1. person med ugrei eller usameleg oppførsel 2. person som har dårleg vurderingsevne eller er sinnsforvirra 3. person med dårleg orienteringsevne
1. Det æ an fæl'e vidringji, 'an rasar rundt forotta sans'e. 2. Det kåm an vidringji å ville gange ive den tunni ísen på åne. 3. Desse býfókkjí æ nåkå vidringa, eg veit 'kji om an kan late da reise eisemadde ti' heis.
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 136. Hokjønn 1. ulileg 2. bjugleitt 3 uhandterleg. Bjugleitt er "Bøgje / bøygæ (fremstående mund og nese, tilbaketrukken pande". Substantiv: Ulie, trodd, æsl, viddringe osv. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.
SB: Forkl 3: BKR.