ulkeleg (H)

leitt, kjedeleg, dumt, ekkelt, ufyselegt
Sjå også adjektivet ulkelèg (H) og adverbet ulkeleg (V).

Snykkjen renn'e så ulkeleg ó' nòsinn fysst an inkji snýter seg.

Type
Måteadverb
Positiv
ulkeleg
Komparativ
ulkelegare
Superlativ
ulkelegaste
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adverb
Vallemål / Hylestadmål
Hylestadmål pga. bøying
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merk: Når adverbet kjem som siste ord i ei setning, vert endinga -legt

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (12.02.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.01.2012)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (28.04.2018)
Id fra gammalt system:
4559
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 230. Hokjønn: Omgjengeleg, virki, stuvi, flosi, ulkeleg. Hankjønn: Omgjengeleg, virken, stuven, flosen, ulken. Inkjekjønn: Omgjengelegt, virke, stuvi, flosi, ulknæ. Substantiv: Omgjengelegheit, virkelegheit, stutæ (SB: stuvæ?), ulkæ, flosefantæ, smikhuse (SB:?). Hokjønn fleirtal: Ulko, hankjønn fleirtal: Ulka. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda.