check
|
gabbelèg'e
(V)
|
|
|
sjølvtrygg, nøgd med seg sjølv
|
Gònil sat så gabbelèg mæ bakstrebóræ.
|
close
|
gabbi
|
|
|
sjølvtrygg person som er nøgd med seg sjølv
|
|
check
|
gadd
|
|
|
galle
|
Gaddi heng'e på livrinn.
|
check
|
gaddeblåse
|
|
|
galleblære
|
Det kan útvikle seg stein'e i gaddeblåsunn.
|
check
|
gag'e
|
|
|
1. keik, bakoverbøygd (om personar) 2. feil vinkel på ljå
|
1. Fókk som gjinge gage, vurte jamt reikna for å vèr' svære. 2. Det va' 'kji létt å slå vént mæ an gag'e ljår'e.
|
close
|
gagl
|
|
|
grågås
|
|
check
|
gagre
|
|
|
vri hovudet til alle kantar (vere uroleg, som om ein lyt sjå alt omkring seg)
|
Jón gagra å glóddi som an stènúvi.
|
check
|
gagreleg
(H)
|
|
|
1. ufordrageleg, nauten person 2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt eller dårleg byggverk Sjå også gagrelèg'e (V) og gagren.
|
1.Eg líkar 'æ inkji, 'u æ så gagreleg! 2. Det va' a gagreleg hús!
|
check
|
gagrelèg'e
(V)
|
|
|
1. ufordrageleg, nauten person 2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt, dårleg byggverk Sjå også gagreleg (H) og gagren.
|
1.Eg líkar 'æ inkji, 'u æ så gagrelèg! 2. Det va' a gagreleg hús!
|
check
|
gagren
|
|
|
1. vimsete 2. bruka om person som talar unaturleg høgt og kastar med hovudet Sjå også gagreleg (H) og gagrelèg'e (V).
|
1. Såvi æ så gagren å úsamelège i an fókkehóp'e. 2. Torbjør va' tídt så gagrí fysst 'u ha' spennt ballen i mål.
|
check
|
gale
|
|
|
gale
|
Gaukan góle i kór.
|
check
|
galen
|
|
|
1. feil 2. frå vitet, sinnssjuk 3. vill, ustyrleg Sjå også gali.
|
1. Dèr svòra du gali! 2. 'U varte galí mæ 'u va' ung, å måtte på asýli. 3. 'An æ galen, Svein, sjå koss 'an kjøyrer!
|
check
|
gali
|
|
|
feil, galt Sjå også galen.
|
'An svòra gali då 'an varte spúr'e.
|
close
|
gallkvist'e
|
|
|
tørr kvist på bartre
|
|
close
|
galne seg
|
|
|
1. ha upassande framferd (om folk) 2. springe og kjæte seg (om dyr)
|
|
check
|
galningji
|
|
|
1. sinnssjuk person 2. person som oppfører seg uansvarleg eller vitlaust
|
1. Galningan vurte innisperra fysst da våre farlège. 2. Du må 'kji stelle deg som an galningji, vèr sipelèg'e!
|
check
|
galnórskleg
(V)
|
|
image
|
dumt, tåpeleg Sjå også galnórsklèg'e (V) og adverbet galnórskleg (H).
|
'An tala så galnórskleg at eg vart'e plent forstøkt'e.
|
check
|
galnórskleg
(H)
|
|
|
person som er tåpeleg, vil vise seg Sjå også adverbet galnórskleg (H) og galnórsklèg'e (V).
|
' An æ galnórskleg, den hèlúven!
|
check
|
galnórskleg
(H)
|
|
image
|
dumt, tåpeleg Sjå også adjektivet galnórskleg (H) og adverbet galnórskleg (V).
|
Ånund steller seg jamt så galnórskleg at det æ mest'e úlíleg å vèr' syll' 'ó.
|
check
|
galnórsklèg'e
(V)
|
|
|
person som er tåpeleg, dum, vil vise seg Sjå også adverbet galnórskleg (V) og adjektivet galnórskleg (H).
|
Eg tikje det æ galnórskleg mæ ring'e i navlâ. Sjå den galnórsklègji drengjen mæ ring'e i navlâ!
|
check
|
galóne
|
|
|
rart påfunn (gjerne noko negativt)
|
Haddvår fann på nokå fæle galónu mæ an va' i ungdómshópæ.
|
check
|
galopp'e
|
|
|
tømmerklave Sjå også <#1170#mæleklavi.
|
Tak mæ galoppen, så mi få finne kubikkinnhalli i desse stokkjæ!
|
check
|
galt'e
|
|
|
hangris Sjå også sugge.
|
Galten æ stǿri 'ell suggâ.
|
check
|
gama
|
|
|
morosam, gildt Sjå også adverbet gama.
|
Mi ha' enn gama túr'e ti' Ósló i gjår.
|
check
|
gama
|
|
|
moro, kjekt Sjå også adjektivet gama.
|
Nò have mi det gama, Titta.
|
check
|
game si
|
|
|
ha det moro
|
Dèr gama da sikkå, på danseflòtunn.
|
check
|
gamledags
|
|
|
gammaldags
|
Âvísu æ helst'e gamledags nò, tikje sòme.
|
check
|
gamlegófa / Gamlegófa
|
|
|
oldefar Sjå også langgòfa og gamlegòme.
|
Gamlegófa dǿe førr'ell èg va' fǿdd'e.
|
check
|
gamlegóme / Gamlegóme
|
|
|
oldemor Sjå også gamlegòfa.
|
Denné dúkjen hèv' eg ette gamlegóme mí.
|
check
|
gamleik'e
|
|
|
etter alderen (den eldste fyrst)
|
Mi stilte opp i røkkje ette gamleikjæ.
|
check
|
gamlejól
|
|
|
13. dag jol (6. januar)
|
Da héle gamlejólí sérs heilag førr' i tí'inn.
|
close
|
gamlestog
|
|
|
uttrykk bruka om den eldste stoga, gjerne røykstoge, vert ikkje bøygt Sjå også nýestog, stòge og røykstòge.
|
|
check
|
gams
|
|
|
"vill" og uvyrden framferd; bruka berre i eintal Sjå også gamsen, gams'e, gamse og gamse si.
|
Slutt mæ dei gamsæ, Bóa, hellis ringje mi ti' léssmannæ!
|
check
|
gams'e
|
|
|
vill og ugrei famferd Sjå også gams, gamse, gamse si og gamsen.
|
Da vurte lívrædde då da såge den fæli gamsen som ha' flutt inn i eitt av húsó i byggjefeltæ.
|
check
|
gamse
|
|
|
leike uvyrde, vere uvyrden og hardhendt (ta lite omsyn til andre) Sjå også gams, gamse si, gams'e, gamsen og hypjen.
|
No mòge di 'kji gamse så fælt! 'U gamsa si så úsameleg. Inkji gamse dikkå mæ sykkeló!
|
check
|
gamse si
|
|
|
ha vill og ugrei famferd Sjå også gamse, gams, gams'e og gamsen.
|
Da gamsa sikkå frykteleg mæ krossykkeló sikkå, oppi grústakjæ.
|
check
|
gamselag
|
|
|
uvyrden, svært uforsiktig Sjå også himselag.
|
Du lýt passe di for dei gútæ, 'an hèv' slig a gamselag.
|
check
|
gamsen
|
|
|
vill og ugrei famferd Sjå også gams, gamse, gamse si og gams'e.
|
Dei tvei brǿan æ så líke i fakti, men Tårål æ gamsnare 'ell 'an Tarjei.
|
check
|
gangandi vèg'e
|
|
|
veg som ikkje er lenger og vanskelegare enn at ein kan gå han
|
Det æ 'kji gangandi vèg'e ti' Botnæ.
|
check
|
gangari
|
|
|
1. gangar (dans) 2. gangar (slått)
|
1. Da dansa gangari på kappleikjæ, Gunvor å Åni. 2. Sordǿlen æ an gangari frå Sætisdal.
|
check
|
gangast undi mæ
|
|
|
verte samde om
|
Da gjingest undi mæ at da vill' hav' det sossa.
|
check
|
gang'e
|
|
image
|
1. sett av ting som høyrer saman (td fire bildekk, fire hestesko, fire strikkepinnar) 2. multiplikasjonstabellen 3. kvar einskild av "gangane" frå 1 til 10 4. runde, omgang (td mønster i ein vev)
|
1. Eg hèv' kaupt mi enn ný'e gang'e ti' Volvóæ. 2. I skúlâ fær an a sertifikat fysst an kan gangjen. 3. Sjau-gangjen æ vanskelèg'e for mange. 4. Eg lýt vève an gang'e ti' så æ detti tæpi færigt.
|
check
|
gange
|
|
|
1. gå 2. gjære (td øl, saft, sylte)
|
1. Da gjinge ette' vègjæ å sunge. Gakk nårat glasæ å sjå ett' 'ó fai dí. Det va' så kaldt at da våre nøydde ti' gange ètandi. 2. Sylta hèv' gjengji, så 'u æ 'kji ètandi.
|
close
|
gange att'e
|
|
|
gå att som gjenferd
|
|
check
|
gange av
|
|
|
1. verte avbroten 2. verte pensjonist 3. gå til ein bestemt støyl (ein støyl som dei som talar om denne, kjenner godt til) 4. verte ferdig gjæra (om øl) 5. verte ferdig (td om uver) Sjå også gange.
|
1. Tråen gjekk av i an sultelé'e mæ eg spita. 2. Tarjei gjekk av i vår, då 'an varte sjauåsekstí. 3. Mi gjinge av på trí tíma, men heim'tt'e trunge mi barre tvei å an håv'e. 4. Fysst ǿli hèv' gjengje âv, då lýt an drikke det! 5. Nò kunn' mi hav' âv åkkå ryggskjinni, éli hèv' gjengje âv.
|
check
|
gange av gløymi
|
|
|
gå ut av minnet
|
Det må inkji gange av gløymi det gamle talemåli åkkå.
|
close
|
gange av munni
|
|
|
verte fortalt Somme seier "ette munni". Sjå også gange.
|
|
check
|
gange av si
|
|
|
gå godt trass i stor fare Sjå også gange.
|
Det va' a under at det gjekk av si, då 'an vadra 'å heiinn, midt 'å vetræ.
|
close
|
gange av sjave si
|
|
|
gå lettvint, gå av seg sjølv (automatisk)
|
|
check
|
gange fjúkandi
|
|
|
bruka om arbeid eller anna som går fort og greitt
|
Skjítúren gjekk fjúkandi.
|
close
|
gange for prestæ
|
|
|
vere i konfirmasjons<->førebuing Sjå også gange lèse, konformant'e, konformére, masjónsbonn, teikne seg, vare framtèkjen og gange.
|
|
check
|
gange fòrí
|
|
|
gå støtt og beint i plogfaret (om hest ved pløying og hypping)
|
Hestan måtte lære å gange fòrí.
|
close
|
gange fram'tt'emæ garæ
|
|
|
gå langs utmarksgjerdet for å sjå om det har kome heim sauer eller for å kontrollere at gjerdet er i orden
|
|
check
|
gange heim'tt'e
|
|
|
spøkje, gå att som gjenferd Sjå også gange.
|
Da sa at dei som alli få fréd'e i gravinn, gange heim'tt'e.
|
check
|
gange i ísi
|
|
|
gå gjennom isen (uttrykket er ubunden dativ) Sjå også gange.
|
Haddvår gjekk i ísi.
|
check
|
gange ive riti
|
|
|
"gå over streken"
|
Gudmund gjekk helst'e ive riti då 'an sa at Svein tídt hell'e det mæ å ljúge. Det gjekk ive riti mæ skrønó Taddeiv fortåldi.
|
check
|
gange lèse
|
|
|
delta i konfirmantførebuing Sjå også gange for prestæ, konformant'e, konformére, masjónsbonn, teikne seg, vare framtèkjen og gange.
|
Mi våre 15 år då mi gjinge låse.
|
check
|
gange mæ
|
|
|
vere med barn (gravid)
|
Då eg gjekk mæ 'enni Yngjebjør, va' eg tídt sjúk.
|
check
|
gange ó'
|
|
|
sleppe dagar med gjeting sidan ein har mindre buskap enn andre (td på same søylen)
|
Mi gange ó' onnó gongjí, si' mi hav' mindri búskap'e.
|
check
|
gange ó' minni
|
|
|
verte gløymt (uttrykket er ubunden dativ)
|
Fælt mange av gamlestèvó hav' gjengje ó' minni.
|
check
|
gange opp i fótó
|
|
|
ha skavank i føtene (om hest)
|
Fysst an hest'e gjeng'e opp i fótó, då æ det trúleg a lí'ing som gjèr' at 'an inkji kan brúkast ti' arbei' mei'.
|
check
|
gange som a brúr
|
|
|
fote seg godt og roleg (om folk og dyr; td hest som går stødig og greitt)
|
Hesten 'ass gjekk som a brúr.
|
close
|
gange strengjen
|
|
|
gå opp grensebyte mellom sokner og grender (ikkje gardar) Sjå også gange.
|
|
check
|
gange ti'
|
|
|
hende, skje
|
Koss va' det det gjekk ti' då du braut âv di fóten? Kossi kunna detta gange ti'?
|
close
|
gange ti' gjegnis
|
|
|
gå til møtes Sjå også gange.
|
|
check
|
gange ti' hondi
|
|
|
vere hjelpesmann
|
D'æ hǿgt å have nåken ti' å gange ti' hondi fysst an arbeier.
|
check
|
gange út
|
|
|
gå konkurs
|
Det gjekk út for 'ó Òlâv, så 'an måtte frå garæ.
|
check
|
gantast
(V)
|
|
|
når ungar leikar og småknuffast
|
Eg sat i glasæ å såg mæ da gantast úti túnæ.
|
check
|
gapen
|
|
|
storkjefta
|
Den gapni byglendingjen vi' inkji èg vèr' ihóp mæ mei'!
|
check
|
Garan
|
|
image
|
Namn bruka om Brokke, Berg og Haugeland i Hylestad.
|
Der búr mykji fókk i Garó nò for tí'inn.
|
check
|
gardíne
|
|
|
gardin
|
Eg hèv' kaupt mi nýe gardínu ti' stògunn i dag.
|
check
|
gar'e
|
|
|
1. gard, gardsbruk 2. bruka om tunskipnad i eldre tid; området der gardshusa var samla 3. utmarksgjerde 4. Rekkje med bjørkekvistar sette ned i snøen for å leie fuglen inn i snara. Rypa går aldri i nedbakke, og ein må passe på å setje gar'en på nedsida av snara. Sjå også klukt, bròm, rjúpesnòre, streng'e og snòrelíne. 5. "gard kring månen" (tyder at det kjem snø) 6. kanten av tilskorne fjøler som låg rundt kvernsteinen og samla mjølet (berre bruka i bunden form eintal)
|
1. Pål kaupte garen av faibróe sí. 2. Torgrím reiste heim i garen; 'an ville treffe 'an Bjørgúv. 3. Nò sér eg kjýne kåme né'at garæ, så då ljóte mi stidde. 4. Rjúpa plukkar bròmi i garæ. 5. "Nò lýt eg visst starte snjófræsen i morgó tí'leg", sa Torgrím då 'an såg garen rundt månen. 6. Mjø̀li fýk'e mót garæ fysst kvinní svív'e.
|
check
|
garemidjom
|
|
|
1. om teig eller noko som ligg mellom to gardar 2. "frå gard til gard"
|
1. Teigjen 'ass Åni ligg'e garemidjom. 2. 'U fór garemidjom mæ sladræ sí.
|
check
|
gareskatt'e
|
|
|
eigedomsskatt før i tida (som vart utlikna etter matrikkelskylda)
|
Det va' léssmannen som króv inn gareskatten førr' i tí'inn.
|
check
|
garetré
|
|
|
"skjerm" som går kring kvernsteinane i ei kvern (hindrar at mjølet flyg utover, og sikrar dermed at det hamnar i mjølkista; same tyding som kvinnegar'e)
|
Garetrétti lýt vère så hågt at inkji mjø̀li fýk'e ivi.
|
check
|
gareværd
|
|
|
verdet av ein gard (bruka om noko som var verdifullt)
|
D'æ mei' 'ell a gareværd å hav' gó' helse.
|
close
|
garlægje
|
|
|
stokken under stavlægjâ i eit hus
|
|
check
|
garp'e
|
|
|
skøyar
|
Lidvår æ an fæl'e garp'e, d'æ allstǿtt gama fysst han kjæm' innom.
|
check
|
garpe
|
|
|
le høgt med vidopen munn
|
Mennan stóge å garpa å lóge, så da ha' det visst kalleg gama.
|
check
|
garpelått'e
|
|
|
hånlatter
|
Der kåm den eini garpelåtten ette den hin, frå 'ó Kjètil.
|
check
|
garsjagari
|
|
|
den sterkaste kua i grenda (Når kyr frå fleire buskapar samlast for fyrste gong vil det som regel verte slåsskamp mellom enkelte dyr. Den kua som er sterkast vert kalla "garsjagari").
|
Gråmannskjýrí va' lengji garsjagari, 'u ræda adde hí.
|
check
|
gar'sjente
|
|
|
odelsjente
|
Tóne æ gar'sjente å vi bigjynde mæ saui.
|
check
|
garskar'e
|
|
|
odelsgut
|
Førr'e vurte garskaran haldne mætare 'ell dei som inkji ha' gara.
|
check
|
gar'slé'
|
|
|
grinda på gardsvegen (til heile grenda som hadde ei felles grind)
|
Fysst det snart va' stiddetíd, så stó búskapen å venta innmæ gar'slé'i.
|
check
|
garsnamn
|
|
|
Namn på gardsbruk: Oppiga', Níga', Sýga', Nóriga', Útiga'; mykje bruka i Valle og lite bruka i Hylestad. Stògenamn er også mykje bruka som gardsnamn.
|
Førr'e våre garsnomní i lokalt brúk barre a adresse for dei som búdde der.
|
close
|
garsspringari
|
|
|
ku som ofte bryt seg ut av innhegningar
|
|
check
|
gas
|
|
|
stad der ver og vind får godt tak
|
Nórdibǿ æ slig a gas, lause ting blåse ti'.
|
check
|
gasta kar'e
|
|
|
stor og sterk kar
|
Tór æ an gasta kar'e, men 'an vi' inkji prǿvast.
|
check
|
gast'e
|
|
|
1. kar 2. hubro Sjå også gaste seg og gaste.
|
1. Det æ slig an gast'e at! 2. "Gast'e" æ a anna órd for "stènúvi".
|
close
|
gaste
|
|
|
stor, svær Sjå ogå gast'e og gaste seg.
|
|
check
|
gaste seg
|
|
|
syne seg som "stor kar", syne seg fram Sjå også gast'e og gaste.
|
Ånund gasta seg fælt i bryddaupæ 'ass Bjørgúv å Svålaug.
|
close
|
gasteleg
(H)
|
|
|
1. stormodig, storfelt 2. bruka om personar som likar å "vise seg fram" og "gjere seg til"
|
|
check
|
gastrére
|
|
|
farte på vegane for moro (for å syne seg fram)
|
Det va' vel helst'e ungdóman som gastréra førr' i tí'inn.
|
check
|
gastréring
|
|
|
spasering eller køyring for moro
|
'Er æ mykji gastréring út'å postvègjæ i dag!
|
check
|
gate
|
|
|
sy knapphol Sjå også substantivet gate og gateøks.
|
Eg hèv' etti å gate for tvei nappa, å sò æ jakkâ færig.
|
check
|
gate / gòte
|
|
image
|
1. knapphol Sjå også verbet gate og gateøks. Mange seier gatu i fleirtal. 2. veg (td trong veg i skogen), gangveg med bratte skråningar eller steingjerde på båe sider
|
1. Ti' stǿri nappan æ, ti' stǿri måge gòtun vère. 2. Kjýne gjinge út gòtâ at skógjæ.
|
check
|
gateøks
|
|
image
|
lita øks eller saks til knapphol Sjå også substantivet gate og verbet gate.
|
Kòr æ gateøksí; eg ha' lòt' havt 'æ nò!
|
check
|
gauk'e
|
|
image
|
1. rommet midt under mønet på eit uthus (bruka berre i bunden form eintal og dativ eintal) 2. øvste stokken i gavlen på ein lafta bygning 3. gauk 4. tosk
|
1. 'An híska høytti 'punde gaukjen. 2. Gaukjen varte fest'e mæ dublunga. 3. D'æ sjella an sér ti' gaukó, an høyrer da barre. 4. Din gauk'e!
|
close
|
gauksúre
|
|
|
gauksyre
|
|
check
|
gaul
|
|
|
rop, brøl
|
Mi høyre barre a hågt gaul oppi líinn.
|
check
|
gaupn
|
|
|
handfull
|
D'æ 'kji mykji an fær oppi gaupní, men stundum æ det nóg.
|
close
|
gaupne
|
|
|
ause (med ei hand)
|
|
close
|
gaus
|
|
|
ølkanne med tut (heimelaga trekanne)
|
|
check
|
gause
|
|
|
fosse, fosse ut
|
Det gausa ó' brúsflaskunn då Svein ha' rist æ a líti bil.
|
check
|
gauv
|
|
|
skum; bruka berre i eintal Sjå også verbet gjúve og fraue.
|
Det kvítfyssar út'å vatnæ, å der æ gauv i strandsteinó.
|
check
|
gauve
|
|
|
skumme
|
Det gauvar unde' sepratórtútæ fysst an seprérar.
|
check
|
gauvre
|
|
|
tale upassande, tale spottande, kjekke seg, bryske seg Sjå også gauvren og gauvretal.
|
'An gauvra å tala så eg skjemdest fyr' 'ó.
|
check
|
gauvren
|
|
|
upassande; om talemåte Sjå også gauvre og gauvretal.
|
'U va' så gauvrí at fókk líka det inkji.
|
check
|
gauvretal
|
|
|
folk som uttalar seg svært spontant og utan å tenkje seg om Sjå også gauvre og gauvren.
|
Det gauvretali kan støyte mange.
|
close
|
gauvsjóe
|
|
|
koke med sterk varme slik at kasserolleloket lyfter seg Sjå også gauv og sjóe.
|
|
close
|
gavl'e
|
|
|
kant på tròg (i båe endane)
|
|
close
|
geffe
|
|
|
kvinneleg person som viser med måten ein er / går på, at ho er stolt, sjølvgod, fornøgd med seg sjølv Sjå også geffen, geffi og geffe si.
|
|
close
|
geffe si
|
|
|
person som viser med måten ein er / går på, at han er stolt, sjølvgod, fornøgd med seg sjølv Sjå også geffen, geffi og geffe.
|
|
close
|
geffen
|
|
|
person som viser med måten ein er / går på, at han er stolt, sjølvgod, fornøgd med seg sjølv Sjå også geffi, geffe og geffe si.
|
|
close
|
geffi
|
|
|
mannleg person som viser med måten ein er / går på, at han er stolt, sjølvgod, fornøgd med seg sjølv Sjå også geffen, geffe og geffe si.
|
|
check
|
gér
|
|
|
gir
|
Sykkelen min hèv' fimm gér.
|
check
|
gére
|
|
|
skifte gir
|
Gònil vi' barre hav' automatgér, 'u trúr seg alli tí' gére.
|
check
|
gitar
|
|
|
gitar (dei fleste brukar likevel dette som hankjønnsord)
|
Gitari mitt æ øy'lagt, 'an hèv' dutte néd av skåpæ.
|
check
|
gjare
|
|
|
setje opp eller reparere eit gjerde
|
Hèv' du gjara i dag; du ska' vel sleppe út sauin i morgó?
|
check
|
gjaring
|
|
|
gjerde
|
Denne gjaringjí æ for fillí, kjýne kåm' ti' å brjóte sikkå út.
|
check
|
gjegn
|
|
|
hindring, stengsle; naturleg eller bygd Sjå også gjegne.
|
Der æ a gjegn oppunde fjøddæ, så búskapen kjæm'e alli leng'e.
|
check
|
gjegne
|
|
|
1. samle eller jage dyr på ein varsam måte; smått og seint 2. styre i ei viss lei Sjå også gjegn.
|
1. "Vi di, bonn, gjegne, så ska' èg kadde!" 2. Mi ljóte gjegne sauin inn i kvíne.
|
check
|
gjegne
|
|
|
høve, passe, jamne, jenke, søme seg
|
'U tala så det alli gjegndi.
|
check
|
gjegne
|
|
|
samle saman ting (td ei pakke, ei kløv)
|
Eg hèv' fare ti' gjegnt ihóp klyví, nò ljóte mi snart avgari.
|
close
|
gjegning
|
|
|
hindring for buskapen
|
|
check
|
gjeie
|
|
|
reike stundeslaust
|
Hèv' an 'kji fré'e i sjælinn, kan an gjeie útivi forotta mål.
|
check
|
gjeie út
|
|
|
vri seg ut, sprikje ut til kantane (bruka td om klede som vidkar ut nede)
|
Sjå koss bórí gjeie út 'å sǿlénæ 'å lǿunn!
|
close
|
gjein
|
|
|
avstikkar frå vegen
|
|
close
|
gjeine
|
|
|
1. slengje med td bil 2. ta ein avstikkar; t.d. innover ein skogsveg
|
|
check
|
gjeipl'e
|
|
|
mann som bevegar leppene uvanleg mykje når han et eller talar
|
Sigúrd va' an gjeipl'e, 'an léa allstǿtt så mykji på lippun itt 'an tala.
|
check
|
gjeiple
|
|
|
kvinne som bevegar leppene uvanleg mykje når ho et eller talar
|
Den gamle gjeiplâ kan alli ète som anna fókk!
|
check
|
gjeiple
|
|
|
Tyggje på ein spesiell måte pga for varm eller for stor munnfull av eit eller anna. Dyr "gjeiplar" td når dei har sett fast eit bein.
|
Hunden gjeipla å bar seg då 'an inkji fekk laust beini i kjeptæ.
|
close
|
gjeipleleg
(H)
|
|
|
uvanleg stor beveging av leppene når ein et eller talar
|
|
check
|
gjeir'e
|
|
|
1. kanten rundt t.d. ein flatbraudleiv eller eit jorde 2. jarekant (sidekanten i vove stoff, typlebond og belte, der det ikkje raknar)
|
1. D'æ létt for at gjeiran vare for tykke fysst an inkji æ så gó'e ti' bake. 2. Gjeiren i a tøystykkji raknar inkji.
|
check
|
gjeiskre
|
|
|
kvinne som kan verte oppfatta som "lett på tråden"
|
Targjær va' a fæl gjeiskre.
|
check
|
gjeiskre
|
|
|
vere usømeleg; ordet vart i eldre tid oftast bruka om jenter som ein meinte at viste usømeleg framferd og dårleg kjønnsmoral
|
Sjå! Nò æ 'u úti å gjeiskrar att'e!
|
check
|
gjeisl
|
|
|
lerreim med handtak til å slå hesten med, svipe Sjå også gjeisle.
|
Det va' barre stórkara som ha' gjeisl.
|
check
|
gjeisle
|
|
|
1. slå til hesten med gjeisl Sjå også gjeisl. 2. slå med noko som er mjukt, gjeve juling 3. stråle kraftig varme frå ein omn
|
1. Da gjeisla ti' hestó for å få da ti' springe fortare. 2. 'U gjeisla ti' 'ó mæ taugtampæ. 3. Det æ så heitt at det gjeislar.
|
check
|
gjeisskór'e
|
|
image
|
geiterams
|
Gjeisskóren æ vén'e, men d'æ ingjen som vi' èt' 'an.
|
check
|
gjeissmòlogg
|
|
|
geit
|
Eg hèv' sjaukja gjeissmòlogg.
|
check
|
gjeite
|
|
|
1. yteveden i bartre 2. skal på kålrot
|
1. Gjeitâ på furunn æ sǿt å gó'. 2. Gjeitâ æ inkji gó'.
|
check
|
gjeitebrau
|
|
|
steinlav (flak på stein og berg som vart bruka til farging av td ull)
|
Det kan take tíd å samle an kjiló mæ gjeitebrau.
|
check
|
gjeitehús
|
|
|
rom for geitar
|
Hèv' du fengje di nýtt gjeitehús?
|
close
|
gjeitemeierí
|
|
|
ysteri med mange geiter
|
|
check
|
gjeiteryngje
|
|
|
lågt og breitt lagga trekar som vart bruka når ein mjølka gjeitene
|
Gjeiteryngjâ tèk'e trjå, fjóre pottu, omtrint trí ti' fíre léter.
|
check
|
gjeitesyr
|
|
|
syr av gjeitemjølk
|
Drikk'e du gjeitesyr?
|
check
|
gjeitskjinn
|
|
|
1. eigedomsverdieining (1 hud er 12 geiteskinn) 2. geiteskinn
|
1. Førr' i tí'inn bitala da gareskatten i hú'i å gjeitskjinn. 2. Gófa reidde gjeitskjinn førr' i tíinn.
|
check
|
gjeivr'e
|
|
|
keiveleg person
|
Den gjeivren tikjest alli få ti' nåkå!
|
check
|
gjeivre
|
|
|
1. vere uforsiktig, vere ukonsentrert 2. slengje noko frå seg utan mål eller meining Sjå også gjeivren.
|
1. 'An gjeivra å datt då 'an sill' ive bekkjen. 2. 'An gjeivra ballen avgari, å trefte glassrúta.
|
close
|
gjeivreleg
(H)
|
|
|
dårleg motorikk i hender og armar
|
|
close
|
gjeivrelèg'e
(V)
|
|
|
keiveleg person
|
|
check
|
gjeivren
|
|
|
uforsiktig i det ein held på med eller arbeider med; andre som er nær lyt passe seg Sjå også gjeivre.
|
Gunnår æ så gjeivren at 'an lýt passe seg fyr' ó.
|
check
|
gjelle
|
|
|
gjelde
|
Eg va' lívrædd'e, å sprang som det ha' sillt gjolle lívi.
|
close
|
gjellkjýr
|
|
|
ku som ikkje mjølkar for tida
|
|
check
|
gjellsau'e
|
|
|
sau som ikkje får lam etter paring
|
Gjellsaui som inkji æ sérs mæte, vare slakta.
|
check
|
gjellsmòlogg
|
|
|
sau / gimmer som er para og ikkje har vorte befrukta Sjå også smólogg, fænåre og vetrongsmòlogg.
|
D'æ nåkå fill mæ dei gjellsmòloggó, da få alli lomb å vare altfor feite.
|
close
|
gjellstýkk'e
|
|
|
skjeftesnelle (same som "trògestýkk'e"; bruka tidlegare til sandpapir for å pusse tre)
|
|
check
|
gjemeinsklèg'e
(V)
|
|
|
lageleg, liketil; om personar
|
Turí æ så gjemeinsklèg å létt å kåme ti' mæ.
|
check
|
gjengd'e
|
|
|
vere gangfør
|
Tårål æ ive níttí, men æ ennå gjengd'e.
|
close
|
gjeng'e av enn låg'e kant'e
|
|
|
kjem frå sør eller aust eller sørvest (om veret)
|
|
check
|
gjengje
|
|
|
hengsle
|
Det blés så fælt at gjengjun i vé'eskjólæ vorte øy'lagde.
|
check
|
gjengjen
|
|
|
1. gjæra (ikkje god lenger; td sylte og saft) 2. ferdig gjæra øl (kan då drikkast) Sjå også útgjengjen.
|
1. Denne saftí vi eg inkje have, u æ gjengjí, sa Lars. 2. Nò hèv' ǿli gjengji, så no vi' eg smake det!
|
check
|
gjengjen í
|
|
|
vand med
|
'An ha' vorte så gjengjen í det at 'an skjemdest alli å tale om det.
|
close
|
gjengjí tí'
|
|
|
tid som har gått
|
|
check
|
gjengnekaku
|
|
|
gjærbakst; bruka berre i fleirtal (sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag)
|
Gjengnekakun kan an steikje på takke.
|
check
|
gjèrast
|
|
|
1. gjerast 2. verte venare med åra, om born / ungdom 3. mognast (om ost) 4. verte ferdig (om korn) 5. bruka i uttrykket å gjèrast 'å
|
1. Ko æ det som ska' gjèrast fysst'e? 2. 'U hèv' gjårst mykji si' eg såg æ seist'e. 3. Osten laut liggje å gjèrast i fleire viku fyrr'ell 'an va' gó'e. 4. Konni i maltstampæ laut gjèrast.
|
check
|
gjèrast 'å
|
|
|
1. ha moro av å gjere ei prette, ein spøk 2. gjere noko med vilje, noko negativt som ein helst ikkje skulle ha gjort Sjå også verbet gjèrast.
|
1. No vi' mi gjèrast 'å fyr' da å løyne húvó. Mi gjårest 'å så jamt fyr' 'ó. 2. Du tar 'kji gjèrast 'å, å øyeleggje bílen.
|
check
|
gjère
|
|
|
1. gjere 2. lage Sjå også gjår'e og arbei'e.
|
1. 'An gjåre alli gangandi godt heile vetren. Eg gjère 'pomm kvílâ. Nò hèv' eg gjårt det eg lòva. 2. Bjynn gjåre så véne útskorne spǿni.
|
close
|
gjère a stèv / gjère a dikt
(H)
|
|
|
dikte eit stev eller dikt
|
|
check
|
gjère âv
|
|
|
1. verte ferdig 2. forleggje
|
1. Mi hav' gjårt det âv no. 2. Kòr' hèv eg gjårt âv håmåræ?
|
check
|
gjère av mæ si
|
|
|
1. gjere sjølvmord 2. uttrykk for hardt arbeid Sjå også gjère.
|
1. Hèv' du høyrt at 'u gjår' av mæ si i nótt, 'u hengde seg i a trè. 2. Eg sleit ti' eg tenkte eg gjåre av mæ mi.
|
check
|
gjère av si
|
|
|
1. gøyme seg 2. opphalde seg Sjå også gjere.
|
1. Kòri ska' eg gjère av mi fysst 'er inkji æ nåkå løyni? Rannei skjemdest så 'u alli visste kòr 'u sille gjère av si. 2. Kòr' hèv' du gjårt av di?
|
check
|
gjère ette si / seg
|
|
|
1. gjere stor skade 2. gjere kvinne gravid (utan å ville det) 3. gjere ein stor prestasjon
|
1. Nò hèv' du verkeleg gjårt ette di! 2. 'An hèv' visst gjårt ette si fleire stad', seie da. 3. "Nò hèv' du verkeleg gjårt ette di; denne bókjí du hèv' skríva, kåme fókk ti' lèse i mange ginerasjóna!" 'U gjåre så ette si mæ 'u skar, at det kjæm'e nóg alli ti' var gjårt sò godt mei'.
|
check
|
gjère godt av matæ
|
|
|
syne at maten nærer
|
Såvi gjère godt av matæ, 'an legg'e på seg om 'an alli èt'e så mykji.
|
check
|
gjère líti av si
|
|
|
vere anonym, vere tilbakehalden, halde seg i bakgrunnen
|
Eg minnest at Gýró gjåre líti av si i skúlâ.
|
check
|
gjère mykji av si
|
|
|
halde seg i framgrunnen, "vere frampå", "ta mykje plass"
|
Ånund va' ein av dei som allstǿtt gjåre mykji av si, bådi heimi å úti.
|
check
|
gjere om inkji
|
|
|
1. øydeleggje 2. annullere ein handel (rèke opp'tte) Sjå også gjère.
|
1. Heile den stóre samlingjí 'enni varte gjår' om inkji. 2. Handelen varte gjåre om inkji.
|
check
|
gjère opp
|
|
|
arbeide fram
|
Haustuddí gjåre da opp ti' gongvårsklæ'i.
|
check
|
gjère opp låven
|
|
|
skilje det tunge kornet frå det lette (ved å kaste det attover skuldra med ein kasteskovl)
|
Fysst visten va' stór'e nóg, gjåre da opp låven.
|
check
|
gjère opp ti'
|
|
|
utgjere
|
Haugianaran i Sætisdal gjåre 'kji opp ti' nåkå tal som dróg.
|
check
|
gjère 'pomm
|
|
|
reie opp senga Sjå også gjère.
|
Det lýt kvær gjère 'pomm sí ègjó kvíle.
|
close
|
gjère seg berr'e
|
|
|
røpe det ein veit om noko
|
|
check
|
gjère seg ti'
|
|
|
smiske (for å oppnå noko)
|
Sòme gjère sikkå ti' fyre lǿnsforhandlingó.
|
check
|
gjère si fyri
|
|
|
gjere sitt beste Sjå også gjère.
|
'An gjåre si fyri mæ dei kubbestólæ.
|
check
|
gjère si gama âv
|
|
|
godte seg over
|
Da gjåre si gama âv at 'an fǿre bort hatten.
|
check
|
gjère si úvandt
|
|
|
oppføre seg kvardagsleg, ikkje så nøye, gjere som ein er heime Sjå også gjère, si og úvandt.
|
An kan gjère si úvandt sjå dei an kjenner godt. Passi dikkå at di inkji gjère dikkå for úvandt fysst di æ ottabygds.
|
check
|
gjère sylv
|
|
|
utføre sølvsmedarbeid
|
Sylvsmé'en gjère sylv.
|
check
|
gjère ti' viljis
|
|
|
oppfylle eit ynskje
|
Eg tikje mi ljót' gjère da ti' viljis fysst da vi' det så gjinni.
|
check
|
gjère út
|
|
|
kviste og evt. barke eit tre som er felt, gjere det klart til å fraktast bort
|
"Eg hèv' stývt å gjårt út håvonnó tylt i dag", skrøytte Såvi.
|
check
|
gjère vóndt
|
|
|
gjere ugagn
|
Mi gjåre visst mykji vóndt mæ mi vår' små.
|
check
|
gjère 'å
|
|
|
tenne opp eld Sjå også gjère.
|
Det æ létt å gjère 'å mæ nævra 'ell tyri.
|
check
|
gjerkveld
|
|
|
gårkveld; bruka berre i ubunden form eintal
|
Kjètil kåm heim'tt'e av heiinn i gjerkveld.
|
check
|
gjerkveldførrikveldi / gjerkveldfyrrikveldi
|
|
|
kvelden i forgårs; bruka berre i bunden form eintal
|
Gjerkveldfyrrikveldi beisa eg evri veggjen.
|
check
|
gjèrug'e
|
|
|
1. person som er fæl til å arbeide (H). 2. gjerrig med pengar Sjå også passig'e.
|
1. Jón æ allstǿtt så gjèrug'e, 'an tèke 'kji kveldi fyrr'ell i ní-tí'inn. 2. 'An va' så gjèruge at 'an alli gav nåkå då fókk kóme rundt mæ bysse.
|
check
|
gjèrugheit
|
|
|
vere gjerrig
|
Tarjei va' kjend'e for gjèrugheití sí.
|
check
|
gjése seg
(V)
|
|
|
late over seg, gjeve uttrykk for at ein er overraska / forstøkt Sjå også: Sjå også jée seg
|
Signe gjésa seg så ko' stautte mi våre.
|
check
|
gjestrére
|
|
|
ha mange gjester til mat i huset
|
Mi sku nóg gjestrére syllfókkji åkkå i år au.
|
check
|
gjèt
|
|
|
verdi, tyngd
|
Nò skjemme da sò út målæ at det alli vare nåkå gjèt í det.
|
check
|
gjète
|
|
|
1. gjette 2. gidde, orke, bry seg om
|
1. Nò gat du rétt. 2. 'An gat alli snú si ell' gjère nåkå. "Dèt gjèt' eg alli, eg vi' 'kji detta!"
|
check
|
gjètórds godt
|
|
|
sers bra, sers godt ("gjètórds" vert også bruka i samband med andre eigenskapar, td "vé" og "spræk")
|
'An bygde så gjètórds godt a hús.
|
check
|
gjèv
|
|
|
vanleg porsjon med høy til eit husdyr Sjå også gjève og esle.
|
Den kjýrí som nýss hève bòri lýt få a fang mæ høy, a vanelèg gjèv æ for líti.
|
check
|
gjèvandi
|
|
|
gåvmild
|
Fókk æ så gjèvandi fysst det æ innsamlinga. Ragnill æ så gjèvandi mæ adde; 'u gjèv'e mei' 'ell 'u ha' kunna.
|
check
|
gjève
|
|
|
1. gjeve NB:Konjunktiv: gjǿve 2. fore husdyr med høy Sjå også gjève seg og gjèv.
|
1. Gud gjǿve eg ha' tvei maga! Gud gjǿve det vǿre så væl! Dèr maten vare gjèven, vi' 'an vère. 2. Mi gåve kjý grjón å høy.
|
check
|
gjève att'e
|
|
|
svare med vondord
|
Inkji gjèvi att'e, der kjæm' inkji nåkå godt út av dèt!
|
check
|
gjève av si
|
|
|
gjeve frå seg mykje varme
|
Nò æ det harlegt dèt 'an gjèv'e av si, Jǿtúlen!
|
check
|
gjève hogg
|
|
|
gje juling
|
Tårål gav sònæ sí hogg si' 'an ha' skjemt út nívæ.
|
close
|
gjève ifrå si
|
|
|
skjøte ein eigedom over på andre, mest bruka i samband med at neste generasjon overtek Sjå også sitje med.
|
|
close
|
gjève inn'tt'e
|
|
|
gjeve litt mat til buskapen midt på dagen
|
|
check
|
gjève kjept'e
|
|
|
kjefte
|
Såvi va' fæl'e ti' gjève kjept'e, men va' inkji så ǿr'e ett' å arbeie sjav'e.
|
close
|
gjève lé
|
|
|
vike til sides, gjeve plass
|
|
check
|
gjève seg
|
|
|
1. slutte 2. gjeve opp 3. halte noko 4. anke seg, sukke, jamre i svemnen 5. svikte (td mur) 6. verte lenger, gje etter (td lér) Sjå også gjève.
|
1. Da gåve sikkå mæ félespilæ då da vorte godt vaksne. 2. Au, au, eg gjèv'e meg! húva Gunnår då 'an héldst mæ 'ó Tór. 3. 'U gjève seg fysst 'u gjeng'e, så eg trúr 'u må líe nòkå vóndt. 4. Tór plag' tídt gjève seg om nóttí. 5. Tili gav seg då da ha' sett den stóri å tungji omnen midt i rómæ. 6. Tauman have gjève seg si' da have lègje úti i regnæ. Ljåreimí gav seg å togna fælt itt an sló i regn å vått gras.
|
check
|
gjève seg etti
|
|
|
seinke farten (slik at ein vert etter dei andre i fylgjet)
|
Pål ha' létt for å gjève seg etti, så da vill' helst'e inkji hav' 'an mæ på túra.
|
check
|
gjève seg ti'
|
|
|
verte verande på ein stad lenger enn vanleg
|
'An gav seg ti' så lengji at mi finge alli leggje åkkå. 'An gav seg ti' i fosstògunn.
|
check
|
gjève seg ti' foddok
|
|
|
gje frå seg eigedom og få føderådskontrakt
|
Jón å Yngjebjør gåve sikkå ti' foddok ti' sònæ sikkå, Taddâk.
|
check
|
gjève si gó' tíd
|
|
|
vere lenge, drygje tida
|
'U gav si gó' tíd, å da tala om mangt å mykji.
|
close
|
gjève si ska'i
|
|
|
få ein skade (sidan ein har vore uvyrden)
|
|
check
|
gjève si tíd ti'
|
|
|
"ta seg tid til"
|
Da gåve sikkå 'kji tíd ti' två tili førr'ell da reisti.
|
check
|
gjève strott'e
|
|
|
gjere motstand, tale imot (hisse seg opp) Sjå også halde strottæ og strott'e.
|
"Gjèv'e du strott'e, så ljóte mi få rétten ti' å løyse sakjí", sa Tór mæ 'an Såvi.
|
close
|
gjève súge
|
|
|
amme
|
|
close
|
gjève ti'
|
|
|
tilgjeve
|
|
check
|
gjève tøyg'e
|
|
|
vere elastisk (td eit ler-reip)
|
Æ reipi gjænomvått, gjèv'e det tøyg'e, æ det tjurrt, gjèv'e det inkji tøyg'e.
|
check
|
gjève útí
|
|
|
når ein vaskar og dreg ut litt mjølk or spenane så mjølka byrjar å kome rikeleg Sjå også mýkkje.
|
An lýt mýkkje å klemme så kjýrí gjève útí.
|
close
|
gjèvórdskar'e
|
|
|
1. gjæv og omtykt mann 2. soldat
|
|
check
|
gjevåri
|
|
|
krigsmann, soldat
|
Tårål va' gjevåri i fleire år i fysste heimskríæ.
|
check
|
gjibusdag'e
|
|
|
fødselsdag
|
Fysste júlí æ gjibusdagjen min.
|
check
|
gjidr'e
|
|
|
skjelving i lufta ved solskin
|
Det hèv' vòre slig an gjidr'e i luftinn i dag.
|
close
|
gjil
|
|
|
gjel, smal dal, trong kløft
|
|
close
|
gjiljargauk'e
|
|
|
"gaukjen gjel frå aust om at nokon skal ha lukke i friing"
|
|
check
|
gjinni
|
|
|
gjerne, heller, helst
|
An vi' gjinni kåme ti' mæ fókk. Eg vi' helst'e vère eisemadde, sa sveikadden. Eg vi' helle' vère heimi, 'ell å fýe ti' Býn. 'U æ helst'e gåmó. 'Er æ helst'e kaldt.
|
check
|
gjip
|
|
|
rift, flerre, smal opning (td opning i bunadsskjorte eller i oppstyttunn)
|
I oppstyttunn i stakkó æ der a gjip.
|
check
|
gjiptandi
|
|
|
i giftealder
|
Fysst an va' rundt tjúge år, då va' an gjiptandi.
|
check
|
gjipte
|
|
|
den ein har gift seg med Sjå også gjipte seg.
|
Gjiptâ den lýt an stande mæ. Forellí funne gjipte fyr' æ.
|
check
|
gjipte seg
|
|
image
|
gifte seg Sjå også gjipte.
|
'U gjipte seg mæ an fræmind'e.
|
check
|
gjiptegalen
|
|
|
giftegal
|
Då 'an dróg på årí varte 'an så gjiptegalen at 'an sprang bygdan endelangs.
|
check
|
gjipterík'e
|
|
|
lett for å få gifte seg
|
Det gjeng'e så fljótt for dei gjipteríke mæ å gjipte seg.
|
check
|
gjipti
|
|
|
kone, ektemann (personen ein gifter seg med)
|
Kossi líkar du gjiptâ dí? Dèt va' a godt gjipti du gjåre dèr!
|
check
|
gjisen
|
|
|
utett Somme seier "gjísen".
|
Gamle høybúi æ jamt nókså gjisne.
|
check
|
gjóse
|
|
|
strøyme, sprute
|
'An spýddi så det gaus ó' 'ó. Blói gaus ó' munnæ.
|
check
|
gjótandi
|
|
|
småspringande (ofte i samband med å ville fortelje noko)
|
Salmund kåm gjótandi kverr morgón'e, 'an ha' kji nåkå anna å gjère.
|
close
|
gjóte
|
|
|
smal og hallande grasslette der det ikkje er buskar eller kratt Sjå også verbet gjóte.
|
|
check
|
gjóte
|
|
|
småspringe (ofte i samband med noko negatvt) Sjå også substantivet gjóte.
|
Angjær gjótar garemidjom seint å tí'leg.
|
check
|
gjúre
|
|
|
lerreim, buksebelte, lerbelte til undestakk'e, lerbelte til svårtestakk'e ved visse høve Sjå også verbet gjúre.
|
Eg hèv' tvæ gjúru, ei svårt å ei brún.
|
close
|
gjúre
|
|
|
stramme taug rundt noko slik at det heng fast Sjå også substantivet júre.
|
|
check
|
gjúrehekti
|
|
|
spenne på lérbelte til kvinnestakk (med bøygd krok til feste)
|
Gjúrehektí våre gjåre av støypt sylv.
|
check
|
gjúrelaus'e
|
|
|
grenselaus
|
'An va' gjúrelaus'e ti' å ljúge.
|
check
|
gjúrestad'e
|
|
|
midja (på mann eller kvinne)
|
Aslag ha' gjúrestaden langt oppi.
|
check
|
gjúve
|
|
|
1. rjuke vassrøyk frå td foss; bruka berre i eintal Sjå også gauv og fraue 2. gyve (av støv) 3. gyve, gå laus på eit eller anna
|
1. Det gauv ifrå fossæ. 2. Eg bankar madrassâ mí så det gjýv'e. 3. Da guve på 'an, adde trí.
|
check
|
gjúve ti'
|
|
|
gjere noko brått og uventa
|
'U gauv ti' å tala så det va' plent úsǿmelegt.
|
check
|
gjydde
|
|
|
forgylle Sjå også gulvere.
|
Vi' du hav' sýâ gjylt ell' oksidéra?
|
close
|
gjygl
|
|
|
tull, tøys, vas
|
|
check
|
gjygl'e
|
|
|
person som gjev sterk ros til nokon for å oppnå noko sjølv (smisking)
|
Gjyglan vorte alli líka av fókk.
|
check
|
gjygle
|
|
|
klovneri, trollkunst Sjå også gogge.
|
'U gjygla mæ bånæ så det róa seg.
|
check
|
gjygleleg
(H)
|
|
|
person som gjev sterk ros for å oppnå noko sjølv
|
Den gjyglelegasti av dei tvei brǿó varte dengd'e.
|
check
|
gjýgr
|
|
|
gyger, trollkjerring
|
Det æ fleire sta'a som hav' fengje nomní sikkå ette gjýgrinn.
|
check
|
gjymr
|
|
|
gimmer, andre leveåret for ein sau
|
Du lýt gjève dei lisle gjymrinn godt mæ grjón. Hèv du sétt ti' gjymró? Hèv du sétt gjymran?
|
check
|
gjyrje
|
|
|
stor og tung kvinne
|
Eg ska' seie Gýró æ nòkå av a gjyrgje!
|
check
|
gjyrje lass
|
|
|
stort og tungt lass
|
Det va' a gjyrje lass du ha' dèr, koss greidde du å få det opp Hævassbakkjen?
|
check
|
gjýseleg
(V)
|
|
|
veldig (forsterkande uttrykk)
|
'An løypte så gjýseleg fórt.
|
check
|
gjýselèg'e
(V)
|
|
|
veldig, uvanleg, svært
|
Det va' an gjýselèg'e traktór'e Knut ha' fengje si.
|
check
|
gjyskje
|
|
|
fæl, usannsynleg forteljing
|
Taddeiv fortålde nåkå fæle gjyskju då 'an kåm heim'tte frå Amérika.
|
close
|
gjyskjelèg'e
(V)
|
|
|
dramatisk og lite truverdig (td soge eller forteljing)
|
|
check
|
gjyv
|
|
|
støv i lufta; bruka berre i eintal Sjå også dumbe og gjyve.
|
Snikkaran gjinge i mykji gjyv då da restauréra dei eldgamle húsí.
|
check
|
gjyve
|
|
|
støve, gjere noko som fører til ar det vert støv i lufta Sjå også gjyv.
|
Det gjyva fælt mæ dei gamle treskjeverkó.
|
check
|
gjyve âv
|
|
|
turke støv
|
D'æ gó'slegt gjyve âv ti' hægjinn.
|
check
|
gjægje
|
|
|
1. Kraftig arm av tre, med ei skóre i enden, der ein kunne hengje t. d. gryta i, over elden i åren midt på golvet. Inventar som berre er i røykstoger med open åre midt på golvet (H). Sjå også gjøye (V). 2. lang tynn jente (V)
|
1. Der ska' helst'e vère an bøyg'e på gjægjunn. 2. Gònil æ a long gjægje, men 'u æ barre håvvaksí.
|
check
|
gjæm'e
|
|
|
lukt Sjå også gjæme.
|
D'æ an gó'e gjæm'e itt an sý'e suppe.
|
check
|
gjæme
|
|
|
lukte Sjå også gjæm'e.
|
Det gjæma så godt då 'an gjekk framom bakeríi.
|
check
|
gjænom
|
|
|
gjennom
|
Elgjen kåm gjænom rútâ då Gunnår støytti.
|
check
|
gjære
|
|
|
setje opp gjerde
|
Mi måtte gjære fyre sauin kóme heim'tt'e.
|
close
|
gjære rundt næpâ
|
|
|
ein bestemt barneleik
|
|
check
|
gjærelykkje
|
|
|
gjerdekrampe Somme seier "jarelykkje".
|
Det æ bèt'e å brúke gjærelykkju 'ell spíker itt an jarar.
|
check
|
gjæri
|
|
|
gjerde
|
'An laut setje opp gjæri for å hepte sauó.
|
close
|
gjærsl
|
|
|
gjerning, noko som er utført
|
|
check
|
gjærsl
|
|
|
utforming
|
Der va' så grei a gjærsl i dei húsklokkunn.
|
check
|
gjæs'e
|
|
|
1. frekk, frampå, nyfiken 2. fælt Sjå også korrjǿs'e
|
1. Útlauparan kóme så gjæse å ville have ǿl. 2. Det va' jæst!
|
close
|
gjæsle
|
|
|
gjeting
|
|
check
|
gjæsslebonn
|
|
|
born som gjeter buskap
|
Gjæslebonni laut hav' mæ sikkå nyste, si' da gjætte heile dagjen.
|
check
|
gjæte
|
|
|
1. gjæte, passe på husdyr 2. vakte / vente på
|
1. Ungan vorte jamt sette ti' gjæte bå' kjý å saui. 2. Tårål stó attenat gjæræ å gjætte på 'ó Jón.
|
check
|
gjæte mjelti
|
|
|
tida når buskapen kviler midt på dagen Sjå også mjelte.
|
Ungan gjætte mjelti mæ støylsferrun stuka mæ' anna.
|
check
|
gjæte på
|
|
|
vakte på, passe på
|
Di ljót' gjæte på fysst det sý'e i grýtunn!
|
check
|
gjæte sugge
|
|
|
barneleik (utandørs)
|
An måtte gjæte suggunn godt så inkji aire tók' æ.
|
check
|
gjǿ
|
|
|
1. tilføre meir væske, t.d. i graut Sjå også gjǿ néttí. 2. fore eit dyr godt
|
1. Suppâ æ så solt at eg lýt gjǿ. 2. 'An æ så feit'e at 'an æ plent gjǿdd'e.
|
check
|
Gjǿ
|
|
|
vintertid (gammal tidsrekning; slutten av februar til slutten av mars)
|
"Gjǿ ska' grautæ lýse" (ordtak).
|
close
|
gjǿ néttí
|
|
|
spe ut ei suppe med meir væske Sjå også gjǿ.
|
|
check
|
gjǿle
|
|
|
passe godt på, "mekle", smiske, smigre Sjå også bångjǿle og akte.
|
Kånâ lýt gjǿle mæ' 'ó Tór, hellist æ 'an úhǿg'e.
|
close
|
gjǿsl
|
|
|
stort feitt dyr Sjå også gjǿslnaut.
|
|
close
|
gjǿslenaut
|
|
|
dyr som vert gjødd til slakt Sjå også gjǿsl.
|
|
close
|
gjǿslestút'e
|
|
|
gjødstut
|
|
close
|
gjǿve da fatikke våre líke útyste
|
|
|
Gjev dei fattige var like utyrste. "Gjøve" er konjunktiv. Sjå også fatikk'e.
|
|
check
|
gjøye
(V)
|
|
|
Kraftig arm av tre, med ei skóre i enden, der ein kunne hengje t. d. gryta i. Inventar som berre er i røykstoger med open åre midt på golvet. Sjå også gjægje (H).
|
Der ska' helst'e vère an bøyg'e på gjøyunn.
|
check
|
gjøyme attâv / gjøyme âv
|
|
|
ta mat eller anna på bordet og setje det på plass att
|
Vi' dú gjøyme attâv så ska' èg två koppan. Eg gjøymde attâv bǿtestellingan. Ska eg gjøyme âv maten?
|
check
|
gjøymi
|
|
|
gøymestad, løyndeplass
|
Bjynn ha' a godt gjøymi for seslebókjí.
|
check
|
gjøys'e
|
|
|
lukt eller damp som kjem fort og kraftig gjennom lufta Sjå også kjinnegjøys'e.
|
Fysst an opnar kummedynní fórt, kjæm'e der an gjøys'e mæ ammoniakk'e.
|
check
|
gjøyve
|
|
|
utovervendt, frimodig og skøyaraktig jente
|
Anne æ a gjøyve, eg tikje så gama í 'enni.
|
check
|
gjøyve
|
|
|
1. fosskoke, gause 2. blåse bort (td støv, mjøl)
|
1. Det sý'e så det gjøyver ive kaslen. 2. 'U gjøyver mjø̀læ fysst 'u blekkjer leivó.
|
close
|
gjøyveleg
(H)
|
|
|
kvikk (om jente)
|
|
check
|
gjøyvelèg'e
(V)
|
|
|
drustelèg, føykjelèg, ferm (om kvinner som går i stakk)
|
Sjå på 'æ Lív, ko gjøyvelèg 'u æ i dei nýe stakkó sí.
|
check
|
gjår
|
|
image
|
gjord, band til å halde saman stavane i ulike slag lagga trekar, kan vere av tre eller jern Sjå også gjåre.
|
Nò hèv' den eine gjårí gjengje av, så nò lýt eg stelle a ný.
|
check
|
gjåre
|
|
|
lage gjord til eit lagga kjerald Sjå også gjåre.
|
Eg fann så greie nåkå gjåri, så eg vi' gjåre opp'tt'e nåkå gamle hókka.
|
check
|
gjår'e
|
|
|
laga (perfektum partisipp av å gjere)
|
Ko tíd varte den níven gjår'e?
|
check
|
gjåring
|
|
|
gjord til eit lagga kjerald
|
Hókkjen ha' trungje gjåring nò, gjårin æ for róme.
|
check
|
gjårsl
|
|
|
gjeremål, under arbeid
|
Kò æ det for slags gjårslu du drív'e mæ nò? D'æ inkji færigt, men det æ i gjårsló.
|
check
|
gjårst'e
|
|
|
mogen og gjæra; bruka om ost
|
Súrosten lýt vère passeleg gjårst'e fyrr'ell 'an æ gó'e.
|
check
|
gla
|
|
|
kome ut av syne
|
'An gladde attom nausen.
|
check
|
gladt
|
|
|
med glede
|
Eg ha' gladt sillt gjårt detta.
|
check
|
gladvèrug'e
|
|
|
lykkeleg, positiv
|
Såvi æ allstǿtt så gladvèrug'e, 'an tikjest alli vèr' våkt i lag.
|
check
|
glalèg'e
(V)
|
|
|
bruka om personar som ser glade ut
|
'U va' så glalèg då 'u kåm heim'tt'e av heiinn.
|
check
|
glam'e
|
|
|
bulder, bråk; bruka berre i eintal Sjå også glame.
|
Det varte an fæl'e glam'e då du fǿre néd kaslan.
|
check
|
glame
|
|
|
smelle, bråke Sjå også glam'e.
|
Ungan glama så mi finge alli sòve.
|
check
|
glamen
|
|
|
buldrande, bråkande
|
Denné bílen æ så glamen; æ der hòl i eksósæ?
|
check
|
glamr'e
|
|
|
kvass og skarp lyd, bråk
|
Det varte enn kallèg'e glamr'e i fosstògunn då bassan kóme inn. Det kan vare an fæl'e glamr'e fysst a tómtunne dett'e néd ifrå trandó å av n'i lǿâ.
|
close
|
glamre
|
|
|
bråke
|
|
check
|
glamren
|
|
|
1. hardt og uslett føre vinterstid (i tunet og etter veg) 2. kvass og skarp (om lyd)
|
1. Fysst d'æ ísutt'e å glamri i bratte høyskógsvègji, hjelpe vreistan líti. 2. Det va' så glamri i stògunn at 'an reiste út.
|
check
|
glamse
|
|
|
sterk og flink til å arbeide (bruka om person "med godt tak i")
|
Torgrím va' an glamse kar'e, han lét seg ti'.
|
close
|
glamsetal
|
|
|
"uforsiktig tale"
|
|
check
|
glas
|
|
image
|
vindauga Sjå også glaskarm'e, glasrúte og sveiveglas.
|
Glòsí i gamle hús vende allstǿtt mót sólinn.
|
check
|
glaskarm'e
|
|
|
vindaugskarm Sjå også glas, glasrúte og sveiveglas.
|
Der stó fem blómpottu i glaskarmæ. Tóne turka gjyv av glaskarmó.
|
close
|
glaskubbi
|
|
|
stokk eller stokkar som ein tømra inn på båe sidene av eit glas
|
|
close
|
glaspost'e
|
|
|
glaskarm
|
|
check
|
glaspussari
|
|
|
vindaugspussar (td på bil) Somme seier "glasviskari".
|
Glaspussaran mí tikjest vèr' útslitne nò; kan du tinge nýe?
|
check
|
glasrúte
|
|
|
vindaugsrute Sjå også glas, glaskarm'e og sveiveglas.
|
Òlav kasta snjóballen på glasrutâ, å knuste æ.
|
close
|
glasstòge
|
|
|
stoge med vindauger ( eldre tid: i motsetnad til årestòge)
|
|
check
|
glasǿl
|
|
|
heimebryggja øl utan alkohol (tomtebrygg)
|
Det va' godt mæ glasǿl i slåttæ.
|
check
|
glaværug'e
|
|
|
glad, i godlag, lett til sinns
|
'An va' av dei glaværug'e slagjæ.
|
check
|
glegg'e
|
|
|
god til å leggje merke til, sjå detaljar Somme seier "gløgg'e". Sjå også gå, gålèg'e og gålaus'e.
|
Det æ godt å vère glegg'e itt an æ på elgjakt. Lív æ glegg, 'u legg'e merkji ti' at der hève dotte a bitte líti mul ó' skålinn.
|
close
|
gleipe
|
|
|
slumpe til
|
|
close
|
gleipeskòt
|
|
|
"slumpeskot" (skot som treffer godt, men berre flaks)
|
|
close
|
gleivr
|
|
|
uvyrdsleg tale
|
|
check
|
gleivr'e
|
|
|
person som "talar for mykje"; gjerne skjemtande Sjå også gleivre.
|
An gleivr'e talar jamt mei 'ell 'an ha' sillt.
|
check
|
gleivre
|
|
|
1. tale "for mykje" og uvyrde 2. "kome ramlande" Sjå også gleivr'e.
|
1. 'An gleivra å tala så fælt at eg skjemdest fyr' 'ó. 2. Jólebassan kóme ramlandi, å drukne våre da au.
|
check
|
glekse
|
|
|
"glefse", svare skarpt
|
Yngjebjør glekste ti' då Tarjei støkt' 'æ.
|
check
|
glèmandi
|
|
|
blankt, glitrande; berre bruka i denne forma
|
'U va' så glèmandi i dei nýe brúrestasæ sí.
|
check
|
glème
|
|
|
noko som er svært blankt
|
Den blankji, illgúli bílen din æ slig a glème!
|
check
|
glème
|
|
|
glitre, gylle
|
Sólí glèmar så vént på toppó i kveld.
|
close
|
glèmestein'e
|
|
|
edelstein
|
|
check
|
glensa / glense
|
|
|
1. flink, rask 2. svært god (forsterkande uttrykk)
|
1. Tjógjei æ an glensa kar'e. 2. No æ der a glense fǿri på heiinn.
|
check
|
glensa lag
|
|
|
godt humør (gjerne når ein har drukke noko alkohol)
|
Jón va' i glensa lag i gjerkveld; eg trúr 'an ha' smaka nòkå.
|
check
|
glepp'e
|
|
|
glipp Sjå også ti' glepps.
|
Det va' enn glepp'e at 'an gløymde å sende sǿknaden.
|
check
|
gleppefrèt'e
|
|
|
ufriviljug fjert Sjå også frate og frèt'e.
|
Gamlegófa sleppte enn gleppefrèt'e då 'an sat i kjørkjunn.
|
check
|
gleppeslå
|
|
|
1. bomme med eit slag 2. slå i vanvare
|
1. Torjús va' drukkjen å vill' slåast, men det varte barre ti' at 'an gleppesló. 2. Dreng snúdde si så fórt at 'an gleppesló 'an Tjógjei.
|
close
|
glèr
|
|
|
snau glenne, snau flekk (i skogen, i åkeren, i håret)
|
|
close
|
glèreberg
|
|
|
snautt berg
|
|
close
|
glerr'e
|
|
|
snau eller berr opning i td skog eller åker
|
|
close
|
glèrsnau'e
(V)
|
|
|
skalla; person utan hår på hovudet
|
|
check
|
glèrungjen
|
|
|
glatt is (berre bruka i positiv)
|
Nò æ det púre glèrungjen út'å túnæ, så di mòg' vèr' vòrige, bonn!
|
check
|
glèrungji
|
|
|
glatt is; bruka berre i eintal Sjå også hålkji.
|
Fysst d'æ glèrungji, lýt an vèr' virkjen ti' sande.
|
close
|
glèrutt'e
|
|
|
snautt (i skogen, i åkeren, i håret)
|
|
check
|
glette
|
|
|
kaste eit stutt blikk på noko, glo til sides utan å vri på hovudet
|
'An sat å glette hít 'å jenteléne i kjørkjunn.
|
check
|
glette
|
|
|
skli
|
Ha' eg havt bryllt skóne mí, så ha' eg 'kji glutti!
|
check
|
gletti
|
|
|
glatt (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
|
Eg tók sparken si 'er va' så gletti.
|
close
|
glíe av si
|
|
|
uttrykk bruka om situasjon eller hending som endar greiare enn ein hadde grunn til å tru
|
|
check
|
glíne
|
|
|
glinse, blenkje, reflektere solljos
|
Det glín'e så 'ni augó at eg fær alli sjå ti' dessa kantæ.
|
check
|
glíne av
|
|
|
ferdig, slutt; helst bruka om uver
|
Nò hèv' det gline av, så nò kunn' mi ríve út såtun.
|
check
|
glíne av bergó
|
|
|
uttrykk bruka om når solljoset vert reflektert på berg og fjellsider Sjå også glíne.
|
Det kan nóg kåme fleire býu itt det glíne av bergó.
|
check
|
glíne av si
|
|
|
"det hender ikkje", "gli unna"
|
Det glein av si, úveiri da spåddi.
|
check
|
glíne ivi
|
|
|
gå over, ikkje verte noko av
|
Krímsjúkjen glín'e ivi ette nåkå dage. Da spådde det sille vare tóreveir, men det glein ivi.
|
check
|
glípe
|
|
|
sprekk (smal opning)
|
Der æ a glípe 'å glasæ.
|
check
|
glíp'e
|
|
|
innsnevring av ei opning (naturleg eller menneskeskapt, td hólsglíp'e)
|
Vatni renn'e fórtare fysst det mǿter an glíp'e.
|
check
|
glíse
|
|
|
smal opning, rift
|
Der æ a glíse innmæ glasi så det trekkjer så kalleg.
|
close
|
glitr
|
|
|
1. "glitreband" på joltre 2. glitter på td stilt vatn
|
|
close
|
glitrandi svårt
|
|
|
djupt svart, glinsande svart farge
|
|
check
|
gljóandi augo
|
|
|
"sinte" augo
|
'An såg så vóndsklèg'e út, mæ gljóandi augo.
|
close
|
gljóandi heitt
|
|
|
frykteleg heitt
|
|
close
|
gljóandi spræk'e
|
|
|
veldig sprek
|
|
check
|
gljúpandi
|
|
|
dragande, gløypande
|
'An stó' dikt út'å gljúpandi fossæ.
|
check
|
gljúp'e
|
|
|
klok, smart, lur
|
"Eg æ gljúp'e i engelsk", seie Bjørgúv.
|
close
|
gljúpe ti'
|
|
|
svare brått og uvyrde
|
|
check
|
gló
|
|
|
stire, sjå stivt på Sjå også glólèg'e (V) og glóleg (H).
|
Åslaug hèv' glótt stygt på meg i heile dag. " 'An glór som an flett'e stút'e."
|
check
|
gló âv
|
|
|
1. lyser mykje, blenkjer mykje (td oppstasa med sylv, gull og blanke fargar) 2. lysande glohaug
|
1. Sylvi æ så blankt at det glór âv det. 2. Det glódde av glóhaugjæ då båli ha brunne opp.
|
check
|
glóbeiti
|
|
|
person som ser kvasst og stort (store og skarpe augo)
|
Det va' an fæl'e glóbeiti, den karen.
|
check
|
glóbeitt'e
|
|
|
1. kvass, grådig 2. god til å leggje merke til ting 3. blankt, skinande vert ikkje gradbøygt
|
1. Såvi va' glóbeitt'e i handel. 2. 'An æ så glóbeitt'e, 'an tikjest sjå alt. 'An va' glóbeitt'e ti' sjå alt småttrí som aire alli la merkji ti'. 3. Glóbeitt sylv æ vént å hav' i bringunn.
|
close
|
gló'e
|
|
|
glo
|
|
check
|
glóhoppe
|
|
|
tjukk kake av gjærdeig (steikt på vedkomfyr)
|
Det smakar godt mæ glóhoppu.
|
check
|
glóleg
(H)
|
|
|
person som glor stort, stirande Sjå også glólèg'e (V) og gló.
|
Kòfyri æ du så glóleg, hèv' du vorte ræda?
|
check
|
glólèg'e
(V)
|
|
|
person som glor stort, stirande Sjå også glóleg (H) og gló.
|
Kòfyri æ du så glólèg'e, hèv' du vorte ræda?
|
check
|
glopregn
|
|
|
1. uhorveleg regn med store dropar; bruka berre i eintal 2. smått og tett regn når det er trykkjande vindstilt
|
1. D'æ púre glopregn i dag. 2. D'æ sjella at d'æ glopregn så at dròpan dette beint néd.
|
check
|
glòpúr
|
|
|
ur med store steinar og utan vegetasjon
|
An må vère svím'e ska' an gange i glòpúrinn.
|
check
|
glóse
|
|
|
glåpe
|
Ko æ det du glósar etti?
|
check
|
glósjǿre
|
|
|
raudglødande glør Sjå også glǿse, eimørje og ellmørje.
|
An må have a gó' glósjǿre fysst an ska' steikje kjøssteik.
|
check
|
glóskòre
|
|
|
reiskap til å grave fram glørne i omnen med Sjå også ellskòre.
|
Glóskòrâ stend'e i omnskrónæ.
|
check
|
glósmedd'e
|
|
|
1. leggje ein glo i ei grop i ein stein og slå på med td ei øks eller sleggje (dette gav ein høg smell, td til å skræme bjørn med) 2. bruka om når det smell i omnen (td når ein fyrer med granved)
|
1. Glósmedden skræmde bjynnen, då 'an kåm inn'å støylen å vill' take búskapen. 2. Eller an mæ grån, kjæme det av å ti' nåkå glósmeddi.
|
close
|
glósteik
|
|
|
kjøtsteik Sjå også kjøssteik.
|
|
close
|
glòve
|
|
|
brei (ev. farleg) bergsprekk og liknande
|
|
check
|
glufse
|
|
|
trongt og djupt hol, kløft i fjell
|
Eg laut gjare inni nåkå glufsu så inkji búskapen sill' kåme der.
|
check
|
glugg
|
|
|
1. hol, lita opning i vegg eller mur Sjå også andareglugg og mokstreglugg. 2. kniplingar og nuperellar, ikkje bruka i fleirtal
|
1. Mi kaga inn a glugg ti' jentó. 2. Stakkeskjortun have glugg kring kragjen å i handlínó.
|
close
|
gluggejakt
|
|
|
jakt på dyr på åte gjennom eit glugg i hus eller fjøs (helst rev)
|
|
close
|
gluggevari
|
|
|
varde med glugg som peikar i ei bestemt lei (td på ferdavegar over heia)
|
|
check
|
glumm'e
|
|
|
djup hole, avgrunn
|
An stór'e, djúp'e síló'e kan vère an glumm'e.
|
close
|
glúpe
|
|
|
kaste seg over noko eller noken
|
|
check
|
glúpe 'å
|
|
|
angripe (helst bruka om ville dyr)
|
Ulven glaup beint 'å sauen.
|
close
|
glupsen
|
|
|
veik skare på laus snø (slik at ein brest gjennom av og til)
|
|
close
|
glupskleg
(H)
|
|
|
1. vondskleg, illskleg 2. stygt terreng / plass Sjå også glupsklèg'e (V).
|
|
check
|
glupsklèg'e
(V)
|
|
|
1. person som ser farleg ut 2. stygt / farleg terreng / plass Sjå også glupskleg (H).
|
1. Tór såg så glupsklèg'e út då 'an kåm inn. 2. Eg tikje der æ kalleg glupsklegt i Veiåjúvæ.
|
check
|
glúse fortæniste
|
|
|
godt overskot, god inntekt
|
Tór å Ånund finge a glúse forteniste av å pante flasku.
|
check
|
glutte
|
|
|
vil unngå augnekontakt Sjå også gluttelèg'e (V) og glutteleg (H).
|
Dei blaugaste gútan tòre 'kji glutte på jentun a gong.
|
check
|
glutteleg
(H)
|
|
|
1. flakkande augnekontakt 2. person som ser ut som han er morosam Sjå også gluttelèg'e (V) og glutte.
|
1. Tór hèv' så glutteleg a lag.
|
check
|
gluttelèg'e
(V)
|
|
|
flakkande augnekontakt Sjå også glutteleg (H) og glutte.
|
'U æ så gluttelèg, an veit alli kò der búr í 'enni.
|
check
|
glyfse
(V)
|
|
|
Søkkje brått og uventa ned i hard snø; gjerne utanfor meimingan eller mellom "meimingan" og hestevègjen (om hest) Sjå også glypse (H)
|
Fǿri va' godt frå mǿnæ, men då det lei' 'å dagjen va' det så hestan glyfste ette vègjæ.
|
check
|
glyggje
|
|
|
så tunnslite at ein ser det som er under
|
Det glyggjer 'å néttó dí. Nò fèr'e det ti' glyggje oppi krúnunn mí.
|
close
|
glýme
|
|
|
1. sprekk 2. kvinneleg kjønnsorgan
|
|
close
|
glýmeleg
|
|
|
"nifst" og trykkjande før td torever
|
|
close
|
glýmelèg'e
(V)
|
|
|
person eller dyr (td hest) med skumle og nifse augo
|
|
close
|
glypse
(H)
|
|
|
Søkkje brått og uventa ned i hard snø; gjerne utanfor meimingan eller mellom "meimingan" og hestevègjen. Gjeld hest. Sjå også glyfse (V)
|
|
check
|
glýre
|
|
|
å knipe augo noko saman og sjå vond ut Sjå også glýrelèg'e (V), glýreleg (H) og gløyre.
|
'An glýre så vóndsklèg'e.
|
check
|
glýreleg
(H)
|
|
|
plire, glo olmt Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H) og glýre.
|
Jón kunna sjå glýreleg ut.
|
check
|
glýrelèg'e
(V)
|
|
|
plire, glo olmt Sjå også glýreleg (H), gløyrelèg'e (V) og glýre.
|
Jón kunna sjå glýrelèg'e út.
|
close
|
glytte
|
|
|
sjå fort på
|
|
check
|
glæ
|
|
|
spe opp
|
Eg hèv' glætt kafféi så det hèv vorte for veikt nò.
|
check
|
glæ'e
|
|
|
svakt, veikt, bleik, fargelaus, mykje oppblanda
|
Dèt va' a glæ saft, der æ mest'e inkji fargji på 'enni! 'U ha' så glæ bræ å brúni.
|
check
|
glæingsvæske
|
|
|
væske til å spe ut med (td vatn)
|
Eg brúkar jamnaste vatn ti' glæingsvæske.
|
check
|
glælèg'e
|
|
|
ljose augo og bræ å brúni
|
'U æ så glælèg tvortiv' augó.
|
check
|
glæmjåkka
|
|
|
tunnmjølka
|
Fagrei æ så glæmjåkka, det vare mest'e inkji rjómi fysst eg skòmar mjåkkjí.
|
check
|
glæne
|
|
|
verte bleikare, verte svakare
|
"Fysst lauvi bleiknar å grasi glænar...."(del av stev)
|
close
|
glævre
|
|
|
kvinne som talar på ein uvyrden måte
|
|
close
|
glævre
|
|
|
uvyrden og noko toskete og skjemtfull tale
|
|
close
|
glævreleg
(H)
|
|
|
flåkjefta (om kvinne)
|
|
close
|
glævren
|
|
|
flåkjefta
|
|
check
|
glǿge
|
|
|
fate i glørne når ein har samla kolbitar eller vedrestar
|
Det glǿga så gó'slegt i omnæ då eg ha' samla snårtan.
|
close
|
glǿsandi
|
|
|
logande, glødande
|
|
check
|
glǿse
|
|
|
1. glør 2. gjerning med farlege fylgjer Sjå også eimørje, ellmørje og glósjǿre.
|
1. Der va' a gó' glǿse i omnæ, så det va' létt å få det ti' brenne. 2. No må du 'kji gjèr glǿsu.
|
check
|
glǿse
|
|
|
dugande
|
Stein va' an glǿse kar'e, an sveipandi arbeiskar'e.
|
check
|
gløyme
|
|
|
gløyme
|
'An visste det va' nòkå 'an gløymdi, men 'an kåm alli på ko det va'.
|
check
|
gløyme si bort
|
|
|
"vere tankelaus", distre
|
Eg tenkte å gratulér' 'an mæ dagjen, men eg gløymde mi bort.
|
check
|
gløymskjen
|
|
|
gløymsk
|
D'æ syndlegt så gløymskjí som Tóre hèv' vorte i det seiste.
|
check
|
gløype ti'
|
|
|
"glefse til" med ord
|
Eg tenkte mi sill' have enn grei'e diskusjón'e, men 'an gløypte ti' mæ same eg kåm.
|
close
|
gløyre
|
|
|
glo noko vondsklegt Sjå også gløyrelèg'e(V), gløyreleg (H) og glýre.
|
|
close
|
gløyreleg
(H)
|
|
|
Sjå også gløyrelèg'e (V), glýreleg (H) og gløyre.
|
|
check
|
gløyrelèg'e
(V)
|
|
|
glo vondskleg Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H), og gløyre.
|
Knút sat så gløyrelèg'e i króne.
|
close
|
glåme
|
|
|
sjå seg omkring frå ein utsiktstad
|
|
check
|
glåpandi hug'e
|
|
|
godhug for eit menneske ein såvidt kjenner (ei slags avstandsforelsking)
|
Då fekk 'an sòdan glåpandi hug'e ti' 'enni.
|
check
|
glåpari
|
|
|
1. ein som er i kyrkja under eit bryllaup berre for å sjå på (dei er ikkje bedne til bryllaups). 2. når molteplanta er på det voksterstadiet at frukta såvidt er synleg mellom blada Sjå også blindingji, graskårt'e og kårt'e.
|
1. Det va' mange glåpara i kjørkjunn då Èlí å Gunnår gjipte sikkå. 2. Glåparan kunne vère mogne moltu om a par viko, vist det æ godt veir.
|
close
|
glåpast
|
|
|
stire på kvarandre
|
|
check
|
glåpe
|
|
|
sjå, kikke
|
Hèv' du glåpt út å sétt om 'er hèv' kåme snjór'e. Glåpi nå út, så sku di sjå nåkå rart!
|
check
|
glåpe âv
|
|
|
ta blikket vekk frå noko ein ser på
|
Du kan alli glåpe âv ungó, då kunn' da springe av gar'i. Der æ så stygt å gange at du må alli glåpe âv vègjæ.
|
close
|
glåpe etti
|
|
|
leggje merke til, føretrekkje, leite etter
|
|
close
|
glåpe opp
|
|
|
opne augo (etter svevn eller medvitsløyse)
|
|
check
|
glåpe si ti'
|
|
|
førestille seg
|
An kan glåpe si ti' at Tólefadd líknar evri léne å neiri bulæ 'å a kvendi som ligg'e mæ anlitæ opp.
|
close
|
glåpe ti' léss
|
|
|
sjå seg til sides
|
|
check
|
gnadig'e
|
|
|
same tyding som arbeisgjèrug'e
|
Augund æ så gnadig'e, 'an hell'e det heile dagan, å útive kvellí au.
|
check
|
gnai
|
|
|
kaldt, bitande trekk i lufta (ikkje vind)
|
D'æ gnai i Nórdibǿ, fysst det trekkjer av nórdi.
|
close
|
gnaldri
|
|
|
ujamnt; t.d. i ein bratt og glatt skogsveg eller når det har frose til is på vegen etter mildver
|
|
close
|
gnarre
|
|
|
1. rikse (helst om ei kvern), gå smått 2. bruka om kald vind som stryk 3. knirke
|
|
close
|
gnarri
|
|
|
same som jarri (sviv i ei "hólke" i "húregåttæ" eller i ei "hólke" i eit trestykke som er fest innåt durestokkjen)
|
Denne húrí svív'e mæ gnarra.
|
close
|
gnarri
|
|
|
kaldt, vind som stryk
|
|
check
|
gnassi
|
|
|
1. gutunge 2. rik, mektig mann
|
1. Kåmi nå, gnassa! 2. Førr'e tala da om "rike gnassa".
|
check
|
gnavig'e
|
|
|
svært arbeidsam og ivrig etter å skaffe seg fordelar
|
Den som æ gnavig'e æ útom seg på adde kanta.
|
close
|
gnavlast
|
|
|
prøve krefter for moro i eit lite slagsmål
|
|
close
|
gnavle
|
|
|
gnage på t.d. ei skorpe eller eit bein
|
|
close
|
gnavli
|
|
|
uslett og steinete terreng der ein slår gras med ljå
|
|
check
|
gnedd'e
|
|
|
kraft, styrke
|
Der æ gnedd'e i dei kar'e!
|
close
|
gnidr
|
|
|
smått (td skrift med svært små bokstavar)
|
|
check
|
gnidri
|
|
|
smått (td skrift med så små bokstavar at det kan vere vanskeleg å lese)
|
Alt 'an skríva va' so smått å gnidri.
|
check
|
gnisle
|
|
|
le smått og lågt for seg sjølv
|
Åslaug å Gýrí såte å gnisla å lóge då da såge koss Lív bar seg.
|
close
|
gnuffi
|
|
|
tjukkvaksen og robust person
|
|
check
|
gnúsen
|
|
|
flott, godt (helst bruka om godt måltid)
|
Detta va' a gnúsi mål!
|
check
|
gnúst'e
|
|
|
1. klem Sjå også gnúste. 2. stor vedkubbe (ukløyvd, heitbrend)
|
1. Eg fekk an gó'e gnúst'e av 'enni Margjitt. 2. Nò la eg n'i omnen an gó'e gnúst'e.
|
close
|
gnúste
|
|
|
gje ein person ein "hard klem" Sjå også gnúst'e.
|
|
check
|
gnúste
|
|
|
stor, kraftig, tettvaksen
|
An gnúste kar'e. A gnúste fure. A gnúste mål.
|
check
|
gnúste måltíd
|
|
|
kraftig måltid Sjå også gnúste.
|
Det va' a gnúste måltíd, nò fekk eg magjen i lé'en! (herme)
|
check
|
gný
|
|
|
arbeide jamt og trutt Sjå også múrte.
|
Knút gnýdde mæ nòkå allstǿtt. "No ljóte mi gný att'e", sei mi fysst mi hav' sète å kvílt a bil.
|
check
|
gnyrg'e
|
|
|
god og fast klem
|
Eg gav 'ó Bóa an gó'e gnyrg'e.
|
check
|
gnýri
|
|
|
1. når det er mykje bråk, ståk 2. når ein har mykje som må gjerast (når arbeidet har hopa seg opp)
|
1. "Nei, hèr va' så gnýri at hèr kan eg inkji vère", sa Òlav å reisti. 2. Nò æ mi så i bakleksunn mæ desse arbei'æ, at mi få det helst'e gnýri i dag.
|
check
|
gnyrje
|
|
|
klemme, knuse, presse Somme seier gnørje.
|
Svein tók 'an Tór å gnúre 'an fælt.
|
check
|
gnåvast
|
|
|
slåst (noko forsiktig) for moro
|
Sòme bonn å ungdóma líke godt å gnåvast.
|
check
|
gnåve
|
|
|
fare noko smått med eitkvart
|
'An gnåva mæ nåkå vé'e i túnæ.
|
close
|
go' dagjen
|
|
|
god dag
|
|
check
|
go' kvelda
|
|
|
god kveld
|
"Go' kvelda!", sa 'an då 'an kåm inn i stògâ.
|
close
|
go' kvelds
|
|
|
god kveld
|
|
close
|
go' måren
|
|
|
god morgon
|
|
check
|
gó' nòs
|
|
|
god luktesans
|
Hèv' an gó' nòs, kjenner an matgjæmen fyre aire.
|
check
|
gód att'e
|
|
|
1. uttrykk bruka i samband med å minnast og å gløyme 2. frisk att
|
1. 'An vare alli gó'e att'e (gløymer aldri). 'An vare fórt gó'e att'e (gløymer lett, fort) 2. Æ du gó'e att'e nò?
|
check
|
gódauvlegt
|
|
|
saknar ikkje, kjenner seg fri frå, godt å sleppe, vert ikkje gradbøygt
|
Det æ godauvlegt ette' kjý, sa 'an då 'an ha' slutta som bóndi.
|
close
|
góde mann!
|
|
|
utbrot (når ein er forstøkt)
|
|
close
|
gódgjèvandi
|
|
|
snill, god (ha godt hjartelag)
|
|
check
|
gódmósen
|
|
|
avslappa, koseleg, fornøgd
|
'An sat så gódmósen i vaggestólæ.
|
close
|
godt
|
|
|
godt - betre - best Sjå også adjektivet gó'e.
|
|
check
|
godt
|
|
|
drygt, noko meir, noko over
|
Det æ a godt år sía, men eg gløymer det alli.
|
check
|
godt av manni
|
|
|
har god økonomi eller mykje eigedom (uttrykket er ubunden dativ)
|
I Nordstog hav' da allstǿtt vòr' godt av manni.
|
check
|
godt fókka
|
|
|
godt med arbeidsfolk
|
Det æ godt vèr' godt fókka i onnó.
|
check
|
godt havandi
|
|
|
god nok til å ha og bruke
|
Den kuptâ va' godt havandi.
|
close
|
godt i lag
|
|
|
1. i godt humør 2. lett rusa på alkohol
|
|
check
|
godt í mi
|
|
|
god kjensle
|
Eg hève inkji godt í mi fysst eg hèv' gløymt å seie frå at eg alli kan kåme.
|
close
|
godt inni / godt úti / godt
|
|
|
behageleg temperatur (innandørs eller utandørs)
|
|
check
|
godt móti / go' móti
|
|
|
helsing når dei gamle møttest
|
"Godt móti!" helsa Lidvår då 'an mǿtt' 'ó Knút.
|
check
|
godt nýår
|
|
|
godt nyttår
|
Klokka toll nýårsepdagjen rópe mange "godt nýår!"
|
check
|
godt på si
|
|
|
varsel om noko godt
|
Det hève inkji godt på si fysst rèven gjøyr innmæ húsi.
|
check
|
gódåig'e
|
|
|
roleg, snill, toler mykje, grei å ha med å gjere (bruka både om menneske og dyr) Sjå også gódåisklèg'e.
|
Anlaug hèv' allstǿtt vòre så gódåig. Kjýrí mí, Vénerós, æ så gódåig.
|
check
|
gódåisklèg'e
(V)
|
|
|
ser ut til å vere roleg, snill, tole mykje, grei å ha med å gjere; bruka både om menneske og dyr Sjå også gódåig'e.
|
Dei måge vère snille, da sjå så gódåisklèg'e út båa tvæ.
|
check
|
gó'e
|
|
|
1. god 2. god smak (mat og drikke) 3. flink til 4. frisk 5. stor, sterk Sjå også adverbet godt.
|
1. Góe å mjúke stǿli vi' fókk have nò. 2. Det va an nauendi gó'e tukkji du hèv' reidt! Den gói maten vare oppèten fysst'e. 3. Yngjebjør æ gó ti' saume stakka. 'U æ gó ti' kvée au. 4. Nò æ eg gó' att'e. 'An veit alli nær 'an vare gó' att'e av dessa kríkjunn. 5. Åsmund æ an gó'e kar'e. Ska' 'an stýve stóre tré, lýt 'an have gó'e skormat'e.
|
check
|
gó'e av annas
|
|
|
meir raus med felles pengar og eigedom enn med sitt eige
|
Det æ snartí vèr' gó'e av annas.
|
check
|
gó'e av si
|
|
|
vere snill og tolmodig (helst om born)
|
Bóa æ så gó'e av si, eg fær sòve heile néttan.
|
close
|
góe bussa
|
|
|
gode kameratar
|
|
close
|
gó'e dag'e
|
|
|
nok tid til å gjere noko
|
Mi have gó'e dag'e ti' gjère detti færigt ti' kvelds.
|
close
|
góe dú!
|
|
|
du verden!
|
|
check
|
gó'e í si
|
|
|
græt lite, søv godt om nettene, frisk, har god helse (bruka om spedborn) Sjå også gó'e.
|
Bóa va' så gó'e í si då 'an va' líten.
|
close
|
gó'e kar'e
|
|
|
ein kar som er sterk og sprek
|
|
close
|
gó'e på trjúgó
|
|
|
god til å gå med truger (om hest)
|
|
close
|
góe stundi
|
|
|
god tid, nok tid
|
|
close
|
gó'e ti' rǿe
|
|
|
ha lett for / flink til å samtale / prate Sjå også rǿe og gó'e ti' rǿe.
|
|
close
|
góe véne
|
|
|
gode du, ver så snill
|
|
close
|
góevèni
(V)
|
|
|
gode vener
|
|
close
|
góevéni
(H)
|
|
|
gode vener
|
|
check
|
gófa / Gófa
|
|
|
godfar, bestefar, ubunden form eintal vert også bruka som særnamn Sjå også góme / Góme.
|
Den eini gófaen min æ dǿe. Eg va' sjå 'ó Gófa i gjår. Gòfar 'ass Pål varte gåmål'e.
|
check
|
Gófa
|
|
|
vanleg seiemåte for å presisere kven for ein av bestefedrane ein talar om
|
Gófa-Åkri æ snart níttí.
|
check
|
gogge
|
|
|
1. "godtale" med små born 2. prøve å gjere til viljes Sjå også gjygle.
|
1. Kan 'kji dú gogge mæ 'ó Bóa så 'an vare mæ han au? 2. 'An varte så gogga mæ mæ 'an va' líten at 'an tólde alli å vare mótsagd'e seinare.
|
check
|
gogn
|
|
|
verktøy, reiskap
|
Gogní va' i ústand.
|
check
|
gó'i
|
|
|
fordel
|
Den gó'en have mi då, at det æ godt høyveir!
|
check
|
gó'leik'e
|
|
|
kvalitet, dugleik
|
Førre stóge masjónsbonní ette gó'leikjæ, no stande da ette gamleikjæ. Der æ mange slags gó'leika i dei smø̀rstykkjó.
|
close
|
gó'líandi
|
|
|
snill, venleg
|
|
check
|
golse
|
|
|
veldig, stort, kraftig
|
Det va' golse lær på dei slaktæ. Detti va' a golse mål!
|
check
|
gòlúvi
|
|
|
1. skøyaraktig person 2. stor eldre kar med dårleg utsjånad eller framferd 3. stor, t.d. fisk 4. "umoralsk" person 5. dokkemann
|
1. Ånund va' enn fæl'e gòlúvi. 2. Den fæli gòlúven gjeng'e i dritne arbeisklæi heile vika. 3. Tarjei fekk enn fæl'e gòlúvi då 'an lýstra i gjerkveld. 4. Den gòlúven kunne mi inkji vère i hóp mæ, 'an æ trúandi ti' nòkå av kverrt! 5. Góme gjåre åkkå an gòlúvi som mi ungan ha' mykji gama mæ.
|
close
|
gomb'e
|
|
|
Gome; bruka berre i eintal. Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag.
|
|
close
|
góm'e
|
|
|
fingertupp
|
|
check
|
góme / Góme
|
|
|
godmor, bestemor, ubunden form vert også bruka som særnamn Sjå også gófa / Gófa.
|
Båe gómun mí heite Yngjebjør. Góme æ allstǿtt heimi.
|
check
|
Góme
|
|
|
vanleg seiemåte for å presisere kven for ei av bestemødrene ein talar om
|
Góme-Uppstad æ ennå frísk.
|
check
|
gó'meint'e
|
|
|
velmeinande
|
Anne æ så gó'meint, 'u seie alli a vóndt órd.
|
check
|
gó'menni
|
|
|
utifrå godt menneske
|
Sigríd va' a gó'menni for adde.
|
check
|
gómer
|
|
|
bestemor
|
Gómerí 'ass Knút æ på bygdeheimæ.
|
close
|
gòmi
|
|
|
gummi; bruka berre i eintal Mange seier gummi.
|
|
check
|
gong
|
|
|
1. gong 2. smal gang i eit hus eller uthus Sjå også vende
|
1. Eg lære av dei gongjinn, då eg mest'e fraus i hèl. Det va' fysste gongjí eg såg 'æ Anne. 2. Der æ a smòl gong mijjum taddâ å fjósæ.
|
check
|
gong ette onnó
|
|
|
rett som det er
|
Gong ette onnó gjekk det gali mæ dei gamle traktóræ 'ass Bjørgúv.
|
close
|
gongbrú
|
|
|
gangbru
|
|
check
|
gonge
|
|
|
passeleg gåtur Sjå også gange.
|
D'æ barre a snill gonge opp på støylen åkkå.
|
close
|
gonge
|
|
|
multiplisere
|
|
check
|
gongelag
|
|
|
ganglag Sjå også gange.
|
'U ha' så vént gongelag, Gýrí.
|
check
|
gongeljós
|
|
|
ljos som er sterkt nok til at ein ser til å gå
|
I dag va' det mæ nauinn eg kåm heim'tt'e i gongeljósæ. An lýt have godt gongeljós, så úkvidden som vègjen æ.
|
close
|
gongjinn
|
|
|
hengsle, dørhengsle
|
|
check
|
gongkjèr
|
|
|
kjerald til å bryggje øl i
|
Det va' jamt at gongkjèri stód i taddâ.
|
check
|
gonglèm'e
|
|
|
lår og bøgar av slakta dyr
|
Det vare mykji kjø̀t av gonglèmó på an stór'e elg'e.
|
close
|
gongsperre
(H)
|
|
|
senedrått (krampe når ein går)
|
|
close
|
gongsýnt'e
|
|
|
ha dårleg syn (men vere i stand til å gå utan hjelp)
|
|
close
|
gongvèg'e
|
|
|
gangveg
|
|
check
|
gongvårsklæi
|
|
|
kvardagsklede
|
Fysst da ringde jólí inn ha mi av åkkå gongvårsklæin å hæga åkkå.
|
check
|
Gònil / gònile
|
|
|
Gunnhild
|
Gònil arbeier på Hylestad skúli.
|
close
|
gopli
|
|
|
storklokke, kvitklokke Somme seier "gopleblóm'e".
|
|
check
|
gorrdòven
|
|
|
svært doven, vert ikkje gradbøygt Sjå også dòven.
|
Gorrdovne fókk få líti gjårt.
|
check
|
gorr'e
|
|
|
innhaldet i vomma
|
Fysst an slaktar, så lýt an nýte vælendi, så inkji gorren kjæm'e opp.
|
close
|
gorrendi
|
|
|
forsterkande uttrykk, bruka i hop med adjektiva stygg'e, våk'e, ljót'e
|
|
close
|
gorrfillen
|
|
|
svært dårleg
|
|
close
|
gorrlaus'e bas'e
|
|
|
felestille med svært lågstemt basstreng (FDAE)
|
|
check
|
gorrleid'e
|
|
|
svært lei av Sjå også leid'e.
|
Tigg di, eg æ gorrleid'e detta masi ditt!
|
check
|
gorrljót'e
|
|
|
svært stygg utsjånad Sjå også ljòt'e.
|
An kan få si a vé' kåne om 'an æ gorrljót'e.
|
check
|
gorròten
|
|
|
svært veik
|
'An va' plent gorròten ti' lypte.
|
check
|
gorrplage
|
|
|
svært stor plage
|
D'æ a gorrplage mæ dei lauparkattó, som da remje om néttan!
|
close
|
gorrsjúk'e
|
|
|
svært sjuk
|
|
close
|
gorrskjemmast
|
|
|
vere svært skamfull
|
|
close
|
gorrskjemme
|
|
|
skjenne stygt ein annan
|
|
check
|
gorrskvette
|
|
|
kaste eller verte kasta så hardt at eitkvart vert øydelagt
|
'An støytte mæ motórsykkel å varte gorrskvett'e.
|
check
|
gorrsótt
|
|
|
magesjuke, oppkastsjuke; helst hjå småfe (Gamalt or Sætisdal)
|
Gorrsóttí kan vèr' farlèg itt an inkji fær hjelp.
|
close
|
gorrsótt'e
|
|
|
svært doven person
|
|
check
|
gorrstygg'e
|
|
|
svært stygg; vert ikkje gradbøygt
|
'U ha' kaupt si ný'e bíl'e, men mange tótte 'an va' plent gorrstygg'e.
|
check
|
gorrvåk'e
|
|
|
1. svært vond smak; vert ikkje gradbøygt 2. person som ikkje er fin å sjå på; vert ikkje gradbøygt gorr = forsterkande uttrykk Sjå også våk'e.
|
1. Sausen va' plent gorrvåk'e. 2. Gorrvåk'e æ 'an, men mange líke 'an godt fordè.
|
check
|
gó'slèg'e
(V)
|
|
|
god, fin, koseleg Sjå også adjektivet gó'slèg'e (H) og adverbet gó'slegt (V).
|
Det æ gó'slegt mæ vermdi i omnæ, fysst an kjæm'e inn'tte fròsen.
|
check
|
gó'slèg'e
(H)
|
|
|
god, fin, koseleg Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).
|
Det va' a go'slèg túpt du ha' kaupt di!
|
check
|
gó'slegt
(V)
|
|
|
lun / koseleg/god / fin/konservativt religiøst Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).
|
'An tala så gó'slegt på mǿtæ i Bé'ehúsæ.
|
check
|
gó'slegt
(H)
|
|
|
lun / koseleg/god / fin/ konservativt religiøst Sjå også adverbet gó'slegt (V) og adjektivet gó'slèg'e (H).
|
Det va' gó'slegt å sjå deg!
|
close
|
gósmaka
|
|
|
velsmakande; gjeld mat
|
|
check
|
gossi
|
|
|
1. stolt kar, tykkfallen mann 2. kjærast
|
1. Ånund va' slig an gossi, vælfǿdd'e å fornǿgd'e. 2. "Hèra sér du gossen min", sa Tóne.
|
close
|
gó'tenkt'e
|
|
|
1. tenkjer godt om andre 2. naiv
|
|
close
|
gòv
|
|
|
støv, føykje; av vatn, støv, snø; bruka berre i eintal
|
|
close
|
gó'vís'e
|
|
|
flink til å gjere godt, hjelpsam og grei
|
Knút va' jamt så góvís'e ti' å hjelpe.
|
check
|
grad
|
|
|
grad
|
Ei grad mei' ell' mindri 'ell nórmalt i kroppsvermdi kan velle mykji vóndt. Lars fekk a håg grad i millitæræ.
|
close
|
gradd
|
|
|
botnfall Sjå også saddi.
|
|
check
|
graddi
|
|
|
botnfall frå væske som har stått i ro ei stund
|
Der va' 'kji etti kå gradden i kjèræ.
|
check
|
grahest'e
|
|
|
hest som ikkje er kastrert. Sjå også jalk'e, annæringji, fyl, fòli og merr.
|
Bjúg hèv' an grahest'e, men 'an vi' jalk' 'an ti' våræ.
|
check
|
gramm'e
|
|
|
svart og blodsugande igle
|
Grammen kan liggje i svårte mýrhòlu.
|
check
|
gramse
|
|
|
grov, kraftig
|
Òlâv hève a gramse skrift.
|
check
|
gramsen
|
|
|
1. person som "grev til seg" 2. "grovt og fort" (om arbeid)
|
1. Ein som æ gramsen tèk'e mei' 'ell 'an ska'. 2. 'An æ gramsen ti' arbeie, d'æ inkji mange som halde attí 'ó, men 'an ha' godt kunna gjårt si mei fyri.
|
close
|
grand
|
|
|
lite grann; bruka berre i eintal
|
|
close
|
grand'e
|
|
|
elvebard (kant av elv)
|
|
close
|
grannebeine
|
|
|
hjelp frå grannen
|
|
close
|
granni
|
|
|
nabo
|
|
check
|
grase
|
|
|
luke vekk ugras i åkeren
|
Førr'e va' det helst'e ungan som grasa.
|
check
|
graséle
|
|
|
tumle, ståke, herje
|
'An graséla så fælt at eg laut tale ti' 'ó.
|
check
|
grasgalen
|
|
|
grådig person som stadig vil ha meir gras og beite
|
Dei som æ grasgalne var' alli fornǿgde.
|
close
|
grasigt
|
|
|
1. mykje og godt gras 2. ungt og friskt gras
|
1. I sòme lía som liggje mót sólinn kan det vèr' grasigt å létt å slå. 2. Fysst grasi æ ungt, ell' líti útgródt, æ høytti grasigt.
|
close
|
graskårt'e
|
|
|
moltekart som har opna seg; karten er grøn og hard Sjå også blindingji, glåpari og kårt'e.
|
|
check
|
graslé
|
|
|
torve som er snudd slik at graset vender ned (til taktekking)
|
Grasléne vill' allstǿtt Tòróv hav' néd'tt'e.
|
check
|
grassetje
|
|
|
verte fyldig gras (jorde og plen)
|
Nò hèv' åkren grassett seg. No ha' åkren vorte godt grassett'e.
|
check
|
grassnaut
|
|
|
storfe som ikkje mjølkar (leigt eller kjøpt; vart sendt på heia på beite til sommaren)
|
Om hausti vurte grassnautí antel selde ell' sendte ti' slakt.
|
close
|
grassté
|
|
|
grasslette ved elv eller vatn
|
|
check
|
grassvór'e
|
|
|
grastorv
|
Svór'e æ maursand'e som migmauran hav' bòre 'pi grassvóren.
|
check
|
grastóv'e
|
|
|
enkel, einfoldig; gjeld personar
|
Sjå den grastóven, no tèk 'an út att'e!
|
close
|
grastusk'e
|
|
|
liten bjørn som lever av gras og bær og ikkje enno har vorte slagbjørn (nedsetjande uttrykk)
|
|
check
|
grasutt'e
|
|
|
mykje ugras i åkeren
|
Epl'åkren æ så grasutt'e at no lýt 'an grasast.
|
check
|
grauffòre
|
|
|
grauttvare
|
Det æ greitt å hav' grauffòrâ innmæ omnen.
|
close
|
grautambari
|
|
|
ambar til å ha graut i
|
|
check
|
grautegreppe
|
|
|
ein stor porsjon graut Sjå også greppe.
|
'An åt a heil grautegreppe og tvei brausleiva.
|
close
|
grautehókk'e
|
|
|
liten holk med graut som ein bar i meis på ryggen og ut på heieslåttâ (ca 2-3 liter)
|
|
check
|
grautekupte
|
|
|
kofte frå Setesdal (varmt vinterplagg som vart bruka både innanfor og utanfor dalebuksó) Sjå også kupte og lúsekupte.
|
Det heite grautekupte si' kuptâ sill' vèr vorm som graut'e.
|
check
|
grautemål
|
|
|
1. dansk språk 2. uklårt mål, uklår røyst 3. måltid med graut
|
1. Det kan vel inkji vère antel synd ell' skomm å kadde dansk for grautemål? 2. Eg skjøna 'an inkji, 'an tala barre a slags grautemål. 3. Nò hèv' eg havt mi a godt grautemål.
|
check
|
grautevæte
|
|
|
drikke til grautmåltid (all slags matvæte)
|
I slåttæ på heiinn va' der 'kji onnó grautvæte 'ell vatn. D'æ godt mæ berlòg'e ti' grautevæte.
|
check
|
grauttvòre
|
|
|
grauttvare (ause til graut; same som tvòre)
|
Grauttvòrâ va' i addemanns grýtu. "Bassi, bassi, kom å slikk av grauttvòrunn mí; du fær 'kji mei' av grauttvòrun 'ell èg fær av bjøddekjýrinn dí, den sjauendi dagjen i jóló" (regle)
|
check
|
grave
|
|
image
|
1. grave 2. klø 3. gravere på sylv eller nysylv
|
1. Nò grave mi ette angbeita, for mi vi' av fiske. Gróve di opp den fæli steinen? 2. Vi' du grave meg att'å ryggjæ? 3. Detti spenni æ gravi. Júrehekti æ gravi av 'ó gófa.
|
check
|
grave út slåttâ
|
|
|
slå alt gras som er råd å få tak i (om slåtteteig på heia)
|
Mi hav' lagt 'å mei' búskap'e 'ell vani, så mi ljóte grave út slåttâ så mykji mi kunne.
|
check
|
graven
|
|
|
gravert
|
Sýâ æ graví å hèv' au anna pynt.
|
check
|
gravig'e
|
|
|
1. "umetteleg" (person som vil ha meir og meir) 2. nysgjerrig Somme seier "gravlig'e"
|
1. Pål æ kalleg gravig'e, 'an unner alli aire. 2. Kverr gong eg kåm heim'tt'e å trefte 'æ Tóre, så va' 'u så gravig.
|
close
|
gravligheit
|
|
|
"umetteleg" person (vil "grave til seg" meir og meir)
|
|
check
|
gravstikke
|
|
|
1. uttrykk bruka om folk som spør og grev meir enn ein kan svare på (born og vaksne) 2. person som ikkje greier å "halde fingrane av fatet" 3. graveringsverktøy for sylvsmed
|
1. Den ungjen va' a fæl gravstikke, 'an gróv å spúre mei' 'ell èg kunna svòre på. 2. 3. Gófa sit'e å grèv'e mæ a gravstikke på an sylvlås'e ti' a lúsetrøye.
|
close
|
gravtjurr'e
|
|
|
radmager (om svært mager person)
|
|
check
|
gravvèg'e
|
|
|
stig i terrenget som er graven ut av vatn eller trakk
|
Det vare fórt an gravvèg'e itt det æ bratt å laus'e massi.
|
close
|
grebbe
|
|
|
nytta helst om ei kvinne som var ekstra grovlagd og "våkleg laga" sjå også grebbeleg laga.
|
|
check
|
grebbeleg laga
|
|
|
nytta om folk av båe kjønn som er grovbygde og lite vakre Sjå også grebbe.
|
Tóre va' grebbeleg laga.
|
close
|
grebbelèg'e
(V)
|
|
|
grov og mindre fin utsjånad
|
No ha' Svålaug vorte grebbelèg å våk å gåmålsklèg.
|
close
|
grebbi
|
|
|
person som er grovskoren og lite vakker i andletet
|
|
check
|
greffel
|
|
|
1. gut som er fri og stolt 2. gut som veit kva han vil (bestemt, sta)
|
1. Åsmund æ slig an greffel fysst 'an kjæm'e daskandi at skúlebussæ.
|
check
|
greie
|
|
|
teneste, hjelp
|
Han hèv' gjårt mi mang a greie oppigjænom årí.
|
check
|
greie seg
|
|
|
1. markert mønster der fargane skil seg greitt ut og passar godt ihop (td løyesaum, vevnad) Sjå også tæreleg 2. kjemme håret 3. vere hjelpt med
|
1. Denné løyesaumen greier seg å æ så vén'e. 2. Fysst eg hèv' tvègje meg, greitt meg å klædt meg, då æ eg færig. 3. Da hav' greitt sikkå godt mæ dei húsó da have.
|
close
|
greie skull
|
|
|
løyse ut gjeld
|
|
close
|
greie út
|
|
|
1. løyse ut (td gjeld) 2. rette opp (td fiskegarn, hage, floke)
|
|
check
|
greiing
|
|
|
forklåring, vite om
|
Eg sveivde det âv, så 'u fekk ingjó greiing på det.
|
check
|
greilèg'e
(V)
|
|
|
ting som er greitt laga, person som har ei tiltalande / grei framferd Sjå også greileg (H), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægelèg'e (V).
|
Dèt va' an greilèg'e kjåkkji du ha' gjårt di. Dèt va' a greilèg kåne du ha' fengje di.
|
check
|
greilèg'e
(H)
|
|
|
greitt laga, person som har ei tiltalande framferd Sjå også greilèg'e (V), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægeleg (H).
|
'An hèv allstǿtt vor' greilège, Nikelos.
|
check
|
greileik'e
|
|
|
1. grei og tiltalande måte å vere på (bruka berre i eintal) 2. roleg og flytande (uttrykk innan gangardansen) Sjå også drysje greileik'e, greileg (H) og greilèg'e (V).
|
1. Eg misunner da den greileikjen som da have i Oppistogsslektinn. 2. Ånund dansar på greileik'e.
|
close
|
greisam'e
|
|
|
hjelpsam, grei
|
|
check
|
greisklèg'e
(V)
|
|
|
person med god utsjånad Sjå også greisklèg'e (H).
|
Det æ an greisklèg'e kar'e, ha' 'an 'kji vòre så vindfǿtt'e.
|
close
|
greisklèg'e
(H)
|
|
|
person med god utsjånad Sjå også greisklèg'e (V).
|
|
check
|
greitt vaksen
|
|
|
velproporsjonert kropp Sjå også vénvaksen.
|
Bjørgegúten æ greitt vaksen.
|
close
|
gréle
|
|
|
mørk stripe i andletet av td sveitte og støv
|
|
check
|
grélutt'e
|
|
|
stripete eller skjoldete td i andletet, ujamt farga tøy
|
An kan vèr' grélutt'e i andlìtæ av å gríne, iallfall disom an æ svårt'e ell' driten. Ungjen grein ti' 'an va' plent grélutt'e i anlitæ. Itt an trekste konn mæ maskjín så varte an grélutt'e av dei fæle gjyvæ.
|
check
|
gremje
|
|
|
ynke seg, klage
|
Detta æ 'kji nåkå gremje seg fyri!
|
check
|
grène
|
|
|
lage skarp lyd når ein er trøytt og i ulag (hesten lagar denne lyden)
|
Hesten va' i úlag å stó' å grèna.
|
close
|
grèning
|
|
|
skarp og høg kneggjing frå grahest
|
|
close
|
grenn
|
|
|
grend; krins som var saman i bryllaup og gravferd; alle vart inviterte
|
|
check
|
greppe
|
|
|
matporsjon, der oftast fleire ting er blanda saman i ei røre Sjå også grautegreppe.
|
Nò hèv eg stelt ti' a heil greppe, nò ljóte di ète.
|
check
|
grept
|
|
|
grav
|
Det va' inkji létt å grave grepti itt jórdí va' klaka.
|
close
|
grèvskódd'e
|
|
|
skodd med vinterhestesko (om hest)
|
|
check
|
grevskór'e
|
|
image
|
hestesko, det slaget som vert bruka om vinteren Sjå også klampeskór'e og hesskór'e.
|
Grevskóne "skjère sikkå" n'i ísen.
|
check
|
grille
|
|
image
|
1. rart påfunn, baktanke (negativt) Sjå også: modde 2. halvsirkelforma løyesaum i broderiet på setesdalsbunaden, mest bruka på "blåkuptu," "gråkuptu" og "oppluta"; bruka berre i fleirtal
|
1. D'æ trått nåkå fæle grillu mæ 'ó Eivind! 2. Margjitt saumar grillu på opplutæ ti' stakkjæ sí.
|
close
|
grillutt'e
|
|
|
bruka om person med rare påfunn (og baktankar)
|
|
close
|
gríme
|
|
|
1. ordet kan brukast om framdelen av ein sko (tåhytte) 2. bot, nytt ler sauma på for å reparere eit hol framme på skoen 3. grunnstokk eller planke under ei "timre" (under eit hus)
|
2. Svein gríma skóren min.
|
check
|
grimsklèg'e
(V)
|
|
|
morsk utsjånad
|
Tòróv såg så grimsklèg'e út i anlitæ at eg varte mest'e ræd'e.
|
check
|
grind
|
|
|
1. open hylle på veggen 2. kvi (inngjerding) for sauer (H)
|
1. Kaffékoppan æ oppi grindinn. 2. An lýt flytje grindí fysst der æ for lórtutte ette sauin.
|
close
|
grinde
|
|
|
setje i kvi
|
Sòme grinda sauin om kveldi, 'å støylæ.
|
check
|
grindeòkji
|
|
|
to vertikale sidestavar i ei grind
|
Spèlin våre grøypte inn i grindeòkan i gåmó tí', men i åkkås dage brúkar an ei fjø̀l å kvære lénæ å spèló, i stâen for òka.
|
check
|
grindesag
|
|
image
|
sag fest i ei ramme og spent med ei snor
|
I grindesagjinn kan an brúke bå' smale å breie bló; så an kan sage i ring om an vi'!
|
check
|
grindspòl'e
|
|
|
smalt tunt bord som er grøypt inn i sidestaven i ei grind
|
Der kan vère fem ell' seks grindspèli i a grind.
|
close
|
gríne i kjíkji / gråte i kjíkji
|
|
|
gråte så intenst at ein misser pusten, gråte i avmaktstilstand
|
|
close
|
gríne å le
|
|
|
le på ein spottande måte
|
|
check
|
grínefærig'e
|
|
|
på gråten
|
Knút ha' havt så mykji útlegg på bílen sin at 'an va' plent grínefærig'e.
|
check
|
grínen
|
|
|
person som er i dårleg humør
|
Fòrmannen varte filli líka, 'an va' så grínen.
|
close
|
grip
|
|
|
1. handgrep 2. varp, "kupp" 3. feilgrep, fadese
|
|
close
|
grípe gjýgrí
|
|
|
senebetennelse i handa når ein skjer korn med sigd
|
|
check
|
gripen
|
|
|
sterk oppleving (td religiøst, musikk, natur)
|
Ånund varte gripen av dei góe talâ.
|
close
|
gripi
|
|
|
grepet mellom peikefingeren og tommelen
|
|
check
|
grís
|
|
|
smørjefeitt til maskinar
|
Eg klemmer grís inn i smørjenippelan mæ a feittpresse.
|
check
|
grís'e
|
|
|
gris
|
Grísin æ fæle ti' róte i søylunn.
|
check
|
gríseleg
(V)
|
|
|
ufint Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.
|
'U kunna alli sitje innmæ bórdi mæ 'ó, 'an åt så gríselegt.
|
close
|
gríseleg
(H)
|
|
|
urein, uryddig Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.
|
|
check
|
gríseleg
(H)
|
|
|
ufint Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H).
|
'An slafsa å åt så gríseleg.
|
close
|
gríselèg'e
(V)
|
|
|
urein, uryddig Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H)
|
|
close
|
gríseleist'e
|
|
|
person som er "vrang som ein gris"
|
|
close
|
grísemòsi
|
|
|
islandslav (vart gjeve til grisane på heia)
|
|
close
|
grisi
|
|
|
utett (td vegg)
|
|
check
|
grísi
|
|
|
uhygienisk, motbydeleg
|
'An åt så grísi at eg sette meg innat a anna bórd.
|
close
|
grísǿrtenapp'e
|
|
|
rota på harerug (ordet er mest vanleg å bruke i fleirtal))
|
|
close
|
grivle
|
|
|
rosemønster som greiner eller smøygjer seg ut
|
|
check
|
grivle
|
|
|
greine seg ut (om td røter eller mønster)
|
Stóppan å dynnespeglan i kjørkjunn hav' sveivlu å krulla som grivle útivi å krǿkjest i kvorairne.
|
check
|
grjón
|
|
|
1. vegetabilsk mat td mjølmat og poteter 2. kraftfor til husdyr
|
1. Grjóni æ viktigaste maten. 2. Kåva å vetronga ljóte få mykji grjón.
|
close
|
grjónburvi
|
|
|
tykk og burven person (nedsetjande ord om ein som er merkt av å ha ete mykje)
|
|
check
|
grjóngjèven
|
|
|
bruka om hest som får mykje grjón
|
Førr'e sa da at hesta som vår' grjóngjevne finge glatt å blankt hårlâg.
|
close
|
grjónmerr
|
|
|
1. merr som treng særleg mykje havre 2. bruka som skjellsord på kvinne
|
|
check
|
grjóslénapp'e
|
|
|
Når ein knapp dett av på eit kledeplagg, skjer ein til ei stikke til å gjere nytta med å halde kledeplagget på plass til ein kjem heim att. Forklåring av ordet: I Grjóslé, eit husmannsplass i Homme, hadde dei ikkje råd til å kjøpe knappar.
|
Grjóslénappa va' nauhjelp itt an va' i beit.
|
check
|
grjót
|
|
|
emne, "stoff" (helst bruka om karar; bruka berre i eintal) Sjå også slipegrjót.
|
Der æ godt grjót i dei karæ.
|
check
|
grjúpe
|
|
|
male korn grovt til dyrefor eller malt
|
Konni æ så filli at det æ 'kji brúkandi ti mannemat'e, mi ljóte grjúpe det for búskapen.
|
close
|
grjåle
|
|
|
sjaue, ha det travelt med å stå opp om morgonen
|
ko ska sossivori grjåling vere godt fyri
|
check
|
grógjill'e
|
|
|
stor evne til vokster
|
Da la eplí ti' gróings, så da vorte grógjillare.
|
close
|
gróhòl
|
|
|
potetauga, spire
|
|
close
|
grói
|
|
|
nytt gras om våren; bruka berre i eintal Sjå også nýgrói.
|
|
close
|
grómildt
|
|
|
bruka om stad der det gror godt (td der jorda gjev moge korn)
|
|
check
|
gròne
|
|
|
tenkje djupt, grunde
|
'An gròna ive mangt som ha' gjengje gali.
|
close
|
gròni
|
|
|
grubleri, noko å fundere på
|
|
check
|
gròp
|
|
|
utholing i tre til ulike føremål Sjå også grøype og grøypejinn.
|
Gròpí ti' dyrekjinnó i a hús æ helst'e gróve.
|
check
|
gròpe
|
|
|
1. når isen løyser seg opp om våren; bruka berre i eintal 2. når ein kinnar rjome, og smøret byrjar å skilje seg ut; bruka berre i eintal
|
1. Det gròpar om våri. 2. Nò sér eg at det gròpar i kjinnunn, då æ det snart smø̀r.
|
check
|
gròpefǿri
(H)
|
|
|
snøen er laus så ein søkk igjennom, på vårkanten Sjå også: blòte (Vallemål)
|
D'æ vanskeleg å kjøyre fæle loss på heió itt det æ gròpefǿri.
|
close
|
gropl
|
|
|
småklumpar (i t.d. mjølkeprodukt)
|
|
close
|
grople
|
|
|
å verte småklumput (i t.d. mjølkeprodukt)
|
|
close
|
groplen
|
|
|
småklumpete; t.d. i mjølkeprodukt
|
|
check
|
gróppe
|
|
|
lita hole (td i ein grusveg)
|
Der va' så mykji gróppu på vègjæ, at sykkelen skrangla mest'e sund'e.
|
check
|
gròsegras
|
|
|
finnskjegg, grasslag som kan vere farleg å ete for hestar, kan gjeve forstopping Sjå også gròsí.
|
På støyló va' der jamt mykji gròsegras, så stundom jaga da hestan útom støylsbaren.
|
check
|
gròsí
|
|
|
forstopping hjå hest; bruka berre i bunden form eintal Sjå også gròsegras.
|
Hesten åkkå hèv' rétta seg ette at 'an fekk gròsí.
|
close
|
grósvudd'e
|
|
|
sår som gror men er noko verk i
|
|
close
|
gróv
|
|
|
hole i jorda der ein legg t.d. kålrot om hausten og isolerer med t.d. halm og fyller jord på
|
|
check
|
gròv'e
(H)
|
|
|
grov Sjå også gróv'e (V).
|
Den vitsen va' helst'e gròv'e!
|
check
|
gróv'e
(V)
|
|
|
grov Sjå også gròv'e (H).
|
Den gróvi stumpen æ helsigast'e. 'An æ jamt gróv'e i tòtæ.
|
close
|
gróvgjère
(V)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gròvgjère (H).
|
|
close
|
gròvgjère
(H)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gróvgjère (V).
|
|
check
|
gróvhogge
(V)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gròvhogge (H) og hogge.
|
Eg hèv' gróvhoggje tvei slé'emei'i, så eg hève da ti' taks ti' sía.
|
check
|
gròvhogge
(H)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gróvhogge (V) og hogge.
|
Eg hèv' gròvhoggje tvei slé'emei'i, så eg hève da ti' taks ti' sía.
|
close
|
gròvlèma
(H)
|
|
|
bruka om person som har grove og kraftige lemmer Sjå også gróvlèma (V).
|
|
check
|
gróvlèma
(V)
|
|
|
bruka om person som har grove og kraftige lemer Sjå også gròvlèma (H).
|
Tór æ så gróvlèma, mæ sérs stóre henda å fǿta.
|
close
|
gróvskjère
(V)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gròvskjère (H).
|
|
close
|
gròvskjère
(H)
|
|
|
grovskjere eller hogge til eit emne (slik at det vert raskt å gjere ferdig når ein får høve) Sjå også gróvskjère (V).
|
|
close
|
grubbe
|
|
|
rydje ei nydyrking for stuvar og røter
|
|
close
|
grubbi
|
|
|
tjukkfallen mann
|
|
check
|
grudde
|
|
|
1. når vatnet i ein kasserolle er i ferd med å koke, småkoke 2. torden Sjå også tórâ.
|
1. Det gruddar i kaslâ, så det sýe vel snart. Det ska' barre sjóe så vídt at det gruddar. Det må 'kji kå grudde. 2. Eg høyrer det gruddar langt undâ, men eg hèv' inkji sétt det hèv' brjått nåkå særleg.
|
check
|
grúeleg
(V)
|
|
|
forsterkande uttrykk Sjå også grúelèg'e og adverbet grúeleg (H).
|
'An va' grúeleg fín'e, den nýi bílen 'ass Òlav. Det va' an grúeleg gama film'e.
|
check
|
grúeleg
(H)
|
|
|
sterk, kraftig, forsterkande uttrykk Sjå også adverbet grúeleg (H) og grúelèg'e (V).
|
Ånund æ enn grúeleg kare, 'an lypter ko det æ!
|
check
|
grúeleg
(H)
|
|
|
forsterkande uttrykk Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).
|
'An kjøyre så grúeleg fórt.
|
close
|
grúelèg'e
(V)
|
|
|
stor, sterk, forsterkande uttrykk Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).
|
|
check
|
grufsen
|
|
|
stor, sterk; bruka om karar
|
Bjørgúv va' enn grufsen kar'e, det va' plent som det va' laust, alt det 'an tók í.
|
close
|
gruggjen
|
|
|
hås eller uklår røyst
|
|
close
|
grulte
|
|
|
tale med grovt mål, tale roleg og lågt
|
Targjær grulta å ló mæ 'u høyre på 'an Tårål mæ 'an fortåldi.
|
close
|
grum'e
|
|
|
kry, stolt
|
|
close
|
grummingji
|
|
|
kry, stolt
|
|
close
|
grumsen
(H)
|
|
|
dårleg humør
|
|
check
|
grunn'e
|
|
|
tunnt jordlag ned mot aur eller fjell
|
Åkren æ grunn'e. Fysst der æ for grunt, vare det så skjíni at det alli nyttar hevde, det skjín'e av.
|
check
|
grunngong
|
|
|
vatn renn under isen
|
Bekkjen hèv' grunngong, det órar 'kji så fælt.
|
check
|
grunnklók'e
|
|
|
tenksam og klok i alt han / ho gjer
|
Taddeiv va' 'kji lærd'e, men 'an va' grunnklók'e.
|
check
|
grunnpík'e
|
|
|
jernbolt i midten under kvernkallen (sviv på "grunnskrjånâ" eller klauví)
|
Denné gamli grunnpíkjen æ mest'e útsliten.
|
check
|
grunnrík'e
|
|
|
rik på pengar og eigedom (etter lokale forhold)
|
Ha' du eigedóm'e å pæinge i bankjæ, å inkji va' skullig'e; då va' du grunnrík'e.
|
close
|
grunnskjí
|
|
|
stokk som kvernkallen sviv på og som kan lyftast eller gjerast lågare med létteklóven og léttevågjí
|
|
close
|
grunnskjibolt'e
|
|
|
jernbolt som held grunnskjítti på plass på ein annan stokk
|
|
check
|
grunnskrjåne
|
|
|
jernbusse som grunnpíkjen på kvernkallen sviv i
|
A grunnskrjåne lýt vère av godt støypejinn ska' 'u tòle tyngdâ å svivi av kaddæ.
|
close
|
grunntak
|
|
|
grunntrekk hjå ein person
|
|
check
|
grús'e
|
|
|
storslege, rikeleg
|
Det va' a grúst måltíd mi finge i bryddaupæ. Der va' grúst mæ mat'e på bóræ.
|
check
|
grusmelèg'e
(V)
|
|
|
grovskoren (mindre ven) person
|
Det va' helst'e an grusmelèg'e dreng'e, sa fairen om fríaren som kåm ti' dótter 'ass.
|
check
|
grusmen
|
|
|
1. grovskoren (mindre ven); gjeld personar 2. grått og trist ver
|
1. Da æ grusmne, bå' han å hú. 2. 'Er æ grusmi i dag, sa Knút.
|
close
|
grusteleg
(H)
|
|
|
noko skræmande; bruka om personar
|
|
close
|
grustelèg'e
(V)
|
|
|
noko skræmande (td stor og grovskoren mann); bruka om personar
|
|
close
|
grusten
|
|
|
1. grusten i målet Sjå også kallrausta. 2. vind og kaldt veir, Sjå også grusti veir.
|
|
check
|
grusti veir
|
|
|
uver, regn, snø, vind o.l. Sjå også grusten.
|
Æ det grusti veir, kunne mi inkji på heií.
|
check
|
grutte
|
|
|
lita, smal opning; bruka om vindauga og dør
|
Der va' a lítí grutte 'å dýnninn, så katten kåm si út. Eg lýt allstǿtt have a grutte 'å húrinn, hellis vi' 'kji omnen drage.
|
close
|
grutteleg
(H)
|
|
|
Bruka om person som ser "lur" ut. Han pønskar på eit eller anna, ofte med augo som halvvegs blundar.
|
|
check
|
grutten
|
|
|
noko sur og irritabel
|
Taddeiv va' jamt nòkå grutten om mǿnó.
|
check
|
grútutt'e
|
|
|
flytande grut i kaffi
|
Kafféi va' så grútutt'e at eg laut súpe det í meg.
|
close
|
grúve
|
|
|
bøye seg framover Sjå også liggje å grúve.
|
|
check
|
grúv'e
|
|
|
framlut, framoverbøygd Sjå også kúv'e, kúr'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.
|
'An va' så grúv'e ette' mange års slit på gar'æ.
|
close
|
grúve skjí
|
|
|
ski med mykje spenn i
|
|
close
|
gruvl
|
|
|
"rugl", "korpl" Sjå også gruvlutt'e.
|
|
close
|
gruvlejórd
|
|
|
ujamn og steinete jord
|
|
close
|
gruvlutt'e
|
|
|
ujamt, t.d. steinut veg Sjå også gruvl.
|
|
check
|
grýl'e
|
|
|
hyl (skjerande og langdrege)
|
Bjynnen sette í an fæl'e grýl'e.
|
check
|
grýle
|
|
|
hyle skjerande og langdrege (om gris)
|
Tèk'e du grísen mæ makt så grýler 'an fælt.
|
check
|
grýlen
|
|
|
i svært dårleg humør og gjev tydeleg uttrykk for misnøye
|
'An va' fyddesjúk'e å grýlen då 'an vakna. 'U varte grýlí å vónd då 'u såg ko mi ha' funne på.
|
close
|
grynje
|
|
|
låg lyd som hesten gjev frå seg når han "helsar på eigaren" og er godt i lag
|
|
check
|
grynnast
|
|
|
1. verte grunnare i eit vatn 2. overførd tyding: minkar lite
|
1. Det grynnest fórt i Leirvíkjinn. 2. 'An æ så rík'e at det tikjest alli grynnast. Det æ som det alli gryntest. Denne kjýrí æ så turvtig at det grynnest alli.
|
check
|
grynne
|
|
|
1. trø gjennom snø slik at ein kjem ned på bar mark (helst bruka på vårkanten om hest, men kan òg brukast om folk) 2. stå botnen i vatn
|
1. Det ha' minka så på snjoren at hesten grynna. 2. Denné hylen æ 'kji så djúp'e; eg grynnar ive heile.
|
check
|
grýnsodd'e
|
|
|
soll av havregryn og mjølk
|
Ti' grýnsodd'e tikje eg d'æ best'e mæ syr.
|
close
|
grypje
|
|
|
lage hjulspor i våt mark eller veg
|
|
close
|
grysje
|
|
|
utruleg soge som mest ikkje kan vere sann
|
|
check
|
grýte
|
|
|
1. støypejernsgryte med 3 føter og hank 2. gryte
|
1. Grýtâ hékk oppive ellæ. 2. Hèv' du skrubba grýtâ, Bóa?
|
check
|
grýtegreip'e
|
|
|
reiskap til å krøkje gryter av skórâ
|
"Grýtegreipen ligg'e ti' taks i årâ", sa Augund.
|
check
|
grýtehodde
|
|
|
hanken på gryta Sjå også hodde.
|
"Grýtehoddâ æ 'kji leng'e om 'u ligg'e 'ell om 'u stend'e oppi" (ordtak).
|
close
|
grýtestump'e
|
|
|
maltstump'e som er laga i gryte
|
|
check
|
grytte
|
|
|
1. opne såvidt; td bok eller kasserolle 2. opne opp (td i leik, ei lue som ein legg ting oppi) 3. slå
|
1. An måtte alli grytte på rjómen som va' oppå mjåkkjinn, då fekk an så líti smø̀r. Du kan grytte på lòkji nòkå, så det inkji sýe ivi. Eg laut grytte på fyddâ, det va' så varmt. 2. Òlâv grytte på húvâ så mi såge ko der va' oppí. 3. 'An grytte ti' 'ó mæ an stein'e.
|
check
|
græi
|
|
|
sterk harme
|
...så veld du húsmoirí barre græi...(stev)
|
check
|
græle
|
|
|
1. svak vindpust som lagar krusing på ei vassflate 2. avfarga område på tøy
|
1. Fysst d'æ líti vind'e kan an sjå grælu på vatnæ. 2. Klæestykkji hève grælu, så eg lýt få det billigt.
|
check
|
græme
|
|
|
1. gripe over 2."grave til seg"
|
1. 'An ha så stóre nèva at 'an græma ive alt ihóp. 2. 'An græma ti' si alt 'an kunna.
|
check
|
græni
|
|
|
hi (for td rev eller ulv)
|
Ska' vite koss skrubben hèv' grèni sitt.
|
check
|
grǿe
|
|
|
grøde (kjøpe åker og eng; altså grøda, og gjere alt arbeidet sjølv)
|
Da selde âv grǿe, år ette år, å arma út bå' åkre å vodd'e.
|
check
|
grǿe
|
|
|
gro til, heilast
|
Tí'í grǿr adde sår.
|
check
|
grǿegras
|
|
|
næringsrike og saftige urter som veks i solrike lier under fjell og knausar Sjå også grǿi.
|
Sauin vite kòr da kunne finne det gó'e grǿegrasi.
|
close
|
grǿi
|
|
|
ein plass der det veks urter som er næringsrike og saftige for husdyra Sjå også grǿegras.
|
|
check
|
grǿisveir
|
|
|
ver som skifter mellom høveleg mykje sol og regn slik at grøda veks godt Somme seier "grǿeveir".
|
Grǿisveir om våri gjèv'e góe avlinga.
|
close
|
grǿisvåg'e
|
|
|
puss eller materie i ein verk som gror att fort
|
|
check
|
grǿn'e
|
|
image
|
grøn
|
'Er æ grǿnt å vént úti nò.
|
check
|
grǿ'slèg'e
(V)
|
|
|
gråteferdig
|
Anlaug va' så grǿ'slèg i målæ i kveld.
|
close
|
grǿte
|
|
|
få nokon til å gråte
|
|
close
|
grǿtelèg'e
(V)
|
|
|
trist, til å gråte av
|
|
close
|
grøyp
|
|
|
grovmale korn (oppbløytt og grovmale til kraftfor)
|
|
check
|
grøype
|
|
|
1. lage eit grop i tre 2. male kornet grovt til dyrefor Sjå også grøypejinn og gròp.
|
1. An grøyper a gròp mæ a grøypejinn. 2. Tårål grøypte i gjår.
|
close
|
grøypejinn
|
|
|
hoggjern Sjå også grøype og gròp.
|
|
close
|
grøyse
|
|
|
tale høgt / skarpt / irritert mot andre Sjå også grøysen.
|
|
check
|
grøysen
|
|
|
bruka om person som talar høgt og skarpt eller irritert mot andre Sjå også grøyse.
|
Du må 'kji vèr' sossa grøysen, eg vare mest'e ræd'e!
|
check
|
grådís'e
|
|
|
depresjon
|
Det tók long tíd førr'ell 'an kåm ive grådísen.
|
check
|
gråhærd'e
|
|
|
gråhåra, vert ikkje gradbøygt
|
Mamme æ gråhærd nò, men så æ 'u níttí år au.
|
check
|
gråi
|
|
|
1. krusing på vassflata, når ho vert "grå"; bruka berre i eintal 2. grådigheit (gjeld mat)
|
1. Det æ best'e å fiske itt der æ an líten gråi. 2. 'An fekk an úvanlèg'e gråi.
|
check
|
gråkupte
|
|
image
|
Stutt kofte til setesdalsbunaden for kvinner og menn (I Valle vert kofta for karane kalla "rundtrøye")
|
Gråkuptâ va' sauma av heimevòvi vallmål, som va' sauegrått, men varte brún ette nåkå år.
|
close
|
grålyng
|
|
|
røsslyng
|
|
check
|
grån
|
|
|
grantre
|
Grænan stóge mørke å hengde mæ greinó.
|
check
|
gråneholt
|
|
|
granklynge (helst på heia)
|
Dèr det æ veirhardt 'å heiinn veks'e det sòmestad gråneholt. Eg lýt opp i gråneholti ette an sótfeddebuskji.
|
check
|
grånkvåe
|
|
|
tyggegummi laga av granharpiks; bruka berre i eintal Sjå også íkonnkvåe og kvåe.
|
An lýt bræ harpeisen i vatn, síl' 'an å kjǿl' 'an av førr'ell an kan tyggje grånkvåâ.
|
check
|
grår'e
|
|
|
grå
|
Sòme var' gråre i håræ tí'leg.
|
close
|
gråsteinsmús
|
|
|
skogsmus
|
|
close
|
gråtari
|
|
|
vidjespænili som er laga for å vere vanskeleg å løyse
|
|
check
|
gråte lóen fót'e / gríne lóen fót'e / sýte lóen fót'e
|
|
|
gråte over daude dyr (bruka i samband med at ein ikkje skal gråte når det berre er dyr, og ikkje menneske som er sjuke og døyr)
|
'An ska' kji gríne lóén fót'e.
|
close
|
gubbe
|
|
|
tykk kvinne
|
|
close
|
gubbeleg
(H)
|
|
|
tykk (om kvinne)
|
|
close
|
Guddamèg!
|
|
|
uttrykk for misnøye med noko (td ver, tilstand)
|
|
close
|
guddurbassi
(V)
|
|
|
Den fælaste av jolebassane ("bassen" som heldt til i Guddur, som er ei ur lengst nord under Nomelandsfjøddi)
|
|
check
|
gudepli
|
|
|
dei raude "lappane" under haka på høna eller hanen
|
Hanen hèv' stóre å síe gudepli.
|
check
|
gu'dótter
|
|
|
dåpsbarn
|
Der va' tvæ gu'dǿtta i kjørkjunn i dag.
|
close
|
gufse
|
|
|
Sjå også gufs'e.
|
|
check
|
gulke
|
|
|
spy
|
Eg gulka då eg kjende den fæli stankjen av dei daue dýræ.
|
check
|
gullbosti
|
|
image
|
løvetann Sjå også fjúskenakkji og bosti.
|
Vodden va' fudd'e av gullbosta.
|
check
|
gulldròpi
|
|
|
nasedrope (skjemtande namn på nasedrope når ein er ute i kulden)
|
Gulldròpen sýner seg tídt itt an æ úti i kjylæ.
|
check
|
gullvére
|
|
|
leggje eit lag av gull på sylv Sjå også gjydde.
|
Båe sýun mí æ gullvéra.
|
check
|
gumb'e
|
|
|
gomme (laga av søt mjølk, brøytast med sur mjølk, og kokast brunt)
|
Da sóe gumb'e i kåpårkasla i gamle dage.
|
check
|
gumbe
|
|
|
presse saman
|
Det va' 'kji und om høytti tók hiti, so som det va gumba inn.
|
check
|
Gunnúv / Gunnúvi
|
|
|
Gunnulv
|
Ein av dei tvei Gunnúvó eg kjenner, tók út ti' Amérika, men kåm heim'tt'e.
|
check
|
Gunnår
|
|
|
Gunnar
|
Gunnår kan alli nøyte seg.
|
close
|
gurme
|
|
|
tjukk kvinne med dårleg utsjånad
|
|
check
|
gurme
|
|
|
1. stappe for fullt slik at massen tyt ut 2. sitje tungt (på ein "doven" måte); bruka om ein tjukk person
|
1. Deigjí gurma ive boddekanten. Det gurma útivi. 2. Asgjær sat å gurma seg i lænestólæ.
|
close
|
gurmeleg
(H)
|
|
|
tjukk kropp og dårleg utsjånad
|
|
check
|
gurmen
|
|
|
feit og tung person
|
Fókkji æ gurmen, men da æ gurmandi feite båe brǿan.
|
close
|
gurmi
|
|
|
tjukk mann med dårleg utsjånad
|
|
check
|
Guss dǿ
|
|
|
Guds død (eid, bannskap)
|
Guss dǿ, húva 'an.
|
close
|
Guss men
|
|
|
1. eid (banning) 2. bruka som "fastslåing" av ein påstand
|
|
check
|
gussill
|
|
|
" for Guds skuld"
|
"Men gjèri detta for gódeste gussill!", sa Vrål.
|
close
|
gusskuggji
|
|
|
stå i vegen for Guds-oppleving for andre (td tale om moral og ikkje sjølv vise samsvar mellom liv og lære)
|
|
check
|
gusslǿn
|
|
|
"løn i himmelen"
|
Eg håpar du fær gusslǿn for denne velgjerningjí!
|
check
|
gussmannsòte
|
|
|
svært lang tid
|
Da stóge a gussmannsòte å præka.
|
close
|
gussórdbók
|
|
|
andaktsbok
|
|
check
|
gussunder
|
|
|
mirakel
|
Det va' a gussunder at mi kóme livandi heim'tt'e.
|
check
|
gust'e
|
|
|
1. bruka i uttrykket út i gusten. 2. vindpust
|
2. Eg æ så heit at det va' godt mæ an líten gust'e. Det kåm nåkå kalde gusta mæ eg va' úti.
|
check
|
guste
|
|
|
blåse veik og liten vind
|
Det gustar å blæs'e.
|
check
|
gusten fyr' éli / gusten fyre élæ
|
|
|
vindsblekk før ei regnbye Sjå også gust'e.
|
No æ eg ræd'e d'æ gusten fyr' éli, så nò ljót' mi høye!
|
check
|
Gut
|
|
|
Gud
|
Gut búr i Himmelæ. "Gut sjå i nådi ti' dei som bú i gamle hús", sa Yngjebjør.
|
check
|
Gut forsýte mi
|
|
|
"sanneleg", "jammen"
|
Gut forsýte mi, hav' di súss!
|
check
|
gut'e
|
|
|
gud
|
'An stellte mæ bílæ sí plent som det va' an gut'e.
|
check
|
gutelèg'e
(V)
|
|
|
gudfryktig, omvend til kristen tru
|
'An hèv' vorte gutelèg'e dei seiste årí.
|
close
|
gútepaggji
|
|
|
gutunge
|
|
check
|
gutlaus'e
|
|
|
"heidning", ufrelst
|
"Ungdómen i dag æ gutlaus'e!", sa Juríd.
|
check
|
gutmøyr
|
|
|
kvinna som ber barnet til dåpen
|
Gutmoirí va' nérsyll ti' dåpsbånæ.
|
check
|
gutsvein'e
|
|
|
faddar (mannleg)
|
Gutsveinen å gutmoirí våre tídt ektefókk.
|
check
|
gýelèg'e
(V)
|
|
|
hyklevoren, tilgjord, sjølvgod, "smiskande" (ordet vert ofte bruka om ein person som har gjort noko leitt mot ein annan, og neste gong han treffer vedkomande så er han like blid og fornøgd)
|
'An kåm så gýelèg'e, som det alli ha' sillt hendt nokå.
|
check
|
gæna
|
|
|
pengar (truleg berre bruka i fleirtal)
|
"Æ du plent bank, vi' du have nåkå gæna?", spúre Gófa.
|
check
|
gå
|
|
|
leggje merke til, sjå , få auga på Sjå også gå at, gå at si, gålaus'e og gålèg'e.
|
Det æ inkji godt å gå fókk som inkji hav' refleks i mørkræ.
|
check
|
gå ât
|
|
|
oppdage, få auga på, leggje merke til, merke Sjå også gå og gå at si.
|
Hèv' du gått ât at 'an èt'e mindri nò? Eg gådde alli ât at 'an ha' vorte hærutt'e. Eg hèv' gått ât at 'an hèv'e vorte ellesklèg'e. An går alli ât førr'ell an æ gåmål'e.
|
check
|
gå ât si
|
|
|
leggje merke til, verte klår over Sjå også gå og gå at.
|
Eg går ât mi at eg æ úminnugare 'ell førr'e.
|
check
|
gålaus'e
|
|
|
dårleg til å leggje merke til Sjå også gå, gålèg'e og glegg'e.
|
Sò gålaust menneskjinn som Gunstein æ det sjella an sér.
|
close
|
gålèg'e
(V)
|
|
|
flink til å få auga på ting Sjå også glegg'e, gålaus'e og gå.
|
|
check
|
gåmåldags
|
|
|
gammaldags
|
D'æ gåmåldags mæ cd-platu nò.
|
check
|
gåmål'e
|
|
|
gamal
|
Gófa æ den gamlasti i dei gamle húsó.
|
check
|
gåmålnorsk
|
|
|
gammalnorsk
|
Vallemåli æ nóg' talimåli i Nòrik som æ líkast'e gåmålnorskjæ.
|
check
|
gåmålskleg
(H)
|
|
|
ser gamal ut Sjå også gåmålsklèg'e (V).
|
Eg tikje Gófa hèv' vorte gåmålskleg i det seiste.
|
check
|
gåmålsklèg'e
(V)
|
|
|
person eller ting som ser gamal ut Sjå også gåmålskleg (H).
|
Eg tótte 'u ha' vorte gåmålsklèg nó, Anne.
|
check
|
gåmålt
|
|
|
eldre munnlege soger
|
Mi ungan såte i an krúdi å høyre mæ Góme fortålde gåmålt. Ånund va' så interesséra i gåmålt.
|
check
|
gån
|
|
|
garn; bruka berre i eintal
|
Eg vi' have gúlt gån ti' desse skjervæ.
|
close
|
gån'e
|
|
|
Feittet på tarmane i innvolane. Bruka berre i eintal.
|
|
check
|
gåni
|
|
|
innvolane av ein slakta sau eller lam (bruka til å ha kurven i)
|
'An fóga kurven n'i gånin, fíre pýssu av vombinn. An lýt ræpe gånin godt fyrr'ell an skjýler da.
|
check
|
gånvinde
|
|
image
|
garnvinde
|
Mæ gånvindunn laga an vinnla.
|
check
|
går'e
|
|
|
rand, stripe, fargeskilnad i td tre
|
Der kan vèr' véne gåra i kvistutte furebórd.
|
check
|
gått'e
|
|
|
1. utsparing i karmen for glasramma og dørbladet 2. tida når fisken går opp i bekkene for å gyte; bruka berre i bunden form / dativ eintal Sjå også gåtte og på gåtten.
|
1. Bóa klemra fingjen i gåttæ så 'an illvåla. 2. Eg va' på gåtten i fjår.
|
check
|
gåtte
|
|
|
gyte (fisken gyter frå september til november i øvre Setesdal) Sjå også gåttebekk'e, gåttefisk'e og på gåtten.
|
Fiskjen sluttar å gåtte itt 'an sér snjóren på heió, sa dei gamle.
|
check
|
gåttebekk'e
|
|
|
bekk som er eigna for auren til å gyte i Sjå også gåtte, på gåtten og gåttefisk'e.
|
An gó'e gåttebekk'e lýt vèr' nòkå strí'e, å have sandbotn'e.
|
check
|
gåttefisk'e
|
|
|
fisk som er kjønnsmogen og går på bekken for å gyte Sjå også gåtte, på gåtten og gåttebekk'e.
|
Der kan vèr' úlík'e stórleik'e på gåttefiskó.
|
check
|
gåvemilde
|
|
|
vere sjenerøs
|
Gåvmildâ æ som règel stór itt det æ innsamling.
|
check
|
gåvering'e
|
|
|
gåva som brura får frå brudgomen når ho gifter seg
|
Eg hèv' fengje gåveringjen som Góme fekk då 'u gjipte seg.
|