Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på V: 657 | Totalt: 15202 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check va
image

staden der ein veg / stig kryssar ein bekk / elv, der ein kan vasse over / hoppe over på steinar

Åne va' så stór at det va' såvídt mi kóme tjurrskódde ive vai.
check vabbe

gå tungt og vaggande
Sjå også vabben.

Gjeng' an i djúp'e nýsnjór'e, vare det helst'e at an vabbar. An líten ungji som nýss hèv' lært å gange, plage vabbe.

check vabbelèg'e (V)

tungt og vaggande gangelag

Gònil va' så vabbelèg ti' fótan.

check vabben

tungt, vaggande gangelag
Sjå også vabbe.

'An hèv' lagt på seg mykji, Åni, 'an æ vabben.

check vaddarhaug'e

haug der det skulle bu tussar og andre underjordiske skapningar

Kansi æ det an vaddarhaug'e dèr kjyrkja i Valle stend'e, for dèr heite det Vaddarhaugjen.

check vaddari

ferdafant, tiggar

Sòme våre ræde vaddaran.

check Vaddebǿ

1. bruka om gardane frå og med Prestegarden og til og med Åkre
2. "Vaddebǿ skulekrins" omfatta gardane Sagneskar, Kjelleberg (inkl. Lii) , Prestegarden, Kyrvestad, Viki, Rike, Åkre, Harstad, Tveití og Brottveit. (Gardsnummer 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 49, og 52)

1. Kjyrkjâ på Vaddarhaugjæ æ nǿrst i Vaddebǿ.
2. Vaddebǿ skúlehús som førr'e stó' i Åkri, æ no an dél'e av Vónheim grendehús i Tveitebǿ.

check vadr (V)
image

vater
Sjå også vadr'e.

Eg finn'e alli att'e vadri mitt!

check vadr'e (H)
image

vater
Sjå også vadr.

Hèv' du kaupt di ný'e vadr'e? Hèv' du sétt vadren?

check vadre
image

1. gå seg bort td i terreng eller i ein by
Sjå også ví'åsen (tyding 2).
2. tale i ørska (ikkje vere seg sjølv)
Sjå også i vodró, båndǿmi, fjatre og fjatren.
3. bruke vater
Sjå også vadr og vadr'e.

1. Vadrar an i skoddinn på hågheiinn, så gjeng'e an jamt i ring.
2. Borgjill ha' håg'e féber å rådde 'kji mæ si, så 'u vadra å tala så det alli gjegndi.
3. An kan vadre med an slangji fylt'e mæ vatn.

check vadren

senil, noko sinnsforvirra

På bygdeheimæ æ der sòme som æ vadrne.

check vafs'e

kvefs
Sjå også vafsebǿli.

An vafsestyng'e kan vèr' rektig vónd'e, så an ska' passe seg for vafsó.

check vafsebǿli

kvefsebol
Sjå også vafs'e og bǿli.

Der va' a stórt vafsebǿli oppunde tòkunn.

check vafsestungjen

stukken av kvefs

D'æ fælt å vare vafsestungjen i andlitæ, då kan an vare trúten å rar'e.

check vafsestyng'e

kvefsestikk

Eg fekk trí vafsestyngji i blèsâ.

check vagge si

sitje i ein gyngestol og "vagge" att og fram

Bjynn sat trått å vagga si innmæ omnen.

check vaggestól'e

gyngestol
Sjå også stól'e, brugdestól'e og kubbestól'e.

Gamle-Knút líka å sitje i vaggestólæ.

check vak

vak
Somme seier "fiskevak"

Der va' mange vòk, men eg fekk inkji a einaste napp. Da slengde innat vòkó, å då finge da nåkå véne kjývinga.

check vak'e

vaken (søv ikkje); vert ikkje gradbøygt
Sjå også vakjen.

Seiste nóttí våre mi vake, bògó. Èg æ jamt vak'e, mæ dú sø̀v'e.

check vake 'pivi

vake over ein person som skal døy

Mi vakte 'piv' 'enni Jórånd då 'u låg på sitt seiste.

check vakjen

vaken (søv ikkje); vert ikkje gradbøygt
Sjå også vak'e.

"Æ dú vakjen, èg hèv' alli sovna", sa Gunnår mæ 'an Torkjell enn morgón'e, da låge i kverrsí kvíle i a bú på heiinn.

check vakne ó' draumi

vakne or ein draum (uttrykket er ubunden dativ)

Eg vakna ó' draumi, å tenkte så mykji på det at eg fekk alli sòve att'e.

check vakrast

verte "klar i hovudet" etter å ha vakna om morgonen (same tyding som å vakre seg)

An lýt fysst'e vakrast førr'ell an kan ríse opp å stelle seg.

check vakre seg

1. verte "klar i hovudet" etter å ha vakna om morgonen
Sjå også vakrast.
2. vakne såvidt medan ein søv

1. Eg kan 'kji út å kjøyre førr'ell eg hèv' vakra meg!
2. Eg vakra meg i tvó - tí'inn, men eg sovna att'e nókså fórt.

check vakselèg'e (V)

vere vaksen i veremåte og/eller utsjånad (om halvvaksen ungdom)

Magl æ så vakselèg, an kan rǿe mæ 'æ om mest'e alt.

check vaksen

1. vakse til, forma
2. vaksen

1. Stokkan vorte butta ette koss da vår' vaksne.
2. Bjynn fèr'e ti' var' vaksen nò.

check vaksi fókk

vaksne folk

Vaksi fókk plage inkji gríne om da slå sikkå ell' skjère sikkå.
"An kunna 'kji trú det va' vaksi fókk!"

check vaksnemannsklæi

klede for vaksne folk; bruka berre i fleirtal
Sjå også klæi.

Eg hèv' vukse ó' konformantdressæ, så nò lýt eg kaupe mi vaksnemannsklæi.

check valdére

handle, gjere forretningar (bruka i negativ samanheng)

Tjóstóv valdéra mæ så mangt, men det varte inkji líka.

check valhopp

galopp

Brúnen kunna hav' létt ti' gange ivi i valhopp itt 'an sprang nòkå.

check valhoppe

1. lam som hoppar på "stive føter"
2. galopp, firsprang (om hest)

1. Det æ bå' gama å lǿglegt å sjå fysst dei små lombí samlast, take sikkå nåkå små renni å valhoppe.
2. D'æ va' lǿglegt fysst hesten 'ass Åni valhoppa, å Åni sat lívræd'e i slé'â.

check valldǿli

mann frå Valle

Æ du syll'e dei valldǿlæ?

check vallhøy

vollhøy (godt høy); bruka berre i eintal

Mi hav' alli fengje så mykji vallhøy som i år.

check vallmål (V)
image

Vadmål; bruka berre i eintal (svart eller kvitt; brunt .
I Hylestad seier ein "vadmål", som på nynorsk.

Vallmåli ti' klæó i Sætisdal æ jamnast'e svårt, brúnt 'ell kvítt, som da kadda det.

check vallmålssokk'e

sokk av vadmål

Dei gamle kunna brúke vallmålssokka itt da reiste ti' heiss om vetren.

check vallskjǿvd'e

nedbøygd egg (om ljå)
"Gamle folk" tala om "å lage (forme) ljåren vallskjǿvd'e", og tydinga av ordet er vel at ljåen skal "skave vollen". Før i tida var jernet i heimesmia ljår så mjukt at ein kunne forme det utan å varme det opp.

Dei heimesmía ljæne kunna an lage, mæ ljålagjæ, så da vorte mei' ell' mindri vallskjǿvde, men dei fabrekkgjåre ljæne æ så harde at an kan alli lage da.

check valltorv

grastorv i åker (ugras)

An lýt plukke valltorv av åkræ førr'ell an sår.

check valtre

velte rundt, gå ustøtt

Torgrím valtra av høyslassæ.

check vanarta

svært vrang (vond vilje ligg bak)
Sjå også vanartig'e.

Vanarta unga æ 'kji barre vronge, men da kunne au finne på piksu å fantestykkji.

check vanartig'e

vrang, vondtenkt, uoppdregen (oftast bruka om folk og hestar)
Sjå også vanarta.

Vanartige unga hèv' det allstǿtt vòre sòme av, det nyttar alli å tale ti' da.

check vande

avvise

Kjýrí vandar kåven sin. Kjýrí vanda dei 'u inkji kjendi. Jenta vanda gúten om 'an va' alli så vén'e. Du må 'kji vande den gó'i grauten! Kjýrí vanda den nýi mókkaren.

check vand'e

1. person som gjev inntrykk av fråstand; respekt fylgjer med
2. nøyen, alt lyt vere godt og fint, vil ikkje ha kva som helst (gjeld ofte maten)
Sjå også uvand'e.

1. 'An æ så vand'e å mǿte å tale mæ.
2. 'U æ så vond (om maten) at eg veit 'kji eg ska' stelle ti'.

check Vande-Frærik / Vande-Pær

bruka om person som er nøyen på maten

Å, din Vande-Frærik, du kan ète detti dú som aire!

check vandi

vanske, problem (berre bruka i nektande form)

D'æ 'kji nåkå vandi å klyppe sauin mæ maskjín.

check vandring

stillas

Arbeier an hågt oppi luftinn, lýt an have støyge vandringa.

check vandt

1. vanskeleg
2. kjenne seg utilpass i ein sosial situasjon der ein ikkje kjenner seg på høgde med dei andre

1. D'æ vandt å vite ko som æ det rétte.
2. Det va' vandt i dei stóre selskapæ mæ mange advokata å professóra. Mange bonn tikje det æ vandt å tale mæ vaksne å fræminde.

check vandyvli

1. dyr eller dyreunge som veks lite og ikkje utviklar seg normalt (av og til også bruka nedsetjande om småborn)
2. ugreitt emne (td av tre)

1. Moirí vi' 'kji kanne detti lisle vandyvli, å då æ det 'kji nådigt å greie seg i verdinn.
2. Kan an få ti' nåkå av desse vandyvlæ?

check vanelèg'e (V)

vanleg
Sjå også adverbet vanleg (V) og adjektivet vanleg (H).

Kunn' mi 'kji mǿtast den vanelègji dagjen?

check vanelegt (V)

vanleg
Sjå også adverbet vanleg (H) og adjektivet vanlèg'e (V).

Mi reiste på arbei' i sjautí'inn, som vanelegt.

check vangji

1. handtak (td på eit tròg)
2. lagga smørkopp med høge føter (vart sett på bordet ved måltid)

1. Góme hèv' a tròg som æ så vént útskòri 'å vangó.
2. Denné vangjen hèv' Gófa gjårt.

check vangjilje

evangeliet

I Bíbilæ kan an lèse vangjiljâ. "Det æ knabbe vangjilje å vite namni ditt", sa Gunnår då 'an ha' huglagt 'æ Gunne.

check vangjipt'e

dårleg gift

Det va' syndlegt så vangjipt Angjær varte.

check vangjipti

ulykkeleg ekteskap

Hæge å Pål skjúldest ette åtte år, det varte a vangjipti.

check vani

van til

Eg æ vani gjère det sossi. D'æ an vani vère vén'e å an tami vère grei'e.

check vanlaga

forandra til det helst ukjennelege

Sòme sògu kunna vère mei' ell' mindri vanlaga.

close vanleg (H)

vanleg
Sjå også adverbet vanleg (H) og adjektivet vanelèg'e (V).

Vanleg mat'e æ best'e i lengdinn.

close vanleg (H)

vanleg
Sjå også adverbet vanleg (V) og adjektivet vanleg (H).

check vanlyndt'e

i ulag, gretten, humørsjuk

'An æ så vanlyndt'e fysst det gjeng'e filli arbeiæ.

check vannari

gjætar, ein som passar på buskapen

Mi laut vèr' mange vannara, så inkji den fæli fænårhópen sill' springe ti' galne kantæ.

check vanne

hindre, halde nokon borte frå eit eller anna (td hindre buskapen i å kome ein stad)

Di mòge vanne næpegaren for kjý. Den som sló laut vanne hóli fysst an røytte pinn. Mi fékta å arbeidde så fælt at det va' som mi ha' sillt vanna åkkå for vafsó.

check vanne innât

jage dyra varsamt gjennom td eit

Ungan vanna búskapen innât léæ då da sille heim'tt'e ó' skógjæ.

close vannhús

do
sjå også kåmåri.

check vanokt

vanstell, vanrøkt (berre bruka i eintal)

Det va' vanokt som gjår' at sauin våre så tjurre å fillelège.

check vansére

gå og vimse, gå på måfå, reike

Gunnúv vanséra rundtenom mæ dei hí arbeiddi.

check vansipa

dårleg lagnad eller tilstand

Det hèv' vòre vansipa fyr' 'æ Angjær, vòre frå mjåkkjinn mæ dei bånekrúdâ.

check vansipe

styre dårleg med td eigedom
Sjå også vansipeleg og vansipna'e.

Denné garden må du inkji vansipe.

check vansipeleg

dårleg stell og styring
Sjå også vansipe og vansipna'e.

'An stelte alt så vansipeleg.

check vansipna'e

vanstell
Sjå også vansipe og vansipeleg.

Der va' slig vansipna'e på dei garæ at det va' alli rétting.

check vanskjèr

spissmus

Vanskjèrí æ stinkdýr, så kattan vi' inkji ète da.

check vanstýringji

uoppdregen person; helst bruka om born

Nikelos va' enn vanstýringji då 'an bigjynti i skúli.

check vantrugjen

person som ikkje er til å stole på (td kan han vere tjovskjen)

An kan inkji setje vantrugne fókk ti' å passe på pæninge.

check vanærlegt

uhøvisk

D'æ vanærlegt å inkji ære seg att'e itt an hèv' fengje nåkå.

check vanætte

gjere skam på ætta ein tilhøyrer

Gløgg å vitug æ 'u, å vanættar 'kji nòken av fyremonnó.

check var

slim, puss i augo; bruka berre i eintal

'U ha' var i augnekvarmæ.

check varast mæ

åtvare, gjere merksam på

Bonní mòge varast mæ så da inkji finne på nåkå farlegt.

check varastýri

reserve, i bakhand
Somme seier "varestýri".

Det æ greitt å have nåkå ti' varastýri. Som tíast'e ha' da varastýri om nòkå gjekk sund'e i høyskógssléâ.

check vardyvli

underjordiske vesen

Vardyvlí sku visst helst'e vèr' góe.

check vare

verte, bli

Margjitt vare alli heimi i sommår. Eg varte for sein'e. Du må 'kji vare for djorv, Èlí! "Bigjynder an, så vare det!", sa Gýró, då da ha' hoggje sikkå í.

check vare

verte plaga av puss frå auga

Eg vara så i nótt at det va' såvídt eg fekk opp augnelòkjí i dag tí'leg.

check vare av mæ

verte kvitt

Varte du av mæ dessa bílæ?

check vare bó'en

verte tilbydd

Eg varte bó'en så gó'e an tukkji at eg kunna 'kji seie nei.

check vare etti

1. gjeve seg til, verte att (i staden for å reise heim; td på støylen)
2. verte bak andre (td kome i baktropp)

1. Såmund varte etti, 'an ville leggje ihóp vé'e nåkå dage.
2. Gunnår varte etti, 'an fekk inkji nåkå prèmi' då da kappsprunge.

check vare fast'e

verte i beit

Åslaug varte plent fost mæ dei ústýrne ungó. Eg tikjest vare fast'e mæ å få detti ti'.

check vare for

verte plaga av
Sjå også vare.

Eg varte så for vafsó mæ eg sló innmæ bekkjen.

check vare framtèkjen

verte konfirmert
Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, konformére, masjónsbonn og teikne seg.

Sòme av konformantó vorte inkji framtekne, då laut da gange for prestæ a år ti' å lære mei' av det da lute kunne.

check vare fyri

verte ute for

Eg vare alli fyri at níven dett'e ó' eiskjeiinn, same kòs eg spring'e å huskar mi. Eg vare alli fyri at dekkjí mí æ flate, for eg hèv' allstǿtt godt kròt. Stundom vare eg fyri at øksí rýt'e av skjepti.

check vare gangandi

ikkje verte gift (helst bruka om kvinner)

Sòme vare gangandi å inkji få gjipte sikkå.

check vare havd'e

verte bruka 

Jórånd varte havd ti' sjóe kaffé. Targjær vare 'kji havd ti' anna nò. Sòvórne bǿka vorte alli havde i skúló di lengste eg minnest.

check vare kåmen

verte flau eller brydd for det ein annan person gjer eller seier
Sjå også vare, kåmen, vare mæ og nubben.

'U varte så kåmí då mannen 'enni drakk seg fudd'e.

check vare li'en

verte told av andre

Mannen varte alli li'en for det 'an va' så úlíleg i kjeptæ.

check vare liggjandi

liggje i barsel

Tóre varte liggjandi, det va' nést'e fyre tí'í.

check vare mæ

1. verte flau / brydd, skjemmast for det ein sjølv eller ein annan person gjer / seier
Sjå også vare, , nubben og vare kåmen.
2. sitje att med arbeidet og ulempene sjølv

1. 'An varte så mæ, då 'an såg 'an ha' fortålt nòkå 'an inkji ha' sillt. Eg varte så mæ at eg ha' kunna sigje gjænom tili.
2. 'U varte mæ heile arbeii på basaræ.

check vare mæ

åtvare

Eg vara æ mæ at 'u inkji måtte symje út'å kòladjúpi. Mamme vara åkkå mæ at mi måtte inkji støkkje 'enni góme mei'.

check vare nåkå av

verte gjort, verte ein realitet
Sjå også vare.

Nò hèv' du lòva det, så då må det vare nåkå av.

check vare paksa

verte smitta med syfilis

Stein varte paksa då 'an va' i millitæræ å låg úti.

check vare reiste opp'tte /opp'ttereiste

verte kalla oppatt, eit barn får same namnet
Sjå også reise opp'tte

Turíd varte opp'ttereist då 'u va' ive níttí år. Eg æ inkji opp'tt'ereist'e ennå. 

check vare seg

passe seg

An lýt vare seg for inkji å trǿ gali. An lýt vare seg fyri å inkji take på seg for mykji. An lýt vare seg for synd å skomm, sa Góme mæ meg.

check vari

varde

Der plage stande vari på håge fjødd.

check varm'e

varm

Katten drikk'e vorm mjåkk beint i frå kjýrinn. Kald'e graut'e n'i vorm mjåkk varte jamt èti førr'e.

check varmyl'e

tung luft der mange menneske er samla innandørs
Sjå også mannyl'e.

Eg varte nøydd'e ti' út, der va' slig varmyl'e i stògunn.

check varp

1. renningsstråden til veving (berre bruka i eintal)
2. steinrøys
Sjå også vept'e.

1. Fysst da sille vève, brúka da den beste uddí ti' varp. Tråen ti' varp sille tvinnast ti' vístri fysst an spann.
2. Det va' innmæ vègjin da kasta ihóp vorp.

check varskó

varsku, gjeve melding om

'An varskódde om at det va' mǿti i kveld.

check varspikkji

småfugl i bur som skulle varsle falkefangaren når falken nærma seg

An varspikkji kunna vère ti' mykji hjelp førr' i tíinn.

check vas

tull, tøys; bruka berre i eintal
Sjå også øye vas, vase, fjas og fjase.

Det æ 'kji vas at bjynnen hèv' kåme ti' dalæ att'e.

check vase

1. tøyse
2. tale usant
3. presenilitet
Sjå også fjase, vas og fjas.

1. Jón vasa å rǿa fælt i kveld.
2. Eg trúr mest'e at Haddvår vasa i dag.
3. Gófa hèv' bigjynt å vase.

check vasekopp'e

tøysekopp

Taddâk æ an vasekopp'e, 'an seie allstǿtt så mykji rart.

check vasen

tøysete

Dei kòmikaran eg høyre på våre så vasne at eg tótte alli det va' lǿglegt agong.

check vasi

1. vase
2. tømmervase når ein "flòtar" tømmer i elv

Flòtaran måtte løyse mange vasa.
check vaslast

1. få auka spyttproduksjon
2. vassrenne i augo

1. Sòme kjenne at da vaslast i munnæ fysst da æ soltne å sjå gó'e mat'e.
2. Eg æ så fæl ti' vaslast i augó.

check vaslen

1. vassblanda, tynn (td suppe)
2. vassfylt

1. Vaslen graut'e æ inkji gó'e.
2. Eplí æ vaslne om våri.

check vassause

ause som heng på vassbytta

Førr'ell fókk finge springevatn inni húsó ha' da barre a vassbytte som da auste av mæ a vassause.

check vassbytte

bøtte med vatn i (om lag 10 liter)

Vassbyttâ stó' på padæ innmæ åren.

check vassdrukkjen

vasstrekt (td ein trestokk som har trekt så mykje vatn at han søkk)

Eikjâ lýt liggje i vatn ti' 'u vare vassdrukkjí førr'ell 'u æ tétt.

check vassdøye spònen

leggje garnet i heitt vatn før ein turkar det (ved spinning)
Sjå også spòni og fissdøye spònen.

For at inkji gåni snorglar seg kan an vassdøye spònen.

check vasserv'e

vassarve

Vasserven trívst best'e dèr det æ våtslendt. I eplåkró æ vasserv'e a leitt úgras.

check vassfærd

retninga som vatnet renn

Vassfærdí i Finndalæ renn'e austivi.

check vassgraut'e

graut som er koka av mjøl og vatn; bruka berre i eintal
Sjå også tukkji.

Vassgraut'e va' det vanelège førr'e; da kunna 'kji late ti' mjåkk.

check vasskjarr'e

vasskrekk

Eg hèv' allstǿtt vòr' vasskjarr'e.

check vasskåv'e

"posen" som kjem før kalven (ved fødsel)

Mi sitje å vente i fjósæ ti' vasskåven kjæm'e, å då plage det 'kji vare så lengji førr'ell kåven kjæm'e au.

check vassòk

byrdetre eller åk til vassbering

Klaka vatni an kald'e vetr'e, så laut det bèrast ti' fjós å innhús i vassòk.
check vasspòsi

"posen" som kjem før lammet (ved sauefødsel)

Fær sauen tvau lomb, så æ der tvei vasspòsa.

check vasspøyt'e

liten pytt som kan vere djup og utrygg
Somme seier "pøyt'e".

Vasspøytan lýt an króke fyri.

check vassrenne

få tårer i augo pga motvind i kulde eller augesjukdom

Augó mí' have vassrunne så mykji i dag, si' eg hèv' vòre n'i sílóæ å trott grasi.

check vassrjóe

drusle for mykje vatn over flatbraudleiven når ein steikjer han på takka

Nò lýt du passe på,Titta, så du inkji vassrjóar leiven!

check vassróse

gul vasslilje

Der veks'e vassrósu i a lítí tjynn unde Sléttefjødd i Finndalæ.

check vass-svelte

gje dyr for lite vatn

Du lýt passe at der æ vatn i beitæ så inkji sauin vass-svelte.

check vasstǿkji

stad der ein hentar vatn

Der æ så greitt vasstǿkji i dei bekkjæ.

check vassvalen

hemma eller kjenslelaus i hendene pga kaldt vatn eller regn

Kristí ha' arbeidt så lengji i ískaldt vatn at 'u va' vassvalí.

check vassvèg'e

veg til vasskjelde eller bekk

Der æ sò bratt'e å lang'e vassvèg'e at det lýter dei støylæ.

check vassvond'e

vassrotte, jordrotte

Dei vassvendin æ så fæle ti' å stelle sikkå gongji i jórdinn.

check vatn

vatn; større enn ei tjørn

Der æ mange å stóre votn på Straumsheiinn.

check vatna bèr

tøme reint vatn på tytebær for å lage eit uttrekk av bæra (Somme koka vatnet og kjølde det av før dei tømde det på bæra)
Sjå også berlòg'e.

Førr' i tí'inn ha' da vatna bèr oppi stór'e krúsi å léte det stande i kjeddaræ i mange viku.

check vatne på

når det kjem vatn oppå isen på eit vatn / ei tjørn

Fysst det vårar, vatnar det på. Det vatna så på på Hævatn, at det va' barre dei vågnaste som tóre kjøyre ivi snjóskóter.
check vavi

ting som tek for mykje rom (må ha utstyr som td sekk eller reip for å få det med på ei klyv)

Denné vaven mæ kvíleklæi lute mi júre fast 'pi midjom.

check vébògji
image

regnboge
Sjå også ringsbògji.

I dag såg eg den klårasti vébògjen eg nòkåsinni hève sétt.

check Veddnéttæ

vinternatt 14. oktober; merkedag

Mæ veddnéttæ måtte an snú prímstavæ, for då bigjynte an på vetresía.

check védkjǿmeleg (V)

rørande, vemodig

Heian våre så védkjǿmeleg véne.

check védkjǿmelèg'e (V)

rørande, vemodig

Salmun våre så védkjǿmelège at mange vorte gripne.

check vé'e

ved; bruka berre i eintal
Sjå også verbet vé'e, vé'ekost'e, vé'eskjíe og vé'ebrand'e.

Itt vé'en æ rår'e, æ det vóndt å gjèr' å.

check vée

tregrense (terreng der det er buskar, kratt og tre; øvste grense mot snaufjellet)

Sauin gjinge i véunn, så da våre vónde finne.

check vé'e

hogge, kviste og leggje i hop ved
Sjå også substantivet vé'e, vé'ekost'e, vé'eskjíe og vé'ebrand'e.

'An æ oppi líinn å vé'ar.

check vé'ebrand'e
image

rund ved, oppkutta i høveleg lengd, men ikkje kløyvd
Sjå også substantivet vé'e, verbet vé'e, vé'ekost'e og vé'eskjíe.

Æ vé'ebrandan stóre, så æ da vónde å gjère 'å .
check vé'ebýr

vedbør

Turíd ha' vòre i skógjæ å trust, å kåm heim'tt'e mæ a stór vé'ebýr.

check vé'eklåte

ein treklump som veks mellom borken og veden (helst avlang, og mest på or, bjørk og raun, men kan også førekome på andre treslag)

Eg fann så vé' a vé'eklåte då eg sevla a grån i gjår.

check vé'ekomfýr'e

vedomn til å matlage på og steikje brød i
Sjå også vé'e.

Vé'ekomfýren kan brúkast ti' mangt.

check vé'ekost'e
image

vedstranglar som er lagde / sette greitt i haug, liggjande eller ståande
Sjå også reisingekost'e, strangji og vé'e.

Tarjei ha' så gó'slège enn vé'ekost'e frammenat húsó. Gjeitan æ i vé'ekostæ å tubbe å nage.

check vé'ekrakk'e

vinkelkrok til å lø ved på (i stova, mot ein vegg)

'Er æ inkji att'e vé'e i vé'ekrakkjæ, legg dú Bóa út i vé'eskjóli ett' a fang!

check véelâ'

vedstabel
Sjå også vé'e.

Véeló'í ljóte stande luftig så da turke godt. Det æ stórt forsil 'å véeló'ó ko greitt da æ lodde.

check vé'eskjíe
image

oppsaga og kløyvd ved
Mange seier berre "skjíe"
Sjå også vé'ebrand'e og vé'e.

Æ brandan stóre, så lýt an hogge da opp i vé'eskjíu.
check vé'eskjól

vedskjul

Vé'eskjóli mitt æ fullt, eg hèv' nóg av vé'e ti' vetræ.

check vé'espík

finhoggen ved, opptenningsved (større enn flis)

Dissom an hèv' líti bjørkevé'e kan det vèr' greitt å have vé'espíka av fure ell' grån ti' gjèr' 'å mæ.

check vé'evott'e

vottar bruka i vé'eskóg (ofte fora med vadmål i loven)

Véevettin vare fórt tǿvde å slitne.

check vé'eøysle

"vedøyding" (bruke mykje ved)

Det hèv' vòre a fæl vé'eøysle i vèt'e si' det hèv' vòre så kaldt.

check vé'fadd

tregrensa

Dèr gange sauin i vé'faddæ.

check vèg'e

veg

Der va' mykji fókk ette vègó i dag, si' det va' messesundag'e.

check vège

lage eller gå opp veg (gå så ofte at det vert synleg gangveg i terrenget)

Eg gjekk der så jamt at eg plent vèga.

check vège

lyfte opp, få jamnvekt (om kløv)

Den eine klyví va' så skrovlí at 'an måtte leggje paggjen 'å hí léne for å vège.

check vège seg

1. vagge frå side til side
2. lene seg bakover på ein vanleg stol (slik at stolen står på to føter)

1. Æ an stutthalt'e æ det fórt ti' at an vèg'e seg.
2. Inkji vèg deg sossa, Bóa; du øy'legg'e stólen!

check vègemann'e

vegarbeidar (tilsett i offentleg vegstell)

Dreng va' av dei kvikaste av vègemonnó.

check vègetak
image

vektstong med varierande moment (sjå dømet)

Hèv' an a long våg å a stutt å godt vègetak, kan an brjóte opp stóre steina.

check vègeveite
image

veggrøft

Vègeveitun ljóte reiskast opp av å ti'. Der låg a daudt, påkjøyrt rådýr i vègeveitunn.

check vegg'e

1. vegg
2. bjelke eller stokk i lafta bygning

1. Tårål måla tvei veggji ti' dagjæ. Der æ magetægde stokka i veggjó.
2. Denné veggjen æ ròten, så an lýt setje inn an anné.

check veggjedråtte

stokk som går over heile løebreidda for å halde konngóvveggen på plass

Loptí i veggjedråttunn fare ti' rotne.

check veggjeglós'e

del av magen på eit dyr (bruka til kurvepýssu av sau og lam)

Veggjeglósen brúkar an ti' kurvepýssu.

check veggjeglóse

ringbøygd kurvepysse (open i endane)

Eg hèv' alli stella veggjeglósu i haust.

check veggjemidjom

veggimellom

Itt Pål kåm heim'tt'e drukkjen, kasta 'an bórd å stǿli veggjemidjom.

check veggjerond

det tyngste såkornet nærast veggen (lengst borte)

Nòkå av veggjerondinn laut vère ti' såkonn.

check veggjesmé'e

insekt eller makk som gneg i treverk og lagar lyd liknande ei noko treg klokke som tikkar

I nýe hús trúr eg alli at an høyrer veggjesméi.

check veggjesú súí mellom to stokkar i ein tømmervegg

I veggjesúó midjom stokkó brúka da mòsi førr'e, men nò æ det mange som brúke saueudd.

check veggleie

fylgje td eit barn eller ein gjest eit stykke på heimveg
Somme seier "vègleie".

Gýró veggleidde æ Marí an stubb'e førr'ell da skjúldest.

check vèglægji

eigna vegtrasé

"Frå Lýse ti' Skafse æ der plent sjavlaga ti' vèglægji", meinte Gunnår.

check vègmann'e

vegarbeidar

Då 'an varte vègmann'e va' 'an fløytt'e.

check vegnskjil

vegkryss (når ein veg går over til to vegar)
Somme seier "vegneskjil".

Kunne mi 'kji mǿtast i vegnskjilæ klokka tí på sjau?

check vègsýnt

1. ikkje tilgrodd veg
2. synleg veg
Sjå også sýnt.

1. Så lengji 'er æ vègsýnt finne mi fram.
2. Det æ så mørkt at det æ 'kji vègsýnt.

check veie

gå, vandre

Mi gjinge å veia ive heile Midtfjøddí ette moltu.

check veiendi (V)

bolten som går gjennom skåkjí og meien
Sjå også vægjendi (H).

Veiendi tók mót an stein'e, i fæl'e fart'e, å då dróg hesten så hardt at skåkjí gjekk av.

check veik

samling av trådar i eit garnnysta (som ein vind over kvarandre medan ein snur på nysta; for å halde "veikan" på plass)

Veikan mòge inkji vère for tykke, for då kunne da glíe ti' léss på nåunn.

check veikje

1. svekke, gjere veikare
2. Bruka i uttrykket veikje ísen.

1.Du må 'kji veikje skapti å tægje mei' av det.

check veikje ísen

prøve kor sterk isen er, sprekkje isen
Sjå også veikje.

Ungan tikje gama å veikje stålís'e å sjå ko' tykk'e 'an æ i sprekkó.

check veileike

1. lyne 
2. vere ofseleg, slåst
Sjå også brjå.

1. Det veileika kalleg i nótt, å straumen reisti.
2. Hestan veileika i gjerkveld.

check veipte

veifte med armane for å td jage bort fluger og mygg (noko mindre energisk enn å feipte)

Såvi veipta så godt 'an kunna mæ 'an sat å fiska, men spjankan ville inkji gjève sikkå.

check veir
image

ver; vert berre bruka i eintal

I sossi den veir kunn' mi inkji take út på heií.

check veirast

når veret slår om frå dårleg til godt ver; bruka berre i eintal
Somme seier "å veirast opp'tt'e".

I dag hèv' det vrie seg på nóri, å då veit eg at det veirast.

check veir'e

ver
Sjå også rísbít'e, slagveir'e og honnåri.

Veirin stangast så eg tenkte da dråpest.

check veire

1. vri på hovudet for å få auga på noko
2. bruke luktesansen for å registrere fare eller anna; gjeld dyr

1. "Ko æ du veirar etti!" sa Lidvår.
2. Hunden stó å veira då 'an fekk snasen av elgjæ.

check veire seg

verte betre ver

"Nò fèr'e det snart ti' veire seg", sa Lidvår, "det vrí'e seg på vestri".

check veirolli

1. ver (slangord)
2. person som steller seg dumt (slangord)

1. Denné gamli veirollen æ vel 'kji tiss nåkå leng'e.
2. Dèt va' an fæl'e veirolli som tenkte at detta kunna gange.

check veirs å úveirs

både i godt og dårleg ver

Eg laut vèr' úti bå' veirs å úveirs.

check veirsimle

simla / simlene som står og held vakt medan resten av reinsdyrflokken ligg og kviler

Veirsimlâ varte úrólèg då mi kóme gangandi på hægste heiinn.

check veirskleg / veirsklegt

ser ut til å verte godt ver

Det æ veirsklegare i dag 'ell det va' i gjår.

check veirstóe

vertilhøve

Koss æ veirstóâ sjå dikkå i Tilemark?

check veiråtte

veret; vert berre bruka i eintal

"Det kan ingjen ti' Herrens veiråtte", sa dei gamle.

check vé'ís'e

1. bruka om regnvåte tre og buskar der væta frys til is
2. bruka td om regnvåt veg som har frose til svært glatt is eller tunt islag på snø

1. Vé'ísen glitra i sólinn.
2. Fysst d'æ vé'ís'e, då æ det spélegt å kjøyre.

check veit

flugeegg
Sjå også veitefluge.

Det hève kåme veita i fiskjen mi finge i gjår, å då veit inkji èg om eg vi' hav' 'an.

check veite

grøft (både open og lukka)
Sjå også verbet veite og tenne a veite.

På Veiteteigjæ æ der mange veitu.

check veite

grøfte
Sjå også substantivet veite.

Línåkren va' så vassfudd'e at 'an måtte ti' veite.

check veitefluge

spyfluge
Sjå også veit.

Veiteflugun æ nòkå av det ulkelègaste eg veit. Då kjæm'e eg barre i hug hauga av krabbandi, kvíte makke.

check veitekjept'e

der ei tent veite kjem ut i dagen

Vatni frå veitekjeptó vare samla i a òpí veite ell' bekk'e.

check veivle
image

1. vikle, sveipe
2. formulere seg uklårt
Sjå også feipte og kjeime.

1. Då mi fiska slúkboksi, veivla mi taumen kring boksen. Ånund veivla a stórt fæsl kring fóten då 'an hoggje seg.
2. Gunne veivla det ti' mæ 'u tala, så mi finge alli meining í det.

check veivlen

utydeleg (td innhald i tale)

Gýrí æ så veivlí i talæ at stundom skjø̀nar eg mest'e alli ko 'u meini.

check véke

1. prøve på alle måtar
2. overtale på ein varsam måte

1. Desse sauin æ sò skjarre at an må véke mæ da for å få da inn.
2. Mi véka mæ da ti' da vorte mæ åkkå på túren.

check vekkjari

vekkjarklokke

Eg sèt'e inkji vekkjaren, men sø̀v'e ti' sólan.

check vekkje

1. lyden som eldre vekkjeklokker lagar før heil time
2. verte omvend
3. vekkje

1. Det vekkjer i húsklokkunn fyre heil'e tími.
2. Targjær vart'e vekt då 'u va' ung, å hèv'e alli faddi.
3. "Fari stilt, inkji vekkji meg, bonn!"

check vekkje kvinní

hogge laus kvernkallen (med øks) når han har frose fast

Seinhaustis hendte det at an laut vekkje kvinní.

check vekse

vakse

Det va' fælt som di hav' vuksi, bonn, si' eg såg dikkå seist'e.

check vekt'e

omvend til tru på Gud

Stundom varte det mange vekte på bǿnemǿtó.

check vélde

knep, list, strev med å få til ein ting (prøve på fleire måtar, med varsam framferd)
Sjå også verbet vélde.

Denné steinen æ så tung'e at mi lute brúke véldu for å få 'an opp'å múren. Mi ljóte take det mæ véldu. 'U prǿva adde slags véldu, men 'an ville alli gjève seg.

check vélde

1. streve med å få til ein ting (prøve på fleire måtar)
2. prøve å overtale
3. stelle godt med
Sjå også substantivet vélde.

1. Mi ljóte vélde å take det mæ tòl for å få stúten på slaktebílen. "Du må alli vélde, barre rjúke ti'!"
2. Eg hèv' prǿva å vélde mæ 'ó, men detta vi' 'an inkji.
3. Åja, Yngjebjør hèv' vélda rundt 'an Augund heile lívi. Same kòss da vélda ungâ, så varte 'an barre tunnslègjen.

check véleik'e

venleik

Véleikjen æ 'kji det viktigaste, det æ best'e fysst det véne snúr inn'tt'e.

check vèlevott'e

spøta vott med lusemynster (forma som eit vèli over handleden; med eller utan broderi på svart klæi; helst bruka av kvinner)

Vèlevettin våre inkji ti' arbeis, men ti' vént.

check vèli

1. halefinnen på fisk
2. stjerten på fugl
3. "halen" på fly
4. øvst i votten (spøta "vèli" med rétt å slétt)

1. Fiskan brúke vèli ti' å stýre .
2. Svòlun have tvíkløyvt vèli.
3. Flýtti hèv' gúlt vèli.
4. Vetti mæ vèli vorte helst'e brúka ti' vént.

check velje

velje

I dag ha' eg 'kji vilt vålt det same som eg gjåre i ungdómæ.

check velle

vere skuld i

At du vi' velle mi sossa vóndt, èg som æ sò gla'e í di! Skrubben kan velle mykji vóndt i sauehópæ.

check velle úfré'e

valde uro, vere skuld i ufred

Det æ sòme som æ leie ti' velle úfré'e.

check velte

1. velte steinar ut frå eit fjell (for moro)
2. velte, kante

1. Ungan tótte så gama oppå a fjødd å velte. Sku' mi av å velte?
2. Dèra æ så hallskakt at du kan velte!

check velteleist'e

skoleist (bein leist til å reparere skor på, ikkje tilpassa anten høgre eller venstre skor)

Hèv' du sétt velteleisten min, eg finn' 'an alli att'e!

check vembelèg'e (V)

storvomma (bruka om person med stor mage)

Den vembelègji Gunnåren stræva fælt mæ å få på seg buksun.

check vèmúri

1. barn som er noko tregt og uviljugt
2. raring, vidring, tosk (om karar)

1. Vèmúran æ inkji så létte å få mæ på somt.
2. Svenkji varte reikna for an vèmúri, å mange tenkte alli 'an va' rétt'e.

check vend

kypert (vevmønster; siksak eller fiskebein)

Tæpi æ vòvi i vend.

check vende

1. gong
2. fullt lass (rimeleg mengde etter terreng og føre)
Sjå også gong

1. Ko mange vendu hèv' dú gjengje på skjí i vète?
2. Kåm du at Finndalæ mæ alt detta i ei vende, ell' måtte du tvívende?

check vende

1. snu
2. snu høyet når det ligg på bakken for å turke i sola

1. Å nei, sòvórne stríbukka have alli vit ti' vende.
2. Mi have vendt høyttæ tvæ vendu i dag.

check vende av

hindre at noko skjer

'An greidde såvídt vende av at da barka ihóp.

check vende spongjinn
image

Når det er litt stryk i elva slik at det ikkje legg seg is, men har lagt seg is langs land. Så vert det hogge laust eit stort isstykke på den eine sida og skuva ut slik at straumen tek det og når andre sida av elva. Då vert det ei bru som frys til og kan brukast til å køyre med hest over.
Sjå også spong.

Det va' helste på Otre da vendte spongjinn.

check vendehakji

Trebrot med jernbøyle og hake av jern. I dag er heile vendehaken laga av jern.
Sjå også hakji og flòtehakji.

An lýt have vendehakji itt an ska' sevle stokka.
check vendevit

"vit til å snu"; berre bruka i eintal

Du lýt have vendevit, hellis kan det gange gali!

check vendevó'

sjanse til å forandre
Sjå også .

Der æ alli vendevó itt det hève kåme sò langt.

check vending

avtale, handel (helst bruka i fleirtal)

Kjètil ha' så mange vendinga, å stundom gjekk det godt å stundom gali.

check vendsl

vek, tema (del av ein slått)
Somme seier "vendsle" (eintal) - "vendslu" (fleirtal).

'U ha' så mange véne vendsli fysst 'u spila.

check vendsle

1. faste talemåtar og uttrykksmåtar (td i eit bryllaup)
2. "ordne til", "gjere forhandlingar"

1. Guttorm ha' mange greie vendslu itt 'an tala i bryddaup ell' líkfærd.
2. Det varte mange vendslu midjom 'ó Òsóv å Grundi.

check vèn'e

ven

Vèni æ góe å have.

check vén'e

vakker
Sjå også vént.

D'æ a vé jente, å 'u vare barre véni mæ åró.

check vén'e forsil'e

stor skilnad til det betre

D'æ vén'e forsil'e mæ 65 toms fjærnsýnsskjerm'e, mót ein på 26.

check vén'e lessna'e

lesestoff som er sømeleg og greitt (religiøs og ikkje religiøs skjønnlitteratur)

I lèseringó samlast da om vén'e lessna'e.

check vénehond

høgre handa; bruka berre i denne forma

I skúlâ laut adde brúke vénehond fysst da skríva.

check veng'e

1. veng
2. svalgang

1. Fuglemoirí legg'e vengjin kring ungan sí.
2. Svòlí kadda da veng'e i gåmó tíd.

check vengjeboddi

dreia trebolle med handtak

Tór tǿmde sterkt å godt ǿl oppi vengjebodden.

check vengjemaur'e

maur med venger

Vengjemauren fær nóg vengji itt 'an svermar.

check vénimni

kallenamn, klengjenamn

I Hylestad have da vòre fæle mæ vénimni. Òlâvan finge jamnt a vénimni for å skjilje da frå kvorairne

check venjast

verte van med
Sjå også venje, vånd'e og úvånd'e.

An vænst mæ alt, sa kånâ, 'u drakk súrt saup.

check venje

venne
Sjå også venjast.

Det æ som av vèn'e seg ti'.

check venje av

slutte å la barnet suge morsmjølk

Nær ska' an venje av ungan?

check venje undi

hjelpe til for å få sauen til å ta til seg lammet

D'æ a tolmó'sprǿve å få vengje undi lambi, så at sauen vi' kanne det.

check vensjón'e

gjeld pga "handel og vandel"

'An va' i sòden vensjóna at 'an héldt på å fjúke.

check vént

1. vent
2. ljost (om kvinnerøyst)
Sjå også vén'e.

1. Eg tikje så vént om ditt gúle hår (visestrofe). Eg vålde inkji den véni av gútó då eg bau' opp ti' dans'e.
2. Mange kvóe stèv mæ vént mål.

check vént fadden

velbygd; bruka om dyr og menneske
Sjå også vère godt fata.

Æ an 'kji vént fadden, så kan an vère vén'e på aire måta.

check vént vaksen

vakker, flott

Sigríd va' vént vaksí.

check vept'e

veft, innslag i vev; bruka berre i eintal
Sjå også varp.

Vepten æ av trílagt gån. Ska' an spinne ti' vept'e, lýt rokkehjúli svíve ti' hǿgri.

check vèr

samnamn for putevar og dynetrekk

Der va' så véne vèr på kvíleklæó.

check vèr' gó'e om mǿnó

vere vaken og opplagd tidleg om morgonane (A-menneske)

Torjús æ gó'e om mǿnó.

check vère

merke etter, spor etter, (gjeld td tufter og ferdsel i terrenget; menneske og dyr )
Sjå også verbet vère.

Der æ ennå vèru ette høybúí på Stígjæ. Der va' vèru ette reissdýr på Sandvatn.

check vère

vere
Sjå også substantivet vère.

Vèri 'kjiblauge, bonn! Da våre alli etti tvau, dei ha' reist. Vèri vòrige, bonn, itt di klanke dikkå!

check vère av

vere avbroten

Fóten min æ av né'mæ okla, men 'an æ spjåkka.

check vère berr'e 'å

vere open om eigne ting

Gjermund ville 'kji vère berr'e 'å kòss 'an ha' havt det. 'U ville 'kji vère berr' 'å kòss 'u ha' vòre mæ helse.

check vère bèt'e

vere sterkare, flinkare, rikare osv

Såvi å Tarjei hélest, men Såvi va' bèt'e. Mikkjål ville vère bèt'e 'ell Svein, for 'an va' grunnrík'e.

check vère den

vil ikkje fortelje eller avsløre noko personleg og leitt om seg sjølv

'U ville 'kji vère den at 'u va' sjúk. Eg vi' 'kji vère den at eg inkji kan skó hesten.

check vère for

like nokon, bry seg om nokon

Signe æ så for 'ó Haddvår.

check vère frå mjåkkjinn

ikkje ha tilgong til mjølk

Det va' tídt at slåttekaran heimi våre frå mjåkkjinn.

check vère fyre nåkå

vere naudsynt, trengjast

Æ det fyre nåkå mæ dessa frykteleg stillasæ?

check vère fæl'e etti

like svært godt
Sjå også fæl'e.

Gývi æ så fæl ette det sǿte. Sòme æ fæle etter drykkjevòre.

check vère fæl'e fyri

like, vere positiv til

Signe va' så fæl for mé då eg va' lítí.

check vère færeleg (H)

ha velproporsjonert kropp (gjeld kvinner)

Ragnhild æ så færeleg, 'u æ plent a sýn!

check vère godt fata / vère væl fata

1. vere sterk, vere velvaksen, ha god kroppsbygnad
2. godt kledd
Sjå også vère vént fadden.

1. Bjørgúv Uppstad måtte vère væl fata.
2. Bonní våre godt fata, adde samen.

check vere go'e bé'e

vere snar til å hjelpe (lettbeden)

Stundom lýt an spørje dei som æ góe bé'e.

check vère gó'e ti'

vere flink til
Sjå også gó'e

Angjær æ så rasandi gó' ti' å vève.

check vère i fadd

vere i nedgang (helse og utsjånad)

Itt an æ 60-70 år gåmål'e, æ an i fadd.

check vère i hævi

1. halde seg godt (sjølv om ein er nokså gammal)
2. vere på sitt beste
3. godt gjødsla (om jord)

1. Dei tvei ríkjisbrǿan æ ennå i hævi.
2. Detti va' den tíd Olav Guttormson va' i hævi.
3. Garen va' i hævi då 'an gav 'an frå si.

check vère i kríthúsæ

vere godt lika

Da sa allstǿtt at Gýrí va' "i kríthúsæ".

check vère i skòt

vere i farten

Herjús va' i skòt seint å tí'leg.

check vère i svivunn

1. tankeforvirra, sanselaus
2. svimmel etter å ha fare i ring

1. Hèv' eg vòr' plent i svivunn, eg kan alli minnast kòr eg hèv' lagt spiti mitt.
2. Titta va' plent i svivunn då 'u kleiv út ó' karusellæ.

check vere i øyæ

uttrykk bruka om at det var folketomt i bygda når alle var på støylen

Dei gamle vorte etti i øyæ fysst dei hí reiste på støylen.

check vère innmæ mjåkkjí

ha tilgong til mjølk

I plassæ ha' da a gó' mjåkkjýr, så da våre mest'e allstǿtt innmæ mjåkkjí.

check vère klæ'efata

vere kledd til det ein skal gjere

An lýt vèr' klæ'efata ti' adde hǿvi.

check vère lagji ti

det var lagnaden at....

'An va' 'kji lagji ti' live.

check vère lei'e mæ

plage, erte, vere ugrei med
Sjå også lei'e.

'An va' så lei'e mæ meg, at han vi' inkji èg have nåkå mei' mæ å gjère. Du må 'kji vère lei'e mæ småjentun.

check vère lei'e ti'

liggje under for noko, ha tendens til, ha lett for, gjere ofte
Sjå også lei'e.

Ha' det 'kji vòri for dèt 'u æ så lei ti' å stèle, så ha' 'u vòre a grei jente. Hunden 'ass Òlav æ så lei'e ti' å gjøy om néttan, så eg fær stundom líte svimn'e.

check vère líkt ti'

sjå ut til
Sjå også likt.

D'æ líkt ti' kåme regn.

check vère lívandi ræd'e

vere livredd
Sjå også ræd'e.

'U va' lívandi ræd spǿkrí i mjørkræ.

check vère lyksen ti'

"har lett for å gå slik", ha tendens til
Sjå også lyksen.

Der æ nóg an grunn'e ti' at 'an æ sjúk'e; 'an hèv' vòr' nòkå lyksen ti' å drikke. Knút æ nòkå lyksen ti' inkji arbei'e leksó så mykji som 'an ha' sillt. Det æ så lyksi ti' dette ó', fysst an hèv' hòl i lommó.

check vère mòní

like, tykkje godt om, vere til hjelp
Sjå også mòne og mòn'e.

Det æ mòní kverr skalkjen itt an æ masslaus'e.

check vère mæ

1. vere med i kristenflokken
2. hjelpe
3. fylgje

1. Antelis va' an mæ, hellis va' an inkji mæ, midjom dei frelste.
2. Vi' du vère mæ mi å hengje opp detti tæpi?
3. Vi' du vèr' mæ ti' Bý'n i morgó?

check vère 'pi veiræ

vere oppglødd, glad

'U va' så 'pi veiræ då 'u vann i tipping.

check vère på bygdinn

få pengestønad frå "fattigkassa" (få hjelp av heradet; i eldre tid)

Det va' helst'e eldri fókk som våre helselause å hjelpelause som våre på bygdinn.

check vère på verdí

tenkje økonomisk heile tida (negativt)

Det æ leitt at Jón æ så på verdí, 'an skjemmer si út mæ gjèrugskapæ sí.

check vère skófata

ha på seg fottøy

An kan vère bå' godt skófata å filli skófata.
Nò var' eg godt skófata, mæ dei tykke stivló.

close vère stivlehægd'e (H)

gå med støvlar

check vère takandi

vere td slakteferdig (dyr) eller mogen (åker)

Nò va' grísen takandi! Itt konnåkren æ gúlskjær'e, då æ 'an takandi.

check vère ti'

leve, eksistere

Det va' den tí' Òlâv va' ti'.

check vère ti' mei's

vere til ulempe

Dei gamle kjenne stundom at da kunne vère ti' mei's for dei yngri.

check vère ti' pass

vere frisk

Eg æ 'kji plent ti' pass i dag.

check vere unda

avkom
Sjå også vere.

Detti lambi ljóte mi fǿ, for det æ unda dei beste sauæ åkkå.
check vère út 'å ròvi

vere ute i ei folkemengd (uttrykket er ubunden dativ)

Såg du mange út 'å ròvi i dag, då du va' nóretti?

check vère útí det / kåme útí det

1. vere lei seg
2. ha problem, vere i vanskar

1. 'An æ så útí det, 'an miste arbeii i gjår. 'U varte så útí det då 'u ha' handla å ha' gløymt pungjæ.
2. 'U kåm så útí det, 'u kunna 'kji bitale fyr' seg.

check vère útom seg

nytte seg av alle fordelar til eiga vinning
Sjå også vère.

Det æ 'kji rart at han æ rík'e, han som hèv' vòre sò útom seg heile lívi.

check vère visst midjom

vere trulova, ha avtale om å gifte seg

No æ det visst midjom 'enni Gró å 'ó Dreng.

check vère 'å ròvi

vere i arbeid eller i annan aktivitet (uttrykket er ubunden dativ)

Haddvår va' tídleg 'å ròvi i dag. Æ du alt 'å ròvi sossi tíd'legt?

check vère 'å vangji

ferdast ute (anten åleine eller i ei folkemengd; uttrykket er ubunden dativ)

Va' der mange 'å vangji i dag? Der va' mykji fókk 'å vangji i Nóribǿ i dag.

check vèrestad'e

bustad 
Sjå også ti'helli.

Eg sèr múran ette an vèrestad'e, det va' hèr Taddeiv búddi. Da' hav' fengje sikkå an vèrestad'e.

check vèri

1. makken under huda på kyr, reinsdyr o.l. (V)
2. spor etter makken, sår i huda etter bøykjen (ikkje reinsfluge) (H)

1. Kjýne kleia å våre úrólège av vèró.
2. Det va' jamt an såg vèra i skjinnæ 'å kjý.

check vèrili

livet, lagnaden, verda, tilvere

Gunne fekk an vónd'e vèrili. I desse vèrilæ kan det inkji vare mæ desse planó.

check verjari

ringjar i kyrkja

Haddvår va' verjari i kjørkjunn førr' i tí'inn.

check verje

bladforma reiskap med handtak (bruka til å slå ball med i leik)
Sjå også slagvòl'e.

Gunvor huska ballæ, å Tóre sló, kasta verjunn å sprang det fórtaste 'u vann.

check verjelit'e

vernefarge (farge på dyr som går i eitt med omgjevnadane)

Hjasen ha' kvít'e verjelit'e då eg såg 'an i dei snjóberre skógjæ, så 'an sprang kalleg fórt å løynte si.

check verji

"handvåpen" til å verje seg med

Jóhans fann si a snjórèke ti' verji mót dei vónde stútæ.

check verk

tøy

Det va' nåkå vènt verk du ha' i kjólæ dí!

check verk

våronn; bruka berre i eintal
Sjå også verke og myk å verk.

'Er æ mest'e inkji nåkå verk leng'e, fókk så alli konn å setje alli epli, å plǿgje å så høyfræ gjère da bådi vår å haust. I verkjinn va' det kalleg travelt førr'e; alt sille gjèrast så snøgt jórí va' vorm å lagelèg.

check verkari

ein som gjer våronnsarbeid

Tjógjei fekk slig ryggjeverk'e fysstundâ i mai, så 'an laut leigje si verkari. Hèv' du fengje di verkari ti' verkjinn?

check verke

gjere våronnarbeidet
Sjå også verk og myk å verk.

Å verke æ å kjøyre út lórt'e, røyt' 'an útivi, plǿgje, horve å så, setje epli ell' anna an vi' dyrke.

check verke av

verte ferdig med våronna

Hèv' du verka av?

check verkjefing'e

verkefinger

Førr'e va' det vanlègare å få verkjefinga 'ell det æ nò.

check verkstéd (H)
image

bilverkstad, mekanisk verkstad

Eg lýt på verkstéd mæ bílæ, eg fær alli starte.

check vermdeflaske

termosflaske
Sjå også vermdi.

Eg hève vorm mjåkk mæ mi i vermdeflaskunn mí itt eg arbeier på heiinn om vetren.

check vermdehús

bustadhus (eldre seiemåte)

Da sette sikkå opp a nýtt vermdehús dèr di gamle ha' brunni.

check vermdekró

varm plass i terrenget (mot sola, inneklemt td i skogen)
Sjå også vermdi.

I Kvævæ æ det som a vermdekró, der æ sǿlt å lívi.

check vermdeplagg

varmeplagg

Nò lýt du kåme ihug å take mæ di fleire vermdeplogg itt du reiser 'å heií. Uddundeklæi æ góe vermdeplogg, endå da kunne kleie fælt.

check vermderóm

rom som er isolert og meint til å vere i og bu i (før i tida var det ofte somme uisolerte rom i husa)
Sjå også vermdi.

Èg tikje inkji at sòverómi tar' vèr' a vermderóm.

check vermdi

varme; bruka berre i eintal
Sjå også verme.

Det æ godt å kåme inn i vermden fysst an hèv' vore úti å fròsi. Det æ inkji så gó' luft mæ dei iletriske vermdâ inni.

check verme

varme
Sjå også vermdi.

Asbjør sat innmæ omnen å vermde seg. Kåmi nå å vermi dikkå, bonn!

check verrmòle (V)

å gjeve atterljom (ekko); bruka berre i eintal
Somme seier "dverrmòle".
Sjå også dvermål (H).

'An rópa så det verrmòla i fjøddæ. Høy kòss det verrmòlar!

check verrmål (V)

dvergmål, atterljom

Æ an unde skútæ i Rótestein, i Homslí', så høyrer an verrmål itt an talar.

check vesle

veksle

Kan du vesle denné túsenkróningjen i tíe hundreleppi?

check veslepæninge

vekslepengar

Æ 'er nòken som hèv' róta i veslepæningó åkkå?

check vesne

verte dårlegare
Sjå også vóndt, vónde, adjektivet iddi og adverbet iddi.

Eg hèv' hell'e vesna i verkjæ i dag. Det sér út som veiri helle vesnar 'ell besnar.

check vestafor

vestanfor

Vestafor Haukelí rigner det mei 'ell hèra.

check vestafyri

vestanfor

Hèv' du vòre vestafyri i sommår?

check vestâti

vestanfrå

Den hardaste vinden kjæm'e jamt vestâti.

check vestaveir

verretning frå vest, skylag frå vest

Vestaveiri æ godt på jamnen, men det kan kåme ringsbøygju.

check vest'e

vest

Da bú 'å vestare lénæ 'å vatnæ.

check vestehadd

vesthelling

Vestehoddí grǿnka tí'leg.

check vestehei

fjellområdet på vestsida av Setesdal
Sjå også austehei.

I vesteheiinn æ der mykji snauheia å votn.

check vestelé

vestside

Vesteléne å' ånæ æ steinutt.

check vestemæ

vest langs med

Vestemæ Vøylevotnó hèv' eg alli vòri. Vestemæ Odda kjæm'e an ti' saltvatn.

check vestenat

vestanfor

Vestenat Róskreppfjóræ høyrer det ti' Sírdal.

check vestette

vestetter

Vestette Fitbekksstrondinn æ der véne lauvlía.

check vestetti

vestetter

Gjeng'e du vestetti, kjæm'e du ti' an ví'e kvæv'e mæ mange støyla.

check vestigjænom

vestover

Da reiste vestigjænom ti' Stavanger i gjår.

check vestivi

bruka i samband med å reise over heia til Sirdal eller lengre

Eg vi' vestivi førr'ell da stengje vègjen ive heií.

check vestom

vestover

Eg hèv' alli kjøyrt vestom Haukelífjødd.

check vetlé'e

bjørn som er eitt år gammal
Sjå også húnebère og bjynn'e.

Da såge an líten bjynn'e Vóm, det måtte vère an vetlé'e.

check vetr'e

vinter
Sjå også i vèt'e.

Om vetran høgg' 'an bjalka. An vetr'e foråtta kjyngji æ sjella.

check vetrebil

om vinteren

Vetrebil gjeng'e det mykji vé'e.

check vetrebraut

vinterbraut (Mjølkevegen)

"Eg veit alli kòr an ska' sjå ette vetrebrautinn", sa Mikkjel.

check vetrekasti

når ein bretter dyna tilbake under føtene; bruka berre i bunden form eintal

Eg lýt have a dýne som æ så long at eg fær gjère vetrekasti.

check vetrekjyl'e

vinterkulde

Om det lí'e ti' våræ, æ det púre vetrekjyl'e ennå.

check vetrelamb

lam som er fødd om vinteren

Sauebǿndan vi' helst'e inkji have vetrelomb, men stundom kjæm'e det nokle, líkevæl.

check vetrenepp'e

brett på overbreisla innunder dyna (i fotenden og på sidene)

'U neppte vetreneppen mæ same 'u gjåre 'pomm.

check vetrepaggji

vinterpels

"Rèven hèv' vetrepaggjen på endå", sa Tårål, då 'an glåpte út glasi.

check vetreslé'i

"vinterslede" til høykøyring og vedkøyring om vinteren
Sjå også sommårsslé'i

Denné vetreslé'en hèv' Gófa gjårt.

check vetretídd'e

bruka om ku som får kalv tidleg om vinteren

Sòme kjý æ hausttídde, sòme æ vetretídde å sòme æ sei'tídde.

check vetrevé'e

den mengda ved som trengst i eit hus vinteren over

Òlâv hève vetrevé'e ti' mange vetra.

check vetreveir

vinterver (greitt eller dårleg)

Førr' i tí'inn va' vetreveiri sérs viktigt, kansi mest'e fysst an sille i høyskóg kverr virkedag'e.

check vetrisklegt / vetreleg

liknar på vinter (kaldt og kanskje noko snø)

Det æ vetreleg stundom om det æ i slutten av april.

check vetrong'e

ungnaut (andre leveåret, både ku- og stutkalv)
Sjå også vetrongsstút'e, vetrongskvíge og vetrongssmòlogg.

'An leita ette' dei lisle vetronjæ rundtenom.

check vetrongskvíge

kvige (på andre leveåret)
Sjå også vetrongsstút'e og vetrong'e.

Vetrongskvígun stóge inn gar'slé'i.

check vetrongssmòlogg

gimmer, andre leveåret for ein sau
Sjå også vetrong'e, smòlogg, fænåre og gjellsmòlogg.

Sòme av vetrongssmòloggó sku have lomb i vår.

check vetrongsstút'e

ungstut (på andre leveåret)
Sjå også vetrong'e og vetrongskvíge.

Då vetrongsstúten sleit seg, varte det a kalleg liven i fjósæ. Kjýne huska sikkå å búra, å kåvan sprunge i stiddæ.

check vétt

1. vette
2. bruka om person som er rask og lett på foten

1. 'Er æ nóg av sògu om vétti å tussa.
2. Kristí sprang som a vétt nær eg spúr' æ om å hente nåkå, 'u va' så spræk å létt í si.

check vettetré

offertre
Sjå også tussetré.

Vettetré mått' an alli lée, så dei vorte gamle å stóre.

check vé'under

vidunder

Dú stóre vé'under, hèv' du kaupt denna bílen!

check vé'vaksen

vakker
Sjå også greitt vaksen.

Vónde-Åsmund va' sérs vælvaksen å vé'vaksen.

check vèvari

vevar

Vèvaran mòge vère tolmódige fysst da sitje i vevreiæ.

check vevje

sveipe rundt (td eit fæsl rundt eit sår)

Eg fekk an skúr'e i fóten så eg laut vevje a langt fæsl rundt for å stanse blóæ.

check vevrei'e

vevstol

Gònil vi' setje opp vevreien i stògunn.

check vèvsprík'e

knutane på enden av ein vev

Vèvspríkan æ i dei fysste endâ 'å vèvæ.

check vi'

ville

Eg ha' vilt at mi ha' sillt sprungje néd i åne å lauga åkkå no som mi æ så sílesveitte. Ha' du vilt henta den tungji jinnstauren, Bóa? Ha' du vilt flítt mi den hågji krakkjen? Vi' du kåm i hug å læse att'e húrí? Eg ha' vilt sétt på denna bílen førr'ell eg kauper 'an.

check vi' ette matæ

overivrig etter mat

"Det vi' alt ette matæ", sa Gamle-Gònil, då ungan kóme skrubbsoltne inn'tt'e.

check vi' si så vóndt

ville seg så vondt

At du vi' di så vóndt at du vi' take út ti' heis i desse fæle veiræ!

check vidd'e

1. irritert på, sinna på
2. vill
Sjå også sótvidd'e, steividd'e og stúvidd'e.

1. Eg æ så vidd'e desse ungó som kjøyre mopéd'e og bråke heile kveldí. Da vorte så vidd' 'ó, 'an va' så viktig'e. Eg vare så vidd' 'ó Haddvår, 'an steller seg så filli.
2. Denné katten æ plent vidd'e! Eg va' på vidde heiinn då eg vadra.

check vidde sýni

1. synsbedrag
2. synkverve (utøve trolldomskunst)

1. 'An va' så tròta at 'an fekk vidde sýni.
2. 'U kan vidde sýni på fókk.

check vidde vóndt

berre til elende

Ulvan, bjynnin å ervin æ 'kji kå ti' vidde vóndt.

check vidje

Vriden bjørkekvist tvinna og tilpassa ulike føremål, t.d. til tåband på ski, vidjespenili m.m. Vidjene må lagast i sevjetida som er i juni. På denne tida er dei mjukast og lettast å vride.
Sjå også vidjespænili.

Å vrí'e gó'e vidju æ a konst.

check vidje

lage ting av vidjer (t.d. kløvmeis)

Eg hèv' nåkå gamle klyvmeisbòga eg vi' vidje opp'tt'e.

check vidjeklykkje

lang vidje som ein klykkjer klyví med

Det kan vèr' greitt have a vidjeklykkje fysst an fǿrer eisemadd'e.

check vidjeskjór'e

tjukkenden av ei vidje

Vidjeskjóren laut vère så tykk'e at 'an va' sterk'e nóg om an bòra a hòl í 'an ti' å træ vidj'enden igjænom.

check vidjespænili

vriden bjørkekvist (vriden og forma til ein runding med lås)
Sjå også vidje.

Tórleiv va' gó'e ti' gjèr' vidjespenla.

check vidjungji

navar til å bore hol som passar til vidjer

Hèv' du sétt vidjungjen min? An lýt have an vidjungji fysst an ska' vidje opp an klyvmeisbògji.

check vídke

utvide

Eg hèv'e vídka hòli, så nò æ det rómt nóg.

check vidringji

1. person med ugrei eller usameleg oppførsel
2. person som har dårleg vurderingsevne eller er sinnsforvirra
3. person med dårleg orienteringsevne

1. Det æ an fæl'e vidringji, 'an rasar rundt forotta sans'e.
2. Det kåm an vidringji å ville gange ive den tunni ísen på åne.
3. Desse býfókkjí æ nåkå vidringa, eg veit 'kji om an kan late da reise eisemadde ti' heis.

check víe

Traktforma innreidning for td korn som skal malast i eit kvernhus. Kornet vert mata frå "via" og ned i auga på kvernsteinen.

Konni "renn'e" frå víunn å néd i matsvíni.

check víe vegni

vidt omkring

Gjètordi gjekk víe vegni. Da have fare víe vegni.

check víebjalkji

tverrstokk som held víâ på plass mot bakveggen i eit kvernhus

Det legg'e seg mjø̀lfykl på víebjalkâ fysst an mèl'e. Víebjalkjen gjeng'e tvortive heile kvinn'úsi.

check víérrunni

vierkjerr

Víérrunnan trívast best'e dèr det æ nòkå våtslendt.

check vígbein

kragebein

Eg braut av mi vígbeini, så eg varte arbei'súfǿr'e an heile túr'e.

check vigge (H)

rikke, lee

Eg vigga på steinen, men 'an va' vónd'e få opp.

check vígje

vie

Da seie Gunnår ska' vígje ti' våræ.

check vígje mæ

gifte seg med

Torjús vígde mæ æ Angjær i sommår.

check viglemý

knott (små mygg)
Sjå også , mýhankji og spjankji.

Viglemýi kan vèr' fælt itt an æ på heiinn.

check vikasslåtte

slåtteteig som var passeleg stor til å slå på ei veke

Fiteteigjen æ a vikasslåtte for tvei kara.

check vike

1. veke
2. menstruasjon (berre bunden form eintal)

1. Mi mǿtast ei gong i vikunn. Den aire vikâ i júní vi' eg have frí, for då hèv' eg gjèbusdagjen min.
2. Eg plage 'kji vère plent i form fysst eg hèv' vikâ.

check vikeblód

menstruasjonsblod

Det varte alli tala om vikeblód førr' i tí'inn, anna 'ell midjom kvendó.

check Víkjí

Viki; gardsnamn i Valle.

I Víkjinn búdde trúleg den fyssti valldǿlen.

check vikne

veikne

"Det kåte móti mæ tíinn viknar", sa diktaren.

check vikt
image

vekt

Mi ljóte finne a vikt så mi sjå ko detti slakti vèg'e.

check vikt 'å

kontroll med, bukt med

Mi finge 'kji vikt 'å sauehópæ, da tóke út.

check vikte

ha lite å seie

Det viktar alli ko mi seie; Taddâk gjère som 'an sjav'e vi'.

check viktig'e

person som er arrogant
Sjå også narraktig'e (H) og narrvóren (V).

Da kóme så viktige å ville fortelje åkkå.

check viljargauk'e

gauk som gjel frå vest (den som høyrer gauken skal få viljen sin)

D'æ gósleg å høyre viljargaukjen, å då æ det au jamt godt veir.

check viljeveir / viljisveir

godt og passande ver; bruka i eintal

Sól å regn æ viljeveir for grǿâ om våri.

check villfræmind'e

"langt bortanfrå" (om folk ein ikkje veit kven er)

"Èg líkar inkji å tale mæ villfræminde", sa Jórånd.

check villtyrk'e

villstyring, uregjerleg person
Sjå også tyrk'e.

Fengselí æ fudde, å politíi veit 'kji kòr da sku gjère av adde villtyrkó.

check viltringji

villstyring

Kòri hav' nò viltringan kåme av?

check víme

symptom, kjensle eller drag av sjukdom

Eg kjenner a víme av krímsjúkji, så eg lýt halde meg inni i vermdâ i dag.

check víme

virre omkring, fare hit og dit som i ørska

'An víma ikring i fyddinn.

check ví'mynnt'e

person med stor og brei munn; vert ikkje gradbøygt

Da æ så ví'mynnte i dei slektinn.

check vín

vin

Víni æ munngodt, men sòme vi' alli smake det.

check vinde

1. gjeve juling (td slengje ein person i koll)
2. kaste
3. vinde

1. Bjørgúv vatt 'an så ti' at 'an trúdde 'kji på lív.
2. Ette at brúrí ha' smaka på ǿli, vatt 'u ǿlkoppen ive hòvúdi.
3. Sigríd ha' vunde gåni 'u ha' spunni.

check vind'e

vindskeiv

Kåmåren æ 'kji vindare 'ell 'an stend'e a bil ti'. Glasi æ vindt, så an fær det 'kji att'e.

check vindepinni

spesiell pinne av tre til å vinde eit garnnøste på (også bruka til leiketøy)

Mange kròta vindepinnen ti' mæ nív'e. Sòme finge ti' lause kúlu inni eine endâ.

check vindfedde

rotvelte, nedblåse tre
Sjo også nédblåse.

Det låg vindfeddu i kross å krakji ette dei fæle stormæ.

check vindfǿtt'e

fotblada vender utover når ein går

Då mi våre små tótte mi at dei vindfǿtte ha' a tøft gongelag.

check vindhani

1. person som skifter meining etter kven han er saman med ("verhane")
2. verhane

1. Håvår va' an vindhani, 'an sipte meining ette kvæ 'an va' ihóp mæ.
2. Vindhanen i kjørkjetårnæ va' det mange som kunna sjå heimâti'.

check vindi

vindfullt

Det kan jamt vèr' vindi å kaldt 'å hågheiinn.

check vindli

vindel (med td garn eller hesjetråd)
Somme seier "vindili".

Vi' dú halde vindlæ mæ èg vind'e på nåa?

check vindrèke

uttrykk bruka når ein er på jakt og må passe på at dyra ikkje får "veret" (lukta) av jegeren
Sjå også rèke.

Mi mòge passe på så mi inkji vindrèke dýrí.

check vindsblekk'e

vindkast

Det æ leitt mæ dei vindsblekkjó fysst an sit'e innmæ omnen å vi' gjèr' 'å.

check vindsbøygje

vindsbye

Vindsbøygjun ýle kring húseveggjinn.

check vindskjei
image

vindskie

Den eine vindskjeií på húsæ mí hèv' rotna, så eg lýt sipt' æ út.

check vindverje (V)

lange bjørkekvister bundne i hop og stramma kring høystakken for å hindre at høyet blæs bort
Sjå også høystakk, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.

An lýt have vindverju kring høystakkan på heiinn.

check vindverje

stramme samanbundne bjørkekvister omkring ein høystakk i fleire vindingar (for å hindre at høyet blæs bort)

Æ der mykji útsett for vind'e dèr stakkjen stend'e, æ det viktig å vindverj' 'an godt. An lýt vindverje høystakkan så da tòle vinden om vetren.

check vindvevje (H)

lange bjørkekvister bundne i hop og stramma kring høystakken for å hindre at høyet blæs bort
Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.

Svein hèv' stramma vindvevjun på desse høystakkjæ.

check vingle bussa

svirebrør

Auver å Danil våre vingle bussa.

check vinglen

1. ustø til beins
2. ha lett for å skifte meining og dermed vere vanskeleg å forhalde seg til

1. Býrí va' så tung at 'u vingla und' 'enni. Da våre vinglne då da kóme ifrå festæ.
2. An kan 'kji vère vinglen fysst an ska' take a viktig avgjærsle.

check vinkeldeild

bytestein ("Vinkeldeild" vert bruka når grensa går i rett eller bortimot rett vinkel i høve til føregåande retning. "Vinkeldeilda" har tre vitni)
Sjå også deild og kross'e.

Vinkeldeildí hèv'e nåkå avlange steina som pékar greitt út retningjí.

check vinnari

vinnar

Midjom vinnaró va' der ein som merkte seg út.

check vinne

moldlaget i åkeren

An ska' 'kji plǿgje unde vinnâ.

check vinne

1. ha krefter til, orke, greie
2. vinne td på basar
3. sigre

1. Eg æ så tròta at eg vinn'e 'kji mei!
2. Mi vunne a vé sýe på basaræ.
3. Norskan plage jamt vinne i langrenn.

check vinne om

springe rundt for å kome framom (td ein saueflokk)

Eg vann alli om da, sauin sprunge ifrå mi.

check vinne seg

gjere betre inntrykk etter kvart

'U vinn'e seg ti' bèt'e an kjenner æ.

check vinse

svinse hit og dit (når ein er opp frå bakken i td stige eller på sykkel eller køyretøy)

Då den lisli gúten sille lære seg ti' sykle, vinsa 'an så fælt at moir 'ass laut halde í.

check vinsen

ustø (svingar hit og dit; td sykkel)

Den skjýsskjerrâ va' så vinsí at an visste 'kji om 'u va' kjøyrandi.

check vippe

1. stokk som kyrkjeklokka sleng i ved ringing
2. liten garnbunt (brodérgarn)
3. lita jente

1. Vippâ i kjørkjetårnæ æ støyg å sterk.
2. An lýt have mange vippu, i mange liti, itt an ska' løyesaume.
3. Jórånd æ a snill, lítí vippe.

check vipp'e

liten gut

Ånund æ an svirp'e líten vipp'e.

check vippe si ti'

slumpe til

An kan alli vite kòs det vippar si ti' mæ veiræ. D'æ plent som det vippar si ti', an kan bådi vinne å tape.

check vippeskjæka

konstruksjon som ein festar på mykkjerrehjulene og legg myktròmi

Vippeskjækan ha' tídt an knekk'e på si, så myktròmi låg flatt.

check vippetròm

kjerretròm som kan vippast opp og tømast

Vippetròm laut an have for å tǿme kjerrâ på an léttvint'e måti, for lórt'e ell' jórd.

check vippetròmskåk

skjæka til vippetròm

Vippetròmskjækan brúkar an barre itt an kjøyre út myk.

check virk'e mæ

påpasseleg

An lýt vère virk'e mæ å sjå ette gjæró.

check virk'e ti'

flink til, påpasseleg til, omtenksam

Gaml'-Ånund æ så virk'e ti' bère inn vé'e. Góme æ allstǿtt så virk ti' två tili kverr laudag'e. Yngjebjør æ så virk ti' late att'e grindí ette seg.

check virkedag'e

kvardag, yrkedag (frå måndag, til og med laurdag)
Sjå også kvenndag'e og hægdag'e.

Virkedagan kunn' vèr lange itt an vantrívst på arbei.

check virkeleg

nøye, grundig
Sjå også virkjen.

Svein gjère alt så virkeleg.

check virkevike

kvardagane i veka (måndag-laurdag)

I heile desse virkevikunn hèv' eg venta di.

check virkjen

1. nøyen, påpasseleg
2. flink
Sjå også virkeleg.

1. Tóne æ så virkjí ti' å setje bílen inn i bílhúsi. Dei gamle våre så virkne ti' å setje nomní sikkå på búó.
2. Gýró æ så virkjí mæ løyesaumæ, d'æ plent útifrå vént gjårt.

check virkji

vørter (til brygging av maltøl)

Hèv' du fengje tak i virkji; mi sku' vel bryggje i kveld?

check virkji

nøyaktig, pliktoppfyllande, omhugsamt

Gunne gjère arbei'i så virkji.

check virkt

kvardag (frå måndag til og med laurdag; bruka berre i denne forma)
Sjå også sǿkn.

Nò æ det virkt i morgó, så då ljóte mi kløyve vé'en. Bonní laut gange valmålsklædde ti' virkt å heilagt alt ti' konformasjónæ.

check virkt å heilagt

"kvardag som helg"

Bonní laut gange valmålsklædde ti' virkt å heilagt alt ti' konformasjónæ.

check virkta

nøye utført

Lefsun ljóte vère virkta sku' da vère góe ti' jólemat'e.

check virkte

gjere seg stor flid med å lage ein ting

Nò hèv' eg virkta så ti' denné kjistilen, at eg fær 'an 'kji bète.

check ví'ræsen
image

vidtfarande, ufredeleg

Det æ 'kji mange som æ vì'ræsnare 'ell æ Tóne. Den ví'ræsnasti steivnar alli.

check vís'e

potetris

An lýt have kvoss'e sigd'e fysst an ska' skjère vís'e, ellis rív'e an opp eplí.

check víse

"kommandere" folk til å gjere noko (td arbeid)

Bonní vare jamt vísa.

check víse âv

jage bort, vise bort

Fríaran vorte vísa âv, så jentun finge alli treffe da.

check víse kring seg

setje andre i sving

Danil æ 'kji gó'e ti' arbeie sjav'e, men líkar godt å víse kring seg.

check víselegt (V)

fornuftig, visleg
Sjå også víselegt (H).

Det æ så víselegt laga at mi ljóte adde døy.

check víselegt (H)

fornuftig, visleg
Sjå også víselegt (V).

Mi kunn' alli seie anna 'ell at alt i natúræ æ víselegt laga.

check vísepinni

person (oftast barn) som vert beden om å gjere det eine og det andre; ofte lett å bede

Ungan lute jamt vère vísepinna.

check vísepli

fruktknute i toppen av potetriset (toppepli)

Víseplí kan an inkji ète.

check visk

viskelér

Blýant' å visk fýast jamt.

check visk'e

ein liten høydott som er fuktig

Mi ljót' kaste ifrå viskan fysst mi høye hesjun.

check viskeleirsball'e

liten gummiball

Viskeleirsballan sprutte godt, å det va' sòvórne mi brúka fysst mi slóge ball.

check vískleg (V)

greitt og korrekt kledd
Sjå også úvískleg og vísklèg'e.

Du lýt vère nòkå vískleg klædd itt du ska' ti' kjørkjunn.

check vísklèg'e (V)

1. velkledd
2. høvisk framferd
Sjå også vískleg.

1. 'An gjekk mæ vísklège klæi om det va' midt i vikunn.
2. Èg tikje Òlâv hèv' så vísklèg a framfær.

check vislaus'e

kraftlaus, hjelpelaus

Mi tikje mi æ så vislause, si' bonní åkkå æ i Amérika. Mi æ så vislause nò som adde bonní hav' reist út.

check vislausmòsi

bjørnemose

"Hèv' du alli sétt vislausmòsi?", spúre Vetli.

check vísn

merke etter noko (td etter hus som er rivne ned)

"På Horgji ligg'e vísni ette múra frå gåmó tíd", sa Gunnår.

check visse

sikte, prøve å treffe (td med kasting)
Sjå også vissórdig'e og viss'e.

Eg vissa mót tilefónstóppâ. 'U vissa at mi, men 'u hǿvde meg alli.

check viss'e
image

1. treffsikker (td til å kaste ein snøball)
2. fast (td fast gjest i ei forsamling eller møte)
Sjå også visse og vissórdig'e.

1. Tóre æ så viss fysst 'u kastar, 'u hǿver mest'e kverr gong.
2. Sigúrd æ så viss'e ti' mǿte, han trøytnar alli. Tarjei æ viss'e som kråkâ om våri.

check visse at

sikte på

'An vissa at mi, men 'an hǿvde meg alli.

check viss'e endi

sikker død

Fekk an kreft førr' i tí'inn, va' det trått viss'e endi.

check vissi

blink, mål til å kaste etter

Ko sku mi have ti' vissi, dèt hòli i loptssvòlinn?

check vissórdig'e

ha lett for å finne råkande ord
Sjå også viss'e og visse.

An gó'e sògemann'e æ vissórdig'e.

check visst

dersom, i fall
Sjå også dissom, sjå / sett nå, itt og fysst.

Visst èg vare leid'e, då reiser eg barre!

check visst' an det, va' det úvandt

"dersom ein visste det, var det lett å skjøne det"

Visst' an det, va' det úvandt, då ha' an alli turt spúrt.

check víst

tvilsamt

D'æ víst eg kjæm'e i kveld.

check vist'e

ferdig treskt korn (men ikkje reinsa)

Visten av berjunn låg etti på låvetilæ.

check vístr

løypemagen på ein sau

An útvervdar vístrí itt an ska' fóge.

check vístri

venstre

I England kjøyre da å vístri lénæ.

check visåldròpi (H)

nasedrope

Der hékk enn visåldròpi i nòsinn 'ass då 'an kåm inn i stògâ.

check visål'e

veik, makteslaus

'An va' så visål'e at 'an vann naudt gange opp stéttí.

check visålgauk'e

gauk som gjel frå vest

Visålgaukjen varslar a filli år.

check visåli

1. redd for kulde
2. maktlaus, udugeleg

1. An kan 'kji vère nåkå visåli ska' an strøkkje kraftlínu på heiinn om vetren.
2. Salmund æ an visåli, tunnslègjen å sjúklèg'e. Det va' an kalleg visåli 'u ha' funne si!

check visålskleg (H)

giddelaus

Dei visålskleg kåme inkji langt i lívæ.

check vite av

1. vite om
2. kjennast ved
Sjå også vite og kanne.

1. Eg veit alli av at eg hèv'e høyrt detta førr'e.
2. Sauen ville 'kji vite av lambæ sí.

check vite for væl

vite svært godt om noko, kjenne svært godt til

Eg veit for væl koss det æ å liggje å frjóse a heil nótt, for dèt hèv' eg prǿva mang a gong.

check vite ti' si

1. "veit å få sin rett"; "grev til seg" (noko negativt uttrykk bruka om folk som vert oppfatta som frekke og egoistiske)
2. kome til sans og samling

1. Dèr æ ein som veit ti' si', forotta skamdevit.
2. Då 'u visste ti' si', såg 'u ko som ha' hendt.

check vitefjødd

fjell med varde på

Hommsstól i Valle va' a vitefjødd.

check viten

intelligent, godt utvikla, fornuftig (helst bruka om born)

Den lisle jentâ æ så vití å kvik. Borgjill æ så vití ti' inkji vèr' gamlare.

check viti

vardeeld (bål som er lett synleg for bygda; varsel om fare i krigstid og i politisk spente situasjonar)

Der stó' vita på håge fjødd oppigjænom heile dalen førr'e.

check viti drèg'e

born lærer når dei vert eldre

Viti drèg'e fysst ungan få nåkå år på sikkå.

check viti held'e på å springe

i ferd med å verte "galen"

Viti héldt på å springe då moirí misste einaste dótte sí.

check vitne í

bruka om ei "indre røyst" som fortel om noko vondt som har hendt

Det va' plent som det vitna í mi at nòkå va gali.

check vitnebiti

matrest på matfatet etter måltid

Der laut vère an vitnebiti etti på fòtó fysst sjalefókkji va' færigt mæ å ète.

check vitni
image

1. dei to mindre steinane på sidene i ei deild
2. vitne
Sjå også deildestein'e.

1. Vitní sku vère mindri 'ell deildesteinen.
2. Ånund sa at 'an ha' vitna i tvæ réttsakji på eitt år.

check vitrast

å få aukande vit og forstand, ta lærdom av feilgrep; vert ikkje bøygt

Førr'e fyddekjøyre 'an jamt å samt, men nò hèv' 'an vitrast.

check vitre om

1. få kjennskap til, gjere kjent
2. gjeve bod (fortelje) eller teikn om noko
Sjå også vitring.

1. 'U vitra om koss sipna'en va' frå gåmålt.
2. An steikross'e på heiinn kan vitre om at eikvæ hèv' døytt dèr krossen stend'e.

check vitring

bod eller teikn om noko
Sjå også vitre om.

'An fekk a vitring om at nòkå sill' hende.

check vitte

vinde

I gjår vatt eg opp hesjetråen ette høyingjinn.

check vivr'e

ikkje stillhendt (og skjelv i kroppen)

Vivran kunn' inkji vèr' sylvsmé'i.

check vivreleg (H)

ikkje stillhendt (og skjelv i kroppen)

Jórånd va' så vivreleg at 'u måtte slutte å saume daleklæi.

check vivren

skjelven

Eg æ så vivrí i dag, eg fær alli trå'en inn i nålauga!

check ví'åsen

1. personleg konkurs
Sjå også fjúkfærug'e og spile.
2. omflakking; fordi ein er på villspor i terrenget
Sjå også vadre (tyding 1).

1.Nò hèv 'an kåm' út'å ví'åsen, å lýt vel ifrå garæ.
2. Det va' så skoddi at da våre út'å ví'åsæ.

check vó'

von

Der æ alli vó' at sauin kåme heim'tt' av heiinn nò. Mi have nå a vó', enno. No æ mi ó' adde vóni.

check vodd'e
image

1. dyrka jorde
2. graset som veks på eit dyrka jorde

1. Veddin hèra æ for bratte ti' å brúke traktór'e.
2. Der æ gó'e vodd'e n'i bakkâ néenat lǿunn.

check vodde

det ugjæra ølet som er skilt frå syrpa og som skal stå i gongkjeret og gjære (del av ølbryggjeprosess)

Voddâ æ sǿt av maltæ.

check voggemei'e

mei på barnevogge

Moirí hèv' den eini fóten på voggemeiæ å voggar bånæ, å den hin fóten trǿr rokkjen mæ 'u spinn'e, å så byssar 'u på same tíd.

check voil'e

grunt og smalt sund mellom to vatn

An voil'e mæ fast'e grunn'e æ grei'e å vasse ivi.

check vòk

råk, ope vatn i isen
vallemål: både i stillvetne og i stryk
hylestadmål: berre i stillvetne
Sjå også ròk.

'An visste 'kji av førr'ell 'an låg i vòkjinn.

close vókelbròt

Stadnamn ved Nuten i Tveitebø-Finndalen.

check vokstreflòg

veksesmerte i magen eller leggene hjå born (som veks svært fort)

Bóa sat å grét av vokstreflògjæ, å sa 'an ha så vóndt i leggjæ.

check vokstreleg (H)

kraftig og rask vokster med trivsel (gjeld menneske og dyr)
Sjå også vokstrelèg'e (V).

Forellí vi' gjinni have vokstreleg bonn.

check vokstrelèg'e (V)

kraftig og rask vokster med trivsel; gjeld menneske og dyr
Sjå også vokstreleg (H).

Forellí vi gjinni have vokstrelège bonn.

check vokstretré

tre i god vokster

Det æ leitt å hogge vokstretré førr'ell da æ hogstmogne. Denne gråní æ a fælt vokstretré, mæ sò breie årringa.

check voljeleg (H)

veldig (forsterkande ord)

Det hèv' kåm' voljeleg mæ snjór'e i nótt!

check vomb

1. vom
2. svært tjukk og doven person (brukt i uvøren tale)

1. Skjéran slíte i vemban som liggje úti fysst an hèv' slakta.
2. Dei fæle vemban æ inkji nokå å have i arbeid.

check vombeskjinn

vomskinn av eit dyr

Den ytri skjåren av a ti'reidt vombeskjinn, varte brúka som skjåskjinn ti' bytne mæ, å ti' skjålykti.

check vombfydd

mat med liten næringsverdi

Funnen om våri va' barre vombfydd. Fròsen mat'e va' så fillen at det va' mest'e barre vombfydd.

check vombiskjinn
image

Utstrekking / avriving av bukmusklane, slik at vomma sig ned / ut til eine sida. Dette førekjem oftast mot slutten av svangerskapet. Årsaka er stor tyngde av mange / store foster. Dyret kan leve godt med dette, men vert sterkt hemma i å take seg fram.
Dei fleste husdyr kan få denne skaden, men er mest vanleg hjå sau.
Må alltid ha med verbet å vère, eller verbet å vare.

An sau'e som hèv' vorte vombiskjinn kan an inkji fǿ ti' néste år.
check vónast

ha von om

Mi måge vónast 'an greier seg.

check vond'e
image

snor eller treslåte til å hengje klede på, til turk eller til lagring, både utandørs og innandørs

Det æ hǿgt mange vendi i loptæ.

check vónd'e

1. sinna
Sjå også vóndt, vestne, adjektivet iddi og adverbet iddi.
2. vond t.d. fot
3. vanskeleg

1. 'An va' så vónd'e at 'an skolv i heile kroppæ. Æ hú vónd, så æ han verre!
2. Eg hèv' så vónd'e enn fót'e at eg kan mest'e inkji gange.
3. Vègjen kan vèr' vónd'e finne itt det æ skoddi.

check vóndevèni (V)

uvener; bruka berre i ubunden form fleirtal
Sjå også vóndevéni (H).

Ungan vorte vóndevèni då da stròka for hardt. Augund å Asbjynn æ vóndevèni å vi' alli treffast.

check vóndevéni (H)

uvener; bruka berre i ubunden form fleirtal
Sjå også vóndevèni (V).

Augund å Asbjynn æ vóndevéni å vi' alli treffast.

check vóndingji

person som er kjend for å ha eit fælt sinne (eller om person som vil andre vondt)

'An æ an vóndingji som an lýt passe seg fyri.

check vondle

samle høy eller halm

Eg vondla a passelèg gjèv for 'æ Blómerós.

check vóndske

sinne

Det æ leitt mæ 'ó Tór, 'an tèk'e allstǿtt mótgong mæ vóndske.

check vóndsk'e

vanskeleg lynne

Bå' fókk å dýr kunn' vèr' vóndske.

check vóndskleg / vóndsklegt (V)

vondt eller leitt å sjå
Sjå også vóndsklég'e (V) og adverbet vóndskleg (H).

Det æ så vondskleg å sjå at traktóren stend'e úti heile åri.

check vóndsklèg'e (V)

person som ser vond ut
Sjå også adjektivet vóndskleg (H) og adverbet vóndskleg (V).

Haddvår va' så vóndsklèg'e ti' augnan.

check vóndsklèg'e (H)

person som ser vond ut
Sjå også vóndsklég'e (V) og adverbet vóndskleg (H).

'An æ så vóndsklèg'e i augó.

check vòndsklegt (H)

vondt eller leitt å sjå
Sjå også adjektivet vóndskleg (H) og adverbet vóndskleg (V).

Det æ så vóndsklegt å sjå ko mykji mat'e da kaste.

check vóndt

1. vanskeleg
2. leitt
Sjå også vestne, vónde, adverbet iddi og adjektivet iddi.

1. Det va' så skoddi at det va' vóndt å finne rétte vègjen.
2. Det æ vóndt å hav' ratne bonn. Det va' vóndt at du varte sjúk'e. Det va' vóndt at du braut fóten, men det va' vesst'e du miste auga.

check vóndt av si

trege noko ein har gjort eller sagt

Eg hèv' så vóndt av mi si' eg va' úlílèg'e mæ 'an Òlâv.

check vóndt for bringunn

angst eller uro for at noko vondt skal hende

Mamme ha' så vóndt for bringunn si' mi kóme så seint av heiinn.

check vóndt í mi

uroleg og noko vond kjensle (pga omsut)

Eg hèv' vóndt í mi fysst eg hèv' gløymt nòkå eg hèv' lòva.

check vóndvís'e

bruka om person som gjer vonde og leie ting (og tolkar det meste negativt)

Dei som æ vóndvíse æ tunglège vèr' ihóp mæ.

check vonn

gjæting
Sjå også verbet vanne

Det æ så lei a vonn mót Tórsdalæ, for dèr va' det nåkå Ósló-fókk som åtti.

check vòre

vare

Dei dýre vòrun æ kansi dei beste. Då 'an kåm heim'tt'e mæ vòró, såg 'an at 'an ha' vorte narra.

check vòrig'e

1. omtenksam
2. varsam

1. Da mòge vèr' vòrige mæ ungó i bånehagó.
2. Di mòge vèr' vòrige så di inkji gange dèr der æ råsfadd.

check vórstøkkje

støkkje einkvan slik at vedkomande vert livredd

'An kåm i kollmørkræ, útklædd'e som a spǿkrí, å la ti' a ljó' så eg varte plent vórstøkt'e.

check vórstøkt'e

1. sterk motvilje pga dårlege erfaringar; vert ikkje gradbøygt
2. vetskræmd; vert ikkje gradbøygt
Sjå også støkkje, støkkje og støkkjen.

1. Eg æ plent vórstøkt'e av dei tunge kassó. Eg æ plent vórstøkt'e for dessa fókkjæ, eg vi' inkji have mei' mæ da å gjère.
2. Eirik varte plent vórstøkt'e då 'an høyre at ungan ha' leika út'å dei tunne ísæ.
Sjå også støkkje.

check vórter

vørter

Vórteri æ sǿtt å godt.

check vòse
image

1. floke med td tråd
2. folkemengd
3. liggje uryddig
Sjå også usse.

1. Vindlan låge i ei vòse. Denne vòsâ fær eg alli tæ út.
2. Der va' a vòse mæ fókk på sauesjåæ.
3. Ungan dutte i ei vòse då da kappdróge mæ taug, å den eini hópen sleppte kufst.

check vott'e

vott
Sjå også mufla, lóvevott'e og finglingevott'e.

Vettin mí æ sílevåte.

check vrage

vrake, velje bort (td mat)

Fjellrós vragar høytti som æ nòkå skjemt. Du kan inkji vrage denné gói maten, Bóa!

check vralt'e

usvim, seinfør

An kan 'kji vente at enn vralt'e som Knút kan halde lag mæ sprækinga.

check vrant'e

vrang, tverr
Sjå også vrante seg og vranten.

Vrantan have stíve nakka.

check vrante seg

vere vrang
Sjå også vrant'e og vranten.

'An vranta seg å ville alli vère å byggje vègjen ti' Stavedalæ.

check vranten

svært ugrei, vrang
Sjå også vrante seg og vrant'e.

Den vrantnasti va' Bjúg. Kånâ va' vrantí, å mannen va' 'kji bèt'e.

check vrège

1. vagge frå side til side medan ein går (eller bøye eller vri hoftene til båe sider når ein går)
2. sitje uroleg på ein noko veik stol (vri seg frå side til side) 

1. Gunbjørg vrèga fælt i åró førr'ell 'u fekk op'rére mjynnan. Sigríd vrèga si mæ 'u gjekk.
2. Inkji vrège deg sossa på stólæ, 'an kan gange opp i límingjinn!

check vrègeleg

frå side til side (om ganglag)

Såvi gjekk så vrègeleg at det va' plent syndlegt å sjå.

check vreist'e
image

1.Vriden av bjørk (3-4 cm i rota) til å krøkje kring sledemeiane, for å bremse farten i bratte bakkar. I seinare tid er vreistane laga av jarn.
Sjå også vreiste.
2. vrang person
Sjå også vreistelèg'e.

1.Vreisten vrí' an fysst an hèv' brúk fyr' 'an. Det æ sòme som brúke a útslití variatórreim ti' vreist'e.
2. Eg fekk 'kji fiske i tjynninn å' dei gamle vreistæ!

check vreiste

køyre med vreist'e kring sledemeiane

tunge loss néd bratte kleiva, då lýt an vreiste.
check vreistelèg'e (V)

vrang, tverr
Sjå også vreist'e.

Dei vreistelège æ kansi stíve som an vreist'e?

check vri

vriding av td ein fot

'An datt å fekk så vóndt a vri i dei eine néttæ.

check vrí'ari

dørvridar

Vríaren ha gjengje sund'e, så da stræva å få opp dynní.

check vrie

1. mønster i sokkane til setesdalsbunaden (både den kvinnelege og den mannlege bunaden)
2. bortforklåring (berre bruka i fleirtal)

1. Vriun på sokkó æ pyntelège.
2. 'An va' 'kji grei'e, 'an fann på addeslags vriu fysst an spúr' 'an.

check vríe

1. vri, svinge
2. endre
3. vere utspekulert, vere farkete

1. 'An vrei det 'an vann, så 'an inkji turte støyte.
2. Eg vi' alli vríe på talemåli, å knóte.
3. Å vríe, dèt gjère slarvan.

check vríe vreista

vri bjørkegreiner rundt sledemeiane (for å bremse i bratte bakkar)

Eg trúr du lýt vríe di vreista itt du ska' néd líí.

check vrien vreist'e

vrang og vrien person
Sjå også vreist'e.

Mannen æ enn vrien vreist'e, æ 'an.

check vrigle

vrikke og vri smått att og fram på noko
Somme seier "vrygle".

'An vrigla på lykjilen i låsæ ti' 'an fekk húrí opp. Inkji vrygl di på stólæ, 'an kan gange sund'e!

check vrigle seg fram

gå ustøtt, ha vondt for å gå (helst bruka om gammal person)

Tommås som ha' vòre så spræk'e an kar'e, vrigla seg fram då 'an varte eldri.

check vriglen (H)

ustø (td ein stol)
Sjå også vryglen.

Stólen va' så vriglen at eg tór' alli sitje på 'ó.

check vri'i

1. ved som er vridd
2. vridd sølvtråd til sølvarbeid

1. Finn'e eg an vri'i i skógjæ, prǿvar eg å finne út ko 'an kan brúkast ti'.
2. Sylvsméen lodda an vri'i i midten av sýunn.

check vrins'e

del av brurekrune; tøykruna som ein fester sylvstasen på (raudt klede utanpå ein sylinderforma stiv krage)

Brúrelâi æ an vrins'e fudd'e av sylv- å gullstas'e.

check vrite

"vrangpeis", "vranteleist"

Den vritâ vi' inkji èg hav' nåkå mei' mæ å gjère!

check vriten

stivt, tjukt, ubehageleg (td heimestrikka sokkar eller klede av spelsau-ull)

Denne trøyâ æ 'kji vrití som den hí du spita. Spiti æ så vriti å stívt.

check vriti

vridd ting 

Det hèv' kåme an vriti i desse bendæ så eg fær alli tæ det opp.

check vrong

1. det bøygde treet som bind meiane saman på ein mòksléi
2. framstamn på slede eller kjerre (som ein ikkje kan slå ned)

1. An lýt at skógjæ for å finne a vrong som passar.
2. På desse slé'â æ 'er a vrong.

check vronge

vrangstrupen
Sjå også svægje i vronge.

Nò må du 'kji ète så fórt at du fær maten i vrongâ, Bjørgúv!

check vrong'e

vrang, tverr, lite samarbeidsviljug

Lýt du vère sossa vrong'e itt du veit du fèr'e gali?

check vronge

vrangside av td genser

Løyesauma klæeplogg kan an have 'å vrongunn så da inkji falme fysst an gjøymer da av.

check vronglèg'e (H)

ser ut til å vere ein vrang person

Åni såg vronglèg'e út, men 'an va' visst inkji vrong'e.

check vrongpeisi

"vrang" person

Den vrongpeisen vi' inkji èg diskutére mei' mæ!

check vrongskódd'e

1. ha høgre sko på venstre fot (og motsett)
2. vanskeleg, vrang, bakstreversk

1. Ska' an gange vrongskódd'e, så måge skóne vère stóre!
2. Bjørgúv lýt allstǿtt vèr' så vrongskódd'e, mi vi inkji hav' 'an mæ leng'e!

check vrongsvævd'e

ein som søv til unormale tider, unormal svevnrytme

Den vrongsvævdi mannen va' i úlag om dagan.

check Vrongúv

Vrongulv (eldre mannsnamn)

Èg kjenner inkji nòken som heite Vrongúv, men eg kjenner mange vrongúva.

check vrongúvi

vrangpeis, tverr person

Lýt du vère sossa den vrongúvi?

check vryglelèg'e (V)

ser ustø ut

Stigjen va' så vryglelèg'e at eg tóre alli klíve oppí 'an.

check vryglen (V)

ustø (td ein stol som har gått opp i liminga eller har ulikt lange føter)
Sjå også vriglen.

Tili æ så újamt at bóri vare vrygli. Eg lýt sage nòkå av fótæ av dei stólæ som æ den vryglnasti. Bjynn sette seg på an krakk'e som va' så vryglen at 'an ralla av 'ó.

check vrylte

vralte, vagge

'An va' fudd'e å kåm vryltandi ette vègjæ.

check vulten

Når eit dyr har lagt seg eller falle slik at det vert liggjande på ryggen og ikkje greier å kome seg oppatt. Dyr med stort skrov er mest utsette. Dette hender svært sjeldan med villdyr.

Sauen ha' lègje for lengji vulten, så 'an ha' daua.

check výnast

1. krevje mykje
2. gjere seg von om

1. Eg kan 'kji výnast deg å gjère dèt. Eg výnest 'kji å spørje om å få låne av di.
2. Eg výnest 'kji at 'u kan gjère det så fórt.

check výne

vente seg, ha von om

An må 'kji výne for mykji itt an spyr'e aire om hjelp.

check výnen (V)

forvente mykje (for mykje) av andre, kravstor, utakknemleg
Sjå også vǿnen (H).

Eg tikje at Gró æ for výní, 'u ventar allstǿtt at eg ska' hjelpe 'enni.
'An va' så výnen mæ tænistefókkji. Eg tótte det va' helst'e výni då 'u spúre om å få låne brúrestasen.

check výring

handling som ein gjer av vørnad, ære

'U varte sýnt stór výring for dèt 'u ha' gjårt. Det æ a stór výring å få kultúrprísen.

check vægje

kome materie eller puss frå ein verk

Såri fèr'e ti' vægje, så då besnar det fórt.

check vægjendi (H)

bolten som går gjennom "skåka" og meien
Sjå også veiendi (V).

Der gjeng'e a splint gjænom vægjendi.

check væl faren

1. "døydd sæl"
2. "like godt"

1. Adde visste at Taddeiv va' væl faren.
2. Det gjekk 'kji plent som eg tenkti, men eg æ væl faren líkevæl.

check væl fløytt'e

godt berga, godt hjelpt, "godt over kneiken"

"Nò æ eg væl fløytt'e", sa Nikelos då 'an ha' fengje si tænistejente ti' sommåræ.

check væl fyri

meir enn forventa

Det va' nå væl fyri om du inkji fýgde mi bå' av å heim'tt'e.

check væl høya

vel nøgd, vel utført (om eit arbeid)

Da stelle sikkå allstǿtt sò at da vare væl høya.

check væl nòti

Vel unnt! Sagt til ein person som har fått mat.

Væl nòti, kan ver' greitt å seie ti' an gjest'e som hèv' takka for maten.

check væl vaksen

fullvaksen (ca 25-30 år gammal)

Jórånd va' væl vaksí då 'u gjipte seg.

check vælendi

matrøyret

Det æ mange slaktara som 'nýte vælendi, så inkji gorren renn'e út.

check vælfaren

velnøgd

Mannen va' so vælfaren mæ kånunn sí. Eg æ vælfarí fær eg kaupe den bílen. Systan våre vælfarne då da finge rå sikkå.

check vælfarskopp'e

kopp med øl som folk drakk på likferdsgarden (ute i tunet eller inne i stoga før dei reiste med kista til kyrkjegarden for jordfesting)

Salmund drakk av vælfarskoppæ.

check vælgjår

velgjerning
Somme seier "vælgjårsle".

Vælgjårin æ gama bå' å få å gjève.

check vær

verde

Ko vær æ det í å hav' pæningan i bankjæ fysst an inkji fær rentu av da, anna 'ell at da inkji vare stolne.

check værd'e

verd; vert ikkje gradbøygt

Nò æ eg 'kji mykji værd'e.

check vætedokk

dokk med vætesig

Vætedekkan kunne have kaldvæte, å dèr veks'e grasi fillnare.

check vætesig

"sig" av vatn i hellingar i marka (ikkje bekk)

Brunnen va' støyg'e, for der va' a sikkert vætesig òvafyri.

check vǿnen (H)

forvente (for mykje) av andre
Sjå også výnen (V).

Kristí æ så vǿní, 'u spyr'e om altfor mykji hjelp.

check vǿre alt so satt

"var berre alt så sant som dette", "dersom alt var så sant som dette"
"Vǿre" er konjunktiv.

Vǿre alt so satt som an høyrer, så turt' an alli vèr' i tvil.

check våast

"frykte", reddast, ottast

Det varte mei' høy 'ell eg våddest.

check våbǿn

forbanning, vondt ynskje over andre menneske

'U va' så vónd at 'u las våbǿni iv' 'ó.

check våe

stor og kraftig kvinne (eller kvinne som skil seg ut)

Margjitt 'ass Tarjei va' a fæl våe. Jórånd va' a våe kvendi, å rita seg út.

check våe

like

Eg våer 'kji 'æ Hæge.

check våe

svær, stor, kraftig
Sjå også våeverk.

Gjermund æ an våe kar'e.

check våeleg (H)

svær, kraftig

'An va' enn våeleg kar'e.

check våelèg'e (V)

stor, kraftig

Dei som æ våelège æ tídt sterke. Det va' an våelèg'e ell'e da ha jónsokkveldi.

check våeraust

første stokken i gavlveggen over skorbiten

Simsí ligg'e midjom våeraustæ å skorbitâ.

check våeveir

ekstremver (td mykje nedbør eller vind)

Det va' slig a våeveir på Vestlandæ mæ hægjí, fælt regn, å orkan'e sòme sta'a. Mi vurte úti for mange slags våeveir på færitúræ åkkå.

check våeverk

1. stort, mykje, mektig; bruka berre i eintal
2. same tyding, men i negativ lei

1. Det va' våeverk di mi rukke i dag!
2. Det va' våeverk som 'an bar seg på talarstólæ!

check våg

vektstong, stokk som vert nytta til å bryte opp store steinar med
Sjå også vågemat'e.

Æ an tvei mann å hèv' tvæ lange væga, kan an brjóte opp fæle steina.

check våg'e

puss / materie frå sår / verkebyll; bruka berre i eintal
Sjå også vågsmoir.

Vågjen taut út unda stóretånaglæ. An kaun'e vare ettekverrt fudd'e av våg'e.

check våge

1. vedde
2. våge

1. Eg vågar klokka mí på at eg hèv' rétt!
2. Eg vågar mi 'kji út'å ísen ennå, 'an æ for veik'e.

check våge vóní

ta sjansen på at noko går godt

Sku' mi våge vóní å kjøyre ive ísen?

check vågeleg

risikabelt

Det æ vågeleg å satse pæningan på aksja nò. Å kaupe an gåmål'e bíl'e úsétt æ vågeleg. Det æ vågeleg ríve út såtun itt skjýbankan æ for myrke.

check vågemat'e

vågmat (stein eller trekubbe under "vektstong" når ein skal vippe opp noko; bruka berre i eintal)
Sjå også våg.

A long å sterk våg å an passelèg'e vågemat'e, då kan ein mann'e lypte mykji!

check vågjen

vågal, dristig

Dei tvæ jentun vår' vågne ti' klanke sikkå.

check vågsmoir

botnmaterien i ein verkebyll (det i ein svull som held produksjonen av våg'e ved like)
Sjå også våg'e og moir.

Ska' fingjen vare gó'e, lýt du få út vågsmoirí.

check våi

1. "kjempekar" (sterk, uredd og ustyren person)
2. uredd mann

1. Bjørgúv Uppstad å Kjètil Kjørkjeléd våre tvei våa som det stend'e om i "Gamalt or Sætisdal".
2. An måtte vère an våi for å løype dei brattaste úvýrslåmin.

check våk smòk

vond smak i munnen (i samband med sjukdom)

Eg hèv' så våk smòk, kan det vère koróna eg hèv' fengji?

check våk'e

1. vond smak
2. person som ikkje er fin å sjå på
3. i ulag, ikkje frisk
Sjå også gorrvåk'e, våklèg'e (H) og våklèg'e (V).

1. Suppâ va' våk; 'u va' for solt.
2. 'An va' så våk'e at 'u vill' alli hav' 'an.
3. Eg kjenner meg helst'e våk'e i dag.

check våkjen

1. ufrisk
2. dårleg humør

1. Eg æ så våkjen i dag, eg kan alli i skúli.
2. Tóne va' våkjí heile dagjen.

check våkji

dårleg (ha lita tru på å få noko til)

Detta trúr eg mi våkji ti'.

check våklèg'e (V)

"stygg" å sjå på
Sjå også våk'e og våklèg'e (H)

Sòme tótte at 'an va' an våklèg'e kar'e.

check våklèg'e (H)

"stygg" å sjå på
Sjå også våk'e og våklèg'e (V).

Sòme tótte at 'an va' enn våklèg'e kar'e.

check våkt

1. dårleg
2. vond smak

1. Doktaren trúdde 'ó våkt.
2. Mange tikje at tran æ våkt.

check våkt i lag

i dårleg humør

Lavrans æ våkt i lag fysst 'an inkji hève tóbakk.

check vål'e

sterk og intens gråt, hyl, skrik
Somme brukar "vål" som inkjekjønnsord.
Sjå også våle, illvåle, og bèl'e.

Då eg høyre den fæli vålen, sprang eg inn i stògâ ti' bånæ.

check våle

gråte høgt og hjelpelaust, vræle, skrike
Sjå også illvåle, vål, belje og bèle.

Bjúg våla så fælt at eg trúdde 'an héldt på å strjúke . Den lisle våla så syndlegmoir 'enni reisti.

check våling

sterk gråt

Det va' i ei våling mæ da.

check vålunt

berre så vidt, snautt, uvisst

Det æ vålunt om mi vare færige mæ desse arbeiæ i dag. Det æ vålunt om mi finne nåkå moltu sossi seint om hausti.

check våmeleg (H)

uklåre augo, trøytsleg, td når ein er krimsjuk
Sjå også våmelég'e (V).

'An ha' så våmeleg augo, 'an kunna 'kji vèr' plent frísk'e.

check våmelèg'e (V)

"vassfylte", uklåre augo, trøytsleg, t.d.når ein er krimsjuk
Sjå også våmeleg (H).

'An ha' så våmelège augo, 'an kunna 'kji vèr' plent frísk'e.

check vånd'e

van med, van til, ha erfaring; vert ikkje gradbøygt
Sjå også úvånd'e og venjast.

Eg æ 'kji vånd'e mæ å ète inni mæ húvunn på.

check våningji

hovudbygning, stògehús

Der va' så stór'e an våningji i túnæ i Heimigâ'.

check vår

vår

Våri æ den vénaste tíí, seie mange.

check vårbère

ku som skal kalve om våren
Sjå også haustbère og bère (3).

An laut hav' nåkå vårbèru som mókka godt om sommåri.

check vårblòti

svært laus og blaut snø når vårsola er sterk (det vert sagt at det tinar undâti)

An lýt hav' gjårt seg færige på heiinn førr'ell vårblòten kjæm'e.

check våre

vårast (når vinteren går over til vår); bruka berre i eintal

Det våra tílègare i fjår 'ell i år. Snjóren blotnar å søkk'e itt det vårar.

check vårfjós
image

Sommarfjøs. Bygning i kulturbeitet / utmarka der kyrne vart sette på båsen og mjølka morgon og kveld. Dei garsbruka som hadde så lang / ugrei veg til utmarksbeitet at det ikkje var praktisk å drive kyrne heim kvar kveld, hadde vårfjos. Bruka både vår og haust.

Det varte slutt å brúke vårfjósí på 1970-talæ.

check vårflóka

saueull klyppt om våren; bruka berre i fleirtal
Sjå også: haustudd og

Vårflókan æ filne, men bæri 'ell rúne.

check vårhæse

kald vind om våren

'Er va' a lei vårhæse i dag.

check våri æ kjæli

"våren er stutt" (ein må ikkje kaste bort tida når mykje arbeid ventar)
Sjå også vår.

Våri æ kjæli fysst an hève mykji å gjère å tí'í æ så vé'.

check vårkrepp'e

1. fórmangel om våren
2. mager, slapp, veik (pga mistrivsel, mat- og vitaminmangel)

1. Vårkreppen va' iddi førr' i tí'inn.
2. Fysst mókkekjýne finge an vårkrepp'e, mókka da fillnare 'ell da hellis ha' gjårt om sommåri.

check vårkunna

bortskjemd (td ungar, i matvegen)

'An hèv allstǿtt vòre så vårkunna, Jóhans, 'an va' líten å tunn'e då 'an varte fǿdd'e.

check vårkunne

1. tykkje synd på, ha medkjensle med
2. gje godord og klapp til dyr som er fødde om våren (og kan vere svake)

1. Psykopatan vårkunne visst inkji aire menniskji.
2. Eg vårkunna det nýfǿde lambi så godt eg kunna.

check vårnæm'e

"vårslapp" (ha lita matlyst); vert ikkje gradbøygt

Eg hève vorte så vårnæm'e; den langji vetren tèk'e på.

check vårpaggji

vårpelsen på dyr

Reissdýrí sjå pjuskelège út fysst da hav' vårpaggjen på.

check vårpòsi

kalv som er påsett om våren (skal ikkje slaktast)

Denné vårpòsen æ så vén'e at mi vi' leggj' 'an 'å.

check vårsklegt / vårleg

liknar på vår (mildt ver)

I år va' det vårleg i slutten av mars.

check vårstøyl'e

heimstøl (td nede i dalsida, der graset kom tidleg, bruka i tida før folk flytta på heiestølen)

Da såte 'kji så lengji på vårstøylæ førr'ell da flutti.

check vårtídd'e

om ku som kalvar tidleg om våren

Bå' Fermelí å Kranselí våre vårtídde, men Gullrós va' hausttídd.

check våtslendi

vått terreng

Starren veks'e på mýra å våtslendi.

check våtslendt

vassfull mark

Unde reinó vare det jamt våtslendt, for det skjýt'e opp vassåru. Vègjen æ så våtslendt'e at an vare søylutt'e mæ ei gong.

check vått i vé'æ

vått i buskar og kratt etter regnver
Sjå også vé'e.

Det va' så vått i vé'æ at da vorte gjænomvåte mæ da gjinge ette støylsvègjæ.