KKH: Ross: Vaarkunna, v.a. Smigre, lokke, helst Dyr. Set.
Ross: Vaarkunna. Rom. Hall. (Gol). Skjøtte om, agte for værd pleiende Omsorg. "Dokteren ville kji vaarkunne de lihle Saare" = vaatte.
JK. BKR skriver dette:"Etter gåmålt vart dei haldne veike dei som var fødde um våren. Det var so både med folk og fe. Dei sum var fødde um våren trong ein vera umsynsfull mot. Dei vart "vårkunna". Av vår og kjende/adj) kjynde (adj), Kanna (adj)"
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å substantivisk syllske" nr 200, rosæ / ros / rosing, skreppæ: Vårkunne æ a slags smigr mot dyr.