Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på S: 397 | Totalt: 2218 | nullstill
Forklåring Døme
check sabbi

tungt føre

'Er æ så sabbi, d'æ plent tungt å gange.

check saggjen

1. fuktig, rå (V)
2. person som er sein av seg / tung i seg
Sjå også seggjen (H).

1. Klæí ha' hangje úti om nóttí så da våre nòkå saggne om morgónen.
2. Eg sjaua fælt i gjår, så i dag æ eg helst'e saggjí.

check sakt'e

roleg, stillsleg, balansert

Torgrím æ så sakt'e å tenkjandi å tolmódig'e. Fókk vare saktare på sí' gamle dage.

check salta

attraktiv (bruka om jenter og gutar som lett dreg til seg det andre kjønn)

Torbjynn va' plent som 'an va' salta for jentun.

check saltbiten

gjennomsalta (td salt som har fått tid til å trenge inn i kjøt eller fisk)

Fiskjen ha' lègje for lítí tíd, så 'an va' kji saltbiten.

check salt'e

salt

Dèt va' a solt suppe! "Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen.

check saltslí'e

bruka om husdyr som likar salt og som gjerne et det av handa
Sjå også slíe.

Kjýne æ så saltslíe at da kåme mæ same eg kaddar.

check sameleg (H)

greileg, liketil, passande
Sjå også same si, samelèg'e (V) og adverbet sameleg (H).

'U æ så sameleg stakka. Det æ samelegare vanlège buksu 'ell nikkersa fysst an vi' at kjørkjunn.
check samelèg'e (V)

greileg, likeleg, passande
Sjå også same si, adjektivet sameleg (H) og adverbet samelegt (V).

'U æ så samelèg stakka. Det æ samelègare vanlège buksu 'ellnikkersa fysst an vi' ti' kjørkjunn.
check samfègjen

lite hygienisk

Adde vurte da sjúke, for da våre så samfegne i dei húsæ.

check samfelte

samanhengande, utan avbrot

Da héle det i samfelte trí dage førr'ell da våre færige mæ lǿetòkunn.

check samlita

einsfarga, utan mønster

Kupta va' samlita grå.

close samraud'e

heilt raud

check samraudleitt'e

allstøtt raudleitt (i heile andletet)

Tór va' samraudleitt'e så lengji 'an livdi.

check samstelt'e

samd

Mi våre samstelte at mi ville fýast, odd fjóre.

check samtrodt

trødd jamn; bruka om farveg i snø som er så mykje bruka at det vert ei jamn tiltrakka flate

Då mi ha' gjengje at skógjæ i a vike, va' der samtrodt.

check sangren

1. person som har ei klagande og pipande stemme (ubehageleg)
2. einstonig og syngjande lyd (td frå bjølle)
Sjå også sangr'e og sangre.

1. Da æ sangrne båe tvæ, Hæge å Gýrí, men Hæge æ vel sangrnare.
2. Ljó'en i a messengebjødde æ sangrí å vé'.

check sann'e

sann

Æ det satt at da sku gjipte sikkå laudagjen?

check sautren

person som syter og klagar
Sjå også sautre.

Bóa, du må 'kji vère sossa sautren, detta æ 'kji nåkå å sautre fyri!

check sédd'e

1. observert
2. sett (sett opp til eller ned på)

1. 'An varte sédd'e i bryddaupæ 'ass Knút Jónson.
2. 'U varte sédd opp ti' for det ovgripi 'u gjåri. Tjóva å kjeltringa vare sédde néd på.

check séen

slapp og trøytt etter hard kroppsbruk

An vare séen fysst an kjæm'e inn'tt'e ette enn tung'e arbei'sdag'e. 'U va' séí ette å have gjengje så langt. An vare séen av líti svimn'e.
check sègesterk'e

muskelsterk

Haddvår va' sègesterk'e.

close seggjen (H)

fyktig, rå
Sjå også saggjen.

check sei'færug'e

seinfør, treg

Dei sei'færuge kåme attí.

check sei'fǿr'e

treg, seinfør

Gýró va' så sei'fǿr at 'u varte mest'e alli færig mæ arbeiæ sí.

check sein'e

1. sein
2. seinfør
3. på slutten, den siste (berre bruka i bunden form)
Sjå også seiste.

1. Gunbjørg æ allstǿtt sei ti' å leggje seg.
2. Men Gunbjørg æ inkji sei ti' arbeie.
3. Å dei seini vottæ eg spita, varte det for líti gån.

check seist'e

siste; vert ikkje gradbøygt
Sjå også sein'e.

Jón varte jamt seist'e fysst da kappsprunge.

check sei'tenkt'e

seintenkt

Jón va' mei' sei'tenkt'e 'ell dei hí syskjinní sí.

check sei'tídd'e

bruka om ku som får kalv tidleg om våren

Fermelí å Kranselí våre sei'tídde.

close selleleg (H)

diplomatisk veremåte

check sèneberr'e

synlege senar og musklar

Dei som våre sèneberre ha' ord på sikkå for å vèr' sterke.

close sett'e

1. full, drukken
2. mett, forsynt
3. verte sett i fengsel

check síbreiâ

bruka om når det er så mykje gras at graset dekkjer heile slåtteteigen når høyet er slege og breitt

Fysst slåttâ æ rektigt gód, kan det vère síbreiâ, så du slepp'e å rake ihóp kvirvlu.

close sí'bugjen

krylryggja, vert ikkje gradbøygt

check sídsen

sid, heng langt ned

Den kjýrí æ sídsí, spænan hange så langt néd at da kunn' var' oppskrapa i úkviddæ.

close sí'flysst'e

ha sid kjole på seg

check sí'fua

sidrauva (person med bukse som har sige vel langt ned)

Jón va' skjeggjutt'e å sífua dèr 'an gjekk rundt på sauesjåæ.

close sigjen

utmatta etter hardt kroppsarbeid

close sigålen

"kaputt", gåen, seinfør; gjeld personar

check sílesveitt'e

gjennomvåt av sveitte

Tór kåm plent sílesveitt'e ó' skógjæ.

close sí'lippa

trist utsjånad (mest bruka om born som er på gråten)

check sillfaren

sjeldan å sjå

Gunne æ så sillfarí at eg veit alli kòs det æ mæ 'enni.

check simmer

semmer (dårleg, ufrisk)

Eg kjenner meg helst'e simmer i dag.

check sinnegalen

bruka om person med fælt bråsinne eller person som vert ustyrleg sinna

Torjús æ så sinnegalen at eg æ lívræd for å seie nåkå gali.

close sipa

fullt av

check sipeleg (H)

bruka om å oppføre seg greitt
Sjå også sipelèg'e (V) og sipe si.

Åni æ så sipeleg enn gút'e.

check sipelèg'e (V)

bruka om å oppføre seg greitt
Sjå også sipeleg (H) og sipe si.

Hæge æ den sipelègaste i heile klassâ.

close sísselèg'e (V)

sid, stormaga (td ku)

close sjâber

ikkje i form, sjuk

close sjangleleg (H)

ustø på føtene

close sjarvlen

å vere ustø, helst noko klein
Sjå også sjarvle.

check sjarvlen

ustø
Sjå også skjåmren

Svein æ helst'e sjarvlen å fillen ti' gange.

check sjaubreidda

delane som stakkan er samansette av

"Skåmedalsjentun æ lang' å smale, sjaubreidda stakka det ljót' da have" (stevline).

close sjauen

uføreseieleg, ufredeleg (om person)

check sjavgjår'e

sjølvlaga

An veit ko an hèvi fysst d'æ sjavgjårt.

check sjavgó'e

sjølvgod

Torgrím æ så sjavgó'e at det nyttar alli diskutére mæ 'an.

check sjavils

bortkasta, nyttelaust, uturvande (td "sjavils stræv", "sjavils brý", "sjavils reise", "sjavils sút")

D'æ a sjavils sút å tenkje på det an inkji kan gjère nåkå mæ.

check sjavlaga

passar perfekt
Sjå også sjavvaksen.

Det va plent sjavlaga at du kåm i dag. Denne bjørkjí æ plent sjavlaga ti' krykkje nédati.

check sjavsagd'e

sjølvsagd (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også adverbet sjavsagt.

Sigríd va' sjavsagd som leiari i ídrottslagjæ.

check sjavskríva

sjølvskriven

Svein va' sjavskríva ti' å sitje i dei nimndinn.

check sjavstýrd'e

sjølvstyrd

Sauin æ sjavstýrde heile sommåri.

close sjavvaksen

passar plent til føremålet eller tingen ein skal lage; gjeld emnetre i skogen
Sjå også sjavlaga.

check sjeldfengd'e

sjeldan å få

Fiskjen va' stór'e, av dei sjeldfengde slagjæ.

check sjellgjengd'e

sjeldan å sjå (hjå andre)

Torbjørg æ sjellgjengd hèr i húsi.

check sjóandi

1. kokande
2. forsterkande ord

1. An kan 'kji drikke sjóandi kaffé.
2. Nò gjekk det sjóandi!

check sjóheit'e

kokheit
Sjå også sjoe.

Grauten va' sjóheit'e, så mi måtte vente a bil førr'ell mi kunna ète.

close sjúkål'e

sjukleg, mykje sjuk

check sjúr'e

1. stiv / lite smidig, gjeld personar og ting
2. trått vinterføre
Sjå også sjúrt.

1. Mi spente fótball i gjerkveld, så eg æ helste sjúr'e i dag.
2. 'Er æ sjúrt skjífǿri i dag!

close sjynnetykt

tett med stjerner (ein ser desse i klår luft, helst seinhaustes eller tidleg vinter)

check sjåklen

ikkje "spretten" til beins

Targjær æ så sjåklí at an veit alli nær 'u rallar.

check sjåslen

1. blyg person
2. tiltakslaus

1. Småjentun våre så sjåslne.
2. 'U æ sjåslí å líti ti'tak í.

close skagren

skarp og skjerande i målet

check skakk'e

skeiv

Flakstongjí mí hèv' vorte skokk.

check skakksprént'e

skeivt ut av spenen (om mjølkestråle)

Blómelí æ gó' å mókke, men 'u æ skakksprént.

check skamfǿr'e

skada, øydelagd; vert ikkje gradbøygt

Ånund varte helst'e skamfǿr'e i dei fæle bílúlykkunn.

check skamsolten

svært gjerug person, svært glad i pengar (så mykje at han vert ti' skamdan)

'An æ så skamsolten at 'an æ mægjèten.

close skangren

1. bruka om reiskap som er noko ut av lage (lite og "leelaust")
2. mager og lang (om personar)

close skankeleg (H)

stor skapnad med lite kjøt på

close skankelèg'e (V)

tunn og storlemma

check skarven

person som brukar unødvendig mykje smør eller pålegg (fråtsar med maten)
Sjå også skarve.

Du må 'kji vère sossa skarven mæ smø̀ræ!

check skasselèg'e (V)

usømeleg, utsvevande (om jenter som er "lause på tråden")

"Hú æ den skasselègaste jente eg veit", sa Jórånd om æ Hæge.

check skavtóm'e

heilt tomt

Då eg sille reie, va' mjø̀lkoppen plent skavtóm'e.

check skavtåen

heilt bart for snø (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også tåen, tåflekk'e, tåne og tåne.

Vègjen æ skavtåen, så nò æ det slutt på sléefǿri å skóterkjøyring.

close skjakkjen

person som haltar og er ustø
Sjå også sjakke.

check skjarr'e

1. om husdyr: redde, vanskelege å få tak i, spring avstad for folk
2. stutt høy som er vanskeleg å samle og halde i hop

1. Sauin vår' så skjarre at da tóke ti' skots same da såg' åkkå.
2. Høytti va' så skjarrt at det va' vandt å få mæ si i a býr.

check skjarrøygd'e

person eller dyr med flakkande augo (manglande augnekontakt)

'An æ så skjarrøygd'e, an fær alli tak i augó 'ass.

check skjedden

person som har eit skrikande mål
Sjå også skjedde.

Fókk som æ skjeddne høyrer an langt.

check skjeggjutt'e

skjeggete

Nò lýt eg rake meg, eg æ så skjeggjutt'e at det æ plent kalleg!

check skjeivlen

uryddig, sjanglete (om ganglag)

'U va' så skjeivlí, men 'u tóttest alli dette.

close skjeivren

styrer føter og hender dårleg; bruka om personar

check skjekleleg (H)

vanskeleg eller ulageleg område å slå med stuttorv

I Stavedalæ æ mange skjekleleg slåttu.

check skjemd'e

ikkje kvass, uskarp egg på verktøy
Sjå også skjemme.

Den skjemdare øksí ljóte mi slípe.

check skjemd'e

1. øydelagt, forringa kvalitet (td mat eller fór)
2. sterkt kritisert og kjefta på
Sjå også útskjemd'e.

1. Maten va' skjemd'e, gjåre bå' lupta våkt å va' nòkå mygla.
2. Eg kan alli arbeie hèra leng'e, eg vare barre skjemd'e heile dagan!

check skjengjutt'e

ujamn farge; t.d. på billakk eller garn av dårleg kvalitet

Skjortâ varte så skjengjutt ette eg ha' tvègj' 'æ i for heitt vatn.

close skjènkaka

ordet vert bruka om turka høy som legg seg som ei kake i løa

check skjènnæm'e

dyrka jord som har lett for å turke opp

Der æ så skjènnæmt 'å dei garæ at da få fillí avling i skjènår.

close skjènnæmt

jord som er skrinn; har lett for å "skine" og turke opp

check skjerkjen

ru eller "stiv" overflate på tøy o.l.

Gardíntøyi va' skjerkji å stívt.

close skjerpeleg (H)

folk eller tamme dyr av mindre storleik som det er god kraft i

check skjessen

noko som er sjeldan og godt; vert ikkje gradbøygt
Sjå også skjessi.

Dèt va' a skjessi mål.

check skjessen

1. sjeldfengen og god mat (ofte i hyggjeleg selskap)
2. hyggjeleg, godsleg (og god mat)

1. Sodd'e å kjøssteik æ skjessen mat'e.
2. Det va' a sjessi kveld då mi våre sjå 'ó Såvi.

check skjikkelèg'e (V)

omvend til kristen tru

'An varte skjikkelèg'e i ungdómæ.

check skjilen

1. blyg
2. trøytt, ikkje i form

1. Haddvår æ så skjilen, 'an tòr' mest'e inkji sjå opp.
2. Tóne æ så skjilí, 'u æ visst sjúkemeld.

check skjinen

turkeskadd

Konnåkren æ så skjinen at det æ vóndt å sjå.

check skjír'e

1. fritt for is
2. reint, utan grums
3. "ekte"

1. Det æ skjírt på Hovdevatn nò.
2. Det va' så skjírt vatn at eg såg botnen om det va' helst'e djúpt. "Eg trudde at du va' skjír som gull, men æ hard som flintí å svíkefull" (stevline).
3. Eg tók n'i skjíre lórt'e med hondinn, fý vorre.

check skjort'erma

gå med berre skjorte til setesdalsstakken

I dag æ det så varmt at eg gjeng'e skjort'erma.

check skjót'e

rask, fort
Sjå også skjótt.

'U æ så skjót ti' å två.
Klokkâ æ for skjót.
check skjótfarandi

fortfarande

Hesten æ sò skjótfarandi at 'an æ úgrei'e å kase mæ.

check skjótfeig'e

1. veik, fort å øydeleggje, toler lite, udryg
2. person som døyr uvanleg tidleg
3. person som vert fort sliten / er lite uthaldande til å arbeide

1. Byttun som æ gjåre av plast æ létte å greie, men da æ skjótfeige.
2. Guttorm varte skjótfeig'e, 'an dǿe i ungdómæ.
3. Æ an solten å útræna, så æ an skjótfeig'e mæ tungarbei'.

close skjúld'e

skild, fråskild

check skjýr'e

"redd" for folk, isolert
Sjå også fókkeskjýr'e, skokleskjýr'e og springe skjýrt.

'An va' skjýr'e, å héldt seg unda fókkesvarmen.

check skjær'e

mogen til å skjerast (om kornåkeren som har vorte gul)

Det vare beste maten itt konni æ passeleg skjært.

check skjǿlt'e

tannkjøtet i overmunnen sig ned så det vert vondt å gnage og tyggje (tannsjukdom hjå hest) 

Hesten æ skjǿlt'e så 'an hèv' vóndt for å nage.

check skjåg'e

skjeløygd

Gúten va' så skjåg'e.

close skjåmren

ustø
Sjå også harvlen

check skoddi
image

skodde

Itt det æ skoddi tikjest landskapi ikring deg vare så stórt.

check skógfǿr'e

i stand til å sendast til skogs (om buskap)

Fagrós æ 'kji skógfǿr, 'u æ únýt i klauvó.

check skokleskjýr'e

redd når skjækene kjem opp mot sidene og bakføtene; gjeld hestar
Sjå også skokli, skjýr'e og springe skjýrt.

Skokleskjýre hesta tòle inkji at skoklan take imót fótó (hasó) fysst an svingar, då svipe da róvunn å æ nervǿse. Det æ úhǿgt skokleskjýre hesta.

check skóm'e (V)

mørk, dunkel; bruka helst om veret

Det hèv vòr' an skóm'e å tung'e dag'e, detti.

check skòpelèg'e (V)

1. uanstendig, til spott og spe (om menneske)
2. sinna (om dyr)

1. Anne æ så skòpeleg at det æ kalleg å sjå.
2. Liljerós va' så skòpelèg å hynsk.

check skòrutt'e

rillete

Kjevlí æ skòrutte.

check skraslen

1. sjukeleg
2. dårleg, ikkje solid

1. Eg tótte der va' mange skraslne på gamleheimæ i dag.
2. Eg tótte bílen 'ass Såvi va' skraslen nò.

close skrinn'e

1. tunn person
2. jord med dårlege vekstvilkår

check skròvig'e

stort skrov på dyr

Kjýne var' jamt skròvige fysst da gange på godt beiti.

check skrovlen

noko som tek svært stor plass (er for stort i høve til plassen, er i vegen)
Sjå også skrovle, skrøyvi og angrǿmen / andrǿmen.

Skrovlne mǿbla kan an inkji have i a líti hús. Det æ så skrovli å have vevreien inni.

check skrukkutt'e

rynkete
Sjå også skrukke.

D'æ fælt úlíkt ko skrukkutte fókk vare.

check skrumlen

plasskrevjande

Stólen æ så skrumlen at det æ mest'e inkji róm ti' 'ó i stògunn.

close skrúvendt'e

endra personlegdom (pga td sterk påverknad eller indre drivkraft)

close skrúv-vend'e

heilt forandra til sinns

check skræen

sprø, turr (flatbraudleivane vert "skræne" når ein steikjer dei for hardt eller når ein let dei turke til dagen etter bakinga, eller endå lenger)

Braui æ naugodt itt det æ skræi.

close skubbeleg (H)

innpåsliten

check skuggeræd'e

redd; uttrykket vert berre bruka i nektande form
Sjå også ræd'e.

Augund æ inkji skuggeræd'e.

check skúm'e (H)

mørk, dunkel

Det æ skúmt i dag.

close skúrmògji

moge til å skjerast (om korn)

close skútblèsa

framståande panne over augo

close skútbringa

fuglebryst (framståande bryst)

check skútebòna

når beina i krysset på kyr er markerte (pga dårleg stell)

Kjýrí va' tòlig vé', men 'u æ helst'e skútebòna.

close skútryggja

krylryggja

check skútøygd'e

person med innsokne augo

An sér alli snart nòken som æ så skútøygd'e som 'an Dreng.

close skvaldreleg (H)

"svært snakkesalig" (person som helst vil snakke mykje sjølv,og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie)

check skvettvaksen

fullt vaksen og kan ta ansvar

Torgrím æ skvettvaksen nò.

check skå

skråhallande

D'æ úhǿgt kjøyre i skå bakka itt d'æ hålt om vetren.

check skåleklyppt'e

leggje ei skål på hovudet og klyppe snautt håret som er utanfor skåla

Å vère skåleklyppt'e æ visst inkji på móti i dag.

check skåltóm'e

heilt tom

Bensínkonnun æ skåltóme!

check slabben

uhygienisk, motbydeleg

Kånâ va' så slabbí, men 'u gådde det alli sjåv.

check sla'e

svakt hallande, slak, skrånar litt

Det slae bergji eg vill' ivi va' så hålt at eg skrei néetti.

check slafsen

tunt, mjukt, veikt (om tøy)

Detti verkji æ så slafsi at eg vare mest'e fost mæ å saume det.

check slagjen

noko våt, fuktig

Laddan var' fórt slagne i gummistivla.

check slagvind'e

ei viss form på orvet så ljåen vert gag'e

A altfor slagvindt orv æ inkji godt å slå mæ.

check slak'e

1. ikkje bratt
2. ikkje stram
3. kraftlaus

1. Líí æ slòk ti' å bigjynde mæ.
2. Trå'en æ i slakaste lagji. Træan æ for slake.
3. An æ nòkå slak'e mæ same an hèv' èti an gó'e nóssmat'e. Dreng va' nòkå slak'e i gjår, 'an ha' stræva for fælt dagjen fyri.

check slamen

slapp, sliten

'An va' slamen i fleire dage ette dei stríe reisunn.

close slamsen

bruka om ganglaget til ein lang og hengslete person

check slangselèg'e (V)

ting eller menneske som ser ut som det er lealaust

'An va' slangselèg'e, å helst'e lang'e å tunn'e.

check slarven

slurvete, ikkje til å stole på
Sjå også slarv'e og slarvi.

Åsmund æ slarven i arbeiæ. Få vi' have dei slarvne.

check slatren

slak (ikkje bratt)

Der va' slatri å létt å gange.

check slègjen

skadd, slått (perfektum partisipp av verbet å slå; vert ikkje gradbøygt)

'An vart'e iddi slègjen då 'an datt av tòkunn. Da vorte slegne av a filnare fótballag. Koksí æ slègjí så der æ a stór sukke 'å lénæ.

check slengjeleg (H)

person som går ledig og lett

Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å slengjeleg líkar èg (stevline).

check slí'e
image

forelska, ha lyst på, like svært godt

Hakji æ så slíe ette drykkjevòre. Pål æ slíe ette jentó. Kjýne æ slíe ette salt. Gýró æ slí ett' 'ó Åsmund.

check slingsen

1. bøyeleg (bruka om lange og smale tre)
Sjå også slingse.
2. ledug og mjuk; om gutar og jenter

1. Eg treng'e a fure som æ long å slingsí, så eg lýt at skógjæ å sjå om eg finn'e ei. Denne furâ va' slingsí!
2. Dansaran våre mjúke å slingsne.

close slirpevåt'e

rennande vått (td turt høy som vert vått av regn)

close slóeleg (H)

1. "bremsande" (om eit tre som vart bruka til å bremse farten på høylasset når dei køyrde høyet heim frå heia og skulle ned bratte bakkar )
2. sein gange hjå mann eller annan skapning

close slòmeleg (H)

tynn kropp og dårleg gangelag

check slòmelèg'e (V)

subbande gangelag
Sjå også slòme, slòm'e og slòmen.

'An æ så slòmelèg'e ti' fótan.

check slòmen

1. slapp måte å gå på
2. lang og hengslete mann
Sjå også slòme, slòmelèg'e, slòm'e.

1. Båe tvei æ líke slòmne, subbe å gange.
2. Taddak æ slòmen som fai sin.

close slubbeleg (H)

"grising" med maten (og ikkje greie å halde maten på tallerken)

close sluggeleg (H)

toleg godt vakse og kjøtfullt

check slumsen

lang og hengslete

'An va' lang'e å slumsen, å va' an gó'e arbeiskar'e.

check sluskjen

slurvete, likesæl, doven

Den sluskni kjæm'e for seint å reiser for tí'leg.

check slút'e

lutande, framoverbøygd
Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, kúve, kúven og kúpen.

Da æ slúte, bå' han å hú.

check slútehynnt'e

ku med horn som står langt framme og hallar ned

D'æ 'kji plent vént fysst kjýne æ slútehynnt'e, å så æ da farlège fysst da stangast.

check slæ'e

svakt hallande

Slæne bakka æ greie løype í for ungan.

close slæen

hallande (om td bakke, berg)

close slǿeleg (H)

"sladderaktig"

check slǿg'e

1. overraskande, uventa
2. slu, utkropen

1. Dèt va' slǿgt at dú sat dèr!
2. An kan kåm' langt æ an slǿg'e.

check slǿtren

likesæl, ikkje bry seg, slenge for seg sjølv

Sauin æ så slǿtrne, da halde det same kòr da gange.

check sløymi

vassfullt og klissete; bruka om gras som er av dårleg kvalitet p.g.a. mykje regn om sommaren

Grasi æ så sløymi si' det hèv' vòr' så mykji regn i år.

check smal'e

smal

'U varte smòl då 'u ha' rapa néd.

check smalleitt'e

smalt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og tunnleitt'e.

'An hèv' tèkje av si i det seiste, så 'an æ helst'e smalleitt'e.

check smeisselèg'e (V)

høg og velskapt (om jente)

Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å smeisselèg líkar èg (stevline).

check smikkeleg (H)

grei, lageleg (om reiskap)
Sjå også smikkelèg'e (V).

Dèr ha' du enn smikkeleg nív'e.

check smikkelèg'e (V)

grei, høveleg, passeleg storleik
Sjå også smikkeleg (H).

Dèt va' an smikkelèg'e traktór'e Dreng ha' kaupt si.

check smiri

"for søt" (bruka om mat, td sjokolade, som er i søtaste laget)

Håning æ a smiri pålegg.

check smitelèg'e (V)

netthendt, greihendt, har god ordenssans

Òlav æ så smitelèg'e i húsæ.

check smiten

person som er hendig og nøyen; flink med hendene (gjeld helst forming av ting)

Bjørgúv va' smiten mæ nívæ.

close smoltròten

"blautroten" (så rote at det er blautt, oppløyst; td poteter)

check smukk'e

1. stor opning
2. gjevande, gjestmild

1. Tåtâ æ allfor smukk, så det kjæm'e for mykji mjåkk.
2. Gýró æ så smukk, 'u veit 'kji det beste 'u vi' gjère.

check smøyglelèg'e (V)

listig, sløg (bruka om person som oppfører seg på ein varsam og slu måte)
Sjå også smøygje og smøygje si.

'An va' så smøyglelèg'e fysst det va' nåkå 'an villi.

check småbròten (V)

liten og spinkel (td små hender)

Lív æ småbròtí å veiklèg.

close småbròten (H)

liten og spinkel (td små hender)

check småbrugden

1. småleitt andlet
2. liten person med veikleg kroppsbygnad
Sjå også nípren.

1. Gunne æ så småbrugdí å vé'.
2. 'An æ så småbrugden at mi kunne inkji hav' 'an mæ på denné bjalkeakkórten.

check småekst'e

små aks på korn

Åkren æ småekst'e i år.

check smågjipt'e

når mann og kvinne har vore saman utan at det vart truloving eller giftarmål

Gunnår og Turíd vår' smågjipte mæ da vår' unge.

check smålagd'e

spinkel, finsleg

Titta å Bóa æ smålagde.

check småmata

et lite, treng lite mat (vert ikkje gradbøygt)

Góme hèv' vorte så småmata i det seiste, men 'u æ gåmó.

check smånept

flatbraudleiv som er bretta slik at han vert kvadratisk; lett å frakte på heia

Det smånepte braui ha' mi mæ åkkå på støylen.

check smånǿgjen

kravlaus, vere nøgd med lite

Dei i Rustó æ så smånǿgne at det æ plent nenneleg.

close smånøytandi

greier seg med lite

check smånøyten

person som et lite / treng lite mat (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også stórnøyten.

Gýrí æ så smånøytí, an veit alli ko 'u liver av.

check smår'e

liten, små; berre bruka om mengdeord
Sjå også líten.

Fiskjen i Múrtetjynn va' smår'e. An må helste have småre vé'e itt an ska' gjère 'å.

check småturvtig'e

smånøgd, sparsam

Da ha' det småturvtigt i fostunn førr'e i tí'inn.

check småtǿkjen

vere varsam når ein forsyner seg

Tóre æ så småtǿkjí, 'u treng'e líti å brúkar líti. Gunne æ småtǿkjí fysst 'u var' bó'í mat'e.

close småvòren

eit eller anna som er smått og filleleg

check snaggeleg (H)

snytt for noko, brydd
Sjå også snaggelèg'e (V).

Da vurte så snaggeleg då da inkji vunnebasaræ.

check snaggelèg'e (V)

snytt for noko, brydd
Sjå også snaggeleg (H).

Tór reiste så snaggelèg'e derifrå; 'u ville inkji slepp'ó inn.

check snak'e

1. person som er uærleg eller "småstel"
2. grådig

1. 'An hèv'e allstǿtt vòre snak'e, snittar si ti' å stèle.
2. Den snakji Sveinen fekk tak i adde dei gamle koddun.

check snappsinna

snarsint

Åsne æ snappsinna, men det glíne fórt âv.

close snaukeleg (H)

Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).

check snaukelèg'e

sparsamt, delvis tomt
Sjå også adjektivet snaukeleg (H) og adverbet snaukeleg (V).

Det va' a snaukelegt bórd mi kóme ti'. Det va' snaukelegt sò líti pålegg på bordæ.

close sneddelèg'e (V)

fin og velforma

close sníkeleg (H)

1. person som prøvar på lure måtar å vinne eigedomar osv
2. person som oppsøkjer stader der det kan vere eit eller anna godt å få gratis

check snill'e

1.Fin,"søt", helst bruka om born. Vert bruka på grunnlag av eit synsinntrykk Sjå også snillsklèg'e (V) og snillskleg (H).
2. Snill, grei, godlyndt. Vert bruka på grunnlag av eit erfaringsinntrykk.
3. liten
4. stutt
Sjå også snilt.

1. Det va' a snilt bån.
2. Det va' snilt av di, å kåme blóma.
3. Det va' a snill veske du ha'. Det va' an snill'e nív'e.
4. Det va' a snilt skotmål.

close snillskleg (H)

sjå snill og sympatisk ut
Sjå også snillsklèg'e (V), adverbet snillskleg (H) og snill'e.

Anne hèv' så snillskleg a andlit.

check snillsklèg'e (V)

person som ser snill og sympatisk ut
Sjå også adverbet snillskleg (V), adjektivet snillskleg (H) og snill'e.

Anne æ a snillsklegt menneskjinn.

check snípelèg'e (V)

1. smal i andletet
2. ufordrageleg i talemåte

1. Lisl-Astrí æ snípelèg i anlitæ.
2. Gunnår kunna av å ti' vèr' snípelèg'e.

check snípen

smal i andletet, spiss, skarpkanta
Sjå også snípeleg.

Knút æ snípen å tjurr'e.

check snjall'e

1. kvass og høgfrekvent lyd (om folk og ting, td kvinner og bjøller)
2. skarp smak

1. Den jentâ hèv' så snjalt mål.
2. "Eg veit alli så godt som snjalt saup", sa Yngjebjør.

check snjóberrt

berrmark; snøen har smelta

Heimi æ det snjóberrt nò, men i skógó æ det vetrefǿri ennå.

close snjólaus'e

snølaus (td vinter)

check snjólegt (H)

ser ut til å kome snø

"Det tyknar ti' å æ helst'e snjólegt ti' nóttinn", sa Papa.

check snjómørkt

1. om vinteren, når det er grått i veret og ein ikkje ser konturane i landskapet; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader (V)
Sjå også jórdmørkt (H).
2. tett snødrev (H)

1.Det va' så snjómørkt at det va' vóndt å sjå kòr an kjøyri.
2. Det va' snjómørkt i gjår, då det dreiv på det fælaste.

close snópelèg'e (V)

lauvøygd, vonbroten, flau

check snubbelèg'e (V)

1. noko flau
2. stur, furten, skuffa

1. An kan vare snubbelèg'e fysst an hèv' skjemt si út.
2. Jón såg så snubbelèg'e út då 'an tapa.

check snubben

1. skuffa
2. stur, furten
3. flau

1. 'U såg så snubbí út då 'u ha' tapa.
2. Gunnår varte snubben då doktaren sa 'an laut halde seg i ró i trjå viku.
3. 'U varte snubbí då 'u såg 'u ha' fare gali.

close snúig'e

flink til å ordne seg godt på dei fleste måtar gjennom livet

check snultrandi

lurande

Rèven kåm snultrandi innat åtâ.

check snykkjutt'e

mykje synleg snørr
Sjå også snykk'e.

Gró va' så snykkjutt at det va' ulkeleg å sjå.

close snǿreleg (H)

person som har tendens til å stramme klede og band for hardt

check snøypt

bestemt type sauemark (snitt i øyra som syner kven som er eigaren; sjå bilete)

Markji "snøypt" æ vóndt å sjå på avstand.

check snøyrlèg'e (V)

1. når ein sau er klyppt heilt snau (også hårdusken i panna)
2. misnøgd, skuffa

1 D'æ va' kalleg di snøyrlèg'e Vénesau såg út nò.
2 Haddvår va' snøyrlèg'e då 'an inkji fekk vère mæ på fisketúræ.

check snåpelèg'e (V)

grei, nett, spretten

Sjå dei tvæ snåpelège jentun som kåme springandi né' Dǿlí!

check snåpen

lett, svint, grei, greie fakter

Snåpnare gúta' 'ell Kjètil å Stein æ sjella å sjå.

close snårteleg (H)

halvbrend (om ved)

check sòein / sòan

slik ein / slik ei / slikt eit / slike
Sjå også sòden og sòvóren.

Hèv' du sétt sòa moltestǿi? Have di sétt sònokle?

check só'en

1. koka, ferdigkoka
Sjå også sjóe, sau og só'.
2. doven, seinfør, nedsett arbeidsevne p.g.a. sterk varme

1. Nò æ eplí só'ne, så nò æ det snart mat'e.
2. Sigúrd va' plent só'en.

check sokkefata

ha nok av sokkar

Nò tikje eg at adde bonní æ godt sokkefata.

check solstukkjen

solturka strå, strå som er turka på rot i skinår

Sólstukkji høy æ spélegt for beineverk'e.

check solten

1. svolten
2. gjerrig person som prøver å grave til seg pengar
3. bruka om born som ikkje vil dele med seg

1. Dei soltnaste av dikkå ljóte ète fysst'e.
2. 'An æ så solten at det æ a skomm.
3. Di mòge inkji vère soltne, bonn, så di inkji vi' déle mæ dikkå.

check sommårsklegt / sommårsleg

liknar på sommar (varmt ver)

'Er æ sommårsklegt no, om mi barre æ tí'leg i mai.

check sopputt'e

mykje sopp, soppeår

Det va' så sopputt'e på heiinn dèt sommåri, å búskapen va' så lei'e ti' syppe.

check sótvidd'e

1. vyrdlaus og sanselaus åtferd (td pga alkohol)
2. ekstremt vilter; bruka om folk og dyr
Sjå også steividd'e, stúvidd'e og vidd'e.

1. Åni va' plent sótvidde frædagskveldi, så fókk våre helst'e ræd' 'an.
2. Ungan sprunge plent sótvidde mæ da livdest. Kjýne sprunge plent sótvidde fysst bøykjen kåm.

check spahòka

person med framstikkande hake; vert ikkje gradbøygt

Dei som æ spahòka sku hav' sterk'e vilji.

check spak'e

om husdyr: kjem i møte, er ikkje redde folk
Sjå også skjarr'e som er det motsette av spak'e.

Spak'e saui æ greitt å have.

check spankjen

lang, tynn, spinkel

Haddvår æ så spankjen at det æ kallegt sjå.

check spéleg (H)
image

farleg Sjå også spélèg'e (V) og adverbet spéleg (H).

Da æ spéleg dei stóre motórsyklan.

check spélèg'e (V)

farleg
Sjå også adjektivet spélèg (H) og adverbet spéleg (V).

Den håli ísen æ spélèg'e for fókk å dýr å motórkjøyregogni.

check spenndau'e

fullstendig daud

Kjýrí låg spenndau.

check spikjen

speka (om kjøt)

Kjø̀ti æ spikj fysst det æ salta å hèv' hangje oppi lengji.

check spilandi

veldig fint / bra; bruka m.a. om situasjonar og ting

Det va' enn spilandi bíl'e du hèv' kaupt di!

check spillgalen

1. alvorleg sinnssjuk
2. svært "gal" (ha tankelaus framferd)

1. Sòme spillgalne vorte nøydde ti' på Eik.
2. Eg meine du æ spillgalen som steller deg sossa!

check spillnakjen

heilt naken

På nudiststrendó springe da visst rundt spillnakne, sa Gýrí.

check spillný'e

heilt ny

Den spillnýi Merc'en enni Tóne æ a sýn å sjå.

check spillsjúk'e

spedalsk

Sòme i Nòrik vurte au spillsjúke.

check spirvlen

person som er liten og tynn
Sjå også spirvl'e / spirvli, spirvili og spirvle.

Torbjør æ spirvlnare 'ell syste sí.

check spjårøygd'e

store, utståande augo; vert ikkje gradbøygt
Sjå også sprjånøygd'e.

Spjårøygde æ helste det same som å vèr' kúløygd'e.

check spongutt'e

brunstripete, prikkete

Fagrós æ spongutt'e 'å síó.

check spradden

uroleg med føtene eller sporden

Sauen va' så spradden at Knút varte mest'e fast'e mæ å klypp' 'an. Fiskjen va' så spradden at 'an datt ó' hondó mí.

check spreklutt'e

prikkete (små prikk; om td geit og fugl, men ikkje om td sau, ku og hest)

Gjeití åkkå æ spreklutt.

check sprettfærig'e

heilt klar (til å td reise)

Nò æ mi sprettfærige ti' å take út ti' heis.

check springji

travelt

Mi ha' det kalleg springji då mi flutte inn i nýe hús.

check sprinsen

rask i rørsle og fint kledd (om jenter og kvinner)

'U kåm nórigjænom så sprinsí å vé'. Sòme jentu æ sprinsne i stakka.

check sprjånøygd'e

1. store, bjarte, strålande augo; bruka helst om jenter
2. store og stirande augo (under nervøsitet, redsle og påkjenning)
vert ikkje gradbøygt
Sjå også spjårøygd'e.

1. 'U va' så sprjånøygd å vé', Jórånd.
2. Steinen va' så tung'e at eg varte sprjånøygd'e då eg lypte på 'an.

check sprøyten

person som vil vise seg (og går på ein stolt måte når andre ser det; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sprøyte si, sprøyte og spǿnen.

Den sprøytni karen vi' sýne seg.

check spúrvís'e

bruka om nyfiken person som spør og grev mykje etter nytt

Du må 'kji vèr' sossa spúrvís'e!

check spytten

1. bruka om person som går lett og ledig
2. velkledd
Sjå også spytte.

1. Såvi æ allstǿtt så spytten fysst an sér 'an ette vègjæ.
2. Eg tikje eg var' så spytten i dei buksó. An vare spytten ti' fótan fysst an hèv' smale buksu.

check spǿnen

person som går på ein stolt måte for å vise seg fram
Sjå også spǿne si, spǿne og sprøyten.

Jón va' så spǿnen at det va' plent lǿglegt å sjå mæ 'an gjekk.

check stabbeina

uvanleg rette bein (ikkje kalvbeint eller hjulbeint¨)
Sjå også kåvbeina og kanne njó.

Den som æ stabbeina æ inkji antel hjúlbeina 'ell kannar njó.

close stabbeleg (H)

stutt og støyg person

check stabben

lubben, tykkfallen
Sjå også stabbe og stabbi.

Svein va' stabben mæ 'an va' líten, men nò æ 'an helst'e tjurr'e.

check stâen

passeleg moge, klar til hausting (om gras og korn)

Konnåkren æ passeleg stâen nò, så mi kunne bigjynde å skjère. Mi vi slå dǿlí nò, for 'u æ stâí.

check stâigt

kram snø, seigt og tungt sledeføre, snøen klabbar fast på meiane (vert ikkje gradbøygt)

Då mi sille heim'tt'e, va' det så stâigt at mi lute hjelpe hestó opp Storrdalen.

check stamm'e

stammande

Birgjitt æ stomm, å sýter mæ å tale så mykji.

check starvlelèg'e (V)

ustø i ganglaget

Da æ starvlelège bògó, bå' Gònil å Lidvår.

check starvlen

ustø i ganglaget

Gjermund æ så starvlen at an veit 'kji nær 'an snåvar å dett'e.

check stasen

svært verdifull, oppynta

Det såg stasi út mæ dei nýe klæningjæ på húsó.

check stauphǿvd'e

når hoven på ein hest er bratt, rett opp (vert ikkje gradbøygt)

Unge hesta æ jamnaste stauphǿvde.

check stautt'e

1. person som er fint kledd (V)
Sjå også stautte seg og klæeprýd'e.
2. person som har ein velbygd kropp (H)

1. Tóne va' stautt i dag, 'u ha' fengje si ný'e kjól'e.
2. Jón æ enn stautt'e kar'e.

check stavlaust

1. gå greitt
2. utruleg (men heilt sikkert)

1. Det gjekk stavlaust detti hèra.
2. Det gjekk stavlaust detti hèra, for eg høyre det av prestæ.

check stavvé'kløyvd'e

kløyvde trekubbar til bruk som stavar eller spon

Dei bladde kubban vorte stavvé'kløyvde ette ko da sill' brúkast ti'.

check stei'blind'e

heilt blind

Tóre æ stei'blind, men 'u kjæm'e si fram, líkevæl.

check stei'dau'e

daud

Reiss-simlâ datt mæ ei gong, å va' stei'dau, så det va' a godt skòt.

check stei'dauv'e

heilt dauv

Gunnår æ 'kji plent stei'dauv'e, men eg lýt rópe hågt inn i øyra 'ass.

check stei'galen

1. "villmann" (bruka om person som gjer svært idiotiske ting)
2. sinnsjuk

1. Æ di plent stei'galne, di måge 'kji slå på dýnamittknallen mæ øks!
2. Dei stei'galne vorte førr'e sendte på Eik.

check stei'tròta

svært trøytt

Mi sjå di æ stei'tròta, vi' di 'kji setje dikkå når at bóræ å ète, di æ nóg masslyste.

check stei'vidd'e

forsterkande uttrykk om vill og "gal" person
Sjå også sótvidd'e, stúvidd'e og vidd'e.

Nò trúr eg plent du æ stei'vidd'e!

close stei'vónd'e

svært sinna

check stempla

solid, framifrå; bruka helst om karar
bruka i uttrykket stempla kar'e

Tårål va' an stempla kar'e.
close stemt'e

drukken, påverka av alkohol
Sjå også fudd'e og drukkjen.

check sterren

1. sterk, stri
2. fjøral, stivt fjøral (td herda stål i bruk til reiskap)
Sjå også sterr'e.

1. Da æ små, men sterrne, dei straumsgútan.
2. Detti ståli æ sterrnare 'ell det hitt du hèvi.

check stidd'e

still, roleg

Fókkji æ an stidd'e kar'e å gjère líti âv si.

check stiddvetni

plass i bekk og elv der det ikkje er synleg straum (kan også brukast om vatn der det ikkje bylgjar)

Der æ så greitt å vasse i dei vâæ, der æ mest'e stiddvetni.

check stikkjen

person som har lett for å verte sint, er nærtakande og har vanskeleg sinnelag

An må vère forsiktig'e ko an sei 'an, for 'an æ så stikkjen. 'An æ så stikkjen, 'an tòler alli nòkå ting, så var' 'an vónd'e.
check stiklen

ustø, stiv, ha vanskeleg for å gå

Det æ nåkå måna si' Astrí braut av si fóten, men 'u æ stiklí ennå.

close stillhendt'e

stødig hand (ikkje skjelvhendt)

check stinn'e

1. tykk (om td graut)
2. full av

1. Grauten varte nòkå stinn'e, men du lýt èt 'an som 'an æ.
2. Der va' stint mæ fókk i Nórdibǿ då det va' "sentrumsfrúkost'e".

check stinten

stivt og tungt (om person som har eit stivt ganglag)
Sjå også stinte.

An vare stintnare ette kverrt som an vare gamlare.

close stògekjend'e

kjend i stova / huset

check stórbròten

stor og kraftig; vert ikkje gradbøygt
Sjå også bròtúvi.

Brǿan i Heimiga' æ stórbrotne å sterke.

check stór'e

stor

Den stǿsti stokkjen æ an håve méter brei'e i rótinn.

close stórfelt'e

stolt, sjølvbyrg, vil vise seg (negativt ord i eldre tid)

close stórmata

treng mykje mat

check stormen

uroleg, bråkete, ugrei

Òlâv va' så stormen då 'an va' líten at det hèv' snautt vòre makjen.

check stormig'e

dominerande, herskande (andre folk dreg seg helst unna)

Targjær æ så stormig å úhǿg 'å garæ.

check stórmóta

overmodig

Bóa æ så stórmóta, eg æ mest'e ræd'e fyr' 'ó fysst 'an æ 'å heiinn.

check stórnøyten

person som et mykje / treng mykje mat (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også smånøyten.

Tarjei må have mykji mat'e, 'an æ så stórnøyten.

check stórom

det store (den som vil vere "stor" vil gjerne omgåast og vere lik andre som er "større" enn ein sjølv)

"Stórt vi' stórom fýe" (ordtak).

check stórtǿkjen

raus (meir enn ein har råd til), romhendt

Da æ så stórtǿkne at da vare 'kji kå i gjelli.

check stórum

stort (eldre dativform)

"Stórt ska' stórum fýe", sa jentâ, 'u fýgde skrubbehópæ.

check stórvægjis

romstort, tek mykje plass

Det som æ sò stórvægjis lýt an have i úthúsó. Stórvægjis ting lýt an have i úthúsó.

check stramm'e

1. stram (t.d. tråd)
2. person som har ein rak og velbygd kropp.
3. person som er fint kledd.

1. Hald taugjæ stramt.
2.'An va' stramm'e som an offsér'e.
3. Konformantan våre så stramme i nýe daleklæi.

check strang'e

beiskt, surt, sterkt (gjeld smak og lukt)

Der æ a strong smòk i súrostæ. Eg veit inkji kòr den strangji lupten kjæm'e ifrå.

check straumrèkjen (V)

heilt reint og ryddig inne i eit hus eller rom

Sjå 'enni Gònil æ der allstǿtt straumrèkji.

check streiten

stolt og sjølvgod i ganglaget

Fókkji æ streiten å svær'e å sjå ti', men det æ an grei'e kar'e.

close striglen

grant, fint

check stríudda

grov og stri ull

Dei stuttróva sauin æ stríudda yst'í. Dei stuttróva æ mei' stríudda 'ell dei langróva.

check strjålandi
image

strålande

Margjitt va' a strjålandi brúr.

check strunk'e

tverr

Lidvår æ så strunk'e å vranten at det æ alli gama å spørj' 'an.

check strunkjen

tjukklagd, feit, stiv (mest bruka om dyr)

Åsmund æ så strunkjen at det æ som 'an va' gjǿdd'e.

check strympen

1. stiv og støl i kroppen
2. stramme klede (som er for små)
3. vrang (om person)

1. Eg kjenner meg så strympen ette desse hare epl'onninn.
2. Buksun æ så strympne, da æ for små fyr meg. Eg kjenner meg strympí i desse klæó.
3. Èlí æ a strympi kvendi.

check strǿkja

om ting av tre som har "pyntespor" (laga med høvel)

Rammâ æ strǿkja.

check strådd'e

strødd (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også strå.

Den stråddi vègjen æ inkji hål'e.

check studreleg (H)

gammal person som har vanskar med å fóte seg

Åni æ studrelegare 'ell Eivind, som æ tíe år yngri.

check stundelaus'e

rastlaus, ha lite tid

Bjúg'e va' så stundelaus'e, ha' mest'e alli tí' ti' kvíle som anna fókk.

check stússelèg'e (V)

person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut
Sjå også stussen, adverbet stússeleg (V), adjektivet stússelég'e (H).

Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fræminde. 'U æ så stússelèg å úsamelèg, Hæge.

check stússelèg'e (H)

person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut
Sjå også stússelèg'e (V), adverbet stússeleg (H) og adverbet dauvlegt (H).

Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fremminde.

check stússen

dum
Sjå også stusselège.

Da vår stússne bå' Targjær å Tóre, an høyre det så væl fysst da tala.

check stutt'e

1. noko tilbakeståande person; vert ikkje bøygt i komparativ og superlativ
2. stutt, kort

1. 'U æ nòkå stutt av si, så det varte 'kji mykji skúli mæ 'enni ette framhaldsskúlâ.
2. Dèt va' den styttsti slåtten eg hèv høyrt deg spile!

check stutthalt'e

låghalt; gjeld personar

Hæge va' fǿdd stuttholt.

close stutthava

krapp bøyg på havi (om slede eller kjelke)

check stutthærd'e

stutthåra; vert ikkje gradbøygt

Det æ godt å vèr' stutthærde om sommåri.

close stuttren (H)

person som er dårleg til å gå

check stuttróva

spælsau, vert ikkje gradbøygt
Sjå også hallrasa, hallrasi og langróva.

Dei stuttróva sauin líke sikkå beste i stóre hópa.

close stúvelèg'e (V)

ser dum ut (men treng ikkje vere det)

check stúven

1. dumdristig, vil vise seg fram, gjere inntrykk på ein uheldig måte
2. dum
3. "overdreven høflegheit"
4. poserande
Sjå også stúvi.

1. At 'an kunna vère så stúven at 'an kleiv néd den bratte úrí!
2. Om an æ alli så glúp'e så kan an have a stúví framfærd.
3. Inkji vèr sossa stúven, eg veit du hèv' lyst på kompu!
4. 'An såg så stúven út på Facebook-bilætæ sí, smúr'e inn mæ brúnkrém, å mæ ví'òpí skjorte.

check stúvidd'e

vill og gal Sjå også sótvidd'e, steividd'e og vidd'e.

Eg meine plent du æ stúvidd'e, du kjøyrer som om du va' galen!

check stúvónd'e

bruka om person som er noko "dum" og av og til kan kome med sterke raseriutbrot om uvesentlege ting

Stúvónde fókk æ inkji greie å hav' mæ å gjère.

check styltren

"stivt" ganglag

Dei gamle karan som gjinge ette vègjæ tóttest vère styltrne å stíve, stakkar.

close styrelèg'e (V)

person som ser "tomt" ut i lause lufta og gjev eit lite intelligent inntrykk (seier lite og er helst "bortreist")

check stýren

uroleg, "vill"

'An varte plent stýren, så da laut stagg' 'ó.

check styrjelèg'e (V)

1. lite oppvakt (andletsuttrykk)
2. stiv, keiveleg

1. Aslâg sat så styrjelèg'e midt i ungdómshópæ.
2. Rannei va' den styrjelègare av systó.

check styrmen

1. uro, vrimmel (av td folk)
2. skape mykje uro rundt seg (hyperaktiv)

1. Gònil sei der æ 'kji så styrmi på Mallorka som på Kanariøyó.
2. Åni æ så styrmen av si, 'det vare allstǿtt så leitt å úfrédeleg dèr han æ.

close styrvelèg'e (V)

"dum" utsjånad

check stæld'e

stålsett

Èlí vart'e stæld, for 'u ha' prǿva så mykji. Denne øksí æ for hardt stæld.

check stælt'e

herda som "stål" (om person)

Åsmund hèv' muskela som 'an sille vòr' stælt'e.

check stærug'e

herda, toler godt kulde
Sjå også tælen

An vare stærug'e av å lauge seg i ísvatn.

check støkkjen

skvetten, lett å skræme
Sjå også vórstøkt'e, støkkje og støkkje.

Det æ vóndt å vère støkkjen, så det æ gali å støkkje aire.

check størgjelèg'e (V)

1. nedfor (sjå trist ut)
2. bruka om å ikkje sjå frisk ut i andletet (td ved langvarig krimsjuke)

1. Knút æ størjelèg'e, å sit'e å glór n'i ellen.
2. Anlaug æ størjelèg, 'u hèv' havt krím i an heil'e måni.

check stǿrten

noko for trongt (om klede)

Detti klæ'eplaggji æ så stǿrti at eg fær mest'e alli lypte armó.

check støyg'e

1. sterk, solid
2. stø, sikker
3. fargeekte

1. Gró æ støyg ti' tòle mótgong. Den nýi kåmåren åkkå æ støyg'e, 'an blæs'e nóg alli néd.
2. Torgrím æ an støyg'e kar'e. Kvinnåne i Homm va' den støygaste kvinnåne i Valle.
3. Denné blåfargjen æ støyg'e, 'an bliknar alli.

check støyghelsa

god helse

Turí va' støyghelsa så lengji 'u livdi.

check sukkutt'e

bulkut

Dèt va' an kalleg sukkutt'e kaffékasli!

check sumlen (V)

ha høgdeskrekk

Taddeiv va' den sumlnari av da, så han kunna 'kji stande 'pi stigâ.

check sumlug'e (V)

høgdeskrekk, ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken Sjå også sunlug'e (H) og sumle (V).

Bygningsfókk kunne 'kji vère sumluge.

check sund'e

sund, øydelagd
Sjå også fǿre sund'e.

Sòme gange mæ sunde klæi ti' vént. Bílen æ sund'e å svív'e alli.

close sundedrukkjen

øydelagd helse pga langvarig alkoholmisbruk

check sunlen (H)

ha høgdeskrekk

Gunnår æ så sunlen at 'an sunlar fysst 'an stend'e 'å tæ!

close sunlug'e (H)

ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken / bratt, ha høgdeskrekk
Sjå også sumlug'e (V) og sunle (H).

check súrlèg'e (V)

person som ser sur ut

Gúten va' súrlèg'e å ville alli svòre mi.

check surmen

morgontrøytt, gjerne ved andletsuttrykket

Anne æ jamt surmí itt 'u plent hèv' vorte vekkt.

close svag'e (H)

svak, veik

check sveissen

person som er fin å sjå på / har grei framferd / velkledd

Dèt va' a sveissí jente, 'an var' heldig'e den som fær ti' kåne.

check svikhål'e

snø oppå is (snøen har ikkje bunde seg til isen, slik at det er svært glatt utan at ein kan sjå det)
Sjå også hål'e.

Det va' svikhålt då 'u datt å braut av si armen. 'U tòr' alli gange på dei svikhåle vègjæ.

check svím'e

mjuk, ha god balanse
Sjå også úsvím'e.

Ungdóman våre svíme i ídrottsleikjæ.

check svimren

svimmel

Det æ helst'e dei gamle som æ svimrne.

close svipeleg (H)

greileg, liketil
Sjå også svipelèg'e (V).

check sviplèg'e (V)

greileg, liketil
Sjå også svipeleg (H).

Det æ nåkå sviplège gúta da have, Yngjebjør å Knút.

check sviplík'e

likne kvarandre i utsjånad

'U va' sviplík góme sí.

check svirp'e

1. person som er rask / sprek / lettføtt
2. om avlsstutar: rask til å pare seg
Sjå også úsvirp'e.

1. An lýt vère svirp'e ska' an hoppe hågt i stikkhopp.
2. Om stúten ved paring: " 'An va' svirp'e".

check svirren

1. oppfarande
2. fare fort fram
3. bruka om born som ikkje kan halde seg i ro

1. Lavrans æ svirren, men det legg'e seg fórt.
2. Da æ svirrne å skjóte ti' arbeie, dei oppgaran.
3. Turve di sjaue å svirre sossa, bonn?

check svóehoggjen

sevjehoggen

Klæningjen æ av svóehoggji timr.

check svær'e

1. person som er stolt, gjer seg til
Sjå også kjeik'e.
2. stor

1. Anne va' så svær fordè da ha' kaupt sikkå ný'e bíl'e.
2. Nikelos æ enn svær'e kar'e.

check svål'e

sval, halvkald
Sjå også svålt.

Det æ godt å kåme inn i an svål'e kjeddari an heit'e sommårsdag'e.

check svårt'e

1. svart farge
2. urein

1. Den svårtasti liten æ vel kòl.
2. Det va' kallegt det svårt'e du va', hèv' du grave i omnæ? Skjortâ mí æ så svårt at eg lýt två æ.

check syll'e

i skyldskap med, i familie med (mågskap)
Sjå også syllingji, syllske og syllfókk.

Tór å Turí æ bå' sylle å syvja. Mi æ syllare 'ó Haddvår 'ell 'enni Yngjebjør.

close sylvslègjen

sølvbeslått

close syndleg (H)

tynn, mager
Sjå også syndlèg'e (V) og adverbet syndleg (H).

'An hèv' vorte så syndleg i det seiste.

check syndlèg'e (V)

tynn, mager, bleik
Sjå også adjektivet syndleg (H) og adverbet syndleg (V).

Borgår hèv' vorte så syndlèg'e, 'an kan 'kji vère frísk'e.

check synnt'e

1. god til å symje
Sjå også symje og 'å sundi.
2. sile sveitt (H)

1. Ungan nò for tí'inn æ så synnte, for da lære det i skúlâ.
2. Eg varte plent synnt'e då eg la ihóp vé'e.

check sýnt

tydeleg å sjå
Sjå også usýnt og sjåleg.

Húsí låge så sýnt ti' oppi bakkâ. Det varte snart sýnt for adde at 'an ha' havt rétt.

check syv'e

1. udrygt, vert fort tomt / oppbruka
Sjå også drjúg'e.
2. person som er veik / kraftlaus

1. Gó'e mat'e æ syv'e. Maten æ syv'e itt an hève líti av 'ó. Det æ syvt, hèv' an líti. Ti' mindri, ti' syvare.
2. 'An hève vorte syv'e, Gunnår, på sí' gamle dage.

check syvja

inngift i familien (mågskap)

Kristí å Signe æ syvja, for da æ gjipte mæ kverrsin bróer.

check syvjeleg (H)

ser svevnug ut
Sjå også syvjelèg'e (V).

Anne æ så syvjeleg, an kunna meste trú at 'u alli ha' sòvi på fleire dage.

check syvjelèg'e (V)

ser svevnug ut
Sjå også syvjeleg (H).

Ånund æ allstǿtt så syvjelèg'e.

check syvjug'e

svevnug
Sjå også syvjelúne.

Den syvjugji gúten ville alli leggje seg. Æ an syvjug'e, plag' an sòve godt.

close sær'e

nærtakande (for td kritikk, toler lite)

close særègjen

spesiell, uvanleg

check sætandi

påliteleg (presens partisipp av å sæte)

Det må vère sætandi fysst da sei det i Dagsnýtt. Detta æ 'kji sætandi, da kunne forandre meining.

check sætelèg'e (V)

til å stole på

Du lýt lýe ko 'an fortèl'e, for 'an æ allstǿtt så sætelèg'e.

check sǿ

sør

Góme å Gófa bú i dei syndri stògunn.

check sǿlt

ein plass der det er mykje sol (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
Sjå også avsǿlt og baksǿlt.

Hèr vi' eg plante a plommetré, hèr æ så sǿlt å varmt.

check sǿt'e

1. innsmigrande
2. søt

1. 'U vi' vère så sǿt fysst an treffer æ.
2. Eg tótte gumben va' allfor sǿt'e.

close søylut'e

sølete

check såm'e

uklår, dim
Sjå også såmlèg'e.

Spègjilen æ såm'e av dogg ell' damp'e. Stundom æ det såmt i veiræ.

check såmlèg'e (V)

bleik og blass i augo
Sjå også såm'e.

'U va' så såmlèg i augó, 'u måtte vère sjúk.

check sårbeitt'e

plagsam (det gjer meir vondt enn vanleg når flugene bit under visse veromstende)

Flugun æ så sårbeitte fysst det æ råskji veir.

check sår'e

1. kvit
2. sår
Sjå også substantivet sår.

1. Mange meine at "Sanden såri" týer "den kvíti sanden".
2. Úv ha' så såre tæ at 'an sjakka. Den sårasti dagjen va' då 'u reisti.

check sårnæm'e

lett for å verte såra (fysisk og mentalt)

Yngjebjør æ sårnæm, men a ivelagji godt menneskjinn.

check sårtennt'e

vere sår ved tennene

Du kan var sårtennt'e dissom du ète úmogne bèr. 'U va' sårtennt å kunna inkji ète ís'e.