grøyse

tale høgt eller irritert til andre (stygt og uvyrde)
Sjå også grøysen.

Gjermund grøyste ti' mi at eg laut stande stilt i stigâ, mæ han stó' evstí.

Infinitiv
grøyse
Presens eintal
grøyser
Presens fleirtal
grøyse
Preteritum eintal
grøyste
Preteritum fleirtal
grøyste
Perfektum eintal
grøyst
Imperativ eintal
grøys!
Imperativ fleirtal
grøysi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2023)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (17.12.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (17.12.2005)
Oppdatert av:
Svein Jore (17.12.2005)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (04.11.2023)
Id fra gammalt system:
5983
Intern kommentar:
Torjus Åkre: Tale stygt og uvyrde.