innvedde

1. mann eller kvinne som held seg helst heime (sjeldan ut blant folk, kan vere folkesky)
2. mann som ikkje duger til arbeid ute
Somme seier "innivedde".
Sjå også innvedden.

1. Innveddun få 'kji opplive mykji.
2. Den inniveddâ kunn' mi inkji hav' mæ åkkå på tòkedugnâ'en!

Ubunden form eintal
innvedde
Bunden form eintal
innveddâ
Dativ eintal
innveddunn
Ubunden form fleirtal
innveddu
Bunden form fleirtal
innveddun
Dativ fleirtal
innveddó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (18.11.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (24.04.2013)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (04.04.2018)
Id fra gammalt system:
3448
Intern kommentar:
SB etter KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 9: Inneveddæ, truleg uttala innivedde. "Helst kara som ikkje duge på utarbeid".