord (td på ein gard)
|
Nǿrstí renn'e bekkjen.
|
check
|
nǿti
|
|
|
nøye
|
D'æ 'kji så nǿti mæ det.
|
close
|
nǿvt
|
|
|
såvidt det går, med liten margin Sjå også nǿv'e.
|
|
check
|
når
|
|
|
lengst borte frå inngangsdøra (inne i eit rom) Sjå også nårenat, nårom og nåri.
|
Skut bókjí leng'e når 'å bóri. Bókjí ligg'e nårst 'å bóræ i gamlestog.
|
check
|
nårât
|
|
|
bortover mot (innover i eit rom)
|
Gakk nårat omnæ å legg í nåkå skjíu, Bóa! Eg hèv alli vòr' nårât, men eg sér at pípa dí ligg'e dèra på padæ.
|
close
|
nårstí
|
|
|
lengst borte (innover i eit rom)
|
|
check
|
nårunde
|
|
|
innunder
|
Vé'eskjíun liggje lodde nårunde padæ i búinn.
|
check
|
omtrint
|
|
|
omtrent
|
Såvi å Bjørgúv våre omtrint líke stóre.
|
check
|
om'tt'e
|
|
|
om att
|
Anne laut saume om'tt'e, for 'u ha' 'kji gjårt det vént nóg.
|
check
|
òneleg
(V)
|
|
|
triveleg, koseleg Sjå også ònelèg'e (V), adverbet òneleg (H) og adverbet úòneleg (V).
|
Det æ òneleg å sitje úti å sjå fysst sólí glar.
|
check
|
òneleg
(H)
|
|
|
triveleg, koseleg Sjå også adjektivet òneleg (H), adverbet òneleg (V) og adverbet úòneleg (H).
|
Eg tikje mi have det òneleg heimi sjå åkkå.
|
check
|
onnemidjom
|
|
|
tida mellom onnene (helst mellom vår- og slåttonn)
|
Onnemidjom kunna fókk hav' tòlig gó' tí', men varte au brúka ti' å sjå ive gognin.
|
check
|
oppbakk
|
|
|
oppoverbakke
|
Péden min drèg'e godt oppbakk.
|
close
|
oppetti
|
|
|
oppetter
|
|
check
|
oppí'tt'e / 'pí'tt'e / píttí
|
|
|
oppi att
|
Sku mi plukke oppí'tt'e desse bèrí mi hav' slègje néd? 'An tenkte ti' kaupe si nåkå vikebló, men 'an la da pí'tt'e. Vi' du hav' píttí mei' sukker? Ai-ai, nò ræste konni út ó' hýkkjæ, mi ljóte ause det pí'tt'e.
|
check
|
oppkjækta
|
|
|
bortskjemt (barn) Sjå også substantivet kjæktepòsi og adverbet kjækta.
|
Gútungjen va' så oppkjækta at 'an va' úhǿg'e.
|
check
|
opptèkji
|
|
|
oppfatta
|
Detti æ gali opptèkji, det va' 'kji sossa eg meinte det!
|
check
|
opptó / oppó'tt'e / 'pó'tt'e
|
|
|
opp or att
|
Du tar vel 'kji take det oppó'tt'e a gong ti? Ungjen hoppa opp i a tunne, men fair 'ass lypt' 'ó pó'tt'e. Kòfyri tèk'e du lèsebókjí pó'tt'e, du æ vel færig'e mæ leksó dí, Bóa? Katten kleiv 'pótt'ó dei tóme barkakjèræ.
|
check
|
opp'tt'e
|
|
|
opp att
|
Da kóme opp'tt'e adde fíre då da våre færige mæ hesjunn.
|
check
|
opp'ttemæ
|
|
|
opp langs
|
Såg du ko det hékk opp'ttemæ?
|
check
|
opp'ttom
|
|
|
oppom att
|
Kan du 'kji kåme opp'ttom att'e fysst du hève vòre sǿetti?
|
check
|
oppøydt
|
|
|
oppbruka
|
Bå' mjø̀li å sukkeri æ oppøydt.
|
check
|
ottabók
|
|
|
utanboks
|
Tóne kunna heile forteljingjí ottabók.
|
check
|
ottabygds
|
|
|
frå ei anna bygd
|
Da kóme ottabygds ti' aksjónæ i Åmlí. Dessa fókkjí kjenner eg inkji, da æ ottabygds frå.
|
check
|
ottafyri
|
|
|
1. utanfor 2. lengre ute i dalen
|
1. Jón stó' ottafyri å kaga inn glasi. Vi' du kjǿle deg, så lýt du stande ottafyri. 2. Hèv du vòr' ottafyri i dag?
|
check
|
ottalands
|
|
|
i utlandet
|
Mi våre ottalands i januar.
|
check
|
ottaskors
|
|
|
utanfor veggen; uttrykket vert berre bruka når ein mæler opp avstandar
|
Mi vi mæle stògâ ottaskors.
|
check
|
ottâti'
|
|
|
1. utanfrå 2. frå lengre ute i dalen
|
1. Eg kåm så kald'e ottâti', å sette meg innat omnæ. 2. Det kåm mange ottâti' på stimnâ.
|
check
|
ottavèga
|
|
|
utanfor vegen (helst om stig)
|
D'æ tungt gange ottavèga, men stundom lýt an det, fysst d'æ dypla å díkji i vègjæ.
|
check
|
òvâti'
|
|
|
1. ovanfrå 2. frå lengre oppe i dalen
|
1. Vatni kåm fossandi òvâti'. 2. Der va' mange òvâti' i bryddaupæ. "Sútelaus'e å jentelaus'e òvâti'", sa byklaren.
|
check
|
òvendi
|
|
|
overlag
|
Dèt va' nåkå òvendi véne klæi du ha' sauma di!
|
check
|
òverlause
|
|
|
utan tilsyn Somme seier "ovrlause".
|
Kjýne gjinge òverlause heile dagjen.
|
check
|
òvers
|
|
|
overlag, svært godt, betre enn forventa
|
Det va' a òvers vént veir i gjår. Det va' òvers at mi finge heim'tt'e adde sauin i haust. Taddeiv ha' a òvers lag mæ nívæ. Útskúren på desse kubbestólæ æ òvers væl virkta. Gjermund æ an òvers kar'e.
|
check
|
ovvègjis
|
|
|
uvanleg, overlag (td stort, flott)
|
Det va' ovvègjis ti' sykkel du ha' kaupt di!
|
check
|
pére / pérandi
|
|
|
forminskande ord
|
Den troskjen va' pére líten. Kjettâ fekk sjau kjeslinga, men den eini va' pérandi líten.
|
check
|
pikke / pikkandi
|
|
|
forminskande ord
|
Han va' pikkandi líten. Eg vi' have barre nåkå pikke líti. An pikkandi líten tussi.
|
check
|
plent
|
|
|
1. nøyaktig, akkurat (vert ikkje gradbøygt) 2. helst, nokså 3. absolutt
|
1. Eg va' plent færig'e då da kóme. 'An visste 'kji plent nær 'an kåm heim'tt'e. Eg meine plent du vi' lívræde meg! 2. Det va' plent ǿrvinskleg detti som eg stelte ti' i dag, men eg ha' 'kji venta fókk. 3. Det æ plent úmògeleg å vite detta.
|
check
|
púre
|
|
|
reint, ublanda, ekte (vert ikkje gradbøygt) Sjå også sjíre.
|
Fókk tótte det va' púre trolldóm'e då dei fysste bílan kóme ette vègjæ. D'æ púre lygji alt samen! Det va' púre fanta som kóme 'er i gjerkveld!
|
check
|
på'tt'e
|
|
|
på att
|
'U datt av vogninn, men så greidde 'u å springe attí å hoppe på'tt'e.
|
check
|
radigt
|
|
|
1. rart, pussig, underleg 2. raskt, fort, greitt
|
1. Mange tikje det æ radigt fysst ungdómen sit'e mæ húve ell' hette inni. 2. Det gjekk radigt heim'tt'e av heiinn i dag.
|
check
|
radt
|
|
|
raskt
|
Det gjekk så radt mæ arbeiæ si' mi våre så mange.
|
check
|
rapandi
|
|
|
skridande
|
Råsí kåm rapandi né' líí.
|
close
|
rapeleg
|
|
|
ustøtt (om ting)
|
|
check
|
rasandi
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
Den jentā æ rasandi flink, 'u æ reine sjiníi. Dèt va' an rasandi gó'e tukkji; dèr må du hav' lète ti' mykji rjómi! Dèt va' an rasandi gama film'e! Dèt va' an rasandi vén'e kjistili du ha' gjårt!
|
check
|
raulandi
|
|
|
ropande, remjande
|
Drykkjebassan kóme raulandi néd Skari.
|
check
|
ravelt
|
|
|
svært mykje
|
Itt an samanlíknar dèg mæ æ Signe, tapar du ravelt.
|
check
|
ravgali
|
|
|
heilt gale, fullstendig feil
|
Hèr hèv' eg mælt ravgali.
|
check
|
rektig
|
|
|
retteleg (forsterkande ord)
|
Mi hav' havt det rektig gama i kveld.
|
close
|
rettsluttig
|
|
|
rettvist
|
|
close
|
rómskleg / rómsklegt
|
|
|
god plass, mykje rom
|
|
check
|
ròti
|
|
|
veldig, stort (forsterkande uttrykk)
|
'U va' ròti vé' då 'u va' yngri.
|
check
|
rundskjipa
|
|
|
fullt med folk rundt veggene i ei stove
|
Stògâ va' plent rundskjipa i líkfærinn 'enni Gònil.
|
check
|
rundtenom
|
|
|
rundt i kring
|
Mi have leita rundtenom, men mi have inkji funne nåkå.
|
check
|
rýli
|
|
|
1. mykje bråk, mykje ståk 2. rotut, uryddig (V)
|
1. Då det lei út'å nóttí, varte det helst'e rýli i ungdómshúsæ. 2. Det kan var' helst'e rýli hèv' an mykji unde' arbei' på same tíd.
|
check
|
røykt
|
|
|
røykfylt
|
Det såg røykt út inni stògunn, men det va' barre sólí som gjåre gjyvi grått.
|
check
|
rålíka
|
|
|
hudlaus
|
'An gjekk rålíka 'å hæló heile den langji vègjen.
|
check
|
sakneleg / saknelegt
|
|
|
bruka om noko det vert sakn etter (tomrom, sorg)
|
Det va' så saknelegt ett' 'enni Vilborg, mi våre så góe vèni.
|
check
|
sakti
|
|
|
sikkert, truleg (vert ikkje gradbøygt)
|
Dreng kan sakti gjère det fyr' deg. Det va' sakti best'e at det gjekk sossa.
|
check
|
salandi
|
|
|
gåande
|
Trú Haddvår kjæm'e 'kji snart salandi?
|
check
|
saltandi
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
Nò hèv' du vurte saltandi gó'e ti' kvé'e!
|
check
|
salvandi
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
'An åt salvandi.
|
check
|
sameleg
(V)
|
|
|
greilegt, likelegt, passande Sjå også same si, adjektivet sameleg (H), adverbet sameleg (H) og samelèg'e (V).
|
Førr' i tí'inn va' det inkji sameleg at gúta å jentu gjinge å leiddest.
|
check
|
sameleg
(H)
|
|
|
greilegt, likelegt, passande Sjå også same si, adjektivet sameleg (H) og adverbet sameleg (V).
|
Det æ inkji sameleg å knóte fysst an talar mæ kjensfókk.
|
check
|
samfudde
|
|
|
samfulle
|
Det ringde i samfudde tvau jamdǿgr.
|
check
|
sams
|
|
|
samd, kunne samarbeide
|
Gró å Lív våre sams om så mangt. Vrongúv å Bjúg kunna alli vère sams.
|
check
|
samstrengjis
|
|
|
samanhangande; med felles eller rett byteline
|
Dei tvei skógteigjin oppi líinn liggje samstrengjis.
|
check
|
samteigs
|
|
|
bruka om jordeigedom som over ei stor lengde har same eigar(ikkje oppdela slik at det er ein annan eigar imellom)
|
I Vaddebǿ gange teigjin samteigs ifrå Stóråne lukst opp'å heií.
|
check
|
satt
|
|
|
sant
|
Kan det vère satt at 'u gjåre detta eisemó? An veit alli kvær æ sattare.
|
check
|
sègesamt
|
|
|
slitsamt
|
Det æ så tungt å sègesamt a fǿri.
|
check
|
sègålt
|
|
|
seint og tungvint
|
Turí arbeidde sò sègålt.
|
check
|
seinhaustis
|
|
|
seint på hausten
|
Å liggje på heiinn seinhaustis kan vère spéleg, då kan det kåme snjór'e om nóttí, så at det kan vare vanskeleg å kåme si heim'tt'e.
|
check
|
seistundâ
|
|
|
på slutten
|
"Seistundâ i dessa slåttæ æ der nåkå vanskelège tòk", sa meistarspilemannen.
|
close
|
sérs
|
|
|
særs
|
|
check
|
sért
|
|
|
for seg sjølv, eit stykke ifrå
|
Dei gamle loptí stóge jamnast'e sért, men nére stògehúsó.
|
check
|
sevlandi
|
|
|
veldig (forsterkande ord)
|
Tarjei æ sevlandi gó'e ti' timre!
|
check
|
si'
|
|
|
sidan Sjå også preposisjonen si og konjunksjonen si.
|
Eg flutte ti' Hylestad for tvau år sía. Det æ tvau år si' eg flutte ti' Hylestad.
|
check
|
sía
|
|
|
1. deretter 2. sidan
|
1. "Mi have dag'e ti' kvelds, å sía kjæm'e månen", sa Tóne. 2. D'æ så lengji sía at eg hèv' gløymt det.
|
check
|
sjaui
|
|
|
travelt, annsamt
|
Mi hav' det allstǿtt sjaui fyre jól.
|
check
|
sjavaste
|
|
|
sjølvaste
|
Sjavaste kongjen kåm ti' Sætisdal i 1993.
|
check
|
sjavhjelpt'e
|
|
|
sjølvhjelpt
|
I gåmó tíd måtte fókk vère sjavhjelpte mæ det meste.
|
check
|
sjavilí
|
|
|
ikkje naudsynt, ikkje greitt (oftast bruka om noko som ikkje er gjort) Sjå også sjavilskleg (H) og sjavilskleg (V).
|
D'æ sjavilí ive bekkjen ette vatn. D'æ sjavilí å bitale mei' 'ell an tar. Dèt va' sjavilí, nò hèv' dú kaupt brǿd, å èg hèv' plent steikt stump'e. D'æ sjavilí å två húsi førr'ell det var' sótfelt.
|
check
|
sjavilskleg
(V)
|
|
|
unødvendig og stundom bortkasta (bruka om noko ein har gjort) Sjå også sjavilskleg (H) og sjavilí.
|
Det va' sjavilskleg at eg bitala så mykji for den gamli bílen.
|
check
|
sjavilskleg
(H)
|
|
|
unødvendig, ikkje greitt Sjå også sjavilskleg (V) og sjavilí.
|
D'æ sjavilskleg å bitale for mykji. Sjå også sjavilskleg (V) og sjavilí.
|
check
|
sjavlær'e
|
|
|
sjølvlærd
|
Ivar Aasen va' sjavlær'e som språkgranskari.
|
check
|
sjavsagt
|
|
|
sjølvsagt (vert ikkje gradbøygt) Sjå også adverbet sjavsagd'e.
|
Det æ sjavsagt at ti' mei' an trænar ti' bæri var' an.
|
check
|
sjella
|
|
|
sjeldan
|
Det æ sjella eg kjøyrer for fórt ette vègó.
|
close
|
sjíre
|
|
|
berre, reint / ublanda, vert ikkje gradbøygt Sjå også púre.
|
|
check
|
sjoltri
|
|
|
langt mellom dei; gjeld td molter
|
Det æ sjoltri mæ fókk i Tveitebǿ nò. D'æ sjoltri midjom moltó i år. Garan liggje så sjoltri i sòme útkanta.
|
check
|
sjugandi
|
|
|
1. noko som kjem fort og gjev lyd (luftlyd) 2. noko som går fort unna
|
1. Ånund løypte sjugandi néd bakkjen, å stó' gjår' 'an au! 2. Det gjekk så sjugandi å få inn høytti.
|
check
|
sjúrt
|
|
|
stivt, tregt Sjå også sjúr'e.
|
Det gjekk sjúrt, så eg laut vokse skjíne.
|
check
|
sjynneklårt
|
|
|
stjerneklårt
|
I januar æ det jamt bå' kaldt å sjynneklårt.
|
check
|
sjåleg
(H)
|
|
|
ein plass med godt utsyn Sjå også sjåleg (V) og sýnt.
|
Der æ sjålegt 'pi Garó.
|
check
|
sjåleg / sjålegt
(V)
|
|
|
1. glede eller lette over at eit arbeid er gjort 2. godt utsyn Sjå også sjåleg (H) og sýnt.
|
1. Dèt va' sjålegt at mi hav' fengje vé'en i hús. 2. Der æ sjåleg 'pi Brottveit.
|
check
|
skamærleg
|
|
|
leitt, tregeleg
|
Det va' skamærleg at eg inkji gjåre det.
|
close
|
skjègjesamt
|
|
|
uttrykk om noko som går tungt og trått
|
|
check
|
skjemmi
|
|
|
noko som øydelegg og gjer egga fort sløv i skjerande reiskap som t.d. ljå, sag, saks
|
Der va' så skjemmi dèr eg sló, at eg tykka tvei-trí ljæ på a líti bil.
|
check
|
skjessi
|
|
|
godt, flott (noko ein får sjeldan); gjeld berre mat Sjå også sjessen.
|
Det æ skjessi mæ jólemat'e.
|
check
|
skjessi
|
|
|
hyggjeleg, godsleg
|
Det æ skjessi å mǿte góe fókk.
|
close
|
skjilvangeleg
|
|
|
tydeleg, til å skjøne
|
|
check
|
skjíre
|
|
|
ikkje anna enn
|
Det va' skjíre flaks at eg kom livandi ifrå bíllúlykkunn. Sjå også verbet skjíre.
|
check
|
skjótt
|
|
|
1. raskt, fort 2. tidleg moge (om bygg) Sjå også skjót'e.
|
1. Angjær arbeier skjótare 'ell mange aire. 2. Bykle-byggji va' skjótare 'ell byggji da ha' i Valle.
|
check
|
skormeitt
|
|
|
måte å klyppe hesteman på Sjå også mån.
|
D'æ vénast'e itt måní æ klyppt skormeitt.
|
check
|
skúrandi
|
|
|
arbeid som går fort og greitt (berre bruka i positiv form)
|
Det gjeng'e skúrandi fysst arbeii æ létt.
|
check
|
skålreint
|
|
|
heilt tomt
|
Nò æ det plent skålreint i braubingâ åkkå i búræ, så nò ljóte mi få bakara.
|
check
|
skåltómt
|
|
|
heilt tomt (td drivstoff, mat, fór)
|
'Er æ skåltómt i stumpeskuffun, eg lýt âv å kaupe!
|
check
|
slarveleg
(V)
|
|
|
slurvete, dårleg
|
'An stelte så slarveleg mæ garæ.
|
check
|
slarvi
|
|
|
dårleg Sjå også slarv'e og slarven.
|
Aslak gjeng'e slarvi klædd'e. Detti arbei'i æ slarvi gjårt.
|
check
|
slettis
|
|
|
slett; bruka helst i nektande form
|
Detta gjåre 'u slettis inkji!
|
check
|
småsamt
|
|
|
ha lite å leve av (td pengar, mat og klede)
|
Húsmennan ha' det jamt småsamt.
|
check
|
snart
|
|
|
nærast, mest
|
Det va' snart ingjen å sjå. 'An æ snart alli úti lenge'.
|
check
|
snaukeleg
(V)
|
|
|
snautt, lite av, tomt, fattigsleg (spesielt når det gjeld mat) Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).
|
Det va' snaukeleg å ète graut'e forotta smø̀rauga. Eg ha' så snaukeleg mæ klæi den gongjí.
|
close
|
snaukeleg
(H)
|
|
|
snautt, lite av, tomt, fatigsleg, småleg spesielt når det gjeld mat Sjå også adjektivet snaukeleg (H) og adverbet snaukeleg (V).
|
|
close
|
snauskleg
(V)
|
|
|
lite av eit eller anna
|
|
check
|
snautt
|
|
|
knapt, lite truleg
|
Det æ vel snautt om eg melder meg på fleire kúrs.
|
check
|
snér / snért
|
|
|
mest, såvidt, helst, nær på
|
Dèt ha' èg snér gløymt. Det æ 'kji snér hjelp í å prǿve. Eg ha' snért dutti. Eg hèv' snért alli sétt 'an i heile sommår. 'Er æ snért ingjen heimi. 'An fekk seg snér inkji ti' trú di 'an høyri.
|
check
|
snillskleg
(V)
|
|
|
koseleg Sjå også adverbet snillsklèg'e (V) og adverbet snillskleg (H).
|
D'æ så snillskleg å sjå fysst kattungjen ligg'e å sø̀v'e i fangjæ dí.
|
close
|
snillskleg
(H)
|
|
|
Sjå også adverbet snillskleg (V) og adjektivet snillskleg (H).
|
|
check
|
snilt
|
|
|
greileg framferd saman med andre (dyr eller menneske) Sjå også snill'e.
|
Nò ska' du stelle snilt mæ kattæ. Ungan stròka så snilt ihóp.
|
close
|
snípeleg
|
|
|
1. smal i andletet 2. ufordrageleg i talemåte Sjå også snípen.
|
|
close
|
snjóeleg
|
|
|
ser ut til å kome snø
|
|
check
|
snudrefrítt
|
|
|
ikkje røre stonga; t.d. i høgdesprang Sjå også snudre.
|
Sergej Bubka hoppa snudrefrítt mang a gong.
|
check
|
snupt
|
|
|
1. om lag, omtrent 2. plent 3. brått
|
1. Desse tvei fiskan æ snupt líke stóre, men eg hèv' inkji vògje da. 2. Då eg kåm evst i stigjen, så varte eg så somlí, eg tótte snupt det ville drage meg néd. Eg trúr snupt at du fjasar. Det æ snupt endi på brauæ. 3. 'An kåm snupt ive meg.
|
check
|
snøgt
|
|
|
så snart
|
Så snøgt mi vurte færige mæ slaktingjinn, stelte mi åkkå ti' kassa å reiste heim'tt'e. 'U tók út, så snøgt 'u ha' èti.
|
check
|
sò
|
|
|
slik
|
Sò kåm eg mi fram, mæ barre eitt skjítt.
|
check
|
sò / so / så
|
|
|
Slik, så, såleis. "Sò" eller "so" er trykksterk, "så" er trykklett form
|
Det sér sò út. 'An kåm så sjótt. Sjå også sossi og sossa.
|
check
|
sòden / sòdan / såden
|
|
|
slik ein / ei / eit / slike; bruka berre i positiv Sjå også sòein / sòan og sòvóren.
|
Sòden konsert'e hèv' eg alli vòr' på førr'e! Sòdan úveir æ det sjella å oppilive. Hèv' du høyrt såden fjas?
|
check
|
sokkeleista
|
|
|
utan skor, men med sokkar eller leista på føtene (vert ikkje gradbøygt) Sjå også sokkeleist'e.
|
Turí líkar å gange sokkeleista inni.
|
close
|
solberrt
|
|
|
der sola slepp til
|
|
check
|
sòmestad
|
|
|
einskilde stader
|
Sòmestad æ det blautt, å airestad æ det gruvli dèr an gjeng'e. På mýró kunna det vèr' lututt'e, sòmestad fillí slåtte, å airestad knabbe slåtte.
|
check
|
sossa
|
|
|
slik (bruka om ting som ligg i noko avstand) Sjå også sossi, sò og det peikande pronomenet sossa.
|
Kví gjèr' du sossa? Nei, det æ 'kji sossa!
|
check
|
sossavóri
|
|
|
slikt som det der
|
Sossavóri vi' eg alli have.
|
check
|
sossi
|
|
|
slik (bruka om ting som ligg nær) Sjå også sossa, sò og det peikande pronomenet sossi.
|
Sossi lýt du gjère det!
|
check
|
sossivóri
|
|
|
slik som dette her
|
Sossivóri vi' inkji èg have!
|
check
|
spéleg / spélegt
(V)
|
|
image
|
farleg Sjå også spélèg'e (V) og adverbet spéleg (H)
|
Det æ spèlegt å kjøyre fórt itt d'æ glatt. "Passi dikkå, der æ spélegt for råsi dèra!"
|
check
|
spéleg / spélegt
(H)
|
|
image
|
farleg Sjå også adjektivet spéleg (H) og adverbet spéleg (V.)
|
D'æ spèlegt å gange fysst d'æ svikhålt.
|
check
|
spíkji
|
|
|
så vidt, tvilsamt (vert ikkje gradbøygt)
|
D'æ spíkji om det vare høying i dag.
|
close
|
spillgali
|
|
|
heilt gale, heilt feil
|
|
check
|
stadd'e
|
|
|
situert
|
Ånund va' væl stadd'e ette húsebrannæ, for 'an fekk så mykji hjelp.
|
check
|
steglegt / stegleg
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
Det va' steglegt å sjå mæ da hoppa i hundremétersbakkâ.
|
check
|
stiddeti'
|
|
|
tida som buskapen vert sett inn i fjøset (etter beitetid mot kvelden)
|
Stiddetíí va' jamnast'e i fem-seks tí'inn.
|
check
|
stògemidjom
|
|
|
mellom hus (gå frå hus til hus)
|
Eg gjeng'e tídt stògemidjom, for eg tikje så gama treffe fókk.
|
close
|
storrgali
|
|
|
veldig gale
|
|
check
|
strèmandi
|
|
|
springande
|
Jammen kjæm'e býtti alt strèmandi heim'tt'e.
|
close
|
strigli
|
|
|
grant, fint
|
|
check
|
strøymt
|
|
|
strøymande; elv som renn fort
|
D'æ spéleg å symje i ånæ fysst der æ strøymt.
|
check
|
studretíd
|
|
|
tida for fjøsstell når dyra er inne
|
Studretí'í va' vanleg i sjau-tí'inn, bå' morgó å kveld.
|
check
|
stúrtandi
|
|
|
veldig (forsterkande ord)
|
Eivind varte stúrtandi vónd'e då 'an inkji fekk det som 'an villi.
|
check
|
stússeleg
(V)
|
|
|
inneslutta og lite føre seg Sjå også stússelèg'e (V), adverbet stússeleg (H) og dauvlegt (V).
|
'An tala stússeleg, så 'an verka nòkå stutt'e.
|
check
|
stússeleg
(H)
|
|
|
inneslutta og lite føre seg Sjå også adjektivet stússelèg'e (H), adverbet stússeleg (V) og dauvlegt (H).
|
'An tala stússeleg, så 'an verka nòkå stutt'e.
|
check
|
stutt
|
|
|
stutt
|
Èg kasta stutt, men Bóa kasta stytri, å Titta kasta stysste.
|
check
|
styngs
|
|
|
brått, uventa
|
Da kóme så styngs at eg stokk. Det kåm så styngs på meg; eg fekk alli tenkje meg om.
|
check
|
stǿri
|
|
|
noko særleg (berre bruka i nektande setning)
|
Der va' 'kji stǿri moltu på heiinn i år.
|
check
|
støyrandi
|
|
|
mykje, veldig, fælt
|
Nò laug eg støyrandi for 'ó Papa, fortålde Jórånd mi, då fairen spúre ette' kvæ 'u ha' vòre ihóp mæ om kveldi.
|
check
|
súlandi
|
|
|
stor fart, går greitt
|
Heimtúren gjekk súlandi.
|
check
|
sunnafyri
|
|
|
1. sunnanfor 2. lengre sør (Valle sentrum / Nordibø)
|
1. Målingsspanni stend'e sunnafyri. 2. Eg hèv' vòr' sunnafyri å handla i dag.
|
check
|
sunnâti
|
|
|
sørfrå
|
Da kóme bå' sunnâti' å nórâti'.
|
check
|
sutti
|
|
|
utriveleg
|
Mi ha' det sutti då mi våre âv å leita ette saui mæ hægjí.
|
check
|
suvlesamt
|
|
|
velsmakande og næringsrikt "tillegg" til kosten; t.d. kjøt
|
Det æ suvlesamt mæ spikekjø̀t.
|
check
|
svært
|
|
|
gjævt
|
Anne tótte det va' så svært at da ha' kaupt sikkå ný'e bíl'e.
|
check
|
svålt
|
|
|
svalt Sjå også svål'e.
|
Det vare for svålt å sitje lengji i skuggâ fysst an hèv' sveitta seg ti'.
|
close
|
syndleg
(H)
|
|
|
leitt, vondt Sjå også adjektivet syndlèg (H) og adverbet syndleg (V).
|
Det æ syndleg å sjå koss 'u strevar.
|
check
|
syndleg / syndlegt
(V)
|
|
|
leitt, vondt Sjå også syndlèg'e (V) og adverbet syndleg (H).
|
Det va' syndleg å høyre at moi dí ha' vorte sjúk.
|
check
|
synnstí
|
|
|
lengst sør (td på ein gard)
|
Èg vi' stande synnstí!
|
check
|
sæ'
|
|
|
sæle, gode, snille
|
Sæ' mí Gýró, du må alli stelle deg sossa!
|
check
|
sǿ'
|
|
|
sør NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.
|
Kan du 'kji kåme sǿ ti mi i morgó? Eg hèv' vòre sǿ i Nórdibǿ i dag.
|
check
|
sǿetti
(V)
|
|
|
uttrykk for det å ta ein tur til sentrum (på butikken); bruka av dei som bur nord for sentrum, vert ikkje gradbøygt Sjå også nordetti.
|
Ko' mange gongu hèv' dú vòre sǿetti denne vikâ?
|
check
|
sǿetti
|
|
|
søretter
|
Då 'u kåm an stubb'e sǿetti, såg 'u at 'u ha' gløymt pungjæ.
|
check
|
søkkjandi
|
|
|
veldig (forsterkande uttrykk)
|
No spila du søkkjandi godt!
|
check
|
sǿ'tt'e
|
|
|
sør att
|
Ví' du alt sǿ'tt'e? Eg lýt sǿ'tt'e å hente ungan i bånehagâ.
|
check
|
sǿ'ttom
|
|
|
sørom att
|
Eg lýt sǿ'ttom å hent' 'æ Jórånd.
|
check
|
så / sò
|
|
|
så, slik (så=trykklett, sò=trykksterk)
|
Æ det sò du vi' have det? Eg frýs'e så på fótó.
|
check
|
såsatt
|
|
|
dersom
|
Såsatt det vare godt veir i morgó, så vi' mi på heií. Såsatt eg vare færige mæ di eg ska', så kan eg hjelpe di.
|
check
|
såvídt
|
|
|
neppe, knapt, med liten margin
|
Det va' såvídt eg kåm frå det livandi.
|
check
|
talgandi
|
|
|
hardt, fort Sjå også talge.
|
Da gjinge talgandi ette postvègjæ.
|
check
|
taukji
|
|
|
går tregt (eller seint, tungt og seigt; om noko som er i rørsle og skal flytjast)
|
Det gjekk så taukji, fǿri va' filli å lassi va' tungt.
|
check
|
tést'e
|
|
|
1. til dess, til den tid 2. nær, ikkje langt ifrå
|
1. Påskâ kjæm'e seint i år, men nò æ det 'kji lengji tést'e. Tést'e èg hèv' rise opp, hèv' dú arbeidt i fleire tíma. 2. 'An va' tést'e mi.
|
check
|
ti'
|
|
|
di, dess
|
Ti' mei' eg høyre 'an tala, ti' sikrare varte eg på at 'an va' sætisdǿl'e.
|
check
|
tí'ast'e
|
|
|
oftast
|
Som tí'ast'e våre mi ti' kjørkjunn om sundagjen.
|
check
|
ti'bakers
|
|
|
tilbake
|
Mi ljóte ti'bakers, for mi kåme alli ive denne úrí. 'U kåm ti'bakers mæ a fudd bytte mæ moltu.
|
check
|
tídt
|
|
|
ofte
|
Mi ha' lòt' mǿtst tídare, mi som tikje så gama å vère i hóp. Tídast'e æ 'an godt i lag. Knút rór så tídt, men Òlâv rór tídtare.
|
check
|
tirrandi
|
|
|
raske, energiske rørsler
|
'An sprang tirrandi, men så kåm 'an i mål fysst'e au.
|
check
|
ti'sagd'e
|
|
|
"vere gjeven melding om" (med forventning om frammøte)
|
'An varte ti'sagd'e, men mǿtte alli.
|
check
|
tiss
|
|
|
tess, brukande, verdt noko
|
Æ detta dèra tiss nåkå?
|
check
|
tíss
|
|
|
"på ferde"
|
Kò æ det nò som æ tíss?
|
check
|
tjasseleg
|
|
|
dårleg stell
|
Mannen stella det så tjasseleg i húsæ.
|
check
|
tjassi
|
|
|
dårleg stell
|
Da stelte sikkå så tjassi, båi dei tvei brǿan.
|
check
|
tjurrt
|
|
|
turt
|
Eg åt det tjurrt forotta suvl.
|
check
|
tòligt / tòlig
|
|
|
nokonlunde, brukbart Sjå også tòlig'e.
|
Kòss æ det mæ di? Jó, det æ så tòligt. Anlaug æ tòlig frísk nò. Mi have tòligt gó' tí' i dag.
|
check
|
tómhendis
|
|
|
tomhendt
|
Ingjen gjeng'e tómhendis heim'tt'e frå 'enni Vilborg.
|
check
|
tómreipis
|
|
|
ikkje ha noko på ryggen (gå utan ryggsekk / meis m.m), utan lass (med tom kjerre / slede); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også berrlesst'e.
|
Da kóme tómreipis heim'tt' av heiinn.
|
check
|
trakst
|
|
|
1. frå morgonen av 2. straks, så fort ein kan 3. noko ifrå, straks her borte
|
1. Eg kjæm'e trakst i morgó. 2. Mi ljóte ti' trakst, sku mi kåm' fram i ljósi. 3. Eg mǿtt' 'enni Jórånd trakst hèr híti.
|
check
|
treffi
|
|
|
tilfeldigvis
|
Det va' treffi at eg va' der plent då.
|
check
|
trègeleg
(V)
|
|
|
bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde Sjå også adverbet trègeleg (H) og trège.
|
Eg tikje det æ trègeleg at eg sa nei då Håvår fría.
|
check
|
trègeleg
(H)
|
|
|
bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde Sjå også adverbet trègeleg (V) og trège.
|
Det va' trègeleg at eg inkji fýgde ti' Amerika.
|
check
|
trítrætt
|
|
|
tre trådar jamsis i ei åkjatjúgskjei (vevskei)
|
Vèv'e an trítrætt vare det sterkt.
|
check
|
trympi
|
|
|
vanskeleg, "trongt og tregt"
|
Det æ så trympi få på seg våte skó.
|
check
|
tråsårt
|
|
|
sår lengt
|
Fossen læte så tråsårt seint om hausti.
|
check
|
trått
|
|
|
tidt, ofte Sjå også jamt.
|
Det æ godt mi bú nér' ananné, det æ så trått eg lýt spørje deg. Eg spring'e trære 'ell eg ha' turt, for eg æ så gløymskjí. Ånund åmòga jamt mæ 'enni Tóre for å få æ ti' húve træri, 'an tótte for gama lýe." "Desse fjøddí hav' farvel ljóma, så mang a gong mæ så vé' a tóna, da hav' ljóma a vént farvæl, men helst'e ti' dei som 'kji kåm 'er trær" (stev).
|
check
|
tungfǿrt
|
|
|
tungt føre, tungt å ta seg fram (mest bruka om vinterføre; vert ikkje gradbøygt) Sjå også léttfǿrt.
|
Det æ tungfǿrt å kjøyre i laus'e snjór'e.
|
check
|
tunglegt
(V)
|
|
|
tungsamt, tungt å starte på å gjere noko Sjå også tunglèg'e(V) og adverbet tungleg (H).
|
Det æ tunglegt å tenkje på at an vare gåmål'e.
|
check
|
tunglegt
(H)
|
|
|
tungsamt, tungt å starte på å gjere noko Sjå også adjektivet tunglèg'e(H) og adverbet tungleg (V).
|
Det æ tunglegt å tenkje på at nò kjæm'e der enn lang'e vetr'e.
|
check
|
tuskeleg
(V)
|
|
|
stusseleg, "tomt", ugreitt Sjå også tuskelèg'e (V) og adverbet tuskeleg (H).
|
Det æ tuskeleg å bú eisemadd'e.
|
check
|
tuskeleg
(H)
|
|
|
stusseleg, "tomt", ugreitt Sjå også adjektivet tuskeleg (H) og adverbet tuskeleg (V).
|
Det varte tuskeleg då mannen dǿi.
|
check
|
tvíhendis
|
|
|
med båe hendene
|
'An héldt tvíhendis, men det varte for tungt, å 'an laut sleppe.
|
check
|
tvííst
|
|
|
når det er to islag på eit vatn Sjå også is.
|
"Eg trúdde snupt eg ha lòti i ísi, men ti' odd lykke så va' det tvííst".
|
check
|
tvínept
|
|
|
bretta eller falda i hop dobbelt (om td flatbraud) Sjå også neppe og tvíneppe.
|
Da baka braui tvínept ti' vanleg.
|
check
|
tvívèta
|
|
|
gå to år for presten (i konfirmasjonsførebuing)
|
Stakkars Grundi, 'an slapp 'kji fram fysste åri, så 'an varte tvívèta.
|
check
|
tvoglelegt
(V)
|
|
|
utført med dårleg praktisk handlag (om arbeid)
|
Det va' syndlegt di tvoglelegt 'an gjåre det. Arbei'i va' tvoglelegt gjårt.
|
check
|
tvortivi
|
|
|
tversover, på tvers av; vert ikkje gradbøygt
|
Stògetili va' nýlakka, men Tårål gjekk líkevæl tvortivi.
|
check
|
tægeleg
(V)
|
|
|
vent gjort Sjå også tægeleg (H).
|
Det va' tægeleg gjårt.
|
check
|
tægeleg
(H)
|
|
|
vent laga Sjå også tægeleg (V).
|
Dèt va' tægeleg gjårt.
|
check
|
tæreleg
|
|
|
forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling) Sjå også greie seg.
|
Denne blåkuptâ æ sérs tæreleg løyesauma.
|
check
|
úbjåleg
|
|
|
upassande, uturvande
|
Det va' úbjåleg kåme dragandi mæ dessa slòsó nò!
|
check
|
úblaug'e
|
|
|
freidig, frekk, frampå Same forklåring som gjæs'e."
|
"Dei úblauge kåme lengst'e", sa Borgår.
|
check
|
údǿmeleg
|
|
|
veldig, over måte svært (forsterkande uttrykk)
|
Det hève kåmi údǿmeleg mykji snjór'e i vèt'e.
|
check
|
úforkaga
|
|
|
fort, uventa (om person som kjem styngs)
|
Såvi kåm úforkaga inn i stògâ, så det va' mest'e så mi stukke.
|
check
|
úfǿrt
|
|
|
vanskeleg framkomeleg snøføre; vert ikkje gradbøygt
|
'An kåm 'kji i høyskóg for det va' så úfǿrt.
|
check
|
úgjillt
|
|
|
gjere noko som er vondt for ein annan (særskilt bruka om nokon som tek guten eller jenta frå ein annan)
|
Gýró fór så úgjillt i ungdómæ, kunna 'u øy'leggje for nòken, så gjåre 'u det.
|
check
|
úgóslegt
(V)
|
|
|
ugodsleg, lite triveleg
|
D'æ úgóslegt å sitje eisemadd'e i kollmørkræ.
|
check
|
úguteleg
(V)
|
|
|
forsterkande uttrykk
|
D'æ úguteleg langt inn ti' Rjúvæ, an veit inkji nær an kjæm' fram.
|
check
|
úhamskeleg
|
|
|
bruka om å ikkje ha på seg klede på ein grei måte Somme seier "úhemskeleg".
|
'An ha' havt klæin på seg så úhamskeleg.
|
check
|
úhǿgt
|
|
|
ugreitt, tungvint Sjå også úhǿg'e og hǿgt og hǿg'e.
|
Det æ stundom úhǿgt å vère kjeivhendt'e.
|
check
|
úkosta
|
|
|
gratis Sjå også adjektivet úkosta.
|
Det æ sjella an fær nåkå úkosta.
|
check
|
ulageleg
(V)
|
|
|
ugreitt, passe dårleg Sjå også lagelèg'e (V), adverbet lageleg (V), úlagelèg'e (V) og adverbet úlageleg (H).
|
Det va' úlageleg at du kåm plent nò, for nò ska' eg ti' doktaræ. Sòme tikje det æ úlageleg mæ nappa i staden for skreielås'e i buksó.
|
close
|
úlageleg
(H)
|
|
|
Sjå også adjektivet lageleg (H), adverbet lageleg (H), adverbet úlageleg (V) og adjektivet úlageleg (H).
|
|
check
|
úlenseleg
|
|
|
endelaust, hardt
|
D'æ úlenseleg langt ti' Amérika. Da slógest úlenseleg.
|
check
|
úlíleg
(V)
|
|
|
leitt Somme seier úlílegt". Sjå også úlílèg'e (V) og adverbet úlíleg (H).
|
Det va' úlíleg at det kåm regn i dag.
|
check
|
úlíleg
(H)
|
|
|
leitt, ugreitt Sjå også adjektivet úlílèg (H) og adverbet úlíleg (V).
|
Eg æ B-menneskjinn, så det úlílegaste eg veit æ å ríse opp tídleg om mǿnó.
|
check
|
ulkeleg
(V)
|
|
|
ekkelt Sjå også ulkelèg'e (V) og adverbet ulkeleg (H).
|
Snykkjen renn'e så ulkeleg ó' nòsinn fysst an inkji snýter seg.
|
check
|
ulkeleg
(H)
|
|
|
leitt, kjedeleg, dumt, ekkelt, ufyselegt Sjå også adjektivet ulkelèg (H) og adverbet ulkeleg (V).
|
Snykkjen renn'e så ulkeleg ó' nòsinn fysst an inkji snýter seg.
|
check
|
úløyseleg
|
|
|
uvanleg, veldig
|
Det va' úløyseleg det fanten laug fyre mi.
|
check
|
úmisjamt
|
|
|
ujamt, ujamt fordelt; vert ikkje gradbøygt
|
Det æ så úmisjamt mæ moltu i år, der æ helst'e barre inni runnó. Det æ hottutt'e å úmisjamt mæ gras itt det hèv' vòre svolldaui på veddó. Snjóren ligg'e så úmisjamt på heiinn i vèt'e. Eg arbeier 'kji líke mange tíma kverr dag'e; det vare så úmisjamt.
|
check
|
únaulaust
|
|
|
uturvande, til fånyttes
|
Eg kaupte så únaulaust mykji salt.
|
check
|
und' / unde'
|
|
|
underleg, rart
|
Va' det unde' at jentâ smalka, som va' úti å trimma kverrt einaste kveld?
|
check
|
unda
|
|
|
unna
|
'An kåm si unda i tí'i.
|
check
|
undâti
|
|
|
frå undersida
|
Mi jekka opp húsi å finge timre inn nýe sydda undâti'. Eg kåmst 'kji ti' undâti', så eg lýt prǿve òvâti'.
|
check
|
undeleg
|
|
|
underleg, rart
|
Va' det undeleg gúten smalka, som va' så fæl'e ti' hogge bjalka?
|
check
|
unders
|
|
|
uvanleg (positivt ord)
|
Båni va' så unders vént.
|
check
|
undi
|
|
|
under Sjå også unde.
|
Bílen va' så låg'e at Haddvår kåm 'kji undi å fekk stelle.
|
check
|
unnta
|
|
|
unnateke
|
Det æ 'kji unnta mi sku kåme att'e a onnó gong. "Det ska' koste ditt lív, unnta du vi' kåme hèr ti' att'e mæ yngste dótte dí" (frå eit eventyr). Eg reiser inkji unnta eg var' nøyd'e ti'.
|
check
|
úòneleg
(V)
|
|
|
utriveleg, ukoseleg Sjå også úònelèg'e (V), adverbet úòneleg (H) og adverbet òneleg (V).
|
Det æ úòneleg i tóreveir.
|
check
|
úòneleg
(H)
|
|
|
utriveleg, ukoseleg Sjå også adjektivet úòneleg (H), adverbet úòneleg (V) og òneleg (H).
|
Det æ myrkt å úòneleg itt straumen reiser.
|
check
|
úryggjeleg
(V)
|
|
|
svært mykje, svært mange (forsterkande uttrykk) Sjå også adverbet úryggjeleg (H).
|
Det låg a úryggjeleg stórt skjip i hamninn. Det æ úryggjeleg langt ti' Amérika.
|
check
|
úryggjeleg
(H)
|
|
|
forsterkande uttrykk, svært mykje / mange Sjå også adverbet úryggjeleg (V).
|
Der æ úryggjeleg mæ moltu i år.
|
check
|
úsameleg
|
|
|
upassande
|
'U tala så úsameleg at eg skjemdest fyr' 'enni.
|
check
|
uskeleg
(V)
|
|
|
som fortent (når ein vert råka av noko leitt som ein helst fortener)
|
Det va' nå uskeleg at 'an fekk det.
|
check
|
úskómeleg
(V)
|
|
|
umåteleg, overs mykje Sjå også úskóneleg (H).
|
Der va' úskómeleg mæ moltu på Lauvåsmýrinn i år.
|
check
|
úskóneleg
(H)
|
|
|
overs mykje (forsterkande uttrykk) Sjå også úskómeleg (V).
|
'Er æ úskóneleg mæ moltu i år.
|
check
|
ústúrteleg
|
|
|
svært (forsterkande uttrykk)
|
'An ha' ústúrteleg mykji pæninge.
|
check
|
ústøyteleg
|
|
|
grenselaust, utømeleg
|
Da vare jamt ústøyteleg glae fysst da vinne i ídrottæ. Mi våre så tysste at mi drukke ústøyteleg mykji.
|
check
|
út
|
|
|
ut Sjå også úti, út'te, útí og út'tí.
|
Eg æ så leid'e å vère inni, at nò vi' eg út.
|
check
|
útabei's
|
|
|
på utsida av foten/beina
|
Eg hèv' fengje slig blåmerkji, útabei's.
|
check
|
útetti
|
|
|
utetter
|
Då eg kåm útetti, såg eg at eg ha' gløymt pungjæ.
|
check
|
útgjårt
|
|
|
svært leitt (td bruka om å ikkje ha høve til å vere med på noko ein hadde hatt svært lyst til å vere med på)
|
Det va' plent útgjårt at mi inkji våre 'er då Òlâv va' 'er a sjella gong.
|
check
|
útí
|
|
|
ut i Sjå også út, úti, út'te og út'tí.
|
'U hoppa útí mæ klæ'ó på.
|
check
|
úti
|
|
|
ute Sjå også út, út'te, útí og út'tí.
|
Æ Mamme úti ennå? Bonní æ úti å stròke.
|
check
|
útivi
|
|
|
utover
|
Sauen sprang útivi å blækta ette lombó.
|
check
|
útréttis
|
|
|
heile (lange)
|
Eg arbeidde útréttis heile dagjen, men eg varte inkji færig'e mæ forsagdæ.
|
check
|
uttast
|
|
|
utan at
|
Eg kjæm'e alli på den høystakkjen uttast di hyske mi.
|
check
|
út'tt'e
|
|
|
ut att Sjå også út, úti, útí og út'tí.
|
Papa hèv' vòre inn å èti, men nò hèv' 'an reist út'tt'e. "Nò lýt du pakke deg út'tt'e"!, sa Margjitt 'ass Pål.
|
check
|
út'ttí
|
|
|
ut i att Sjå også út, úti, út'te og útí.
|
Der va' så varmt i vatnæ at eg vi' út'ttí. Eg ha' lauga meg tvæ vendu, men hoppa líkevæl út'ttí.
|
check
|
út'ttom
|
|
|
utom att
|
Håvår reiste út'ttom å henta rjúpesekkjen sin. Eg va' út å meig, men ette a bil laut eg út'ttom.
|
check
|
úvandt
|
|
|
1. ikkje spesielt fint, daglegdags Sjå også úvand'e. 2. bruka i uttrykket det æ úvandt (vert ikkje gradbøygt i denne samanheng)
|
1. 'An gjekk så úvandt klædd'e. 2. Det æ úvandt å gjère si fyri itt 'an hève gó' tí! Det va' úvandt å vite at det gjekk sò!
|
check
|
úvendeleg
|
|
|
ugreitt, usameleg
|
'An gjekk så úvendeleg, huska si, å vrei seg.
|
check
|
úvísklegt / úvískleg
|
|
|
1. ugreitt kledd 2. ugrei framferd Sjå også vískleg.
|
1. 'An gjekk så úvískleg klædd'e. 2. Tóne svòrar allstǿtt så úvísklegt.
|
check
|
vandt
|
|
|
1. vanskeleg 2. kjenne seg utilpass i ein sosial situasjon der ein ikkje kjenner seg på høgde med dei andre
|
1. D'æ vandt å vite ko som æ det rétte. 2. Det va' vandt i dei stóre selskapæ mæ mange advokata å professóra. Mange bonn tikje det æ vandt å tale mæ vaksne å fræminde.
|
check
|
vanelegt
(V)
|
|
|
vanleg Sjå også adverbet vanleg (H) og adjektivet vanlèg'e (V).
|
Mi reiste på arbei' i sjautí'inn, som vanelegt.
|
check
|
vani
|
|
|
van til
|
Eg æ vani gjère det sossi.
|
close
|
vanleg
(H)
|
|
|
vanleg Sjå også adverbet vanleg (V) og adjektivet vanleg (H).
|
|
check
|
vansipa
|
|
|
dårleg lagnad eller tilstand
|
Det hèv' vòre vansipa fyr' 'æ Angjær, vòre frå mjåkkjinn mæ dei bånekrúdâ.
|
check
|
vansipeleg
|
|
|
dårleg stell og styring Sjå også vansipe og vansipna'e.
|
'An stelte alt så vansipeleg.
|
check
|
vanærlegt
|
|
|
uhøvisk
|
D'æ vanærlegt å inkji ære seg att'e itt an hèv' fengje nåkå.
|
check
|
védkjǿmeleg
(V)
|
|
|
rørande, vemodig
|
Heian våre så védkjǿmeleg véne.
|
check
|
veggjemidjom
|
|
|
veggimellom
|
Itt Pål kåm heim'tt'e drukkjen, kasta 'an bórd å stǿli veggjemidjom.
|
check
|
vént
|
|
|
1. vent 2. ljost (om kvinnerøyst) Sjå også vén'e.
|
1. Eg tikje så vént om ditt gúle hår (visestrofe). Eg vålde inkji den véni av gútó då eg bau' opp ti' dans'e. 2. Mange kvóe stèv mæ vént mål.
|
check
|
vestafyri
|
|
|
vestanfor
|
Hèv' du vòre vestafyri i sommår?
|
check
|
vestâti
|
|
|
vestanfrå
|
Den hardaste vinden kjæm'e jamt vestâti.
|
check
|
vestetti
|
|
|
vestetter
|
Gjeng'e du vestetti, kjæm'e du ti' an ví'e kvæv'e mæ mange støyla.
|
check
|
vestivi
|
|
|
bruka i samband med å reise over heia til Sirdal eller lengre
|
Eg vi' vestivi førr'ell da stengje vègjen ive heií.
|
check
|
vestom
|
|
|
vestover
|
Eg hèv' alli kjøyrt vestom Haukelífjødd.
|
check
|
virkeleg
|
|
|
nøye, grundig Sjå også virkjen.
|
Svein gjère alt så virkeleg.
|
check
|
virkji
|
|
|
nøyaktig, pliktoppfyllande, omhugsamt
|
Gunne gjère arbei'i så virkji.
|
check
|
virkta
|
|
|
nøye utført
|
Lefsun ljóte vère virkta sku' da vère góe ti' jólemat'e.
|
check
|
víselegt
(V)
|
|
|
fornuftig, visleg Sjå også víselegt (H).
|
Det æ så víselegt laga at mi ljóte adde døy.
|
check
|
víselegt
(H)
|
|
|
fornuftig, visleg Sjå også víselegt (V).
|
Mi kunn' alli seie anna 'ell at alt i natúræ æ víselegt laga.
|
check
|
vískleg
(V)
|
|
|
greitt og korrekt kledd Sjå også úvískleg og vísklèg'e.
|
Du lýt vère nòkå vískleg klædd itt du ska' ti' kjørkjunn.
|
check
|
víst
|
|
|
tvilsamt
|
D'æ víst eg kjæm'e i kveld.
|
check
|
voljeleg
(H)
|
|
|
veldig (forsterkande ord)
|
Det hèv' kåm' voljeleg mæ snjór'e i nótt!
|
check
|
vóndskleg / vóndsklegt
(V)
|
|
|
vondt eller leitt å sjå Sjå også vóndsklég'e (V) og adverbet vóndskleg (H).
|
Det æ så vondskleg å sjå at traktóren stend'e úti heile åri.
|
check
|
vòndsklegt
(H)
|
|
|
vondt eller leitt å sjå Sjå også adjektivet vóndskleg (H) og adverbet vóndskleg (V).
|
Det æ så vóndsklegt å sjå ko mykji mat'e da kaste.
|
check
|
vóndt
|
|
|
1. vanskeleg 2. leitt Sjå også vestne, vónde, adverbet iddi og adjektivet iddi.
|
1. Det va' så skoddi at det va' vóndt å finne rétte vègjen. 2. Det æ vóndt å hav' ratne bonn. Det va' vóndt at du varte sjúk'e. Det va' vóndt at du braut fóten, men det va' vesst'e du miste auga.
|
check
|
vrègeleg
|
|
|
frå side til side (om ganglag)
|
Såvi gjekk så vrègeleg at det va' plent syndlegt å sjå.
|
check
|
vågeleg
|
|
|
risikabelt
|
Det æ vågeleg å satse pæningan på aksja nò. Å kaupe an gåmål'e bíl'e úsétt æ vågeleg. Det æ vågeleg ríve út såtun itt skjýbankan æ for myrke.
|
check
|
våkji
|
|
|
dårleg (ha lita tru på å få noko til)
|
Detta trúr eg mi våkji ti'.
|
check
|
våkt
|
|
|
1. dårleg 2. vond smak
|
1. Doktaren trúdde 'ó våkt. 2. Mange tikje at tran æ våkt.
|
check
|
vålunt
|
|
|
berre så vidt, snautt, uvisst
|
Det æ vålunt om mi vare færige mæ desse arbeiæ i dag. Det æ vålunt om mi finne nåkå moltu sossi seint om hausti.
|
check
|
ǿgjeleg
|
|
|
fælt, svært, veldig, mykje
|
Det va' ǿgjeleg mykji eg fekk.
|
check
|
ǿrvinskleg
|
|
|
bitte lite, lite verdt; vert ikkje gradbøygt
|
Tak nå mei, detta va' så líti at det va' plent ǿrvinskleg.
|
check
|
åbyrja
|
|
|
ivrig etter å kome i gong, rask, framfus Sjå også åbyrjandi og åbyrjen.
|
'An kasta si útí det så åbyrja.
|
check
|
åkapt
|
|
|
travelt, brått, før ein får områdd seg
|
Detti kåm så åkapt, førr'ell eg venta det. Mi finge det så åkapt.
|