gjegne

1. samle eller jage dyr på ein varsam måte; smått og seint
2. styre i ei viss lei
Sjå også gjegn.

1. "Vi di, bonn, gjegne, så ska' èg kadde!"
2. Mi ljóte gjegne sauin inn i kvíne.

Infinitiv
gjegne
Presens eintal
gjegnar
Presens fleirtal
gjegne
Preteritum eintal
gjegna
Preteritum fleirtal
gjegna
Perfektum eintal
gjegna
Imperativ eintal
gjegn!
Imperativ fleirtal
gjegni!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (27.08.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (12.03.2008)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (14.04.2018)
Id fra gammalt system:
6311
Intern kommentar:
KKH: Tillegg: Styre i ei viss lei (Døme 2) SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å substantivisk syllske" nr 197, jæggne, styre: Jæggning æ fysst an set'e opp hepti (hindringer) for bytti.