mjelte

1. kvile midt på dagen (om buskap)
2. jage kyrne ut på beite før dei vart mjølka om morgonen eller etter at dei vart mjølka om kvelden
Sjå også mjelt.

1. I Mjeltekvævæ æ godt å mjelte.
Eg æ úti å mjeltar kjý kverr morgón'e.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
mjelte
Presens eintal
mjeltar
Presens fleirtal
mjelte
Preteritum eintal
mjelta
Preteritum fleirtal
mjelta
Perfektum eintal
mjelta
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Dyr
Innlese av
Ingebjørg Vegestog Homme (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 21.12.2004 Oppdatert: 19.10.2016
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (21.12.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (25.09.2013)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (19.10.2016)
Id fra gammalt system:
4026
Intern kommentar:
og ligg og jorte?? når ein jætar?? Var det kji mest vanleg at kyrne var i vårfjoset / fjoset på heia om natta? Når vart dei jaga utatt på beite om kvelden? Var dette å ryme? GTH/KKH: Å mjelte: Fylgje kyrne ut på beite før dei vart mjølka om morgonen. JK 19.10.16 BKR skriver: Fysst ein gjæter eit bel frå mønæ, og fyrr ell buskapen er mokka, og so hev han heim å srøylen og mokkar og let han kvile, det er å mjelte. Nu vare det alle snart mjelta. Det va me me våre heime ti mjeltæ. I mjeltinn