Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Ø
  22. Å
  23. *
Tal ord på ��: 657 | Totalt: 657 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check addeleis

alltids

Eg kan addeleis brúke detti ti' eit ell' anna.

check addestad

alle stader

Addestad hav' mi sète rǿa.

check adre

1. i sin beste alder fysisk
2. den / dei beste
3. aller

1. Eg lypte å bar 100 kjilo då eg va' på det adraste.
2. Den adre sterkasti mannen, va' Knút. Hú æ den adraste av dei trjå systó. I ungdómshópæ va' Signe av dei adraste.
3. I da adre gamlaste bǿka å bræv mi kunn' finne, æ der ei å onnó úlíkheit i stavemåtâ.

check ageleg

imponerande, frykteleg

'U sprang ageleg, å kåm fysst'e i mål.

check aila / ailas

1. annleis
2. dersom ikkje

1. D'æ alli aila 'ell at pæninge lýt an have. Ha' eg sillt gjårt det ailas?
2. Aila dú hjelper mi, greier eg det alli.

check airesinni

andre gonger

Airesinni kan det gange aila.

check airestad

ikkje heime hjå seg sjølv

Førr'e va' det av å ti' bonn som inkji vill' antel ète ell' på dó airestad.

check allfor

altfor

'U kjøyre allfor fórt, å miste dífyri kórti.
check alli

aldri, ikkje

Èg hèv' alli gjårt detta førr'e.

check allstǿtt

alltid

Det va' allstǿtt nåkå vas mæ 'ó Pål.

check alt

1. heilt
2. allereie

1. Eg sprang alt heim'tte forotta å stanse.
2. Eg hèv' alt gjårt det.

check amli

travelt

Det kan vèr' amli i lembingjinn.

check ampi

1. travelt, brysamt, strevsamt
2. ampert (når to eller fleire diskuterer høglytt, og det vert dårleg stemning)

1. Det va' ampi å skjǿre den tungji snjóren.
2. Nò vare det så ampi at det æ best'e å reise.

check andsǿls / andsǿlis

mot sola, mot klokka

Vi' di sende detti kakefati andsǿlis?

check annvint

travelt

Det æ så annvint i slåttonninn. Du hève det visst annvint i dag. 'An ha' det allstǿtt kalleg annvint i slåttæ, for 'an va' plent eisemadd'e.

check armódsklegt (V)

fattigsleg

Det såg armódsklegt út, men det va' godt.

check atsiligt

så som så, fælt
Sjå også atsilig'e.

Der va' helst'e atsiligt dèr nórd, den tíd da drukke heile dagan.

check attafyri

bakanfor

Stó' du frammafyri ell' attafyri då det smadd?

check attat

attåt, i tillegg
Sjå også preposisjonen attat.

Eg brúkar mykji syr attat eplegraut'e.

check attâti

attantil, bakanfrå

Dalebuksun æ véne attâti, mæ dei stóre skjinnfuinn.

check att'e

1. att, tilbake
2. om att
Sjå også ette / etti.

1. Papa reiste for a bil sí'a, men eg veit 'kji nær 'an kjæm' att'e.
2. Fysst eg kairar kairefyddi, så tèk'e eg da att'e å rullar.

check att'enappa

knept heilt opp (om skjorte)

Haddvår gjekk allstǿtt mæ skjortun att'enappa.

check attetti

bakover

Skjíne mí æ så leie ti' skríe attetti fysst eg gjeng'e mótbakkji, da æ så bakskreidde.

check attfyri

attfor

Drag gardínun attfyri!

check atti

bak

Dei som ha' fengje bonn ottafor ekteskapi, laut sitje på an tausestól'e attenat troppinn, attast'e i kyrkjunn.

close attimidjom

av og til

close attlengjis

baklengs

check attundi

under, innunder

Sèt a fat attundi så inkji oljen renn'e n'i asfalti.

check au

òg
Sjå også å.

Vi' dú au på fótballkampen? Èg vi' au fýe, sa gúten å sprang ette fai sí.

check austafyri

austanfor

Tilemarkingan bú austafyri.

check austâti

austanfrå

Der kåm mange austâti ti' spilemannsstimnunn på Rysstad.

close austetti

austetter

check austivi

austover (bruka i samband med å reise over heia til Telemark eller lengre)

'U reiste austivi, ti' Tilemark.

check au'sýnt

lett å sjå (at noko er gale)

D'æ au'sýnt sjå at inkjí dú hèv' bunde a konnband førr'e!

check âv

1. til (bruka om å reise heimanfrå og på heia)
2. ferdig (med td arbeid eller måltid)
Sjå også preposisjonen av, heim og av å heim.

1. Mi kóme âv i gjår, og så vi' mi heim'tt'e i morgó. Mi vi' inkji âv å heim same dagjen, mi vi' liggje a nótt. Kòr æ det dú vi' âv?
2. No have mi slègje âv. No have mi baka âv. Då mi ha' ète âv, nøytte mi åkkå ti'. Nò hav' mi drukkje âv.

check avbakkt

"kome ut av syne", "kome attom noko så ein ikkje ser det lenger " (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også avleite.

Det bar avbakkt, så 'an kåm út av sýni.

check avskapeleg (V)

ugreitt laga, avvik frå normal form

Detti skapti æ så avskapeleg, det æ alli greitt å halde í.

check avskjekkjeleg

avsides

Da búdde så avskjekkjeleg i Øysæ.

check avskjeldra

fotografert

Eg varte avskjeldra av 'ó Knút Jónson Heddi.

check avstikk

kvitte seg med, avlive

Eg fekk avstikk mæ dessa filletingjí eg ha' liggjandi.

check bakklengjis

baklengs

'An raut bakklengjis útive múren; 'an va' søkkfudd'e.

check bangli

på skakke, ugreitt, vanskeleg å lage, "går opp og ned"

Det hèv' gjengje så bangli i dag.

check barre

berre

Der fýgde barre mæ sommårsdekk ti' bílæ eg kaupti.

check bauti

vanskeleg og tungt å ta seg fram på grunn av djupt og laust snøføre (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også bauten og baute.

Bjúg gjekk ette snòrelåminn, å det varte så bauti at 'an snúddi.

check bèrandi

"mogeleg å bere" (over ei viss avstand; pga form og tyngd)

Skrýti ti' sepratóræ va' mest'e inkji bèrandi fysst an sill' flytj' 'an ti' ananné støyl'e.

check bèrhendis (V)

berrhendt
Sjå også berrhendis (H)

Eg gróv bèrhendis néd i ískaldt vatn å fekk frost í meg. 'An kasta bort vettó sí å laut gange bèrhendis i kjylæ.

check berrhendis (H)

berrhendt
Sjå også bèrhendis (V)

Eg skrúva på traktóren heile dagjen i kjylæ, berrhendis.

check bert

einast, berre

"Eg kjenner bert úfré'e í mi nò", sa Såvi.

check bigrinen

latterleggjord

Såvi varte bigrinen si' an samla på gamle tóbakksøskju.

check blengsett

når kabrettâ har skilt seg (gjeld "kabrette" og surmjølk)

Fysst den súre mjåkkjí hèv' blengsett seg, lýt an fløyte blengjen av, så mjåkkjí vare drikkandi.

check bråvóndt

brå smerte

Det æ bråvóndt å vare vafsestungjen.

check buldri

bråkete

Der va' tidt så buldri, mæ mykji húving å håg'e musikk'e.

check busmi

ord bruka om å ikkje få med seg alt (noko ligg att)

Det va' busmi gjårt, detta fjósstelli ditt!

check býens

byaktig

Det va' býens å krulle seg førr' i tí'inn.

check dauvlegt (V)

sakneleg, einsamt, tomt, lengte etter folk / selskap
Sjå også dauvlegt (H).

Eg tikje så dauvlegt at eg vi' reise heim'tte i morgó.

check dauvlegt (H)

sakneleg, tomt, einsamt
Sjå også dauvlegt (V), adjektivet stússelèg'e (H) og adverbet stússeleg (H).

'U tótte så dauvlegt ette 'ó Haddvår som dǿe i vår.

check deisi

koseleg, hyggjeleg
Sjå også nósi.

No have mi det deisi!, sa gúten ti' jentunn sí.

check dèr

der, på den staden

At dèr va' så glatt, kåm eg alli i hug.

check dèr / dèra

der / der du er
Sjå også hèra.

Dèr må du inkji gange! Dèra ha' vòr' greitt å búdt, dèra dú búr. Kòri hèv' du kaupt denna skjortâ dèra?

check dèrattât

attåt, i tillegg

Dèrattât fekk eg mæ mi a sokkepar.

check dési

uklårt, dimt

'Er æ dési i dag, plent som da spåddi.

check

difor

Eg varte sjúk'e i gjår, det va' dí eg inkji kåm. Eg veit det 'kji, det æ dí eg spyr'e

check di

1. så
2. som
3. temmeleg

1. D'æ fælt di svårt'e du æ i dag!
2. Det va' frykteleg di det øyela'.
3. Det va' på di jamne mæ týtebèr i år.

check dífyri

difor

Pc'en min æ sund'e, så dífyri brúkar eg denné hèra.

check díssel / díel

1. langt mindre enn
2. endåtil, heller ikkje

1. Eg veit snautt ko gamle ungan æ, díel a kjýr. Det æ forsil an heil'e húslý'e díssel eitt menneskjinn, sa Gunnår då da sille nyste sikkå út.

check dòneleg

ståkande, brakande

Tórâ sló så dòneleg.

check dragji

"vel så" (td flink, stor)

Turí æ dragji leng'e ell Gunne. Knút æ dragji bèt'e ti skjóte ell Eivind.

check drjúgleg

bruka om tale: noko som kjem seint og med ettertrykk

Gjermund tala så drjúgleg å stempla, å visste ko 'an tala om.

check drjúgt

drygt

Tårål sér allstǿtt så drjúgt på avlingjí. Mygla mjø̀l æ drjúgt.

check drust

overflod, rikeleg

Alt va' så drust dèr i húsi. 'U æ så drust matæ, Gývi.

check dugeleg / dúeleg

veldig, mykje
Sjå også dugelèg'e (V) og dugeleg (H).

Det va' dugeleg det 'u åt. 'U åt dúeleg.

check dåmleg

likeleg, hamleg, stautt

Adde tala om ko dåmleg klædd'e 'an va', Stein.

check dåvisst

allvisst, i alle fall, fyrst og fremst

På heiinn have slåtteteigjin jamt mange skjekla, dåvisst dèr der æ skóg'e.

check eigong

ein gong

Eigong eg vill' på heií, såg eg an bjynn'e.

check eihendis

gjere ein ting med ei hand

Detta kan eg greie eihendis. 'An bar sekkjen eihendis.

check eikosta

betalt av berre ein person

'An bygde heile vègjen, eikosta.

check eikvorleis / eikoleis

på ein eller annan måte

Eikvorleis sku' mi få detta ti'.

check eikvorsinni / einkvorsinni

ei eller anna gong

Dèt stykkji lýt eg lèse eikvorsinni. Einkvorsinni få mi vel vite det.

check eikvorstad

ein eller annan stad

Reissdýrí mòg' eikvorstad vère.

check einaste

1. utan anna i tillegg, åleine for seg sjølv
2. einaste alternativ

1. Ystegrísen èt'e an einaste. Detti æ best'e å drikke einaste.
2. Det einaste måtte vère om du kóm innom sundagjen.

check einstad

ein eller annan stad

Einstad lýt an gjèr' av si.

check eislistis

eins ærend
Sjå også adjektivet eislistis.

Eg lýt eislistis ti' býn for å býte denné fillni DVD-spilaren.

check élemidjom

mellom regnbygene

Det va' 'kji samregn, men det va' 'kji lengji élemidjom.

check ellandi

1. svært, veldig (om alder)
2. svært, veldig (om å vere rask, td i rørsle og arbeid)

1. Kristí må vel vère ellandi gåmó nò?
2. Danil va' ellandi svint'e.

check 'ellis / hellis / hellist

elles

Nò lýt du passe deg, hellist kjæm'e eg å tèk'e deg!

check ende

tett ved, tett på

Sauin æ ende nórenat støylæ.

check endelangs

langs etter

'U fiska vatni endelangs, men fekk inkji nåkå.

check enkjandi

"forminkande" uttrykk

Eg kaupte nåkå enkjandi tunt tøy ti' gardínu i stògunn.

check 'er

her

'Er æ kaldt i dag. Nò æ det lengji si' du hèv' vòr' 'er!

check ett'ennanné

etter kvarandre, på rekkje og rad

Kjýne røkkte så greitt ett'ennané.

check ettesía

for seint

D'æ ettesía kåme fysst festen æ slutt.

check etti

att, tilbake, etter
Sjå også atte / 'te og ette.

Da vår' alli etti kå tvei av brǿó.

check ett'å

etterpå

D'æ létt å vèr' klók'e ett'å.

check filli

dårleg, dårleg tilstand

Det stend'e filli ti' mæ 'ó nò. Traktóren din æ filnare 'ell min!

check fínmylt

finmale

"Det lýt malast fínmylt, så gjère det mei' av si", sa Knút om kafféi.

check fjórfalt

td tøy (fire lag)

Fysst eg saumar kvåran på stakkó, legg'e eg tøyi minst fjórfalt for at da halde godt på formí.

check flídeleg (V)

fint / nøyaktig gjort
Sjå også adverbet flídeleg (H).

'An va' flídeleg gjår'e, den kubbestólen.

check flídeleg (H)

fint gjort, nøyaktig
Sjå også adverbet flídeleg (V).

'U va' flídeleg gjård, den kjista.

check fljótt

glatt, god glid
Sjå også fljót'e.

'Er va' så fljótt i dag, eg hèv' alli gjengje sò fórt rundt ljósløypâ.

check flúsandi

meir enn nok, rikeleg; vert berre bruka i positiv
Sjå også flús'e og flúst.

No hèv eg flúsandi nóg, sa 'an'an ha' fengje a stór kræe mæ fisk'e. 'Er æ flúsandi mæ hesta i desse bílæ!

check flúst

mykje, nok av; vert berre bruka i positiv
Sjå også flúsandi og flús'e.

'U ha' flúst mæ pæninge.

check for

1. kor
2. svært, i høg grad

1. Góme fortålde for minnug Svålaug va'. " 'An ville sýne kongâ for rotne vakti 'an ha' ". Å nei, for vént det va' å sjå mæ da dansa!
2. 'An tótte for gama å vère mæ ungdómæ. Svålaug tikje for gama i kjeslingó. Eg veit for væl ko som æ rétt.

check forbanka

forbaska, leitt

Det va' forbanka at eg sill' var' sjúk'e plent ti' jaktinn!

check forhite

varme for mykje

Detti vatni hèv' du forhita, så du lýt have í an skvett'e kaldt vatn.

check forlana / forlanna

forbaska, svært leitt

Det va' forlana at eg sill' gløyme å kaupe mjåkk!

check forvidra

1. gå seg vill, forvirra
2. sinnsforvirra

1. Sigríd varte forvidra i dei tykke skoddinn, så 'u visste alli kòr 'u va'.
2. Tarjei æ så forvidra, 'an kan mest'e trú 'an æ i båndǿmæ nò.

check frametti

frametter

Gjeng'e denna skóteren bå' frametti å attetti?

check framkjǿmt

framkomeleg

Der va' inkji framkjǿmt ive Slumtjønnsmýran.

check frammafyri

framanfor

Gunne æ frammafyri å passar på at inkji kjýne springe opp líí.

check frammâti'

framanfrå

Denna nýi bílen din æ så vén'e frammâti, men inkji attâti'.

check fram'ttemæ

langs med

Eg gjekk fram'ttemæ å skóa.

check fram'tt'om

framom att

Nò kjøyrer eg i hundre, å hèv' kåm' fram'tt'om Volvóen 'ass Lars att'e!

check freisteleg (V)

freistande, lokkande

Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål.
Sjå også freistelèg'e og adverbet freisteleg (H).

check freisteleg (H)

freistande, lokkande

Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål.
Sjå også adjektivet freisteleg (H) og adverbet freisteleg (V).

check fuddeleg

fullt ut, heilt

Då fysst'e varte det fuddeleg iddi, fysst dei gamle au fóre ti' danse!

check fullt

helst, temmeleg

'An æ fullt gó'e ti' spile. 'U æ fullt vé'.

check fyri

først

Kan 'kji dú gange fyri? "Det veit ingjen antel lykka æ fyri ell' etti", sa Haddvår.

check fyrom

framom, i førevegen

Den som æ undesett'e treng'e 'kji kåme si fyrom.

check fyrr'e/ førr'e

før
Somme seier "fjyrr'e".
Sjå også førr' i tí'inn.

Fyrr'e va' eg allstǿtt ti' Býn å handla, no plag' eg helst'e ti' Evje.

check fysstundâ

i fyrste delen av (vert ikkje gradbøygt)

Eg ska' have færi fysstundâ i agust.

check fælt

1. leitt, vondt, kraftig
2. forsterkande uttrykk

1. Dèt va' det fælaste eg hèv' høyrt! Det glama så fælt i smidjunn itt sméen natta på stéi.
2. Eg æ fælt úeinig'e mæ deg.

check fǿrandi

grei veg til å fǿre (gå med hesteklyv)

Hèra æ greitt fǿrandi. Denné vègjen æ 'kji fǿrandi, 'er æ så díkjutt'e.

check fåandi

å få tak i

Detti æ 'kji fåandi í lenge'.

check gali

feil, galt
Sjå også galen.

'An svòra gali då 'an varte spúr'e.

check galnórskleg (V)
image

dumt, tåpeleg
Sjå også galnórsklèg'e (V) og adverbet galnórskleg (H).

'An tala så galnórskleg at eg vart'e plent forstøkt'e.

check galnórskleg (H)
image

dumt, tåpeleg
Sjå også adjektivet galnórskleg (H) og adverbet galnórskleg (V).

Ånund steller seg jamt så galnórskleg at det æ mest'e úlíleg å vèr' syll' 'ó.

check gama

moro, kjekt
Sjå også adjektivet gama.

Nò have mi det gama, Titta.

check gamledags

gammaldags

Âvísu æ helst'e gamledags nò, tikje sòme.

check garemidjom

1. om teig eller noko som ligg mellom to gardar
2. "frå gard til gard"

1. Teigjen 'ass Åni ligg'e garemidjom.
2. 'U fór garemidjom mæ sladræ sí.

check gjinni

gjerne, heller, helst

An vi' gjinni kåme ti' mæ fókk. Eg vi' helst'e vère eisemadde, sa sveikadden. Eg vi' helle' vère heimi, 'ell å fýe ti' Býn. 'U æ helst'e gåmó. 'Er æ helst'e kaldt.

check gjótandi

småspringande (ofte i samband med å ville fortelje noko)

Salmund kåm gjótandi kverr morgón'e, 'an ha' kji nåkå anna å gjère.

check gjúrelaust

grenselaust, umåteleg

Det va' gjúrelaust di eg stræva mæ dei sauehópæ i gjerkveld.

check gjýseleg (V)

veldig (forsterkande uttrykk)

'An løypte så gjýseleg fórt.

check gladt

med glede

Eg ha' gladt sillt gjårt detta.

check glýmeleg

"nifst" og trykkjande før td torever

Det sér glýmeleg út på himmelæ, så det vare nóg tóreveir å regn i ettenón.

check glǿsandi

logande, glødande

Lògan kóme glǿsandi út omnsdynní, så mi vorte plent støkte.

check gnaldri

1. ujamnt (td i ein bratt og glatt skogsveg eller når det har frose til is på vegen etter mildver)
2. strevsamt

1. Det kan tídt vère gnaldri å drage timr ette a steinutte timreslæpe.
2. D'æ gnaldri å spa i an steinutt'e åkr'e.

check gnidri

smått (td skrift med så små bokstavar at det kan vere vanskeleg å lese)

Alt 'an skríva va' so smått å gnidri.

check gódauvlegt

saknar ikkje, kjenner seg fri frå, godt å sleppe, vert ikkje gradbøygt

Det æ godauvlegt ette' kjý, sa 'an då 'an ha' slutta som bóndi.

check godt

godt (betre-best)
Sjå også adjektivet gó'e.

Eg tikje næpu æ bèt'e 'ell gúlrǿta attât steikt flesk å epli.

check godt

drygt, noko meir, noko over

Det æ godt a år sía, men eg gløymer det alli.

check gó'slegt (V)

lun / koseleg/god / fin/konservativt religiøst
Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).

'An tala så gó'slegt på mǿtæ i Bé'ehúsæ.

check gó'slegt (H)

lun / koseleg/god / fin/ konservativt religiøst
Sjå også adverbet gó'slegt (V) og adjektivet gó'slèg'e (H).

Det va' gó'slegt å sjå deg!

check grasigt

1. mykje og godt gras
2. ungt og friskt gras

1. I sòme lía som liggje mót sólinn kan det vèr' grasigt å létt å slå.
2. Fysst grasi æ ungt, ell' líti útgródt, æ høytti grasigt.

check gríseleg (V)

ufint
Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.

'U kunna alli sitje innmæ bórdi 'ó, 'an åt så gríselegt.

check gríseleg (H)

ufint
Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H).

'An slafsa å åt så gríseleg.

check grísi

uhygienisk, motbydeleg

'An åt så grísi at eg sette meg innat a anna bórd.

check grúeleg (V)

forsterkande uttrykk
Sjå også grúelèg'e og adverbet grúeleg (H).

'An va' grúeleg fín'e, den nýi bílen 'ass Òlav. Det va' an grúeleg gama film'e.

check grúeleg (H)

forsterkande uttrykk
Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).

'An kjøyre så grúeleg fórt.

check gåmåldags

gammaldags

D'æ gåmåldags mæ cd-platu nò.

check harleg (V)

veldig; forsterkande uttrykk (noko sterkare enn kalleg)

Det va' harleg dèt heitt 'er va' i gjår!

check harlegt (H)

veldig; forsterkande uttrykk

Dæ va' harlegt dèt det dreiv i gjår!

check heiebíti

uttrykk bruka om ei låm på heia som vert hard og fast p.g.a frost eller trakking (når ein kjem att neste dag er der "heiebíti")

Fysst ståli klabbar fast, då æ det heiebíti.

check heim

lenger heim i dalen, nærare heimen (mest bruka når ein er på heia)
Sjå også av og av å heim.

Av å heim va' a dagsreise. Fiskjen gåttar heim i voilæ.
check heimafyri

heimanfor

Mi funne mykji moltu heimafyri.

check heimâti

heimanfrå

Eg kåm heimâti i gjår.

check heimeleg

heime

Svålaug æ 'kji heimeleg i dag.

check heimetti

heimetter

Då eg kåm heimetti, såg eg at eg ha' gløymt pípunn.

check heimi

heime

Æ du heimi i kveld?

check heimri

noko som er lengre heim mot bygda eller dalen

Da såte på dei heimri støylæ anna åri.

check heimsklegt

noko som minner om heimstad og heimtrakter

Det va' så heimsklegt å sjå dei bilætí.

check heim'tt'e

heim att

Sku mi heim'tt'e i dag?

check heim'tt'om

heimom

Eg vi' heim'tt'om å hente mi nåkå mat'e.

check hell'e

heller

Eg vi' hell'e hav' kaffé 'ell té.

check hèlúvskleg (V)

dumt, tåpeleg
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H) og hèlúvskleg (H).

'U svòra så hèlúvskleg at det va' syndlegt.

check hèlúvskleg (H)

dumt, tåpeleg
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklèg'e (H) og hèlúvskleg (V).

Eg tikje det æ så hèlúvskleg å banne i tí'i å útí'i.

check hèr / 'er

her

Hèr æ godt å vère. 'Er æ godt å vère, men eg reiser nå líkevæl.

check hèr / hèra

her / her på staden
Sjå også dèra.

Hèr vi' eg bú. Hèra vi' eg alli bú!

check himlandi

forsterkande uttrykk

Dèt va' himlandi góe lefsu!

check himmels

veldig; forsterkande uttrykk

'Er æ himmels heitt i dag! 'An sprang himmels fórt då 'an såg ulven.

check hít

bort til

Gakk hít ti' 'ó Knút! Kåm hít ti' mé! Eg sat hít'å bergjæ å kjíka ette sauó.

check hítafyri

hitanfor

Æ du hítafyri; eg sér alli kòr du æ!

check hítât

bort til, hit til, bort mot

Eg sette sykkelen hítât veggjæ. Eg gjekk hítât hestæ å sila 'an. Kåm nå hítât mi!

check hítâti

derifrå

Æ du hítâti frå Strondinn dú?

check hítetti

bortetter

Gjekk 'an hítetti, denna fremmindi?

check híti

1. borte
2. hjå oss

1. Kossi æ der, dèra híti?
2. Hèra híti have mi det greitt.

check híttom

bortom att

Kjæm'e du híttom meg førr'ell du reiser?

check hít'tte

hit att / bort att

Eg vi' hít'tt'e ti' moltestǿæ i morgó.

check honnimeg

forsterkande ord

No lýt du honnimeg slutte mæ dessa masæ dí!

check honten

jammen

Eg veit honten inkji om eg vi' detta!

check host'e

helst, temmeleg, nokså

Eg æ host'e sein'e, men eg kunna alli kåme førr'e. "'Er æ host'e kaldt i dag", sa Tarjei. Eg tótte denna prísen va' hoste mykji.

check hovdekolls

brått, med det same
Somme seier "hòvekolls".

"Detti kåm så hovdekolls på meg, at eg kan inkji vèr' mæ", sa Yngjebjør.

check hovdestúps

1 brått
2 "stupe kråke"

1 Eg laut hovdestúps ti' doktaræ.
2 Eg raut hovdestúps néd reiní.

check huglegt

trygt, godt, sikkert

An kan alli gange huglegt itt d'æ svikhålt. D'æ huglegt have mykji tjurr'e vé'e ti' vetræ.

check hugålskleg (V)

1. brått, skarpt
2. fort, glupande
3. med godt mot, ihuga
Somme seier "hugålsleg".

1. Karen kåm så hugålskleg at eg stokk mest'e.
2. 'An åt så hugålskleg, 'an måtte vère solten.
3. Åsmund tók ti' mæ arbeiæ så hugålsleg.

check hurrandi

fort

"Opp Slòv å néd'tt'e Hurrandi" æ a herme mæ tvau stadnomn frå Homm.

check húsemidjom

mellom hus (gå frå hus til hus)

D'æ langt húsemidjom sòme stad.

check hædd'e

mobba, spotta

Såvi varte hædd'e fordè 'an va' for tjurr'e.

check hæremidjom

mellom skuldrane (herdane)

Eg hèv' fengje så vóndt hæremidjom si' eg sleit så fælt.

check hǿgleg (V)

seint, forsiktig
Somme seier "hǿglegt".
Sjå også hǿgleg (H)

Géorg kjøyrer så hǿgleg, eg trúr 'nautt 'an æ ive femtí. Dei tvæ kånun gjinge så hǿgleg å héle kvorairne i armekrikkjæ.

check hǿgleg (H)

Seint, forsiktig.
Somme seier "hǿglegt".
Sjå også hǿgleg (V)

Da gjinge så hǿgleg å hélest i armekrikkjæ.

check hǿgt

1. lageleg, greitt, lettvint, noko ein treng
2. ha lite å gjere
Sjå også úhǿgt, hǿg'e og uhǿg'e.

1. Det æ hǿgt vé'emaskjín, itt an steller si vé'en sjav'e. Det æ hǿgt å hav' mykji gogni.
2. Det æ godt å have det hǿgt stundom.

check hågt

høgt
Sjå også håg'e.

Inkji spil sossa hågt, eg var' dauv!

check hå'leg / hå'legt

svivyrdsleg

'An sa det så hå'legt at Svålaug fekk plent vóndt inní si.

check håvleiis

halve vegen

Kåven va' 'kji kåmen håvleiis ti' støyls førr'ell 'an tròta.

check håvtsom

halvvegs som
Somme seier "håvsom".

Búí mí æ håvtsom færig.

check håvvèga

halvvegs

Då mi våre håvvèga, sette mi åkkå å åte nystâ.

check í

i
Sjå også preposisjonen i.

'An hèv' lange lommu, men der æ líti í.

check i fjór (H)

i fjor
Sjå også i fjår (V).

I fjór va' 'er jamt kaldt.

check i fjår (V)

i fjor
Sjå også i fjór (H).

I fjår va' 'er an fæl'e snjóvetr'e.

check iddi

ille
Sjå også adjektivet iddi, vóndt, vestne og vónde.

Det va' så iddi fyr' da som det kunna, da svulte mest'e i hèl.

check illsklèg'e (V)

ser vondt ut (td eit betent sår)

Kaunen på hondinn såg illsklèg'e út, så Anne laut ti' doktaræ.

check ímíse

1. skiftevis
2. varierande, "opp og ned"

1. Det blés frå ímíse kanta. Èg kan spíkre mæ ímíse hondó. "Èg gjeng'e mæ ímíse fótó fyri" (skjemtande tale).
2. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litarfilli.

check ímist

skiftevis, ulikt

D'æ så ímíst mæ fókk, sòme vi' hav' det sò, å aire vi' hav' det sò.

check ingjóleis

på ingen måte

Det æ ingjóleis dèt same ko an èt'e. Eg vi' ingjóleis klandre deg for detti.

check inkji / 'kji

ikkje
"Inkji" vert oftast bruka når ein vil understreke meininga si. "'Kji" er trykklett og er ei avstytting av "inkji".

'Er æ inkji úti vèrandi, i desse kjylæ! 'Er æ 'kji úti vèrandi, i desse kjylæ! Inkji kåm om sundagjen, for då æ eg 'kji heimi. Det som inkji kan lækjast lýt haldast út.

check innabei's

på innsida av beina

Fysst an æ fæl'e ti' kanne njó, kan an slíte buksun innabei's.

check innafyri

innanfor (td hus, grense eller gjeldande regelverk)

"Eg meine eg æ innafyri fysst eg legg'e fram denné tioríen", sa forskaren.

check innahýsis

innomhus

Det æ best'e å halde seg innahýsis itt veiri æ for fælt. Mi kunne 'kji have sossavóri innahysis!

check innat / innât

inntil

Sèt deg innat omnæ så du fær verme deg! Då mi kóme innât, såge mi at lambi låg der daudt.

check innâtananné

inntil kvarandre

Der va' så mykji fókk i kjyrkjunn at mi såte plent innâtananné i benkjó.

check innâti

innanfrå

'An bòra innâti då 'an sille leggje vassrøyra inn i fjósi.

check innetti

innetter

'An ha' a rart gongelag, mæ fótó innetti.

check inní

inni

Tréstomnen æ hól'e inní. 

check inni

inne

A innvedde sit'e mykji inni.

check innive

1. innover
2. skjøne

1.  Det va' a sýn koss 'u dreia si innive kjørkjetili.
2. Eg trúr Bóa tók det innive seg at 'an ha' gjårt nåkå gali.

check inn'tt'e

inn att

'U reiste inn'tt'e mæ postæ å ville fysst'e lèse âvísâ. Det æ alli så vént som fysst det véne vender inn'tt'e.

check inn'ttí

inn att i

Hèv du vòr' inn'ttí?

check inn'ttom

inn att (ein kjapp tur)

Eg kjæm'e inn'ttom å hentar deg klokka sjau i kveld. Gyvi va' tídt inn'tom å drakk vatn i heitaste slåttæ.

check inn'å

innpå
Sjå også preposisjonen inn'å.

Eg kjøyre traktóren inn'å trandan. Det gjekk inn'å meg då eg høyre at Gófa ha' døytt.

check ive

over
NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.

Han ligg'e ive mé, i køyesengjinn. Han ligg'e i dei evri kvílunn.

check ivegongs

uvanleg (positivt); vert ikkje gradbøygt
Sjå også adjektivet ivegongs.

Yngjebjør æ ivegongs gó' ti' å saume.

check ivelags / ivelagji

uvanleg bra / dårleg

'U va' ivelags gó ti' breie. Tvíbandsvettin våre ivelagji vént spita.

check ivi

over
Sjå også ive.

"Kjæm'e du ivi?", rópa Gunnår ive åne.

check jamsis

jamsides
Sjå også adjektivet jamsís.

Da gjinge jamsís ette vègjæ.

check jamt

ofte
Sjå også trått.

Eg æ jamt heimi om hægan.

check jamtivi

som oftast

D'æ jamtivi kaldt i januar. Eg hèv' jamtivi godt mæ pæninge.

check jarlói

bruka om når ein slår graset høgt (så det står mykje att)
Sjå også lóen.

Åsmund slær så jarlói, å 'an fær så líti.

check jugandi

i full fart

'An kåm jugandi heimigjænom.

check jåsti

trekkfullt
Sjå også jåsten.

Det kan vère jåsti i gamle hús. Det såg jåsti út å liggje beint innafor den óvni veggjen.

check kaldskleg

ser kaldt ut

D'æ kaldskleg å gange forotta skjerv'e i austørje å mótvind'e.

check kalleg (V)

veldig, svært (forsterkande uttrykk)
Sjå også adverbet kalleg (H) og kallèg'e (V).

Det va' visst kalleg som da båre sikkå i bryddaupæ i Håptu.

check kalleg / kallegt / kallege (H)

1. skummelt, stygt
2. forsterkande uttrykk (noko svakare enn harleg)
Sjå også adverbet kalleg (V) og adjektivet kalleg (V).

1. D'æ kalleg hålt i dag.
2. D'æ kallege gama kjøyre skóter, seie Tarjei.

check kansi

kanskje

Mi mòge kansi setje det út ti' i morgó.

check kavendi

veldig (forsterkande uttrykk)

'U song så kavendi vént. Dèt va' a kavendi gód blautkake.

check kjennsklegt

særmerkt (lett å kjenne sidan det minner om noko)
Sjå også kjennsklèg'e (V) og adjektivet kjennskleg (H).

Det va' kjennsklegt å høyre sauebjøddu.

check kjittandi

fort; bruka om personar, helst born, som er raske til beins

'U sprang så kjittandi at fǿtan gjinge som trommestikku.

check kjækta

bortskjemd
Sjå også substantivet kjæktepòsi og adverbet oppkjækta.

Såvi va' så kjækta av moi sí at det va' plent leitt å sjå på.

close klǿnt

trongt

check knagji

1. såvidt, tvilsamt
2. vanskeleg, smått

1. Det va' knagji å skaffe nóg pæninge ti' nýtt orgel.
2. Det va' mange som ha' det knagji førr' i tí'inn.

check ko'

kor
Sjå også det spørjande pronomenet .

Ko' langt hèv' dú kåmi?

check ko'e

kva; alltid bruka fyrst i setning

Ko'e! Hèv' 'an mist kórti att'e?

check kofor

kva for

Kofor enn lit'e líkar dú best'e?

check kòfyri

kvifor (vert ikkje gradbøygt)

Kòfyri laut du stelle deg sossa, Bóa?

check konstigt

kunstnarleg, netthendt
Sjå også konst og konstig'e.

Dèt va' konstigt fengje ti'.

check kòr' / kòri

kvar

Kòri hèv' du vòri si' du va' úti så lengji? Kòr' va' dú i gjerkveld?

check kòs / kòsi / kossi

korleis

Kòs æ det mæ di? Detti hèra kan du gjère kòs du vi' mæ. Kòsi æ det mæ di? Kòsi æ detta du bèr'e deg; inkji drag katten ette róvunn! Koss' æ det mæ di?

check kòsivóri

kva slags

Kòsivóri fókk æ dú av?

check krekseleg (V)

ufyseleg, motbydeleg
Sjå også adverbet krekseleg (H) og krekselèg'e (V).

Det æ krekseleg fysst an finn'e makka i matæ. Det va' krekseleg å sjå da slakta.

close krekseleg (H)

ufyseleg, motbydeleg
Sjå også adverbet krekseleg (V) og adjektivet krekseleg (H).

check kufst

brått, fort, uventa

Den svingjen kåm kufst på. Du kåm så kufst at eg stokk.

check kúl

1. umogeleg, håplaust
2. forsterkande ord
(vert ikkje gradbøygt)

1. 'An æ plent kúl å vèr' ihóp mæ. Detti æ plent kúl å få ti'!
2. D'æ kúl úmúleg å skjø̀ne detti reiknestykkji!

check kulseleg (V)

farlegt, nifst, skummelt
Sjå også kulsen, adverbet kulseleg (H) og kulselèg'e (V).

Eg tikje det æ helst'e kulseleg å gange ive Hengjebrúne.

check kulseleg (H)

farlegt, nifst, skummelt
Sjå også kulsen, adjektivet kulseleg (H) og adverbet kulseleg.

Det æ kulseleg å stande út'å kantæ på Prækestólæ å sjå beint n'i Lýsefjórden.

check kví

kvifor

Kví gjåre du nå detta? Kví fèr'e du sossa?

check kvorjestad

"her og der", fleire stader

'Er tikjest vère moltu nåkå kvorjestad i år. "Kòri hèv' du vòri?" "Å, eg hèv' vòre nåkå kvorjestad".

close kvorjum stad

allstad, overalt

check kvære

kvar si gong (av to)

Da båre a halltunne, kvære sèg. 'An bar a halltunne, kvære gongjí.

check lafsandi

hengjande, lavande

Høytti på hesjó varte lafsandi vått då det ha ringt a bil.

check lageleg (V)

lett, greitt
Sjå også lagelèg'e (V), adverbet lageleg (H), úlagelèg'e (V) og adverbet úlageleg (V).

Det æ lageleg å have ein i húsæ som kan stelle orv. D'æ lageleg å reise fysst an hèv' bíl'e sjav'e.

check lageleg (H)

høveleg
Sjå også adjektivet lageleg (H), adverbet lageleg (V), adverbet úlageleg (H) og adjektivet úlageleg (H).

Det æ lageleg å setje néd bílen beint framom heddâ.

check lagji

1. i stand til (vert ikkje gradbøygt)
2. lagnad

1. Lambi va' så filli at det va' 'kji lagji ti' live.
2. Det va' vóndt for moirí at sòn' 'enni laut vère så vóndt lagji.

check langtifrå

langtfrå

Detta æ langtifrå godt nóg!

check lavri

halde for laust i noko (td reiskap)

'An héldt så lavri i øksí.

check leitevís

stykkevis

Snjóren låg barre leitevís ette vègjæ.

check leitt

noko sårande

Eg tikje leitt fysst an bé'e fókk, å da inkji kåme.

check lengji

lenge, meir
Sjå også lang'e.

'U æ alli snart úti lenge.

check lengji

lenge

Nò have mi venta lengji, så nò va' det godt du kåm.

check léssklegt (V)

ser lett ut
Sjå også léssklegt (H) og léssklèg'e.

Knút gjeng'e så léssklegt.

check léssklegt (H)

ser lett ut
Sjå også léssklegt (V) og léssklèg'e.

Det æ léssklegt fysst an æ færig'e slåttæ.

check léttfǿrt

lett føre, lett å ta seg fram (mest bruka om vinterføre; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også tungfǿrt.

Det va' léttfǿrt då karan våre i høyskóg i gjår.

check léttvint

enkelt, léttvint
Sjå også léttvint'e.

Det æ léttvint å två koppan itt an hèv' oppvaskemaskjín.

check líkeis

same slag, likeins

Gunvor ha' plent líkeis skó som èg.

check líkleg

tyder på at
Somme seier "líklegt".

D'æ líkleg ti' at da vi' reise. Det va' så líklegt 'ó Taddeiv å seie sòvóri.

check líkt

1. likeins
2. bruka i uttrykka líkt ti' og líkare / líkaste at.

1. Mi sjå 'kji líkt på verdí, adde.

close líssom

Denne søylâ kunne mi have líssom ti' graut'e.

check lísså

likså (vert ikkje gradbøygt)

Eg kan lísså godt gjère det ei gong, så æ det gjårt.

check lit'e

farga

Koss æ jasen lit'e? Koss æ fótballdraktin dikkå lite?

close lívhætt

stå om livet, vert ikkje gradbøygt

check longe

for lengst, lenge sidan; berre bruka i positiv

'An æ longe dǿ'e. Mi våre longe færige mæ høyttæ då regni kåm.

check lufsandi

gåande med lange og tunge steg

Bjynnen kåm lufsandi å grýlti.

check lukst

beint, direkte; vert ikkje gradbøygt
Somme seier "lukt".

'U reiste lukst at Finndalæ. Eg fýgd' 'enni lukt at Stavedalæ.

check lygjeleg

utruleg, uventa

"Ja, æ det 'kji lygjeleg, nò æ tímen gjengjen", sa læraren mæ skúlungan, då det va' fríminutt.

check lætt

mildt

Fysst det æ lætt æ snjóren kramm'e.

check lǿgjeleg (V)

bruka om noko som er å le av

A jólebasse-maske ska' helst'e vèr' nòkå lǿgjeleg laga.

check lǿglegt (V)

morosamt, til å le av
Sjå også adverbet lǿglegt (H) og lǿglèg'e (V).

Det va' så lǿglegt å sjå, at eg ló så tårun trilla.
Det va' nóg lǿglègare det som èg såg.
Det va' det lǿglègaste eg hèv' sétt.

check lǿglegt (H)

morosamt, til å le av
Sjå også adjektivet lǿglèg'e (H) og adverbet lǿglegt (V)

Det va' så lǿglegt å sjå, at eg ló så tårun trilla.
Det va' nóg lǿglegare det som èg såg.
Det va' det lǿglegaste eg hèv' sétt.

check makji

make, liknande

Ha' du visst makji? Hèv' du kjent makji?

check mangestad

mange stader

Jólesmeddin kunna an høyre mangestad i bygdinn.

check mangetí'

ofte

Eg hèv' mangetí' helst'e vóndt i hovdæ.

check masslegt

bruka om person som ser ut som han likar maten
Sjå også masslèg'e.

Den lisli gúten åt så masslegt.

check mata

verte fyllt med "mat" (om korn som mognar)

Konni hève mata.

check méls / médels

middelmådig, mellomste, i midten

Åni va' reikna som méls gó'e ti' arbeie.

check mélungs

midt i, midt utpå

'An kåm mélungs út'å vatni då 'an fór i ísi.

check mest'e

mest, omtrent, bortimot

'An æ mest'e femtí år.

check mestom

nærast, nesten

Eg æ mestom færig'e. Det æ 'kji mestom sò leitt.

check midtlíis

midt oppe i lia

Mi gjinge midtlíis å glódde ette gaupefòr.

check minneleg

verte minnt på, verdt å minnast

Det va' så minneleg å kåme der att'e. Det va' så minneleg å sjå deg att'e.

check mismælt'e

verte misoppfatta, uttrykkje seg uklårt

Eg varte mismælt'e, eg meinte 'kji sossa.

check mjåkkvarmt

lunka (nymjølka mjølk med kroppsvarme; dette ordet, som er eit generelt temperaturmål, kan òg brukast om td vatn)

Fysst småungan ha' slutta å súge, sille da have mat'e å drikke mjåkkvarmt.

check mókkandi

mjølkande (bruka om ku som mjølkar for tida)

Hav' di mange mókkandi i fjósæ?

check mótbakk

motbakke

D'æ tungt mótbakk mæ tung'e kass'e.

check munnlært

lært frå munn til munn (ikkje gjennom å lese seg til det; td stev, soger)

Detti eg fortèl'e hèra æ munnlært.

check muslandi

kome stilt og sakte

Sjå, dèr kjæm'e Gunnår muslandi.

check mykji

mykje

Mi have mei' snjór'e 'pi Garó 'ell der æ på Rysstad.

check mykji

ofte

Sigmund kjæme nå mykji å galne léne fysst an æ úti å kjøyrer.

check

med
Sjå også preposisjonen .

Eg hèv' slóen ti' å stýre mæ.

check mæden

1. knapt, såvidt
2. av all makt

1. Steinen va' så tung'e, det va' mæden mi velt' 'ó. Eg va' så tròta, det va' mæden eg stinta.
2. 'An sprang mæden 'an vann.

check målemidjom

mellom måltida 

Itt an èt'e målemidjom, ska' an helst'e inkji ète så mykji, kvære måli. Mi hav' a lítí kvíld målemidjom.

close måteleg

passeleg, vert ikkje gradbøygt

check namni

litt, lite grann

Eg smaka barre såvídt det va' namni. Der æ etti såvídt det æ namni.

check naudsens

naudsynt

Det va' naudsens at mi finge heim'tt'e sauin.

check naudt

tvilsamt, snautt, såvidt (vert ikkje gradbøygt)

Eg veit 'kji naudt ko eg gjèri. Det æ naudt om Svålaug vart'e mæ då moirí gjipte seg. Det naudt nòken kan minnast detti hendi lenge'.

check naueleg

inderleg, naudsynt

Det kan naueleg trengjast å réssleie ungdómen i rétt målbrúk.

check naugodt

svært godt

Det va' naugodt mæ mat'e, for eg ha' 'kji ète si' bítås.

check nauiddi

svært ille

Då mi høyre kòs 'an ha' bòre seg, tótte mi det va' helst'e nauiddi.

check nau'sårt

svært sårt
Sjå også naue.

Eg datt å sló meg, så nétti mitt æ nau'sårt.

check nauti

dumt, toskete

Dèt va' nauti sagt!

close nautiskleg (H)

toskete

check nauvént

svært vakkert

Nikelos spila så nauvént på munnhorpe.

check nauvóndt

svært vondt

Eg fekk nauvóndt i nétti då eg ha' dutte mæ sykkel.

check néd

ned
NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.

'An kåm néd av skjeltilæ, håvnakjen. Takji nå den neiri vègjen, den æ léttare gange 'ell den evri.

check nédafyri

nedanfor, lengre ute i dalen

Eg trúr Haddvår æ nédafyri å arbeier denne vika.

check nédât

ned til

Då eg kåm nédât vègjæ, kjøyre bussen forbí meg. Nédât Tórsdalsdammæ æ det glèreberg.

check nédâti'

1. frå lengre ute i Setesdal
2. nedanfrå

1. Der kåm mange nédâti' i líkfærinn 'enni Angjærd.
2. Stokkjen rotnar nédâti'.

check nédbakk

1. nedoverbakke
2. dårleg tilstand

1. Det kan vèr' tungt gange nédbakk mæ tung'e kass'e.
2. Nò gjeng'e det nédbakk mæ 'ó, 'an kjæm'e alli út leng'e.

check nédetti

nedetter

'U kåm springandi nédetti, men 'u vann alli attí.

check nédí / n'í

nedi
Sjå også preposisjonen nédí / n'i.

Vatni va' så kaldt at eg kunna såvídt nédí mæ tæ.

check nédí'tt'e / ní'tt'e

ned i att

'An hoppa nédí'tt'e.
'An kåm si mest'e oppó' ròkjinn, men 'an skrei ní'tt'e.

check nédregt

nedrig, kjennest som skam

Der va' nédregt i å måge bée si.

check néd'tt'e

1. ned att
2. ned

1. No må du nøyte deg néd'tt'e av skjeltilæ, mi ljóte snart ti'.
2. Grasléne vill' Tòróv allstǿtt hav' néd'tt'e.

check néd'å / ni'å

nedpå
Sjå også preposisjonen néd'å / ni'å.

Jón ha' det så sjaui at 'an ha' 'kji tíd ti' setje seg né'å.

check nenneleg (V)

syndleg, sørgjeleg, rørande
Sjå også adverbet nenneleg (H), og nennelèg'e (V, og nenne.

Det va' så nenneleg om 'an; 'an misste moi sí då 'an va' líten.

check nenneleg (H)

syndleg, sørgjeleg, rørande
Sjå også adjektivet nenneleg (H) og adverbet nenneleg (V), og nenne.

Det æ nenneleg fysst forellí døy bonní æ små.

check néredí

på langt nær

Èg hèv' 'kji néredí så mykji pæninge som dú!

check néri

1. nært, tett attmed
2. tett på, omtrent
Sjå også adjektivet néri, nåme nèri og preposisjonen nére.

1. Du må 'kji kåme for néri fyst eg smedder âv detti skòti. Néri skjýt' ingjen téri (herme)
2. Stokkjen va' tvæ alni néri an tommi.

check nést'e

nærast kroppen

Du lýt have a vorm undetrøye nést'e.

close né'ttom

nedom att

check n'ive

nedover

Fænåren kjæm'e n'ive heií. 

check nò / no / nå

No. "Nò" er trykksterkform, "nå" og "no" er trykklett form

Nò vi' eg ti' heis! No vi' mi sjå, fysste... Eg veit nå 'kji dèt.

close nóg

nok

check nòkenstad

nokon stad

'U måtte alli nòkenstad for fai sí.

check nòkå

litt

Denné nýi bílen min æ nòkå bæri å kåme fram mæ.

check nòkåsinni

nokonsinne

Hèv' du nòkåsinni sétt kånâ 'ass?

check nórafyri

nordanfor

'U trúdde Pål va' nórafyri.

close nórâti

nordanfrå

check nórd

retning bruka om vest

Skóteren min stend'e nórd i heiinn, å eg fær alli start' 'an.

check nórdetti (V)

uttrykk for det å ta ein tur til Valle sentrum (på butikken, bruka av dei som bur sør for sentrum, vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sǿetti.

Vi' dú nordetti i dag, så slepp'e èg?

close nórdivi

bruka om retninga nord

check nórd'tt'e

nord att

Vi' du nórd'tt'e i skógjen i morgó?

close nóretti

nordetter

close nór'ttom

nordom att

check nósi

koseleg, triveleg
Sjå også deisi.

Nò hav' mi det nósi, mæ nóg av gó'e mat'e. Dei tvau hav' det nósi nò.

check 'nunde

1. inn under
2. ned under

1. Eg la' klokkâ mí 'nunde hovdegjårí.
2. Kjerrâ stend'e 'nunde lǿetroppinn.

check 'nundi

inn under, ned under
Somme seier "innundi".

Òlâv krabba 'nundi, så 'an kåm si 'kji útt'e.

close nuvrelegt

dårleg utført (om arbeid som er gjort av person med lite praktisk handlag)

check nær

1. når
2. kvar gong når; vert uttala med trykk
3. "når som helst"
Sjå også ko tí'.

1. Nær kjæm'e du? Eg kjæm'e nær eg hèv' tí'.
2. Nær eg sér deg, vare eg gla'e.
3. Du kan kåme nær du vi'.

check nǿrstí

lengst nord (td på ein gard)

Nǿrstí renn'e bekkjen.

check nǿti

nøye

D'æ 'kji så nǿti mæ det.

close nǿvt

såvidt det går, med liten margin
Sjå også nǿv'e.

check når

lengst borte frå inngangsdøra (inne i eit rom)
Sjå også nårenat, nårom og nåri.

Skut bókjí leng'e når 'å bóri. Bókjí ligg'e nårst 'å bóræ i gamlestog.

check nårât

bortover mot (innover i eit rom)

Gakk nårat omnæ å legg í nåkå skjíu, Bóa! Eg hèv alli vòr' nårât, men eg sér at pípa dí ligg'e dèra på padæ.

close nårstí

lengst borte (innover i eit rom)

check nårunde

innunder

Vé'eskjíun liggje lodde nårunde padæ i búinn.

check omtrint

omtrent

Såvi å Bjørgúv våre omtrint líke stóre.

check om'tt'e

om att

Anne laut saume om'tt'e, for 'u ha' 'kji gjårt det vént nóg.

check òneleg (V)

triveleg, koseleg
Sjå også ònelèg'e (V), adverbet òneleg (H) og adverbet úòneleg (V).

Det æ òneleg å sitje úti å sjå fysst sólí glar.

check òneleg (H)

triveleg, koseleg
Sjå også adjektivet òneleg (H), adverbet òneleg (V) og adverbet úòneleg (H).

Eg tikje mi have det òneleg heimi sjå åkkå.

check onnemidjom

tida mellom onnene (helst mellom vår- og slåttonn)

Onnemidjom kunna fókk hav' tòlig gó' tí', men varte au brúka ti' å sjå ive gognin.

check oppbakk

oppoverbakke

Péden min drèg'e godt oppbakk.

close oppetti

oppetter

check oppí'tt'e / 'pí'tt'e / píttí

oppi att

Sku mi plukke oppí'tt'e desse bèrí mi hav' slègje néd? 'An tenkte ti' kaupe si nåkå vikebló, men 'an la da pí'tt'e. Vi' du hav' píttí mei' sukker? Ai-ai, nò ræste konni út ó' hýkkjæ, mi ljóte ause det pí'tt'e.

check oppkjækta

bortskjemt (barn)
Sjå også substantivet kjæktepòsi og adverbet kjækta.

Gútungjen va' så oppkjækta at 'an va' úhǿg'e.

check opptèkji

oppfatta

Detti æ gali opptèkji, det va' 'kji sossa eg meinte det!

check opptó / oppó'tt'e / 'pó'tt'e

opp or att

Du tar vel 'kji take det oppó'tt'e a gong ti? Ungjen hoppa opp i a tunne, men fair 'ass lypt' 'ó pó'tt'e. Kòfyri tèk'e du lèsebókjí pó'tt'e, du æ vel færig'e mæ leksó dí, Bóa? Katten kleiv 'pótt'ó dei tóme barkakjèræ.

check opp'tt'e

opp att

Da kóme opp'tt'e adde fíre då da våre færige mæ hesjunn.

check opp'ttemæ

opp langs

Såg du ko det hékk opp'ttemæ?

check opp'ttom

oppom att

Kan du 'kji kåme opp'ttom att'e fysst du hève vòre sǿetti?

check oppøydt

oppbruka

Bå' mjø̀li å sukkeri æ oppøydt.

check ottabók

utanboks

Tóne kunna heile forteljingjí ottabók.

check ottabygds

frå ei anna bygd

Da kóme ottabygds ti' aksjónæ i Åmlí. Dessa fókkjí kjenner eg inkji, da æ ottabygds frå.

check ottafyri

1. utanfor
2. lengre ute i dalen

1. Jón stó' ottafyri å kaga inn glasi. Vi' du kjǿle deg, så lýt du stande ottafyri.
2. Hèv du vòr' ottafyri i dag?

check ottalands

i utlandet

Mi våre ottalands i januar.

check ottaskors

utanfor veggen; uttrykket vert berre bruka når ein mæler opp avstandar

Mi vi mæle stògâ ottaskors.

check ottâti'

1. utanfrå
2. frå lengre ute i dalen

1. Eg kåm så kald'e ottâti', å sette meg innat omnæ.
2. Det kåm mange ottâti' på stimnâ.

check ottavèga

utanfor vegen (helst om stig)

D'æ tungt gange ottavèga, men stundom lýt an det, fysst d'æ dypla å díkji i vègjæ.

check òvâti'

1. ovanfrå
2. frå lengre oppe i dalen

1. Vatni kåm fossandi òvâti'.
2. Der va' mange òvâti' i bryddaupæ. "Sútelaus'e å jentelaus'e òvâti'", sa byklaren.

check òvendi

overlag

Dèt va' nåkå òvendi véne klæi du ha' sauma di!

check òverlause

utan tilsyn
Somme seier "ovrlause".

Kjýne gjinge òverlause heile dagjen.

check òvers

overlag, svært godt, betre enn forventa

Det va' a òvers vént veir i gjår. Det va' òvers at mi finge heim'tt'e adde sauin i haust. Taddeiv ha' a òvers lag mæ nívæ. Útskúren på desse kubbestólæ æ òvers væl virkta. Gjermund æ an òvers kar'e.

check ovvègjis

uvanleg, overlag (td stort, flott)

Det va' ovvègjis ti' sykkel du ha' kaupt di!

check pére / pérandi

forminskande ord

Den troskjen va' pére líten. Kjettâ fekk sjau kjeslinga, men den eini va' pérandi líten.

check pikke / pikkandi

forminskande ord

Han va' pikkandi líten. Eg vi' have barre nåkå pikke líti. An pikkandi líten tussi.

check plent

1. nøyaktig, akkurat (vert ikkje gradbøygt)
2. helst, nokså
3. absolutt

1. Eg va' plent færig'e då da kóme. 'An visste 'kji plent nær 'an kåm heim'tt'e. Eg meine plent du vi' lívræde meg!
2. Det va' plent ǿrvinskleg detti som eg stelte ti' i dag, men eg ha' 'kji venta fókk.
3. Det æ plent úmògeleg å vite detta.

check púre

reint, ublanda, ekte (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sjíre.

Fókk tótte det va' púre trolldóm'e då dei fysste bílan kóme ette vègjæ. D'æ púre lygji alt samen! Det va' púre fanta som kóme 'er i gjerkveld!

check på'tt'e

på att

'U datt av vogninn, men så greidde 'u å springe attí å hoppe på'tt'e.

check radigt

1. rart, pussig, underleg
2. raskt, fort, greitt

1. Mange tikje det æ radigt fysst ungdómen sit'e mæ húve ell' hette inni.
2. Det gjekk radigt heim'tt'e av heiinn i dag.

check radt

raskt

Det gjekk så radt mæ arbeiæ si' mi våre så mange.

check rapandi

skridande

Råsí kåm rapandi né' líí.

close rapeleg

ustøtt (om ting)

check rasandi

veldig; forsterkande uttrykk

Den jentā æ rasandi flink, 'u æ reine sjiníi. Dèt va' an rasandi gó'e tukkji; dèr må du hav' lète ti' mykji rjómi! Dèt va' an rasandi gama film'e! Dèt va' an rasandi vén'e kjistili du ha' gjårt!

check raulandi

ropande, remjande

Drykkjebassan kóme raulandi néd Skari.

check ravelt

svært mykje

Itt an samanlíknar dèg mæ æ Signe, tapar du ravelt.

check ravgali

heilt gale, fullstendig feil

Hèr hèv' eg mælt ravgali.

check rektig

retteleg (forsterkande ord)

Mi hav' havt det rektig gama i kveld.

close rettsluttig

rettvist

close rómskleg / rómsklegt

god plass, mykje rom

check ròti

veldig, stort (forsterkande uttrykk)

'U va' ròti vé' då 'u va' yngri.

check rundskjipa

fullt med folk rundt veggene i ei stove

Stògâ va' plent rundskjipa i líkfærinn 'enni Gònil.

check rundtenom

rundt i kring

Mi have leita rundtenom, men mi have inkji funne nåkå.

check rýli

1. mykje bråk, mykje ståk
2. rotut, uryddig (V)

1. Då det lei út'å nóttí, varte det helst'e rýli i ungdómshúsæ.
2. Det kan var' helst'e rýli hèv' an mykji unde' arbei' på same tíd.

check røykt

røykfylt

Det såg røykt út inni stògunn, men det va' barre sólí som gjåre gjyvi grått.

check rålíka

hudlaus

'An gjekk rålíka 'å hæló heile den langji vègjen.

check sakneleg / saknelegt

bruka om noko det vert sakn etter (tomrom, sorg)

Det va' så saknelegt ett' 'enni Vilborg, mi våre så góe vèni.

check sakti

sikkert, truleg (vert ikkje gradbøygt)

Dreng kan sakti gjère det fyr' deg. Det va' sakti best'e at det gjekk sossa.

check salandi

gåande

Trú Haddvår kjæm'e 'kji snart salandi?

check saltandi

veldig; forsterkande uttrykk

Nò hèv' du vurte saltandi gó'e ti' kvé'e!

check salvandi

veldig; forsterkande uttrykk

'An åt salvandi.

check sameleg (V)

greilegt, likelegt, passande
Sjå også same si, adjektivet sameleg (H), adverbet sameleg (H) og samelèg'e (V).

Førr' i tí'inn va' det inkji sameleg at gúta å jentu gjinge å leiddest.
check sameleg (H)

greilegt, likelegt, passande
Sjå også same si, adjektivet sameleg (H) og adverbet sameleg (V).

Det æ inkji sameleg å knóte fysst an talar mæ kjensfókk.

check samfudde

samfulle

Det ringde i samfudde tvau jamdǿgr.

check sams

samd, kunne samarbeide

Gró å Lív våre sams om så mangt. Vrongúv å Bjúg kunna alli vère sams.

check samstrengjis

samanhangande; med felles eller rett byteline

Dei tvei skógteigjin oppi líinn liggje samstrengjis.

check samteigs

bruka om jordeigedom som over ei stor lengde har same eigar(ikkje oppdela slik at det er ein annan eigar imellom)

I Vaddebǿ gange teigjin samteigs ifrå Stóråne lukst opp'å heií.

check satt

sant

Kan det vère satt at 'u gjåre detta eisemó? An veit alli kvær æ sattare.

check sègesamt

slitsamt

Det æ så tungt å sègesamt a fǿri.

check sègålt

seint og tungvint

Turí arbeidde sò sègålt.

check seinhaustis

seint på hausten

Å liggje på heiinn seinhaustis kan vère spéleg, då kan det kåme snjór'e om nóttí, så at det kan vare vanskeleg å kåme si heim'tt'e.

check seistundâ

på slutten

"Seistundâ i dessa slåttæ æ der nåkå vanskelège tòk", sa meistarspilemannen.

close sérs

særs

check sért

for seg sjølv, eit stykke ifrå

Dei gamle loptí stóge jamnast'e sért, men nére stògehúsó.

check sevlandi

veldig (forsterkande ord)

Tarjei æ sevlandi gó'e ti' timre!

check si'

sidan
Sjå også preposisjonen si og konjunksjonen si.

Eg flutte ti' Hylestad for tvau år sía. Det æ tvau år si' eg flutte ti' Hylestad.

check sía

1. deretter
2. sidan

1. "Mi have dag'e ti' kvelds, å sía kjæm'e månen", sa Tóne.
2. D'æ så lengji sía at eg hèv' gløymt det.

check sjaui

travelt, annsamt

Mi hav' det allstǿtt sjaui fyre jól.

check sjavaste

sjølvaste

Sjavaste kongjen kåm ti' Sætisdal i 1993.

check sjavhjelpt'e

sjølvhjelpt

I gåmó tíd måtte fókk vère sjavhjelpte mæ det meste.

check sjavilí

ikkje naudsynt, ikkje greitt (oftast bruka om noko som ikkje er gjort)
Sjå også sjavilskleg (H) og sjavilskleg (V).

D'æ sjavilí ive bekkjen ette vatn. D'æ sjavilí å bitale mei' 'ell an tar. Dèt va' sjavilí, nò hèv' dú kaupt brǿd, å èg hèv' plent steikt stump'e. D'æ sjavilí å två húsi førr'ell det var' sótfelt.

check sjavilskleg (V)

unødvendig og stundom bortkasta (bruka om noko ein har gjort)
Sjå også sjavilskleg (H) og sjavilí.

Det va' sjavilskleg at eg bitala så mykji for den gamli bílen.

check sjavilskleg (H)

unødvendig, ikkje greitt
Sjå også sjavilskleg (V) og sjavilí.

D'æ sjavilskleg å bitale for mykji.
Sjå også sjavilskleg (V) og sjavilí.

check sjavlær'e

sjølvlærd

Ivar Aasen va' sjavlær'e som språkgranskari.

check sjavsagt

sjølvsagt (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også adverbet sjavsagd'e.

Det æ sjavsagt at ti' mei' an trænar ti' bæri var' an.

check sjella

sjeldan

Det æ sjella eg kjøyrer for fórt ette vègó.

close sjíre

berre, reint / ublanda, vert ikkje gradbøygt
Sjå også púre.

check sjoltri

langt mellom dei; gjeld td molter

Det æ sjoltri mæ fókk i Tveitebǿ nò. D'æ sjoltri midjom moltó i år. Garan liggje så sjoltri i sòme útkanta.

check sjugandi

1. noko som kjem fort og gjev lyd (luftlyd)
2. noko som går fort unna

1. Ånund løypte sjugandi néd bakkjen, å stó' gjår' 'an au!
2. Det gjekk så sjugandi å få inn høytti.

check sjúrt

stivt, tregt
Sjå også sjúr'e.

Det gjekk sjúrt, så eg laut vokse skjíne.

check sjynneklårt

stjerneklårt

I januar æ det jamt bå' kaldt å sjynneklårt.

check sjåleg (H)

ein plass med godt utsyn
Sjå også sjåleg (V) og sýnt.

Der æ sjålegt 'pi Garó.

check sjåleg / sjålegt (V)

1. glede eller lette over at eit arbeid er gjort
2. godt utsyn
Sjå også sjåleg (H) og sýnt.

1. Dèt va' sjålegt at mi hav' fengje vé'en i hús.
2. Der æ sjåleg 'pi Brottveit.

check skamærleg

leitt, tregeleg

Det va' skamærleg at eg inkji gjåre det.

close skjègjesamt

uttrykk om noko som går tungt og trått

check skjemmi

noko som øydelegg og gjer egga fort sløv i skjerande reiskap som t.d. ljå, sag, saks

Der va' så skjemmi dèr eg sló, at eg tykka tvei-trí ljæ på a líti bil.

check skjessi

godt, flott (noko ein får sjeldan); gjeld berre mat
Sjå også sjessen.

Det æ skjessi jólemat'e.

check skjessi

hyggjeleg, godsleg

Det æ skjessi å mǿte góe fókk.

close skjilvangeleg

tydeleg, til å skjøne

check skjíre

ikkje anna enn

Det va' skjíre flaks at eg kom livandi ifrå bíllúlykkunn.
Sjå også verbet skjíre.

check skjótt

1. raskt, fort
2. tidleg moge (om bygg)
Sjå også skjót'e.

1. Angjær arbeier skjótare 'ell mange aire.
2. Bykle-byggji va' skjótare 'ell byggji da ha' i Valle.

check skormeitt

måte å klyppe hesteman på
Sjå også mån.

D'æ vénast'e itt måní æ klyppt skormeitt.

check skúrandi

arbeid som går fort og greitt (berre bruka i positiv form)

Det gjeng'e skúrandi fysst arbeii æ létt. 

check skålreint

heilt tomt

Nò æ det plent skålreint i braubingâ åkkå i búræ, så nò ljóte mi få bakara.

check skåltómt

heilt tomt (td drivstoff, mat, fór)

'Er æ skåltómt i stumpeskuffun, eg lýt âv å kaupe!

check slarveleg (V)

slurvete, dårleg

'An stelte så slarveleg mæ garæ.

check slarvi

dårleg
Sjå også slarv'e og slarven.

Aslak gjeng'e slarvi klædd'e. Detti arbei'i æ slarvi gjårt.

check slettis

slett; bruka helst i nektande form

Detta gjåre 'u slettis inkji!

check småsamt

ha lite å leve av (td pengar, mat og klede)

Húsmennan ha' det jamt småsamt.

check snart

nærast, mest

Det va' snart ingjen å sjå. 'An æ snart alli úti lenge'.

check snaukeleg (V)

snautt, lite av, tomt, fattigsleg (spesielt når det gjeld mat)
Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).

Det va' snaukeleg å ète graut'e forotta smø̀rauga. Eg ha' så snaukeleg mæ klæi den gongjí.

close snaukeleg (H)

snautt, lite av, tomt, fatigsleg, småleg spesielt når det gjeld mat
Sjå også adjektivet snaukeleg (H) og adverbet snaukeleg (V).

close snauskleg (V)

lite av eit eller anna

check snautt

knapt, lite truleg

Det æ vel snautt om eg melder meg på fleire kúrs.

check snér / snért

mest, såvidt, helst, nær på

Dèt ha' èg snér gløymt. Det æ 'kji snér hjelp í å prǿve. Eg ha' snért dutti. Eg hèv' snért alli sétt 'an i heile sommår. 'Er æ snért ingjen heimi. 'An fekk seg snér inkji ti' trú di 'an høyri.

check snillskleg (V)

koseleg
Sjå også adverbet snillsklèg'e (V) og adverbet snillskleg (H).

D'æ så snillskleg å sjå fysst kattungjen ligg'e å sø̀v'e i fangjæ dí.

close snillskleg (H)

Sjå også adverbet snillskleg (V) og adjektivet snillskleg (H).

check snilt

greileg framferd saman med andre (dyr eller menneske)
Sjå også snill'e.

Nò ska' du stelle snilt mæ kattæ. Ungan stròka så snilt ihóp.

close snípeleg

1. smal i andletet
2. ufordrageleg i talemåte
Sjå også snípen.

close snjóeleg

ser ut til å kome snø

check snudrefrítt

ikkje røre stonga; t.d. i høgdesprang
Sjå også snudre.

Sergej Bubka hoppa snudrefrítt mang a gong.

check snupt

1. om lag, omtrent
2. plent
3. brått 

1. Desse tvei fiskan æ snupt líke stóre, men eg hèv' inkji vògje da.
2. Då eg kåm evst i stigjen, så varte eg så somlí, eg tótte snupt det ville drage meg néd. Eg trúr snupt at du fjasar. Det æ snupt endi på brauæ.
3. 'An kåm snupt ive meg. 

check snøgt

så snart

Så snøgt mi vurte færige mæ slaktingjinn, stelte mi åkkå ti' kassa å reiste heim'tt'e. 'U tók út, så snøgt 'u ha' èti.

check

slik

Sò kåm eg mi fram, mæ barre eitt skjítt.

check sò / so / så

Slik, så, såleis. "Sò" eller "so" er trykksterk, "så" er trykklett form

Det sér sò út. 'An kåm så sjótt.
Sjå også sossi og sossa.

check sòden / sòdan / såden

slik ein / ei / eit / slike; bruka berre i positiv
Sjå også sòein / sòan og sòvóren.

Sòden konsert'e hèv' eg alli vòr' på førr'e! Sòdan úveir æ det sjella å oppilive. Hèv' du høyrt såden fjas?

check sokkeleista

utan skor, men med sokkar eller leista på føtene (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sokkeleist'e.

Turí líkar å gange sokkeleista inni.

close solberrt

der sola slepp til

check sòmestad

einskilde stader

Sòmestad æ det blautt, å airestad æ det gruvli dèr an gjeng'e. På mýró kunna det vèr' lututt'e, sòmestad fillí slåtte, å airestad knabbe slåtte.

check sossa

slik (bruka om ting som ligg i noko avstand)
Sjå også sossi, og det peikande pronomenet sossa.

Kví gjèr' du sossa? Nei, det æ 'kji sossa!

check sossavóri

slikt som det der

Sossavóri vi' eg alli have.

check sossi

slik (bruka om ting som ligg nær)
Sjå også sossa, og det peikande pronomenet sossi.

Sossi lýt du gjère det!

check sossivóri

slik som dette her

Sossivóri vi' inkji èg have!

check spéleg / spélegt (V)
image

farleg
Sjå også spélèg'e (V) og adverbet spéleg (H)

Det æ spèlegt å kjøyre fórt itt d'æ glatt. "Passi dikkå, der æ spélegt for råsi dèra!"

check spéleg / spélegt (H)
image

farleg
Sjå også adjektivet spéleg (H) og adverbet spéleg (V.)

D'æ spèlegt å gange fysst d'æ svikhålt.

check spíkji

så vidt, tvilsamt (vert ikkje gradbøygt)

D'æ spíkji om det vare høying i dag.

close spillgali

heilt gale, heilt feil

check stadd'e

situert

Ånund va' væl stadd'e ette húsebrannæ, for 'an fekk så mykji hjelp.

check steglegt / stegleg

veldig; forsterkande uttrykk

Det va' steglegt å sjå mæ da hoppa i hundremétersbakkâ.

check stiddeti'

tida som buskapen vert sett inn i fjøset (etter beitetid mot kvelden)

Stiddetíí va' jamnast'e i fem-seks tí'inn.

check stògemidjom

mellom hus (gå frå hus til hus)

Eg gjeng'e tídt stògemidjom, for eg tikje så gama treffe fókk.

close storrgali

veldig gale

check strèmandi

springande

Jammen kjæm'e býtti alt strèmandi heim'tt'e.

close strigli

grant, fint

check strøymt

strøymande; elv som renn fort

D'æ spéleg å symje i ånæ fysst der æ strøymt.

check studretíd

tida for fjøsstell når dyra er inne

Studretí'í va' vanleg i sjau-tí'inn, bå' morgó å kveld.

check stúrtandi

veldig (forsterkande ord)

Eivind varte stúrtandi vónd'e då 'an inkji fekk det som 'an villi.

check stússeleg (V)

inneslutta og lite føre seg
Sjå også stússelèg'e (V), adverbet stússeleg (H) og dauvlegt (V).

'An tala stússeleg, så 'an verka nòkå stutt'e.

check stússeleg (H)

inneslutta og lite føre seg
Sjå også adjektivet stússelèg'e (H), adverbet stússeleg (V) og dauvlegt (H).

'An tala stússeleg, så 'an verka nòkå stutt'e.

check stutt

stutt

Èg kasta stutt, men Bóa kasta stytri, å Titta kasta stysste.

check styngs

brått, uventa

Da kóme så styngs at eg stokk. Det kåm så styngs på meg; eg fekk alli tenkje meg om.

check stǿri

noko særleg (berre bruka i nektande setning)

Der va' 'kji stǿri moltu på heiinn i år.

check støyrandi

mykje, veldig, fælt

Nò laug eg støyrandi for 'ó Papa, fortålde Jórånd mi, då fairen spúre ette' kvæ 'u ha' vòre ihóp mæ om kveldi.

check súlandi

stor fart, går greitt

Heimtúren gjekk súlandi.

check sunnafyri

1. sunnanfor
2. lengre sør (Valle sentrum / Nordibø)

1. Målingsspanni stend'e sunnafyri.
2. Eg hèv' vòr' sunnafyri å handla i dag.

check sunnâti

sørfrå

Da kóme bå' sunnâti' å nórâti'.

check sutti

utriveleg

Mi ha' det sutti då mi våre âv å leita ette saui mæ hægjí.

check suvlesamt

velsmakande og næringsrikt "tillegg" til kosten; t.d. kjøt

Det æ suvlesamt mæ spikekjø̀t.

check svært

gjævt

Anne tótte det va' så svært at da ha' kaupt sikkå ný'e bíl'e.

check svålt

svalt
Sjå også svål'e.

Det vare for svålt å sitje lengji i skuggâ fysst an hèv' sveitta seg ti'.

close syndleg (H)

leitt, vondt
Sjå også adjektivet syndlèg (H) og adverbet syndleg (V).

Det æ syndleg å sjå koss 'u strevar.

check syndleg / syndlegt (V)

leitt, vondt
Sjå også syndlèg'e (V) og adverbet syndleg (H).

Det va' syndleg å høyre at moi dí ha' vorte sjúk.

check synnstí

lengst sør (td på ein gard)

Èg vi' stande synnstí!

check sæ'

sæle, gode, snille

Sæ' mí Gýró, du må alli stelle deg sossa!

check sǿ'

sør
NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.

Kan du 'kji kåme sǿ ti mi i morgó? Eg hèv' vòre sǿ i Nórdibǿ i dag.

check sǿetti (V)

uttrykk for det å ta ein tur til sentrum (på butikken); bruka av dei som bur nord for sentrum, vert ikkje gradbøygt Sjå også nordetti.

Ko' mange gongu hèv' dú vòre sǿetti denne vikâ?

check sǿetti

søretter

Då 'u kåm an stubb'e sǿetti, såg 'u at 'u ha' gløymt pungjæ.

check søkkjandi

veldig (forsterkande uttrykk)

No spila du søkkjandi godt!

check sǿ'tt'e

sør att

Ví' du alt sǿ'tt'e? Eg lýt sǿ'tt'e å hente ungan i bånehagâ.

check sǿ'ttom

sørom att

Eg lýt sǿ'ttom å hent' 'æ Jórånd.

check så / sò

så, slik (så=trykklett, sò=trykksterk)

Æ det sò du vi' have det? Eg frýs'e så på fótó.

check såsatt

dersom

Såsatt det vare godt veir i morgó, så vi' mi på heií. Såsatt eg vare færige mæ di eg ska', så kan eg hjelpe di.

check såvídt

neppe, knapt, med liten margin

Det va' såvídt eg kåm frå det livandi.

check talgandi

hardt, fort
Sjå også talge.

Da gjinge talgandi ette postvègjæ.

check taukji

går tregt (eller seint, tungt og seigt; om noko som er i rørsle og skal flytjast)

Det gjekk så taukji, fǿri va' filli å lassi va' tungt.

check tést'e

1. til dess, til den tid
2. nær, ikkje langt ifrå

1. Påskâ kjæm'e seint i år, men nò æ det 'kji lengji tést'e. Tést'e èg hèv' rise opp, hèv' dú arbeidt i fleire tíma.
2. 'An va' tést'e mi.

check ti'

di, dess

Ti' mei' eg høyre 'an tala, ti' sikrare varte eg på at 'an va' sætisdǿl'e.

check tí'ast'e

oftast

Som tí'ast'e våre mi ti' kjørkjunn om sundagjen.

check ti'bakers

tilbake

Mi ljóte ti'bakers, for mi kåme alli ive denne úrí. 'U kåm ti'bakers mæ a fudd bytte mæ moltu.

check tídt

ofte

Mi ha' lòt' mǿtst tídare, mi som tikje så gama å vère i hóp. Tídast'e æ 'an godt i lag. Knút rór så tídt, men Òlâv rór tídtare.

check tirrandi

raske, energiske rørsler

'An sprang tirrandi, men så kåm 'an i mål fysst'e au.

check ti'sagd'e

"vere gjeven melding om" (med forventning om frammøte)

'An varte ti'sagd'e, men mǿtte alli.

check tiss

tess, brukande, verdt noko

Æ detta dèra tiss nåkå?

check tíss

"på ferde"

Kò æ det nò som æ tíss?

check tjasseleg

dårleg stell

Mannen stella det så tjasseleg i húsæ.

check tjassi

dårleg stell

Da stelte sikkå så tjassi, båi dei tvei brǿan.

check tjurrt

turt

Eg åt det tjurrt forotta suvl.

check tòligt / tòlig

nokonlunde, brukbart
Sjå også tòlig'e.

Kòss æ det di? Jó, det æ så tòligt. Anlaug æ tòlig frísk nò. Mi have tòligt gó' tí' i dag.

check tómhendis

tomhendt

Ingjen gjeng'e tómhendis heim'tt'e frå 'enni Vilborg.

check tómreipis

ikkje ha noko på ryggen (gå utan ryggsekk / meis m.m), utan lass (med tom kjerre / slede); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også berrlesst'e.

Da kóme tómreipis heim'tt' av heiinn.

check trakst

1. frå morgonen av
2. straks, så fort ein kan
3. noko ifrå, straks her borte

1. Eg kjæm'e trakst i morgó.
2. Mi ljóte ti' trakst, sku mi kåm' fram i ljósi.
3. Eg mǿtt' 'enni Jórånd trakst hèr híti.

check treffi

tilfeldigvis

Det va' treffi at eg va' der plent då.

check trègeleg (V)

bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Sjå også adverbet trègeleg (H) og trège.

Eg tikje det æ trègeleg at eg sa nei då Håvår fría.

check trègeleg (H)

bruka om anger i samband med noko ein ikkje gjorde
Sjå også adverbet trègeleg (V) og trège.

Det va' trègeleg at eg inkji fýgde ti' Amerika.

check trítrætt

tre trådar jamsis i ei åkjatjúgskjei (vevskei)

Vèv'e an trítrætt vare det sterkt.

check trympi

vanskeleg, "trongt og tregt"

Det æ så trympi få på seg våte skó.

check tråsårt

sår lengt

Fossen læte så tråsårt seint om hausti.

check trått

tidt, ofte
Sjå også jamt.

Det æ godt mi bú nér' ananné, det æ så trått eg lýt spørje deg. Eg spring'e trære 'ell eg ha' turt, for eg æ så gløymskjí. Ånund åmòga jamt mæ 'enni Tóre for å få æ ti' húve træri, 'an tótte for gama lýe." "Desse fjøddí hav' farvel ljóma, så mang a gong mæ så vé' a tóna, da hav' ljóma a vént farvæl, men helst'e ti' dei som 'kji kåm 'er trær" (stev).

check tungfǿrt

tungt føre, tungt å ta seg fram (mest bruka om vinterføre; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også léttfǿrt.

Det æ tungfǿrt å kjøyre i laus'e snjór'e.

check tunglegt (V)

tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også tunglèg'e(V) og adverbet tungleg (H).

Det æ tunglegt å tenkje på at an vare gåmål'e.

check tunglegt (H)

tungsamt, tungt å starte på å gjere noko
Sjå også adjektivet tunglèg'e(H) og adverbet tungleg (V).

Det æ tunglegt å tenkje på at nò kjæm'e der enn lang'e vetr'e.

check tuskeleg (V)

stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også tuskelèg'e (V) og adverbet tuskeleg (H).

Det æ tuskeleg å bú eisemadd'e.

check tuskeleg (H)

stusseleg, "tomt", ugreitt
Sjå også adjektivet tuskeleg (H) og adverbet tuskeleg (V).

Det varte tuskeleg då mannen dǿi.

check tvíhendis

med båe hendene

'An héldt tvíhendis, men det varte for tungt, å 'an laut sleppe.

check tvííst

når det er to islag på eit vatn
Sjå også is.

"Eg trúdde snupt eg ha lòti i ísi, men ti' odd lykke så va' det tvííst".

check tvínept

bretta eller falda i hop dobbelt (om td flatbraud)
Sjå også neppe og tvíneppe.

Da baka braui tvínept ti' vanleg.

check tvívèta

gå to år for presten (i konfirmasjonsførebuing)

Stakkars Grundi, 'an slapp 'kji fram fysste åri, så 'an varte tvívèta.

check tvoglelegt (V)

utført med dårleg praktisk handlag (om arbeid)

Det va' syndlegt di tvoglelegt 'an gjåre det. Arbei'i va' tvoglelegt gjårt.

check tvortivi

tversover, på tvers av; vert ikkje gradbøygt

Stògetili va' nýlakka, men Tårål gjekk líkevæl tvortivi.

check tægeleg (V)

vent gjort
Sjå også tægeleg (H).

Det va' tægeleg gjårt.

check tægeleg (H)

vent laga
Sjå også tægeleg (V).

Dèt va' tægeleg gjårt.

check tæreleg

forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)
Sjå også greie seg.

Denne blåkuptâ æ sérs tæreleg løyesauma.

check úbjåleg

upassande, uturvande

Det va' úbjåleg kåme dragandi mæ dessa slòsó nò!

check úblaug'e

freidig, frekk, frampå
Same forklåring som gjæs'e."

"Dei úblauge kåme lengst'e", sa Borgår.

check údǿmeleg

veldig, over måte svært (forsterkande uttrykk)

Det hève kåmi údǿmeleg mykji snjór'e i vèt'e.

check úforkaga

fort, uventa (om person som kjem styngs)

Såvi kåm úforkaga inn i stògâ, så det va' mest'e så mi stukke.

check úfǿrt

vanskeleg framkomeleg snøføre; vert ikkje gradbøygt

'An kåm 'kji i høyskóg for det va' så úfǿrt.

check úgjillt

gjere noko som er vondt for ein annan (særskilt bruka om nokon som tek guten eller jenta frå ein annan)

Gýró fór så úgjillt i ungdómæ, kunna 'u øy'leggje for nòken, så gjåre 'u det.

check úgóslegt (V)

ugodsleg, lite triveleg

D'æ úgóslegt å sitje eisemadd'e i kollmørkræ.

check úguteleg (V)

forsterkande uttrykk

D'æ úguteleg langt inn ti' Rjúvæ, an veit inkji nær an kjæm' fram.

check úhamskeleg

bruka om å ikkje ha på seg klede på ein grei måte
Somme seier "úhemskeleg".

'An ha' havt klæin på seg så úhamskeleg.

check úhǿgt

ugreitt, tungvint
Sjå også úhǿg'e og hǿgt og hǿg'e.

Det æ stundom úhǿgt å vère kjeivhendt'e.

check úkosta

gratis
Sjå også adjektivet úkosta.

Det æ sjella an fær nåkå úkosta.

check ulageleg (V)

ugreitt, passe dårleg
Sjå også lagelèg'e (V), adverbet lageleg (V), úlagelèg'e (V) og adverbet úlageleg (H).

Det va' úlageleg at du kåm plent nò, for nò ska' eg ti' doktaræ. Sòme tikje det æ úlageleg mæ nappa i staden for skreielås'e i buksó.

close úlageleg (H)

Sjå også adjektivet lageleg (H), adverbet lageleg (H), adverbet úlageleg (V) og adjektivet úlageleg (H).

check úlenseleg

endelaust, hardt

D'æ úlenseleg langt ti' Amérika. Da slógest úlenseleg.

check úlíleg (V)

leitt
Somme seier úlílegt".
Sjå også úlílèg'e (V) og adverbet úlíleg (H).

Det va' úlíleg at det kåm regn i dag.

check úlíleg (H)

leitt, ugreitt
Sjå også adjektivet úlílèg (H) og adverbet úlíleg (V).

Eg æ B-menneskjinn, så det úlílegaste eg veit æ å ríse opp tídleg om mǿnó.

check ulkeleg (V)

ekkelt
Sjå også ulkelèg'e (V) og adverbet ulkeleg (H).

Snykkjen renn'e så ulkeleg ó' nòsinn fysst an inkji snýter seg.
check ulkeleg (H)

leitt, kjedeleg, dumt, ekkelt, ufyselegt
Sjå også adjektivet ulkelèg (H) og adverbet ulkeleg (V).

Snykkjen renn'e så ulkeleg ó' nòsinn fysst an inkji snýter seg.
check úløyseleg

uvanleg, veldig

Det va' úløyseleg det fanten laug fyre mi.

check úmisjamt

ujamt, ujamt fordelt; vert ikkje gradbøygt

Det æ så úmisjamt moltu i år, der æ helst'e barre inni runnó. Det æ hottutt'e å úmisjamt gras itt det hèv' vòre svolldauiveddó. Snjóren ligg'e så úmisjamt på heiinn i vèt'e. Eg arbeier 'kji líke mange tíma kverr dag'e; det vare så úmisjamt.

check únaulaust

uturvande, til fånyttes

Eg kaupte så únaulaust mykji salt.

check und' / unde'

underleg, rart

Va' det unde' at jentâ smalka, som va' úti å trimma kverrt einaste kveld?

check unda

unna

'An kåm si unda i tí'i.

check undâti

frå undersida

Mi jekka opp húsi å finge timre inn nýe sydda undâti'. Eg kåmst 'kji ti' undâti', så eg lýt prǿve òvâti'.

check undeleg

underleg, rart

Va' det undeleg gúten smalka, som va' så fæl'e ti' hogge bjalka?

check unders

uvanleg (positivt ord)

Båni va' så unders vént.

check undi

under
Sjå også unde.

Bílen va' så låg'e at Haddvår kåm 'kji undi å fekk stelle.

check unnta

unnateke

Det æ 'kji unnta mi sku kåme att'e a onnó gong. "Det ska' koste ditt lív, unnta du vi' kåme hèr ti' att'e mæ yngste dótte dí" (frå eit eventyr). Eg reiser inkji unnta eg var' nøyd'e ti'.

check úòneleg (V)

utriveleg, ukoseleg
Sjå også úònelèg'e (V), adverbet úòneleg (H) og adverbet òneleg (V).

Det æ úòneleg i tóreveir.

check úòneleg (H)

utriveleg, ukoseleg
Sjå også adjektivet úòneleg (H), adverbet úòneleg (V) og òneleg (H).

Det æ myrkt å úòneleg itt straumen reiser.

check úryggjeleg (V)

svært mykje, svært mange (forsterkande uttrykk)
Sjå også adverbet úryggjeleg (H).

Det låg a úryggjeleg stórt skjip i hamninn. Det æ úryggjeleg langt ti' Amérika.

check úryggjeleg (H)

forsterkande uttrykk, svært mykje / mange
Sjå også adverbet úryggjeleg (V).

Der æ úryggjeleg mæ moltu i år.

check úsameleg

upassande

'U tala så úsameleg at eg skjemdest fyr' 'enni.

check uskeleg (V)

som fortent (når ein vert råka av noko leitt som ein helst fortener)

Det va' nå uskeleg at 'an fekk det.

check úskómeleg (V)

umåteleg, overs mykje
Sjå også úskóneleg (H).

Der va' úskómeleg mæ moltu på Lauvåsmýrinn i år.

check úskóneleg (H)

overs mykje (forsterkande uttrykk)
Sjå også úskómeleg (V).

'Er æ úskóneleg mæ moltu i år.

check ústúrteleg

svært (forsterkande uttrykk)

'An ha' ústúrteleg mykji pæninge.

check ústøyteleg

grenselaust, utømeleg

Da vare jamt ústøyteleg glae fysst da vinne i ídrottæ. Mi våre så tysste at mi drukke ústøyteleg mykji.

check út

ut
Sjå også úti, út'te, útí og út'tí.

Eg æ så leid'e å vère inni, at nò vi' eg út.

check útabei's

på utsida av foten/beina

Eg hèv' fengje slig blåmerkji, útabei's.

check útetti

utetter

Då eg kåm útetti, såg eg at eg ha' gløymt pungjæ.

check útgjårt

svært leitt (td bruka om å ikkje ha høve til å vere med på noko ein hadde hatt svært lyst til å vere med på)

Det va' plent útgjårt at mi inkji våre 'er då Òlâv va' 'er a sjella gong.

check útí

ut i
Sjå også út, úti, út'te og út'tí.

'U hoppa útí mæ klæ'ó på.

check úti

ute
Sjå også út, út'te, útí og út'tí.

Æ Mamme úti ennå? Bonní æ úti å stròke.

check útivi

utover

Sauen sprang útivi å blækta ette lombó.

check útréttis

heile (lange)

Eg arbeidde útréttis heile dagjen, men eg varte inkji færig'e mæ forsagdæ.

check uttast

utan at

Eg kjæm'e alli på den høystakkjen uttast di hyske mi.

check út'tt'e

ut att
Sjå også út, úti, útí og út'tí.

Papa hèv' vòre inn å èti, men nò hèv' 'an reist út'tt'e. "Nò lýt du pakke deg út'tt'e"!, sa Margjitt 'ass Pål.

check út'ttí

ut i att
Sjå også út, úti, út'te og útí.

Der va' så varmt i vatnæ at eg vi' út'ttí. Eg ha' lauga meg tvæ vendu, men hoppa líkevæl út'ttí.

check út'ttom

utom att

Håvår reiste út'ttom å henta rjúpesekkjen sin. Eg va' út å meig, men ette a bil laut eg út'ttom.

check úvandt

1. ikkje spesielt fint, daglegdags
Sjå også úvand'e.
2. bruka i uttrykket det æ úvandt (vert ikkje gradbøygt i denne samanheng)

1. 'An gjekk så úvandt klædd'e.
2. Det æ úvandt å gjère si fyri itt 'an hève gó' tí! Det va' úvandt å vite at det gjekk sò!

check úvendeleg

ugreitt, usameleg

'An gjekk så úvendeleg, huska si, å vrei seg.

check úvísklegt / úvískleg

1. ugreitt kledd
2. ugrei framferd
Sjå også vískleg.

1. 'An gjekk så úvískleg klædd'e.
2. Tóne svòrar allstǿtt så úvísklegt.

check vandt

1. vanskeleg
2. kjenne seg utilpass i ein sosial situasjon der ein ikkje kjenner seg på høgde med dei andre

1. D'æ vandt å vite ko som æ det rétte.
2. Det va' vandt i dei stóre selskapæ mæ mange advokata å professóra. Mange bonn tikje det æ vandt å tale mæ vaksne å fræminde.

check vanelegt (V)

vanleg
Sjå også adverbet vanleg (H) og adjektivet vanlèg'e (V).

Mi reiste på arbei' i sjautí'inn, som vanelegt.

check vani

van til

Eg æ vani gjère det sossi.

close vanleg (H)

vanleg
Sjå også adverbet vanleg (V) og adjektivet vanleg (H).

check vansipa

dårleg lagnad eller tilstand

Det hèv' vòre vansipa fyr' 'æ Angjær, vòre frå mjåkkjinn mæ dei bånekrúdâ.

check vansipeleg

dårleg stell og styring
Sjå også vansipe og vansipna'e.

'An stelte alt så vansipeleg.

check vanærlegt

uhøvisk

D'æ vanærlegt å inkji ære seg att'e itt an hèv' fengje nåkå.

check védkjǿmeleg (V)

rørande, vemodig

Heian våre så védkjǿmeleg véne.

check veggjemidjom

veggimellom

Itt Pål kåm heim'tt'e drukkjen, kasta 'an bórd å stǿli veggjemidjom.

check vént

1. vent
2. ljost (om kvinnerøyst)
Sjå også vén'e.

1. Eg tikje så vént om ditt gúle hår (visestrofe). Eg vålde inkji den véni av gútó då eg bau' opp ti' dans'e.
2. Mange kvóe stèv mæ vént mål.

check vestafyri

vestanfor

Hèv' du vòre vestafyri i sommår?

check vestâti

vestanfrå

Den hardaste vinden kjæm'e jamt vestâti.

check vestetti

vestetter

Gjeng'e du vestetti, kjæm'e du ti' an ví'e kvæv'e mæ mange støyla.

check vestivi

bruka i samband med å reise over heia til Sirdal eller lengre

Eg vi' vestivi førr'ell da stengje vègjen ive heií.

check vestom

vestover

Eg hèv' alli kjøyrt vestom Haukelífjødd.

check virkeleg

nøye, grundig
Sjå også virkjen.

Svein gjère alt så virkeleg.

check virkji

nøyaktig, pliktoppfyllande, omhugsamt

Gunne gjère arbei'i så virkji.

check virkta

nøye utført

Lefsun ljóte vère virkta sku' da vère góe ti' jólemat'e.

check víselegt (V)

fornuftig, visleg
Sjå også víselegt (H).

Det æ så víselegt laga at mi ljóte adde døy.

check víselegt (H)

fornuftig, visleg
Sjå også víselegt (V).

Mi kunn' alli seie anna 'ell at alt i natúræ æ víselegt laga.

check vískleg (V)

greitt og korrekt kledd
Sjå også úvískleg og vísklèg'e.

Du lýt vère nòkå vískleg klædd itt du ska' ti' kjørkjunn.

check víst

tvilsamt

D'æ víst eg kjæm'e i kveld.

check voljeleg (H)

veldig (forsterkande ord)

Det hèv' kåm' voljeleg mæ snjór'e i nótt!

check vóndskleg / vóndsklegt (V)

vondt eller leitt å sjå
Sjå også vóndsklég'e (V) og adverbet vóndskleg (H).

Det æ så vondskleg å sjå at traktóren stend'e úti heile åri.

check vòndsklegt (H)

vondt eller leitt å sjå
Sjå også adjektivet vóndskleg (H) og adverbet vóndskleg (V).

Det æ så vóndsklegt å sjå ko mykji mat'e da kaste.

check vóndt

1. vanskeleg
2. leitt
Sjå også vestne, vónde, adverbet iddi og adjektivet iddi.

1. Det va' så skoddi at det va' vóndt å finne rétte vègjen.
2. Det æ vóndt å hav' ratne bonn. Det va' vóndt at du varte sjúk'e. Det va' vóndt at du braut fóten, men det va' vesst'e du miste auga.

check vrègeleg

frå side til side (om ganglag)

Såvi gjekk så vrègeleg at det va' plent syndlegt å sjå.

check vågeleg

risikabelt

Det æ vågeleg å satse pæningan på aksja nò. Å kaupe an gåmål'e bíl'e úsétt æ vågeleg. Det æ vågeleg ríve út såtun itt skjýbankan æ for myrke.

check våkji

dårleg (ha lita tru på å få noko til)

Detta trúr eg mi våkji ti'.

check våkt

1. dårleg
2. vond smak

1. Doktaren trúdde 'ó våkt.
2. Mange tikje at tran æ våkt.

check vålunt

berre så vidt, snautt, uvisst

Det æ vålunt om mi vare færige mæ desse arbeiæ i dag. Det æ vålunt om mi finne nåkå moltu sossi seint om hausti.

check ǿgjeleg

fælt, svært, veldig, mykje

Det va' ǿgjeleg mykji eg fekk.

check ǿrvinskleg

bitte lite, lite verdt; vert ikkje gradbøygt

Tak nå mei, detta va' så líti at det va' plent ǿrvinskleg.

check åbyrja

ivrig etter å kome i gong, rask, framfus
Sjå også åbyrjandi og åbyrjen.

'An kasta si útí det så åbyrja.

check åkapt

travelt, brått, før ein får områdd seg

Detti kåm så åkapt, førr'ell eg venta det. Mi finge det så åkapt.