gjegne

1. samle eller jage dyr på ein varsam måte; smått og seint
2. styre i ei viss lei
Sjå også gjegn.

1. "Vi di, bonn, gjegne, så ska' èg kadde!"
2. Mi ljóte gjegne sauin inn i kvíne.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
gjegne
Presens eintal
gjegnar
Presens fleirtal
gjegne
Preteritum eintal
gjegna
Preteritum fleirtal
gjegna
Perfektum eintal
gjegna
Imperativ eintal
gjegn!
Imperativ fleirtal
gjegni!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2008)
Registrert: 27.08.2006 Oppdatert: 14.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (27.08.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (12.03.2008)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (14.04.2018)
Id fra gammalt system:
6311
Intern kommentar:
KKH: Tillegg: Styre i ei viss lei (Døme 2) SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å substantivisk syllske" nr 197, jæggne, styre: Jæggning æ fysst an set'e opp hepti (hindringer) for bytti.