vísklèg'e (V)

1. velkledd
2. høvisk framferd
Sjå også vískleg.

1. 'An gjekk mæ vísklège klæi om det va' midt i vikunn.
2. Èg tikje Òlâv hèv' så vísklèg a framfær.

Hankjønn
vísklèg'e
Hokjønn
vísklèg
Inkjekjønn
vísklegt
Fleirtal
vísklège
Komparativ
vísklègare
Superlativ
vísklègaste
Bunden
 
Hankjønn
vísklègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
vísklège
Komparativ hankjønn
vísklègari
Superlativ hankjønn
vísklègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Gunhild Espetveit (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (02.11.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (16.01.2013)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (29.04.2018)
Id fra gammalt system:
5640
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 232. Hokjønn: 1. kludri (SB: noko usikkert pga retting på arket) 2. klattri 3. teiol 4. viskleg. Hankjønn: 1. kludri 2. klattren 3. teiolæ 4. visklege. Inkjekjønn: 1. (SB: ?) 2. (SB: ?) 3. teiolt 4. visklegt. Substantiv, hokjønn: Kluddræ, klattræ, viskegheit. Hankjønn: Kluddri, klattri. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.