Ordliste

tungt føre

'Er æ så sabbi, d'æ plent tungt å gange.

1. fuktig, rå (V)
2. person som er sein av seg / tung i seg
Sjå også seggjen (H).

1. Klæí ha' hangje úti om nóttí så da våre nòkå saggne om morgónen.
2. Eg sjaua fælt i gjår, så i dag æ eg helst'e saggjí.

roleg, stillsleg, balansert, saktmodig

Torgrím æ så sakt'e å tenkjandi å tolmódig'e. Fókk vare saktare på sí' gamle dage.

attraktiv (bruka om jenter og gutar som lett dreg til seg det andre kjønn)

Torbjynn va' plent som 'an va' salta for jentun.

gjennomsalta (td salt som har fått tid til å trenge inn i kjøt eller fisk)

Fiskjen ha' lègje for lítí tíd, så 'an va' kji saltbiten.

salt

Dèt va' a solt suppe! "Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen.

bruka om husdyr som likar salt og som gjerne et det av handa
Sjå også slíe.

Kjýne æ så saltslíe at da kåme mæ same eg kaddar.

greileg, liketil, passande
Sjå også same si, samelèg'e (V) og adverbet sameleg (H).

greileg, likeleg, passande
Sjå også same si, adjektivet sameleg (H) og adverbet samelegt (V).

lite hygienisk

Adde vurte da sjúke, for da våre så samfegne i dei húsæ.

samanhengande, utan avbrot

Da héle det i samfelte trí dage førr'ell da våre færige mæ lǿetòkunn.

einsfarga, utan mønster

Kupta va' samlita grå.

samstemt, samd

Anne å Gunvor våre tídt sammælte.

heilt raud

Lǿâ mí æ måla samraud.

allstøtt raudleitt (i heile andletet)

Tór va' samraudleitt'e så lengji 'an livdi.

samd

Mi våre samstelte at mi ville fýast, odd fjóre. Torgrím å Svein våre allstǿtt så samstelte, da dróge godt i ra'.

trødd jamn; bruka om farveg i snø som er så mykje bruka at det vert ei jamn tiltrakka flate

Då mi ha' gjengje at skógjæ i a vike, va' der samtrodt.

1. person som har ei klagande og pipande stemme (ubehageleg)
2. einstonig og syngjande lyd (td frå bjølle)
Sjå også sangr'e og sangre.

1. Da æ sangrne båe tvæ, Hæge å Gýrí.
2. Ljó'en i a messengebjødde æ sangrí å vé'.

sann

Æ det satt at da sku gjipte sikkå laudagjen?

person som syter og klagar
Sjå også sautre.

Bóa, du må 'kji vère sossa sautren, detta æ 'kji nåkå å sautre fyri!

1. observert
2. sett (sett opp til eller ned på)

1. 'An varte sédd'e i bryddaupæ 'ass Knút Jónson.
2. 'U varte sédd opp ti' for det ovgripi 'u gjåri. Tjóva å kjeltringa vare sédde néd på.

slapp og trøytt etter hard kroppsbruk

muskelsterk

Haddvår va' sègesterk'e.

fuktig, rå
Sjå også saggjen.

Eg va' helst'e seggjen då eg kåm inn'tt'e.

treg til å kome i gong
Somme seier "sei'drǿgjen".

Augund æ så sei'drǿgd'e, 'an tikjest alli kåme i gong mæ nåkå.

seinfør, treg

Dei sei'færuge kåme attí.

treg, seinfør

Gýró va' så sei'fǿr at 'u varte mest'e alli færig mæ arbeiæ sí.

1. sein
2. seinfør
3. på slutten, den siste (berre bruka i bunden form)
Sjå også seiste.

1. Gunbjørg æ allstǿtt sei ti' å leggje seg.
2. Men Gunbjørg æ inkji sei ti' arbeie.
3. Å dei seini vottæ eg spita, varte det for líti gån.

siste; vert ikkje gradbøygt
Sjå også sein'e.

Jón varte jamt seist'e fysst da kappsprunge.

seintenkt

Jón va' mei' sei'tenkt'e 'ell dei hí syskjinní sí.

bruka om ku som får kalv tidleg om våren

Fermelí å Kranselí våre sei'tídde.

"diplomatisk" veremåte

Knút Jónson Heddi skrívar at den som æ selleleg æ "han ell' hú som have diplomatisk forstand".

synlege senar og musklar

Dei som våre sèneberre ha' ord på sikkå for å vèr' sterke.

1. full, drukken
2. overmett

1. Eg varte helst'e sett'e laudagskveldi. Æ 'u sett si' 'u talar sossa?
2. "Nò æ eg så sett'e mæ mat'e at eg æ 'kji mannti' mei'", sa Gunnúv då 'an varte bó'en disær'e.

bruka om når det er så mykje gras at graset dekkjer heile slåtteteigen når høyet er slege og breitt

Fysst slåttâ æ rektigt gód, kan det vère síbreiâ, så du slepp'e å rake ihóp kvirvlu.

1. krylrygga (vert ikkje gradbøygt)
2. nedsigen i ryggen

1. Svein varte sí'bugjen på sí gamle dage.
2. Sjå den sí'bugni grísen!

sid, stormaga (td ku)

Brondrós æ så sídselèg at 'u kjæm'e nóg snart ti'.

sid, heng langt ned

Den kjýrí æ sídsí, spænan hange så langt néd at da kunn' var' oppskrapa i úkviddæ.

ha sid kjole på seg

Yngjebjør æ tídt síflysst, 'u gjeng'e sjella mæ buksu.

sidrauva (person med bukse som har sige vel langt ned)

Jón va' skjeggjutt'e å sífua dèr 'an gjekk rundt på sauesjåæ.

svært full (alkohol)

Gunnår kåm sífudd'e heim ti' åkkå, å tóttest alli vi' reise.

einsfarga grøn

Gråneskógjen å fureskógjen æ sígrǿne.

"kaputt", gåen, seinfør

Ska' an røkkje mykji i arbei'æ, må an inkji vèr' sigålen.

gjennomvåt av sveitte

Tór kåm plent sílesveitt'e ó' skógjæ.

trist utsjånad (mest bruka om born som er på gråten)

Bóa æ tídt sí'lippa itt 'an inkji fær fýe mæ ti' nòkå som æ gama.

sjeldan å sjå

Gunne æ så sillfarí at eg veit alli kòs det æ mæ 'enni.

semmer (dårleg, ufrisk)
Somme seier "semmer".

Eg kjenner meg helst'e simmer i dag.

bruka om person med fælt bråsinne eller person som vert ustyrleg sinna

Torjús æ så sinnegalen at eg æ lívræd for å seie nåkå gali.

"spreidd utover ei flate", fullt av (på eit avgrensa område)

Der va' sipa mæ saui på støylæ.

bruka om å oppføre seg greitt
Sjå også sipelèg'e (V) og sipe si.

Åni æ så sipeleg enn gút'e.

bruka om å oppføre seg greitt
Sjå også sipeleg (H) og sipe si.

Hæge æ den sipelègaste i heile klassâ.

nedsigen mage (om ku og sau)

Kjý som æ sí'skròva hav' létt for å trǿ sikkå.

ustø på føtene

Såvi va' helst'e sjangleleg då 'an ha' drukkje for mykji av dei sterke heimebryggjæ.

ustø
Sjå også skjåmren

Svein æ helst'e sjarvlen å fillen ti' gange.

delane som stakkan er samansette av

"Skåmedalsjentun æ lang' å smale, sjaubreidda stakka det ljót' da have" (stevline).

ufredeleg, uføreseieleg

Småungan æ sjaune, det må hende nòkå heile tí'í. Anne æ så sjauí, an veit alli ko 'u finn'e på.

sjølvlaga

An veit ko an hèvi fysst d'æ sjavgjårt.

sjølvgod

Torgrím æ så sjavgó'e at det nyttar alli diskutére mæ 'an.

bortkasta, nyttelaust, uturvande (td "sjavils stræv", "sjavils brý", "sjavils reise", "sjavils sút")

D'æ a sjavils sút å tenkje på det an inkji kan gjère nåkå mæ.

passar perfekt
Sjå også sjavvaksen.

Det va plent sjavlaga at du kåm i dag. Denne bjørkjí æ plent sjavlaga ti' krykkje nédati.

sjølvsagd (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også adverbet sjavsagt.

Sigríd va' sjavsagd som leiari i ídrottslagjæ.

sjølvskriven

Svein va' sjavskríva ti' å sitje i dei nimndinn.

sjølvstyrd

Sauin æ sjavstýrde heile sommåri.

passar plent til føremålet eller tingen ein skal lage; gjeld emnetre i skogen
Sjå også sjavlaga.

Ska' an finne a godt imni ti' stuttorv, så lýt det vère sjavvaksi.

sjeldan å få

Fiskjen va' stór'e, av dei sjeldfengde slagjæ.

sjeldan å sjå (hjå andre)

Torbjørg æ sjellgjengd hèr i húsi.

1. kokande
2. forsterkande ord

1. An kan 'kji drikke sjóandi kaffé.
2. Nò gjekk det sjóandi!

kokheit
Sjå også sjoe.

Grauten va' sjóheit'e, så mi måtte vente a bil førr'ell mi kunna ète.

sjukleg, ofte sjuk

Håvår hèv' allstǿtt vòre sjúkål'e, å nò æ 'an visst úfǿretrygda.

1. stiv / lite smidig, gjeld personar og ting
2. trått vinterføre
Sjå også sjúrt.

1. Mi spente fótball i gjerkveld, så eg æ helste sjúr'e i dag.
2. 'Er æ sjúrt skjífǿri i dag!

tett med stjerner 

Itt det æ sjynnetykt, sér an sjynnu i klår luft, helst'e seinhaustis ell' tí'leg om vetren.

dårleg medfødd fotmotorikk

Dei som æ sjåklelège sjå mest'e út ti' å kunn' snåve i sí egne fǿta.

ikkje "spretten" til beins

Targjær æ så sjåklí at an veit alli nær 'u rallar.

1. blyg person
2. tiltakslaus

1. Småjentun våre så sjåslne.
2. 'U æ sjåslí å líti ti'tak í.

skadd

Vorte da skâde, dessa platun som blése av tòkunn?

skarp og skjerande i målet

Tommås va' skaggren å hågmælt'e, så fókk høyr' 'an langt.

skeiv

Flakstongjí mí hèv' vorte skokk.

skeivt ut av spenen (om mjølkestråle)

Blómelí æ gó' å mókke, men 'u æ skakksprént.

når ski eller slede går på skeive

'An æ skakkstýrd'e denné sparkjen, eg fær mest'e alli ti' å stýr' 'ó!

sterkt forbrent av td sol eller brann

Sòlí va' så sterk førri hægjí at mange vorte skambrende.

skada, øydelagd; vert ikkje gradbøygt

Ånund varte helst'e skamfǿr'e i dei fæle bílúlykkunn.

svært gjerug person, svært glad i pengar (så mykje at han vert ti' skamdan)

'An æ så skamsolten at 'an æ mægjèten.

1. bruka om reiskap som er noko ut av lage ("leelaust")
2. mager og lang (om personar)

1. Denne skjýsskjerrâ æ så skangrí at eg sýter mæ å kjøyre mæ 'enni.
2. Lang-Òlâv va' skangren heile lívi.

stor skapnad med lite kjøt på

A dýr som æ "skankeleg" æ der líti kjø̀t på.

tunn og storlema

Denne gamle kjýrí æ så skankelèg, 'u kan vel 'kji mókke stórt.

1. snappsinna, irritert
2. intelligent
3. mager (om åker)

1. Pål æ tídt så skarp'e, å di æ úhǿgt.
2. Dei skarpe kåme trått langt i verdinn.
3. Fókk eksméra at konnåkran våre skarpe, for då varte konni mògji tí'lègare, å det va' mindri fari for legde.

person som brukar unødvendig mykje smør eller pålegg (fråtsar med maten)
Sjå også skarve.

Du må 'kji vère sossa skarven mæ smø̀ræ!

usømeleg, utsvevande (om jenter som er "lause på tråden")
Somme seier "skassen".

"Hú æ den skasselègaste jente eg veit", sa Jórånd om æ Hæge.

lang, mager

Taddeiv hèv' allstǿtt vòre lang'e å smal'e, men nò hèv 'an vorte plent skatelèg'e.

heilt tomt

Då eg sille reie, va' mjø̀lkoppen plent skavtóm'e.

heilt bart for snø (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også tåen, tåflekk'e, tåne og tåne.

Vègjen æ skavtåen, så nò æ det slutt på sléefǿri å skóterkjøyring.

haltande, ustø
Sjå også sjakke.

Eg æ fillen i mjynnó, så eg æ helst'e skjakkjen. Gunnår braut av si fóten for nåkå måna sía, så 'an æ skjakkjen ennå.

1. om husdyr: redde, vanskelege å få tak i, spring avstad for folk
2. stutt høy som er vanskeleg å samle og halde i hop

1. Sauin vår' så skjarre at da tóke ti' skots mæ same da såg' åkkå.
2. Høytti va' så skjarrt at det va' vandt å få mæ si i a býr.

person eller dyr med flakkande augo (manglande augnekontakt)

'An æ så skjarrøygd'e, an fær alli tak i augó 'ass.

person som har eit skrikande mål
Sjå også skjedde.

Fókk som æ skjeddne høyrer an langt.

skjeggete

Nò lýt eg rake meg, eg æ så skjeggjutt'e at det æ plent kalleg!

uryddig, sjanglete (om ganglag)

'U va' så skjeivlí, men 'u tóttest alli dette.

dårleg motorikk i hender og føter

Det æ vanlegt at an vare nòkå skjeivrnare mæ aldræ.

vanskeleg eller ulageleg område å slå med stuttorv

I Stavedalæ æ mange skjekleleg slåttu.

ikkje kvass, uskarp egg på verktøy
Sjå også skjemme.

Den skjemdare øksí ljóte mi slípe.

1. øydelagt, forringa kvalitet (td mat eller fór)
2. sterkt kritisert og kjefta på
Sjå også útskjemd'e.

1. Maten va' skjemd'e, gjåre bå' lupta våkt å va' nòkå mygla.
2. Eg kan alli arbeie hèra leng'e, eg vare barre skjemd'e heile dagan!

dårleg, ikkje flink

'An æ 'kji skjemt'e ti' slå, Kjètil.

ujamn farge; t.d. på billakk eller garn av dårleg kvalitet

Skjortâ varte så skjengjutt ette eg ha' tvègj' 'æ i for heitt vatn.

ordet vert bruka om dårleg turka høy som legg seg som ei "kake" i løa

Høytti æ skjènkaka, så mi ljóte få det út'å trandetroppí å turke det!

dyrka jord som har lett for å turke opp

Der æ så skjènnæmt 'å dei garæ at da få fillí avling i skjènår.

jord som er skrinn; har lett for å "skine" og turke opp

Jóri mitt æ skjènnæmt, så det æ viktigt å hevde godt.

ru eller "stiv" overflate på tøy o.l.

Gardíntøyi va' skjerkji å stívt.

folk eller tamme dyr av mindre storleik som det er god kraft i

Den nýi hunden min æ så skjerpeleg, 'an æ så hǿg'e i saueleitingjinn.

noko som er sjeldan og godt; vert ikkje gradbøygt
Sjå også skjessi.

Dèt va' a skjessi mål.

1. sjeldfengen og god mat (ofte i hyggjeleg selskap)
2. hyggjeleg, godsleg (og god mat)

1. Sodd'e å kjøssteik æ skjessen mat'e.
2. Det va' a sjessi kveld då mi våre sjå 'ó Såvi.

omvend til kristen tru

'An varte skjikkelèg'e i ungdómæ.

1. blyg
2. trøytt, ikkje i form

1. Haddvår æ så skjilen, 'an tòr' mest'e inkji sjå opp.
2. Tóne æ så skjilí, 'u æ visst sjúkemeld.

turkeskadd

Konnåkren æ så skjinen at det æ vóndt å sjå.

1. fritt for is
2. reint, utan grums
3. "ekte"

1. Det æ skjírt på Hovdevatn nò.
2. Det va' så skjírt vatn at eg såg botnen om det va' helst'e djúpt. "Eg trúdde at du va' skjír som gull, men æ hard som flinti å svíkefull" (stevline).
3. Eg tók n'i skjíre lórt'e med hondinn, fý vorre.

gå med berre skjorte til setesdalsstakken

I dag æ det så varmt at eg gjeng'e skjort'erma.

rask, fort
Sjå også skjótt.

'U æ så skjót ti' å två. Klokkâ æ for skjót. Da våre skjóte bògó.

fortfarande

Hesten æ sò skjótfarandi at 'an æ úgrei'e å kase mæ.

1. veik, fort å øydeleggje, toler lite, udryg
2. person som døyr uvanleg tidleg
3. person som vert fort sliten / er lite uthaldande til å arbeide

1. Byttun som æ gjåre av plast æ létte å greie, men da æ skjótfeige.
2. Guttorm varte skjótfeig'e, 'an dǿe i ungdómæ.
3. Æ an solten å útræna, så æ an skjótfeig'e mæ tungarbei'.

rask vokster (om tre med store årringar)

Skjótvaksne tré gjève fillen mat'rial'e.

skild, fråskild

Sòme presta vi' inkji vígje skjúlde.

"redd" for folk, isolert
Sjå også fókkeskjýr'e, skokleskjýr'e og springe skjýrt.

'An va' skjýr'e, å héldt seg unda fókkesvarmen.

mogen til å skjerast (om kornåkeren som har vorte gul)

Det vare beste maten itt konni æ passeleg skjært.

tannkjøtet i overmunnen sig ned så det vert vondt å gnage og tyggje (tannsjukdom hjå hest) 

Hesten æ skjǿlt'e så 'an hèv' vóndt for å nage.

skøytelaus

Knút æ så skjøytislaus'e mæ gognó at 'an stend'e tídt í det mæ arbeiæ.

skjeløygd

Gúten va' så skjåg'e.

ustø
Sjå også harvlen

Det va' kalleg di skjåmren Ånund va'; trú 'an æ drukkjen?

skodde

Itt det æ skoddi tikjest landskapi ikring deg vare så stórt.

i stand til å sendast til skogs (om buskap)

Fagrós æ 'kji skógfǿr, 'u æ únýt i klauvó.

uroleg eller redd når skjækan tar imot bakføtene (om hest som svingar eller snur med reiskap)

Borkjen æ nòkå skoklen, men æ an forsiktig'e i snúingó, gjeng'e det greitt.

redd når skjækene kjem opp mot sidene og bakføtene; gjeld hestar
Sjå også skokli, skjýr'e og springe skjýrt.

Skokleskjýre hesta tòle inkji at skoklan take imót fótó (hasó) fysst an svingar, då svipe da mæ róvunn å æ nervǿse. Det æ úhǿgt mæ skokleskjýre hesta.

mørk, dunkel; bruka helst om veret

Det hèv vòr' an skóm'e å tung'e dag'e, detti.

1. uanstendig, til spott og spe (om menneske)
2. sinna (om dyr)
3. upassande, skræmande, oppskakande

1. Anne æ så skòpelèg at det æ kalleg å sjå. Rannei æ så skòpelèg at det æ a skomm.
2. Liljerós va' så skòpelèg å hynsk. A kjýr som æ skòpelèg, spring'e å røyter mæ honnó.
3. Torgrím varte helst'e skòpelèg'e itt 'an va' drukkjen.

rillete

Kjevlí æ skòrutte.

smått, dårleg stelt

Húsmannen hèv' det skrapi si' kjýrí 'ass hèv' daua.

1. sjukeleg
2. dårleg, ikkje solid

1. Eg tótte der va' mange skraslne på gamleheimæ i dag.
2. Eg tótte bílen 'ass Såvi va' skraslen nò.

sikta (om td byggmjøl)

An slapp såin i grautæ itt an reidde av skrellemali bygg.

stort skrov på dyr

Kjýne var' jamt skròvige fysst da gange på godt beiti.

noko som tek svært stor plass (er for stort i høve til plassen, er i vegen)
Sjå også skrovle, skrøyvi og angrǿmen / andrǿmen.

Skrovlne mǿbla kan an inkji have i a líti hús. Det æ så skrovli å have vevreien inni.

rynkete
Sjå også skrukke.

D'æ fælt úlíkt ko skrukkutte fókk vare.

plasskrevjande

Stólen æ så skrumlen at det æ mest'e inkji róm ti' 'ó i stògunn.

endra personlegdom (pga td sterk påverknad eller indre drivkraft)

Dreng va' plent skrúvendt'e då 'an kåm heim'tt'e frå Amérika.

sprø, turr (flatbraudleivane vert "skræne" når ein steikjer dei for hardt eller når ein let dei turke til dagen etter bakinga, eller endå lenger)

Braui æ naugodt itt det æ skræi.

innpåsliten (?)

Mi vite inkji plent ko "skubbeleg" æ for nòkå, men Knút Jonson Heddi skrívar at det æ "eit som nikar å grisar seg, ti' leiheit for aire".

redd; uttrykket vert berre bruka i nektande form
Sjå også ræd'e.

Augund æ inkji skuggeræd'e.

mørk, dunkel

Det æ skúmt i dag.

hol lyd (td når ein køyrer med hest og kjerre)

'U æ skungrí, denne mykkjerrâ!

moge til å skjerast (om korn)

Konni æ skúrmògji nò.

framståande panne over augo

D'æ inkji mange skútblèsa fókk å sjå.

framståande bringe

Nils hèv' allstǿtt vòr' skútbringa, 'an æ kúven ifrå halsæ å nédât magemunnæ.

når beina i krysset på kyr er markerte (pga dårleg stell)

Kjýrí va' tòlig vé', men 'u æ helst'e skútebòna. Fysst bònun på a kjýr stande beint út æ da skútebòna.

krylryggja

Kristí varte skútryggja då 'u varte gåmó.

person med innsokne augo

An sér alli snart nòken som æ så skútøygd'e som 'an Dreng.

"svært snakkesalig" (person som helst vil snakke mykje sjølv, og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie)

"Skvaldreleg" æ den som gjinni vi' tale sjav'e, men inkji vi' lýe ette aire.

overfeit

"Nò æ desse kåvan så skvettfeite at mi kunn' sende da ti' slakt!", sa fókk i gamle dage.

fullt vaksen og kan ta ansvar

Torgrím æ skvettvaksen nò.

skråhallande

D'æ úhǿgt kjøyre i skå bakka itt d'æ hålt om vetren.

leggje ei skål på hovudet og klyppe snautt håret som er utanfor skåla

Å vère skåleklyppt'e æ visst inkji på móti i dag.

heilt tom

Bensínkonnun æ skåltóme!

uhygienisk, motbydeleg

Kånâ va' så slabbí, men 'u gådde det alli sjåv.

svakt hallande, slak, skrånar litt

Di slâe bergji eg vill' ivi va' så hålt at eg skrei néetti. D'æ bèt'e at det æ nòkå slâtt, itt dei små sku' lære sikkå å løype 'å skjí.

tunt, mjukt, veikt (om tøy)

Detti verkji æ så slafsi at eg vare mest'e fost mæ å saume det.

noko våt, fuktig

Laddan var' fórt slâgne i gummistivla.

ei viss form på orvet så ljåen vert gag'e

A altfor slagvindt orv æ inkji godt å slå mæ.

1. ikkje bratt
2. ikkje stram
3. kraftlaus

1. Líí æ slòk ti' å bigjynde mæ.
2. Trå'en æ i slakaste lagji. Træan æ for slake.
3. An æ nòkå slak'e mæ same an hèv' èti an gó'e nóssmat'e. Dreng va' nòkå slak'e i gjår, 'an ha' stræva for fælt dagjen fyri.

slapp, sliten

'An va' slamen i fleire dage ette dei stríe reisunn.

bruka om ganglaget til ein lang og hengslete person

Pål va' slamsen i gongelagjæ.

ting eller menneske som ser ut som det er lealaust

'An va' slangselèg'e, å helst'e lang'e å tunn'e.

slurvete, ikkje til å stole på
Sjå også slarv'e og slarvi.

Åsmund æ slarven i arbeiæ. Få vi' have dei slarvne.

slak (ikkje bratt)

Der va' slatri å létt å gange.

skadd, slått (perfektum partisipp av verbet å slå; vert ikkje gradbøygt)

'An vart'e iddi slègjen då 'an datt av tòkunn. Da vorte slegne av a filnare fótballag. Koksí æ slègjí så der æ a stór sukke 'å lénæ.

lur, slu

Knút va' så slemm'e ti' smøygje seg unda.

person som går ledig og lett

Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å slengjeleg líkar èg (stevline).

forelska, ha lyst på, vere glad i, like svært godt

Hakji æ så slíe ette drykkjevòre. Sauin mí æ så slíe, da dilte ette mi. Pål æ slíe ette jentó. Kjýne æ slíe ette salt. Gýró æ slí ett' 'ó Åsmund. Såvi va' så slí'e ett' 'enni Gývi, men hú vill' alli vite av 'ó.

1. bøyeleg (bruka om lange og smale tre)
Sjå også slingse.
2. ledug og mjuk; om gutar og jenter

1. Eg treng'e a fure som æ long å slingsí, så eg lýt at skógjæ å sjå om eg finn'e ei. Denne furâ va' slingsí!
2. Dansaran våre mjúke å slingsne.

rennande vått (td turt høy som vert vått av regn)

Nò æ eg så slirpevåt'e at an kunna trú eg ha' dutte úti åne!

1. sein gange hjå mann eller annan skapning
2. "bremsande" (om eit tre som vart bruka til å bremse farten på høylasset når dei køyrde høyet heim frå heia og skulle ned bratte bakkar )

1. Den som fèr'e slóeleg fèr'e hǿglegt.

tynn kropp og dårleg gangelag

"Den som æ slòmeleg hèv' enn slankeleg skabelún'e å æ mindri gó'e i fótó", skrivar Knút Jónson Heddi.

subbande gangelag
Sjå også slòme, slòm'e og slòmen.

'An æ så slòmelèg'e ti' fótan.

1. slapp måte å gå på
2. lang og hengslete mann
Sjå også slòme, slòmelèg'e, slòm'e.

1. Båe tvei æ líke slòmne, subbe å gange.
2. Taddak æ slòmen som fai sin.

"grising" med maten (og ikkje greie å halde maten på tallerken)

Mæ "slubbeleg" meinest "han ell' hú som tikjest ljót' ulke å fǿre ned maten", skrívar Knút Jónson Heddi.

vått og ufyseleg

Fysst an æ úti i slufsi veir å fǿri, så var' an slufsen å slufselèg'e.

toleg godt vakse og kjøtfullt

Grísen åkkå æ helst'e sluggeleg no.

stiv og ustø

An nýfǿdd'e kåv'e æ slumren.

lang og hengslete

'An va' lang'e å slumsen, å va' an gó'e arbeiskar'e.

slurvete, likesæl, doven

Den sluskni kjæm'e for seint å reiser for tí'leg.

lutande, framoverbøygd
Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, kúve, kúven og kúpen.

Da æ slúte, bå' han å hú.

ku med horn som står langt framme og hallar ned

D'æ 'kji plent vént fysst kjýne æ slútehynnt'e, å så æ da farlège fysst da stangast.

ikkje bry seg om ting

Dei som æ slýsne brý sikkå inkji om gognin sí.

svakt hallande

Slæne bakka æ greie løype í for ungan.

hallande (om td bakke, berg)

Den slænasti bakkjen kunne dei små løype í.

"sladderaktig"

Det æ leitt mæ 'enni Anlaug, 'u æ så slǿeleg.

1. overraskande, uventa
2. slu, utkropen

1. Dèt va' slǿgt at dú sat dèr!
2. An kan kåm' langt æ an slǿg'e.

likesæl, ikkje bry seg, slenge for seg sjølv

Sauin æ så slǿtrne, da halde di same kòr da gange.

vassfullt og klissete; bruka om gras som er av dårleg kvalitet p.g.a. mykje regn om sommaren

Grasi æ så sløymi si' det hèv' vòr' så mykji regn i år.

smal

'U varte smòl då 'u ha' rapa néd.

smalt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og tunnleitt'e.

'An hèv' tèkje av si i det seiste, så 'an æ helst'e smalleitt'e.

høg og velskapt (om jente)

Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å smeisselèg líkar èg (stevline).

grei, lageleg (om reiskap)
Sjå også smikkelèg'e (V).

Dèr ha' du enn smikkeleg nív'e.

grei, høveleg, passeleg storleik
Sjå også smikkeleg (H).

Dèt va' an smikkelèg'e traktór'e Dreng ha' kaupt si.

"for søt" (bruka om mat, td sjokolade, som er i søtaste laget)

Håning æ a smiri pålegg.

netthendt, greihendt, har god ordenssans

Òlav æ så smitelèg'e i húsæ.

person som er hendig og nøyen; flink med hendene (gjeld helst forming av ting)

Bjørgúv va' smiten mæ nívæ.

"blautroten" (så rote at det er blautt, oppløyst; td poteter)

Smoltrotne epli lýt an barre kaste.

1. stor opning
2. gjevande, gjestmild

1. Tåtâ æ allfor smukk, så det kjæm'e for mykji mjåkk.
2. Gýró æ så smukk, 'u veit 'kji det beste 'u vi' gjère.

steikt i panna (om heimebaka brødskive)

Då eg va' líten, líka eg kalleg godt å få smørbrædde stumpesivu.

listig, sløg (bruka om person som oppfører seg på ein varsam og slu måte)
Sjå også smøygje og smøygje si.

'An va' så smøyglelèg'e fysst det va' nåkå 'an villi.

liten og spinkel (td små hender)

Lív æ småbròtí å veiklèg.

liten og spinkel (td små hender)

Asbjynn va' helst'e småbròten, men fudd'e arbeiskar'e líkevæl.

1. småleitt andlet
2. liten person med veikleg kroppsbygnad
Sjå også nípren.

1. Gunne æ så småbrugdí å vé'.
2. 'An æ så småbrugden at mi kunne inkji hav' 'an mæ på denné bjalkeakkórten.

små aks på korn

Åkren æ småekst'e i år.

når mann og kvinne har vore saman utan at det vart truloving eller giftarmål

Gunnår og Turíd vår' smågjipte mæ da vår' unge.

spinkel, finsleg

Titta å Bóa æ smålagde.

lite og finsleg andlet

'U va' så niprí å småleitt, å dèt varte tótt så vént.

et lite, treng lite mat (vert ikkje gradbøygt)

Góme hèv' vorte så småmata i det seiste, men 'u æ gåmó.

flatbraudleiv som er bretta slik at han vert kvadratisk; lett å frakte på heia

Det smånepte braui ha' mi mæ åkkå på støylen.

kravlaus, vere nøgd med lite

Dei i Rustó æ så smånǿgne at det æ plent nenneleg.

greier seg med lite

Gunnår va' smånøytandi, 'an tóttest turve líti.

person som et lite / treng lite mat (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også stórnøyten.

Gýrí æ så smånøytí, an veit alli ko 'u liver av.

liten, små; berre bruka om mengdeord
Sjå også líten.

Fiskjen i Múrtetjynn va' smår'e. An må helste have småre vé'e itt an ska' gjère 'å.

smånøgd, sparsam

Da ha' det småturvtigt i fostunn førr'e i tí'inn.

vere varsam når ein forsyner seg

Tóre æ så småtǿkjí, 'u treng'e líti å brúkar líti. Gunne æ småtǿkjí fysst 'u var' bó'í mat'e.

snytt for noko, brydd
Sjå også snaggelèg'e (V).

Da vurte så snaggeleg då da inkji vunne på basaræ.

snytt for noko, brydd
Sjå også snaggeleg (H).

Tór reiste så snaggelèg'e derifrå; 'u ville inkji slepp'ó inn. Hunden stó' så snaggelèg'e, 'an skjø̀na 'an ha' gjårt nåkå gali.

1. person som er uærleg eller "småstel"
2. grådig

1. 'An hèv'e allstǿtt vòre snak'e, snittar si ti' å stèle.
2. Den snakji Sveinen fekk tak i adde dei gamle koddun.

snarsint

Åsne æ snappsinna, men di glíne fórt âv.

sparsamt, delvis tomt
Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).

Det va' a snaukeleg bórd mi kóme ti'.

sparsamt, delvis tomt
Sjå også adjektivet snaukeleg (H) og adverbet snaukeleg (V).

Det va' a snaukelegt bórd mi kóme ti'. Det va' snaukelegt mæ sò líti pålegg på bordæ.

nøyen

Bjynn æ så snautǿkjen bå' mæ di 'an sei' å gjèri.

fin og velforma

Det æ a sneddelèg kåne du hèv' funne di! Den bílen va' sneddelèg'e!

1. person som prøvar på lure måtar å vinne eigedomar osv
2. person som oppsøkjer stader der det kan vere eit eller anna godt å få gratis

1. Knút æ sníkeleg, så han lýt du passe deg fyri.
2. Den sníkeleg sveikadden kåm allstǿtt itt der kunna vère nåkå godt 'å vangji.

1.Fin,"søt", helst bruka om born. Vert bruka på grunnlag av eit synsinntrykk Sjå også snillsklèg'e (V) og snillskleg (H).
2. Snill, grei, godlyndt. Vert bruka på grunnlag av eit erfaringsinntrykk.
3. liten
4. stutt
Sjå også snilt.

1. Det va' a snilt bån.
2. Det va' snilt av di, å kåme mæ blóma.
3. Det va' a snill veske du ha'. Det va' an snill'e nív'e.
4. Det va' a snilt skotmål.

person som ser snill og sympatisk ut
Sjå også adverbet snillskleg (V), adjektivet snillskleg (H) og snill'e.

Anne æ a snillsklegt menneskjinn.

sjå snill og sympatisk ut
Sjå også snillsklèg'e (V), adverbet snillskleg (H) og snill'e.

Anne æ så snillsklèg, å klók æ 'u au.

1. smal i andletet
2. ufordrageleg i talemåte

1. Lisl-Astrí æ snípelèg i anlitæ.
2. Gunnår kunna av å ti' vèr' snípelèg'e.

smal i andletet, spiss, skarpkanta
Sjå også snípeleg.

Knút æ snípen å tjurr'e.

1. kvass og høgfrekvent lyd (om folk og ting, td kvinner og bjøller)
2. skarp smak

1. Den jentâ hèv' så snjalt mål.
2. "Eg veit alli så godt som snjalt saup", sa Yngjebjør.

berrmark; snøen har smelta

Heimi æ det snjóberrt nò, men i skógó æ det vetrefǿri ennå.

snølaus (td vinter)

Det va' a år då det va' snjólaust i fibruar, men eg minnest inkji årstali.

ser ut til å kome snø

"Det tyknar ti' å æ helst'e snjólegt ti' nóttinn", sa Papa.

1. om vinteren, når det er grått i veret og ein ikkje ser konturane i landskapet; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader (V)
Sjå også jórdmørkt (H).
2. tett snødrev (H)

1.Det va' så snjómørkt at det va' vóndt å sjå kòr an kjøyri.
2. Det va' snjómørkt i gjår, då det dreiv på det fælaste.

tildekka av snø (gjeld menneske og dyr)

Eg kåm inn'tt'e så snjóutt'e at eg laut út å duste âv mi.

vonbroten, flau

Bjynn va' jamt snópelèg'e si' jentun inkji vill' hav' 'an.

1. noko flau
2. stur, furten, skuffa

1. An kan vare snubbelèg'e fysst an hèv' skjemt si út.
2. Jón såg så snubbelèg'e út då 'an tapa.

1. skuffa
2. stur, furten
3. flau

1. 'U såg så snubbí út då 'u ha' tapa.
2. Gunnår varte snubben då doktaren sa 'an laut halde seg i ró i trjå viku.
3. 'U varte snubbí då 'u såg 'u ha' fare gali.

flink til å ordne seg godt på dei fleste måtar gjennom livet

Den som kan snú seg godt i lívæ så at alt gjeng'e væl, kaddast "snúig'e".

lurande

Rèven kåm snultrandi innat åtunn.

ser ut til å ikkje vere heilt i orden helsemessig

Auver æ så snykkjelèg'e, å 'an sér út ti' stelle filli mæ sjave si.

mykje synleg snørr
Sjå også snykk'e.

Gró va' så snykkjutt at det va' ulkeleg å sjå.

nærtakande (vise dette med td andletsuttrykk)

Gýrí æ så snyrpí, 'u tòler alli at nåken sei' 'enni imót.

bruka om å stramme klede og band for hardt

Óri "snǿreleg" hève visst mæ å stramme for mykji att'e klæi å band å gjère.

bestemt type sauemark (snitt i øyra som syner kven som er eigaren; sjå bilete)

Markji "snøypt" æ vóndt å sjå på avstand.

"samanklemd i hovudet"

Du må 'kji klyppe krúnelagden på sauæ, 'an var' så snøyrelèg'e.

1. når ein sau er klyppt heilt snau (også hårdusken i panna)
2. misnøgd, skuffa

1 D'æ va' kalleg di snøyrlèg'e Vénesau såg út nò.
2 Haddvår va' snøyrlèg'e då 'an inkji fekk vère mæ på fisketúræ.

grei, nett, spretten

Sjå dei tvæ snåpelège jentun som kåme springandi né' Dǿlí!

lett, svint, grei, greie fakter

Snåpnare gúta' 'ell Kjètil å Stein æ sjella å sjå.

halvbrend (om ved)

Vé'en æ snårteleg no, du lýt út ette fleire skjíu!

slik ein / slik ei / slikt eit / slike
Sjå også sòden og sòvóren.

Hèv' du sétt sòa moltestǿi? Have di sétt sònokle?

1. koka, ferdigkoka
Sjå også sjóe, sau og só'.
2. doven, seinfør, nedsett arbeidsevne p.g.a. sterk varme

1. Nò æ eplí só'ne, så nò æ det snart mat'e.
2. Sigúrd va' plent só'en.

ha nok av sokkar

No tikje eg at adde bonní æ godt sokkefata.

solturka strå, strå som er turka på rot i skinår

Sólstukkji høy æ spélegt for beineverk'e.

1. svolten
2. gjerrig person som prøver å grave til seg pengar
3. bruka om born som ikkje vil dele med seg

1. Dei soltnaste av dikkå ljóte ète fysst'e.
2. 'An æ så solten at det æ a skomm.
3. Di mòge inkji vère soltne, bonn, så di inkji vi' déle mæ dikkå.

liknar på sommar (varmt ver)

'Er æ sommårsklegt no, om mi barre æ tí'leg i mai.

mykje sopp, soppeår

Det va' så sopputt'e på heiinn dèt sommåri, å búskapen va' så lei'e ti' syppe.

gjennomvåt

Ette dei fæle flónæ, varte høytti sotterått, å laut barre liggje ti' néste dag'e.

gjennomroten

Stokkjen æ så sottròten at an kan alli brúk' 'an ti' nòkå ting, inkji ti' vé'e agong.

1. vyrdlaus og sanselaus åtferd (td pga alkohol)
2. ekstremt vilter; bruka om folk og dyr
Sjå også steividd'e, stúvidd'e og vidd'e.

1. Åni va' plent sótvidd'e frædagskveldi, så fókk våre helst'e ræd' 'an.
2. Ungan sprunge plent sótvidde mæ da livdest. Kjýne sprunge plent sótvidde fysst bøykjen kåm.

person med framstikkande hake; vert ikkje gradbøygt

Dei som æ spahòka sku hav' sterk'e vilji.

1. om husdyr: kjem i møte, er ikkje redde folk
2. om folk: medgjerleg og stillfarande
Sjå også skjarr'e som er det motsette av spak'e.

1. Spak'e saui æ greitt å have.
2. Åsmund va' spak'e i dag ette å ha' vòre så hågmælt'e i diskuskjónæ i gjerkveld.

lang, tynn, spinkel

Haddvår æ så spankjen at det æ kallegt sjå.

farleg Sjå også spélèg'e (V) og adverbet spéleg (H).

Da æ spéleg, dei stóre motórsyklan.

farleg
Sjå også adjektivet spélèg (H) og adverbet spéleg (V).

Den håli ísen æ spélèg'e for fókk å dýr å motórkjøyregogni.

fullstendig daud

Kjýrí låg spenndau.

speka (om kjøt)

Kjø̀ti æ spikji fysst det æ salta å hèv' hangje oppi lengji.

veldig fint / bra; bruka m.a. om situasjonar og ting

Det va' enn spilandi bíl'e du hèv' kaupt di!

1. alvorleg sinnssjuk
2. svært "gal" (ha tankelaus framferd)

1. Sòme spillgalne vorte nøydde ti' på Eik.
2. Eg meine du æ spillgalen som steller deg sossa!

heilt naken

På nudiststrendó springe da visst rundt spillnakne, sa Gýrí.

heilt ny

Den spillnýi Merc'en enni Tóne æ a sýn å sjå.

spedalsk

Sòme i Nòrik vurte au spillsjúke.

person som er liten og tynn
Sjå også spirvl'e / spirvli, spirvili og spirvle.

Torbjør æ spirvlnare 'ell syste sí.

store, utståande augo; vert ikkje gradbøygt
Sjå også sprjånøygd'e.

Spjårøygde æ helste det same som å vèr' kúløygd'e.

brunstripete, prikkete

Fagrós æ spongutt'e 'å síó.

uroleg med føtene eller sporden

Sauen va' så spradden at Knút varte mest'e fast'e mæ å klypp' 'an. Fiskjen va' så spradden at 'an datt ó' hondó mí.

prikkete (små prikk; om td geit og fugl, men ikkje om td sau, ku og hest)

Gjeití åkkå æ spreklutt.

heilt klar (til å td reise)

Nò æ mi sprettfærige ti' å take út ti' heis.

travelt

Mi ha' det kalleg springji då mi flutte inn i nýe hús.

rask i rørsle og fint kledd (om jenter og kvinner)

'U kåm nórigjænom så sprinsí å vé'. Sòme jentu æ sprinsne i stakka.

1. store, bjarte, strålande augo; bruka helst om jenter
2. store og stirande augo (under nervøsitet, redsle og påkjenning)
vert ikkje gradbøygt
Sjå også spjårøygd'e.

1. 'U va' så sprjånøygd å vé', Jórånd.
2. Steinen va' så tung'e at eg varte sprjånøygd'e då eg lypte på 'an.

person som vil vise seg (og går på ein stolt måte når andre ser det; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sprøyte si, sprøyte og spǿnen.

Den sprøytni karen vi' sýne seg.

bruka om nyfiken og vitekjær person som spør og grev mykje etter nytt (vert rekna som positivt eller negativt)

Du må 'kji vèr' sossa spúrvís'e! Ungan kunne vère spúrvíse, da vi gjinni lære.

1. bruka om person som går lett og ledig
2. velkledd
Sjå også spytte.

1. Såvi æ allstǿtt så spytten fysst an sér 'an ette vègjæ.
2. Eg tikje eg var' så spytten i dei buksó. An vare spytten ti' fótan fysst an hèv' smale buksu.

person som går på ein stolt måte for å vise seg fram
Sjå også spǿne si, spǿne og sprøyten.

Jón va' så spǿnen at det va' plent lǿglegt å sjå mæ 'an gjekk.

uvanleg rette bein (ikkje kalvbeint eller hjulbeint¨)
Sjå også kåvbeina og kanne njó.

Den som æ stabbeina æ inkji antel hjúlbeina 'ell kannar njó.

stuttvaksen og støyg person

Den stabbeleg bestelanden greidde da inkji få i velten.

lubben, tykkfallen
Sjå også stabbe og stabbi.

Svein va' stabben mæ 'an va' líten, men nò æ 'an helst'e tjurr'e.

passeleg moge, klar til hausting (om gras og korn)

Konnåkren æ passeleg stâen nò, så mi kunne bigjynde å skjère. Mi vi slå dǿlí nò, for 'u æ stâí.

kram snø, seigt og tungt sledeføre, snøen klabbar fast på meiane (vert ikkje gradbøygt)

Då mi sille heim'tt'e, va' det så stâigt at mi lute hjelpe hestó opp Storrdalen.

stammande

Birgjitt æ stomm, å sýter mæ å tale så mykji.

ustø i ganglaget

Da æ starvlelège bògó, bå' Gònil å Lidvår.

ustø i ganglaget

Gjermund æ så starvlen at an veit 'kji nær 'an snåvar å dett'e.

svært verdifull, oppynta

Det såg stasi út mæ dei nýe klæningjæ på húsó.

når hoven på ein hest er bratt, rett opp (vert ikkje gradbøygt)

Unge hesta æ jamnaste stauphǿvde.

1. stiv i kroppen (alltid)
2. undermåls 

1. Tór stó' så staurelèg'e å glåpte mæ dei hí ungan livdest.
2. "Du må 'kji sitje sossa å gape, du sér så staurelèg út", sa Rannei mæ 'æ Hæge.

1. om hesjer som det var vanskeleg å få turke slik at høyet vart hangande lenge på hesjene 
2. om korn som mognar på stauren (kornet må hange ei tid for å verte "staurstâi")

1. Detti høytti æ så staurstâi at eg æ inkji ræd'e å hav' det inn 'å lǿâ, det tèk'e 'kji så létt hiti. Staurstâi høy æ helst'e filli. 
2. Itt konni æ staurstâi, då kan an kjøyre det inn.

1. person som er fint kledd (V)
Sjå også stautte seg og klæeprýd'e.
2. person som har ein velbygd kropp (H)

1. Tóne va' stautt i dag, 'u ha' fengje si ný'e kjól'e.
2. Jón æ enn stautt'e kar'e.

1. gå greitt
2. utruleg (men heilt sikkert)

1. Det gjekk stavlaust detti hèra.
2. Det gjekk stavlaust detti hèra, for eg høyre det av prestæ.

kløyvde trekubbar til bruk som stavar eller spon

Dei bladde kubban vorte stavvé'kløyvde ette ko da sill' brúkast ti'.

heilt blind

Tóre æ stei'blind, men 'u kjæm'e si fram, líkevæl.

daud

Reiss-simlâ datt mæ ei gong, å va' stei'dau, så det va' a godt skòt.

heilt dauv

Gunnår æ 'kji plent stei'dauv'e, men eg lýt rópe hågt inn i øyra 'ass.

1. "villmann" (bruka om person som gjer svært idiotiske ting)
2. sinnsjuk

1. Æ di plent stei'galne, di måge 'kji slå på dýnamittknallen mæ øks!
2. Dei stei'galne vorte førr'e sendte på Eik.

svært trøytt

Mi sjå di æ stei'tròta, vi' di 'kji setje dikkå nårât bóræ å ète, di æ nóg masslyste.

forsterkande uttrykk om vill og "gal" person
Sjå også sótvidd'e, stúvidd'e og vidd'e.

Nò trúr eg plent du æ stei'vidd'e!

svært sinna

Då eg såg sauin gjinge i åkræ varte eg plent stei'vónd'e.

solid, framifrå; bruka helst om karar
bruka i uttrykket stempla kar'e

litt påverka av alkohol
Sjå også fudd'e og drukkjen.

Då karan drukke skòkedrykkjen, vorte da godt stemte.

sterkt, støygt, varig

Det æ stendige gogni som held'e an mann'e út.

1. sterk, stri
2. fjøral, stivt fjøral (td herda stål i bruk til reiskap)
Sjå også sterr'e.

1. Da æ små, men da æ sterrne, dei straumsgútan.
2. Detti ståli æ sterrnare 'ell di hitt du hèvi.

still, roleg

Fókkji æ an stidd'e kar'e, å gjère líti âv si.

plass i bekk og elv der det ikkje er synleg straum (kan også brukast om vatn der det ikkje bylgjar)

Der æ så greitt å vasse i dei vâæ, der æ mest'e stiddvetni.

person som har lett for å verte sint, er nærtakande og har vanskeleg sinnelag

ustø, stiv, ha vanskeleg for å gå

Det æ nåkå måna si' Astrí braut av si fóten, men 'u æ stiklí ennå.

stødig hand (ikkje skjelvhendt)

An lýt vère stillhendt'e ska' an gjère sylv.

1. tykk (om td graut)
2. full av

1. Grauten varte nòkå stinn'e, men du lýt èt' 'an som 'an æ. Detti va' a stint él!
2. Der va' stint mæ fókk i Nórdibǿ då det va' "sentrumsfrúkost'e".

stivt og tungt (om person som har eit stivt ganglag)
Sjå også stinte.

An vare stintnare ette kverrt som an vare gamlare.

stive hår (om planter)

Tístilen æ stívhærd'e.

kjend i stova / huset

Dei som såte i stògó vorte stògekjende.

stor og kraftig; vert ikkje gradbøygt
Sjå også bròtúvi.

Brǿan i Heimiga' æ stórbrotne å sterke.

stor kropp og/eller grove andletsdrag

I dei húsæ æ da stórbrugdne adde samen.

stor

Den stǿsti stokkjen æ an håve méter brei'e i rótinn.

stolt, sjølvbyrg, vil vise seg

"Stórfelt'e" va' a négatívt órd i eldri tíd, itt an tala om fókk.

treng mykje mat

Gjermund va' stórmata, men 'an la' 'kji på seg.

uroleg, bråkete, ugrei

Òlâv va' så stormen då 'an va' líten at det hèv' snautt vòre makjen.

dominerande, herskande (andre folk dreg seg helst unna)

Targjær æ så stormig å úhǿg 'å garæ.

overmodig

Bóa æ så stórmóta, eg æ mest'e ræd'e fyr' 'ó fysst 'an æ 'å heiinn.

person som et mykje / treng mykje mat (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også smånøyten.

Tarjei må have mykji mat'e, 'an æ så stórnøyten.

stort (eldre dativform)

"Stórt ska' stórom fýe", sa jentâ, 'u fýgde skrubbehópæ.

raus (meir enn ein har råd til), romhendt

Da æ så stórtǿkne at da vare 'kji kå i gjelli.

romstort, tek mykje plass

Det som æ sò stórvægjis lýt an have i úthúsó. Stórvægjis ting lýt an have i úthúsó.

1. stram (t.d. tråd)
2. person som har ein rak og velbygd kropp.
3. person som er fint kledd.

1. Hald taugjæ stramt.
2.'An va' stramm'e som an offsér'e.
3. Konformantan våre så stramme i nýe daleklæi.

beiskt, surt, sterkt (gjeld smak og lukt)

Der æ a strong smòk i súrostæ. Eg veit inkji kòr den strangji lupten kjæm'e ifrå.

heilt reint og ryddig inne i eit hus eller rom

Sjå 'enni Gònil æ der allstǿtt straumrèkji.

stolt og sjølvgod i ganglaget

Fókkji æ streiten å svær'e å sjå ti', men det æ an grei'e kar'e.

grant, fint

Den karen som æ striglen, æ verkeleg oppstròkjen.

grov og stri ull

Dei stuttróva sauin æ stríudda yst'í. Dei stuttróva æ mei' stríudda 'ell dei langróva.

strålande

Margjitt va' a strjålandi brúr.

tverr

Lidvår æ så strunk'e å vranten at det æ alli gama å spørj' 'an.

tjukklagd, feit, stiv (mest bruka om dyr)

Åsmund æ så strunkjen at det æ som 'an va' gjǿdd'e.

1. stiv og støl i kroppen
2. stramme klede (som er for små)
3. vrang (om person)

1. Eg kjenner meg så strympen ette desse harde epl'onninn.
2. Buksun æ så strympne, da æ for små fyr meg. Eg kjenner meg strympí i desse klæó.
3. Èlí æ a strympi kvendi.

om ting av tre som har "pyntespor" (laga med høvel)

Rammâ æ strǿkja.

strødd (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også strå.

Den stråddi vègjen æ inkji hål'e.

gammal person som har vanskar med å fóte seg

Åni æ studrelegare 'ell Eivind, som æ tíe år yngri.

rastlaus, ha lite tid

Bjúg'e va' så stundelaus'e, ha' mest'e alli tí' ti' kvíle som anna fókk.

person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut
Sjå også stussen, adverbet stússeleg (V), adjektivet stússelég'e (H).

Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fræminde. 'U æ så stússelèg å úsamelèg, Hæge.

person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut
Sjå også stússelèg'e (V), adverbet stússeleg (H) og adverbet dauvlegt (H).

Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fremminde.

dum
Sjå også stusselège.

Da vår' stússne bå' Targjær å Tóre, an høyre det så væl fysst da tala.

1. noko tilbakeståande person; vert ikkje bøygt i komparativ og superlativ
2. stutt, kort

1. 'U æ nòkå stutt av si, så det varte 'kji mykji skúli mæ 'enni ette framhaldsskúlâ. Mange tótte at Eirik va' host'e stutt'e, men 'an va' 'an gó'e arbeiskar'e.
2. Dèt va' den styttsti slåtten eg hèv høyrt deg spile!

låghalt; gjeld personar

Hæge va' fǿdd stuttholt.

krapp bøyg på havi 

Eg hève bå' an slé'i å an kjåkkji som æ stutthava.

stutthåra; vert ikkje gradbøygt

Det æ godt å vèr' stutthærde om sommåri.

person som er dårleg til å gå

Tóne æ stuttrí no, men 'u æ úti å gjeng'e nòkå kverr dag'e.

spælsau, vert ikkje gradbøygt
Sjå også hallrasa, hallrasi og langróva.

Dei stuttróva sauin líke sikkå beste i stóre hópa.

ser dum ut (men treng ikkje vere det)

Bjynn va' stúvelèg'e, men dumm'e va' 'an inkji.

1. dumdristig, vil vise seg fram, gjere inntrykk på ein uheldig måte
2. dum
3. "overdreven høflegheit"
4. poserande
Sjå også stúvi.

1. At 'an kunna vère så stúven at 'an kleiv néd den bratte úrí!
2. Om an æ alli så glúp'e så kan an have a stúví framfærd.
3. Inkji vèr sossa stúven, eg veit du hèv' lyst på kompu!
4. 'An såg så stúven út på Facebook-bilætæ sí, smúr'e inn mæ brúnkrém, å mæ ví'òpí skjorte.

vill og gal
Sjå også sótvidd'e, steividd'e og vidd'e.

Eg meine plent du æ stúvidd'e, du kjøyrer som om du va' galen!

bruka om person som er noko "dum" og av og til kan kome med sterke raseriutbrot om uvesentlege ting

Stúvónde fókk æ inkji greie å hav' mæ å gjère.

"stivt" ganglag

Dei gamle karan som gjinge ette vègjæ tóttest vère styltrne å stíve, stakkar.

person som ser "tomt" ut i lause lufta og gjev eit lite intelligent inntrykk (seier lite og er helst "bortreist")

Den som æ styrelèg'e sér inkji oppvakt'e út.

uroleg, "vill"

'An varte plent stýren, så da laut stagg' 'ó.

1. lite oppvakt (andletsuttrykk)
2. stiv, keiveleg
3. nedfor (sjå trist ut)
4. bruka om å ikkje sjå frisk ut i andletet (td ved langvarig krimsjuke)

1. Aslâg sat så styrjelèg'e midt i ungdómshópæ.
2. Rannei va' den styrjelègare av systó.
3. Knút æ styrjelèg'e, å sit'e å glór n'i ellen.
4. Anlaug æ styrjelèg, 'u hèv' havt krím i an heil'e måni.

1. uro, vrimmel (av td folk)
2. skape mykje uro rundt seg (hyperaktiv)

1. Gònil sei der æ 'kji så styrmi på Mallorka som på Kanariøyó.
2. Åni æ så styrmen av si, 'det vare allstǿtt så leitt å úfrédeleg dèr han æ.

"dum" utsjånad

Dei som æ styrvelège æ som jamnaste inkji av dei skarpe.

stålsett

Èlí vart'e stæld, for 'u ha' prǿva så mykji. Denne øksí æ for hardt stæld.

herda som "stål" (om person)

Åsmund hèv' muskela som 'an sille vòr' stælt'e.

herda, toler godt kulde
Sjå også tælen

An vare stærug'e av å lauge seg i ísvatn.

1. skvetten, lett å skræme
2. lett for å klovne
Sjå også vórstøkt'e, støkkje og støkkje.

1. Det æ vóndt å vère støkkjen, så det æ gali å støkkje aire.
2. An kopp'e ell' an kjílestein'e kan vère støkkjen.

noko for trongt (om klede)

Detti klæ'eplaggji æ så stǿrti at eg fær mest'e alli lypte armó.

1. sterk, solid
2. stø, sikker
3. fargeekte

1. Gró æ støyg ti' tòle mótgong. Den nýi kåmåren åkkå æ støyg'e, 'an blæs'e nóg alli néd.
2. Torgrím æ an støyg'e kar'e. Kvinnåne i Homm va' den støygaste kvinnåne i Valle. Veiri hèv' vòr' støygt i sommår.
3. Denné blåfargjen æ støyg'e, 'an bliknar alli.

god helse

Turí va' støyghelsa så lengji 'u livdi.

kraftig kroppsbygnad

Håvår æ støyglèg'e, å sterk'e æ 'an au.

bulkut

Dèt va' an kalleg sukkutt'e kaffékasli!

ha høgdeskrekk

Taddeiv va' den sumlnari av da, så han kunna 'kji stande 'pi stigâ.

høgdeskrekk, ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken Sjå også sunlug'e (H) og sumle (V).

Bygningsfókk kunne 'kji vère sumluge.

sund, øydelagd
Sjå også fǿre sund'e.

Sòme gange mæ sunde klæi ti' vént. Bílen æ sund'e, å svív'e alli.

øydelagd helse pga langvarig alkoholmisbruk

Dei som æ sund'edrukne plage inkji vare så gamle.

tygd i filler, øydelagd av tygging

Skjortâ varte sund'etuggjí av 'enni Blómerós.

ha høgdeskrekk

Gunnår æ så sunlen at 'an sunlar fysst 'an stend'e 'å tæ!

ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken eller det er bratt, ha høgdeskrekk
Sjå også sumlug'e (V) og sunle (H).

"Èg æ inkji sunlug'e" sa Tårål, å reiste oppå den håge tòkâ.

person som ser sur ut

Gúten va' súrlèg'e å ville alli svòre mi.

sjå trøytt ut

'U æ så surmelèg om mǿnó, Anne.

morgontrøytt, gjerne ved andletsuttrykket

Anne æ jamt surmí itt 'u plent hèv' vorte vekkt.

nedtrykt, tungsindig

Gunnår varte så sútefudd'e då 'an miste kånâ.

sørgeleg

Det va' súteleg koss det gjekk i úlukkunn.

svak, veik

Gjermund æ svag'e no, 'an held'e seg mest'e barre inni.

person som er fin å sjå på / har grei framferd / velkledd

Dèt va' a sveissí jente, 'an var' heldig'e den som fær hæ ti' kåne.

så svolten at det svir i magen

Eg varte masslaus'e mæ eg va' på heiinn, så eg va' plent svíesolten då eg kåm heim'tt'e.

snø oppå is (snøen har ikkje bunde seg til isen, slik at det er svært glatt utan at ein kan sjå det)
Sjå også hål'e.

Det va' svikhålt då 'u datt å braut av si armen. 'U tòr' alli gange på dei svikhåle vègjæ.

mjuk, ha god balanse
Sjå også úsvím'e.

Ungdóman våre svíme i ídrottsleikjæ.

svimmel

Det æ helst'e dei gamle som æ svimrne.

greileg, liketil
Sjå også svipelèg'e (V).

Det æ nåkå svipleleg drengji da have, Yngjebjør å Knút.

greileg, liketil
Sjå også svipeleg (H).

Det æ nåkå sviplège gúta da have, Yngjebjør å Knút.

likne kvarandre i utsjånad

'U va' sviplík góme sí.

1. person som er rask / sprek / lettføtt
2. om avlsstutar: rask til å pare seg
Sjå også úsvirp'e.

1. An lýt vère svirp'e ska' an hoppe hågt i stikkhopp.
2. Om stúten ved paring: " 'An va' svirp'e".

1. oppfarande
2. fare fort fram
3. bruka om born som ikkje kan halde seg i ro

1. Lavrans æ svirren, men det legg'e seg fórt.
2. Da æ svirrne å skjóte ti' arbeie, dei oppgaran.
3. Turve di sjaue å svirre sossa, bonn?

sevjehoggen

Klæningjen æ av svóehoggji timr.

innhól i vomma

Baselí æ så svongetóm at det æ kalleg sjå.

1. person som er stolt, gjer seg til
Sjå også kjeik'e.
2. stor

1. Anne va' så svær fordè da ha' kaupt sikkå ný'e bíl'e.
2. Nikelos æ enn svær'e kar'e.

sval, halvkald
Sjå også svålt.

Det æ godt å kåme inn i an svål'e kjeddari an heit'e sommårsdag'e.

1. svart farge
2. urein

1. Den svårtasti liten æ vel kòl.
2. Det va' kallegt det svårt'e du va', hèv' du grave i omnæ? Skjortâ mí æ så svårt at eg lýt två æ.

i skyldskap med, i familie med (mågskap)
Sjå også syllingji, syllske og syllfókk.

Tór å Turí æ bå' sylle å syvja. Mi æ syllare 'ó Haddvår 'ell 'enni Yngjebjør.

sølvbelagd (td kniv, slire, tobakkspipe, spaserstokk)

Níven min æ sylvhókka.

beslått med sølv

Denne pípâ mí æ sylvslègjí, men eg røykjer alli lenge'.

tynn, mager, bleik
Sjå også adjektivet syndleg (H) og adverbet syndleg (V).

Borgår hèv' vorte så syndlèg'e, 'an kan 'kji vère frísk'e.

tynn, mager
Sjå også syndlèg'e (V) og adverbet syndleg (H).

'U va' syndlèg no, Margjitt, 'u må vèr' sjúk.

høg, ljos tone (om stemmelægje og andre lydar med mykje diskant)

Messangebjøddun hav' så syngjandi låt'e í si.

1. god til å symje
Sjå også symje og 'å sundi.
2. sile sveitt (H)

1. Ungan nò for tí'inn æ så synnte, for da lære det i skúlâ.
2. Eg varte plent synnt'e då eg la ihóp vé'e.

tydeleg å sjå
Sjå også usýnt og sjåleg.

Húsí låge så sýnt ti' oppi bakkâ. Det varte snart sýnt for adde at 'an ha' havt rétt.

1. udrygt, vert fort tomt / oppbruka
Sjå også drjúg'e.
2. person som er veik / kraftlaus

1. Gó'e mat'e æ syv'e. Maten æ syv'e itt an hève líti av 'ó. Det æ syvt, hèv' an líti. Ti' mindri, ti' syvare.
2. 'An hève vorte syv'e, Gunnår, på sí' gamle dage.

inngift i familien (mågskap)

Kristí å Signe æ syvja, for da æ gjipte mæ kverrsin bróer.

ser svevnug ut
Sjå også syvjelèg'e (V).

Anne æ så syvjeleg, an kunna meste trú at 'u alli ha' sòve på fleire dage.

ser svevnug ut
Sjå også syvjeleg (H).

Ånund æ allstǿtt så syvjelèg'e.

svevnug
Sjå også syvjelúne.

Den syvjugji gúten ville alli leggje seg. Æ an syvjug'e, plag' an sòve godt.

nærtakande (for td kritikk, toler lite)

Taddeiv æ så sær'e, 'an tòler alli å var' tala ti'.

spesiell, uvanleg

Der æ a særègjí smòk i desse dropsó.

påliteleg (presens partisipp av å sæte)

Det må vère sætandi fysst da sei det i Dagsnýtt. Detta æ 'kji sætandi, da kunne forandre meining.

til å stole på

Du lýt lýe ko 'an fortèl'e, for 'an æ allstǿtt så sætelèg'e.

sætande, ordhalden

Gývi æ allstǿtt sætí, dèt veit eg for satt.

sør

Góme å Gófa bú i dei syndri stògunn.

ein plass der det er mykje sol (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
Sjå også avsǿlt og baksǿlt.

Hèr vi' eg plante a plommetré, hèr æ så sǿlt å varmt.

1. innsmigrande
2. søt
3. svært god (berre bruka i inkjekjønn)

1. 'U vi' vère så sǿt fysst an treffer æ.
2. Eg tótte gumben va' allfor sǿt'e.
3. Det va' plent sǿtt å stande snase fysst karan stóge úti i dei kalde veiræ å røykti.

1. slapp og tung i seg (særleg i varmt og lummert ver)
2. koka

1. Eg æ så søyen i desse tóreveiræ.
2. Svein åt grýngraut'e å grýní våre 'kji søyne, å då fekk 'an så vóndt i magâ at det va' såvídt 'an stó det âv.

sølete

Det varte kalleg søylutt'e ette desse úveiræ mi ha'. Stivlan vorte søylutte ette eg ha' vòre i åkræ.

uklår, dim
Sjå også såmlèg'e.

Spègjilen æ såm'e av dogg ell' damp'e. Stundom æ det såmt i veiræ.

bleik og blass i augo
Sjå også såm'e.

'U va' så såmlèg i augó, 'u måtte vère sjúk.

plagsam (det gjer meir vondt enn vanleg når flugene bit under visse veromstende)

Flugun æ så sårbeitte fysst det æ råskji veir.

1. kvit
2. sår
Sjå også substantivet sår.

1. Mange meine at "Sanden såri" týer "den kvíti sanden".
2. Úv ha' så såre tæ at 'an sjakka. Den sårasti dagjen va' då 'u reisti.

lett for å verte såra (fysisk og mentalt)

Yngjebjør æ sårnæm, men a ivelagji godt menneskjinn.

vere sår ved tennene

Du kan var' sårtennt'e dissom du ète úmogne bèr. 'U va' sårtennt å kunna inkji ète ís'e.