úfré'e

1. ufred, usemje
2. uro, rastløyse

1. Det æ leitt at det ska' vare úfré'e for nòkå líti.
2. Der æ slig úfré'e i dei ungâ, 'an kan alli sitje stilt. Sòme kara have den úfréen í sikkå at da laupe i stògó.

Ubunden form eintal
úfré'e
Bunden form eintal
úfréen
Dativ eintal
úfréæ
Ubunden form fleirtal
úfréa
Bunden form fleirtal
úfréan
Dativ fleirtal
úfréó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Anna , Personlege eigenskapar
Innlese av
Gunhild Espetveit (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Sigurd Brokke (30.09.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (31.08.2011)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (26.03.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (24.11.2022)
Id fra gammalt system:
9473
Intern kommentar:
2. KKH.