brand'e
1. ukløyvd, oppkappa ved
2. reisning (ereksjon)
Sjå også ve'ebrand'e
1. Stóre bjørka plage eg sage opp i branda mæ ei gong.
2. Eg fekk plútseleg brand'e då eg såg det véne kvendi.
- Ubunden form eintal
- brand'e
- Bunden form eintal
- branden
- Dativ eintal
- brandæ
- Ubunden form fleirtal
- branda
- Bunden form fleirtal
- brandan
- Dativ fleirtal
- brandó
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Intern kommentar: