gogge
1. "godtale" med små born
2. prøve å gjere til viljes
3. roe ned, blidke
Sjå også gjygle.
1. Kan 'kji dú gogge mæ 'ó Bóa så 'an vare mæ han au?
2. 'An varte så gogga mæ mæ 'an va' líten at 'an tólde alli å vare mótsagd'e seinare.
3. "Tak det mæ ró", goggar Pål kånâ sí mæ.
- Infinitiv
- gogge
- Presens eintal
-
goggar
- Presens fleirtal
-
gogge
- Preteritum eintal
-
gogga
- Preteritum fleirtal
-
gogga
- Perfektum eintal
-
gogga
- Imperativ eintal
-
gogg!
- Imperativ fleirtal
-
goggji!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Liv Helga Brokke (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 01.01.2005
Oppdatert: 27.04.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(01.01.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(13.05.2009)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(27.04.2016)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (26.04.2023)
- Id fra gammalt system:
- 4168
- Intern kommentar:
- 3. Frå boka "Lagnad" frå 1924 av Aani Rysstad (1894-1965) Gjennomgått av Knut K. Homme.
3. Torjus Åkre; roe ned, blidke.