Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på K: 648 | Totalt: 6946 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
kabrette (V) matvæte laga av mysa når ein yster; av sur, skumma mjølk. Ein kokar mysa til dess ostestoffet vert litt brunt og søtt; bruka berre i eintal. Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag.
Sjå også kabrettegraut'e,

An steller an deignull'e som an legg'e oppi grýtâ fysst an tykkar kabrette; dèt æ kabrettegraut'e.

kabrettegraut'e

matrett laga av kabrette og mjøl (bruka berre i eintal)
Sjå oppskrift i heftet "gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag.

Kabrettegrauten æ sǿt'e å gó'e.

kabrettekling'e

Lefse som dei smurde kabrette utover

Om kveldó fysst da ha' baka å stelte kabrettekling'e kåm det jamt sitjara som ville få.

kabrettesleiv
image

sleiv til å røre i kabrettegryta med

An lýt rǿre i grýtunn mæ kabrettesleivinn, så det inkji sví'e.

kadd

kall

Tarjei kjende a kadd ti' å vare emissær'e, å reiste rundt i mange år. Margjitt tala tídt om kaddi 'u ha' fengje ti' å út på misjónsmarkjí å hjelpe heiningó.

kadd'e

kall

Tór stelte an líten kadd'e for sòn sin híti bekkjæ.

kaddefjøyr

skovl i kvinnekaddæ

Kaddefjøyrin stande skrått å æ kóvokne.

kaddeslòk

fører vatnet mot kvernkallen (Er det brattaste slòkji. Kor bratt terrenget er, avgjer kor mange og lange slòk ein treng. Ordet "kaddeslòk" vert bruka i samband med kvernhus)

Hóle, gamle espa kunna an brúke ti' kaddeslòk.

kaffé

kaffe; bruka berre i eintal

Eg kan alli bigjève mæ dei kafféæ.

kaffébrenne
image

reiskap til å brenne kaffebønner i
Sjå også kaffébǿn (H), kaffébø̀n (V), kaffékvinn, tró å trille og kaffemúrt'e.

Førr' i tí'inn brende da kaffébǿnin i kaffébrennu.

kaffébø̀n (V)
image

kaffebønne
Sjå også kaffekvinn, tró å trille, kaffémúrt'e, kaffébrenne og kaffébǿn (H).

Úbrende kaffébø̀ni æ gråkvíte.

kaffébǿn (H)
image

kaffebønne
Sjå også kaffébø̀n (V), kaffékvinn, tró å trille, kaffémúrt'e og kaffébrenne.

Úbrende kaffébǿni æ kvíte.

kaffédeiren

sterk skjelv i kroppen etter å ha drukke for mykje kaffi; bruka berre i eintal bunden form
Sjå også deir'e.

Eg drakk så mange koppa kaffé at eg fekk kaffédeiren, å va' úlageleg lengji ett'å.

kafféhús

boks til å ha kaffe i

Detta kafféhúsi tèk'e tvæ kaffébrennu.

kaffékasli

kaffekjele
Sjå også kasli.

Det æ gó'slegt mæ an sótutt'e kaffékasli.

kaffékvinn
image

kaffekvern
Sjå også tró å trille, kaffémúrt'e, kaffébrenne, kaffébǿn og kaffébø̀n.

Hèv'male kaffé kaffékvinn?
kaffémúrt'e
image

gamal reiskap til å male kaffibønner med
Sjå også kaffébrenne, kaffébǿn, kaffébø̀n, kaffékvinn og tró å trille.

Gýró sat kaffémúrtæ i fangjæ.

kaffémåte

kaffimål

Kaffémåtâ mí æ rund å gjår' av jinnblèk.

kafféputt'e

"mælekopp" for kaffi
Sjå også putt'e.

Kafféputten min æ gjår'e av blèk, å æ, du vi' seie an disiléter stór'e.

kafférús

1. bruka om nokre få personar på ein stutt tur med kaffi og kaker (V)
2. kaffikos heime (H)

1. A vént sundagsettenón hendte det mi reiste oppat Preststøyl å ha' kafférús.
2. Kunn di 'kji fýe mi heim'tt'e, så vi' mi hav' kafférús!

kagehòl

kikhol

Svenkji glåpte gjænom kagehòli sitt i lǿunn, å vill' sjå kvæ som kåm.

kair'e
image

karde (reiskap til å karde ull med)
Sjå også kaire.

Sigríd datt néd av skammelæ, så kairan fóre ti' adde kanta.

kairefyddi

ull som er grovkarda

Kairefyddí liggje flate i a korg. An kairar fysst'e ti' kairefyddi, å så rullar an.

kaireskjinn

saueskinn til å ha i fanget når ein kardar ull

Kaireskjinni have mi n'ive fangji fysst mi kaire.

kakâo

kakao

Kakâoi i vermdeflaskunn mí hèv' kólna.

Kakkjisbók / Kakkjismussbók

Katekisme

I Kakkjismussbókjinn måtte mi lære alt ottabók.

kakl

1. noko ein ikkje får skikkeleg til
2. særmerkt lyd frå høner
Sjå også kakle og kaklen.

1. Det varte barre nåkå kakl dèt Jón gjåri, 'an fekk alli ti' nòkå ting.
2. Då rèven kåm innat hǿssehagâ, varte det i eitt kakl mæ hǿnó.

kakleveir'e

bruka om person med dårleg handlag

Bjúg æ an kakleveir'e, 'an fær alli ti' nòkå ting.

kaklomn'e

etasjeomn
Sjå også kaklomnskróne.

Kaklomnan hav' èt' opp mang' an brand'e.

kaklomnskró

omnskråa, tett ved omnen; bruka berre i bunden form / dativ eintal
Sjå også kaklomn'e.

Det æ godt å sitje i kaklomnskróne itt an kjæm'e inn'tte fròsen.

kak'lomnsskrukk'e

røykbanen i ein etasjeomn (der det var spjøll, altså jernplate, som kunne dragast ut og skyvast inn for å regulere røykbanen. Skrukkjen var etasjen der røyken gjekk)
Somme seier "skrukk'e".

Hav' spjølli inn i kak'lomnsskrukkjen å sèt kaffékaslen 'pí!

kaldbít'e

meisel til å dele ei jernstong med

Òlav sló på kaldbíten mæ enn tung'e håmåri så jinnstongjí varte déla greitt.

kaldføykje

kald vind med snø

Fær an kaldføykjâ imót si, då æ det vóndt.

kaldheiske

kaldmoe, frostrim

Kaldheiskâ legg'e seg n'i grasi seinhaustis.

kaldhæse

kaldgust

Denne kaldhæsâ kåm úventa på åkkå, no i mai.

kaldslækje

kald vætetrekk i hallande myr (særleg på heia)

I býtæ midjom Homm å Òveinang æ der a mýrdrâg som vare kadda "Kaldslækje".

kaldvæte

vætetrekk under eller over jorda

Det veks'e filli mæ gras dèr det æ kaldvæte.

kaldvætetrekk'e

kaldt vatn som kjem til overflata og renn nedover hallande terreng

Der æ fillen vokstr'e i kaldvætetrekkjæ.

kallegheit

fælt; forsterkande uttrykk

Det va' a kallegheit som da båre sikkå.

kallegrad

kuldegrad

'Er æ tjúge kallegradi úti, så du lýt klæ deg godt, Bóa!

kamb'e
image

1. kantbord i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)
2. kam

1. Kamban i løyesaumæ kunn' hav úlíke liti.
2. Eg plage have kamb'e i kverr ytrijakke.

kaméletrå'e

hardt tvinna ulltråd som ein kjøpte

Nètí sauma mi allstǿtt mæ kaméletrå'e, å så fylte mi mæ løye.

kampingji

likemann; jamne i makt eller storleik

Mi våre fíre kampinga frå Valle i hóp på Móæ.

Kanâda

Canada

Góme ha' tvau syskjin som reiste ti' Kanâda å slóge sikkå néd dèr.

kanél (H)

kanel
Sjå også kânél'e (V).

Vi' du flí mi kanéli, Bóa?

kânél'e (V)

kanel
Sjå også kanél (H).

Èg brúkar allstǿtt kânél'e ti' rísgrautæ.

kaníne

kanin
Somme seier "kâníne".

Ungan på Sæstad ha' fjóra kanínu.

kanting

broderi kring halsen på ei lusekufte

Krulla vare mykji brúka på kantingó i lúsetrøyó.

kantór

kontor

Eg laut inn på kantóri for å finne út ko eg va' skullig'e.

kapelån'e

kapellan

Mi hav' alli havt kapelån'e i Valle i nýare tí'.

kapphopping

konkurranse i skihopping eller i hopping innan friidrott

Det va' jamt kapphopping i Jórisbakkâ då eg va' lítí.

kardús

rulletobakk; bruka berre i eintal

Kardús æ godt for den som æ ti'vånd'e. Æ der mykji tjø̀re i dessa kardúsæ?

kardúsdås

dås til rulletobakk

'An ha' a kardúsdås som ha' så vént a lòk.

karehått'e

lynde hjå mann

'Er æ mange slags karehåtta som inkji æ greie.

kareklæi

klede for vaksne menn (bruka berre i fleirtal)
Sjå også karmannsklæi og klæi.

"Kvendi sku' inkji gange mæ kareklæi!", sa Såvi.

karelé

høgre sida av midtgangen i kyrkja og andre forsamlingshus Sjå også kvendeléne.

Nò for tí'inn sitje inkji adde karan 'å karelénæ i kjørkjunn.

karetrèv

galleriet på "karesida" i kyrkja (på høgre side når ein går inn i kyrkja)

Karetrèvi va' 'å sǿléne 'å kjørkjunn å mót dagjæ (ljósæ).

karmann'e

mann, kar
Sjå også kvendmann'e (H).

Da våre seks karmenna ti' tekkje tòkâ.

karmannrǿu

eldre uttrykk om samtale mellom menn om mannsrelaterte aktivitetar og interesser

Det varte mykji karmannrǿu fysst karan treftest å ha' tí' ti' rǿe.

karmannsarbei'

arbeid som før i tida vart definert som mannsarbeid (td stelle med hest, ljåslått, mekanisk arbeid)

Ljåslåtten va' karmannsarbei'.

karmannsklæi

klede for vaksne menn; bruka berre i fleirtal
Somme seier "karmannklæi" eller "karmanneklæi".
Sjå også kvendeklæi og klæi.

Yngjebjør va' nåkå sérs ti' saume greie å lagelège karmannsklæi.

karmannskvendi

maskulin kvinne

Karmannskvendí æ nóg sterke å góe ti' arbeie.

karmannsríve

stor rive (for karar; til å rake og kjembe med)

Karmannsrívun æ for tunge ti' breie mæ. Karan brúka a karmannríve ti' kjembe mæ, den va' stǿri 'ell kvenderívun.

karmeis'e

mann, kar

"Karmeis'e" vare helst'e brúka som a nòkå lǿglegt ór'.

karsstykkji

krafttak (td lyfte tungt)

Det va' a karsstykkji å lypte desse steinæ.

karstak

tungt tak (for ein sterk kar)

Haddvår gjåre a karstak då 'an lypte dei stóre steinæ.

karsverk

arbeidsstykke som få greier (tung og langvarig arbeidsinnsats)

Guttorm gjåre a karsverk då 'an sló Gråtarteigjen på ein dag'e.

kartenagl'e (V)

tykk nagel på fot eller hand (når ein har mist naglen mange gonger etter skade eller neglesopp)
Sjå også nagl'e.

Góme hève kartenegla; det æ så úhǿgt å vóndt, 'u ríve da fysst 'u arbeier.

kartenævr
image

never frå bjørkestamme som er flett ein gong før
Sjå også nævr og flette nævra.

A kartenævr æ inkji egna ti' å gjère 'å mæ.

karvi

karve (krydder)
Somme seier "karv'e".

Mange líke å have karvi i spaæ. Da brúka karvi n'i nåosten.

kasedròg (V)

hestereiskap, meiar med tverrtre og hakar, bruka til å dra i hop tømmerstokkar med
Sjå også dròg, kaseslodde og kase.

Det æ godt at kasedrògjí inkji æ så tung itt an ska' innat stokkó.

kaseslodde (H)
image

hestereiskap, meiar med tverrtre og hakar, bruka til å dra i hop tømmerstokkar med
Sjå også kasedròg og kase.

Det æ godt at kasesloddâ inkji æ så tung itt an ska' få innat stokkó.

kaslelòk

kasserollelok
Sjå også kasli og kaffékasli.

Detti kaslelòkji æ for stórt ti' desse kaslâ!

kasli

kjele, kasserolle
Sjå også kaffékasli.

Du lýt sjå ette' kaslâ, så inkji kafféi sý'e ivi. Kaslen va' glóheit'e.

kass'e

ryggbør
Sjå også moltekass'e og fiskekass'e.

Detti va' an tung'e kass'e, eg vare hengjehæra av 'ó. Eg slapp an kass'e då eg ha' bitala.

kassett
image

kassett (musikk-kassett)

Det æ líti eg spilar kassett nò for tí'inn, det vare helst'e å laste néd musikk'e frå nètæ.

kassi

kasse

Tårål stelte så grei'e an kassi.

kast

1. 4 leivar med flatbraud (somme seier "braukast")
2. kast på td vaier eller hesjetråd (og anna)
3. steinkast

1. Ska' eg take inn tvau kost mæ brau?
2. Du må 'kji sveive inn mei', eg lýt fysst'e rétte på kostí! Fysst an sau'e ska' lembe å det æ kast på lambelègjæ, då lýt an have dýrelækjen.
3. Torgrím ha' dei lengste kostí mæ mi kappkasta.

kastemaskjín

maskin med såld og vifte til å reinske kortók håmen ifrå,n medan ein treskte

Den som stó' attenat kastemaskjínæ å tók håmen ifrå, fekk mykji dumbe í seg, å detti arbei'i finge jamt gútungan.

kasteplagg

stort og tykt hovudplagg for kvinner (raudt, med brodert kant rundt; roser på kanten)

Kasteplaggji æ 'kji brúka leng'e.

kasteskóvl'e
image

trereiskap som vart bruka til å reinske treskt korn

Kasteskóvlen æ som a stór ause av tré, som an brúkar ti' å kaste det trekste konni attive hærí for å skjilje det tunge frå dei létte konnæ.

kattebræse

linn avføring frå katt

Úv varte leid'e å turke opp kattebræsu så 'an kabba kausen sin.

kattefarsýe

sylje med mønster som "fotefar etter katten"

Kattefarsýâ líknar på an kattefót'e.

kattekopp'e
image

mjølkkopp for katt

Katten sat allstǿtt å venta innmæ kattekoppen itt Mamme sat å mókka.

kaun'e

byll, verkebyll
Sjå også kjøyne.

Tóne ha' så vónd' an kaun'e att'å halsæ.

kaup

kjøp
Sjå også kaupe.

Dèr gjår' du a godt kaup, som fekk den véne kjistâ sò billig.

kaupari

kjøpar

Der va' 'kji mange kaupara ti' dei garæ.

kaupekake

kake som er kjøpt (ikkje heimelaga)
Sjå også kaupe.

D'æ léttvint kaupe si a kaupekake, i sta'en for å steikje sjav'e.

kaupemat'e

mat som er kjøpt i butikk

Mi have barre kaupemat'e heimi, mi dríve alli som bǿnda lenge'.

kaupestump'e

brød som er kjøpt på butikk
Sjå også kaupe og stump'e.

Det smaka kalleg godt mæ kaupestump'e førr'e, då eg va' líten.

kaupeverk

kjøpetøy (td bomullstøy til å saume klær av)

Kaupeverkji æ som jamnast'e av bomudd.

kaupmann'e

1. kjøpar
2. kjøpmann

1. Hèv' du fengje kaupmann'e ti' hestæ dí?
2. Kò mange kaupmenna æ 'er i Valle kommúni?

kausi

1. hankatt
Sjå også kause.
2. storkar, kakse

1. "Gunnúv kausi" ha' da som kjælenamn på kattæ.
2. Det va' ti' pass 'ó "Kausi"!

kavlunji

liten ukløyvd vedbrand

Kavlunga kunn' vèr' greie å elle mæ fysst an bakar brau.

ketsjupp

ketchup

Vi' du flí mi ketsjuppi?

kissi

kalv
Sjå også kåv'e.

Du lýt brynne kissâ mæ' mjåkkjí æ vorm. Den lisli kissen hèv' dotte néd i a hòle.

kjadr

mas, prat
Sjå også kjadre.

D'æ va' barre nåkå kjadr mæ 'enni Anlaug.

kjafs

flokete, ustelt (om td hår)

Håri 'ass Nils va' i eitt kjafs.

kjakepúst'e

kinnskjegg

Tikje du det æ svært så stóre kjakepústa? Eg ha' tótt du ha' sillt raka av di kjakepústan.
kjakji

1. kinn
2. underdelen av hovudet på eit slakt

1. Bóa ha' ískalde kjaka då 'an kåm inn'tt'e.
2. Ette reisdýrjaktinn lýt an livére inn kjakan av dýró.

kjakk

"mykje tal med lite innhald"

Det æ tungt å høyre på kjakkji 'enni Gònil a heilt kveld.

kjarr

1. lite område med mykje molter
2. småbuskar (td "víérkjarr", "dvergbjørkkjarr")

1. 'Er va' mykji molteblóm'e i desse kjarræ.
2. I kjorr mæ víér'e finn'e an tídt véne moltu.

kjatr

skravl, mas

Det va' i eit kjatr mæ ungó då da sluppe út.

kjav

1. "forsamlingssurr"; bruka berre i eintal
2. plagsamt og irriterande preik
Sjå også tjave.

1. Det va' i eitt kjav inni mǿtesalæ, så an kunna 'kji nautt tale mæ dei néraste.
2. Det va' slig a kjav mæ dei ungó at eg måtte útom.

kjeddari

kjellar
Sjå også eplekjeddari, bakstrekjeddari, kjeddarlæm'e og kjeddartropp.

Det æ úhǿgt å inkji have kjeddari i húsó.

kjeddarlæm'e

kjellarlem i golvet eller på utsida av huset
Sjå også eplekjeddari, bakstrekjeddari, kjeddari og kjeddartropp.

Det æ 'kji úfarleg å have kjeddarlæmen oppi.

kjeddarsmòk

usmak i mat (etter å ha stått lenge i ein innestengd kjellar)

Maten hèv' slig a kjeddarsmòk at 'an snautt æ ètandi.

kjeddartropp

kjellartrapp
Sjå også eplekjeddari, bakstrekjeddari, kjeddari og kjeddarlæm'e.

'An snåva å datt néd kjeddartroppí.

kjedding

kjerring (eldre form)

Haddvår hèv' havt tvæ kjeddinga.

kjeddingekjept'e

torskemunn

Kjeddingekjeptan have an blóm'e som kan líkne på an kjept'e.

kjeddingerís

dvergbjørk

Kjeddingerísi veks'e i hågheiinn.

kjeddingetenna

marimjelle

An sér jamt kjeddingetenna på heiinn.

kjéepíne

stad der kjea vart sette om våren når dei vart skilde frå geitane (oftast på ei øy)

Have di kjéí út'å kjéepínunn?

kjeikjekast

eit ofte vellukka "kast" i ryggtak

D'æ itt da prǿvast da gjère kjeikjekasti.

kjeive

venstre hand
Sjå også kjeivhendt'e og kjeivedurr'e.

Tór brúka líke godt kjeivâ som vénehond.

kjeivedurr'e

1. slag med venstre hand
2. keivhendt; negativt uttrykk, bruka om venstrehendte personar
Sjå også kjeive.

1. Eg fekk an dugelèg'e kjeivedurr'e.
2. Pass deg din kjeivedurr'e!

kjélingji

små husdyr (td sau)

Mi have fengje heim'tt'e av heiinn kverr kjélingjen.

kjelle
image

1. vasskjelde
2. farkvore kvinnfolk
Sjå også oppkóme.

1. I a gó' kjelle æ vatni kaldt om det så æ an heit'e sommårsdag'e.
2. Tóne va' a fæl kjelle.

kjembe

mengde med turt høy, raka og klemt saman med riva slik at det vert fast og kan berast
Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr,
og høyskóg.

Det va' vanleg mæ 4-5 kjembu i a býr.

kjemberó

lag eller omgang med høy på høystakken (lagt i kjember)
Sjå også kjembe og .

Midjom kjemberóó lýt an leggje kraka så inkji høytti skrí'e út i frå sneisinn.

kjemberòk

høy som ligg att på marka etter ei kjembe
Sjå også ròk.

Breislejentâ tók mæ si kjemberòkjí mæ da sette stakkjen.

kjempestykkji

stort karsstykke

"Slagsmål å kjempestykkji drivest da mæ", sa Gunnår.

kjept'e

1. kjeft
2. overførd tyding av forklåring 1 (td om sau)
3. flåkjefta person

1. Då 'an kåm att'e frå tannlækjæ, ha' 'an alli att'e a tonn i kjeptæ.
2. Augund såg alli an kjept'e då 'an va' av å leita ette sauó. Nò hav' mi fengje heim'tt'e kverr kjepten!
3. Den kjepten vi' eg inkji hav' mei' mæ å gjère!

kjèr

stort lagga trekjerald med øyro og lok, bruka til å lagre korn og mjøl og øl i, stod som regel i "buret"

Mýsan ha' naga hòl i mjø̀lkjèri.

kjèring

kjerring

Eg tikje gama å sitje mæ kjèringó å rǿe mæ da, mæ da bake brau. Ei slags kjèring æ a snikkarkjèring, hú stǿr oppunde fjø̀lí mæ eg hǿvlar.

kjèringtonn

marimjelle

Kjèringtonní kan líkne på tennan ti' a eldri menneskjinn.

kjerkje

1. sauesjukdom (sauen synest å vere heilt stiv i halsen og legg hovudet mot jorda og dauar)
2. hestesjukdom (sterk hoste)
3. uvel og svimmel (om menneske)

1. Lislesau daua av kjerkjunn i gjår. Fysst sauin hav' kjerkjâ, svíve da rundt sjave seg.
2. Brúnen hóstar så fælt, trú 'an hèv' fengje kjerkjâ?
3. Bóa fekk kjerkjâ i gjårførridagjen.

kjerrehaus'e

navet i eit kjerrehjul

An lýt smørje kjerrehausan mæ feitt stundom.

kjerresmørje

feittsmørje

An laut have kjerresmørje i lageró i hjúló så da inkji skrike så fælt.

kjerresnæle

eike på kjerrehjul

Kjerresnælun slengje helst'e nòkå lause på desse kjerrehjúló.

kjèrslòk

flatt lokk på kjèr

Mi la' kjèrslòk på brausleivan som våre nýsteikte.

kjerterak

veik i talgljos

Kjerterakji va' nóg av bomullstrå'e.

kjerv'e

1. same tyding som lauvkjerv'e
2. liten gut

1. Kjervin vare bundne mæ vidju.
2. Torgrím va' barre an líten kjerv'e då 'an lære seg å skjeise.

kjeslingji

kattunge

Kjettâ yngde, å fekk fem kjeslinga.

kjesse

lita byrd (helst bruka om høy)

Denna lisle býrí dí kan an helst'e kadde a kjesse.

kjiggjenapp'e

knapp til å ha td i klokkekjedet

Det va' an vén'e kjiggjenapp'e du ha' i kjiggjæ!

kjiggji

kjede, lekkje

An lýt have a vént kjiggji ti' a mæt klokke.

kjiggjing

kje-fødsel (geiter, rådyr)

Dei som have gjeita, plage helst'e have kjiggjing i januar.

kjíker
image

kikkert (vanleg kikkert og kikkert bruka til nivellering)

Eg hèv' allstǿtt mæ mi kjíker fysst eg ska' på reissdýrjakt ell' leitar ette saui.

kjíkjehósti

kikhoste

Itt bonní ha' kjíkjehósti, så hósta da sikkå i kjíkji.

kjíli

kile

Da brúka kjíla itt da kløyvde stokka fysst da timra.

kjingji

1. smidd krampe
2. bøylane i ei revesaks
3. hake av metall eller tre (som bind saman)
Sjå også kjinge og spong.

1. Det stend'e nåkå kjinga i låvâ, dei hèv' eg smía sjav'e.
2. Rèven fekk kjingan rundt halsen då 'an beit i åtâ.
3. An kan brúke an kjingji ti' å halde innat annanné lytin i an sprekt'e omn'e.

kjinke

trestykke mellom raptan oppå stavlægjâ

Fysst an inkji brúkar nåmtróe, kan an brúke kjinku.

kjinn

1. planke innfeldt i lafta bygning ved dører og vindauger (dyrekjinn)
2. øksa skråkant i laftet i ein lafta bygning (kjinnslétte)

1. Kjinní halde stokkó i dynna å glòs i agji.
2. Sòme tikje d'æ vént mæ stóre kjinn i nòvó.

kjinnebiti

biti med nykinna smør 

Kjinnebiten æ hardt brau å nýkjinna smø̀r.

kjinnefessi

regle eller ordlyd som skulle få rjomen til å verte til smør når ein kinna

Hèv' dú høyrt nåken av dessa kjinnefessó da ha' førr' i tí'inn?

kjinnegjøys'e

gøys som kjem når ein tømer saupet ut av stampekinna etter at ein har samla opp smøret
Sjå også gjøys'e.

'U fekk kjinnegjøysen i andliti då 'u tǿmde út saupi.

kjinnekadd'e

kall i smørkinna (sveivekjinnâ)

Kjinnekadden va' av tré, å ha' fíre vengji.

kjinnekling'e

kling av flatbraud

Mi kósa åkkå mæ kjinnekling'e då mi våre âv å såge ti' rjúpesnòró.

kjinnekrossblóm'e

tepperot

Blómen på kjinnekrossblómæ æ plent på same skap som krossen på kjinnestavæ. 

kjinnekross'e

kross i skiva nedst i kjinnestaven

Kjinnekrossen sér út som an krossblóm'e.

kjinneljó'e

lyden ein får når ein kinnar i ei stavkjinne

Det va' viktigt å få rétte kjinneljóen i stavkjinnun fysst da kjinna.

kjinnestav'e

staven og krossen til stavkinna
Sjå også stavkjinne, stampekjinne og sveivekjinne.

Den kjinnestaven hèv' èg brúka mang a gong.

kjinning
image

del av lafteknuten

An lýt vèr' nøyen at kjinningan æ flate, så loptí vare tétte.

kjinnplagg
image

lite og utsauma tæpi eller plagg (smøyg eller krossting) som vert sveipt over herdane på reivbonn mest som eit sjal (går bakom nakken og litt over kinna ved øvste kanten)

Moírí sveipte kjinnplaggji kring hæran å hòvúi 'å dei lisle bånæ.

kjippi
image

knippe
Sjå også ljåkjippi og kjippe ihóp.

Vaktmeistaren hèv' jamt stóre kjippi mæ lykla. Eg hève mæ mi a kjippi mæ ljæ fysst eg ska' út'å teigjen.

kjiste
image

1. kiste, laga av tre
Sjå også kjistili og leddikk'e
2. likkiste
3. firkanta sylvdel på sylvbelte

1. Kjistâ va' så vént rósemåla.
2. Førr' i tí'inn gjåre da kjistun heimi.
3. Den eine kjistâ i sylvbeltæ 'enni Sigríd va' øyelagd.

kjistebelti

brurebelte med "kister" av sylv; med forgylling

Jórånd tótte gama sýne fram di véne kjistebelti sitt.

kjistehekti

bruka til skospenne og gjúrehekti (av nysylv eller messing; for mann)

Eg hèv så véne nåkå kjistehekti på búna'skó mí.

kjistelås'e

sylvhekte med botn; for menn og kvinner (i lúsetrøye og svårtestakkslínun)

Førr'e brúka kvendí kjistelås'e i svårtestakkslínunn.

kjistestól'e

stol med eit rom under setet

Da brúka tídt kjistestólen itt da spunne.

kjistili

1. lita kiste
2. pennalhus (H)
Sjå også kjiste og leddikk'e

1. 'U gjøymde breví i kjistilæ.
2. I kjistilæ hèv' eg fjuskelepp'e.

kjól'e

1. frakk for menn
2. kjol

1. Tårål fekk si ný'e kjól'e ti' konformasjónæ.
2. Mamme sauma mi an ný'e kjól'e ti' jóle.

kjólekar'e

vaksen mann med frakk

Såg an an kjólekar'e på vègjæ, va' det trúleg an fræmind'e.

kjót

bakarste delen av ljåen
Somme seier "ljåkjót".
Sjå også ljår'e og odd'e.

"Legg kjóti né'å, itt du ska' slå mæ stuttorv", sa Gófa.

kjufs

bit, jafs

Rèven ha' vòre å tèkje nåkå kjufs av åtunn eg ha' lagt út.

kjúke

hard sopp på lauvtre
Sjå også njóskekjúke.

Kjúkun kunn' vèr' snódige å sjå på.

kjúkeball'e

leikeball laga av kjúke

Det æ mei' sprett'e i an kjúkeball'e 'ell i an tréball'e.

kjuklingji

kylling

Å ète kjuklingji ska' vère så helsigt.

kjúne

badstoge

Det gåmålnorske órdi for basstòge va' kjúne. Nò bèr'e eg konni hít i kjúnâ så eg fær turke det.

kjýhóp'e

kuflokk

Heile kjýhópen kåm inn'tt'å støylen, da våre så plaga av flygjæ.

kjykken

kjøkken

Eg hèv' lagt nýtt tili i kjykkenæ. 

kjýklavi
image

halsklave til kubjølle

Kjýklavan våre jamt pynta mæ véne mynstri.

kjykse

samanfiltra tråd eller leidning (td taugverk, fisketaum, fiskegarn, hyssing, skøyteleidning)

Denne kjyksâ snǿri fær eg alli rétte. Ungan låge i ei kjykse, da dutte i ein haug'e.

kjýl'e

kul, klamp (gjerne der det er mykje brusk)

Fókk å dýr kunne få an kjýl'e ette a slag ell' a spann.

kjyl'e

kulde, kuldeperiode

I vèt'e hèv' det inkji naua mæ kjylæ.

kjýli

klump, svulst

Vetrongjen hèv' så stórt a kjýli att'å halsæ. 

kjyltre

"forklefang", "kjolefang", "stakkefang"

Fysst mi munkast mæ mi våre små, ha' mi steinan oppi kjyltrunn. Eg hèv' så snilt a bån oppi kjyltrunn.

kjyml

lite "emne" ute i naturen som ein kan bruke til eitt eller anna; bruka berre i eintal

Ko kunne mi få ti' av desse kjymlæ?

kjýmukke

kukake

Det låg a kjýmukke innmæ heddâ.

kjyng'e

nysnø; mykje på ein gong

Det kåm an kjyng'e i nótt. Drív'e det det sommårmål, ska' det kåme sjau kjyngji fyre våri.

kjynnehús

frøhus i eple

Kjynnehúsí åte mi helst'e inkji.

kjynnemesskjyng'e

fastelavnsrida (Kyndelsmesse er 2. februar)

An tar' alli tvile; kjynnemesskjyngjen kjæm'e kverrt år!

Kjynnemessrí

ei tid kring Kyndelsmesse (2. februar) då det ofte var uver

"Kjynnemessríin kunna vère harde", sa Hakji.

kjýnæpe

fornepe (turnips)

Kjýnæpun vakse fórt å gjève stór avling. Da gåve mykji kjýnæpu for búskapen førr' i tí'inn.

kjýr

ku

Kjýrí va' brondutt. Da have sérs véne kjý i Heimigâ'. Karan kóme leiandi mæ kjýrinn 'enni Gró, den einaste 'u ha'.

kjýrkåv'e

kukalv
Sjå også kjýr, kåv'e og stútkåv'e.

Det va' godt at Vénerós fekk an kjýrkåv'e denne gongjí, den vi' mi leggje 'å.

kjýrlag

gammalt mål på ei viss jordvidd eller eit visst jordverde

"Ko stórt va' a kjýrlag?", spúre Åsmund.

kjýsleikje

vikar i hårgarden over tinningane (mest berre bruka i fleirtal)

'An hève så stóre kjýsleikju; 'an fère ti' å snøyast frammati.

kjyssebèr
image

kirsebær

Trastan æ kallège ti' å take kjyssebèrí om hausti.

kjýte

framheving av seg sjølv med sterke ord

Dèr drykkjebassan samlast kunna an høyre mange kjýtu.

kjývi (H)

halvstor fisk, omlag 15 - 25 cm lang
Sjå også fisklingji, kót, kjývingji, mikkjålskót og skark'e.

Eg fekk 'kji ko trjú kjývi i dag, så eg va' inkji fornǿgd'e.

kjývingji (V)

halvstor fisk, omlag 15 - 25 cm lang
Sjå også fisklingji, kót, kjývi, mikkjålskót og skark'e.

Mi finge inkji stóre fiska, barre kjývinga.

kjývomb

kuvom

Eg vi' have denne kjývombí ti' rèveåte.

kjýværd

verdet av ei ku

I gåmó tíd varte verdíen av garó reikna i kjýværd.

kjæ'i

td erteband av sylv (laga av halvrund sylvtråd, rulla på ein tein, glødd og saga opp. Hekta saman før ein spanar eller strekkjer det opp og loddar).
Sjå også snórelekkji.

Kjæ'i mitt æ så oksidéra nò at eg lýt blenkje det opp'tt'e.

kjæktepòsi

Bortskjemd; bruka om born (i eldre tid også om dyr). Vaksne folk har som regel "vakse av seg" kjækteposen.
Sjå også adverba kjækta og oppkjækta.

Det va' enn kjæktepósi den ungjen, eg æ i alle fall glad'e at 'an inkji æ min.

kjælfís'e

person som toler lite av kulde og/eller motgang

Din kjælfís'e; kví lýt du hav' på di vetti i dag?

kjæsekopp'e

trekopp til å ha kjæsen i

Kjæsen ligg'e 'pi kjæsekoppæ.

kjæseost'e

ost laga med kjæsi eller osteløype

Kjæseost'e æ vanelèg'e kvítost'e av kjýmjåkk.

kjæsesyr

mjølk som er "útkjæsa" (utskjemd)

Kjæsesyr æ våkt å drikke.

kjæsi

løypemagen / vístrí til slakta spekalv (Dei la inn i "kjæsen" den osten som var i kalvemagen. Vart bruka i ysting i staden for osteløype. Vart oftast bruka omatt heile sommaren).

Da brúka kjæsi fysst da yste kvítost'e.

kjætekast

hopp og sprett som er gjort i kjæte og livsglede

Lombí gjère mangt a kjætekast om våri, itt da kåme út'å vodden.

kjætesprang

"hopp og sprang" (td når dyra slepp ut om våren)

Kjýne kunna gjère nåkå fæle kjætesprong itt da kóme útó' fjósæ.

kjæti

hopp og sprett (bruka helst om dyr)
Sjå også kjæte si og slå si opp kjæti.

Kjýne kunne av å ti' slå si opp kjæti.

kjæving

kalving (reinsdyr)

Kjævingjí æ i mai.

kjǿkji

rart innfall, negativt påfunn

No lýt du slutte mæ dessa kjǿkjó dí! Ungan funne på nåkå fæle kjǿkji, da rulla sikkå rundt néd reiní, å ulka út klæí.

kjøltebeist

beist (td storfe, sau og geit) som haltar

Mi ljóte passe godt på desse tvau kjøltebeistí så da inkji meie sikkå fysst da gange i úkviddæ.

kjǿmd

noko som kjem; bruka berre i eintal
Sjå også i kjǿmdinn.

Bussen hèv' inkji kåmi, men 'an æ i kjǿmdinn.

kjǿre

rot

Dèt va' a fæl kjǿre du ha' stella ti' dèra!

kjørkje
image

kyrkje
Mange seier kjyrkje.
Sjå også kjørkjefókk, kjørkjegar'e, kjørkjetjell og kjørkjetæpi.

Om sundagjen vi' eg ti' kjørkjunn.

kjørkjefókk

folk som er i kyrkja i dag (eller på veg til-, eller har vore i kyrkja på messe i dag; ordet vert berre bruka i eintal)
Mange seier kjyrkjefókk.
Sjå også kjørkje og fókk.

Nò sér eg kjørkjefókkji reiser heim'tte.

kjørkjegar'e

kyrkjegard
Mange seier "kjyrkjegar'e".
Sjå også kjørkje.

I Valle æ der mange véne bjørka kring kjørkjegaren.

kjørkjeklæi

finklær (til kyrkje, bryllaup, gravferd)

Skó' alli jentâ i kjørkjeklæi, å alli slåttâ i sóleglæi...(stevline)

kjørkjetjell

vove teppe til å ha over herdane i kjøleg ver, berre bruka til setesdals<->kvinne<->bunaden, og tidlegare berre bruka i kyrkja
Mange seier kjyrkjetjell.
Sjå også kjørkjetæpi, heimetjell, kvíletjell, býtjell, tevlingetjell, tjell og kjørkje.

'U sveipte kjørkjetjelli rundt seg.

kjørkjetæpi

til same bruk som kjørkjetjell, men med finare mønster i vevnaden (dei er ei'spòla)
Mange seier kjyrkjetæpi.
Sjå også kjørkjetjell og kjørkje.

Unde a messe, fysst kvendí gange daleklædde, kan du sjå bådi kjørkjetjell å kjørkjetæpi.

kjø'sslèm'e

lem av eit slakta dyr

Desse kjø'sslèmin trúr eg eg vi' salte å røykje.

kjø'ssteik
image

Kjøtsteik. Salta, røykt og turka sauekjøt av sidestykka, skore opp langs ribbeina og steikt på glør.
Sjå også sodd'e å kjø'ssteik og glósteik.

Èg tikje kjø'ssteikjí æ best'e fysst 'u æ nòkå solt.

kjø̀teirikji

kjøtmeis

Der sat mange kjø̀teirika i aplâ.

kjøtfadd

slakteskrott

Da våre på jakt å kóme heim'tt'e mæ a heilt kjøtfadd av an bjynn'e.

kjøtròs

inste laget på eit dyreskinn (bruka i samband med slakting og reiing av skinn); bruka berre i eintal

An plage brúke enn røkkjespa'i ti' å take kjøtròsí av skjinnæ førr'ell an vi' garve det.

kjø̀tskjæ

kjøtslintrer

Kjø̀tskjæ hèv' eg n'i rullepýssun.

kjøtspikkji

kjøtmeis

Kjøtspikkan æ jamt å sjå på fuglebrettæ om vetran

kjøyne

kvise
Sjå også kaun'e.

Tóne fekk så stygg a kjøyne midt 'å nòsinn.

kjøyrari

hestekøyrar, skuterkøyrar

Der kåm a long røkkje mæ kjøyrara ette vègjæ.

kjǿyregang'e

ferdsle med hest etter vegen

'Er æ slig kjøyregang'e i dag, ska' trú om 'er æ bryddaup.

kjøyrelǿ'tropp
image

låvebru
Sjå også lǿetropp og kjøyretropp.

Mange kjøyrelǿ'troppi våre kalleg bratte.

kjøyretropp
image

låvebru
Sjå også lǿetropp og kjøyrelǿ'tropp.

Mange kjøyretroppi våre kalleg bratte.

kjåkkeband

bandet som ein dreg kjelken etter
Sjå også kjåkkji.

"'U æ nå mægjètí, húsmannskuptâ,
mæ hòl på hòl, og sund'e, skjortâ.
Men eg ska' seie koss dèt bèr' ti':
det æ kjåkkebandi som vell'e dèt!" (stev).

kjåkkji

kjelke
Sjå også kjåkkeband, dragkjåkkji og bomre.

Det æ gama for ungan å løype på kjåkkji.

klabbedas

helst ubrukeleg ting

Eg æ leid'e klabbedasi det vare mæ dei billige å filne gognó.

klabbefǿri

føre som gjer at snø klistrar seg fast under ski

D'æ inkji gama gange på skjí itt det æ klabbefǿri.

klabbemerkji

klistremerke

Jentun plage jamt setje klabbemerkji på bǿkan sikkå.

klakji

klake, tele; bruka berre i eintal
Sjå også klaka og klake.

D'æ leitt mæ dei klakâ fysst an ska' spa'. D'æ klakji i jórdinn ennå.

klamp'e

klump

Eg hèv' an stór'e klamp'e att'å ryggjæ.

klampeskór'e
image

hestesko, det slaget som vert bruka om sommaren
Sjå også grevskór'e og hesskór'e.

Det slít'e fórtaste út klampeskóne, for dei brúkar an om sommåri.

klank'e

hard klump (helst bruka om isklump, men òg om lort; "lórteklank'e")

Du må 'kji kaste denna klankjen ett'ó Tjógjei!

klass

kliss
Sjå også klasse og klassen.

D'æ nåkå klass å slyngje håning.

klatr

urein tale (om vaksne som ikkje talar reint)

Eg skjø̀na alli ko 'u sa, det va' barre nåkå klatr.

klatr'e

vaksen person med urein tale

An klatr'e kan inkji seie adde ljóan rétt.

klattegjeld

gjeld ulike stader (mange småsummar)

"Du lýt passe deg for duskeregn, klattegjeld å smådramma", sa Gamlegófa.

klaur'e

treplugg (i trehengsle i dør)

Lat att'e húrí å sèt klauren i flaurí.

klauv

jernbussegrunnskjítti der kvernkallen sviv på ein jernbolt

Ette at mi rive det gamle kvinn'úsi, hèv' eg passa på klauví, grunnpíkjen å det hitt som høyre ti' kvinnekaddæ.

klauvlé'e

nedste leden på foten på eit klauvdyr

Dissom an inkji klyppte klauvin, kunna dýrí få vóndt i klauvlé'en.

klauvmakk'e

hudfald mellom klauvene (på td ku; mest berre bruka i bunden form eintal)

Klauvmakkjen æ fudd'e av hår.

klauvmoir

ein kjertel mellom klauvene

Klauvmoirí kan 'an inkji ète, så den lýt 'an skjère út fysst 'an hèv' svie fǿtan og drègje av klauvin.

klauvreisylv

sylv etter sylvsmedane frå Klauvrei (Birtedalen)

Detti æ visst gåmålt klauvreisylv du hèv' fengje tak í.

klauvstælingji

stålkniv med jern på båe sider av jernet (stålet smia ein i jernet)

Òlâv Jónson hèv' smía mange klauvstælinga.

klavebrík

veggen mellom forstova og klaven

Klavebríkjí æ skjilji midjom fosstògunn å klavâ.

klavedynn

døra mellom ganga og kammersi i eldre hus

Klavedynní mí æ helst'e úvond.

klavi

lite rom innafor forstova bruka til mjølkestell

Syrhókkan stande úti klavâ.

kleggjeklýsse

spyttliknande klyse på grasstrå (laga av insekt)

"Der æ sikkert a meining mæ kleggjeklýssó au", sa Tóne.

kleiss

gjørme, kliss (noko som hengjer seg fast)

Der heng'e nåkå kleiss unde skó dí; vi' du inn, så lyt du take da âv di!

kleiv

bratt bakke

'Er æ slig vé'ís'e i kleivinn at eg kjæm'e alli oppat Holtesvingjæ, trúr eg.

klemstr

trong plass (td mellom steinar eller bygningar)

Eg trúr 'kji du kjæm'e igjænom detta klemstri mæ dessa breie kjerrunn. 

klemstri

1. innsnevring i terrenget
2. inneklemd plass

1. 'Å Strondinn æ a leitt klemstri i støylsvègjæ, så der æ trongt å kåme mæ hest' å klyv.
2. Der æ an fillen húseplass'e i Røysó, det æ mest'e som a klemstri.

kleppbròt (V)
image

handreiskap med hake i (bruka til å flytje tømmer med)
Same som hakebròt(H).
Sjå også hakji og bròt.

Kleppbròti lýt vère så sterkt at det tòler å brjóte hardt mæ det.

kletting

håning, skjemming

Ko æ detta for slags kletting du drív'e mæ?

kling'e

ferdig klinte lefser (bruka berre i eintal)
Sjå også klingsbiti, skjerpekling'e og smø̀rkling'e.

Klingjen måtte vère feit'e sill' 'an vère gó'e.

klingsbiti

Ein del av klingen (som ein riv av) 
Sjå også kling'e og biti.

Det æ godt mæ fisk'e i klingsbitâ.

klingsbomme

sveipt og halvmåneforma bomme til å ha kling'e

Ti' a bryddaup varte lefseklingjen lagd'e n'i a klingsbomme å sett'e néd i kjeddaren ti' kjǿling.

klinke
image

dørklinke, til å opne/stengje ei dør, laga av jern.

'U høyre det tók i klinkâ.

kljåstein'e

stein med "auga" til å henge i varpet på ein bandvev

Kljåsteinen held'e varpi stramt.

kló

1. del av broderiet i setesdalsbunaden, både den mannlege og den kvinnelege
2. klo (dyreklo)

1. Dessa klǿne du hève på blåkuptunn æ så véne.
2. Katteklǿne æ kalleg kvosse.

klomr

1. trong og ulendt del av veg
2. stor stein med kvasse nibber ved veg

1. Mæ klomrí renn'e Klamrebekkjen.
2. Klomrí haddar si útive vègjen.

klóre

rispe frå dyreklør, rispe frå kvistar

Desse klórun hèv' eg fengje av kjeslingjæ.

klóti

klode, jordklode

'Er æ mange klóta i sólsýstémæ åkkå.

klòv

kløyvd ting (td ein stokk)

Der æ a langt klòv i trògjæ.

klòvi

naturleg sprekk (som gjer til at materialet ikkje er feilfritt)

An klòvi i a tré æ an stór'e sprekk'e. An klovna stein'e kan an kadde an klòvi.

kludr'e

person som er lite flink med hendene

An kan 'kji have an kludr'e ti' reprére bíla.

kludreveir'e

mann med dårleg praktisk handlag

Tjóstóv va' an kludreveir'e av vesste slag'e!

klukt
image

kluft, todelt grein på tre
Sjå også rjúpesnòre, bròm, gar'e, streng'e og snòrelíne.

Kluktí sting'e an godt néd' i snjóren. Toglesnòrâ heng'e i kluktinn.

klundr'e

person med dårleg handlag i arbeid

Tommås va' enn klundr'e, 'an fekk det ti' men det varte inkji vént.

klung'e

kongro, edderkopp
Sjå også klungenèt.

Dei gamle sa at det va' úlykke å drèpe enn klung'e.

klungenèt

kongrospinn, spindelvev
Sjå også klung'e.

Mýhankjen varte hangandi i klungenètæ. Der va' så mykji klungenèt i krǿ, at det måtte vère lengji si' der va' tvègji.

kluns'e

1. ein trestokk e.l. som har ein tjukkare del i eine enden eller har ein tjukkare del eller klump ein stad
2. seiemåte om mindre del som ein ofte ikkje nøyaktig veit kva heiter

1. Det va' godt å have an kluns'e på bjalkebròtæ itt an sille drage stokkan.
2. Denna klunsen dèra; æ 'an ti' datamaskjínæ dí?

klurr'e

person som ikkje er flink til praktisk arbeid
Sjå også trénèvi)

An kan mest'e sjå at det æ an klurr'e som hèv' gjårt detti.

klykkjeband (V)

Tauget som vert bunde /stramma frå klyvmeis til klyvmeis (nedre / ytre kant) for å halde klyvmeisane ut frå sida på hesten slik at klyvmeisane ikkje klemmer så mykje mot sidene på hesten. "Klykkjebandi" er 2-dela der dei heng fast på kvar sin klyvmeis. "Hektí / hegdí" heng i den eine, og den andre er berre taugenden som vert festa i "hektí / hegdí".
Sjå også klykkje og stage klyví (H).

An klykkjer klyví klykkjebandæ, så at tyngdâ av klyvinnn kjæm'e hægri på hesteryggjen.

klykkji

same tyding som klykkjeband.
Sjå også klykkje og stage klyví (H).

Eg líkar så filli have braui 'pi midjom, det vare så sund'emúldt av klykkjæ.

klýpe

pinsett

An brúkar klýpâ ti' å krulle mæ, itt an gjèr' sylv.

klyppari

person som klypper sauer

Nò kåme helst'e klypparan frå Skottland.

klýsse

1. klatt av seig og tjukk væske, "spyttklyse"
2. samling av born i ein "haug"

1. Eg hósta opp a fæl klýsse i dag tí'leg, eg må hav' fengje krím.
2. Ungan snåva i kvorairne å låge i ei klýsse.

klyv

kløv (last som hesten ber på kvar side av ryggen)

Det va' viktigt at klyvjan vóge líke mykji 'å båe léa.

klyvmeisbendi

grovt bendi til å halde klyví på plass på hesteryggen

Klyvmeisbendi lýt strammast ive ryggjen så klyví inkji ligg'e så mykji mót síó 'å hestæ.

klyvmeisbògji

ramme til ein klyvmeis'e (laga av td rogn eller bjørk)

Eg hèv' nåkå gamle klyvmeisbòga eg vi' vidje opp'tt'e.

klyvmeis'e
image

kløvreiskap

Det an batt inn i klyvmeisan laut vèr líke tungt 'å båe lé'a.

klyvreiskap

alt utstyr ein treng til hesten når ein skal klyvje

Hèra hèv' eg mykji gåmålt klyvreiskap, men det æ helst'e úbrúkelegt nò.

klyvvèg'e

støylsveg der hesten gjekk med klyv

Klyvvègjen dèr hestan gjinge kunna sòmestad króke nòkå dèr det va' blautmerkt.

klæeètari

ku som tygg på klede som ligg tilgjengeleg

Buksun mí æ plent sund'etugne av' dessa klæeètaræ!

klæ'egang'e

sett med klede (alt ein treng for å vere greitt kledd)

Eg hève an heile klæ'egang'e du kan få låne av mi, itt du ska' ti' bryddaups.

klæ'enagl'e

klesknagg

D'æ hǿgt hav' klæ'enagl'e i fjósskålâ.

klæepaggji

sekk med klær

Klæepaggjen la' da 'pi midjom fysst da klyvja.

klæetvått'e

klesvask (før vaskemaskina kom i bruk)

Klæetvåtten varte jamt gjår'e innmæ an bekk'e ell' a å.

klæ'evond'e
image

snor eller stong til å hengje klede på, til turk eller til lagring

Klæ'evonden min æ strøkkt'e frå stògehúsó ti' loptæ.

klæi
image

1. klede (berre bruka i fleirtal)
2. tøy (berre bruka i eintal)
3. tunt ulltøy bruka i setesdalsbunaden der det er løyesaum'e
Sjå også daleklæi, fanteklæi, karmannsklæi, kvendeklæi, kvíleklæi, rétte klæi og vaksnemannsklæi.

1. Klæin 'ass vår' helst'e svårte.
2. Klæi æ tunnt ulltøy.
3. An brúkar bå' svårt, raudt, grǿnt å kvítt klæi.

klæisklæi

kledeplagg laga av klede (som er eit tunt ullstoff)

Du kan få kaupe klæisklæi i Sætisdal Húsflídssentral i Valle.

klæningji
image

1. ytre bordkledning på hus
2. klednad; full dress eller full bunad

1. Målingjí på klæningjæ mí fèr'e ti' flase av.
2. Vi' du brúke denna klæningjen i dag?

klæskòt

kott for klede
Somme seier "klæekòt".

Du lýt sjå i klæskòtæ om du kan 'kji finne nédslagshúvâ dí.

klåi

kløe; bruka berre i eintal
Sjå også kleie og klå.

'U ha' slig enn klåi at 'u fekk inkji sòve.

klårglenne

glenne på himmelen, riv i skylaget

Der æ a klårglenne nò, meine du 'kji at úveiri æ ivi?

klåte
image

1. straumisolator
2. messing- / bein- / tre- plastklåte på horna på kyr
Sjå også verbet klåte.

1. Klåtun æ gjåre av material'e som inkji leier straum'e.
2. An sèt'e klåtu på kjýhonní så kjýne inkji sku ska antel fókk 'ell aire dýr.

knabbi

bortimot fullgod kar
Sjå også knabbe.

Hèr kjæm'e der tvei knabba som vi' vère mæ di i slåttæ!

knaggji

"gutplugg" (sterk og "seig" gut)

Tarjei va' den sterkasti av knaggó i Nórdibǿ.

knallhús

øskje til å ha dynamittknall i

Det laut vèr' sagemust i knallhúsæ så knallan låge trygt.

knaltr'e

liten tettvaksen kar

Tarjei æ an knaltr'e, å brúkar seg i arbei'.

knarti

hard og vriden vedkubbe

'An stræva lengji mæ dei vesste knartó.

knasi

mengd med ting eller dyr

Det låg an heile knasi mæ fýrstikku på tilæ ette at Åni ha' sète å tent i pípâ heile kvelli.

knatti

liten knaus, bergpynt

Der va' så lívi å varmt unde knattâ.

knauli

1. utvekst på tre
2. kvistekule

1. An kan finne knaula bå' på lauvtré å bartré.
2. Knaulan lýt an hogge ell' sage av tétt innmæ stokkjen.

knerr'e

grjot, styrke, nerk

Der æ knerr'e i dei karæ!

knest'e

svak, stutt lyd
Somme seier "nest'e".

Bonní hav' sòve godt i nótt, eg hèv' alli høyrt enn knest'e frå da. Eg høyre an nest'e på skjeltilæ, å eg varte úrólèg'e, for eg tenkte eg va' plent eisemadd'e i húsó.

knip

brå smerte i kroppen 

An kan, du vi' seie, få knip i ryggjæ, i magâ ell' i mjynnó.

knípingji

1. person som gjev så lite som råd for det ein kjøper (og prøvar å få så mykje som råd for det ein sel)
2. person med "samanklemd kroppsbygnad"

1. Knípingan vi' inkji déle mæ sikkå.
2. Knípingan sjå nòkå ihópklemde út.

knók'e

1. kjøttlem
2. knok på hand
3. snilt skjellsord (din knók'e!)

1. Mi have etti barre an líten knók'e.
2. Eg minnest væl dei stóre knókan 'ass Taddak.
3. Din knók'e du æ, dèr narra du meg fælt!

knubbi

avkapp, kubbe frå stort tre

Da æ tunge å kløyve, desse knubban.

knuldr'e

utvekst (td "kuler" på tre)

Der kan vère knuldra på sprengd'e, 'ell kløyvd'e stein'e. Denné knuldren ljóte mi meisle âv.

knupr'e

knupp på lauvtre eller blomeplante (og brodd på potet)

Bjørkjí fèr'e ti' få knupra nò.

knupreskjø̀l

skal kring knupp på blomar og tre

Fysst knupreskjø̀lin opne sikkå, då grǿnkar skógjen.

knúterósí

rosenfeber (hudsjukdom)

Knúterósí æ an hú'sjúkdóm'e som æ vónd'e å få.

knysje

1. ein heil del ting av same slag (ikkje så store ting)
2. "haug", hulter til bulter

1. Eg slípa a heil knysje mæ ljæ i kveld.
2. Ungan låge i ei knysje då da dutte.

knyst'e

låg stutt lyd

Fysst an gjeng'e på trétili, kan det tídt kåme an knyst'e frå tilebóró.

knǿtebassi

person som har lett for å tale og stikke seg fram

Knǿtebassen Tór va' frampå alls, å fókk vorte leid' 'an.

knǿtehósti

når nokon hostar for å få merksemd; bruka berre i eintal

Gunnúv lést vère så sjúk'e, men det va' nóg barre an fille knǿtehósti 'an ha.

knǿtingji

"jålete" person

"I dag finn'e an mange knǿtinga i sósiale média", seie Bjynn.

kodde
image

lågt, rundt trekar, laga av stavar

Koddun vorte brúka fysst 'an sille fløyte rjómen av mjåkkjinn, førr'ell sepratóren kåm i brúk.

kodd'e

1. pullen på ein hatt
2. bergknaus

1. Kodden på sòme hatta va' rund'e í si.
2. Der æ an kodd'e mæ Kveste som kaddast "Kvestekodden".

koddehylle
image
koddemjåkk

mjølk frå mjølkekoller (når rjomen er fløytt av)

Mange tótte at koddemjåkkjí va' den beste.

koddesyr

1. surmjølk, kefir, syrna i kodde (trekar); bruka berre i eintal
Sjå også syr.
2. sæd

1. Koddesyri va' sýrna i a kodde.
2. "Koddesyr" æ a gåmålt órd for "sæd".

koddi

1. kolle
2. testikkel

1. Der æ an koddi på Rygnestad som var' kadda "Fa'kodd".
2. Koddan vorte brúka ti' kattemat'e itt da ha' slåtra.

kokli

kongle

Eg hèv' alli sétt so mykji kokla som i dei gråninn attenat loptæ.

koks

kasserolle med avrunda botn; bruka i vedkomfyr

Koksí varte brúka ti' matlaging.

kòladjúp

så djupt at ein ikkje ser botnen (bruka berre i eintal)

Det æ helst'e kulseleg å sjå néd i kòladjúpi fysst an æ út'å vatnæ.

kòlaks

kornaks som er skadd av sot (soppsjukdom)

Kòloksí vurte plukka út å kasta.

kòlhus

helvete

"Æ di inkji greie no, så kåme di ti' kòlhúsæ!", húva læraren.

kollekvint'e

ein dram brennevin

Nò ha' det smaka mæ enn kollekvint'e, sa Sigúrd.

kòlmørkr

kolmørkt, svært mørkt (bruka berre i eintal)

D'æ jamt kòlmørkr i november.

kòlsnårt'e

vedkubbe som har brunne og slokna (med kol i enden)

Der ligg'e nokle kòlsnårta i eisunn som du kan gjère 'å mæ.

koltre

kolle (kurase utan horn)

Mi ha' tvæ kjý mæ èg va' lítí; ei kjýr å ei koltre.

koltregjeit

1. geit utan horn
2. skjellsord

1. A koltregjeit va' inkji så vé' som ei som ha' honn.
2. "Dí koltregjeit du æ!", húva Dreng ti' 'enni Anne.

koltrekopp'e

ambar utan "øyre"

Eg hève an gåmål'e koltrekopp'e heimi.

koltrenapp'e

"høg" bunadsknapp for menn og kvinner (td bruka i skjorta i halsen og ermane)

Koltrenappan brúkar an i blåkuptunn å i bukselòkjæ.

koltrestút'e

stut utan horn

Det va' inkji jamt 'er va' koltrestúta i Valle førr' i tí'inn.

koltreveir'e

ver utan horn

Honnveirin æ fæle ti' stangast, men koltreveirin kunn' stange, dei au!

kòlúvi

stor fisk

Kòlúvan halde sikkå n'i kòladjúpæ.

komédi

spetakkel, tull

Det va' a komédi som da båre sikkå laudagskveldi.

komle
image

1. "komle" (Matrett laga av mjøl og vatn. Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag).
2. bruka om seinfør person som ikkje får arbeidet unna

1. I Oppistog sóe da komlu i suppunn førr' i tí'inn.
2. Tóre sill' breie, å hú va' ingjó komle.

kompås'e

kompass

D'æ greitt mæ kompås'e, itt d'æ skoddi út'å a stórt vatn.

konformant'e

konfirmant
Somme seier "komformant'e".
Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformére, masjónsbonn, teikne seg og vare framtèkjen.

Der va' mange konformanta i 1986.

konformasjónslypt

tyngd som ein kan rekne med at gut i konfirmasjonsalder greier å lyfte

An måtte kunne lypte konformasjónslypti sille an kunn' kadde seg vaksen kar'e.

kongji

konge
Sjå også dråning.

Harald æ an gó'e kongji for landi, bèt'e 'ell dei fléste av kongó.

kongsnòs

spolebein på buskap

Di smale beini på leggjæ å' búskapæ kadde mi kongsnòsí.

konn

1. bygg
2. enkeltkorn av eit eller anna
3. mengdeord for korn

1. I Valle va' "konn" di same som "bygg".
2. A aks æ sett ihóp av mange konn.
3. "Konn æ bóndens gull!", seie Knút.

konnbýre

stor trekiste med flatt lok (musetett, bruka til å lagre korn i)
Sjå også býre.

Konnbýrâ va' nagla ihóp mæ trénagla. 'Å framléne 'å konnbýrunn teikna da krossa mæ tjø̀re.

konne

mugge, kanne

Vi' du setje a konne mæ vatn inn'å bór'i, Titta?

konngóv

lagringsrom for konnband før ein treskte.

I konngóvæ la' da konnbondí i tvæ røkkju, mæ oksó imót kvorairne, å slóge mæ flygjili.

konnjórd

jord som er god til korndyrking

Valle ha' sérs gó' konnjórd.

konnsnjór'e

1. små og korna ispartiklar (Danna av at små vassdropar har frose til is. Kvart korn er som regel mindre enn 1 mm i diameter)
2. sundfrosen snø under skare (særleg om våren)

1. I nótt kom det endél konnsnjór'e.
2. Eg trodde gjænom skaren å skrei i konnsnjóræ.

konnstâi

stabel med kornband
Sjå også høystai og lauvstai.

Mýsan líke sikkå i konnstââ.

konnturke

mengde korn som ein turkar i badstoga på to pada (ein gong)
Somme seier "turke"

A konnturke æ mengdâ mæ konn an turkar av gongjinn.

konnåkr'e

kornåker

I gåmó tí' ha' da mange, men små konnåkra.

konst

tame (noko som krev dugleik)
Sjå også konstig'e og konstigt.

D'æ a konst å seie a grei meining mæ få órd. D'æ a konst å skjère út enn vén'e kubbestól'e.

konsthevd

kunstgjødsel
Sjå også hevd og hevde.
Somme seier "kunsthevd".

Då bǿndan bigjynte mæ konsthevd, finge da mykji bèt'e avlinga.

kopp'e
image

1. samnamn på bollar og mindre kar
2. kopp
Sjå også stavkopp'e.

1. Eg sylte mi i dei gamle koppæ 'enni Góme.
2. Gunnår drikk'e allstǿtt av dei hevlelausæ koppæ.

koppehǿvili

spesiell høvel til å høvle stavane innvendes til eit lagga kar

I an koppehǿvili æ tonní rund í si.

koppeklút'e

oppvaskklut

Førr'e brúka eg koppeklút'e ti' två koppan; nò brúkar eg bosti.

koppemakari

mann som tok på seg å lage koppa av tre
Somme seier "koppesmé'e".

Eg lýt âv å finne nåkå stavvé'e, sa koppemakaren.

koppemattér

steinty, "porselen"

Koppemattér æ hardare 'ell krúsemattér.

koppesmé'e

snikkar som lagar stavkoppa

"Júvenèsan som våre så fæle ti' timre, våre au koppesmé'i", fortèl'e Knút Håvårson Víkjinn.

kór'e

1. lite "rom" øvst i ei kiste (same som lédikk'e)
2. lite stiddi

1. I kóræ ha' da jamt sylv å belti.
2. Mi stella an kór'e ti' tvillingesauó.

korpl

utslett på kroppen; berre bruka i eintal

Eg hèv' fengje nåkå korpl attå ryggjæ, men eg veit alli ko det æ.

korplekròt

perlestrikking
Sjå også korplespit.

D'æ så moderne mæ korplekròt nò.

korplereit

mønsterstripe i tekstilar

Góme spitar a trøye mæ korplereita fyr' meg.

korplespit

perlestrikking
Sjå også korplekròt.

Det æ úlílegt mæ dei korplespitæ, det sér út som d'æ flekkjutt'e.

kórt

1. sertifikat til personbil
2. kort

1. Hèv' du tèkje kórti nò, Tarjei?
2. Eg sendt' 'ó a kórt i postæ.

kórtér

kvarter

Konserten bigjynder om a kórtér.

kòs

dæld, søkk

Såvi búdde i kòsinn.

kost'e
image

1. haug, stabel lagd / lødd greitt eller reist opp mot noko
2. mat; bruka berre i eintal
3. gratis mat; bruka berre i eintal
Sjå også vé'ekoste og takkost'e.

1. Tarjei hèv' lagt ihóp mang' enn kost'e dei seiste vikun.
2. Brent brau å súrt saup æ fillen kost'e.
3. Eg hèv' hús å kost'e dèr eg búr.

kosttròt

verte tom for mat (bruka berre i ubunden form eintal)
Sjå også mattròt og trjóte.

Det va' kosttròt 'å støylæ, så eg varte nøydd'e ti' heim'tt'e ette mjø̀l.

kót

småfisk omlag 5 - 15 cm lang
Sjå også fisklingji, kjývingji, kjývi, mikkjålskót og skark'e.

Det va' 'kji ko kót mi finge. Det kóti eg fekk ska' pusi få.

kòt

kott (lite og trongt rom)

I desse kòtæ kan an have vetreklæi å -skó om sommåri.

kóvbògji

leikeboge med bygji og stokk
Sjå også bògji.

Eg fekk inkji lòv ti' å have det gama mæ kóvbògâ då eg va' líten.

kóv'e

kolven i ei bjølle

Der æ kóv'e bå' i saue- å kjýbjøddu, å i kjørkjeklokkunn.
Somme seier "bjøddekóv'e".

kóvi

skort på luft, sterk astma (alvorlege pustevanskar)

Gamle-Haddvår fekk kóvi nést'e førr'ell 'an dǿi.

kòvonn

1. nysgjerrig person (negativt ord, helst bruka om born)
2. plage, bry (folk og dyr)

1. Den gúten va' a fælt kòvonn, 'an va' addestad dèr fókk samlast for å rǿe.
2. D'æ kòvonn fyr' meg mæ add' dei masæ 'ass!

krabbi (H)

ein bestemt hest eller mann med middelmådig kraft

"Krabbi" æ a órd som helst'e vare brúka om hesta å karmenna.

kragji
image

krage

Kragjen på gråkuptunn stend'e beint opp.

krakefeiti

feittet rundt tunntarmen

An ripar gånin útó' krakefeitó.

krakenål

stoppenål (til å bøte med)ge 

Krakenålin mòge inkji vère for tunne.

krakepar

to bjørkegreiner som er bundne saman i toppen (til å halde på plass høyet i ein høystakk)

An sveipte tvau krakepòr kring stakksneisí, så da péka ti' kversin kant'e.

krakesopp'e

soppliknande hjelpemiddel av tre til å leggje inni ein sokk når ein skulle stoppe eit hol

Krakesoppen varte svorva, å jamt brúka itt an stoppa sokka.

krakji

to bjørkekvister bundne saman i toppen, og svinga kring "stakksneisí" for å halde høyet på plass etter kvart som ein "byggjer" høystakken høgare
Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.
Somme seier "stakkskrakji".

Mi måge have fleire kraka førr'ell mi bigjynde å setje opp stakkjen.

krakk'e

liten stol utan ryggstø, kan ha tre eller fire bein

Nò lýt du sitje rólegt, for denna krakkjen æ snar'e ti' å valtre. Svålaug kasta krakkjæ ette' fríaræ.

krakkestig

fot på ein krakk

Dèt eine krakkestigji gjekk âv, å då datt eg bakklengjis né'å tili.

krakksklút'e (H)

uvand klut

Krakksklútan vurte nóg inkji brúka ti' å turke av sivunn mæ.

krampe

den delen av dørhengsla som står fast i karmen / veggen
Sjå også húrejinn.

Húrí svív'e i krampó.

krani (V)

skitupp
Sjå også hav (H).

Såvi braut av kranen på dei eine skjíttæ.

kraun'e

klagande person
Sjå også kraune.

Sòan kraun'e vi' eg inkji hav' mæ mi ti' Bý'n fleire vendu!

kraunårskjedding

masete og klagande kvinne
Sjå også kraune.

Åslaug va' a fæl kraunårskjedding, alt tóttest vèr' gali.

krav

isgraut, blanding av vatn og is / snø; bruka berre i eintal
Somme seier "ískrav".

Eg gróv kravi ó' fiskehòlæ.

kredde (V)

meslingar, kregde (smittesjukdom med forkjølingssymptom og utslett)
Sjå også kregdâ.

Eg minnest eg va kalleg sjúk'e då eg ha' kreddâ.

kregdâ (H)

kregde; smittesjukdom med forkjølingssymptom og utslett
Sjå også kredde.

Nikelos hèv' fengje kregdâ, så 'an æ helst'e barre inni.

krèk

krek, lite hjelpelaust levande vesen

Det seiste lambi va' 'kji kå a líti krèk. Mi ljóte tåte detti ilendige krèkji.

krèkjili

liten og hjelpelaus

Det va' nåkå fæle krèkjila, dei tåtelombí! Der va' mange krèkjila i dei lambehópæ.

krekse

ureinsleg kvinne

Du ska' alli ète sjå dei kreksunn, 'u æ inkji kjend for å vère reinsklèg.

krém

krem

Krém kan vèr' mangeleis; bå' ti' tonnó, ti' skó å ti' mat'e.

kremme (V)

1. den mengda ein får i ei handflate (td med mjøl, salt, bær)
2. det ein kan klemme rundt med handa (gjeld td trepinnar)
Sjå også verbet kremme og kremmingji (H).

1. Det æ passeleg mæ ei kremme salt ti' desse kurvæ.
2. 'An tók a kremme mæ konnstrå å stelte si an bendili.

kremmingji

den mengda ein får i ei hand, t.d. med mjøl, salt, bær o.l.
Sjå også verbet kremme og substantivet kremme (V).

Taddeiv kåm mæ enn kremmingji mæ Twist fyr' åkkå.

krepp'e

vanskeleg periode, "hard støyt"

Kjýrí fekk an krepp'e ette at 'u ha' kåme ti'. Åkren fekk an krepp'e då 'an skjein så i sommår.

krí (V)

krig
Sjå også krí (H) og kríe.

Det æ allstǿtt krí einkvorstad på jórdinn.

krí (H)
image

krig
Sjå også krí (V) og kríe.

'An va' som i órlogg å krí allstǿtt, kunna alli róe seg.

kríkje

smittsam farang
Sjå også ivefær.

Det fèr'e så vónd a kríkje i vète.

krikk'e

krok, bøyg
Sjå også armekrikk'e.

Býti gjeng'e i krikka å króka. An krikk'e æ som a kné på an røyr'e.

krím

forkjøling; bruka berre i eintal
Sjå også krímsjúk'e, krímsjúkji og nòsekrím.

Eg hèv' havt så vóndt a krím, men nò æ eg bèt'e. Du ha' sillt lýtt mi, å inkji tèkje út forotta vetti å skjerv'e, så ha' du sluppe krímæ.

krímsjúkji

forkjøling
Sjå også krím, krímsjúk'e og nòsekrím.

Det fór så lei'e an krímsjúkji den vetren.

kring'e

samling av td bygningar

'Å vestelénæ ligg'e an kring'e mæ gara.

kringle
image

1. del av broderiet på setesdalsbunaden; både for menn og kvinner (kvadrat som er dela opp i fire)
2. stoppskive
3. trinse på skistav
4. spinnehjul til handtein
5. kringle (kake)

1. Kringlun brúkar an midjom anna i opplutæ. A kringle æ fíre flekkji å an kross'e ivi.
2. Eg legg'e a kringle unde mutteren å skrúvar ti'.
3. Ai-ai, dèr datt kringlâ av stavæ mí!
4. Dei ellgamle kringlun våre gjinni av stein'e.
5. Fær eg a líti mul av kringlun; 'u såg så gó' út....

kringlemoir

stoppskive

Kringlemoirí ligge unde mutteræ å hindrar at mutteren èt'e seg inn i tré'i.

krintóli

snurrebass

Danil va' så gó'e mæ krintolæ.

krisnedóm'e

kristendom

Krisnedómen kåm seint ti' Sætisdal.

krítpípe

tobakkspipe støypt av gips

Gamle-Gýró røykte i krítpípe.

kró

krå

Lórterèkâ stend'e i krónæ innmæ kåvestiddi.

krodda

det faste stoffet som er att når ein smeltar sauefeitt; bruka berre i fleirtal

Kroddan blandar an i hóp kurven.

Krókan

stadnamn på Hovet

Nórenat Krókó æ der skjótebani.

krók'e
image

krokut "bord" av kvit tunn tråd i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)

Krókan vi' eg bíe mæ ti' i morgóhindagjen.

króknèv
image

Torvhaldskrok.
I tidlegare tider var denne laga av einer, men i seinare tid har også jern vorte bruka.
Sjå også torvolli.

Det æ inkji létt å finne greie imni av einére ti' króknèv.

krókrugge

rugge med krokbragd-mønster

Krókruggun våre véne.

kròm

1. vanskeleg situasjon pga t.d. dårleg økonomi
2. bruka i uttrykket kåme í a kròm.

1. Da hav' kåme sikkå ó' kròmæ no som da hav' bitala gjellin. Då dei i Nórigâ ervde mykji pæninge ette faibróe sikkå i Amérika, kóme da sikkå ó' kròmæ.

kròm'e / kròmi

maktesløyse

Lauvrós va' i slig an kròm'e, men nò fèr'e 'u ti' styrknast att'e. Nò have da kåme ó' kròmæ i Attistog, å æ skuldfríe.

kroppslut'e

kroppsdel

Adde kroppslytin mí æ som da sku'!

króskåp

kråskåp, hjørneskåp

På Voddæ have da a vént króskåp i stògunn.

króspenne

stokk frå stavlægjâ og opp i gavlen i eit hus

Króspennun halde mǿni på plass.

kross'e
image

1. kross
2. Grensemerke. Då ny delingslov vart innførd 01.01.1980, vart det ikkje lenger lovleg med "krossar" som grensemerke i nyetablera grenser.
3. "kross" i ymse handarbeid
Sjå også deild og vinkeldeild.

1. Der æ mange krossa på dei gamle kjørkjegar'æ.
2. Krossen i an jarfast'e stein'e erstattar a deild.
3. Kross'e å kringle sjå mi bå' i løyesaum'e, i vevnâ'e å i spit.

krossfót'e

del av konstruksjonen på eit stovebord

Lòkestokkjen held'e krossfótó ihóp.

krosshúr

døra i krossen i ei krosskyrkje

Åkrissan gjinge gjænom den syndri krosshúrí.

krossklung'e

krosskongro

Eg va' helst'e ræd'e krossklungan då eg va' líten.

krosskvéli

kjerrehjul (laga med kross i midten)

Krosskvélin ha' barre fjóra snælu.

krosslauv

tunn sølvplate forma som ein kross (i "kuptelekkji"; "sylvlekkji" i kvinnebunaden og i klokkebandet for karar)

Krosslauvi dinglar så vént né'å bringunn.

kròt
image

mønster, ornament (i td treskurd, saum eller bildekk)
Sjå også kròte.

Det va' mykji kròt på dei kubbestólæ.

krubbedrag

bruka om hestar som bit i krubbâ og dreg inn mykje luft

Sòme hesta naga på ètâ, å då ha' da krubbedragji, som va' a lýti.

krubbedragari

krubbebitar (hest som gneg på krubbâ)

Krubbedragaran bite jamnast'e i krubbâ for å slúke luft.

krúdi

lita forsamling, klyngje med folk, flokk
Somme seier "mannekrúdi".

Der va' an krúdi mæ fókk kring seljaren. Da såte i ein krúdi.

krúke

båe hendene fulle (forma som ei skål; med t.d. bær)

Eg fann alli mei 'ell a par krúku då eg va' på moltetúr'e i dag.

krukle

stakkar, arming, toler lite, (om kvinne)

Kruklun æ fillne ti' gange, da vi' helst'e sitje.

krukl'e

stakkar, toler lite, arming, pyse (om mann)

Haddvår hèv' alli vòr' kå an krukl'e; fillen ti' ète å arbeie.

krulleskjeise
image

snabelskeise

Krulleskjeissun våre vónde få ti' hange unde biksaumó.

krulleskúr'e

akantusskurd (ei form for treskurd)

Krulleskúren varte helst'e líti brúka i Sætisdal i gåmó tíd.

krullestikke

eit lite spesiallaga verkty til ein spesiell slag krullar innan sylvarbeid

Der æ mange slags krullestikku i filigransarbeiæ, ti' úlíke slags krulla.

krulli
image

1. låsemekanisme for td skåpdør eller sive
2. Krull i løyesaum (broderiet på setesdalsbunaden, både den mannlege og den kvinnelege. Mest vanleg i lusekufta). Sjå også lúsekupte.
3. krull ytst på munnharpefjøra

1. Krullen va' jamt vént laga.
2. Inkji adde dalebuksu ell' kuptu hav' krulla.
3. An lýt hǿve krullen ska' an spile godt.

krumlebjørk

småvaksen og krokete bjørk på heia

Krumlebjørkan kan an helst'e barre brúke ti' vé'e.

krúne

1. isse
2. krune
3. krone
4. skråstilt firkant (i handarbeid)

1. Den ungjen æ så oppkjækta at 'an kan dríte n'i krúna 'å fai' sí (gammal herme)
2. Krúnâ som brúrin brúke ti' sætisdalsbúnaæ, heite lâ.
3. Segg mi, kan du léne mi tvæ krúno?
4. Sèt'e an mange krúnu ihóp så vare det a bóre.

krúnelagd'e

ulldott i panna på sau

Du må 'kji klyppe krúnelagden på sauæ, 'an var' så snøyrelèg'e.

krúnering'e

fingerring laga av sølv (kunne også vere laga av tæger)

På støylæ kunna da finne tæga å stelle sikkå krúneringa.

krupp'e

bøyg, kne

"Mæ dei kruppæ på tréttæ æ det a greitt fjóskrakkimni", sa Tjógjei.

kruppepípe (H)

krokpipe

Hèv' du sétt kruppepípâ mí, eg finn'e 'æ alli att'e!

kruppestav'e (H)
image

spaserstokk av tre (bøygd i toppen)

Mi have ennå kruppestaven 'enni Gamlegóme.

krús

keramikkrukke

D'æ krúsemattér i krúsó.

krúsemattér

keramikk (td krukke av brend leire)

Syltekrukkun æ gjåre av krúsemattér.

krúsi

1. klase av bær; td tytebær
2. spiralringar av sylv i filigransarbeid
3. uttrykk frå leikar (td "slå talpinn"; sluttresultatet)

1. Det æ létt å plukke týtebèr itt krúsan æ stóre.
2. Det vare brúka krúsa i sylvkrúseringó.
3. Mi sette krúsen ti' femtí.

krúskefure

stor og vid furu

I Finndalæ æ der mange krúskefuru.

krúskji

1. full neve med td blåbærlyng
2. ulldott i panna på spælsau
Somme seier "an krúsk'e".

1. Eg fann mi an krúskji å åt opp dei bèrí mæ eg gjekk.
2. Spælsauin have an vén'e krúskji i blèsunn.

krusl'e

eldre person med dårleg helse
Sjå også kruslelèg'e (V) og kruslen.

No bú da fíre krusla i same húsæ.

krúsúli / kròsúli

hjelpelaus, stakkar, person som vågar lite
Somme seier "krusúli"

Åni varte enn kròsúli på si eldri dage, men 'an va' hausen førr'e.

krydd'e

krydder

An lýt have krydd'e disom an vi' hav' gó' smòk i matæ.

krýl'e

1. noko skarp bøyg
2. krokete rygg
Sjå også krýle si, krýlen og krylryggja.

1. Der va' enn krýl'e på stokkjæ, så 'an laut buttast dèr.
2. Salmund ha' an krýl'e på ryggjæ si' 'an ha slite så fælt.

kryml

krokete og vridd ved (td fjellbjørk)

Der æ mange véne å rare formi på krymlæ.

krymle

krokete tre, lite tre
Sjå også substantivet kryml

Denna krymlâ såg pjuskelèg út!

kryngl

tett buskas som hindrar ferdsle

Kryngli æ helst'e 'å hågheiinn.

krynglefure

krokete furutre

Krynglefurun vakse helst'e på heiinn, dèr da æ útsette for veir å vind'e.

krýst'e

klem, omfamning

Fær eg enn krýst'e av di?, spúre Góme.

kræe
image

tvigreina trekvist med fisk tredd på
Sjå også fiskekræe.

Fær an mykji fisk'e, lýt an skjère si a kræe.

krætúr

storfe

Da ha' mykji krætúr i Nórdstog-Løyland.

krǿkl'e

person som er krokbeina og har smale og stygge legger

Gamle-Åsmund varte an krǿkl'e på sí gamle dage.

kråke

1. blaut del midt under hestehoven
2. reiskap av tre (ei spik, flat med hake, til å dra vevtråd i vevreiæ)

1. Itt an skór hesten, plag' an skjère nòkå av kråkunn au.
2. Kråkâ heng'e i an trå'e på vevreiæ.

kråkeblóm'e

blåfiol

Kråkeblómen æ blår'e, å veks'e helst'e i skógjæ.

kråkefót'e
image

del av broderiet på setesdalsbunaden (både for menn og kvinner; brodert med kvitt tunnt garn)
Somme kallar dette for heksesting.

An kan godt seie at heksestingjí líkne på kråkefǿta.

kråm

kram, småvarer (noko nedsetjande ord om handelsvarer)

Det va' nåkå filli kråm 'an ha' kaupt.

kråmbú

krambu
Sjå også .

"Taddeiv Fossæ" ha' a kråmbú på Rysstad.

kråmkar'e

kramkar (reisande handelsmann)

"Kragerǿen" va' an kråmkar'e som fór ette dalæ i femtí-åró.

kråmskuld

pengeskuld til ei krambu eller forretning

Det todda på seg mæ kråmskuld alt fórt.

kubbekvél

kjerre til å køyre ut gjødsel

Kubbekvélí nirkla fælt itt da kjøyre út mykjí.

kubbekvéli

hjul til vogn laga av ein trestokk; utan jernskoning (bruka berre i fleirtal)

Kubbekvéli ha' barre tréås'e så det sveiv tré i tré. Fyre mykkjøyringjinn smúre da kubbekvéli mæ smolt, men det turka, så det våla å skreik så det va' våeverk.

kubbesag
image

stor og brei sag for to mann (bruka til å felle tre)

Kubbesagjí varte brúka ti' å stýve å kappe opp timrestokka mæ.

kubbestól'e

kubbestol, laga av ei uthola trestamme
Sjå også stól'e, brugdestól'e og vaggestól'e.

Kubbestólen stó midt 'å tilæ.

kubbingji
image

planker mellom taksperrene over langveggen

Kubbingan tétte godt midjom raptó.

kúbe

trog i botnen av tjøremile (Til å ta i mot tjøra frå tyriveden i mila. Eit hol i "kuba" leier til eit slok eller røyr, der tjøra kan renne ut)

I hòlæ i kúbunn kan tjø̀râ renne út.

kúle
image

1. kule
2. den delen av separatoren der skålene er; bruka berre i bunden form eintal
Sjå også sepratór'e, skrýti og skålinn.
3. kålrotlager utpå åkeren

1. Tarjei kåm som a kúle oppigjænom vodden.
2. Kúlâ æ harleg tung for den som æ líten.
3. Det ha' vòr' a godt næpeår, så mi måtte stelle fleire kúlo.

kúleell'e

svært kraftig varme frå bål eller omn

Mi ha' an fæl'e kúleell'e mæ mi fiska nórdmæ strondí.

kúlepung'e

etui til å ha kuler i til ei munnladningsbørse

Kúlepungjen 'ass Pål hékk i gjúrunn.

kulli

haug

Òvafor húsí æ der an líten kulli, dèr stend'e det så vèn'e an hegg'e.

kuls'e

frost i kroppen
Sjå også kulse og kulsen.

Eg fekk slig an kuls'e í meg ette eg ha' lauga meg.

kult'e

1. den beste
2. jamsterke eller jamgode (bruka i fleirtal)

1. Da sprunge ett' 'enni dei beste, men det va' kulten som strauk da âv.
2. Håvår å Kjètil våre kulta, da vunne helst'e kversí gong.

kultr'e

knaus, kolle

Itt mi jakte, halde mi åkkå mykji på kultró så mi få sjå vídt.

kumm'e

1. gjødselkjellar (rommet der husdyrgjødselen vert lagra)
2. kum
Sjå også landkumm'e.

1. Da ha' an stór'e kumm'e på Håptu.
2. An sér kumlòkjí ti' dei tvei kummó som liggje unde parkéringsplassæ.

kupte

kufte
Sjå også lúsekupte og grautkupte.

Eg hèv' trjå kuptu hangandi i klæskòtæ heimi.

kuptelekkji

sylvlekkje til blåkuptâ

Kuptelekkji trær an inn i sviklan for å halde ihóp blåkuptâ, i dei eine endâ æ der a sylvnål, å i hí a krosslauv.

kurv'e

Matrett, innmat av sau, laga av lunger, lever, hjarta, nyrer, hjerne, matrøyr, luftrøyr, blod, feitt og "kroddar".
Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag.
Sjå også kurvepýsse, kurveskjinn og kurvesneis.

D'æ góslegt mæ "kurv'e å lange kveld", som da sa det førr' i tí'inn.

kurvekveld

kosekveld med nylaga kurv'e; når slaktinga var ferdig

Kurvekveldi va' det sjessi å få ný'e kurv'e.

kurvenúten

uttrykk bruka om når ein har ete så mykje kurv at ein tykkjer det set seg fast i halsen

Kurven va' feit'e førr' i tí'inn, å sòme tótte det va' så godt, å da åte så fórt at da finge kurvenúten.
kurvepýsse

pølse av innmat av sau (med skinn av tarmar)
Sjå også kurv'e, kurveskjinn og kurvesneis.

Kurvepýssun vorte turka som anna spikekjø̀t. Da åte kurvepýssu heile hausti.

kurveråte

stong til å hengje kurvepýssun

Svenkji ha' kurveråtun sí oppi rótæ.

kurveskjinn

Tarmar og andre delar av magen som ein brukar til å fylle kurv i, når ein lagar kurvepylser.
Sjå også kurv'e, kurvepýsse og kurvesneis.

Katten èt'e kurveskjinní.

kurvesneis

Ein kvesst trepinne eller jarntråd til å setje i kurvepylsa for å tette opninga når ho er fylt med rå kurv.
Sjå også kurv'e, kurvepýsse og kurveskjinn.

Kurvesneisan kan an passe på å brúke ti' néste haust fysst an slaktar.

kuse

fille eller einerkvast til å ha kring mineboret når ein borar hol i stein (skal hindre at vatnet i holet ikkje sprutar opp i andletet når ein slår på boret)

Kusâ hindra vatni i bòrehòlæ frå å sprúte opp i andliti itt an bòra.

kvant'e

"min del av noko"

Detti æ min kvant'e.

kvas

kvist, skogsavfall

Det vare mykji kvòs itt an hèv' hoggje stóre græna.

kvé

limstoff i bjørkenever til kvae

Itt an délar opp den ytri nævrí i sérs tunne flak å held'e denne innât ellæ ti' det kjæm'e blému, å så kjǿler det i vatn, då fær an kvé.

kveik

gjær bruka ved ølbryggjing
Sjå også kveikstokk'e.

Kveikjí varte samla opp i an kveikstokk'e.

kveikremme

gjærsmak i øl

Fysst an skakar opp ǿltunnâ fær an a kveikremme i ǿlæ.

kveikstokk'e

liten firkanta trestokk med hol i der gjæra samla seg under gjæring av øl (ca 2,5 desimeter lang trekubbe full av bòrehòl)
Sjå også kveik.

D'æ lengji si' det varte brúka kveikstokk'e unde ǿlbryggjing. Dunka kveikstokkjen mót stavó, va' det a fyrebó' om úliven.

kveise

kveise

Eg hèv' så mykji kveisu i andlitæ, at eg sýter mæ å sýne meg úti blant fókk.

kveisekåne (H)

sjukesyster som var rundt i skulane og vaksinerte mot koppar

Ungan líka inkji fysst kveisekåna kåm.

kveisepass

attest på at ein er vaksinera mot koppar

Unde' kríinn lute adde have kveisepass.

kveitetukkji

graut av heimeavla og sammalen kveite (reidd med feskjí mjåkk)

Unde kríi dyrka da bå' kveiti å bygg, så då kunna det var' bå' kveitetukkji å byggtukkji da reiddi.

kvél

kompakt trehjul

Kvélin kunna vère bå' krosskvéli å kubbekvéli.

kveld

kveld

I kveld vi' eg barre sitje inni.

kveldesèt

1. når ein er heile kvelden på besøk (V)
2. når ein skal heim og leggje seg etter å ha vore på besøk (H)

1. Det varte kveldesèt mæ mi i gjerkveld.
2. Nò æ det kveldesèt, sa Trygvi, å reiste heim'tt'e.

kveldetí'

tid for å slutte arbeidet; bruka berre i ubunden form eintal

Nò æ det kveldetí', klokka æ sjau.

kveldsbiti

lite kveldsmåltid (gjerne av flatbraud)
Sjå også biti.

Lavrans måtte jamt have an kveldsbiti fø̀rr'ell 'an la seg.

kveldskjǿgle

1. person som arbeider seint om kvelden, B-menneske
2. den styggast utkledde bassen, når dei vaksne var "bassar"
Hans Ross' ordbok: "Aftenspøkelse".
3. kveldsklåre, kveldsglenne
Somme seier "kveldskjygle".

1. Tarjei æ a kveldskjǿgle.
2. Ungan vorte lívræde då kveldskjǿglâ kåm inn dynní.
3. Kveldskjǿglâ æ sjella gód.

kveldsklåri

klår himmel om kvelden
Sjå også klåre av.

Kveldsklåren æ alli gó'e, d'æ a filli mark for veiri néste dag'e.

kveldslǿgje

lite opphald i regnver om kvelden
Sjå også lǿgje.

Då det kåm a kveldslǿgje, sprunge mi heim'tt'e.

kveldsmål

kveldsmåltid

Det æ 'kji godt å have kveldsmåli tétt førr'ell an legg'e seg.

kveldsró'

raude skyer om kvelden

Kveldsró' turkar høy, morgóró' míg' på møy (ordtak om vermerke).

kveldssitjari

person som kjem på vitjing for kvelden

Såvi va' an kveldssitjari å va' mest'e alli heimi sjå sjave si om kveldó.

kveldssmeikje

solglytt mellom skyer ved ustadig ver

A kveldssmeikje kan vèr' gó, men lòvar inkji nåkå.

kveldssvæve

følblom

Kveldssvævâ dekkjer blómen mæ bikarblekkjó mót kveldæ.

kveldsøykt

arbeidsøykt i eldre tid (mellom kl. 16.00 og 19.00; i slåtten)
Sjå også kveld og øykt.

Da ha' a long kveldsøykt, klokka varte meste åtte førr'ell da våre færige.

kvéle

hjul på kjerre (gammaldags kompakte trehjul)

Det æ lengji si' kvélun våre i brúk.

kvélehest'e

hjulhest (barneleike)

An kvélehest'e æ an tréhest'e mæ hjúli undi.

kveml'e

person som talar om motbydelege ting

Eg vi' inkji sitje innmæ denna kvemlen leng'e, å høyre på ulkeskapi 'ass.

kvendeforeining

religiøs kvinneforeining

Da ha' gjinni a kvendeforeining i kverr skúlekreiss'e.

kvendehått'e

lynde hjå kvinne

Gamle-Gúró ha' inkji den líkasti kvendehåtten.

kvendeklæi

klede for vaksne kvinner; bruka berre i fleirtal
Sjå også karmannsklæi og klæi.

Svålaug va' så útifrå ti' saume greie kvendeklæi.

kvendelé

venstre sida av midtgangen i kyrkja og andre religiøse forsamlingshus
Sjå også kareléne.

Eg sit'e helst'e 'å kvendelénæ i kjørkjunn.

kvenderíve

mindre rive for kvinner (til å rake og breie høy med)

Då eg va' lítí ha' eg a kvenderíve, for 'u va' léttare å rake mæ.

kvenderǿe

samtale mellom kvinnfolk (samtalar som mannfolk ofte tykte at var noko "vas")

"Detta æ 'kji nåkå brý seg om, det æ barre kvenderǿu", sa Mikkjål.

kvendetått'e

feminin, kvinneleg

Bjúg ha' an líten kvendetått'e í si.

kvendi

kvinne

'U va' a drusteleg kvendi.

kvendmann'e (H)

kvinne 
Sjå også kvendmannsarbei' og karmann'e.

Såg du kvendmenna ette vègjæ i gjerkveld?

kvendmannsarbei'

kvinnearbeid (bruka berre i eintal)
Sjå også kvendmann'e.

Karan ville alli gjère kvendmannsarbei'. Å mókke, stelle mat'e, två å saume klæi va' kvendmannsarbei'.

kvendmannsklæi

kvinneklede

Førr' i tí'inn rǿa da om karmannsklæi å kvendmannsklæi.

kvenndag'e

kvardag, yrkedag (frå måndag, til og med laurdag)
Sjå også virkedag'e og hægdag'e.

Ette mange kvenndaga æ det godt mæ hæg.

kvenndagsbrúr

jente eller kvinne som går for mykje pynta ti' kvenndags.

"Kvenndagsbrúr æ hægdagssút". D'æ sjella mi tale om kvenndagsbrúri nò ti' dags.

kvenndagsklæi

kvardagsklede

I virkó gjinge mi mæ kvenndagsklæi.

kvenndagskost'e

kvardagskost

An kan 'kji plent seie at gomb'e æ kvenndagskost'e.

kverk'e

innsnevring

Der æ an kverk'e i treptó, da smalne âv.

kverkjâ

hestehoste

D'æ sjella mi høyre om hesta som have kverkjâ nò.

kvervi

område, kvelv i landskapet

Mi sjå jamt reissdýr i dei kvervæ innst i dalæ.

kvervili

kvervel

Der kåm an kvervili å flutte høytti hít i Haugebirksteigjen.

kví

inngjerding for husdyr (av tregrindar)
Sjå også kvíe.

Da samla búskapen i kvíne då det bigjynte å mørkne.

kviggjúre
image

reim på hesteselen som går under magen ved óra

Kviggjúrâ tar alli vèr' stromm.

kvígrind

grind til å lage ei kve (inngjerding for kveg)

Kvígrindan vare haldne ihóp mæ henka.

kvik

1. levande skapning
2. storfe (kyr)

1. Der va' alli a kvik å sjå ette vègjæ.
2. Det va' alli kvikji å sjå né'å voddæ.

kvike

kveke

Det kan vare leitt mæ dei kvikunn dissom an inkji æ virkjen ti' hald' 'æ undâ.

kvikerykk'e

"ustyrleg lune" (når born og dyr er opplagde og kjæter seg om kvelden)

Ungan krauna da vår' tròta, men kvikerykkjen kåm líkevæl.

kvikjendi

små dyr t.d. lam og kje

Det varte 'kji så mange kvikjendi mi ha' mæ på støylen i år.

kvikji

1. naglefestet
2. blautvev innanfor hoven på hesten

1. Det æ vóndt å ríve né' i kvikjen (ei andære).
2. An kan ljót' bøygje saumen så an inkji kjæm'e né' i kvikjen.

kvikt

krøter, bufe
Somme seier "kvik".

Eg såg alli a kvikt då eg va' på heiinn.

kvíld

pause
Sjå også dògúrskvíld og kvíld'e.

Nò ljóte mi have a gó' kvíld, så lengji som mi hav' stræva.

kvildr

uroleg folkemengd 

Der va' a kvildr mæ fókk ottenat kjørkjunn 17. mai.

kvíle

seng
Sjå også kvílebòs, kvíleklæi, kvíleknikt'e, kvílenøyti, kvílepad'e, kvílestamn'e, kvílestokk'e og kvíletjell.

I dei gamle stògó va' der jamt tvæ kvílu.

kvílebòs

gras eller halm i senga (i eldre tid; bruka berre i eintal)
Sjå også kvíle.

Fókk slóge helst'e storr'e ti' kvílebòs på heiinn. Der æ 'kji rare fjøyringjí i kvílebòs.

kvílebreie

sengeteppe

'Å sòme kvílebreiu æ der befs.

kvíleklæi

sengeklede (bruka berre i fleirtal)
Sjå også kvíle og klæi.

Jórånd tvó kvíleklæin i gjår.

kvíleklæplagg

sengeklede som td rugge eller tjeld (eller bossbreie vove av filler)

Fysst an sveiper kvíleklæin kring seg, så hève an same kvíleklæploggjí på seg som 'nundi; sò kadde mi det "å liggje i sveipi".

kvíleknikt'e

sengeknekt
Sjå også kvíle.

Kvílekniktan våre så vént útskorne.

kvílekró

sengekrå

Gunvor å Òlâv gjøymde brennevínsbuttilen i kversí kvílekró.

kvílelengde

lengd på seng (i eldre tid)

Kvílelengdun våre inkji så lange førr' i tíinn.

kvílenøyti

"sengekamerat" (bruka om ektefelle eller andre ein deler seng med)
Sjå også kvíle.

D'æ godt mæ kvílenøyti, så slepp'e an å liggje eisemadd'e.

kvílepad'e

fast sitjebenk framanfor himmelseng (skåp å kvílu)
Sjå også anveggspad'e, pad'e, lislepad, mollpad'e og kvíle.

Det æ praktisk kvílepad'e.

kvíleplagg

sengeplagg 

Kvíleplagg kan vère rugge, tjell ell' fydde.

kvílestamn'e

endestykka når ei seng kan delast opp i 4 delar
Sjå også kvíle.

Kvílestamnan æ hægri 'ell kvílekniktan.

kvílestein'e

stein ved støylsveg der det er vanleg å ta ei kvild

kvílesteinen skåre mi nomní åkkå n'i pinna å stava.
kvílestokk'e
image

framkanten på senga
Sjå også kvíle og sengjebórd

'An slengde fǿtan ive kvílestokkjen å fram 'å tili.

kvílestóppi

sengestolpe

Evst i kvílestóppó va' der svorva kúlu.

kvíletili

sengebotn

Kvíletili va' jamt av úvand'e mat'rial'e.

kvíletjell

ullteppe til å liggje på og til å breie over seg (under dyne eller eldre typer av sengetøy)
Sjå også kvíle, heimetjell, kjørkjetjell, býtjell, tevlingetjell og tjell.

Om vetran brúka mi allstǿtt kvíletjell mæ eg va' líten, då sluppe mi frjóse.

kvilt'e

vatteppe, eller fleire ullteppe sydde saman med trekk utanpå, bruka som dyne
NB: Gamalnorsk: Hvitill

Kvilten va' tykk'e å tung'e, men líkevæl va' 'an 'kji varm'e. Mamme breidde kvilten på kvílâ.

kvímål

1. staden der kvia hadde stått ei natt
2. måleeining (td for ei kví)

1. Kvímåli varte godt hevda fysst búskapen ha' stae der a nótt.
2. Så vídt som a kví gjekk, kadda da kvímål. Eg hèv' slègje útive tvau kvímål.

kvinn

kvern

Der va' fjórta kvinni innmæ Hommsåne.

kvinnauga

hol i midten av kvernsteinen i ei kvern

Kvinnauga æ hòli i kvinnesteinæ.

kvinnebyrr'e

nok vassmengde til å drive kvernkallen for å male korn (bruka berre i eintal)
Sjå også byrr'e og byrre på.

Nò æ det gó'e kvinnebyrr'e, så nò æ det barre å male!

kvinnefadd

fall i bekk eller elv (nok fall til å drive kverna)

I Víkebekk æ der mange kvinnefodd.

kvinnegar'e

"skjerm" som går kring kvernsteinane i ei kvern (hindrar at mjølet flyg utover, og sikrar dermed at det hamnar i mjølkista)

Kvinnegaren va' gjår'e av tréverk.

kvinnegnarr'e

gammal merkedag (1. september, St. Ægidius, på primstaven ofte merkt med to kvernsteinar. Var den dagen turr, ville det verte lite kvernvatn heile hausten)

Fókk vår' merkne førr'e, å la' merkji ti' veiræ denné dagjen, kvinnegnarren, for dèt ha' mæ mjø̀lmatæ å gjère.

kvinnekadd'e

loddrett stokk med fjøyri som driv kverna

Kvinnekadden svív'e i klauvinn.

kvinneslòk

vassrenne inn til kvernkallen

Eg trúr eg lýt gjère nýtt kvinneslòk, di gamle æ ròti.

kvinnestemm'e

jord- og steinvoll som demmer opp og samlar vatnet inn i eit slòk

Kvinnestemmen leier vatni frå åne å inn i slòkji.

kvinnevatn

nok vatn i kvernbekken til å drive kverna (ein måtte oftast demme opp ei tjørn for å få nok "kvinnevatn")

Æ der inkji kvinnevatn i Víkebekk sommårmål, vare det seint i år.

kvinnevèg'e
image

veg til kvernhus

Kvinnevègjin vorte mykji brúka om haustó.

kvinn'ús
image

kvernhus, bruka til å male korn, drive med vasskraft.
Vart i tillegg til å male korn nytta til å drive treskjeverk med fleire hundre meter lang vaier.(T.d. på Brottveit, på Tveiti, I Homme).

Kvinn'úsi åkkå varte flutt ette dei stóre flaumæ.

kvirkjeband

knute bruka til å knyte skjerf eller haresnare o.a.

Eg nýtte skjerven mæ kvirkjeband.

kvirvle

liten "teig" med nyslått gras som ligg på bakken for å turke i sola (raka inn frå kantane og jamnt fordelt utover)
Sjå også breie.

Mi ha' mange kvirvlu útivi då regni kåm.

kvirvlebøygje

kvervelvindsbye
Somme seier "kvirvlebýe".

Det kåm så fæl a kvirvlebøygje å føykte høytti opp i luftí.

kvísl

1. "elvegrein" (grein av ei større elv)
2. greip av tre

1. Stóråne hèv'e sòme stad mange kvísli. Stampen stó' førr'e innmæ nǿri kvíslí.
2. Eg hèv'e sétt a kvísl på musææ.

kvist'e

1. kvist
2. smalenden av tunntarmen (som er fest i magesekken)

1. Kvistin 'å grænó æ nére'nanné å langt néd mót jórinn, så gråneskógjen æ myrk'e.
2. Kvisten heng'e ihóp mæ vístrí.

kvistekúle

oppsvulma del av ein kvist ved overgang til stomnen (barskog)

Kvistekúlun æ kalleg heitbrende.

kvistfure

særleg kvistut fure

Der stó' a fæl kvistfure oppi líinn, men no hèv' 'u blåse néd.

kvítkurv'e

kurv'e utan blod

Góme líka inkji kvítkurv'e.

kvítmoggeblekkji

kvitbladtistel (same som målebosti)

Kvítmoggeblekkji æ kvíte å hårutte på undesí'unn av blekkjó.

kvítstakk'e

den kvite / indre stakken i setesdalsbunaden
Somme seier undestakk'e.
Sjå også svårtestakk'e.

Kvítstakkjen brúka da ti' kvenndags.

kvívodd'e

teig der det hadde vore kvia (ofte i årevis; vert også bruka som stadnamn)

Det kunna vère fænår'e frå fleire gara på same kvívoddæ.

kvóa

kvåe (eldre seiemåte)

Tygg'e du kvóa?

kvonn

kvann
Sjå også kvonnerót.

Fatikkfókk plukka stundom kvonn på kvonnegrǿó, å brúka denne plantâ som ti'setjing i suppunn.

kvonnegrǿi

område med mykje kvann

Fatikkfókk plukka stundom kvonn på kvonnegrǿó, å brúka denne plantâ som ti'setjing i suppunn.

kvonnerót

kvann
Sjå også kvonn.

An kan finne kvonnerǿta, helst'e i grǿó, på heiinn.

kvonnkóv'e

kvann

Kvonnkóven veks'e helst'e på heiinn.

kvorv
image

omfar med laftestokkar i ein lafta bygning

I a vanleg bú kan det vare a mannshægde mæ åtte kvorv. Tårål å Gjermund timra fleire kvorv den dagjen.

kvòve

halvkløyvd stokk
Sjå også kvåv.

Di vanlegaste va' å have kvòvun ti' tòke, på búi 'å heiinn.

kvæv'e

liten dal, rund dalbotn

Reisdýrí gjinge å beitte inst i kvævæ.

kvævetónu

kjenslevare tonar i musikk

Haddvår Kåsland spila enn brúreslått'e som ha' så véne kvævetónu.

kvåe

1. tyggjegummi laga av harpiks på gran
Sjå også íkonnkvåe, grånkvåe og skrape kvåe.
2. tyggjegummi
Sjå også amerikakvåe, býkvåe, kvåedås og kvåetugge.

1. Danil Steigaræ skrapa, brædde å selde kvåe av grån.
2. "Spýt út den kvåâ"! húva læraren.

kvåedås

metallboks til å ha tyggegummi i (ofte bruka ein ei "Globoid-øskje")
Sjå også kvåe.

Eg hèv' tuggje så lengji at nò lýt kvåâ oppi kvåedåsí a bil.

kvåetugge

grankvåe eller "moderne" tyggegummi som er bruka og skal brukast fleire gonger
Sjå også kvåe og tugge.

Førr' an la seg laut an leggje kvåetuggâ enn lageleg plass'e.

kvånvègjen

på morssida (bruka berre i eintal)

I kvånvègjæ æ eg av åmlingó.

kvåri

1. del av stakkskóren i setesdalsbunaden
2. dei grøne stripene nedetter den mannlege setesdalsbunaden
3. voll som ligg rundt td ein tjørebrenningsplass eller grøft

1. Der æ trí liti på kvåró; raudt, grǿnt å svårt.
2. Kvåren æ a slags tunn, grǿn strípe på dalebuksó.
3. "Du kastar jórdí opp i an kvåri rundt veitâ, så inkji tjø̀râ renn'e útivi", sa Helleik.

kvårtél

1/4 tunne; måleeining

Mi tóke opp tíe kvårtél mæ fræ.

kvårtélsipti

halvmåne i ny og ne

D'æ kvårtélsipti i ný å néa.

kvåst'e

tett skog på eit mindre område

Der æ an kvåst'e i skógjæ åkkå som æ så vokstrelèg'e.

kvåv

taktekkjing av halvkløyvde og uthola stokkar lagde som over- og understokkar; bruka berre i eintal

Kvåv varte brúka nòkå på høybúi på heiinn.

kvåvtòke

tak av halvkløyvde stokkar

I a høybú 'å heiinn, fysst det va' langt avgari, brúka da tídt kvåvtòku.

kål

kål

"Der æ makk'e i desse kålæ", skreik 'an né'å Búinn.

kålsuppe

kjøtsuppe med ungt nepekål (helst før kålet var utvakse)

"Kålsuppe æ så sunt at det gjère barre godt å ète seg únýt'e", hermde Gófa.

kåmebúskap'e

krøter som har kome frå ein annan stad (td innkjøpte enkeltdyr eller dyr frå ein ny brukar i grenda)

Kåmebúskapen æ så vónd'e å gjæte, for dýrí vite 'kji kòr' da sku gange.

kåmenaut

husdyr som ikkje høyrer til flokken; skapar uro, ugreie og strid
Mange seier "kómenaut".

A kåmenaut kunna skape úgreie i búskapshópæ.

kåmåri
image

1. utedo eller do i uthus
2. ekskrement i utedo
Sjå også vannhús og kåmårstilje.

1. Taddeiv sat lengji i kåmåræ i gjår.
2. D'æ a ulkearbei' å kjøyre út kåmåren.

kåmårstilje

golvbord på sidene av opninga i utedoen
Sjå også kåmåri og tilje.

Den eine kåmårstiljâ va' mest'e ròtí.

kåne

1. kone
2. kvinne

1. Kånâ mí heite Gýró.
2. Di va' a vé' kåne!

kåneveng'e

enden på plaggji når ein har knytt det på seg

Fysst an nýter plaggji skakt på seg, kan det vare kåneveng'e.

kåpespenni

sylvspenne til setesdalsbunad (i belte, i brjósdúk'e, og i líne)

Da líka at kåpespenní våre bramelège.

kåpårdankji

koparmynt
Sjå også kåpår'e og dankji.

Det va' kåpårdanka mi brúka itt mi kasta på stikkâ.

kåpår'e

kopar

Kaslan som kvendí sóe gumb'e í, våre av kåpår'e.

kåpårkasli

koparkjele

For å sjóe gumb'e laut an have an kåpårkasli.

kårt'e
image

moltekart
Sjå også blindingji, glåpari og graskårt'e.

Det æ fórt å få vóndt i magjen fysst an ète kårta.

kårteflus

bekarblad rundt moltekart

Fysst an plukkar kårta, då vare det mykji kårteflus.

kårtekjarr

område med mykji kårt'e

Kårtetjorrí ljóte stande ti' kårtan æ mogne.

kårtemýr

myr med mykje moltekart

Kårtemýran finge stande om da slóge på heiinn.

kåv'e

kalv,
Sjå også stútkåv'e, kjýrkåv'e og kissi.

Kåven fýgde kjýrinn fóts fǿti. Kåvan stande i stiddi.

kåvebrynne

kalvedrikk

Da slóge mangt oppi sutrebyttâ for å have ti' kåvebrynne.

kåvehagji

innhegning for kalvar

Da ha' kåvan oppi Kåvehagjen i gjår.

kåvestiddi

avdela rom for kalv i fjøset

Itt kåvan våre små, stóge da i kåvestiddæ.

kåvesúss

súss laga til av nyslakta og nýspækt'e kalv (servert som ei suppe med kjøt oppi)

Kåvesúss æ sjeldfengjen å nau'gó'e nóssmat'e.

kåvesutr

mjølk og mjølblanding og evt anna (gjeve som mat for små kalvar)

Vi' dú Bóa setje byttun mæ kåvesutr inn ti' kåvó i stiddæ?

kåvi

1. tjukkleggjen
2. form på bunadsokk over tjukkleggen

1. Eg fekk så sènedrættâ i dei eine kåvâ.
2. Det varte reikna for vént å have stóre kåva, difyri spita da kåvan stǿri 'ell da ha turt. Kvendekåvan våre ette måten víare 'ell karekåvan på sokkó.

kåvkjýr

ung kvige som får kalv
Sjå også kåv'e og kjýr.

Det æ 'kji vente 'u mókkar så mykji, 'u æbarre a kåvkjýr.
kåvoll

kjøt av spekalv
Sjå også kåv'e.

Å kjenn, detti æ kåvoll, så møyrt å godt!

kåvslègji

livmor i ku

Kåvslègji hèv' vrie seg, så mi ljóte rétte det opp'tt'e.