kjæktepòsi
Bortskjemd; bruka om born (i eldre tid også om dyr). Vaksne folk har som regel "vakse av seg" kjækteposen.
Sjå også adverba kjækta og oppkjækta.
Det va' enn kjæktepósi den ungjen, eg æ i alle fall glad'e at 'an inkji æ min.
- Ubunden form eintal
- kjæktepòsi
- Bunden form eintal
-
kjæktepòsen
- Dativ eintal
-
kjæktepòsâ
- Ubunden form fleirtal
-
kjæktepòsa
- Bunden form fleirtal
-
kjæktepòsan
- Dativ fleirtal
-
kjæktepòsó
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hankjønn
- Emne
-
Personlege eigenskapar
, Dyr
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Merk: Oftast heiter hankjønnsartikkelen enn i Hylestad og an i Valle.
Registrert: 26.07.2004
Oppdatert: 11.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Ingebjørg Vegestog Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(26.07.2004)
- Korrekturlese av:
-
Svein Jore
(20.10.2004)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(11.04.2018)
- Id fra gammalt system:
- 477
- Intern kommentar:
- SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 42, Kjæktepòsi: A forkjæla dyr ell menneskji.
- Dialekt døme (for lydfil)
- Hylestadmål