|
kabrette
(V)
|
|
|
matvæte laga av mysa når ein yster; av sur, skumma mjølk. Ein kokar mysa til dess ostestoffet vert litt brunt og søtt; bruka berre i eintal. Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag. Sjå også kabrettegraut'e,
|
An steller an deignull'e som an legg'e oppi grýtâ fysst an tykkar kabrette; dèt æ kabrettegraut'e.
|
|
kabrettegraut'e
|
|
|
matrett laga av kabrette og mjøl (bruka berre i eintal) Sjå oppskrift i heftet "gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag.
|
Kabrettegrauten æ sǿt'e å gó'e.
|
|
kabrettekling'e
|
|
|
Lefse som dei smurde kabrette utover
|
Om kveldó fysst da ha' baka å stelte kabrettekling'e kåm det jamt sitjara som ville få.
|
|
kabrettesleiv
|
|
image
|
sleiv til å røre i kabrettegryta med
|
An lýt rǿre i grýtunn mæ kabrettesleivinn, så det inkji sví'e.
|
|
kadd
|
|
|
kall
|
Tarjei kjende a kadd ti' å vare emissær'e, å reiste rundt i mange år. Margjitt tala tídt om kaddi 'u ha' fengje ti' å út på misjónsmarkjí å hjelpe heiningó.
|
|
kadd'e
|
|
|
kall
|
Tór stelte an líten kadd'e for sòn sin híti bekkjæ.
|
|
kaddefjøyr
|
|
|
skovl i kvinnekaddæ
|
Kaddefjøyrin stande skrått å æ kóvokne.
|
|
kaddeslòk
|
|
|
fører vatnet mot kvernkallen (Er det brattaste slòkji. Kor bratt terrenget er, avgjer kor mange og lange slòk ein treng. Ordet "kaddeslòk" vert bruka i samband med kvernhus)
|
Hóle, gamle espa kunna an brúke ti' kaddeslòk.
|
|
kaffé
|
|
|
kaffe; bruka berre i eintal
|
Eg kan alli bigjève mæ dei kafféæ.
|
|
kaffébrenne
|
|
image
|
reiskap til å brenne kaffebønner i Sjå også kaffébǿn (H), kaffébø̀n (V), kaffékvinn, tró å trille og kaffemúrt'e.
|
Førr' i tí'inn brende da kaffébǿnin i kaffébrennu.
|
|
kaffébø̀n
(V)
|
|
image
|
kaffebønne Sjå også kaffekvinn, tró å trille, kaffémúrt'e, kaffébrenne og kaffébǿn (H).
|
Úbrende kaffébø̀ni æ gråkvíte.
|
|
kaffébǿn
(H)
|
|
image
|
kaffebønne Sjå også kaffébø̀n (V), kaffékvinn, tró å trille, kaffémúrt'e og kaffébrenne.
|
Úbrende kaffébǿni æ kvíte.
|
|
kaffédeiren
|
|
|
sterk skjelv i kroppen etter å ha drukke for mykje kaffi; bruka berre i eintal bunden form Sjå også deir'e.
|
Eg drakk så mange koppa kaffé at eg fekk kaffédeiren, å va' úlageleg lengji ett'å.
|
|
kafféhús
|
|
|
boks til å ha kaffe i
|
Detta kafféhúsi tèk'e tvæ kaffébrennu.
|
|
kaffékasli
|
|
|
kaffekjele Sjå også kasli.
|
Det æ gó'slegt mæ an sótutt'e kaffékasli.
|
|
kaffékvinn
|
|
image
|
kaffekvern Sjå også tró å trille, kaffémúrt'e, kaffébrenne, kaffébǿn og kaffébø̀n.
|
Hèv' dú male kaffé mæ kaffékvinn?
|
|
kaffémúrt'e
|
|
image
|
gamal reiskap til å male kaffibønner med Sjå også kaffébrenne, kaffébǿn, kaffébø̀n, kaffékvinn og tró å trille.
|
Gýró sat mæ kaffémúrtæ i fangjæ.
|
|
kaffémåte
|
|
|
kaffimål
|
Kaffémåtâ mí æ rund å gjår' av jinnblèk.
|
|
kafféputt'e
|
|
|
"mælekopp" for kaffi Sjå også putt'e.
|
Kafféputten min æ gjår'e av blèk, å æ, du vi' seie an disiléter stór'e.
|
|
kafférús
|
|
|
1. bruka om nokre få personar på ein stutt tur med kaffi og kaker (V) 2. kaffikos heime (H)
|
1. A vént sundagsettenón hendte det mi reiste oppat Preststøyl å ha' kafférús. 2. Kunn di 'kji fýe mi heim'tt'e, så vi' mi hav' kafférús!
|
|
kagehòl
|
|
|
kikhol
|
Svenkji glåpte gjænom kagehòli sitt i lǿunn, å vill' sjå kvæ som kåm.
|
|
kair'e
|
|
image
|
karde (reiskap til å karde ull med) Sjå også kaire.
|
Sigríd datt néd av skammelæ, så kairan fóre ti' adde kanta.
|
|
kairefyddi
|
|
|
ull som er grovkarda
|
Kairefyddí liggje flate i a korg. An kairar fysst'e ti' kairefyddi, å så rullar an.
|
|
kaireskjinn
|
|
|
saueskinn til å ha i fanget når ein kardar ull
|
Kaireskjinni have mi n'ive fangji fysst mi kaire.
|
|
kakâo
|
|
|
kakao
|
Kakâoi i vermdeflaskunn mí hèv' kólna.
|
|
Kakkjisbók / Kakkjismussbók
|
|
|
Katekisme
|
I Kakkjismussbókjinn måtte mi lære alt ottabók.
|
|
kakl
|
|
|
1. noko ein ikkje får skikkeleg til 2. særmerkt lyd frå høner Sjå også kakle og kaklen.
|
1. Det varte barre nåkå kakl dèt Jón gjåri, 'an fekk alli ti' nòkå ting. 2. Då rèven kåm innat hǿssehagâ, varte det i eitt kakl mæ hǿnó.
|
|
kakleveir'e
|
|
|
bruka om person med dårleg handlag
|
Bjúg æ an kakleveir'e, 'an fær alli ti' nòkå ting.
|
|
kaklomn'e
|
|
|
etasjeomn Sjå også kaklomnskróne.
|
Kaklomnan hav' èt' opp mang' an brand'e.
|
|
kaklomnskró
|
|
|
omnskråa, tett ved omnen; bruka berre i bunden form / dativ eintal Sjå også kaklomn'e.
|
Det æ godt å sitje i kaklomnskróne itt an kjæm'e inn'tte fròsen.
|
|
kak'lomnsskrukk'e
|
|
|
røykbanen i ein etasjeomn (der det var spjøll, altså jernplate, som kunne dragast ut og skyvast inn for å regulere røykbanen. Skrukkjen var etasjen der røyken gjekk) Somme seier "skrukk'e".
|
Hav' spjølli inn i kak'lomnsskrukkjen å sèt kaffékaslen 'pí!
|
|
kaldbít'e
|
|
|
meisel til å dele ei jernstong med
|
Òlav sló på kaldbíten mæ enn tung'e håmåri så jinnstongjí varte déla greitt.
|
|
kaldføykje
|
|
|
kald vind med snø
|
Fær an kaldføykjâ imót si, då æ det vóndt.
|
|
kaldheiske
|
|
|
kaldmoe, frostrim
|
Kaldheiskâ legg'e seg n'i grasi seinhaustis.
|
|
kaldhæse
|
|
|
kaldgust
|
Denne kaldhæsâ kåm úventa på åkkå, no i mai.
|
|
kaldslækje
|
|
|
kald vætetrekk i hallande myr (særleg på heia)
|
I býtæ midjom Homm å Òveinang æ der a mýrdrâg som vare kadda "Kaldslækje".
|
|
kaldvæte
|
|
|
vætetrekk under eller over jorda
|
Det veks'e filli mæ gras dèr det æ kaldvæte.
|
|
kaldvætetrekk'e
|
|
|
kaldt vatn som kjem til overflata og renn nedover hallande terreng
|
Der æ fillen vokstr'e i kaldvætetrekkjæ.
|
|
kallegheit
|
|
|
fælt; forsterkande uttrykk
|
Det va' a kallegheit som da båre sikkå.
|
|
kallegrad
|
|
|
kuldegrad
|
'Er æ tjúge kallegradi úti, så du lýt klæ deg godt, Bóa!
|
|
kamb'e
|
|
image
|
1. kantbord i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege) 2. kam
|
1. Kamban i løyesaumæ kunn' hav úlíke liti. 2. Eg plage have kamb'e i kverr ytrijakke.
|
|
kaméletrå'e
|
|
|
hardt tvinna ulltråd som ein kjøpte
|
Nètí sauma mi allstǿtt mæ kaméletrå'e, å så fylte mi mæ løye.
|
|
kampingji
|
|
|
likemann; jamne i makt eller storleik
|
Mi våre fíre kampinga frå Valle i hóp på Móæ.
|
|
Kanâda
|
|
|
Canada
|
Góme ha' tvau syskjin som reiste ti' Kanâda å slóge sikkå néd dèr.
|
|
kanél
(H)
|
|
|
kanel Sjå også kânél'e (V).
|
Vi' du flí mi kanéli, Bóa?
|
|
kânél'e
(V)
|
|
|
kanel Sjå også kanél (H).
|
Èg brúkar allstǿtt kânél'e ti' rísgrautæ.
|
|
kaníne
|
|
|
kanin Somme seier "kâníne".
|
Ungan på Sæstad ha' fjóra kanínu.
|
|
kanting
|
|
|
broderi kring halsen på ei lusekufte
|
Krulla vare mykji brúka på kantingó i lúsetrøyó.
|
|
kantór
|
|
|
kontor
|
Eg laut inn på kantóri for å finne út ko eg va' skullig'e.
|
|
kapelån'e
|
|
|
kapellan
|
Mi hav' alli havt kapelån'e i Valle i nýare tí'.
|
|
kapphopping
|
|
|
konkurranse i skihopping eller i hopping innan friidrott
|
Det va' jamt kapphopping i Jórisbakkâ då eg va' lítí.
|
|
kardús
|
|
|
rulletobakk; bruka berre i eintal
|
Kardús æ godt for den som æ ti'vånd'e. Æ der mykji tjø̀re i dessa kardúsæ?
|
|
kardúsdås
|
|
|
dås til rulletobakk
|
'An ha' a kardúsdås som ha' så vént a lòk.
|
|
karehått'e
|
|
|
lynde hjå mann
|
'Er æ mange slags karehåtta som inkji æ greie.
|
|
kareklæi
|
|
|
klede for vaksne menn (bruka berre i fleirtal) Sjå også karmannsklæi og klæi.
|
"Kvendi sku' inkji gange mæ kareklæi!", sa Såvi.
|
|
karelé
|
|
|
høgre sida av midtgangen i kyrkja og andre forsamlingshus Sjå også kvendeléne.
|
Nò for tí'inn sitje inkji adde karan 'å karelénæ i kjørkjunn.
|
|
karetrèv
|
|
|
galleriet på "karesida" i kyrkja (på høgre side når ein går inn i kyrkja)
|
Karetrèvi va' 'å sǿléne 'å kjørkjunn å mót dagjæ (ljósæ).
|
|
karmann'e
|
|
|
mann, kar Sjå også kvendmann'e (H).
|
Da våre seks karmenna ti' tekkje tòkâ.
|
|
karmannrǿu
|
|
|
eldre uttrykk om samtale mellom menn om mannsrelaterte aktivitetar og interesser
|
Det varte mykji karmannrǿu fysst karan treftest å ha' tí' ti' rǿe.
|
|
karmannsarbei'
|
|
|
arbeid som før i tida vart definert som mannsarbeid (td stelle med hest, ljåslått, mekanisk arbeid)
|
Ljåslåtten va' karmannsarbei'.
|
|
karmannsklæi
|
|
|
klede for vaksne menn; bruka berre i fleirtal Somme seier "karmannklæi" eller "karmanneklæi". Sjå også kvendeklæi og klæi.
|
Yngjebjør va' nåkå sérs ti' saume greie å lagelège karmannsklæi.
|
|
karmannskvendi
|
|
|
maskulin kvinne
|
Karmannskvendí æ nóg sterke å góe ti' arbeie.
|
|
karmannsríve
|
|
|
stor rive (for karar; til å rake og kjembe med)
|
Karmannsrívun æ for tunge ti' breie mæ. Karan brúka a karmannríve ti' kjembe mæ, den va' stǿri 'ell kvenderívun.
|
|
karmeis'e
|
|
|
mann, kar
|
"Karmeis'e" vare helst'e brúka som a nòkå lǿglegt ór'.
|
|
karsstykkji
|
|
|
krafttak (td lyfte tungt)
|
Det va' a karsstykkji å lypte desse steinæ.
|
|
karstak
|
|
|
tungt tak (for ein sterk kar)
|
Haddvår gjåre a karstak då 'an lypte dei stóre steinæ.
|
|
karsverk
|
|
|
arbeidsstykke som få greier (tung og langvarig arbeidsinnsats)
|
Guttorm gjåre a karsverk då 'an sló Gråtarteigjen på ein dag'e.
|
|
kartenagl'e
(V)
|
|
|
tykk nagel på fot eller hand (når ein har mist naglen mange gonger etter skade eller neglesopp) Sjå også nagl'e.
|
Góme hève kartenegla; det æ så úhǿgt å vóndt, 'u ríve da fysst 'u arbeier.
|
|
kartenævr
|
|
image
|
never frå bjørkestamme som er flett ein gong før Sjå også nævr og flette nævra.
|
A kartenævr æ inkji egna ti' å gjère 'å mæ.
|
|
karvi
|
|
|
karve (krydder) Somme seier "karv'e".
|
Mange líke å have karvi i spaæ. Da brúka karvi n'i nåosten.
|
|
kasedròg
(V)
|
|
|
hestereiskap, meiar med tverrtre og hakar, bruka til å dra i hop tømmerstokkar med Sjå også dròg, kaseslodde og kase.
|
Det æ godt at kasedrògjí inkji æ så tung itt an ska' få 'æ innat stokkó.
|
|
kaseslodde
(H)
|
|
image
|
hestereiskap, meiar med tverrtre og hakar, bruka til å dra i hop tømmerstokkar med Sjå også kasedròg og kase.
|
Det æ godt at kasesloddâ inkji æ så tung itt an ska' få 'æ innat stokkó.
|
|
kaslelòk
|
|
|
kasserollelok Sjå også kasli og kaffékasli.
|
Detti kaslelòkji æ for stórt ti' desse kaslâ!
|
|
kasli
|
|
|
kjele, kasserolle Sjå også kaffékasli.
|
Du lýt sjå ette' kaslâ, så inkji kafféi sý'e ivi. Kaslen va' glóheit'e.
|
|
kass'e
|
|
|
ryggbør Sjå også moltekass'e og fiskekass'e.
|
Detti va' an tung'e kass'e, eg vare hengjehæra av 'ó. Eg slapp an kass'e då eg ha' bitala.
|
|
kassett
|
|
image
|
kassett (musikk-kassett)
|
Det æ líti eg spilar kassett nò for tí'inn, det vare helst'e å laste néd musikk'e frå nètæ.
|
|
kassi
|
|
|
kasse
|
Tårål stelte så grei'e an kassi.
|
|
kast
|
|
|
1. 4 leivar med flatbraud (somme seier "braukast") 2. kast på td vaier eller hesjetråd (og anna) 3. steinkast
|
1. Ska' eg take inn tvau kost mæ brau? 2. Du må 'kji sveive inn mei', eg lýt fysst'e rétte på kostí! Fysst an sau'e ska' lembe å det æ kast på lambelègjæ, då lýt an have dýrelækjen. 3. Torgrím ha' dei lengste kostí mæ mi kappkasta.
|
|
kastemaskjín
|
|
|
maskin med såld og vifte til å reinske kortók håmen ifrå,n medan ein treskte
|
Den som stó' attenat kastemaskjínæ å tók håmen ifrå, fekk mykji dumbe í seg, å detti arbei'i finge jamt gútungan.
|
|
kasteplagg
|
|
|
stort og tykt hovudplagg for kvinner (raudt, med brodert kant rundt; roser på kanten)
|
Kasteplaggji æ 'kji brúka leng'e.
|
|
kasteskóvl'e
|
|
image
|
trereiskap som vart bruka til å reinske treskt korn
|
Kasteskóvlen æ som a stór ause av tré, som an brúkar ti' å kaste det trekste konni attive hærí for å skjilje det tunge frå dei létte konnæ.
|
|
kattebræse
|
|
|
linn avføring frå katt
|
Úv varte leid'e å turke opp kattebræsu så 'an kabba kausen sin.
|
|
kattefarsýe
|
|
|
sylje med mønster som "fotefar etter katten"
|
Kattefarsýâ líknar på an kattefót'e.
|
|
kattekopp'e
|
|
image
|
mjølkkopp for katt
|
Katten sat allstǿtt å venta innmæ kattekoppen itt Mamme sat å mókka.
|
|
kaun'e
|
|
|
byll, verkebyll Sjå også kjøyne.
|
Tóne ha' så vónd' an kaun'e att'å halsæ.
|
|
kaup
|
|
|
kjøp Sjå også kaupe.
|
Dèr gjår' du a godt kaup, som fekk den véne kjistâ sò billig.
|
|
kaupari
|
|
|
kjøpar
|
Der va' 'kji mange kaupara ti' dei garæ.
|
|
kaupekake
|
|
|
kake som er kjøpt (ikkje heimelaga) Sjå også kaupe.
|
D'æ léttvint kaupe si a kaupekake, i sta'en for å steikje sjav'e.
|
|
kaupemat'e
|
|
|
mat som er kjøpt i butikk
|
Mi have barre kaupemat'e heimi, mi dríve alli som bǿnda lenge'.
|
|
kaupestump'e
|
|
|
brød som er kjøpt på butikk Sjå også kaupe og stump'e.
|
Det smaka kalleg godt mæ kaupestump'e førr'e, då eg va' líten.
|
|
kaupeverk
|
|
|
kjøpetøy (td bomullstøy til å saume klær av)
|
Kaupeverkji æ som jamnast'e av bomudd.
|
|
kaupmann'e
|
|
|
1. kjøpar 2. kjøpmann
|
1. Hèv' du fengje kaupmann'e ti' hestæ dí? 2. Kò mange kaupmenna æ 'er i Valle kommúni?
|
|
kausi
|
|
|
1. hankatt Sjå også kause. 2. storkar, kakse
|
1. "Gunnúv kausi" ha' da som kjælenamn på kattæ. 2. Det va' ti' pass 'ó "Kausi"!
|
|
kavlunji
|
|
|
liten ukløyvd vedbrand
|
Kavlunga kunn' vèr' greie å elle mæ fysst an bakar brau.
|
|
ketsjupp
|
|
|
ketchup
|
Vi' du flí mi ketsjuppi?
|
|
kissi
|
|
|
kalv Sjå også kåv'e.
|
Du lýt brynne kissâ mæ' mjåkkjí æ vorm. Den lisli kissen hèv' dotte néd i a hòle.
|
|
kjadr
|
|
|
mas, prat Sjå også kjadre.
|
D'æ va' barre nåkå kjadr mæ 'enni Anlaug.
|
|
kjafs
|
|
|
flokete, ustelt (om td hår)
|
Håri 'ass Nils va' i eitt kjafs.
|
|
kjakepúst'e
|
|
|
kinnskjegg
|
Tikje du det æ svært mæ så stóre kjakepústa? Eg ha' tótt du ha' sillt raka av di kjakepústan.
|
|
kjakji
|
|
|
1. kinn 2. underdelen av hovudet på eit slakt
|
1. Bóa ha' ískalde kjaka då 'an kåm inn'tt'e. 2. Ette reisdýrjaktinn lýt an livére inn kjakan av dýró.
|
|
kjakk
|
|
|
"mykje tal med lite innhald"
|
Det æ tungt å høyre på kjakkji 'enni Gònil a heilt kveld.
|
|
kjarr
|
|
|
1. lite område med mykje molter 2. småbuskar (td "víérkjarr", "dvergbjørkkjarr")
|
1. 'Er va' mykji molteblóm'e i desse kjarræ. 2. I kjorr mæ víér'e finn'e an tídt véne moltu.
|
|
kjatr
|
|
|
skravl, mas
|
Det va' i eit kjatr mæ ungó då da sluppe út.
|
|
kjav
|
|
|
1. "forsamlingssurr"; bruka berre i eintal 2. plagsamt og irriterande preik Sjå også tjave.
|
1. Det va' i eitt kjav inni mǿtesalæ, så an kunna 'kji nautt tale mæ dei néraste. 2. Det va' slig a kjav mæ dei ungó at eg måtte útom.
|
|
kjeddari
|
|
|
kjellar Sjå også eplekjeddari, bakstrekjeddari, kjeddarlæm'e og kjeddartropp.
|
Det æ úhǿgt å inkji have kjeddari i húsó.
|
|
kjeddarlæm'e
|
|
|
kjellarlem i golvet eller på utsida av huset Sjå også eplekjeddari, bakstrekjeddari, kjeddari og kjeddartropp.
|
Det æ 'kji úfarleg å have kjeddarlæmen oppi.
|
|
kjeddarsmòk
|
|
|
usmak i mat (etter å ha stått lenge i ein innestengd kjellar)
|
Maten hèv' slig a kjeddarsmòk at 'an snautt æ ètandi.
|
|
kjeddartropp
|
|
|
kjellartrapp Sjå også eplekjeddari, bakstrekjeddari, kjeddari og kjeddarlæm'e.
|
'An snåva å datt néd kjeddartroppí.
|
|
kjedding
|
|
|
kjerring (eldre form)
|
Haddvår hèv' havt tvæ kjeddinga.
|
|
kjeddingekjept'e
|
|
|
torskemunn
|
Kjeddingekjeptan have an blóm'e som kan líkne på an kjept'e.
|
|
kjeddingerís
|
|
|
dvergbjørk
|
Kjeddingerísi veks'e i hågheiinn.
|
|
kjeddingetenna
|
|
|
marimjelle
|
An sér jamt kjeddingetenna på heiinn.
|
|
kjéepíne
|
|
|
stad der kjea vart sette om våren når dei vart skilde frå geitane (oftast på ei øy)
|
Have di kjéí út'å kjéepínunn?
|
|
kjeikjekast
|
|
|
eit ofte vellukka "kast" i ryggtak
|
D'æ itt da prǿvast da gjère kjeikjekasti.
|
|
kjeive
|
|
|
venstre hand Sjå også kjeivhendt'e og kjeivedurr'e.
|
Tór brúka líke godt kjeivâ som vénehond.
|
|
kjeivedurr'e
|
|
|
1. slag med venstre hand 2. keivhendt; negativt uttrykk, bruka om venstrehendte personar Sjå også kjeive.
|
1. Eg fekk an dugelèg'e kjeivedurr'e. 2. Pass deg din kjeivedurr'e!
|
|
kjélingji
|
|
|
små husdyr (td sau)
|
Mi have fengje heim'tt'e av heiinn kverr kjélingjen.
|
|
kjelle
|
|
image
|
1. vasskjelde 2. farkvore kvinnfolk Sjå også oppkóme.
|
1. I a gó' kjelle æ vatni kaldt om det så æ an heit'e sommårsdag'e. 2. Tóne va' a fæl kjelle.
|
|
kjembe
|
|
|
mengde med turt høy, raka og klemt saman med riva slik at det vert fast og kan berast Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, og høyskóg.
|
Det va' vanleg mæ 4-5 kjembu i a býr.
|
|
kjemberó
|
|
|
lag eller omgang med høy på høystakken (lagt i kjember) Sjå også kjembe og ró.
|
Midjom kjemberóó lýt an leggje kraka så inkji høytti skrí'e út i frå sneisinn.
|
|
kjemberòk
|
|
|
høy som ligg att på marka etter ei kjembe Sjå også ròk.
|
Breislejentâ tók mæ si kjemberòkjí mæ da sette stakkjen.
|
|
kjempestykkji
|
|
|
stort karsstykke
|
"Slagsmål å kjempestykkji drivest da mæ", sa Gunnår.
|
|
kjept'e
|
|
|
1. kjeft 2. overførd tyding av forklåring 1 (td om sau) 3. flåkjefta person
|
1. Då 'an kåm att'e frå tannlækjæ, ha' 'an alli att'e a tonn i kjeptæ. 2. Augund såg alli an kjept'e då 'an va' av å leita ette sauó. Nò hav' mi fengje heim'tt'e kverr kjepten! 3. Den kjepten vi' eg inkji hav' mei' mæ å gjère!
|
|
kjèr
|
|
|
stort lagga trekjerald med øyro og lok, bruka til å lagre korn og mjøl og øl i, stod som regel i "buret"
|
Mýsan ha' naga hòl i mjø̀lkjèri.
|
|
kjèring
|
|
|
kjerring
|
Eg tikje gama å sitje mæ kjèringó å rǿe mæ da, mæ da bake brau. Ei slags kjèring æ a snikkarkjèring, hú stǿr oppunde fjø̀lí mæ eg hǿvlar.
|
|
kjèringtonn
|
|
|
marimjelle
|
Kjèringtonní kan líkne på tennan ti' a eldri menneskjinn.
|
|
kjerkje
|
|
|
1. sauesjukdom (sauen synest å vere heilt stiv i halsen og legg hovudet mot jorda og dauar) 2. hestesjukdom (sterk hoste) 3. uvel og svimmel (om menneske)
|
1. Lislesau daua av kjerkjunn i gjår. Fysst sauin hav' kjerkjâ, svíve da rundt sjave seg. 2. Brúnen hóstar så fælt, trú 'an hèv' fengje kjerkjâ? 3. Bóa fekk kjerkjâ i gjårførridagjen.
|
|
kjerrehaus'e
|
|
|
navet i eit kjerrehjul
|
An lýt smørje kjerrehausan mæ feitt stundom.
|
|
kjerresmørje
|
|
|
feittsmørje
|
An laut have kjerresmørje i lageró i hjúló så da inkji skrike så fælt.
|
|
kjerresnæle
|
|
|
eike på kjerrehjul
|
Kjerresnælun slengje helst'e nòkå lause på desse kjerrehjúló.
|
|
kjèrslòk
|
|
|
flatt lokk på kjèr
|
Mi la' kjèrslòk på brausleivan som våre nýsteikte.
|
|
kjerterak
|
|
|
veik i talgljos
|
Kjerterakji va' nóg av bomullstrå'e.
|
|
kjerv'e
|
|
|
1. same tyding som lauvkjerv'e 2. liten gut
|
1. Kjervin vare bundne mæ vidju. 2. Torgrím va' barre an líten kjerv'e då 'an lære seg å skjeise.
|
|
kjeslingji
|
|
|
kattunge
|
Kjettâ yngde, å fekk fem kjeslinga.
|
|
kjesse
|
|
|
lita byrd (helst bruka om høy)
|
Denna lisle býrí dí kan an helst'e kadde a kjesse.
|
|
kjiggjenapp'e
|
|
|
knapp til å ha td i klokkekjedet
|
Det va' an vén'e kjiggjenapp'e du ha' i kjiggjæ!
|
|
kjiggji
|
|
|
kjede, lekkje
|
An lýt have a vént kjiggji ti' a mæt klokke.
|
|
kjiggjing
|
|
|
kje-fødsel (geiter, rådyr)
|
Dei som have gjeita, plage helst'e have kjiggjing i januar.
|
|
kjíker
|
|
image
|
kikkert (vanleg kikkert og kikkert bruka til nivellering)
|
Eg hèv' allstǿtt mæ mi kjíker fysst eg ska' på reissdýrjakt ell' leitar ette saui.
|
|
kjíkjehósti
|
|
|
kikhoste
|
Itt bonní ha' kjíkjehósti, så hósta da sikkå i kjíkji.
|
|
kjíli
|
|
|
kile
|
Da brúka kjíla itt da kløyvde stokka fysst da timra.
|
|
kjingji
|
|
|
1. smidd krampe 2. bøylane i ei revesaks 3. hake av metall eller tre (som bind saman) Sjå også kjinge og spong.
|
1. Det stend'e nåkå kjinga i låvâ, dei hèv' eg smía sjav'e. 2. Rèven fekk kjingan rundt halsen då 'an beit i åtâ. 3. An kan brúke an kjingji ti' å halde innat annanné lytin i an sprekt'e omn'e.
|
|
kjinke
|
|
|
trestykke mellom raptan oppå stavlægjâ
|
Fysst an inkji brúkar nåmtróe, kan an brúke kjinku.
|
|
kjinn
|
|
|
1. planke innfeldt i lafta bygning ved dører og vindauger (dyrekjinn) 2. øksa skråkant i laftet i ein lafta bygning (kjinnslétte)
|
1. Kjinní halde stokkó i dynna å glòs i agji. 2. Sòme tikje d'æ vént mæ stóre kjinn i nòvó.
|
|
kjinnebiti
|
|
|
biti med nykinna smør
|
Kjinnebiten æ hardt brau å nýkjinna smø̀r.
|
|
kjinnefessi
|
|
|
regle eller ordlyd som skulle få rjomen til å verte til smør når ein kinna
|
Hèv' dú høyrt nåken av dessa kjinnefessó da ha' førr' i tí'inn?
|
|
kjinnegjøys'e
|
|
|
gøys som kjem når ein tømer saupet ut av stampekinna etter at ein har samla opp smøret Sjå også gjøys'e.
|
'U fekk kjinnegjøysen i andliti då 'u tǿmde út saupi.
|
|
kjinnekadd'e
|
|
|
kall i smørkinna (sveivekjinnâ)
|
Kjinnekadden va' av tré, å ha' fíre vengji.
|
|
kjinnekling'e
|
|
|
kling av flatbraud
|
Mi kósa åkkå mæ kjinnekling'e då mi våre âv å såge ti' rjúpesnòró.
|
|
kjinnekrossblóm'e
|
|
|
tepperot
|
Blómen på kjinnekrossblómæ æ plent på same skap som krossen på kjinnestavæ.
|
|
kjinnekross'e
|
|
|
kross i skiva nedst i kjinnestaven
|
Kjinnekrossen sér út som an krossblóm'e.
|
|
kjinneljó'e
|
|
|
lyden ein får når ein kinnar i ei stavkjinne
|
Det va' viktigt å få rétte kjinneljóen i stavkjinnun fysst da kjinna.
|
|
kjinnestav'e
|
|
|
staven og krossen til stavkinna Sjå også stavkjinne, stampekjinne og sveivekjinne.
|
Den kjinnestaven hèv' èg brúka mang a gong.
|
|
kjinning
|
|
image
|
del av lafteknuten
|
An lýt vèr' nøyen at kjinningan æ flate, så loptí vare tétte.
|
|
kjinnplagg
|
|
image
|
lite og utsauma tæpi eller plagg (smøyg eller krossting) som vert sveipt over herdane på reivbonn mest som eit sjal (går bakom nakken og litt over kinna ved øvste kanten)
|
Moírí sveipte kjinnplaggji kring hæran å hòvúi 'å dei lisle bånæ.
|
|
kjippi
|
|
image
|
knippe Sjå også ljåkjippi og kjippe ihóp.
|
Vaktmeistaren hèv' jamt stóre kjippi mæ lykla. Eg hève mæ mi a kjippi mæ ljæ fysst eg ska' út'å teigjen.
|
|
kjiste
|
|
image
|
1. kiste, laga av tre Sjå også kjistili og leddikk'e 2. likkiste 3. firkanta sylvdel på sylvbelte
|
1. Kjistâ va' så vént rósemåla. 2. Førr' i tí'inn gjåre da kjistun heimi. 3. Den eine kjistâ i sylvbeltæ 'enni Sigríd va' øyelagd.
|
|
kjistebelti
|
|
|
brurebelte med "kister" av sylv; med forgylling
|
Jórånd tótte gama sýne fram di véne kjistebelti sitt.
|
|
kjistehekti
|
|
|
bruka til skospenne og gjúrehekti (av nysylv eller messing; for mann)
|
Eg hèv så véne nåkå kjistehekti på búna'skó mí.
|
|
kjistelås'e
|
|
|
sylvhekte med botn; for menn og kvinner (i lúsetrøye og svårtestakkslínun)
|
Førr'e brúka kvendí kjistelås'e i svårtestakkslínunn.
|
|
kjistestól'e
|
|
|
stol med eit rom under setet
|
Da brúka tídt kjistestólen itt da spunne.
|
|
kjistili
|
|
|
1. lita kiste 2. pennalhus (H) Sjå også kjiste og leddikk'e
|
1. 'U gjøymde breví i kjistilæ. 2. I kjistilæ hèv' eg fjuskelepp'e.
|
|
kjól'e
|
|
|
1. frakk for menn 2. kjol
|
1. Tårål fekk si ný'e kjól'e ti' konformasjónæ. 2. Mamme sauma mi an ný'e kjól'e ti' jóle.
|
|
kjólekar'e
|
|
|
vaksen mann med frakk
|
Såg an an kjólekar'e på vègjæ, va' det trúleg an fræmind'e.
|
|
kjót
|
|
|
bakarste delen av ljåen Somme seier "ljåkjót". Sjå også ljår'e og odd'e.
|
"Legg kjóti né'å, itt du ska' slå mæ stuttorv", sa Gófa.
|
|
kjufs
|
|
|
bit, jafs
|
Rèven ha' vòre å tèkje nåkå kjufs av åtunn eg ha' lagt út.
|
|
kjúke
|
|
|
hard sopp på lauvtre Sjå også njóskekjúke.
|
Kjúkun kunn' vèr' snódige å sjå på.
|
|
kjúkeball'e
|
|
|
leikeball laga av kjúke
|
Det æ mei' sprett'e i an kjúkeball'e 'ell i an tréball'e.
|
|
kjuklingji
|
|
|
kylling
|
Å ète kjuklingji ska' vère så helsigt.
|
|
kjúne
|
|
|
badstoge
|
Det gåmålnorske órdi for basstòge va' kjúne. Nò bèr'e eg konni hít i kjúnâ så eg fær turke det.
|
|
kjýhóp'e
|
|
|
kuflokk
|
Heile kjýhópen kåm inn'tt'å støylen, da våre så plaga av flygjæ.
|
|
kjykken
|
|
|
kjøkken
|
Eg hèv' lagt nýtt tili i kjykkenæ.
|
|
kjýklavi
|
|
image
|
halsklave til kubjølle
|
Kjýklavan våre jamt pynta mæ véne mynstri.
|
|
kjykse
|
|
|
samanfiltra tråd eller leidning (td taugverk, fisketaum, fiskegarn, hyssing, skøyteleidning)
|
Denne kjyksâ mæ snǿri fær eg alli rétte. Ungan låge i ei kjykse, da dutte i ein haug'e.
|
|
kjýl'e
|
|
|
kul, klamp (gjerne der det er mykje brusk)
|
Fókk å dýr kunne få an kjýl'e ette a slag ell' a spann.
|
|
kjyl'e
|
|
|
kulde, kuldeperiode
|
I vèt'e hèv' det inkji naua mæ kjylæ.
|
|
kjýli
|
|
|
klump, svulst
|
Vetrongjen hèv' så stórt a kjýli att'å halsæ.
|
|
kjyltre
|
|
|
"forklefang", "kjolefang", "stakkefang"
|
Fysst mi munkast mæ mi våre små, ha' mi steinan oppi kjyltrunn. Eg hèv' så snilt a bån oppi kjyltrunn.
|
|
kjyml
|
|
|
lite "emne" ute i naturen som ein kan bruke til eitt eller anna; bruka berre i eintal
|
Ko kunne mi få ti' av desse kjymlæ?
|
|
kjýmukke
|
|
|
kukake
|
Det låg a kjýmukke innmæ heddâ.
|
|
kjyng'e
|
|
|
nysnø; mykje på ein gong
|
Det kåm an kjyng'e i nótt. Drív'e det det sommårmål, ska' det kåme sjau kjyngji fyre våri.
|
|
kjynnehús
|
|
|
frøhus i eple
|
Kjynnehúsí åte mi helst'e inkji.
|
|
kjynnemesskjyng'e
|
|
|
fastelavnsrida (Kyndelsmesse er 2. februar)
|
An tar' alli tvile; kjynnemesskjyngjen kjæm'e kverrt år!
|
|
Kjynnemessrí
|
|
|
ei tid kring Kyndelsmesse (2. februar) då det ofte var uver
|
"Kjynnemessríin kunna vère harde", sa Hakji.
|
|
kjýnæpe
|
|
|
fornepe (turnips)
|
Kjýnæpun vakse fórt å gjève stór avling. Da gåve mykji kjýnæpu for búskapen førr' i tí'inn.
|
|
kjýr
|
|
|
ku
|
Kjýrí va' brondutt. Da have sérs véne kjý i Heimigâ'. Karan kóme leiandi mæ kjýrinn 'enni Gró, den einaste 'u ha'.
|
|
kjýrkåv'e
|
|
|
kukalv Sjå også kjýr, kåv'e og stútkåv'e.
|
Det va' godt at Vénerós fekk an kjýrkåv'e denne gongjí, den vi' mi leggje 'å.
|
|
kjýrlag
|
|
|
gammalt mål på ei viss jordvidd eller eit visst jordverde
|
"Ko stórt va' a kjýrlag?", spúre Åsmund.
|
|
kjýsleikje
|
|
|
vikar i hårgarden over tinningane (mest berre bruka i fleirtal)
|
'An hève så stóre kjýsleikju; 'an fère ti' å snøyast frammati.
|
|
kjyssebèr
|
|
image
|
kirsebær
|
Trastan æ kallège ti' å take kjyssebèrí om hausti.
|
|
kjýte
|
|
|
framheving av seg sjølv med sterke ord
|
Dèr drykkjebassan samlast kunna an høyre mange kjýtu.
|
|
kjývi
(H)
|
|
|
halvstor fisk, omlag 15 - 25 cm lang Sjå også fisklingji, kót, kjývingji, mikkjålskót og skark'e.
|
Eg fekk 'kji ko trjú kjývi i dag, så eg va' inkji fornǿgd'e.
|
|
kjývingji
(V)
|
|
|
halvstor fisk, omlag 15 - 25 cm lang Sjå også fisklingji, kót, kjývi, mikkjålskót og skark'e.
|
Mi finge inkji stóre fiska, barre kjývinga.
|
|
kjývomb
|
|
|
kuvom
|
Eg vi' have denne kjývombí ti' rèveåte.
|
|
kjýværd
|
|
|
verdet av ei ku
|
I gåmó tíd varte verdíen av garó reikna i kjýværd.
|
|
kjæ'i
|
|
|
td erteband av sylv (laga av halvrund sylvtråd, rulla på ein tein, glødd og saga opp. Hekta saman før ein spanar eller strekkjer det opp og loddar). Sjå også snórelekkji.
|
Kjæ'i mitt æ så oksidéra nò at eg lýt blenkje det opp'tt'e.
|
|
kjæktepòsi
|
|
|
Bortskjemd; bruka om born (i eldre tid også om dyr). Vaksne folk har som regel "vakse av seg" kjækteposen. Sjå også adverba kjækta og oppkjækta.
|
Det va' enn kjæktepósi den ungjen, eg æ i alle fall glad'e at 'an inkji æ min.
|
|
kjælfís'e
|
|
|
person som toler lite av kulde og/eller motgang
|
Din kjælfís'e; kví lýt du hav' på di vetti i dag?
|
|
kjæsekopp'e
|
|
|
trekopp til å ha kjæsen i
|
Kjæsen ligg'e 'pi kjæsekoppæ.
|
|
kjæseost'e
|
|
|
ost laga med kjæsi eller osteløype
|
Kjæseost'e æ vanelèg'e kvítost'e av kjýmjåkk.
|
|
kjæsesyr
|
|
|
mjølk som er "útkjæsa" (utskjemd)
|
Kjæsesyr æ våkt å drikke.
|
|
kjæsi
|
|
|
løypemagen / vístrí til slakta spekalv (Dei la inn i "kjæsen" den osten som var i kalvemagen. Vart bruka i ysting i staden for osteløype. Vart oftast bruka omatt heile sommaren).
|
Da brúka kjæsi fysst da yste kvítost'e.
|
|
kjætekast
|
|
|
hopp og sprett som er gjort i kjæte og livsglede
|
Lombí gjère mangt a kjætekast om våri, itt da kåme út'å vodden.
|
|
kjætesprang
|
|
|
"hopp og sprang" (td når dyra slepp ut om våren)
|
Kjýne kunna gjère nåkå fæle kjætesprong itt da kóme útó' fjósæ.
|
|
kjæti
|
|
|
hopp og sprett (bruka helst om dyr) Sjå også kjæte si og slå si opp kjæti.
|
Kjýne kunne av å ti' slå si opp kjæti.
|
|
kjæving
|
|
|
kalving (reinsdyr)
|
Kjævingjí æ i mai.
|
|
kjǿkji
|
|
|
rart innfall, negativt påfunn
|
No lýt du slutte mæ dessa kjǿkjó dí! Ungan funne på nåkå fæle kjǿkji, da rulla sikkå rundt néd reiní, å ulka út klæí.
|
|
kjøltebeist
|
|
|
beist (td storfe, sau og geit) som haltar
|
Mi ljóte passe godt på desse tvau kjøltebeistí så da inkji meie sikkå fysst da gange i úkviddæ.
|
|
kjǿmd
|
|
|
noko som kjem; bruka berre i eintal Sjå også i kjǿmdinn.
|
Bussen hèv' inkji kåmi, men 'an æ i kjǿmdinn.
|
|
kjǿre
|
|
|
rot
|
Dèt va' a fæl kjǿre du ha' stella ti' dèra!
|
|
kjørkje
|
|
image
|
kyrkje Mange seier kjyrkje. Sjå også kjørkjefókk, kjørkjegar'e, kjørkjetjell og kjørkjetæpi.
|
Om sundagjen vi' eg ti' kjørkjunn.
|
|
kjørkjefókk
|
|
|
folk som er i kyrkja i dag (eller på veg til-, eller har vore i kyrkja på messe i dag; ordet vert berre bruka i eintal) Mange seier kjyrkjefókk. Sjå også kjørkje og fókk.
|
Nò sér eg kjørkjefókkji reiser heim'tte.
|
|
kjørkjegar'e
|
|
|
kyrkjegard Mange seier "kjyrkjegar'e". Sjå også kjørkje.
|
I Valle æ der mange véne bjørka kring kjørkjegaren.
|
|
kjørkjeklæi
|
|
|
finklær (til kyrkje, bryllaup, gravferd)
|
Skó' alli jentâ i kjørkjeklæi, å alli slåttâ i sóleglæi...(stevline)
|
|
kjørkjetjell
|
|
|
vove teppe til å ha over herdane i kjøleg ver, berre bruka til setesdals<->kvinne<->bunaden, og tidlegare berre bruka i kyrkja Mange seier kjyrkjetjell. Sjå også kjørkjetæpi, heimetjell, kvíletjell, býtjell, tevlingetjell, tjell og kjørkje.
|
'U sveipte kjørkjetjelli rundt seg.
|
|
kjørkjetæpi
|
|
|
til same bruk som kjørkjetjell, men med finare mønster i vevnaden (dei er ei'spòla) Mange seier kjyrkjetæpi. Sjå også kjørkjetjell og kjørkje.
|
Unde a messe, fysst kvendí gange daleklædde, kan du sjå bådi kjørkjetjell å kjørkjetæpi.
|
|
kjø'sslèm'e
|
|
|
lem av eit slakta dyr
|
Desse kjø'sslèmin trúr eg eg vi' salte å røykje.
|
|
kjø'ssteik
|
|
image
|
Kjøtsteik. Salta, røykt og turka sauekjøt av sidestykka, skore opp langs ribbeina og steikt på glør. Sjå også sodd'e å kjø'ssteik og glósteik.
|
Èg tikje kjø'ssteikjí æ best'e fysst 'u æ nòkå solt.
|
|
kjø̀teirikji
|
|
|
kjøtmeis
|
Der sat mange kjø̀teirika i aplâ.
|
|
kjøtfadd
|
|
|
slakteskrott
|
Da våre på jakt å kóme heim'tt'e mæ a heilt kjøtfadd av an bjynn'e.
|
|
kjøtròs
|
|
|
inste laget på eit dyreskinn (bruka i samband med slakting og reiing av skinn); bruka berre i eintal
|
An plage brúke enn røkkjespa'i ti' å take kjøtròsí av skjinnæ førr'ell an vi' garve det.
|
|
kjø̀tskjæ
|
|
|
kjøtslintrer
|
Kjø̀tskjæ hèv' eg n'i rullepýssun.
|
|
kjøtspikkji
|
|
|
kjøtmeis
|
Kjøtspikkan æ jamt å sjå på fuglebrettæ om vetran
|
|
kjøyne
|
|
|
kvise Sjå også kaun'e.
|
Tóne fekk så stygg a kjøyne midt 'å nòsinn.
|
|
kjøyrari
|
|
|
hestekøyrar, skuterkøyrar
|
Der kåm a long røkkje mæ kjøyrara ette vègjæ.
|
|
kjǿyregang'e
|
|
|
ferdsle med hest etter vegen
|
'Er æ slig kjøyregang'e i dag, ska' trú om 'er æ bryddaup.
|
|
kjøyrelǿ'tropp
|
|
image
|
låvebru Sjå også lǿetropp og kjøyretropp.
|
Mange kjøyrelǿ'troppi våre kalleg bratte.
|
|
kjøyretropp
|
|
image
|
låvebru Sjå også lǿetropp og kjøyrelǿ'tropp.
|
Mange kjøyretroppi våre kalleg bratte.
|
|
kjåkkeband
|
|
|
bandet som ein dreg kjelken etter Sjå også kjåkkji.
|
"'U æ nå mægjètí, húsmannskuptâ, mæ hòl på hòl, og sund'e, skjortâ. Men eg ska' seie koss dèt bèr' ti': det æ kjåkkebandi som vell'e dèt!" (stev).
|
|
kjåkkji
|
|
|
kjelke Sjå også kjåkkeband, dragkjåkkji og bomre.
|
Det æ gama for ungan å løype på kjåkkji.
|
|
klabbedas
|
|
|
helst ubrukeleg ting
|
Eg æ leid'e klabbedasi det vare mæ dei billige å filne gognó.
|
|
klabbefǿri
|
|
|
føre som gjer at snø klistrar seg fast under ski
|
D'æ inkji gama gange på skjí itt det æ klabbefǿri.
|
|
klabbemerkji
|
|
|
klistremerke
|
Jentun plage jamt setje klabbemerkji på bǿkan sikkå.
|
|
klakji
|
|
|
klake, tele; bruka berre i eintal Sjå også klaka og klake.
|
D'æ leitt mæ dei klakâ fysst an ska' spa'. D'æ klakji i jórdinn ennå.
|
|
klamp'e
|
|
|
klump
|
Eg hèv' an stór'e klamp'e att'å ryggjæ.
|
|
klampeskór'e
|
|
image
|
hestesko, det slaget som vert bruka om sommaren Sjå også grevskór'e og hesskór'e.
|
Det slít'e fórtaste út klampeskóne, for dei brúkar an om sommåri.
|
|
klank'e
|
|
|
hard klump (helst bruka om isklump, men òg om lort; "lórteklank'e")
|
Du må 'kji kaste denna klankjen ett'ó Tjógjei!
|
|
klass
|
|
|
kliss Sjå også klasse og klassen.
|
D'æ nåkå klass å slyngje håning.
|
|
klatr
|
|
|
urein tale (om vaksne som ikkje talar reint)
|
Eg skjø̀na alli ko 'u sa, det va' barre nåkå klatr.
|
|
klatr'e
|
|
|
vaksen person med urein tale
|
An klatr'e kan inkji seie adde ljóan rétt.
|
|
klattegjeld
|
|
|
gjeld ulike stader (mange småsummar)
|
"Du lýt passe deg for duskeregn, klattegjeld å smådramma", sa Gamlegófa.
|
|
klaur'e
|
|
|
treplugg (i trehengsle i dør)
|
Lat att'e húrí å sèt klauren i flaurí.
|
|
klauv
|
|
|
jernbusse på grunnskjítti der kvernkallen sviv på ein jernbolt
|
Ette at mi rive det gamle kvinn'úsi, hèv' eg passa på klauví, grunnpíkjen å det hitt som høyre ti' kvinnekaddæ.
|
|
klauvlé'e
|
|
|
nedste leden på foten på eit klauvdyr
|
Dissom an inkji klyppte klauvin, kunna dýrí få vóndt i klauvlé'en.
|
|
klauvmakk'e
|
|
|
hudfald mellom klauvene (på td ku; mest berre bruka i bunden form eintal)
|
Klauvmakkjen æ fudd'e av hår.
|
|
klauvmoir
|
|
|
ein kjertel mellom klauvene
|
Klauvmoirí kan 'an inkji ète, så den lýt 'an skjère út fysst 'an hèv' svie fǿtan og drègje av klauvin.
|
|
klauvreisylv
|
|
|
sylv etter sylvsmedane frå Klauvrei (Birtedalen)
|
Detti æ visst gåmålt klauvreisylv du hèv' fengje tak í.
|
|
klauvstælingji
|
|
|
stålkniv med jern på båe sider av jernet (stålet smia ein i jernet)
|
Òlâv Jónson hèv' smía mange klauvstælinga.
|
|
klavebrík
|
|
|
veggen mellom forstova og klaven
|
Klavebríkjí æ skjilji midjom fosstògunn å klavâ.
|
|
klavedynn
|
|
|
døra mellom ganga og kammersi i eldre hus
|
Klavedynní mí æ helst'e úvond.
|
|
klavi
|
|
|
lite rom innafor forstova bruka til mjølkestell
|
Syrhókkan stande úti klavâ.
|
|
kleggjeklýsse
|
|
|
spyttliknande klyse på grasstrå (laga av insekt)
|
"Der æ sikkert a meining mæ kleggjeklýssó au", sa Tóne.
|
|
kleiss
|
|
|
gjørme, kliss (noko som hengjer seg fast)
|
Der heng'e nåkå kleiss unde skó dí; vi' du inn, så lyt du take da âv di!
|
|
kleiv
|
|
|
bratt bakke
|
'Er æ slig vé'ís'e i kleivinn at eg kjæm'e alli oppat Holtesvingjæ, trúr eg.
|
|
klemstr
|
|
|
trong plass (td mellom steinar eller bygningar)
|
Eg trúr 'kji du kjæm'e igjænom detta klemstri mæ dessa breie kjerrunn.
|
|
klemstri
|
|
|
1. innsnevring i terrenget 2. inneklemd plass
|
1. 'Å Strondinn æ a leitt klemstri i støylsvègjæ, så der æ trongt å kåme mæ hest' å klyv. 2. Der æ an fillen húseplass'e i Røysó, det æ mest'e som a klemstri.
|
|
kleppbròt
(V)
|
|
image
|
handreiskap med hake i (bruka til å flytje tømmer med) Same som hakebròt(H). Sjå også hakji og bròt.
|
Kleppbròti lýt vère så sterkt at det tòler å brjóte hardt mæ det.
|
|
kletting
|
|
|
håning, skjemming
|
Ko æ detta for slags kletting du drív'e mæ?
|
|
kling'e
|
|
|
ferdig klinte lefser (bruka berre i eintal) Sjå også klingsbiti, skjerpekling'e og smø̀rkling'e.
|
Klingjen måtte vère feit'e sill' 'an vère gó'e.
|
|
klingsbiti
|
|
|
Ein del av klingen (som ein riv av) Sjå også kling'e og biti.
|
Det æ godt mæ fisk'e i klingsbitâ.
|
|
klingsbomme
|
|
|
sveipt og halvmåneforma bomme til å ha kling'e i
|
Ti' a bryddaup varte lefseklingjen lagd'e n'i a klingsbomme å sett'e néd i kjeddaren ti' kjǿling.
|
|
klinke
|
|
image
|
dørklinke, til å opne/stengje ei dør, laga av jern.
|
'U høyre det tók i klinkâ.
|
|
kljåstein'e
|
|
|
stein med "auga" til å henge i varpet på ein bandvev
|
Kljåsteinen held'e varpi stramt.
|
|
kló
|
|
|
1. del av broderiet i setesdalsbunaden, både den mannlege og den kvinnelege 2. klo (dyreklo)
|
1. Dessa klǿne du hève på blåkuptunn æ så véne. 2. Katteklǿne æ kalleg kvosse.
|
|
klomr
|
|
|
1. trong og ulendt del av veg 2. stor stein med kvasse nibber ved veg
|
1. Mæ klomrí renn'e Klamrebekkjen. 2. Klomrí haddar si útive vègjen.
|
|
klóre
|
|
|
rispe frå dyreklør, rispe frå kvistar
|
Desse klórun hèv' eg fengje av kjeslingjæ.
|
|
klóti
|
|
|
klode, jordklode
|
'Er æ mange klóta i sólsýstémæ åkkå.
|
|
klòv
|
|
|
kløyvd ting (td ein stokk)
|
Der æ a langt klòv i trògjæ.
|
|
klòvi
|
|
|
naturleg sprekk (som gjer til at materialet ikkje er feilfritt)
|
An klòvi i a tré æ an stór'e sprekk'e. An klovna stein'e kan an kadde an klòvi.
|
|
kludr'e
|
|
|
person som er lite flink med hendene
|
An kan 'kji have an kludr'e ti' reprére bíla.
|
|
kludreveir'e
|
|
|
mann med dårleg praktisk handlag
|
Tjóstóv va' an kludreveir'e av vesste slag'e!
|
|
klukt
|
|
image
|
kluft, todelt grein på tre Sjå også rjúpesnòre, bròm, gar'e, streng'e og snòrelíne.
|
Kluktí sting'e an godt néd' i snjóren. Toglesnòrâ heng'e i kluktinn.
|
|
klundr'e
|
|
|
person med dårleg handlag i arbeid
|
Tommås va' enn klundr'e, 'an fekk det ti' men det varte inkji vént.
|
|
klung'e
|
|
|
kongro, edderkopp Sjå også klungenèt.
|
Dei gamle sa at det va' úlykke å drèpe enn klung'e.
|
|
klungenèt
|
|
|
kongrospinn, spindelvev Sjå også klung'e.
|
Mýhankjen varte hangandi i klungenètæ. Der va' så mykji klungenèt i krǿ, at det måtte vère lengji si' der va' tvègji.
|
|
kluns'e
|
|
|
1. ein trestokk e.l. som har ein tjukkare del i eine enden eller har ein tjukkare del eller klump ein stad 2. seiemåte om mindre del som ein ofte ikkje nøyaktig veit kva heiter
|
1. Det va' godt å have an kluns'e på bjalkebròtæ itt an sille drage stokkan. 2. Denna klunsen dèra; æ 'an ti' datamaskjínæ dí?
|
|
klurr'e
|
|
|
person som ikkje er flink til praktisk arbeid Sjå også trénèvi)
|
An kan mest'e sjå at det æ an klurr'e som hèv' gjårt detti.
|
|
klykkjeband
(V)
|
|
|
Tauget som vert bunde /stramma frå klyvmeis til klyvmeis (nedre / ytre kant) for å halde klyvmeisane ut frå sida på hesten slik at klyvmeisane ikkje klemmer så mykje mot sidene på hesten. "Klykkjebandi" er 2-dela der dei heng fast på kvar sin klyvmeis. "Hektí / hegdí" heng i den eine, og den andre er berre taugenden som vert festa i "hektí / hegdí". Sjå også klykkje og stage klyví (H).
|
An klykkjer klyví mæ klykkjebandæ, så at tyngdâ av klyvinnn kjæm'e hægri på hesteryggjen.
|
|
klykkji
|
|
|
same tyding som klykkjeband. Sjå også klykkje og stage klyví (H).
|
Eg líkar så filli have braui 'pi midjom, det vare så sund'emúldt av klykkjæ.
|
|
klýpe
|
|
|
pinsett
|
An brúkar klýpâ ti' å krulle mæ, itt an gjèr' sylv.
|
|
klyppari
|
|
|
person som klypper sauer
|
Nò kåme helst'e klypparan frå Skottland.
|
|
klýsse
|
|
|
1. klatt av seig og tjukk væske, "spyttklyse" 2. samling av born i ein "haug"
|
1. Eg hósta opp a fæl klýsse i dag tí'leg, eg må hav' fengje krím. 2. Ungan snåva i kvorairne å låge i ei klýsse.
|
|
klyv
|
|
|
kløv (last som hesten ber på kvar side av ryggen)
|
Det va' viktigt at klyvjan vóge líke mykji 'å båe léa.
|
|
klyvmeisbendi
|
|
|
grovt bendi til å halde klyví på plass på hesteryggen
|
Klyvmeisbendi lýt strammast ive ryggjen så klyví inkji ligg'e så mykji mót síó 'å hestæ.
|
|
klyvmeisbògji
|
|
|
ramme til ein klyvmeis'e (laga av td rogn eller bjørk)
|
Eg hèv' nåkå gamle klyvmeisbòga eg vi' vidje opp'tt'e.
|
|
klyvmeis'e
|
|
image
|
kløvreiskap
|
Det an batt inn i klyvmeisan laut vèr líke tungt 'å båe lé'a.
|
|
klyvreiskap
|
|
|
alt utstyr ein treng til hesten når ein skal klyvje
|
Hèra hèv' eg mykji gåmålt klyvreiskap, men det æ helst'e úbrúkelegt nò.
|
|
klyvvèg'e
|
|
|
støylsveg der hesten gjekk med klyv
|
Klyvvègjen dèr hestan gjinge kunna sòmestad króke nòkå dèr det va' blautmerkt.
|
|
klæeètari
|
|
|
ku som tygg på klede som ligg tilgjengeleg
|
Buksun mí æ plent sund'etugne av' dessa klæeètaræ!
|
|
klæ'egang'e
|
|
|
sett med klede (alt ein treng for å vere greitt kledd)
|
Eg hève an heile klæ'egang'e du kan få låne av mi, itt du ska' ti' bryddaups.
|
|
klæ'enagl'e
|
|
|
klesknagg
|
D'æ hǿgt hav' klæ'enagl'e i fjósskålâ.
|
|
klæepaggji
|
|
|
sekk med klær
|
Klæepaggjen la' da 'pi midjom fysst da klyvja.
|
|
klæetvått'e
|
|
|
klesvask (før vaskemaskina kom i bruk)
|
Klæetvåtten varte jamt gjår'e innmæ an bekk'e ell' a å.
|
|
klæ'evond'e
|
|
image
|
snor eller stong til å hengje klede på, til turk eller til lagring
|
Klæ'evonden min æ strøkkt'e frå stògehúsó ti' loptæ.
|
|
klæi
|
|
image
|
1. klede (berre bruka i fleirtal) 2. tøy (berre bruka i eintal) 3. tunt ulltøy bruka i setesdalsbunaden der det er løyesaum'e Sjå også daleklæi, fanteklæi, karmannsklæi, kvendeklæi, kvíleklæi, rétte klæi og vaksnemannsklæi.
|
1. Klæin 'ass vår' helst'e svårte. 2. Klæi æ tunnt ulltøy. 3. An brúkar bå' svårt, raudt, grǿnt å kvítt klæi.
|
|
klæisklæi
|
|
|
kledeplagg laga av klede (som er eit tunt ullstoff)
|
Du kan få kaupe klæisklæi i Sætisdal Húsflídssentral i Valle.
|
|
klæningji
|
|
image
|
1. ytre bordkledning på hus 2. klednad; full dress eller full bunad
|
1. Målingjí på klæningjæ mí fèr'e ti' flase av. 2. Vi' du brúke denna klæningjen i dag?
|
|
klæskòt
|
|
|
kott for klede Somme seier "klæekòt".
|
Du lýt sjå i klæskòtæ om du kan 'kji finne nédslagshúvâ dí.
|
|
klåi
|
|
|
kløe; bruka berre i eintal Sjå også kleie og klå.
|
'U ha' slig enn klåi at 'u fekk inkji sòve.
|
|
klårglenne
|
|
|
glenne på himmelen, riv i skylaget
|
Der æ a klårglenne nò, meine du 'kji at úveiri æ ivi?
|
|
klåte
|
|
image
|
1. straumisolator 2. messing- / bein- / tre- plastklåte på horna på kyr Sjå også verbet klåte.
|
1. Klåtun æ gjåre av material'e som inkji leier straum'e. 2. An sèt'e klåtu på kjýhonní så kjýne inkji sku ska antel fókk 'ell aire dýr.
|
|
knabbi
|
|
|
bortimot fullgod kar Sjå også knabbe.
|
Hèr kjæm'e der tvei knabba som vi' vère mæ di i slåttæ!
|
|
knaggji
|
|
|
"gutplugg" (sterk og "seig" gut)
|
Tarjei va' den sterkasti av knaggó i Nórdibǿ.
|
|
knallhús
|
|
|
øskje til å ha dynamittknall i
|
Det laut vèr' sagemust i knallhúsæ så knallan låge trygt.
|
|
knaltr'e
|
|
|
liten tettvaksen kar
|
Tarjei æ an knaltr'e, å brúkar seg i arbei'.
|
|
knarti
|
|
|
hard og vriden vedkubbe
|
'An stræva lengji mæ dei vesste knartó.
|
|
knasi
|
|
|
mengd med ting eller dyr
|
Det låg an heile knasi mæ fýrstikku på tilæ ette at Åni ha' sète å tent i pípâ heile kvelli.
|
|
knatti
|
|
|
liten knaus, bergpynt
|
Der va' så lívi å varmt unde knattâ.
|
|
knauli
|
|
|
1. utvekst på tre 2. kvistekule
|
1. An kan finne knaula bå' på lauvtré å bartré. 2. Knaulan lýt an hogge ell' sage av tétt innmæ stokkjen.
|
|
knerr'e
|
|
|
grjot, styrke, nerk
|
Der æ knerr'e i dei karæ!
|
|
knest'e
|
|
|
svak, stutt lyd Somme seier "nest'e".
|
Bonní hav' sòve godt i nótt, eg hèv' alli høyrt enn knest'e frå da. Eg høyre an nest'e på skjeltilæ, å eg varte úrólèg'e, for eg tenkte eg va' plent eisemadd'e i húsó.
|
|
knip
|
|
|
brå smerte i kroppen
|
An kan, du vi' seie, få knip i ryggjæ, i magâ ell' i mjynnó.
|
|
knípingji
|
|
|
1. person som gjev så lite som råd for det ein kjøper (og prøvar å få så mykje som råd for det ein sel) 2. person med "samanklemd kroppsbygnad"
|
1. Knípingan vi' inkji déle mæ sikkå. 2. Knípingan sjå nòkå ihópklemde út.
|
|
knók'e
|
|
|
1. kjøttlem 2. knok på hand 3. snilt skjellsord (din knók'e!)
|
1. Mi have etti barre an líten knók'e. 2. Eg minnest væl dei stóre knókan 'ass Taddak. 3. Din knók'e du æ, dèr narra du meg fælt!
|
|
knubbi
|
|
|
avkapp, kubbe frå stort tre
|
Da æ tunge å kløyve, desse knubban.
|
|
knuldr'e
|
|
|
utvekst (td "kuler" på tre)
|
Der kan vère knuldra på sprengd'e, 'ell kløyvd'e stein'e. Denné knuldren ljóte mi meisle âv.
|
|
knupr'e
|
|
|
knupp på lauvtre eller blomeplante (og brodd på potet)
|
Bjørkjí fèr'e ti' få knupra nò.
|
|
knupreskjø̀l
|
|
|
skal kring knupp på blomar og tre
|
Fysst knupreskjø̀lin opne sikkå, då grǿnkar skógjen.
|
|
knúterósí
|
|
|
rosenfeber (hudsjukdom)
|
Knúterósí æ an hú'sjúkdóm'e som æ vónd'e å få.
|
|
knysje
|
|
|
1. ein heil del ting av same slag (ikkje så store ting) 2. "haug", hulter til bulter
|
1. Eg slípa a heil knysje mæ ljæ i kveld. 2. Ungan låge i ei knysje då da dutte.
|
|
knyst'e
|
|
|
låg stutt lyd
|
Fysst an gjeng'e på trétili, kan det tídt kåme an knyst'e frå tilebóró.
|
|
knǿtebassi
|
|
|
person som har lett for å tale og stikke seg fram
|
Knǿtebassen Tór va' frampå alls, å fókk vorte leid' 'an.
|
|
knǿtehósti
|
|
|
når nokon hostar for å få merksemd; bruka berre i eintal
|
Gunnúv lést vère så sjúk'e, men det va' nóg barre an fille knǿtehósti 'an ha.
|
|
knǿtingji
|
|
|
"jålete" person
|
"I dag finn'e an mange knǿtinga i sósiale média", seie Bjynn.
|
|
kodde
|
|
image
|
lågt, rundt trekar, laga av stavar
|
Koddun vorte brúka fysst 'an sille fløyte rjómen av mjåkkjinn, førr'ell sepratóren kåm i brúk.
|
|
kodd'e
|
|
|
1. pullen på ein hatt 2. bergknaus
|
1. Kodden på sòme hatta va' rund'e í si. 2. Der æ an kodd'e mæ Kveste som kaddast "Kvestekodden".
|
|
koddehylle
|
|
image
|
|
|
|
koddemjåkk
|
|
|
mjølk frå mjølkekoller (når rjomen er fløytt av)
|
Mange tótte at koddemjåkkjí va' den beste.
|
|
koddesyr
|
|
|
1. surmjølk, kefir, syrna i kodde (trekar); bruka berre i eintal Sjå også syr. 2. sæd
|
1. Koddesyri va' sýrna i a kodde. 2. "Koddesyr" æ a gåmålt órd for "sæd".
|
|
koddi
|
|
|
1. kolle 2. testikkel
|
1. Der æ an koddi på Rygnestad som var' kadda "Fa'kodd". 2. Koddan vorte brúka ti' kattemat'e itt da ha' slåtra.
|
|
kokli
|
|
|
kongle
|
Eg hèv' alli sétt so mykji kokla som i dei gråninn attenat loptæ.
|
|
koks
|
|
|
kasserolle med avrunda botn; bruka i vedkomfyr
|
Koksí varte brúka ti' matlaging.
|
|
kòladjúp
|
|
|
så djupt at ein ikkje ser botnen (bruka berre i eintal)
|
Det æ helst'e kulseleg å sjå néd i kòladjúpi fysst an æ út'å vatnæ.
|
|
kòlaks
|
|
|
kornaks som er skadd av sot (soppsjukdom)
|
Kòloksí vurte plukka út å kasta.
|
|
kòlhus
|
|
|
helvete
|
"Æ di inkji greie no, så kåme di ti' kòlhúsæ!", húva læraren.
|
|
kollekvint'e
|
|
|
ein dram brennevin
|
Nò ha' det smaka mæ enn kollekvint'e, sa Sigúrd.
|
|
kòlmørkr
|
|
|
kolmørkt, svært mørkt (bruka berre i eintal)
|
D'æ jamt kòlmørkr i november.
|
|
kòlsnårt'e
|
|
|
vedkubbe som har brunne og slokna (med kol i enden)
|
Der ligg'e nokle kòlsnårta i eisunn som du kan gjère 'å mæ.
|
|
koltre
|
|
|
kolle (kurase utan horn)
|
Mi ha' tvæ kjý mæ èg va' lítí; ei kjýr å ei koltre.
|
|
koltregjeit
|
|
|
1. geit utan horn 2. skjellsord
|
1. A koltregjeit va' inkji så vé' som ei som ha' honn. 2. "Dí koltregjeit du æ!", húva Dreng ti' 'enni Anne.
|
|
koltrekopp'e
|
|
|
ambar utan "øyre"
|
Eg hève an gåmål'e koltrekopp'e heimi.
|
|
koltrenapp'e
|
|
|
"høg" bunadsknapp for menn og kvinner (td bruka i skjorta i halsen og ermane)
|
Koltrenappan brúkar an i blåkuptunn å i bukselòkjæ.
|
|
koltrestút'e
|
|
|
stut utan horn
|
Det va' inkji jamt 'er va' koltrestúta i Valle førr' i tí'inn.
|
|
koltreveir'e
|
|
|
ver utan horn
|
Honnveirin æ fæle ti' stangast, men koltreveirin kunn' stange, dei au!
|
|
kòlúvi
|
|
|
stor fisk
|
Kòlúvan halde sikkå n'i kòladjúpæ.
|
|
komédi
|
|
|
spetakkel, tull
|
Det va' a komédi som da båre sikkå laudagskveldi.
|
|
komle
|
|
image
|
1. "komle" (Matrett laga av mjøl og vatn. Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag). 2. bruka om seinfør person som ikkje får arbeidet unna
|
1. I Oppistog sóe da komlu i suppunn førr' i tí'inn. 2. Tóre sill' breie, å hú va' ingjó komle.
|
|
kompås'e
|
|
|
kompass
|
D'æ greitt mæ kompås'e, itt d'æ skoddi út'å a stórt vatn.
|
|
konformant'e
|
|
|
konfirmant Somme seier "komformant'e". Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformére, masjónsbonn, teikne seg og vare framtèkjen.
|
Der va' mange konformanta i 1986.
|
|
konformasjónslypt
|
|
|
tyngd som ein kan rekne med at gut i konfirmasjonsalder greier å lyfte
|
An måtte kunne lypte konformasjónslypti sille an kunn' kadde seg vaksen kar'e.
|
|
kongji
|
|
|
konge Sjå også dråning.
|
Harald æ an gó'e kongji for landi, bèt'e 'ell dei fléste av kongó.
|
|
kongsnòs
|
|
|
spolebein på buskap
|
Di smale beini på leggjæ å' búskapæ kadde mi kongsnòsí.
|
|
konn
|
|
|
1. bygg 2. enkeltkorn av eit eller anna 3. mengdeord for korn
|
1. I Valle va' "konn" di same som "bygg". 2. A aks æ sett ihóp av mange konn. 3. "Konn æ bóndens gull!", seie Knút.
|
|
konnbýre
|
|
|
stor trekiste med flatt lok (musetett, bruka til å lagre korn i) Sjå også býre.
|
Konnbýrâ va' nagla ihóp mæ trénagla. 'Å framléne 'å konnbýrunn teikna da krossa mæ tjø̀re.
|
|
konne
|
|
|
mugge, kanne
|
Vi' du setje a konne mæ vatn inn'å bór'i, Titta?
|
|
konngóv
|
|
|
lagringsrom for konnband før ein treskte.
|
I konngóvæ la' da konnbondí i tvæ røkkju, mæ oksó imót kvorairne, å slóge mæ flygjili.
|
|
konnjórd
|
|
|
jord som er god til korndyrking
|
Valle ha' sérs gó' konnjórd.
|
|
konnsnjór'e
|
|
|
1. små og korna ispartiklar (Danna av at små vassdropar har frose til is. Kvart korn er som regel mindre enn 1 mm i diameter) 2. sundfrosen snø under skare (særleg om våren)
|
1. I nótt kom det endél konnsnjór'e. 2. Eg trodde gjænom skaren å skrei i konnsnjóræ.
|
|
konnstâi
|
|
|
stabel med kornband Sjå også høystai og lauvstai.
|
Mýsan líke sikkå i konnstââ.
|
|
konnturke
|
|
|
mengde korn som ein turkar i badstoga på to pada (ein gong) Somme seier "turke"
|
A konnturke æ mengdâ mæ konn an turkar av gongjinn.
|
|
konnåkr'e
|
|
|
kornåker
|
I gåmó tí' ha' da mange, men små konnåkra.
|
|
konst
|
|
|
tame (noko som krev dugleik) Sjå også konstig'e og konstigt.
|
D'æ a konst å seie a grei meining mæ få órd. D'æ a konst å skjère út enn vén'e kubbestól'e.
|
|
konsthevd
|
|
|
kunstgjødsel Sjå også hevd og hevde. Somme seier "kunsthevd".
|
Då bǿndan bigjynte mæ konsthevd, finge da mykji bèt'e avlinga.
|
|
kopp'e
|
|
image
|
1. samnamn på bollar og mindre kar 2. kopp Sjå også stavkopp'e.
|
1. Eg sylte mi i dei gamle koppæ 'enni Góme. 2. Gunnår drikk'e allstǿtt av dei hevlelausæ koppæ.
|
|
koppehǿvili
|
|
|
spesiell høvel til å høvle stavane innvendes til eit lagga kar
|
I an koppehǿvili æ tonní rund í si.
|
|
koppeklút'e
|
|
|
oppvaskklut
|
Førr'e brúka eg koppeklút'e ti' två koppan; nò brúkar eg bosti.
|
|
koppemakari
|
|
|
mann som tok på seg å lage koppa av tre Somme seier "koppesmé'e".
|
Eg lýt âv å finne nåkå stavvé'e, sa koppemakaren.
|
|
koppemattér
|
|
|
steinty, "porselen"
|
Koppemattér æ hardare 'ell krúsemattér.
|
|
koppesmé'e
|
|
|
snikkar som lagar stavkoppa
|
"Júvenèsan som våre så fæle ti' timre, våre au koppesmé'i", fortèl'e Knút Håvårson Víkjinn.
|
|
kór'e
|
|
|
1. lite "rom" øvst i ei kiste (same som lédikk'e) 2. lite stiddi
|
1. I kóræ ha' da jamt sylv å belti. 2. Mi stella an kór'e ti' tvillingesauó.
|
|
korpl
|
|
|
utslett på kroppen; berre bruka i eintal
|
Eg hèv' fengje nåkå korpl attå ryggjæ, men eg veit alli ko det æ.
|
|
korplekròt
|
|
|
perlestrikking Sjå også korplespit.
|
D'æ så moderne mæ korplekròt nò.
|
|
korplereit
|
|
|
mønsterstripe i tekstilar
|
Góme spitar a trøye mæ korplereita fyr' meg.
|
|
korplespit
|
|
|
perlestrikking Sjå også korplekròt.
|
Det æ úlílegt mæ dei korplespitæ, det sér út som d'æ flekkjutt'e.
|
|
kórt
|
|
|
1. sertifikat til personbil 2. kort
|
1. Hèv' du tèkje kórti nò, Tarjei? 2. Eg sendt' 'ó a kórt i postæ.
|
|
kórtér
|
|
|
kvarter
|
Konserten bigjynder om a kórtér.
|
|
kòs
|
|
|
dæld, søkk
|
Såvi búdde i kòsinn.
|
|
kost'e
|
|
image
|
1. haug, stabel lagd / lødd greitt eller reist opp mot noko 2. mat; bruka berre i eintal 3. gratis mat; bruka berre i eintal Sjå også vé'ekoste og takkost'e.
|
1. Tarjei hèv' lagt ihóp mang' enn kost'e dei seiste vikun. 2. Brent brau å súrt saup æ fillen kost'e. 3. Eg hèv' hús å kost'e dèr eg búr.
|
|
kosttròt
|
|
|
verte tom for mat (bruka berre i ubunden form eintal) Sjå også mattròt og trjóte.
|
Det va' kosttròt 'å støylæ, så eg varte nøydd'e ti' heim'tt'e ette mjø̀l.
|
|
kót
|
|
|
småfisk omlag 5 - 15 cm lang Sjå også fisklingji, kjývingji, kjývi, mikkjålskót og skark'e.
|
Det va' 'kji ko kót mi finge. Det kóti eg fekk ska' pusi få.
|
|
kòt
|
|
|
kott (lite og trongt rom)
|
I desse kòtæ kan an have vetreklæi å -skó om sommåri.
|
|
kóvbògji
|
|
|
leikeboge med bygji og stokk Sjå også bògji.
|
Eg fekk inkji lòv ti' å have det gama mæ kóvbògâ då eg va' líten.
|
|
kóv'e
|
|
|
kolven i ei bjølle
|
Der æ kóv'e bå' i saue- å kjýbjøddu, å i kjørkjeklokkunn. Somme seier "bjøddekóv'e".
|
|
kóvi
|
|
|
skort på luft, sterk astma (alvorlege pustevanskar)
|
Gamle-Haddvår fekk kóvi nést'e førr'ell 'an dǿi.
|
|
kòvonn
|
|
|
1. nysgjerrig person (negativt ord, helst bruka om born) 2. plage, bry (folk og dyr)
|
1. Den gúten va' a fælt kòvonn, 'an va' addestad dèr fókk samlast for å rǿe. 2. D'æ kòvonn fyr' meg mæ add' dei masæ 'ass!
|
|
krabbi
(H)
|
|
|
ein bestemt hest eller mann med middelmådig kraft
|
"Krabbi" æ a órd som helst'e vare brúka om hesta å karmenna.
|
|
kragji
|
|
image
|
krage
|
Kragjen på gråkuptunn stend'e beint opp.
|
|
krakefeiti
|
|
|
feittet rundt tunntarmen
|
An ripar gånin útó' krakefeitó.
|
|
krakenål
|
|
|
stoppenål (til å bøte med)ge
|
Krakenålin mòge inkji vère for tunne.
|
|
krakepar
|
|
|
to bjørkegreiner som er bundne saman i toppen (til å halde på plass høyet i ein høystakk)
|
An sveipte tvau krakepòr kring stakksneisí, så da péka ti' kversin kant'e.
|
|
krakesopp'e
|
|
|
soppliknande hjelpemiddel av tre til å leggje inni ein sokk når ein skulle stoppe eit hol
|
Krakesoppen varte svorva, å jamt brúka itt an stoppa sokka.
|
|
krakji
|
|
|
to bjørkekvister bundne saman i toppen, og svinga kring "stakksneisí" for å halde høyet på plass etter kvart som ein "byggjer" høystakken høgare Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg. Somme seier "stakkskrakji".
|
Mi måge have fleire kraka førr'ell mi bigjynde å setje opp stakkjen.
|
|
krakk'e
|
|
|
liten stol utan ryggstø, kan ha tre eller fire bein
|
Nò lýt du sitje rólegt, for denna krakkjen æ snar'e ti' å valtre. Svålaug kasta krakkjæ ette' fríaræ.
|
|
krakkestig
|
|
|
fot på ein krakk
|
Dèt eine krakkestigji gjekk âv, å då datt eg bakklengjis né'å tili.
|
|
krakksklút'e
(H)
|
|
|
uvand klut
|
Krakksklútan vurte nóg inkji brúka ti' å turke av sivunn mæ.
|
|
krampe
|
|
|
den delen av dørhengsla som står fast i karmen / veggen Sjå også húrejinn.
|
Húrí svív'e i krampó.
|
|
krani
(V)
|
|
|
skitupp Sjå også hav (H).
|
Såvi braut av kranen på dei eine skjíttæ.
|
|
kraun'e
|
|
|
klagande person Sjå også kraune.
|
Sòan kraun'e vi' eg inkji hav' mæ mi ti' Bý'n fleire vendu!
|
|
kraunårskjedding
|
|
|
masete og klagande kvinne Sjå også kraune.
|
Åslaug va' a fæl kraunårskjedding, alt tóttest vèr' gali.
|
|
krav
|
|
|
isgraut, blanding av vatn og is / snø; bruka berre i eintal Somme seier "ískrav".
|
Eg gróv kravi ó' fiskehòlæ.
|
|
kredde
(V)
|
|
|
meslingar, kregde (smittesjukdom med forkjølingssymptom og utslett) Sjå også kregdâ.
|
Eg minnest eg va kalleg sjúk'e då eg ha' kreddâ.
|
|
kregdâ
(H)
|
|
|
kregde; smittesjukdom med forkjølingssymptom og utslett Sjå også kredde.
|
Nikelos hèv' fengje kregdâ, så 'an æ helst'e barre inni.
|
|
krèk
|
|
|
krek, lite hjelpelaust levande vesen
|
Det seiste lambi va' 'kji kå a líti krèk. Mi ljóte tåte detti ilendige krèkji.
|
|
krèkjili
|
|
|
liten og hjelpelaus
|
Det va' nåkå fæle krèkjila, dei tåtelombí! Der va' mange krèkjila i dei lambehópæ.
|
|
krekse
|
|
|
ureinsleg kvinne
|
Du ska' alli ète sjå dei kreksunn, 'u æ inkji kjend for å vère reinsklèg.
|
|
krém
|
|
|
krem
|
Krém kan vèr' mangeleis; bå' ti' tonnó, ti' skó å ti' mat'e.
|
|
kremme
(V)
|
|
|
1. den mengda ein får i ei handflate (td med mjøl, salt, bær) 2. det ein kan klemme rundt med handa (gjeld td trepinnar) Sjå også verbet kremme og kremmingji (H).
|
1. Det æ passeleg mæ ei kremme salt ti' desse kurvæ. 2. 'An tók a kremme mæ konnstrå å stelte si an bendili.
|
|
kremmingji
|
|
|
den mengda ein får i ei hand, t.d. med mjøl, salt, bær o.l. Sjå også verbet kremme og substantivet kremme (V).
|
Taddeiv kåm mæ enn kremmingji mæ Twist fyr' åkkå.
|
|
krepp'e
|
|
|
vanskeleg periode, "hard støyt"
|
Kjýrí fekk an krepp'e ette at 'u ha' kåme ti'. Åkren fekk an krepp'e då 'an skjein så i sommår.
|
|
krí
(V)
|
|
|
krig Sjå også krí (H) og kríe.
|
Det æ allstǿtt krí einkvorstad på jórdinn.
|
|
krí
(H)
|
|
image
|
krig Sjå også krí (V) og kríe.
|
'An va' som i órlogg å krí allstǿtt, kunna alli róe seg.
|
|
kríkje
|
|
|
smittsam farang Sjå også ivefær.
|
Det fèr'e så vónd a kríkje i vète.
|
|
krikk'e
|
|
|
krok, bøyg Sjå også armekrikk'e.
|
Býti gjeng'e i krikka å króka. An krikk'e æ som a kné på an røyr'e.
|
|
krím
|
|
|
forkjøling; bruka berre i eintal Sjå også krímsjúk'e, krímsjúkji og nòsekrím.
|
Eg hèv' havt så vóndt a krím, men nò æ eg bèt'e. Du ha' sillt lýtt mi, å inkji tèkje út forotta vetti å skjerv'e, så ha' du sluppe krímæ.
|
|
krímsjúkji
|
|
|
forkjøling Sjå også krím, krímsjúk'e og nòsekrím.
|
Det fór så lei'e an krímsjúkji den vetren.
|
|
kring'e
|
|
|
samling av td bygningar
|
'Å vestelénæ ligg'e an kring'e mæ gara.
|
|
kringle
|
|
image
|
1. del av broderiet på setesdalsbunaden; både for menn og kvinner (kvadrat som er dela opp i fire) 2. stoppskive 3. trinse på skistav 4. spinnehjul til handtein 5. kringle (kake)
|
1. Kringlun brúkar an midjom anna i opplutæ. A kringle æ fíre flekkji å an kross'e ivi. 2. Eg legg'e a kringle unde mutteren å skrúvar ti'. 3. Ai-ai, dèr datt kringlâ av stavæ mí! 4. Dei ellgamle kringlun våre gjinni av stein'e. 5. Fær eg a líti mul av kringlun; 'u såg så gó' út....
|
|
kringlemoir
|
|
|
stoppskive
|
Kringlemoirí ligge unde mutteræ å hindrar at mutteren èt'e seg inn i tré'i.
|
|
krintóli
|
|
|
snurrebass
|
Danil va' så gó'e mæ krintolæ.
|
|
krisnedóm'e
|
|
|
kristendom
|
Krisnedómen kåm seint ti' Sætisdal.
|
|
krítpípe
|
|
|
tobakkspipe støypt av gips
|
Gamle-Gýró røykte i krítpípe.
|
|
kró
|
|
|
krå
|
Lórterèkâ stend'e i krónæ innmæ kåvestiddi.
|
|
krodda
|
|
|
det faste stoffet som er att når ein smeltar sauefeitt; bruka berre i fleirtal
|
Kroddan blandar an i hóp mæ kurven.
|
|
Krókan
|
|
|
stadnamn på Hovet
|
Nórenat Krókó æ der skjótebani.
|
|
krók'e
|
|
image
|
krokut "bord" av kvit tunn tråd i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)
|
Krókan vi' eg bíe mæ ti' i morgóhindagjen.
|
|
króknèv
|
|
image
|
Torvhaldskrok. I tidlegare tider var denne laga av einer, men i seinare tid har også jern vorte bruka. Sjå også torvolli.
|
Det æ inkji létt å finne greie imni av einére ti' króknèv.
|
|
krókrugge
|
|
|
rugge med krokbragd-mønster
|
Krókruggun våre véne.
|
|
kròm
|
|
|
1. vanskeleg situasjon pga t.d. dårleg økonomi 2. bruka i uttrykket kåme í a kròm.
|
1. Da hav' kåme sikkå ó' kròmæ no som da hav' bitala gjellin. Då dei i Nórigâ ervde mykji pæninge ette faibróe sikkå i Amérika, kóme da sikkå ó' kròmæ.
|
|
kròm'e / kròmi
|
|
|
maktesløyse
|
Lauvrós va' i slig an kròm'e, men nò fèr'e 'u ti' styrknast att'e. Nò have da kåme ó' kròmæ i Attistog, å æ skuldfríe.
|
|
kroppslut'e
|
|
|
kroppsdel
|
Adde kroppslytin mí æ som da sku'!
|
|
króskåp
|
|
|
kråskåp, hjørneskåp
|
På Voddæ have da a vént króskåp i stògunn.
|
|
króspenne
|
|
|
stokk frå stavlægjâ og opp i gavlen i eit hus
|
Króspennun halde mǿni på plass.
|
|
kross'e
|
|
image
|
1. kross 2. Grensemerke. Då ny delingslov vart innførd 01.01.1980, vart det ikkje lenger lovleg med "krossar" som grensemerke i nyetablera grenser. 3. "kross" i ymse handarbeid Sjå også deild og vinkeldeild.
|
1. Der æ mange krossa på dei gamle kjørkjegar'æ. 2. Krossen i an jarfast'e stein'e erstattar a deild. 3. Kross'e å kringle sjå mi bå' i løyesaum'e, i vevnâ'e å i spit.
|
|
krossfót'e
|
|
|
del av konstruksjonen på eit stovebord
|
Lòkestokkjen held'e krossfótó ihóp.
|
|
krosshúr
|
|
|
døra i krossen i ei krosskyrkje
|
Åkrissan gjinge gjænom den syndri krosshúrí.
|
|
krossklung'e
|
|
|
krosskongro
|
Eg va' helst'e ræd'e krossklungan då eg va' líten.
|
|
krosskvéli
|
|
|
kjerrehjul (laga med kross i midten)
|
Krosskvélin ha' barre fjóra snælu.
|
|
krosslauv
|
|
|
tunn sølvplate forma som ein kross (i "kuptelekkji"; "sylvlekkji" i kvinnebunaden og i klokkebandet for karar)
|
Krosslauvi dinglar så vént né'å bringunn.
|
|
kròt
|
|
image
|
mønster, ornament (i td treskurd, saum eller bildekk) Sjå også kròte.
|
Det va' mykji kròt på dei kubbestólæ.
|
|
krubbedrag
|
|
|
bruka om hestar som bit i krubbâ og dreg inn mykje luft
|
Sòme hesta naga på ètâ, å då ha' da krubbedragji, som va' a lýti.
|
|
krubbedragari
|
|
|
krubbebitar (hest som gneg på krubbâ)
|
Krubbedragaran bite jamnast'e i krubbâ for å slúke luft.
|
|
krúdi
|
|
|
lita forsamling, klyngje med folk, flokk Somme seier "mannekrúdi".
|
Der va' an krúdi mæ fókk kring seljaren. Da såte i ein krúdi.
|
|
krúke
|
|
|
båe hendene fulle (forma som ei skål; med t.d. bær)
|
Eg fann alli mei 'ell a par krúku då eg va' på moltetúr'e i dag.
|
|
krukle
|
|
|
stakkar, arming, toler lite, (om kvinne)
|
Kruklun æ fillne ti' gange, da vi' helst'e sitje.
|
|
krukl'e
|
|
|
stakkar, toler lite, arming, pyse (om mann)
|
Haddvår hèv' alli vòr' kå an krukl'e; fillen ti' ète å arbeie.
|
|
krulleskjeise
|
|
image
|
snabelskeise
|
Krulleskjeissun våre vónde få ti' hange unde biksaumó.
|
|
krulleskúr'e
|
|
|
akantusskurd (ei form for treskurd)
|
Krulleskúren varte helst'e líti brúka i Sætisdal i gåmó tíd.
|
|
krullestikke
|
|
|
eit lite spesiallaga verkty til ein spesiell slag krullar innan sylvarbeid
|
Der æ mange slags krullestikku i filigransarbeiæ, ti' úlíke slags krulla.
|
|
krulli
|
|
image
|
1. låsemekanisme for td skåpdør eller sive 2. Krull i løyesaum (broderiet på setesdalsbunaden, både den mannlege og den kvinnelege. Mest vanleg i lusekufta). Sjå også lúsekupte. 3. krull ytst på munnharpefjøra
|
1. Krullen va' jamt vént laga. 2. Inkji adde dalebuksu ell' kuptu hav' krulla. 3. An lýt hǿve krullen ska' an spile godt.
|
|
krumlebjørk
|
|
|
småvaksen og krokete bjørk på heia
|
Krumlebjørkan kan an helst'e barre brúke ti' vé'e.
|
|
krúne
|
|
|
1. isse 2. krune 3. krone 4. skråstilt firkant (i handarbeid)
|
1. Den ungjen æ så oppkjækta at 'an kan dríte n'i krúna 'å fai' sí (gammal herme) 2. Krúnâ som brúrin brúke ti' sætisdalsbúnaæ, heite lâ. 3. Segg mi, kan du léne mi tvæ krúno? 4. Sèt'e an mange krúnu ihóp så vare det a bóre.
|
|
krúnelagd'e
|
|
|
ulldott i panna på sau
|
Du må 'kji klyppe krúnelagden på sauæ, 'an var' så snøyrelèg'e.
|
|
krúnering'e
|
|
|
fingerring laga av sølv (kunne også vere laga av tæger)
|
På støylæ kunna da finne tæga å stelle sikkå krúneringa.
|
|
krupp'e
|
|
|
bøyg, kne
|
"Mæ dei kruppæ på tréttæ æ det a greitt fjóskrakkimni", sa Tjógjei.
|
|
kruppepípe
(H)
|
|
|
krokpipe
|
Hèv' du sétt kruppepípâ mí, eg finn'e 'æ alli att'e!
|
|
kruppestav'e
(H)
|
|
image
|
spaserstokk av tre (bøygd i toppen)
|
Mi have ennå kruppestaven 'enni Gamlegóme.
|
|
krús
|
|
|
keramikkrukke
|
D'æ krúsemattér i krúsó.
|
|
krúsemattér
|
|
|
keramikk (td krukke av brend leire)
|
Syltekrukkun æ gjåre av krúsemattér.
|
|
krúsi
|
|
|
1. klase av bær; td tytebær 2. spiralringar av sylv i filigransarbeid 3. uttrykk frå leikar (td "slå talpinn"; sluttresultatet)
|
1. Det æ létt å plukke týtebèr itt krúsan æ stóre. 2. Det vare brúka krúsa i sylvkrúseringó. 3. Mi sette krúsen ti' femtí.
|
|
krúskefure
|
|
|
stor og vid furu
|
I Finndalæ æ der mange krúskefuru.
|
|
krúskji
|
|
|
1. full neve med td blåbærlyng 2. ulldott i panna på spælsau Somme seier "an krúsk'e".
|
1. Eg fann mi an krúskji å åt opp dei bèrí mæ eg gjekk. 2. Spælsauin have an vén'e krúskji i blèsunn.
|
|
krusl'e
|
|
|
eldre person med dårleg helse Sjå også kruslelèg'e (V) og kruslen.
|
No bú da fíre krusla i same húsæ.
|
|
krúsúli / kròsúli
|
|
|
hjelpelaus, stakkar, person som vågar lite Somme seier "krusúli"
|
Åni varte enn kròsúli på si eldri dage, men 'an va' hausen førr'e.
|
|
krydd'e
|
|
|
krydder
|
An lýt have krydd'e disom an vi' hav' gó' smòk i matæ.
|
|
krýl'e
|
|
|
1. noko skarp bøyg 2. krokete rygg Sjå også krýle si, krýlen og krylryggja.
|
1. Der va' enn krýl'e på stokkjæ, så 'an laut buttast dèr. 2. Salmund ha' an krýl'e på ryggjæ si' 'an ha slite så fælt.
|
|
kryml
|
|
|
krokete og vridd ved (td fjellbjørk)
|
Der æ mange véne å rare formi på krymlæ.
|
|
krymle
|
|
|
krokete tre, lite tre Sjå også substantivet kryml
|
Denna krymlâ såg pjuskelèg út!
|
|
kryngl
|
|
|
tett buskas som hindrar ferdsle
|
Kryngli æ helst'e 'å hågheiinn.
|
|
krynglefure
|
|
|
krokete furutre
|
Krynglefurun vakse helst'e på heiinn, dèr da æ útsette for veir å vind'e.
|
|
krýst'e
|
|
|
klem, omfamning
|
Fær eg enn krýst'e av di?, spúre Góme.
|
|
kræe
|
|
image
|
tvigreina trekvist med fisk tredd på Sjå også fiskekræe.
|
Fær an mykji fisk'e, lýt an skjère si a kræe.
|
|
krætúr
|
|
|
storfe
|
Da ha' mykji krætúr i Nórdstog-Løyland.
|
|
krǿkl'e
|
|
|
person som er krokbeina og har smale og stygge legger
|
Gamle-Åsmund varte an krǿkl'e på sí gamle dage.
|
|
kråke
|
|
|
1. blaut del midt under hestehoven 2. reiskap av tre (ei spik, flat med hake, til å dra vevtråd i vevreiæ)
|
1. Itt an skór hesten, plag' an skjère nòkå av kråkunn au. 2. Kråkâ heng'e i an trå'e på vevreiæ.
|
|
kråkeblóm'e
|
|
|
blåfiol
|
Kråkeblómen æ blår'e, å veks'e helst'e i skógjæ.
|
|
kråkefót'e
|
|
image
|
del av broderiet på setesdalsbunaden (både for menn og kvinner; brodert med kvitt tunnt garn) Somme kallar dette for heksesting.
|
An kan godt seie at heksestingjí líkne på kråkefǿta.
|
|
kråm
|
|
|
kram, småvarer (noko nedsetjande ord om handelsvarer)
|
Det va' nåkå filli kråm 'an ha' kaupt.
|
|
kråmbú
|
|
|
krambu Sjå også bú.
|
"Taddeiv Fossæ" ha' a kråmbú på Rysstad.
|
|
kråmkar'e
|
|
|
kramkar (reisande handelsmann)
|
"Kragerǿen" va' an kråmkar'e som fór ette dalæ i femtí-åró.
|
|
kråmskuld
|
|
|
pengeskuld til ei krambu eller forretning
|
Det todda på seg mæ kråmskuld alt fórt.
|
|
kubbekvél
|
|
|
kjerre til å køyre ut gjødsel
|
Kubbekvélí nirkla fælt itt da kjøyre út mykjí.
|
|
kubbekvéli
|
|
|
hjul til vogn laga av ein trestokk; utan jernskoning (bruka berre i fleirtal)
|
Kubbekvéli ha' barre tréås'e så det sveiv tré i tré. Fyre mykkjøyringjinn smúre da kubbekvéli mæ smolt, men det turka, så det våla å skreik så det va' våeverk.
|
|
kubbesag
|
|
image
|
stor og brei sag for to mann (bruka til å felle tre)
|
Kubbesagjí varte brúka ti' å stýve å kappe opp timrestokka mæ.
|
|
kubbestól'e
|
|
|
kubbestol, laga av ei uthola trestamme Sjå også stól'e, brugdestól'e og vaggestól'e.
|
Kubbestólen stó midt 'å tilæ.
|
|
kubbingji
|
|
image
|
planker mellom taksperrene over langveggen
|
Kubbingan tétte godt midjom raptó.
|
|
kúbe
|
|
|
trog i botnen av tjøremile (Til å ta i mot tjøra frå tyriveden i mila. Eit hol i "kuba" leier til eit slok eller røyr, der tjøra kan renne ut)
|
I hòlæ i kúbunn kan tjø̀râ renne út.
|
|
kúle
|
|
image
|
1. kule 2. den delen av separatoren der skålene er; bruka berre i bunden form eintal Sjå også sepratór'e, skrýti og skålinn. 3. kålrotlager utpå åkeren
|
1. Tarjei kåm som a kúle oppigjænom vodden. 2. Kúlâ æ harleg tung for den som æ líten. 3. Det ha' vòr' a godt næpeår, så mi måtte stelle fleire kúlo.
|
|
kúleell'e
|
|
|
svært kraftig varme frå bål eller omn
|
Mi ha' an fæl'e kúleell'e mæ mi fiska nórdmæ strondí.
|
|
kúlepung'e
|
|
|
etui til å ha kuler i til ei munnladningsbørse
|
Kúlepungjen 'ass Pål hékk i gjúrunn.
|
|
kulli
|
|
|
haug
|
Òvafor húsí æ der an líten kulli, dèr stend'e det så vèn'e an hegg'e.
|
|
kuls'e
|
|
|
frost i kroppen Sjå også kulse og kulsen.
|
Eg fekk slig an kuls'e í meg ette eg ha' lauga meg.
|
|
kult'e
|
|
|
1. den beste 2. jamsterke eller jamgode (bruka i fleirtal)
|
1. Da sprunge ett' 'enni dei beste, men det va' kulten som strauk da âv. 2. Håvår å Kjètil våre kulta, da vunne helst'e kversí gong.
|
|
kultr'e
|
|
|
knaus, kolle
|
Itt mi jakte, halde mi åkkå mykji på kultró så mi få sjå vídt.
|
|
kumm'e
|
|
|
1. gjødselkjellar (rommet der husdyrgjødselen vert lagra) 2. kum Sjå også landkumm'e.
|
1. Da ha' an stór'e kumm'e på Håptu. 2. An sér kumlòkjí ti' dei tvei kummó som liggje unde parkéringsplassæ.
|
|
kupte
|
|
|
kufte Sjå også lúsekupte og grautkupte.
|
Eg hèv' trjå kuptu hangandi i klæskòtæ heimi.
|
|
kuptelekkji
|
|
|
sylvlekkje til blåkuptâ
|
Kuptelekkji trær an inn i sviklan for å halde ihóp blåkuptâ, i dei eine endâ æ der a sylvnål, å i hí a krosslauv.
|
|
kurv'e
|
|
|
Matrett, innmat av sau, laga av lunger, lever, hjarta, nyrer, hjerne, matrøyr, luftrøyr, blod, feitt og "kroddar". Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag. Sjå også kurvepýsse, kurveskjinn og kurvesneis.
|
D'æ góslegt mæ "kurv'e å lange kveld", som da sa det førr' i tí'inn.
|
|
kurvekveld
|
|
|
kosekveld med nylaga kurv'e; når slaktinga var ferdig
|
Kurvekveldi va' det sjessi å få ný'e kurv'e.
|
|
kurvenúten
|
|
|
uttrykk bruka om når ein har ete så mykje kurv at ein tykkjer det set seg fast i halsen
|
Kurven va' feit'e førr' i tí'inn, å sòme tótte det va' så godt, å da åte så fórt at da finge kurvenúten.
|
|
kurvepýsse
|
|
|
pølse av innmat av sau (med skinn av tarmar) Sjå også kurv'e, kurveskjinn og kurvesneis.
|
Kurvepýssun vorte turka som anna spikekjø̀t. Da åte kurvepýssu heile hausti.
|
|
kurveråte
|
|
|
stong til å hengje kurvepýssun på
|
Svenkji ha' kurveråtun sí oppi rótæ.
|
|
kurveskjinn
|
|
|
Tarmar og andre delar av magen som ein brukar til å fylle kurv i, når ein lagar kurvepylser. Sjå også kurv'e, kurvepýsse og kurvesneis.
|
Katten èt'e kurveskjinní.
|
|
kurvesneis
|
|
|
Ein kvesst trepinne eller jarntråd til å setje i kurvepylsa for å tette opninga når ho er fylt med rå kurv. Sjå også kurv'e, kurvepýsse og kurveskjinn.
|
Kurvesneisan kan an passe på å brúke ti' néste haust fysst an slaktar.
|
|
kuse
|
|
|
fille eller einerkvast til å ha kring mineboret når ein borar hol i stein (skal hindre at vatnet i holet ikkje sprutar opp i andletet når ein slår på boret)
|
Kusâ hindra vatni i bòrehòlæ frå å sprúte opp i andliti itt an bòra.
|
|
kvant'e
|
|
|
"min del av noko"
|
Detti æ min kvant'e.
|
|
kvas
|
|
|
kvist, skogsavfall
|
Det vare mykji kvòs itt an hèv' hoggje stóre græna.
|
|
kvé
|
|
|
limstoff i bjørkenever til kvae
|
Itt an délar opp den ytri nævrí i sérs tunne flak å held'e denne innât ellæ ti' det kjæm'e blému, å så kjǿler det i vatn, då fær an kvé.
|
|
kveik
|
|
|
gjær bruka ved ølbryggjing Sjå også kveikstokk'e.
|
Kveikjí varte samla opp i an kveikstokk'e.
|
|
kveikremme
|
|
|
gjærsmak i øl
|
Fysst an skakar opp ǿltunnâ fær an a kveikremme i ǿlæ.
|
|
kveikstokk'e
|
|
|
liten firkanta trestokk med hol i der gjæra samla seg under gjæring av øl (ca 2,5 desimeter lang trekubbe full av bòrehòl) Sjå også kveik.
|
D'æ lengji si' det varte brúka kveikstokk'e unde ǿlbryggjing. Dunka kveikstokkjen mót stavó, va' det a fyrebó' om úliven.
|
|
kveise
|
|
|
kveise
|
Eg hèv' så mykji kveisu i andlitæ, at eg sýter mæ å sýne meg úti blant fókk.
|
|
kveisekåne
(H)
|
|
|
sjukesyster som var rundt i skulane og vaksinerte mot koppar
|
Ungan líka inkji fysst kveisekåna kåm.
|
|
kveisepass
|
|
|
attest på at ein er vaksinera mot koppar
|
Unde' kríinn lute adde have kveisepass.
|
|
kveitetukkji
|
|
|
graut av heimeavla og sammalen kveite (reidd med feskjí mjåkk)
|
Unde kríi dyrka da bå' kveiti å bygg, så då kunna det var' bå' kveitetukkji å byggtukkji da reiddi.
|
|
kvél
|
|
|
kompakt trehjul
|
Kvélin kunna vère bå' krosskvéli å kubbekvéli.
|
|
kveld
|
|
|
kveld
|
I kveld vi' eg barre sitje inni.
|
|
kveldesèt
|
|
|
1. når ein er heile kvelden på besøk (V) 2. når ein skal heim og leggje seg etter å ha vore på besøk (H)
|
1. Det varte kveldesèt mæ mi i gjerkveld. 2. Nò æ det kveldesèt, sa Trygvi, å reiste heim'tt'e.
|
|
kveldetí'
|
|
|
tid for å slutte arbeidet; bruka berre i ubunden form eintal
|
Nò æ det kveldetí', klokka æ sjau.
|
|
kveldsbiti
|
|
|
lite kveldsmåltid (gjerne av flatbraud) Sjå også biti.
|
Lavrans måtte jamt have an kveldsbiti fø̀rr'ell 'an la seg.
|
|
kveldskjǿgle
|
|
|
1. person som arbeider seint om kvelden, B-menneske 2. den styggast utkledde bassen, når dei vaksne var "bassar" Hans Ross' ordbok: "Aftenspøkelse". 3. kveldsklåre, kveldsglenne Somme seier "kveldskjygle".
|
1. Tarjei æ a kveldskjǿgle. 2. Ungan vorte lívræde då kveldskjǿglâ kåm inn dynní. 3. Kveldskjǿglâ æ sjella gód.
|
|
kveldsklåri
|
|
|
klår himmel om kvelden Sjå også klåre av.
|
Kveldsklåren æ alli gó'e, d'æ a filli mark for veiri néste dag'e.
|
|
kveldslǿgje
|
|
|
lite opphald i regnver om kvelden Sjå også lǿgje.
|
Då det kåm a kveldslǿgje, sprunge mi heim'tt'e.
|
|
kveldsmål
|
|
|
kveldsmåltid
|
Det æ 'kji godt å have kveldsmåli tétt førr'ell an legg'e seg.
|
|
kveldsró'
|
|
|
raude skyer om kvelden
|
Kveldsró' turkar høy, morgóró' míg' på møy (ordtak om vermerke).
|
|
kveldssitjari
|
|
|
person som kjem på vitjing for kvelden
|
Såvi va' an kveldssitjari å va' mest'e alli heimi sjå sjave si om kveldó.
|
|
kveldssmeikje
|
|
|
solglytt mellom skyer ved ustadig ver
|
A kveldssmeikje kan vèr' gó, men lòvar inkji nåkå.
|
|
kveldssvæve
|
|
|
følblom
|
Kveldssvævâ dekkjer blómen mæ bikarblekkjó mót kveldæ.
|
|
kveldsøykt
|
|
|
arbeidsøykt i eldre tid (mellom kl. 16.00 og 19.00; i slåtten) Sjå også kveld og øykt.
|
Da ha' a long kveldsøykt, klokka varte meste åtte førr'ell da våre færige.
|
|
kvéle
|
|
|
hjul på kjerre (gammaldags kompakte trehjul)
|
Det æ lengji si' kvélun våre i brúk.
|
|
kvélehest'e
|
|
|
hjulhest (barneleike)
|
An kvélehest'e æ an tréhest'e mæ hjúli undi.
|
|
kveml'e
|
|
|
person som talar om motbydelege ting
|
Eg vi' inkji sitje innmæ denna kvemlen leng'e, å høyre på ulkeskapi 'ass.
|
|
kvendeforeining
|
|
|
religiøs kvinneforeining
|
Da ha' gjinni a kvendeforeining i kverr skúlekreiss'e.
|
|
kvendehått'e
|
|
|
lynde hjå kvinne
|
Gamle-Gúró ha' inkji den líkasti kvendehåtten.
|
|
kvendeklæi
|
|
|
klede for vaksne kvinner; bruka berre i fleirtal Sjå også karmannsklæi og klæi.
|
Svålaug va' så útifrå ti' saume greie kvendeklæi.
|
|
kvendelé
|
|
|
venstre sida av midtgangen i kyrkja og andre religiøse forsamlingshus Sjå også kareléne.
|
Eg sit'e helst'e 'å kvendelénæ i kjørkjunn.
|
|
kvenderíve
|
|
|
mindre rive for kvinner (til å rake og breie høy med)
|
Då eg va' lítí ha' eg a kvenderíve, for 'u va' léttare å rake mæ.
|
|
kvenderǿe
|
|
|
samtale mellom kvinnfolk (samtalar som mannfolk ofte tykte at var noko "vas")
|
"Detta æ 'kji nåkå brý seg om, det æ barre kvenderǿu", sa Mikkjål.
|
|
kvendetått'e
|
|
|
feminin, kvinneleg
|
Bjúg ha' an líten kvendetått'e í si.
|
|
kvendi
|
|
|
kvinne
|
'U va' a drusteleg kvendi.
|
|
kvendmann'e
(H)
|
|
|
kvinne Sjå også kvendmannsarbei' og karmann'e.
|
Såg du kvendmenna ette vègjæ i gjerkveld?
|
|
kvendmannsarbei'
|
|
|
kvinnearbeid (bruka berre i eintal) Sjå også kvendmann'e.
|
Karan ville alli gjère kvendmannsarbei'. Å mókke, stelle mat'e, två å saume klæi va' kvendmannsarbei'.
|
|
kvendmannsklæi
|
|
|
kvinneklede
|
Førr' i tí'inn rǿa da om karmannsklæi å kvendmannsklæi.
|
|
kvenndag'e
|
|
|
kvardag, yrkedag (frå måndag, til og med laurdag) Sjå også virkedag'e og hægdag'e.
|
Ette mange kvenndaga æ det godt mæ hæg.
|
|
kvenndagsbrúr
|
|
|
jente eller kvinne som går for mykje pynta ti' kvenndags.
|
"Kvenndagsbrúr æ hægdagssút". D'æ sjella mi tale om kvenndagsbrúri nò ti' dags.
|
|
kvenndagsklæi
|
|
|
kvardagsklede
|
I virkó gjinge mi mæ kvenndagsklæi.
|
|
kvenndagskost'e
|
|
|
kvardagskost
|
An kan 'kji plent seie at gomb'e æ kvenndagskost'e.
|
|
kverk'e
|
|
|
innsnevring
|
Der æ an kverk'e i treptó, da smalne âv.
|
|
kverkjâ
|
|
|
hestehoste
|
D'æ sjella mi høyre om hesta som have kverkjâ nò.
|
|
kvervi
|
|
|
område, kvelv i landskapet
|
Mi sjå jamt reissdýr i dei kvervæ innst i dalæ.
|
|
kvervili
|
|
|
kvervel
|
Der kåm an kvervili å flutte høytti hít i Haugebirksteigjen.
|
|
kví
|
|
|
inngjerding for husdyr (av tregrindar) Sjå også kvíe.
|
Da samla búskapen i kvíne då det bigjynte å mørkne.
|
|
kviggjúre
|
|
image
|
reim på hesteselen som går under magen ved óra
|
Kviggjúrâ tar alli vèr' stromm.
|
|
kvígrind
|
|
|
grind til å lage ei kve (inngjerding for kveg)
|
Kvígrindan vare haldne ihóp mæ henka.
|
|
kvik
|
|
|
1. levande skapning 2. storfe (kyr)
|
1. Der va' alli a kvik å sjå ette vègjæ. 2. Det va' alli kvikji å sjå né'å voddæ.
|
|
kvike
|
|
|
kveke
|
Det kan vare leitt mæ dei kvikunn dissom an inkji æ virkjen ti' hald' 'æ undâ.
|
|
kvikerykk'e
|
|
|
"ustyrleg lune" (når born og dyr er opplagde og kjæter seg om kvelden)
|
Ungan krauna da vår' tròta, men kvikerykkjen kåm líkevæl.
|
|
kvikjendi
|
|
|
små dyr t.d. lam og kje
|
Det varte 'kji så mange kvikjendi mi ha' mæ på støylen i år.
|
|
kvikji
|
|
|
1. naglefestet 2. blautvev innanfor hoven på hesten
|
1. Det æ vóndt å ríve né' i kvikjen (ei andære). 2. An kan ljót' bøygje saumen så an inkji kjæm'e né' i kvikjen.
|
|
kvikt
|
|
|
krøter, bufe Somme seier "kvik".
|
Eg såg alli a kvikt då eg va' på heiinn.
|
|
kvíld
|
|
|
pause Sjå også dògúrskvíld og kvíld'e.
|
Nò ljóte mi have a gó' kvíld, så lengji som mi hav' stræva.
|
|
kvildr
|
|
|
uroleg folkemengd
|
Der va' a kvildr mæ fókk ottenat kjørkjunn 17. mai.
|
|
kvíle
|
|
|
seng Sjå også kvílebòs, kvíleklæi, kvíleknikt'e, kvílenøyti, kvílepad'e, kvílestamn'e, kvílestokk'e og kvíletjell.
|
I dei gamle stògó va' der jamt tvæ kvílu.
|
|
kvílebòs
|
|
|
gras eller halm i senga (i eldre tid; bruka berre i eintal) Sjå også kvíle.
|
Fókk slóge helst'e storr'e ti' kvílebòs på heiinn. Der æ 'kji rare fjøyringjí i kvílebòs.
|
|
kvílebreie
|
|
|
sengeteppe
|
'Å sòme kvílebreiu æ der befs.
|
|
kvíleklæi
|
|
|
sengeklede (bruka berre i fleirtal) Sjå også kvíle og klæi.
|
Jórånd tvó kvíleklæin i gjår.
|
|
kvíleklæplagg
|
|
|
sengeklede som td rugge eller tjeld (eller bossbreie vove av filler)
|
Fysst an sveiper kvíleklæin kring seg, så hève an same kvíleklæploggjí på seg som 'nundi; sò kadde mi det "å liggje i sveipi".
|
|
kvíleknikt'e
|
|
|
sengeknekt Sjå også kvíle.
|
Kvílekniktan våre så vént útskorne.
|
|
kvílekró
|
|
|
sengekrå
|
Gunvor å Òlâv gjøymde brennevínsbuttilen i kversí kvílekró.
|
|
kvílelengde
|
|
|
lengd på seng (i eldre tid)
|
Kvílelengdun våre inkji så lange førr' i tíinn.
|
|
kvílenøyti
|
|
|
"sengekamerat" (bruka om ektefelle eller andre ein deler seng med) Sjå også kvíle.
|
D'æ godt mæ kvílenøyti, så slepp'e an å liggje eisemadd'e.
|
|
kvílepad'e
|
|
|
fast sitjebenk framanfor himmelseng (skåp å kvílu) Sjå også anveggspad'e, pad'e, lislepad, mollpad'e og kvíle.
|
Det æ praktisk mæ kvílepad'e.
|
|
kvíleplagg
|
|
|
sengeplagg
|
Kvíleplagg kan vère rugge, tjell ell' fydde.
|
|
kvílestamn'e
|
|
|
endestykka når ei seng kan delast opp i 4 delar Sjå også kvíle.
|
Kvílestamnan æ hægri 'ell kvílekniktan.
|
|
kvílestein'e
|
|
|
stein ved støylsveg der det er vanleg å ta ei kvild
|
Mæ kvílesteinen skåre mi nomní åkkå n'i pinna å stava.
|
|
kvílestokk'e
|
|
image
|
framkanten på senga Sjå også kvíle og sengjebórd
|
'An slengde fǿtan ive kvílestokkjen å fram 'å tili.
|
|
kvílestóppi
|
|
|
sengestolpe
|
Evst i kvílestóppó va' der svorva kúlu.
|
|
kvíletili
|
|
|
sengebotn
|
Kvíletili va' jamt av úvand'e mat'rial'e.
|
|
kvíletjell
|
|
|
ullteppe til å liggje på og til å breie over seg (under dyne eller eldre typer av sengetøy) Sjå også kvíle, heimetjell, kjørkjetjell, býtjell, tevlingetjell og tjell.
|
Om vetran brúka mi allstǿtt kvíletjell mæ eg va' líten, då sluppe mi frjóse.
|
|
kvilt'e
|
|
|
vatteppe, eller fleire ullteppe sydde saman med trekk utanpå, bruka som dyne NB: Gamalnorsk: Hvitill
|
Kvilten va' tykk'e å tung'e, men líkevæl va' 'an 'kji varm'e. Mamme breidde kvilten på kvílâ.
|
|
kvímål
|
|
|
1. staden der kvia hadde stått ei natt 2. måleeining (td for ei kví)
|
1. Kvímåli varte godt hevda fysst búskapen ha' stae der a nótt. 2. Så vídt som a kví gjekk, kadda da kvímål. Eg hèv' slègje útive tvau kvímål.
|
|
kvinn
|
|
|
kvern
|
Der va' fjórta kvinni innmæ Hommsåne.
|
|
kvinnauga
|
|
|
hol i midten av kvernsteinen i ei kvern
|
Kvinnauga æ hòli i kvinnesteinæ.
|
|
kvinnebyrr'e
|
|
|
nok vassmengde til å drive kvernkallen for å male korn (bruka berre i eintal) Sjå også byrr'e og byrre på.
|
Nò æ det gó'e kvinnebyrr'e, så nò æ det barre å male!
|
|
kvinnefadd
|
|
|
fall i bekk eller elv (nok fall til å drive kverna)
|
I Víkebekk æ der mange kvinnefodd.
|
|
kvinnegar'e
|
|
|
"skjerm" som går kring kvernsteinane i ei kvern (hindrar at mjølet flyg utover, og sikrar dermed at det hamnar i mjølkista)
|
Kvinnegaren va' gjår'e av tréverk.
|
|
kvinnegnarr'e
|
|
|
gammal merkedag (1. september, St. Ægidius, på primstaven ofte merkt med to kvernsteinar. Var den dagen turr, ville det verte lite kvernvatn heile hausten)
|
Fókk vår' merkne førr'e, å la' merkji ti' veiræ denné dagjen, kvinnegnarren, for dèt ha' mæ mjø̀lmatæ å gjère.
|
|
kvinnekadd'e
|
|
|
loddrett stokk med fjøyri som driv kverna
|
Kvinnekadden svív'e i klauvinn.
|
|
kvinneslòk
|
|
|
vassrenne inn til kvernkallen
|
Eg trúr eg lýt gjère nýtt kvinneslòk, di gamle æ ròti.
|
|
kvinnestemm'e
|
|
|
jord- og steinvoll som demmer opp og samlar vatnet inn i eit slòk
|
Kvinnestemmen leier vatni frå åne å inn i slòkji.
|
|
kvinnevatn
|
|
|
nok vatn i kvernbekken til å drive kverna (ein måtte oftast demme opp ei tjørn for å få nok "kvinnevatn")
|
Æ der inkji kvinnevatn i Víkebekk sommårmål, vare det seint i år.
|
|
kvinnevèg'e
|
|
image
|
veg til kvernhus
|
Kvinnevègjin vorte mykji brúka om haustó.
|
|
kvinn'ús
|
|
image
|
kvernhus, bruka til å male korn, drive med vasskraft. Vart i tillegg til å male korn nytta til å drive treskjeverk med fleire hundre meter lang vaier.(T.d. på Brottveit, på Tveiti, I Homme).
|
Kvinn'úsi åkkå varte flutt ette dei stóre flaumæ.
|
|
kvirkjeband
|
|
|
knute bruka til å knyte skjerf eller haresnare o.a.
|
Eg nýtte skjerven mæ kvirkjeband.
|
|
kvirvle
|
|
|
liten "teig" med nyslått gras som ligg på bakken for å turke i sola (raka inn frå kantane og jamnt fordelt utover) Sjå også breie.
|
Mi ha' mange kvirvlu útivi då regni kåm.
|
|
kvirvlebøygje
|
|
|
kvervelvindsbye Somme seier "kvirvlebýe".
|
Det kåm så fæl a kvirvlebøygje å føykte høytti opp i luftí.
|
|
kvísl
|
|
|
1. "elvegrein" (grein av ei større elv) 2. greip av tre
|
1. Stóråne hèv'e sòme stad mange kvísli. Stampen stó' førr'e innmæ nǿri kvíslí. 2. Eg hèv'e sétt a kvísl på musææ.
|
|
kvist'e
|
|
|
1. kvist 2. smalenden av tunntarmen (som er fest i magesekken)
|
1. Kvistin 'å grænó æ nére'nanné å langt néd mót jórinn, så gråneskógjen æ myrk'e. 2. Kvisten heng'e ihóp mæ vístrí.
|
|
kvistekúle
|
|
|
oppsvulma del av ein kvist ved overgang til stomnen (barskog)
|
Kvistekúlun æ kalleg heitbrende.
|
|
kvistfure
|
|
|
særleg kvistut fure
|
Der stó' a fæl kvistfure oppi líinn, men no hèv' 'u blåse néd.
|
|
kvítkurv'e
|
|
|
kurv'e utan blod
|
Góme líka inkji kvítkurv'e.
|
|
kvítmoggeblekkji
|
|
|
kvitbladtistel (same som målebosti)
|
Kvítmoggeblekkji æ kvíte å hårutte på undesí'unn av blekkjó.
|
|
kvítstakk'e
|
|
|
den kvite / indre stakken i setesdalsbunaden Somme seier undestakk'e. Sjå også svårtestakk'e.
|
Kvítstakkjen brúka da ti' kvenndags.
|
|
kvívodd'e
|
|
|
teig der det hadde vore kvia (ofte i årevis; vert også bruka som stadnamn)
|
Det kunna vère fænår'e frå fleire gara på same kvívoddæ.
|
|
kvóa
|
|
|
kvåe (eldre seiemåte)
|
Tygg'e du kvóa?
|
|
kvonn
|
|
|
kvann Sjå også kvonnerót.
|
Fatikkfókk plukka stundom kvonn på kvonnegrǿó, å brúka denne plantâ som ti'setjing i suppunn.
|
|
kvonnegrǿi
|
|
|
område med mykje kvann
|
Fatikkfókk plukka stundom kvonn på kvonnegrǿó, å brúka denne plantâ som ti'setjing i suppunn.
|
|
kvonnerót
|
|
|
kvann Sjå også kvonn.
|
An kan finne kvonnerǿta, helst'e i grǿó, på heiinn.
|
|
kvonnkóv'e
|
|
|
kvann
|
Kvonnkóven veks'e helst'e på heiinn.
|
|
kvorv
|
|
image
|
omfar med laftestokkar i ein lafta bygning
|
I a vanleg bú kan det vare a mannshægde mæ åtte kvorv. Tårål å Gjermund timra fleire kvorv den dagjen.
|
|
kvòve
|
|
|
halvkløyvd stokk Sjå også kvåv.
|
Di vanlegaste va' å have kvòvun ti' tòke, på búi 'å heiinn.
|
|
kvæv'e
|
|
|
liten dal, rund dalbotn
|
Reisdýrí gjinge å beitte inst i kvævæ.
|
|
kvævetónu
|
|
|
kjenslevare tonar i musikk
|
Haddvår Kåsland spila enn brúreslått'e som ha' så véne kvævetónu.
|
|
kvåe
|
|
|
1. tyggjegummi laga av harpiks på gran Sjå også íkonnkvåe, grånkvåe og skrape kvåe. 2. tyggjegummi Sjå også amerikakvåe, býkvåe, kvåedås og kvåetugge.
|
1. Danil Steigaræ skrapa, brædde å selde kvåe av grån. 2. "Spýt út den kvåâ"! húva læraren.
|
|
kvåedås
|
|
|
metallboks til å ha tyggegummi i (ofte bruka ein ei "Globoid-øskje") Sjå også kvåe.
|
Eg hèv' tuggje så lengji at nò lýt kvåâ oppi kvåedåsí a bil.
|
|
kvåetugge
|
|
|
grankvåe eller "moderne" tyggegummi som er bruka og skal brukast fleire gonger Sjå også kvåe og tugge.
|
Førr' an la seg laut an leggje kvåetuggâ enn lageleg plass'e.
|
|
kvånvègjen
|
|
|
på morssida (bruka berre i eintal)
|
I kvånvègjæ æ eg av åmlingó.
|
|
kvåri
|
|
|
1. del av stakkskóren i setesdalsbunaden 2. dei grøne stripene nedetter den mannlege setesdalsbunaden 3. voll som ligg rundt td ein tjørebrenningsplass eller grøft
|
1. Der æ trí liti på kvåró; raudt, grǿnt å svårt. 2. Kvåren æ a slags tunn, grǿn strípe på dalebuksó. 3. "Du kastar jórdí opp i an kvåri rundt veitâ, så inkji tjø̀râ renn'e útivi", sa Helleik.
|
|
kvårtél
|
|
|
1/4 tunne; måleeining
|
Mi tóke opp tíe kvårtél mæ fræ.
|
|
kvårtélsipti
|
|
|
halvmåne i ny og ne
|
D'æ kvårtélsipti i ný å néa.
|
|
kvåst'e
|
|
|
tett skog på eit mindre område
|
Der æ an kvåst'e i skógjæ åkkå som æ så vokstrelèg'e.
|
|
kvåv
|
|
|
taktekkjing av halvkløyvde og uthola stokkar lagde som over- og understokkar; bruka berre i eintal
|
Kvåv varte brúka nòkå på høybúi på heiinn.
|
|
kvåvtòke
|
|
|
tak av halvkløyvde stokkar
|
I a høybú 'å heiinn, fysst det va' langt avgari, brúka da tídt kvåvtòku.
|
|
kål
|
|
|
kål
|
"Der æ makk'e i desse kålæ", skreik 'an né'å Búinn.
|
|
kålsuppe
|
|
|
kjøtsuppe med ungt nepekål (helst før kålet var utvakse)
|
"Kålsuppe æ så sunt at det gjère barre godt å ète seg únýt'e", hermde Gófa.
|
|
kåmebúskap'e
|
|
|
krøter som har kome frå ein annan stad (td innkjøpte enkeltdyr eller dyr frå ein ny brukar i grenda)
|
Kåmebúskapen æ så vónd'e å gjæte, for dýrí vite 'kji kòr' da sku gange.
|
|
kåmenaut
|
|
|
husdyr som ikkje høyrer til flokken; skapar uro, ugreie og strid Mange seier "kómenaut".
|
A kåmenaut kunna skape úgreie i búskapshópæ.
|
|
kåmåri
|
|
image
|
1. utedo eller do i uthus 2. ekskrement i utedo Sjå også vannhús og kåmårstilje.
|
1. Taddeiv sat lengji i kåmåræ i gjår. 2. D'æ a ulkearbei' å kjøyre út kåmåren.
|
|
kåmårstilje
|
|
|
golvbord på sidene av opninga i utedoen Sjå også kåmåri og tilje.
|
Den eine kåmårstiljâ va' mest'e ròtí.
|
|
kåne
|
|
|
1. kone 2. kvinne
|
1. Kånâ mí heite Gýró. 2. Di va' a vé' kåne!
|
|
kåneveng'e
|
|
|
enden på plaggji når ein har knytt det på seg
|
Fysst an nýter plaggji skakt på seg, kan det vare kåneveng'e.
|
|
kåpespenni
|
|
|
sylvspenne til setesdalsbunad (i belte, i brjósdúk'e, og i líne)
|
Da líka at kåpespenní våre bramelège.
|
|
kåpårdankji
|
|
|
koparmynt Sjå også kåpår'e og dankji.
|
Det va' kåpårdanka mi brúka itt mi kasta på stikkâ.
|
|
kåpår'e
|
|
|
kopar
|
Kaslan som kvendí sóe gumb'e í, våre av kåpår'e.
|
|
kåpårkasli
|
|
|
koparkjele
|
For å sjóe gumb'e laut an have an kåpårkasli.
|
|
kårt'e
|
|
image
|
moltekart Sjå også blindingji, glåpari og graskårt'e.
|
Det æ fórt å få vóndt i magjen fysst an ète kårta.
|
|
kårteflus
|
|
|
bekarblad rundt moltekart
|
Fysst an plukkar kårta, då vare det mykji kårteflus.
|
|
kårtekjarr
|
|
|
område med mykji kårt'e
|
Kårtetjorrí ljóte stande ti' kårtan æ mogne.
|
|
kårtemýr
|
|
|
myr med mykje moltekart
|
Kårtemýran finge stande om da slóge på heiinn.
|
|
kåv'e
|
|
|
kalv, Sjå også stútkåv'e, kjýrkåv'e og kissi.
|
Kåven fýgde kjýrinn fóts fǿti. Kåvan stande i stiddi.
|
|
kåvebrynne
|
|
|
kalvedrikk
|
Da slóge mangt oppi sutrebyttâ for å have ti' kåvebrynne.
|
|
kåvehagji
|
|
|
innhegning for kalvar
|
Da ha' kåvan oppi Kåvehagjen i gjår.
|
|
kåvestiddi
|
|
|
avdela rom for kalv i fjøset
|
Itt kåvan våre små, stóge da i kåvestiddæ.
|
|
kåvesúss
|
|
|
súss laga til av nyslakta og nýspækt'e kalv (servert som ei suppe med kjøt oppi)
|
Kåvesúss æ sjeldfengjen å nau'gó'e nóssmat'e.
|
|
kåvesutr
|
|
|
mjølk og mjølblanding og evt anna (gjeve som mat for små kalvar)
|
Vi' dú Bóa setje byttun mæ kåvesutr inn ti' kåvó i stiddæ?
|
|
kåvi
|
|
|
1. tjukkleggjen 2. form på bunadsokk over tjukkleggen
|
1. Eg fekk så sènedrættâ i dei eine kåvâ. 2. Det varte reikna for vént å have stóre kåva, difyri spita da kåvan stǿri 'ell da ha turt. Kvendekåvan våre ette måten víare 'ell karekåvan på sokkó.
|
|
kåvkjýr
|
|
|
ung kvige som får kalv Sjå også kåv'e og kjýr.
|
Det æ 'kji vente 'u mókkar så mykji, 'u æ då barre a kåvkjýr.
|
|
kåvoll
|
|
|
kjøt av spekalv Sjå også kåv'e.
|
Å kjenn, detti æ kåvoll, så møyrt å godt!
|
|
kåvslègji
|
|
|
livmor i ku
|
Kåvslègji hèv' vrie seg, så mi ljóte rétte det opp'tt'e.
|