belje
1. rope høgt
2. gråte høgt
Sjå også illbelje, bèle og våle.
1. 'An belja så mi høyre det alt heim'tt'e.
2.Gúten belja å skreik då 'an datt å sló seg.
- Infinitiv
- belje
- Presens eintal
-
beljar
- Presens fleirtal
-
belje
- Preteritum eintal
-
belja
- Preteritum fleirtal
-
belja
- Perfektum eintal
-
belja
- Imperativ eintal
-
bèl!
- Imperativ fleirtal
-
belji!
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 15.09.2004
Oppdatert: 17.12.2008
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(15.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(05.10.2005)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(17.12.2008)
- Id fra gammalt system:
- 1266